Dette spør lærarane oss om

Ung lærer skriver på ei tavle. Foto
Det handlar om meir enn berre alderspensjon. Foto: iStock.

Vi på kundesenteret i Statens pensjonskasse får inn over 150 000 spørsmål kvart år. Av desse er mange av spørsmåla frå medlemmene våre i utdanningssektoren. Her er dei fem mest stilte spørsmåla vi får frå lærarar.

Eg er 62 år og lurer på kor lenge det lønner seg å jobbe. Når bør eg gå av med pensjon?

Pensjon er veldig individuelt. Vi kan vise deg dei ulike valmoglegheitene og konsekvensane. Det vil som regel lønne seg å jobbe så lenge som mogeleg, sidan du får 100 prosent lønn. Når du går av, vil du få mindre utbetalt i pensjon enn du fekk i lønn.

Født i 1962 eller tidlegare:

  • Jobbar du etter 67 år kan det hende at du ikkje får noko utbetalt i tenestepensjon frå oss. Det er fordi du får utbetalt all pensjonen du har rett til (inntil 66 prosent) gjennom folketrygda (NAV).
  • Vel du å ta ut alderspensjon frå folketrygda før du tek ut tenestepensjon frå oss, kan det føre til at du får mindre utbetalt totalt sett. Det vil seie at du kan risikere å få under 66 prosent av sluttlønna di i pensjon.

Født i 1963 eller seinare:

  • Det vil alltid lønne seg å jobbe lengst mogeleg. Då vil du få meir pensjon den dagen du går av.

Bruk pensjonskalkulatoren på spk.no. Der kan du sjå kva alternativ du har og korleis beløpa endrar seg etter kva val du tek.

Eg er pensjonert lærar og har fått tilbod om å vere sensor. Korleis påverkar honoraret alderspensjonen min?

  • Innmelding i ei offentleg tenestepensjonsordning kan ha konsekvensar: Dersom du blir meld inn i ei offentleg tenestepensjonsordning når du skal vere sensor, kan det få følgjer for pensjonen din. Ta kontakt med oppdragsgivar og sjekk om sensorjobben medfører at du blir meld inn i SPK eller ei anna tenestepensjonsordning.
  • Pensjonistlønn påverkar ikkje alderspensjonen: Alderspensjonistar kan inngå avtale med arbeidsgivar om arbeid etter gitte vilkår og pensjonistlønn. Dersom du er alderspensjonist og blir engasjert på pensjonistvilkår med pensjonistlønn, beheld du som hovudregel pensjonen frå oss utan reduksjon. Dette gjeld uavhengig av kor mykje du tener.
  • Honorar via enkelpersonføretak påverkar ikkje alderspensjonen: Fakturerer du honoraret gjennom eit enkelpersonføretak, blir inntekta frå sensorjobben sedd på som inntekt frå privat sektor. Slik inntekt påverkar ikkje alderspensjonen, og du kan tene så mykje du vil.

3. Kor mykje kan eg jobbe ved sidan av AFP?

Du kan jobbe samtidig som du tek ut AFP, men det er ein ting du må vere klar over:

  • Født i 1962 eller tidlegare: du har ei inntektsgrense på 15 000 kroner per år. Tener du meir enn 15 000 kroner må vi berekne AFP-graden din på nytt, og det kan føre til at du får mindre utbetalt.
  • Født i 1963 eller seinare: du kan du fritt kombinere jobb og uttak av AFP. Du får ikkje fastsette ei inntektsgrense og kan tene så mykje du vil utan at det får konsekvensar for utbetalinga frå oss.

NB: Regelverket for dei fødde 1963 eller seinare er ikkje vedteke av Stortinget, men partane i arbeidslivet er einige om prinsippa for AFP. Ordninga er kraftig endra for dei yngre årskulla. Utbetalinga av AFP blir livsvarig, og er lagd opp til å utgjere ein del av din samla alderspensjon.

4. Kan eg fortsette som lærer når eg er delvis ufør? Korleis påverkar inntekta pensjonen?

Du kan jobbe ved sidan av uførepensjon, men det er viktig at du følger med på kor mykje du tener. Vi fastsetter ei individuell inntektsgrense når du søker om uførepensjon første gong. Inntektsgrensa er basert på inntektsopplysingar frå deg eller arbeidsgivaren din.

Du må gi oss beskjed dersom inntekta endrar seg, enten du går opp i lønn eller om du blir friskare og kan jobbe meir. Dersom inntekta di utgjer meir enn 80 prosent av det du tente før du blei ufør, fell uførepensjonen bort. Får du lågare inntekt, blir uførepensjonen auka igjen.

5. Eg skal ha permisjon for å vidareutdanne meg. Kva skjer med pensjonsoppteninga mi?

Medlemmer av Statens pensjonskasse kan få permisjon etter permisjonsavtalen. Det inneber at du fortsetter å tene opp pensjonsrettar mens du er i permisjon.

  • Permisjon med lønn: medlemskapen endrar seg ikkje i perioden. Du får pensjonsopptening den tida du tek ut permisjon, du beheld retten til uførepensjon om du skulle bli sjuk og dine attlevande har rett til attlevandepensjon.
  • Permisjon utan lønn: medlemskapen endrar seg litt. Du får ikkje pensjonsopptening om du tek ut permisjon utan lønn. Du har framleis rett til uførepensjon om du skulle bli sjuk og dine attlevande har rett til attlevandepensjon. Merk at desse rettane berre gjeld i to år frå du tek ut permisjon.

Når du jobbar som lærer, har ikkje arbeidsgivaren din yrkesskadeforsikring eller gruppelivsordning gjennom Statens pensjonskasse. Du må sjølv undersøke kva som gjeld når du tek permisjon for å vidareutdanne deg.

Det handlar om meir enn berre alderspensjon

Vi har nå teke for oss fem av dei mest stilte spørsmåla vi på kundesenteret får inn frå lærarane. På spk.no/larer kan du lese meir om kva medlemskapen i SPK betyr for deg.

Har du pensjonsopptjening fra første krone i staten?

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!

Har du pensjonsopptjening fra første krone i staten
For dagens ordning gir det ikke mening å snakke om pensjon fra første krone. I den nye ordningen får du opptjening fra første krone. Foto: iStock

Debatten går om opptjening til alderspensjon fra første krone i privat sektor. Vi tar en kjapp opprydding slik at du vet hvordan det er i offentlig sektor.

Kort om debatten i privat sektor

De aller fleste bedriftene i privat sektor er pålagt å ha en tjenestepensjonsordning (obligatorisk tjenestepensjon, OTP). OTP sørger for at nesten hele den yrkesaktive delen av befolkningen har en pensjonssparing som gir en alderspensjon utover det folketrygden gir.

Det aller vanligste er en innskuddspensjon. Loven sier at arbeidsgiver skal spare minst 2 prosent av lønn over folketrygdens grunnbeløp (G) på en pensjonskonto. Er du under 20 år, eller har en stillingsprosent under 20 ikke bedriften spare noe for deg, men de kan.

Hvordan er det i staten?

Som du sikkert har fått med deg, er offentlig tjenestepensjon under endring. Derfor blir svaret vårt todelt: det ene svaret er hvordan dagens ordning for alderspensjon er, mens det andre svaret handler om hvordan det nye regelverket kan bli.

Vi tar det etter tur:

Alderspensjon i dagens ordning

Dagens offentlige tjenestepensjon er en ytelsesordning. Størrelsen på pensjonen du får er bestemt av sluttlønna di, gjennomsnittlig stillingsstørrelse og hvor lang opptjeningstid du har hatt i en offentlig tjenestepensjon og hvordan samordningen med folketrygden slår ut for deg.

Kravet for å være medlem er at du har en stilling på minst 20 prosent sammenhengende i én måned (minstegrense for medlemskap). Du må være medlem i minst tre år for å ha rett til en fremtidig alderspensjon. Du blir derimot fullt medlem fra første dag og får rettigheter som uførepensjon.

Alderspensjon i den nye ordningen

I forslaget til ny offentlig tjenestepensjon, som nå er på høring, er det ikke lenger snakk om ytelsespensjon. Den nye ordningen skal beregnes som en påslagspensjon, der arbeidsgiveren din finansierer sparingen opp en viss prosentandel av lønna di i en pensjonsbeholdning.

Hovedreglene i den nye pensjonsordningen er:

  • Alle år i jobb frem til 75 år skal gi pensjonsopptjening
  • Det er foreslått at arbeidsgiveren din skal spare for deg i en pensjonsbeholdning. Den er basert på en grunnsats på 5,7 prosent på all lønn mellom 0-12 G og en tilleggssats på 18,1 prosent for lønn mellom 7,1 – 12 G.
  • Du må være ansatt i en stilling på minst 20 prosent, og ha minimum ett års tjenestetid i en offentlig virksomhet for å ha rett til alderspensjon.

Legg merke til at det står «0 G». Det betyr at du har pensjonsopptjening fra første krone i offentlig sektor med den nye ordningen, så lenge du jobber over minstegrensen for medlemskap. I den nye ordningen er det fortsatt 20 prosent, men du trenger kun jobbe i ett år for å ha rett på alderspensjon.

NB: Det er viktig å huske at reglene og satsene er ute på høring, og ikke er vedtatt.

Ny offentlig tjenestepensjon skiller seg fra privat sektor siden du får opptjening fra første krone

Felles for ny og gammel offentlig tjenestepensjon

Det som settes av for deg i påslagsordningen er det arbeidsgiveren som finansierer. Kostnaden for arbeidsgiveren beregnes på bakgrunn av at beholdningen skal forsikres. I tillegg er du omfattet av en uførepensjon og etterlattepensjoner som arbeidsgiveren skal finansiere.

Utgiftene til tjenestepensjonen er fortsatt et spleiselag mellom deg og arbeidsgiveren, så du skal fremdeles betale et medlemsinnskudd på 2 prosent av lønna di.

Både den nye og den gamle offentlige tjenestepensjonen sikrer deg livsvarig alderspensjon. I privat sektor blir innskuddspensjonen normalt betalt ut minimum over en tiårsperiode.

Kort oppsummert

  • I dagens offentlige tjenestepensjon blir du medlem og får alle rettigheter med en gang du fyller minstekravene. «Opptjening fra første krone» er et begrep som ikke helt gir mening siden det er ytelsespensjon som gjelder.
  • Den nye offentlige tjenestepensjonen skiller seg fra innskuddspensjon i privat sektor siden du får pensjonsopptjening fra første krone (så lenge du er innenfor minstekravene for medlemskap).
  • I privat sektor er det pensjonsopptjening for all lønn over folketrygdens grunnbeløp, og minstesatsen er på 2 prosent så lenge du er over 20 år og har over 20 prosent stilling.

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!

For deg som er i starten av arbeids­livet er ikke SPK «bare en pensjons­ordning»

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!

For deg som er i starten av arbeids shy livet er ikke SPK bare en pensjons shy ordning
Alderspensjon er ikke det du tenker på når du er ung. Du er et annet sted i livet som trenger andre tanker. Foto: iStock

Ja, vi vet, vi vet… Det er lenge til du skal pensjonere deg. Men les litt til allikevel! Medlemskapet i Statens pensjonskasse handler ikke bare om hva du skal leve av den dagen du ikke skal jobbe mer.

Du har fått en jobb i staten eller som lærer. Dine første tanker er ikke automatisk at du nå endelig skal få i gang pensjonssparingen slik at du kan leve som du vil om 40-50 år! Du har andre ting du bør tenke på i den fasen du er i livet.

Har du stiftet familie har du kanskje stilt deg spørsmål som hva du skal leve av dersom du ikke kan jobbe som før. Eller hva som skjer med de nærmeste dersom noe skulle skje med deg. Her er god informasjon som kan hjelpe deg med å finne svarene:

Ikke bare alderspensjon

I utlysningsteksten har du kanskje sett «en av Norges beste pensjonsordninger», eller «Det trekkes 2 % av lønnen til Statens pensjonskasse», men du har ikke tenkt mye over hva det betyr. Eller så har du kun tenkt at dette er pensjonssparing som alle arbeidsgivere er pålagt å tilby deg.

Et viktig poeng å være klar over er at de månedlige innbetalingene til oss ikke er «tradisjonell» sparing, men det er et pensjonsinnskudd – altså ditt bidrag til det som til slutt utgjør din andel av totalkaken ved utbetaling av din pensjon. Hadde de to-prosentene du betaler inn vært det eneste du fikk tilbake ved pensjonsalder, ville det blitt en ganske mager pensjonstid.

Og dessuten: Bak det som folk flest oppfatter som bare en pensjonsordning, får du automatisk en del andre goder i tillegg til livsvarig alderspensjon. Goder som du kanskje ikke er klar over, men som kan komme godt med.

Uførepensjon fra SPK

Ingen er uovervinnelig. Ulykker kan skje. I Norge er de fleste sikret enn viss inntekt fra folketrygden dersom de blir uføre. Er du medlem i Statens pensjonskasse, og har en stillingsstørrelse på minst 20 prosent, har du noen fordeler i tillegg. Du er dekket gjennom vår uførepensjonsordning. Kommer du fra privat sektor, er det ikke sikkert at arbeidsgiveren din hadde en uførepensjonsordning (de er ikke pliktige til det).

Dersom du blir mindre enn 50 prosent ufør har du ikke rett til uføretrygd fra folketrygden (NAV). Hos oss holder det at du er 20 prosent ufør. Det betyr at medlemskapet i Statens pensjonskasse gir deg en ekstra sikkerhet.

Du kan lese mer om uførepensjon her på Pensjonsbloggen og på spk.no.

Ingen liker å tenke på det, men det er et faktum at folk dør.

Etterlattepensjon fra SPK

Har du samboer? Er du gift? Har du barn eller planlegger du å få? Ingen liker å tenke på det, men det er et faktum at folk dør. Hva da med de som sitter igjen?

Etterlattepensjonen skal dekke noe av inntektstapet familien får ved din bortgang. Det finnes etterlattepensjon for både ektefeller/registrerte partnere og barn – ektefellepensjon og barnepensjon.

Et viktig punkt: Vær klar over at samboere ikke har rett til ektefellepensjon fra Statens pensjonskasse slik regelverket er i dag. Ja, vi vet det virker «gammeldags» og at NAV kan gi ytelser til gjenlevende samboer. Men, vi er nødt til å følge lovverket som er vedtatt av Stortinget, som sier at kun ektefelle eller registrert partner har rett til ektefellepensjon.

Alle livets faser

Pensjonsordningen i Statens pensjonskasse er altså ikke bare for pensjonister! Vi håper dette blogginnlegget hjalp litt, og at du nå forstår hvorfor vi sier at medlemskap i Statens pensjonskasse gir trygghet i alle livets faser.

Kurs for deg som er ung – lær mer om hva medlemskapet betyr

Størsteparten av vår kursvirksomhet dreier seg naturlig nok mot de som nærmer seg pensjonsalder. Men, vi har også kurs for deg som er nyansatt og ungt medlem. Du får mer informasjon om tjenestepensjon og folketrygd og hvilke andre goder du har som medlem av oss….

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!

Biinntekt ved siden av jobb i det offentlige

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!

Biinntekt ved siden av jobb i det offentlige
Noen har inntekt fra enkeltpersonforetak mens de jobber i det offentlige. Hva kan det si for pensjonsopptjeningen og alderspensjonen? Foto: iStock

Vil inntekt fra et enkeltpersonforetak påvirke pensjonen min når jeg går av? Får jeg opptjent pensjon fra biinntekten samtidig som jeg tjener opp pensjon fra min jobb i det offentlige? Vi får av og til spørsmål som dette, og det kan være greit å vite hvilke regler som gjelder om du har en ekstra inntekt.

Hvis du jobber i offentlig sektor og har en biinntekt fra det private, som for eksempel et enkeltpersonforetak, så vil ikke opptjeningen til alderspensjon fra oss påvirkes. Det vil si at det du tjener ved siden av ikke har noe å si for opptjeningstiden din hos oss.

Det kan derimot ha noe å si når alderspensjonen fra oss og folketrygden skal beregnes, når du en vakker dag skal bli pensjonist – fordi du kan få opptjening i folketrygden på inntekten fra enkeltpersonforetaket.

Det samme gjelder når du har gått av med alderspensjon fra SPK – du kan ha inntekt fra det private uten at alderspensjonen fra din offentlige tjenestepensjon blir påvirket.

Inntekt fra en stilling med medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning vil imidlertid gi en livsvarig reduksjon i alderspensjonen din når du er pensjonist. Det du tjener fra det private holdes utenom og vil ikke endre størrelsen på pensjonen.

Du kan få pensjonsopptjening i folketrygden basert på inntekt fra enkeltpersonforetak

Pensjonspoeng i folketrygden

Hvis du har inntekt fra et enkeltpersonforetak vil det altså ikke påvirke opptjeningstiden din hos oss. Du kan få pensjonsopptjening i folketrygden basert på inntekten du selv melder inn fra enkeltpersonforetaket. Opptjeningsmodellen avhenger av når du er født, og hvor stor inntekten din er.

Og det er her du kan oppleve at inntekten har noe å si for pensjonen du får fra oss. Folketrygden skal alltid utbetales i sin helhet, og så skal offentlig tjenestepensjon komme i tillegg. Siden dagens ordning er basert på at du skal ha 66 % av sluttlønna (før levealdersjustering), skal tjenestepensjonen utgjøre resten.

Har du stor pensjonsopptjening i folketrygden, vil du oppleve at offentlig tjenestepensjon blir mindre. Har du liten opptjening i folketrygden, vil offentlig tjenestepensjon utgjøre en større del. Dette kalles samordning, og det kan du lese mer om her.

Uførepensjon eller AFP?

Her må du ha tunga rett i munnen, for her kan all inntekt påvirke størrelsen på pensjonen. Det finnes egne regler for inntekt du mottar samtidig med uførepensjon og AFP.

Vi har skrevet om dette på Pensjonsbloggen før:

Få oversikt over regler

Det er viktig å vite hvilke regler du må forholde deg til hvis du skal jobbe samtidig som du mottar alderspensjon, uførepensjon eller AFP fra oss. Dette kan du lese mer om på spk.no.

Vi arrangerer også pensjonskurs der du får vite det du trenger om pensjon….

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!

Kontroller oppteninga di

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!

Kontroller oppteninga di
Pensjon er utsett lønn og det er viktig å følgje med på det du skal leve av etter at du sluttar å jobbe. Bruk spk.no for å sjekke oppteninga di når du sjølv vil og har tid. Foto: iStock

Eit spørsmål som stadig går igjen her på kundesenteret er om vi kan sjå om eit medlem har jobba i den og den perioden, på den og den staden. Her får du eit enkelt tips for at du skal kunne sjekke det kjapt og greitt sjølv.

Alle arbeidsgivarar som er tilknytte oss, har plikt til å registrere korrekte opplysingar om deg som tilsett. Vi skal blant anna få innrapportert kor lenge du har jobba, og kor stor stillingsprosent du har. Alt dette gjer arbeidsgivaren din gjennom eigne system, og er normalt ikkje noko du treng å tenkje på.

Likevel kan det vere greitt å sjekke om dei tre åra du jobba i engasjement hos eit departement, eller det året du jobba som lærer i ein annan kommune, er med i pensjonsgrunnlaget ditt hos oss.

Det kan du få vite på to måtar.

To måtar – ein kjapp og ein meir omstendeleg

Den kjappe

Den fyrste metoden er den kjappaste av dei dei to. Du går berre inn på spk.no og trykkjer på «Logg inn» øvst til høgre.

Då blir du send til ei innloggingsside der du må trykkje på Logg inn-knappen under medlemer.

Så må du identifisere deg slik at vi veit om du er medlem eller ikkje. Bruk den innloggingsmetoden som passar deg best. Dei aller fleste i dag har Bank-ID, men det finst andre måtar.

Når du er logga inn, vil du kome til ei velkomstside. På venstresida finn du ein meny, og du skal finne punktet «Min oppteningstid». Trykkjer du på den, vil du sjå alt vi har registrert på deg.

Den omstendelege

Den omstendelege versjonen er at du kontaktar oss via kontaktskjema på spk.no, ringjer eller chatter. Då vil du få kontakt med ein av kundebehandlarane våre mellom kl. 08 til 15. Det kan vere kø og ventetid i enkelte periodar.

Det er sjølvsagt helt opp til deg, men vi trur det er enklare for deg å ha alt på skjermen framfor deg slik at du i ro og mak – når som helst på døgnet – kan sjekke om alle stemmer! Spar heller denne løysinga til ein gong du treng meir hjelp eller personleg oppfølging.

Fann du feil i historikken?

Kva skal du gjere dersom nokre ikkje stemmer? Det kan du lese om her….

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!