Kategori: Medlemskap i SPK

Beate er rådgiver og kursholder hos oss. Hun forteller at mange som går på kurs ikke er klar over den gode gruppelivsordningen i staten. I lønnsoppgjøret for 2022 har erstatningene økt med over en halv million kroner. Både ektefelle, samboer og barn får utbetalt mer enn før.

Mange vet ikke hvilke forsikringer de har gjennom jobb

Før Beate begynte å jobbe med offentlig tjenestepensjon, var hun rådgiver innen privatøkonomi i NAV. Hun er også en av initiativtakerne til Facebook-gruppa «Moneypenny Norge – Kvinner om aksjer og personlig økonomi», der 42 000 norske kvinner deler tips og råd om privatøkonomi.

– Mange aner rett og slett ikke hvilke forsikringer de har gjennom jobben, sier Beate.

Tidligere undersøkelser viser at nærmere en halv million norske arbeidstakere ikke vet hvor de er forsikret og heller ikke hva forsikringene dekker.

– For å ha god kontroll på økonomien er det viktig at vi bruker tid på å sette oss inn hvilke ordninger vi har gjennom arbeidsgiver, forklarer hun.

Beate anbefaler oss å ta en full gjennomgang av både pensjon og forsikringer sammen med ektefelle eller samboer. Det kan også være lurt å undersøke hva som er inkludert gjennom medlemskap i fagforeninger og organisasjoner.

– Det er nokså vanlig å være dobbeltforsikret og ende opp med å betale for mye, spesielt for innbo- og reiseforsikringer. Vi i Statens pensjonskasse tilbyr ikke akkurat disse forsikringene, men det sier noe om hvor nyttig det er med en gjennomgang i familien, understreker hun.

Høyere gruppelivserstatning etter årets lønnsoppgjør

I årets lønnsoppgjør ble det forhandlet fram høyere gruppelivserstatninger for ektefeller, partner og barn. Gruppelivsordningen i staten gjelder alle yrkesaktive hos arbeidsgivere som er omfattet av hovedtariffavtalen.

Beate forteller at økonomisk trygghet for familien alltid er et aktuelt tema når hun holder kurs for statsansatte rundt omkring i Norge.

– De fleste tenker først og fremst på pensjon når de møter oss. Mange har ikke fått med seg at statsansatte har en veldig gunstig gruppelivsordning som følger med pensjonsinnskuddet. Og i år har altså erstatningene økt en god del, sier hun.

Når Beate oppsummerer det viktigste ved gruppelivsordningen, gjør hun det punktvis – akkurat som når hun holder kurs:

• Hvis du som er statsansatt dør mens du er i aktiv jobb, får ektefellen, partneren eller samboeren din utbetalt en erstatning på 1,56 million kroner.
• Hvis dere har barn under 25 år, får barna i tillegg 557 000 kroner hver.
• Hvis du har barn, men ikke ektefelle eller partner, får hvert av barna dine utbetalt 780 000 kroner.
• Alle utbetalinger fra gruppelivsordningen i SPK er skattefrie.

De etterlatte trenger ikke gjøre noe for å få erstatning

– En annen fordel med gruppelivsordningen hos oss er at man slipper å søke om erstatning selv, forklarer Beate.

Hun forteller om møter med frustrerte og slitne etterlatte fra tiden som rådgiver i NAV. Det er mye som skal ordnes når noen dør og mange instanser krever at de etterlatte selv søker eller tar kontakt for å følge opp det praktiske.

– Både gruppelivserstatning og etterlattepensjon utbetales automatisk til de etterlatte etter at vi har fått melding om dødsfallet fra Folkeregisteret eller arbeidsgiveren. Så er det i hvert fall én ting mindre å tenke på i en vanskelig situasjon, sier Beate.

«Mange aner rett og slett ikke hvilke forsikringer de har gjennom jobben»

Trygghet også for deltidsansatte og pensjonister

De som jobber deltid i staten eller har midlertid ansettelse og vikariater, er også med i gruppelivsordningen. Det samme gjelder de som mottar lærlinglønn.

I tillegg er uføre som mottar 100 prosent uførepensjon fra oss omfattet av ordningen i to år fra uførepensjonen starter.

– For statsansatte som har gått av med pensjon gjelder en litt annen ordning. Når man ikke er yrkesaktiv lenger, er familien er sikret gjennom etterlattepensjon fra oss, sier Beate.

Hun forklarer at etterlattepensjon er månedlige utbetalinger til gjenlevende ektefelle resten av livet. I tillegg kan barn under 20 år ha rett til månedlig barnepensjon. Denne rettigheten gjelder familien til alle som er medlemmer i Statens pensjonskasse, ikke bare statsansatte.

Snakk med arbeidsgiveren din om forsikring

Til slutt nevner Beate at kursavdelingen ofte får spørsmål fra lærere som lurer på om de er forsikret i Statens pensjonskasse. Og hva svarer hun da?

– Både ja og nei. Undervisnings- og forskningsansatte ved universitet og høgskoler er med i statens gruppelivsordning, mens ansatte i grunnskole og videregående skole er forsikret hos andre leverandører.

Beate avslutter med å minne om det viktigste:

– Spør arbeidsgiveren din om hvilke ordninger dere har, hold deg oppdatert og informer familien din!

Mer informasjon om økonomisk trygghet for etterlatte finner du på spk.no/gruppeliv og spk.no/etterlatte

No sender vi for første gong ut ei oversikt over pensjonsoppteninga førre år. Årsoppgåva sendast ut til 150 000 medlemmer som er fødde i 1963 eller seinare og som er i aktiv jobb.

Sjå pensjonsoppteninga for 2021

Årsoppgåva finn du når du loggar deg inn på Min side. Då ser du kor mykje pensjonsbehaldninga di har auka i 2021, basert på årslønna som er registrert hos oss.

Frå og med 2020 tener du opp til tenestepensjon i ei pensjonsbehaldning. Pensjonsbehaldninga er det du og arbeidsgivaren din set av i tenestepensjon til deg.

Pensjonsoppteninga di hos oss aukar kvart år:

• Kvar månad blir det set av 5,7 prosent av pensjonsgivande inntekt opp til 7,1 G i pensjonsbehaldninga di. G står for grunnbeløpet i folketrygda.
• Dersom du har pensjonsgivande inntekt mellom 7,1 og 12 G, blir det set av 23,8 prosent av inntekt over 7,1 G.
• Inntekt over 12 G gir ikkje opptening til behaldninga.

I tillegg blir pensjonsbehaldninga justert ditt opp kvart år med auken i grunnbeløpet i folketrygda fram til du tar ut pensjon.

Korleis vi bereknar pensjonen din

I årsoppgåva kan du sjå kor mykje i årleg pensjon du får når du fyller 67 år. Han bereknast ut frå:

• Kor lang oppteningstid du har til og med 31. desember 2019.
• Kor stor pensjonsbehaldninga di (frå 2020) er når du skal begynne å ta ut pensjon.
• Når du vel å ta ut pensjon. Tenestepensjon frå oss er livsvarig. Då skal pensjonsbehaldninga di delast på kor lenge årskullet ditt er forventa å leve etter at dokk har gått av med pensjon. Dette kallast for delingstal.

Feil i opplysingane dine kan påverke pensjonen

Det er viktig at du sjekkar at opplysingane som vi har registrert om pensjonsoppteninga di er riktige. Dersom du ser feil i historikken, må du ta kontakt med arbeidsgivaren slik at han kan sende oss riktig dokumentasjon.

Opptening i folketrygda eller andre offentlege tenestepensjonsordningar visast ikkje på nettsidene våre, men blir teke med i berekninga når du søker om pensjon. Vi hentar inn pensjonstala dine frå NAV i vår berekning.

Prøv pensjonskalkulatoren for å finne ut kva du får i pensjon og sjå korleis pensjonen endrar seg etter når du planlegg å pensjonere deg.

Pensjonsmytene du som er født etter 1962 kanskje tror på. Denne myta går ut på at mange tror at 30 år som medlem hos oss gir full opptjening.

Svar:

• Nei. Begrepet «full opptjening» gjelder ikke for deg fordi det ikke skal brukes til å beregne pensjonen din.

I 2020 kom det nye pensjonsregler for offentlig ansatte født etter 1962. De nye regla betyr at det er en ny måte å tjene opp til alderspensjon for disse årskullene, og at offentlig tjenestepensjon er ganske annerledes enn før.

Utdypende informasjon:

Tidligere var det slik at når du hadde jobba i 30 år i 100 prosent stilling, fikk du det som het «full opptjening». Hver dag, hver måned og hvert år ble regna med når pensjonen skulle beregnes. Hadde du full opptjening og jobba lenger, var det begrensa hvor mye du fikk i ekstra pensjon.

For de som er født før 1963 er det fortsatt slik. Du som er født etter 1962 har et annet regelverk. For deg settes det av en viss prosent av lønna di hver måned, som år etter år bygger seg opp til en pensjonsbeholdning – en slags sparegris for din fremtidige rett til alderspensjon.

Når du skal ta ut pensjonen, blir summen av pensjonsbeholdninga di fordelt ut over antall år ditt årskull er forventa å leve. Hvor lenge du du har vært medlem blir ikke brukt for å beregne pensjonen. Derfor sier vi at «full opptjening» ikke betyr noe for deg som er født etter 1962.

Det som teller er hvor lenge du jobber og hvor mye du tjener. Det settes av minst 5,7 prosent av lønna hver måned. Jo lenger du jobber, jo større blir pensjonsbeholdninga, og jo mer får du i pensjon. Mens de som er født før 1963 ikke får mer enn maksimalt 30 år i pensjonsopptjening hos oss, får du som er født etter 1962 mer i pensjon jo lenger du jobber.

På spk.no kan du lese mer om hvordan du tjener opp til alderspensjon. Bruk pensjonskalkulatoren vår for å se når du kan gå av med alderspensjon og hvor mye du kan forvente å få utbetalt:

• Slik tjener du opp til alderspensjon – Se hvor mye du sparer til alderspensjon hver måned, og hvordan pensjonen skal beregnes.
• Pensjonskalkulator – Regn ut hvor lenge du må jobbe og hvor mye du kan få.

Pensjonsmytene du som er født etter 1962 kanskje tror på. Mange tror de kan gå av når de blir 62 år på akkurat som på samme måte som de født før 1963 kan.