Slik vil pensjonsbehaldninga di vokse jamt og trutt

Slik vil pensjonsbehaldninga di vokse jamt og trutt
Pensjonsbehaldninga di hos oss vil bli regulert kvart år fram til du tek ut pensjon. Og du treng ikkje gjere noko som helst sjøl. Foto: iStock

Alle født i 1963 eller etter og som jobbar i offentleg sektor, har ei pensjonsbehaldning. Ho vil bli regulert kvart år fram til du tek ut pensjon frå oss. Men korleis fungerer reguleringa?
Fortsett å lese «Slik vil pensjonsbehaldninga di vokse jamt og trutt»

Les mer

Offentlig tjenestepensjon kommer til å bli enklere

En mann ser på en hvit vegg med en labyrint. Gjennom labyrinten går det en rød pil. Foto.
Det har skjedd store endringer i det norske pensjonssystemet. I en overgangsperiode er det komplisert for enkelte årskull, men det vil endre seg. Foto: iStock.

… men i en periode nå har vi flere regelverk å forholde oss til. Imens gjør vår pensjonskalkulator det enkelt for deg å se hvor lenge du må jobbe for å få det livet du vil ha som pensjonist.

Den korte versjonen:

  • Vi har en pensjonskalkulator som viser deg hvor lenge du må jobbe for å få det livet du ønsker deg som pensjonist.
  • Tidligere var offentlig tjenestepensjon enkelt. Du fikk en samlet utbetaling fra folketrygda og den offentlige pensjonskassen som du var medlem av, på opp mot 66 prosent av sluttlønn.
  • I 2011 kom det nye regler i folketrygda. Stortinget så at pensjonssystemet trengte en reform fordi vi lever lenger og lenger.
  • I 2020 fikk vi nye regler for offentlig tjenestepensjon som spiller på lag med de nye reglene i folketrygda.
  • Ved begge endringene ble det innført ulike regler, en rekke overgangsregler og noen ekstra tillegg for å sikre at endringene i pensjonen blir minst mulig brå fra ett årskull til et annet.
  • Det har gjort at noen årskull har opp mot fem pensjonselementer i tillegg til utbetalinga fra folketrygda, mens andre har bare to.
  • Det blir mindre komplisert med tiden. Jo yngre du er, jo enklere blir offentlig tjenestepensjon.

Den lange versjonen:

Nye regler i folketrygda og offentlig tjenestepensjon

Det har skjedd store endringer i det norske pensjonssystemet. I 2011 ble folketrygdas pensjonsregelverk endra for å ta hensyn til at vi lever lenger enn tidligere. Den gjelder for alle i Norge født i 1954 eller etter. I 2020 ble det innført nye regler for offentlig tjenestepensjon for alle offentlig ansatte født i 1963 eller etter.

Pensjonsregler er ikke som trafikkregler. I trafikken kan ei gate være enveiskjørt i dag, mens den blir åpna for vanlig trafikk i morgen. Pensjon er noe du opparbeider deg gjennom et langt liv, og derfor må reglene endres gradvis.

Ordninger for å gjøre overgangen mindre brå

Stortinget innførte overgangsordninger for at endringene skal være minst mulig brå mellom årskulla. Konsekvensen blir at pensjonen får flere deler som påvirker hva du får når du blir pensjonist.

Det er ulike deler i pensjonen etter når du er født. Under ser du generelle eksempler på det for personer født i 1958, 1963, 1980 og cirka 2000:

Ulike pensjonselementer ut fra nar du er fodt 1958 og 1963

Født i 1958

For en person født i 1958 er pensjon grei skuring. Det er to deler som til sammen utgjør alderspensjonen: folketrygda og offentlig tjenestepensjon. De har delvis nye og delvis gamle regler i folketrygda, og har derfor et tillegg som kalles individuell garanti. Garantien er at de skal få opp mot 66 prosent av sluttlønna i samla alderspensjon fra folketrygda og tjenestepensjonen.

Født i 1963

En person som er født i 1963, har nye regler i folketrygda og for offentlig tjenestepensjon. Folka i dette årskullet har jobba i flere år før 2020 og har derfor tillegg som skal gjøre overgangen fra gammel til nytt regelverk mindre brå. Det betyr at de kan ha opptil seks deler i pensjonen sin som vil påvirke utbetalinga.

Ulike pensjonselementer ut fra nar du er fodt 1980 og ca 2000

Født i 1980

En som er født i 1980 har enklere regelverk enn de som er eldre. Dette årskullet har ingen tillegg eller overgangsregler. Noen, men ikke alle, har jobba før 2020. Det kan være opp mot fire forskjellige deler i pensjonen for de født i dette årskullet.

Født cirka 2000

For de som er født på 2000-tallet, blir det grei skuring igjen. Denne gruppa har ikke med seg opptjening før 2020 og vil derfor kun ha tre deler i pensjonen som skal brukes til å beregne hva de får utbetalt.

66 prosent av sluttlønn gjelder ikke for de født i 1963 eller etter

Du lurer kanskje på hvorfor det er kun eksemplet født i 1958 som har et «individuelt tillegg»? Det er den individuelle garantien jeg skrev om tidligere. Den forsvant da Stortinget vedtok nye regler for offentlig tjenestepensjon for de født i 1963 eller etter, og som ble innført fra og med 2020.

Det betyr at ingen født i 1963 eller etter har en garanti om å få 66 prosent av sluttlønn i samlet alderspensjon fra folketrygda og offentlig tjenestepensjon. Alle år i jobb skal gi deg pensjonsopptjening. Jo lenger du jobber, jo mer får du i alderspensjon.

Pensjonskalkulatoren vår gjør alt enklere for deg!

Forvirra? Heldigvis trenger du ikke å vite absolutt alt om hva som gjelder for deg. Bruk pensjonskalkulatoren vår for å se hvor lenge du må jobbe for å få den pensjonen du ønsker deg.

Les mer

Er det pensjonssparing fra første krone i offentlig sektor?

Kalkulator, 100 kroners seddel og en sparegris
De som er ansatte i privat og offentlig sektor, har begge sparing fra første krone – så lenge kravene til medlemskap er oppfylt. Foto: iStock.

Fra og med i år får alle med innskuddspensjon i privat sektor, pensjonssparing fra første krone. Her får du vite hva som gjelder for deg som jobber i offentlig sektor.

Fortsett å lese «Er det pensjonssparing fra første krone i offentlig sektor?»
Les mer

Du som er fødd mellom 1963 og 1970 kan få tillegg i pensjonen din

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her.
En dame i 50-årene sitter ved et vindu og ser mot kamera. Foto.
Ved store endringar i pensjonsregelverket, blir det ofte innført overgangsordningar for dei som er født mot starten og slutten av aldersgruppa regelverket gjeld for. Foto: iStock

I 2020 vedtok Stortinget reglar for korleis alderspensjonen skal tenast opp og betalast ut for offentleg tilsette som er fødde i 1963 eller seinare. Endringa frå eit regelverk til eit anna kan bli veldig brått for dei tidlegaste årskulla. Derfor blei partane i arbeidslivet einige om to tillegg i AFP og alderspensjon for dei som er fødde mellom 1963 og 1970.

Fortsett å lese «Du som er fødd mellom 1963 og 1970 kan få tillegg i pensjonen din»
Les mer

Er du fødd i 1954, er du ein av dei aller første som blir omfatta av dei nye samordningsreglane nå i 2021

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her.
Er du fødd i 1954 er du ein av dei aller første som blir omfatta av dei nye samordningsreglane nå i 2021
Ja, pensjon bereknes individuelt etter eit komplisert regelverk. Vi kan ikkje seie kva endringane betyr for akkurat deg, men vi kan forklare kvifor det er slik. Foto: iStock.

Pensjonen frå Statens pensjonskasse, og andre offentlege tenestepensjonsordningar, skal samordnast med ytingar frå folketrygda. Samordningslova regulerer fordelinga av utbetalinga av pensjon frå folketrygda og offentlege tenestepensjonsordningar.

Fortsett å lese «Er du fødd i 1954, er du ein av dei aller første som blir omfatta av dei nye samordningsreglane nå i 2021»

Les mer