Hva skjer i pensjonsverdenen?

Stortinget vedtok nylig en rekke endringer i pensjonssystemet. Er du født i 1964 eller senere må du sannsynligvis jobbe lenger enn foreldrene dine gjorde, før du kan gå av med pensjon. Det er også flere andre regelendringer på gang.

Les sammendrag av innlegget

• Pensjonsalder:
  Øker gradvis for de født i 1964 eller senere.
  Jo yngre du er, desto lenger må du jobbe.
• Sliterordning:
  Etableres for personer med lav pensjonsopptjening.
  Gir opptil 30 000 kroner årlig til de som pensjonerer seg tidlig.
• Styrket alderspensjon til uføre:
  Uføre sikres en rimelig god pensjon.
  Overgangsordning for årskullene 1954–1962.
• Minstesatsene reguleres med lønnsveksten:
  Minstesatsene skal heretter reguleres i takt med lønnsveksten.
  Ytelsene opprettholder sin verdi.
• Evaluering av pensjonssystemet:
  Skal skje hvert tiende år for å følge med på utviklingen.
• Ny aldersgrense i staten:
  Øker fra 70 til 72 år.
• 2025: de første pensjonistene med ny pensjonsordning
  Tjenestepensjon uavhengig av folketrygden.
  Lønner seg å jobbe lenger.
  Fleksibelt uttak fra 62 til 75 år.
  Pensjonsopptjening fra første krone.
• Nye regler for særaldersgrenser:
  Tidligpensjon for de med lavere aldersgrense enn 70 år.
  Særalderspåslag for å sikre livsvarig pensjon.
  Gjelder for de født i 1963 eller senere.
• Endret sats for pensjonistlønn:
  Økt fra 233 kroner til 245 kroner i timen fra 1. januar 2024.

Sammendraget er laget av en KI-tjeneste fra Google Gemini. Innholdet er kvalitetssikret av SPK før publisering.

Normal pensjonsalder er i dag 67 år, men du kan ta ut alderspensjon fra folketrygden fra du er 62 år. Fra og med 1964-kullet vil tidspunktet du kan ta ut alderspensjon øke i takt med forventet levealder i befolkningen.

Jo yngre du er, desto lenger må du jobbe

Arbeidstakerne beholder retten til sosiale rettigheter som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger like lenge som det er forventet at de står i jobb.

I praksis innebærer dette at pensjonsalderen økes med rundt 1,5 måned for hvert år – og med ett år for hvert tiår. Er du født i 1974 må du regne med å måtte jobbe ett år lenger enn 1964-årgangen før du kan ta ut pensjon. Er du født i 1984 må du jobbe omtrent to år lenger, mens de som er født i 1994 må jobbe tre år lenger.

Etableres egen «sliterordning»

Endringene omfatter også grep for å sikre personer med lav pensjonsopptjening en trygg pensjon i framtida. Det etableres en egen «sliterordning» i folketrygden for dem som ikke klarer å stå i arbeid så lenge som pensjonssystemet legger opp til.

Ordningen skal etableres etter modell av sliterordningen i privat AFP, og vil gi opptil 30 000 kroner årlig til dem som pensjonerer seg tidlig. Detaljene i sliterordningen utformes i samråd med partene i arbeidslivet.

Styrker alderspensjonen til uføre

Alderspensjon til uføre skal styrkes i folketrygden. Uføre som ikke kan jobbe mer når levealderen øker, skal delvis skjermes for effekten av levealdersjusteringen slik at de sikres en rimelig god pensjon sett opp mot arbeidsføre.

Det vil også komme en overgangsordning for uføre som skal gå av med alderspensjon de nærmeste årene, årskullene 1954–1962, der disse får et skjermingstillegg for den gamle folketrygden.

Reguleres i takt med lønnsveksten

Minstesatsene skal heretter reguleres i takt med lønnsveksten. Dermed vil ytelsene opprettholde verdien sin i tråd med det generelle lønnsnivået i samfunnet.

Evalueres hvert tiende år

Pensjonssystemet skal evalueres rundt hvert tiende år for å følge med på utviklingen i den sosiale og økonomiske bærekraften. Dermed åpnes det for justeringer.

Ny aldersgrense i staten på 72 år

Et flertall på Stortinget er også enige om at aldersgrensen i staten skal øke fra 70 til 72 år, den samme grensen som i privat sektor.

Mens pensjonsalderen er det tidspunktet du har rett til å slutte i stillingen din og ta ut alderspensjon, er aldersgrensen tidspunktet du må fratre stillingen din.

Dette er en god nyhet til deg som ønsker å jobbe ut over vanlig pensjonsalder. Nå vil du kunne jobbe to år lenger, uten at du trenger en egen avtale med arbeidsgiver.

Økningen i aldersgrensen er ikke endelig vedtatt, og det er derfor for tidlig å si når det vil gjelde fra og hvem det vil gjelde for.

2025: Første årskull med ny pensjonsordning

1963-kullet fyller 62 år i 2025, og vil som første årskull kunne ta ut ny offentlig tjenestepensjon.

I 2020 kom nye regler for offentlig tjenestepensjon for dem født 1963 eller etter. Offentlig tjenestepensjon har vært en såkalt bruttoordning. Tjenestepensjonen og pensjonen fra folketrygden skulle sammen sikre en pensjon på et visst nivå (opp mot 66 prosent). Nå er tjenestepensjonen du tjener opp fra og med 2020 uavhengig av pensjonen fra folketrygden.

Vil alltid lønne seg å jobbe lenger

Mens du før hadde full opptjening etter 30 år i offentlig sektor og ikke kunne påvirke hvor mye du fikk ved å jobbe lenger, får du nå pensjon for alle årene du jobber i det offentlige. Du tjener opp til alderspensjon i en pensjonsbeholdning – hvert år blir det satt av en viss sum av lønnen din. Du får pensjonsopptjening for alle årene du jobber i offentlig sektor fram til du blir 75 år.

Det er ikke lenger en øvre grense for hvor mye du kan få i pensjon (det som før var opp mot 66 prosent). Du vil med andre ord alltid få mer pensjon ved å jobbe lenger.

Fleksibelt uttak fra 62 til 75 år

Med det nye regelverket kan du begynne å ta ut tjenestepensjon fra du er 62 år samtidig som du jobber fullt. Du kan jobbe i privat eller offentlig sektor og ta ut pensjon uten at den blir avkortet.

Den årlige alderspensjonen beregnes ved at pensjonsbeholdningen deles på den forventede gjenstående levealderen for ditt årskull. Ved 75 år vil du få utbetalt full pensjon uansett om du fortsetter å jobbe.

Pensjonsopptjening fra første krone

For å bli medlem i offentlige tjenestepensjonsordninger har det tidligere vært slik at du må jobbe i minst 20 prosent stilling. Stortinget har bestemt at denne grensa skal fjernes.

Ansatte som jobber mindre enn 20 prosent av full stilling – en gruppe som særlig består av unge, studenter og kvinner – får da pensjonsopptjening fra første krone.

Dette vil gi like regler innen statlige, kommunale og private tjenestepensjonsordninger. Endringen vil sannsynligvis skje i løpet av 2024.

Nye regler for de som har særaldersgrenser

I august 2023 inngikk partene i arbeidslivet en avtale om pensjonsreglene for yrkesgrupper med særaldersgrenser, som for eksempel politi og sykepleiere.

Avtalen går kort forklart ut på at det fremdeles skal gis tidligpensjon (før 67 år) for dem med lavest aldersgrense. Har du særaldersgrense, kan du også få rett til et tillegg til pensjonen fra 67 år. Det kalles et særalderspåslag.

De som er født i 1963 er de første som er inkludert i den nye ordningen for ansatte med særaldersgrense. Særalderspåslaget sikrer at disse får en livsvarig pensjon på linje med ansatte med vanlig aldersgrense.

Reglene er foreløpig ikke formelt vedtatt i Stortinget, og det er mange detaljer som ikke er avklart ennå. Regelverket blir trolig ikke klart før i 2026.

Endret sats for pensjonistlønn

Fra 1. januar 2024 ble satsen for pensjonistlønn endret fra 233 kroner i timen, til 245 kroner i timen.