På rett kurs!
I løpet av året arrangerer kursavdelinga vår over 300 kurs for medlemmene våre. Slik er det å delta på et av dem.
En torsdag i august på Nationaltheatret konferansesenter midt i Oslo sentrum holdt kursavdelinga vår et pensjonsseminar. Seminaret var fulltegna med nesten 80 deltakere fra ulike medlemsvirksomheter.
Pensjonsseminarene er dagskurs for alle som er nær mulig pensjonsalder. Her får du lære om pensjonsrettighetene dine – både i folketrygdaog i SPK. Alle deltakerne får også en samtale med en veileder samt en personlig pensjonsprognose med 5-6 ulike pensjonsvalg og hva de innebærer i kroner og ører.
For å gjennomføre et pensjonsseminar med nesten 80 deltakere, kreves det mye forarbeid og planlegging – og fem SPKere var ansvarlig for dette seminaret.
Kursholder var Per Ivar Stræte, som med stor ro, sånn passe «nedpå» og med en god dose humor, losa deltakerne gjennom pensjonsmuligheter, valg og konsekvenser.
Han gikk gjennom hvordan pensjon fra folketrygda beregnes for ulike årskull, alderspensjon fra SPK (uansett når du er født) og AFP-regler. I tillegg var vi et sveip innom særaldersgrenser, etterlattepensjon, forsikring, lån og nyttige verktøy for å orientere seg om pensjon.
Fra deltakerne, som var i ulike aldre, med ulik bakgrunn og varierende innsikt i pensjon, kom det mange spørsmål underveis i kurset. Per Ivar ga alle gode og pedagogiske svar uansett hvor detaljerte spørsmåla var.
For de fleste kursdeltakerne er rosina i pølsa den personlige pensjonsprognosa som de får. Beate, Hilde, Kristine og Alexander fra kursavdelinga hadde utarbeida prognoser for deltakerne på forhånd og hadde en-til-en-samtaler med deltakerne gjennom dagen.
Noen av deltakerne på kurset hadde allerede bestemt seg for når de ville gå av med pensjon, og ville bare vite hva de fikk i kroner og ører. Andre ønska å vite mer om hvilke valgmuligheter de hadde.
Disse samtalene kan ta alt fra 5 til 25 minutter avhengig av hvor mange spørsmål deltakerne har, og hvor kompleks «pensjonsbakgrunn» de har. Det var en rød tråd mellom det kursholder Per Ivar presenterte, og pensjonsprognosene de fikk i de individuelle samtalene. De kjente igjen begreper, forutsetninger, pensjonsvalg og konsekvenser fra kurset da de fikk prognosa si.
Hva er det folk lurer på når de er på et av våre pensjonskurs?
Etter å ha holdt utallige pensjonskurs, er det vår erfaring at disse fire spørsmåla alltid dukker opp:
Hva er levealdersjustering?
Folk lever lenger og lenger og vil derfor kreve mer pensjon. I 2011 kom det en ny regel som bestemte at det skal fastsettes en forventa levealder for hvert årskull. At pensjonen levealdersjusteres betyr rett og slett at pensjonen din justeres ut fra den forventa levealderen som er fastsatt for ditt årskull.
Hva er samordning?
Mange opplever samordninga som en negativ ting: «det stjeler pengene mine!». Grunnen til samordninga er at for de født i 1962 eller før, er offentlig tjenestepensjon fra SPK og pensjon fra folketrygda bygd på forskjellige prinsipper. Hadde ikke offentlig tjenestepensjon og folketrygd blitt samordna, ville mange hatt større inntekt som pensjonist enn som arbeidstaker. Samla alderspensjon fra ordningene skal tilsvare en viss andel av sluttlønn.
Alle årskulla født etter 1962 vil bli samordnet med folketrygda i mindre grad enn de eldre årskulla. Det er fordi de har et annet regelverk for hvordan alderspensjonen blir tjent opp.
Taper jeg på å jobbe etter jeg blir 67 år?
De aller fleste offentlig ansatte kan jobbe så lenge de vil, og samtidig få opptjening til alderspensjon. Du som er født etter 1962 kan jobbe så lenge du vil uten at tjenestepensjonen blir redusert. Pensjonen øker for hver måned du fortsetter å jobbe.
Du kan jobbe så mye og så lenge du vil opp mot den vanlige aldersgrensa i staten og fortsatt tjene opp til alderspensjon (i teorien helt til du blir 75 år). Det er også mulig å ta ut alderspensjon og jobbe fullt ved siden av uten at pensjonen blir avkorta.
Men, de som er født før 1963 bør være litt oppmerksom. Det er ulikt når de forskjellige årskulla kan få redusert tjenestepensjonen sin om de jobber etter 67 år. For de født i 1958, kan det skje når de blir 69 år og ni måneder, mens for de født i 1962 kan det skje når de blir 70 år og fire måneder. På spk.no har vi en komplett oversikt som viser fra når det kan skje for hvert enkelt årskull opp til og med de født i 1962.
Hva vil mine etterlatte få hvis jeg dør?
Dessverre er livet fullt av hendelser vi ikke har kontroll over: sykdom, skader, og – verst av alt – døden. Ingen liker å tenke på det, men det er et faktum at folk dør. Heldigvis, som statsansatt er du dekket av pensjonsordninga di gjennom oss: Når et medlem av Statens pensjonskasse dør, kan vil ektefelle eller registrert partner og barn ha rett til etterlattepensjon.
Det er dog noen regler du bør være oppmerksom på. Ikke mange er klar over at deres fraskilte partnere kan ha rett til ektefellepensjon.
Vi håper denne kjappe oppsummeringen av de fire mest stilte spørsmålene hjelper deg til å forstå pensjonen din litt bedre… Hvis ikke, meld deg på et av kursa våre 😀
Kommunikasjonsrådgiver i Statens pensjonskasse og Pensjonbloggens redaktør. Han synes det er veldig lenge til pensjonsalderen, men innser at det er greit å kunne litt mer om pensjon hver dag som går.