Årsoppgåve til 150 000 medlemmer

No sender vi for første gong ut ei oversikt over pensjonsoppteninga førre år. Årsoppgåva sendast ut til 150 000 medlemmer som er fødde i 1963 eller seinare og som er i aktiv jobb.

Sjå pensjonsoppteninga for 2021

Årsoppgåva finn du når du loggar deg inn på Min side. Då ser du kor mykje pensjonsbehaldninga di har auka i 2021, basert på årslønna som er registrert hos oss.

Frå og med 2020 tener du opp til tenestepensjon i ei pensjonsbehaldning. Pensjonsbehaldninga er det du og arbeidsgivaren din set av i tenestepensjon til deg.

Pensjonsoppteninga di hos oss aukar kvart år:

  • Kvar månad blir det set av 5,7 prosent av pensjonsgivande inntekt opp til 7,1 G i pensjonsbehaldninga di. G står for grunnbeløpet i folketrygda.
  • Dersom du har pensjonsgivande inntekt mellom 7,1 og 12 G, blir det set av 23,8 prosent av inntekt over 7,1 G.
  • Inntekt over 12 G gir ikkje opptening til behaldninga.

I tillegg blir pensjonsbehaldninga justert ditt opp kvart år med auken i grunnbeløpet i folketrygda fram til du tar ut pensjon.

Korleis vi bereknar pensjonen din

I årsoppgåva kan du sjå kor mykje i årleg pensjon du får når du fyller 67 år. Han bereknast ut frå:

  • Kor lang oppteningstid du har til og med 31. desember 2019.
  • Kor stor pensjonsbehaldninga di (frå 2020) er når du skal begynne å ta ut pensjon.
  • Når du vel å ta ut pensjon. Tenestepensjon frå oss er livsvarig. Då skal pensjonsbehaldninga di delast på kor lenge årskullet ditt er forventa å leve etter at dokk har gått av med pensjon. Dette kallast for delingstal.

Feil i opplysingane dine kan påverke pensjonen

Det er viktig at du sjekkar at opplysingane som vi har registrert om pensjonsoppteninga di er riktige. Dersom du ser feil i historikken, må du ta kontakt med arbeidsgivaren slik at han kan sende oss riktig dokumentasjon.

Opptening i folketrygda eller andre offentlege tenestepensjonsordningar visast ikkje på nettsidene våre, men blir teke med i berekninga når du søker om pensjon. Vi hentar inn pensjonstala dine frå NAV i vår berekning.

Prøv pensjonskalkulatoren for å finne ut kva du får i pensjon og sjå korleis pensjonen endrar seg etter når du planlegg å pensjonere deg.

Les mer

Pensjonsmyte 5: «Jeg får full opptjening når jeg har vært medlem i SPK i 30 år»

Myte 5 1963 eller etter Full opptjening

Pensjonsmytene du som er født i 1963 eller senere kanskje tror på. Den siste myta går ut på at mange av de født i 1963 eller etter tror at 30 år som medlem hos oss, gir dem full opptjening.

I 2020 kom det nye pensjonsregler for offentlig ansatte født i 1963 eller etter. De nye reglene betyr at det er en ny måte å tjene opp til alderspensjon for disse årskullene, og at offentlig tjenestepensjon er ganske annerledes enn før.

Vi har flere ganger lagt merke til at det er noen «myter» om tjenestepensjon som går igjen blant de født i 1963 eller etter. Derfor går vi gjennom de fem vanligste pensjonsmytene for å finne ut om de stemmer eller ikke.

Svar:

  • Nei. Begrepet «full opptjening» gjelder ikke for deg fordi det ikke skal brukes til å beregne pensjonen din.

Utdypende informasjon:

Tidligere var det slik at når du hadde jobba i 30 år i 100 prosent stilling, fikk du det som het «full opptjening». Hver dag, hver måned og hvert år ble regnet med når pensjonen skulle beregnes. Hadde du full opptjening og jobba lenger, var det begrensa hvor mye du fikk i ekstra pensjon.

For de som er født i 1962 eller tidligere er det fortsatt slik. Du som er født i 1963 eller senere har et annet regelverk. For deg settes det av en viss prosent av lønna di hver måned, som år etter år bygger seg opp til en pensjonsbeholdning – en slags sparegris for din fremtidige rett til alderspensjon.

Når du skal ta ut pensjonen, blir summen av pensjonsbeholdninga di fordelt ut over antall år ditt årskull er forventa å leve. Hvor lenge du du har vært medlem blir ikke brukt for å beregne pensjonen din. Derfor sier vi at «full opptjening» ikke betyr noe for deg som er født i 1963 eller senere.

Det som teller er hvor lenge du jobber og hvor mye du tjener. Det settes av minst 5,7 prosent av lønna hver måned. Jo lenger du jobber, jo større blir pensjonsbeholdninga, og jo mer får du i pensjon. Mens de som er født i 1962 eller tidligere ikke fikk mer enn maksimalt 30 år i pensjonsopptjening hos oss, får du som er født i 1963 eller senere mer i pensjon jo lenger du jobber.

På spk.no kan du lese mer om hvordan du tjener opp til alderspensjon. Bruk pensjonskalkulatoren vår for å se når du kan gå av med alderspensjon og hvor mye du kan forvente å få utbetalt:

Les mer

Pensjonsmyte 4: «Jeg kan gå av med like god pensjon ved 62 år som jeg ville fått ved 67 år»

Myte 4: Jeg kan gå av med like god pensjon ved 62 som jeg ville fått ved 67

Pensjonsmytene du som er født i 1963 eller senere kanskje tror på. Mange tror de kan gå av når de blir 62 år på akkurat som på samme måte som de født i 1962 eller før kan.

Fortsett å lese «Pensjonsmyte 4: «Jeg kan gå av med like god pensjon ved 62 år som jeg ville fått ved 67 år»»
Les mer