Uansett hvor du jobber må du sette deg inn i tjenestepensjonen din

En ung dame sitter foran en bærbar PC, og ser konsentrert ut. Foto.

Etter reformer i det norske pensjonssystemet har det blitt mer opp til den enkelte å ta riktige valg slik at pensjonen sikrer livet en ønsker å ha som pensjonist. Tjenestepensjonen spiller en svært viktig rolle i den samlede pensjonsutbetalinga du får.

Finans Norge, finansnæringens hovedorganisasjon, publiserte i vår en rapport om pensjonssparinga til private bedrifter med innskuddspensjon for sine ansatte. Raskt oppsummert rapporterer Finans Norge at:

  • 64 prosent av arbeidstakere i privat sektor fikk ikke pensjonssparing for de første 100 000 av årslønna (1 G)
  • 24 prosent av arbeidsgiverne setter av minstesatsen på to prosent av lønna i pensjon for de ansatte.

Forklaring av hva dette betyr, og hvilke konsekvenser det har:

Ingen pensjonssparing opp til 1 G: Frem til 2021 trengte ikke private arbeidsgivere å sette av pensjon for lønn som var under 1 G. I 2021 var folketrygdens grunnbeløp 106 399 kroner. Det betyr at hvis du hadde en årslønn på rundt 500 000, fikk du kun pensjonssparing for omtrent 400 000 av lønna. Arbeidsgiver hadde anledning til å gi deg pensjonssparing for hele lønna, men var ikke pliktig til å gjøre det.

Dette ble endret fra og med 2022 etter at Stortinget vedtok endringer i regelverket for innskuddspensjon. Fra i år får ansatte i privat sektor pensjon fra første krone de tjener. Endringa gjelder ikke tilbake i tid.

Minstesatsen på to prosent: Private bedrifter med innskuddsordning har plikt til å spare mellom to og sju prosent av lønna i pensjon for sine ansatte. Den minste sparesatsen på to prosent blir ofte omtalt som «minsteordning» av mediene.

Uansett hvor du jobber bør du sjekke pensjonen din

Hvis du jobber i privat sektor, kan du påvirke noe av pensjonssparinga di selv. Har du innskuddspensjon kan du bestemme hvilken risikoprofil du vil ha på sparinga di og hvilken sammensetning av fond og aksjer du ønsker. Som regel kan du bestemme om aksjeandel og risikoprofil skal endres når du nærmer deg pensjonsalder.

Hvis du tjener 500 000 i året er det svært stor forskjell på hva du får som pensjonist hvis arbeidsgiver kun har spart to prosent av lønn over 1 G sammenliknet med fire prosent eller mer.

Etter reformer i det norske pensjonssystemet har det blitt mer opp til den enkelte å ta riktige valg slik at pensjonen er slik at den sikrer livet en ønsker å ha som pensjonist.  Alle i Norge har folketrygden som bærebjelken i pensjonen sin. Tjenestepensjon får en viktig rolle i den samlede pensjonsutbetalinga og vi må alle være innstilt på å jobbe lenger enn de eldre årskullene før oss.

Uansett om du jobber i privat eller offentlig sektor er det viktig at du følger med på hva tjenestepensjonsordningen din omfatter. Du bør også starte tidlig med å beregne hvor mye du får som pensjonist slik at du vet hva du bør gjøre for å få det pensjonistlivet du ønsker deg.

Hvordan er tjenestepensjonen i det offentlige?

I offentlig sektor har de aller fleste litt enklere regler for hvordan alderspensjonen tjenes opp. Det er ingen minstesats for pensjonssparinga:

  • Du får pensjonssparing så lenge du jobber i en virksomhet tilknytta oss i en stilling på minst 20 prosent. Regjeringa foreslår å fjerne dette kravet slik at det blir helt likt i staten, kommunal sektor og i privat sektor.
  • Arbeidsgiveren din setter av en viss prosent av lønna di hver måned.
  • Satsen er 5,7 prosent for årslønn opp til  791 486 kroner (7,1 G).
  • For lønn mellom 791 486 og 1,3 million kroner (12 G), setter arbeidsgiver av 23,8 prosent av lønna di.
  • I tillegg til sparing til alderspensjon, får du satt av 4,21 prosent av all lønn opp til 7,1 G til avtalefestet pensjon (AFP). Det gjelder all lønn fra du var 13 til du blir 61 år. Hvis du ikke kvalifiserer til AFP, kan du få ha rett til en annen ordning hvor arbeidsgiver setter av tre prosent av lønna. Dette kalles betinget tjenestepensjon, og gjelder bare kun for noen årskull.
  • Både alderspensjonen og AFPen er livsvarige utbetalinger.
  • Du slipper å tenke på hva slags risikoprofil du skal velge, eller om aksjemarkedet går opp eller ned før du blir pensjonist. Pensjonsbeholdninga i offentlig tjenestepensjon blir regulert opp i takt med lønnsreguleringa hvert år.

Selv om offentlig sektor er enklere, må du sette deg inn i hva du kan få og hvor lenge du må jobbe. Det gjør du i vår pensjonskalkulator.

Ikke bare alderspensjon

Medlemskapet hos oss handler mer enn bare livsvarig alderspensjon og AFP. Som medlem hos oss har du blant annet uførepensjon og etterlattepensjon inkludert i medlemskapet, og som sikrer deg og dine etterlatte hvis noe skulle skje med deg. Lær om de andre godene du får i medlemskapet.

OBS: Alt over gjelder for de som er født i 1963 eller etter og jobber i offentlig sektor. Er du født i 1962 eller før, tjener du opp til alderspensjon på en litt annen måte. Men, det gjelder kun alderspensjonsdelen. Alle andre godene som du har i medlemskapet hos oss, er uavhengig av hvilket årskull du er født i.

Les mer

Offentlig tjenestepensjon kommer til å bli enklere

En mann ser på en hvit vegg med en labyrint. Gjennom labyrinten går det en rød pil. Foto.
Det har skjedd store endringer i det norske pensjonssystemet. I en overgangsperiode er det komplisert for enkelte årskull, men det vil endre seg. Foto: iStock.

… men i en periode nå har vi flere regelverk å forholde oss til. Imens gjør vår pensjonskalkulator det enkelt for deg å se hvor lenge du må jobbe for å få det livet du vil ha som pensjonist.

Den korte versjonen:

  • Vi har en pensjonskalkulator som viser deg hvor lenge du må jobbe for å få det livet du ønsker deg som pensjonist.
  • Tidligere var offentlig tjenestepensjon enkelt. Du fikk en samlet utbetaling fra folketrygda og den offentlige pensjonskassen som du var medlem av, på opp mot 66 prosent av sluttlønn.
  • I 2011 kom det nye regler i folketrygda. Stortinget så at pensjonssystemet trengte en reform fordi vi lever lenger og lenger.
  • I 2020 fikk vi nye regler for offentlig tjenestepensjon som spiller på lag med de nye reglene i folketrygda.
  • Ved begge endringene ble det innført ulike regler, en rekke overgangsregler og noen ekstra tillegg for å sikre at endringene i pensjonen blir minst mulig brå fra ett årskull til et annet.
  • Det har gjort at noen årskull har opp mot fem pensjonselementer i tillegg til utbetalinga fra folketrygda, mens andre har bare to.
  • Det blir mindre komplisert med tiden. Jo yngre du er, jo enklere blir offentlig tjenestepensjon.

Den lange versjonen:

Nye regler i folketrygda og offentlig tjenestepensjon

Det har skjedd store endringer i det norske pensjonssystemet. I 2011 ble folketrygdas pensjonsregelverk endra for å ta hensyn til at vi lever lenger enn tidligere. Den gjelder for alle i Norge født i 1954 eller etter. I 2020 ble det innført nye regler for offentlig tjenestepensjon for alle offentlig ansatte født i 1963 eller etter.

Pensjonsregler er ikke som trafikkregler. I trafikken kan ei gate være enveiskjørt i dag, mens den blir åpna for vanlig trafikk i morgen. Pensjon er noe du opparbeider deg gjennom et langt liv, og derfor må reglene endres gradvis.

Ordninger for å gjøre overgangen mindre brå

Stortinget innførte overgangsordninger for at endringene skal være minst mulig brå mellom årskulla. Konsekvensen blir at pensjonen får flere deler som påvirker hva du får når du blir pensjonist.

Det er ulike deler i pensjonen etter når du er født. Under ser du generelle eksempler på det for personer født i 1958, 1963, 1980 og cirka 2000:

Ulike pensjonselementer ut fra nar du er fodt 1958 og 1963

Født i 1958

For en person født i 1958 er pensjon grei skuring. Det er to deler som til sammen utgjør alderspensjonen: folketrygda og offentlig tjenestepensjon. De har delvis nye og delvis gamle regler i folketrygda, og har derfor et tillegg som kalles individuell garanti. Garantien er at de skal få opp mot 66 prosent av sluttlønna i samla alderspensjon fra folketrygda og tjenestepensjonen.

Født i 1963

En person som er født i 1963, har nye regler i folketrygda og for offentlig tjenestepensjon. Folka i dette årskullet har jobba i flere år før 2020 og har derfor tillegg som skal gjøre overgangen fra gammel til nytt regelverk mindre brå. Det betyr at de kan ha opptil seks deler i pensjonen sin som vil påvirke utbetalinga.

Ulike pensjonselementer ut fra nar du er fodt 1980 og ca 2000

Født i 1980

En som er født i 1980 har enklere regelverk enn de som er eldre. Dette årskullet har ingen tillegg eller overgangsregler. Noen, men ikke alle, har jobba før 2020. Det kan være opp mot fire forskjellige deler i pensjonen for de født i dette årskullet.

Født cirka 2000

For de som er født på 2000-tallet, blir det grei skuring igjen. Denne gruppa har ikke med seg opptjening før 2020 og vil derfor kun ha tre deler i pensjonen som skal brukes til å beregne hva de får utbetalt.

66 prosent av sluttlønn gjelder ikke for de født i 1963 eller etter

Du lurer kanskje på hvorfor det er kun eksemplet født i 1958 som har et «individuelt tillegg»? Det er den individuelle garantien jeg skrev om tidligere. Den forsvant da Stortinget vedtok nye regler for offentlig tjenestepensjon for de født i 1963 eller etter, og som ble innført fra og med 2020.

Det betyr at ingen født i 1963 eller etter har en garanti om å få 66 prosent av sluttlønn i samlet alderspensjon fra folketrygda og offentlig tjenestepensjon. Alle år i jobb skal gi deg pensjonsopptjening. Jo lenger du jobber, jo mer får du i alderspensjon.

Pensjonskalkulatoren vår gjør alt enklere for deg!

Forvirra? Heldigvis trenger du ikke å vite absolutt alt om hva som gjelder for deg. Bruk pensjonskalkulatoren vår for å se hvor lenge du må jobbe for å få den pensjonen du ønsker deg.

Les mer

Lærere jobber lenger

iStock 1150361115
Fafo-rapport: Lærere, adjunkter, lektorer og rektorer står i jobb lenger enn kommunalt ansatte flest. Forventet pensjoneringsalder har også økt siden 2010. Foto: iStock

Forskningsstiftelsen Fafo har utarbeidet en rapport om pedagogisk personale over 55 år på vegne av Senter for seniorpolitikk. Den viser at lærere alt i alt trives med jobben sin, at eldre lærere trives faktisk i enda større grad enn yngre lærere og at lærere jobber lenger enn før.

Færre og færre seniorer

Det har vært en reduksjon i antall og andel seniorer i skolen i den siste tiårsperioden. Fra 2011 til 2018 økte antall lærere i grunn- og videregående skole fra 100 000 til 106 000. Samtidig gikk antall lærere over 55 år ned fra 27 000 til 23 000, altså fra 28 til 22 prosent.

Lærere, adjunkter, lektorer og rektorer står i jobb lenger enn kommunalt ansatte flest. Forventet pensjoneringsalder har også økt siden 2010. Færre mottar uførepensjon og færre tar ut AFP som 62- og 63-åringer.

Hva velger lærerne – pensjon eller fortsatt arbeid?

Fafo peker på mange årsaker til at lærerne velger å stå lenger i jobb. De tre viktigste grunnene lærerne selv oppgir for å fortsette er at arbeidsoppgavene er givende, at de fortsatt har god helse og at arbeidsgiver har behov for dem. 

På samme måte viser rapporten til årsaker til at lærerne velger å gå av med full AFP ved 62 år. Her oppgis et ønske om mer fritid, helseproblemer og at arbeidet var psykisk belastende, som de viktigste årsakene.

Gradvis pensjonering er også hyppig brukt som tilretteleggingstiltak i skolen. Et relativt stort antall lærere kombinerer tidlig uttak av delvis AFP med redusert stilling. Antallet som tar ut AFP er synkende totalt sett når vi ser på antall nye lærere som tar ut.

ÅrAntall nye AFP-uttak
20161 952
20171 904
20181 851
20191 706
20201 679
20211 759

Tall fra vår analyseavdeling viser at uttak av AFP generelt sett for lærere har gått ned de siste fire årene. Det er verdt å merke seg at lærerne ikke er alene. AFP-trenden er lik for alle våre medlemmer.

Nytt regelverk kan gi lavere pensjonsutbetaling

En fjerdedel av lærerne oppga økonomi som en viktig del av avgjørelsen ved pensjon. Rapporten peker på at ved innføring av ny offentlig tjenestepensjon vil gradvis nedtrapping før pensjon fortsatt være mulig, men nye regler vil gi lavere pensjonsutbetaling.

Fafo stiller spørsmål ved om det kan være nødvendig å utvikle nye virkemidler og ordninger i skolen for å møte tilretteleggingsbehov hos eldre lærere med helseproblemer. I dag ser vi og Fafo helt klart at det er mest vanlig for lærerne å forlate yrket ved 62, 65 og 67 år.

Varierende tilrettelegging for seniorene

Rapporten sier det er vanskelig å tilrettelegge lærerhverdagen for seniorer i skolen. Skolene som er med på studien utrykker at de verdsetter seniorene, men det er ingen av dem som har en uttalt seniorpolitikk.

I Fafos intervjuer beskriver lærerne vilje til tilrettelegging på den enkelte skole, men at det er få systemiske tiltak. Nasjonale tiltak er en ekstra ferieuke fra 60 år, samt redusert undervisningstid med seks prosent fra 57 år og 12,5 prosent fra 62 år. Noen kommuner har andre tiltak, men dette er ikke vanlig.

Er læreryrket et godt senioryrke?

Selv om rapporten peker på mange utfordringer med læreryrket, viser rapporten at lærere alt i alt trives med jobben sin. Eldre lærere trives faktisk i enda større grad enn yngre lærere. Årsaker til det kan være at de har tilpasset seg kravene og forventningene som ligger i yrket, samt at de som mistrives har sluttet.

Blant yrkesaktive lærere på 50 år er andelen som kan forvente å stå i jobb til 67 år økt betraktelig, fra 40 prosent i 2010 til nærmere 60 prosent i 2019.

Les hele rapporten på fafo.no

Rapporten skiller mellom de ulike pedagogisk ansatte yrkesgruppene i skolen og de ulike skoleslagene. Den er del av en større studie av ulike bransjer.

På fafo.no finner du hele rapporten (pdf).

Les mer

Er det pensjonssparing fra første krone i offentlig sektor?

Kalkulator, 100 kroners seddel og en sparegris
De som er ansatte i privat og offentlig sektor, har begge sparing fra første krone – så lenge kravene til medlemskap er oppfylt. Foto: iStock.

Fra og med i år får alle med innskuddspensjon i privat sektor, pensjonssparing fra første krone. Her får du vite hva som gjelder for deg som jobber i offentlig sektor.

Fortsett å lese «Er det pensjonssparing fra første krone i offentlig sektor?»
Les mer

Frå nå av treng du ikkje slutte å jobbe når du når særaldersgrensa

Politimann står med ryggen til kamera, med en jakke som det står POLITI på.
1. juli i år fjerna Stortinget plikta til å gå av når du når særaldersgrensa for stillinga di. Foto: Politiet i Vestfold.

Retten til å gå av er ikkje fjerna – berre plikta. Kva som skjer om du jobbar etter aldersgrensa avheng av når du er fødd.

Den korte versjonen

  • Dersom du har ei stilling med særaldersgrense, har du frå 1. juli 2021 ikkje lenger plikt til å gå av med pensjon når du når aldersgrensa. Du kan fortsetje å jobbe fram til den allmenne aldersgrensa i offentleg sektor (70 år) om du ønsker det.
  • Retten til å gå av før den allmenne aldersgrensa er ikkje fjerna, berre plikta.
  • Fjerninga av plikta til å gå av vil ikkje i seg sjølv få nokon økonomisk konsekvens for deg. Går du frivillig av ved aldersgrensa, vil du få akkurat like mykje i pensjon som da du hadde plikt til å gå av.
  • Er du fødd i 1963 eller seinare og har særaldersgrense, vil det likevel lønne seg å jobbe lengst mogeleg (akkurat som for alle andre offentlege tilsette i same årskull).
  • Er du fødd i 1962 eller tidlegare og har full oppteningstid (30 år), vil du ikkje få ekstra opptening om du jobbar etter aldersgrensa. Har du ikkje full opptening før du når aldersgrensa, vil du få meir oppteningstid dess lenger du jobbar (men du kan ikkje få meir enn full oppteningstid).
  • Fjerninga av plikta til å gå av gjeld ikkje forsvarstilsette. Aldersgrensa deira er bestemt av forsvarsloven, ikkje loven som gjeld for statstilsette.

Den lange versjonen

I staten er øvre aldersgrense 70 år

Når ei stilling har ei lågare aldersgrense enn 70 år, seier vi at den har ei særaldersgrense. Stillingar med særaldersgrense er stillingar som er fysiske eller psykiske belastande, noko som kan gjere det vanskeleg å fortsetje i jobben lenger enn til særaldersgrensa.

Typiske stillingar som med særaldersgrense er i politiet og i Forsvaret, men fleire yrke har aldersgrenser som er lågare enn 70 år. Dei lågare aldersgrensene kan vere 65, 63 og 60 år.

Aldersgrense og pensjonsalder er ikkje det same

Pensjonsalderen er når du kan gå av med pensjon. Aldersgrensa når du slutte. Har stillinga di aldersgrense 70 år må du som hovudregel slutte da, men du kan gå av med alderspensjon tre år før. Det betyr at pensjonsalderen din er 67 år.

Ikkje lenger plikt til å gå av, men ein rett

Tidlegare hadde offentleg tilsette i stillingar med særaldersgrense ei plikt til å gå av. Det vil seie at ei som var tilsett i ei stilling med aldersgrense 60 år ikkje kunne jobbe til ho var 61, 62 eller 67 år. Det var eit alternativ å søke ansettelsesrådet på arbeidsplassen om å få jobbe ut over aldersgrensa. Gjekk ikkje søknaden gjennom, måtte dei seie opp stillinga ved aldersgrensa og bli pensjonistar.

1. juli i år fjerna Stortinget plikta til å gå av når du når særaldersgrensa for stillinga di. Nå er du ikkje nøydd til å gå av ved for eksempel 60, 63 eller 65 år, men du har ein rett til å kunne gå av. Du har også rett til å jobbe lenger om du ønsker og har helse til det.

Fjerninga av plikta til å gå av gjeld ikkje forsvarstilsette. Aldersgrensa deira er bestemt av forsvarsloven, ikkje loven som gjeld for statstilsette.

Om du går av når du når aldersgrensa for stillinga di, vil du få like mykje i pensjon som da du hadde plikt til å gå av.

Fjerninga av plikta vil ikkje gi økonomiske konsekvensar

Fjerning av plikta til å gå av vil ikkje i seg sjølv ha nokon økonomisk konsekvens for deg. Om du går av når du når aldersgrensa for stillinga di, vil du få like mykje i pensjon som da du hadde plikt til å gå av. Har du ei stilling med aldersgrense 60 år og du sjølv vel å gå av da, vil du altså få like mykje som om du hadde plikt til å gå av ved 60 år.

Det er nokre forskjellar på kva som skjer om du jobbar etter aldersgrensa, og desse forskjellane handlar om når du er fødd:

Fødd i 1963 eller etter:

Du vil fortsetje å tene opp til pensjon om du jobbar etter aldersgrensa for stillinga di. Det vil seie at du vil få meir om du ventar med å ta ut pensjon. Ved å jobbe berre eitt til to år ekstra, vil du få ei vesentleg auke i utbetaling av pensjon livet ut.

Har du teke ut særalderspensjon, vil den bli omrekna til «vanleg» alderspensjon frå månaden etter at du har blitt 67 år. Alderspensjonen blir berekna ut frå ei pensjonsbehaldning du har tent opp mens du har jobba.

Oppteninga i pensjonsbehaldninga stoppar dersom du tar ut særalderspensjonen. Nyttar du retten til å jobbe vidare etter særaldersgrensa, vil du derfor ha ei større pensjonsbehaldning og få høgare alderspensjon frå 67 år enn om du tar ut særalderspensjon.

Fødd i 1962 eller før:

Har du full oppteningstid (30 år) før du når særaldersgrensa, vil du ikkje få ekstra opptening om du vel å jobbe lenger enn aldersgrensa for stillinga di, for eksempel til du er 67 eller 70 år. Har du ikkje full opptening før du når aldersgrensa for stillinga da, vil du få meir oppteningstid dess lenger du jobbar etter aldersgrensa (men ikkje meir enn 30 år).

Frå fylte 67 vil særalderspensjonen din bli omrekna til ein «vanlig» alderspensjon etter dei gamle reglene.

Same regelverk for særalderspensjon gjeld for alle årskull

I 2020 fekk vi eit nytt regelverk for opptening og berekning av alderspensjon for offentleg tilsette fødde i 1963 eller seinare. I det nye regelverket er det ikkje vedtatt nokre andre regler for særalderspensjon for dei som er fødde i 1963 eller seinare, enn for dei som er fødde i 1962 eller før. Inntil vidare fortset derfor det gamle regelverket for uttak og berekning av særalderspensjon å gjelde også for dei fødde i 1963 eller seinare.

Det gamle regelverket skal gjelde fram til ein varig avtale er forhandla fram og godkjend av partane i arbeidslivet. Men som vi har nemnt tidlegare, vil alderspensjonen frå 67 år bli utrekna på ein annan måte for dei som er fødde 1963 eller seinare, enn for dei som er fødde 1962 eller tidlegare.

Les mer