Du som er fødd mellom 1963 og 1970 kan få tillegg i pensjonen din

En dame i 50-årene sitter ved et vindu og ser mot kamera. Foto.
Ved store endringar i pensjonsregelverket, blir det ofte innført overgangsordningar for dei som er født mot starten og slutten av aldersgruppa regelverket gjeld for. Foto: iStock

I 2020 vedtok Stortinget reglar for korleis alderspensjonen skal tenast opp og betalast ut for offentleg tilsette som er fødde i 1963 eller seinare. Endringa frå eit regelverk til eit anna kan bli veldig brått for dei tidlegaste årskulla. Derfor blei partane i arbeidslivet einige om to tillegg i AFP og alderspensjon for dei som er fødde mellom 1963 og 1970.

Merk at berekning av pensjon er veldig individuelt, og det er vanskeleg å komme med konkrete eksempel på kva tillegga vil bety i kroner og øre. Er du ikkje interessert i regelverket, og vil heller vite kva det betyr for deg i kroner og øre? Bruk kalkulator på Min side på spk.no for å sjå kva du kan få og kor lenge du må jobbe for å få den pensjonen du ønsker. NB: Per dags dato kan ikke pensjonskalkulatoren beregne 2011-tillegget for absolutt alle medlemmer. Vi håper at vi får programmert inn 2011-tillegget rundt juletider.

Den korte versjonen

«2011-tillegg» – for dei fødde 1963-1967

  • Dei som har hatt opptening i ei offentleg tenestepensjonsordning før 2011, får eit tillegg som skal kompensere for at dei ikkje har den same pensjonsgarantien som årskulla født før 1963. Dei som er fødde i 1962 eller før er sikra opp mot 66 prosent av lønna si i samla pensjon, dersom dei har full opptening. 
  • Tillegget får du automatisk, og utbetalast livsvarig saman med den delen av alderspensjonen som er tent opp før 2020. Dess lenger du ventar med å ta ut alderspensjonen, dess større kan tillegget bli.
  • Pensjonstillegget blir omtala som «2011-tillegget» fordi det er knytt til overgangen til nye oppteningsreglar i folketrygda som blei innførte i 2011.

Overgangstillegg – for dei fødde mellom 1963 og 1970

  • AFP (avtalefesta pensjon) for dei fødde i 1963 og seinare er ikkje lenger ei tidlegpensjonsordning slik det var før. Framover er AFP eit livslangt tillegg til alderspensjonen.
  • Overgangstillegget blir utbetalt mellom 62 og 67 år. Meininga er å gjere overgangen frå gammalt til nytt regelverk litt mildare for dei første årskulla som blir omfatta av det nye AFP-regelverket.
  • Du må slutte heilt i stillinga for å få overgangstillegget. Sluttar du berre delvis, får du ikkje overgangstillegget.

Den (svært) lange versjonen

Overgangsordningar skal innføre endringane gradvis

Ved store endringar i pensjonsregelverket, blir det ofte innført overgangsordningar for dei som er født mot starten og slutten av aldersgruppa regelverket gjeld for. Det finst eit overgangsregelverk for dei som er født i 1954 til 1962.

Frå og med 2020 gjeld eit eiga overgangsregelverk for dei som er født mellom 1963 og 1970. Det er tre grunnar til at denne siste gruppa har overgangsreglar:

  1. I 2011 fekk folketrygda nye reglar for korleis alderspensjon skal tenast opp.
  2. I 2020 fekk vi ein ny måte å tene opp og utbetala alderspensjon for offentlege tilsette. Denne oppteningsmåten er tilpassa endringane i folketrygda frå 2011.
  3. AFP-ordninga i offentleg sektor går frå å vere ein tidlegpensjon mellom 62 og 67 år til å bli ein livsvarig tilleggspensjon for alle.

«2011-tillegg» får du om du er fødd i 1963-1967

For å kunne forklare 2011-tillegget, må vi først forklare kva levealdersjustering og individuell garanti er:

  • Levealdersjustering: Pensjonen du har tent opp fram til du skal pensjonere deg, skal fordelast på kor mange år som ditt årskull statistisk sett er forventa å leve. Kvart årskull må jobbe lenger enn årskullet før for å oppnå same pensjon som dei som er eit år eldre. Målet med levealdersjusteringa var å skape eit berekraftig pensjonssystem.
  • Individuell garanti: Da politikarane innførte levealdersjustering, innførte dei samtidig ein regel for å skjerme dei som i 2011 hadde mindre enn 15 år igjen til dei fylte 67 år. Årskulla fødde mellom 1954 og 1962 fekk ein garanti for opp mot 66 prosent av sluttlønna i samla alderspensjon frå folketrygda og tenestepensjonsordninga, så lenge dei har full opptening og har jobba i full stilling. Garantien gjeld sjølv om levealdersjusteringa ville ha medført lågare pensjonsutbetaling.

Levealdersjusteringa gjeld for alle årskull. Det gjer ikkje den individuelle garantien. Det inneber at forskjellen mellom årskulla 1962 til 1963 kan bli stor. Derfor får dei som er fødde mellom 1963 og 1967 ein kompensasjon som eit livsvarig tillegg.

Kor stort er tillegget?

Tillegg er på 1,5 prosent av pensjonen som er tent til og med 31. desember 2019. Tillegget blir litt mindre dersom du ikkje har full opptening før denne datoen, eller om du tek ut alderspensjon før du er 67 år. Samtidig blir tillegget redusert med 20 prosentpoeng for kvart årskull frå og med 1964. Det vil seie at 1963-kullet får 100 prosent av tillegget, mens 1967-kullet får 20 prosent.

Overgangstillegg til deg som er født mellom 1963 og 1970

AFP i offentleg sektor går frå å vere ei tidlegpensjonsordning til å bli ein livsvarig tilleggspensjon som blir betalt ut saman med alderspensjonen din. Det er med andre ord ikkje lenger eit krav om at du må slutte i stillinga di for å få AFP.

Akkurat som for 2011-tillegg er det teke somme grep for at overgangen for 1963-årskulla mellom gammalt og nytt regelverk ikkje skal vere urettferdige. Tillegget er meint som ein kompensasjon til dei første årskulla som får ny i staden for gammal AFP-ordning.

Kor stort er tillegget?

Overgangstillegget er 15 prosent av 1 G, som er folketrygda sitt grunnbeløp. 1 G er 106 399 kroner per 1. mai 2021. Dei som er fødde i 1963 får heile tillegget på 15 prosent av 1 G, mens dei som er fødde i 1964 og seinare får ein gradvis nedtrapping på 12,5 prosent av tillegget per fødselsår. Det vil seie at 1963-kullet får 100 prosent av overgangstillegget, mens 1970-kullet får 12,5 prosent.

Du må slutte helt i jobben din for å få overgangstillegget. Trappar du ned stillinga di, eksempelvis med 20 eller 30 prosent, får du ikkje overgangstillegget. Du kan berre få overgangstillegget dersom du har minst 15 års oppteningstid før 31. desember 2019.

Bruk pensjonskalkulatoren på spk.no

Som eg skreiv først, er det ikkje mogeleg å komme med rekneeksempel som gjeld for alle. Pensjon bereknast individuelt. Bruk pensjonskalkulatoren vår. Der kan du sjå kva som gjeld for deg, og kor lenge du må jobbe for å få ein pensjon du er fornøgd med.

Er du fødd i 1954, er du ein av dei aller første som blir omfatta av dei nye samordningsreglane nå i 2021

Er du fødd i 1954 er du ein av dei aller første som blir omfatta av dei nye samordningsreglane nå i 2021
Ja, pensjon bereknes individuelt etter eit komplisert regelverk. Vi kan ikkje seie kva endringane betyr for akkurat deg, men vi kan forklare kvifor det er slik. Foto: iStock.

Pensjonen frå Statens pensjonskasse, og andre offentlege tenestepensjonsordningar, skal samordnast med ytingar frå folketrygda. Samordningslova regulerer fordelinga av utbetalinga av pensjon frå folketrygda og offentlege tenestepensjonsordningar.

Samordning skjer ved at ytingane i folketrygda blir utbetalte i sin heilskap, mens tenestepensjonen blir redusert. Reduksjonen – frådraget – blir berekna med utgangspunkt i det du får utbetalt frå folketrygda.

Regelverket som gjeld frå årsskiftet, omfattar deg som er født mellom 1954 og 1962 og slår først inn den dagen du tek ut alderspensjon frå ei offentleg tenestepensjonsordning frå du er 67 år. Først ut er dei som er fødde i 1954 fordi dei fyller 67 år i år.

Viktig før vi går vidare: Alderspensjon blir utrekna individuelt. Alle har forskjellig pensjonsopptening i både folketrygda og hos oss (eller i ei anna offentleg tenestepensjonsordning). Derfor kan ikkje blogginnlegget seie kva endringa betyr i kroner og øre for deg. Det må du undersøke sjølv. I dette innlegget forklarer vi kvifor det er innført ei endring i regelverket.

Den korte versjonen

  • For deg som er offentleg tilsett og født i 1954-1962, er den totale alderspensjonen din ein kombinasjon av det du får frå folketrygda og det du har tent opp i ein offentleg pensjonskasse.
  • Størsteparten av det du skal ha i kroner og øre, kjem frå folketrygda. Den offentlege tenestepensjonen blir justert slik at du får det riktige samla resultatet (som er opp mot 66 prosent av årslønna di).
  • Det som regulerer forholdet mellom folketrygda og den offentlege tenestepensjonen blir kalla samordning. Nye reglar for samordning gjeld frå og med i år. Reglane fortel oss korleis vi skal berekne tenestepensjonen du får frå oss etter det du får frå folketrygda.
  • Dei som er fødde i 1954 er dei første som får utrekna alderspensjonen etter dei nye samordningsreglane. Dette skjer frå og med februar i år.
  • Samordningsregelverket kan gjere at du får heile alderspensjonen utbetalt frå folketrygda og ingenting frå den offentlege tenestepensjonsordninga. Når det kan skje, er individuelt og etter når du er fødd. Les meir om å jobbe etter 67 på spk.no.
  • Ønsker du å berekne kor mykje du får i alderspensjon? Bruk vår pensjonskalkulator på Min side på spk.no. Har du særaldersgrense? Da kan du ikkje bruke kalkulatoren, og må ta kontakt med kundesenteret vårt.

Den lange versjonen

Pensjonsregelverket er nokså omfattande og kan vere krevjande å sette seg inn i. Vi har skrive ein litt lengre versjon til deg som har lyst til å lære meir om detaljane i samordningsreglane:

Samordning med folketrygda – to måtar å samordne på

I 2011 blei det innført ein ny modell for opptening av pensjon i folketrygda. Du som er fødd i perioden 1954-1962 tener opp alderspensjon i folketrygda delvis etter gamle og delvis etter nye oppteningsreglar.

I det gamle regelverket er det dei 20 beste oppteningsåra som blir tekne med i utrekninga av ytinga du skal få frå folketrygda (besteårsregelen). I det nye regelverket er det «alle år med arbeid» som blir teke med (alleårsregelen). I 2018 kom det derfor reglar om korleis tenestepensjonen – altså alderspensjon frå SPK – skal samordnast med pensjonen slik den er etter nye oppteningsreglar i folketrygda.

Gradvis overgang frå gamle til nye samordningsreglar

Det er årstalet du er født som bestemmer kor stor del av pensjonen frå folketrygda som skal bereknest etter gammal og ny oppteningsmodell. Tilsvarande del av tenestepensjonen din skal samordnast med nye og gamle samordningsreglar.

Delane blir justert etter fødselsår slik figuren viser:

Illustrasjon som viser prosentandelen nytt og gammelt samordningsregelverk etter årskullet du er født.
Figuren viser kor stor del av nytt og gammalt samordningsregelverk som gjeld for årskulla 1954-1962. Dei fødde i 1954 får 10 prosent nytt samordningsregelverk og 90 prosent gamalt. Dei fødde i 1962 får 90 prosent nytt og 10 prosent gamalt regelverk. Illustrasjon: SPK.

For kvart årskull aukar delen som skal samordnast etter nye reglar med 10 prosentpoeng og delen etter gamle reglar reduserast tilsvarande:

  • Født i 1954: alderspensjonen frå folketrygda blir utrekna etter 90 prosent gammalt, og 10 prosent nytt samordningsregelverk
  • Født i 1958: alderspensjonen frå folketrygda blir utrekna etter 50 prosent gammalt, og 50 prosent nytt samordningsregelverk
  • Født i 1962: alderspensjonen frå folketrygda blir utrekna etter 10 prosent gammalt, og 90 prosent nytt samordningsregelverk

For deg som har særalderspensjon og avtalefesta pensjon (AFP)

Når du fyller 67, blir særalderspensjon omgjord til «vanleg» alderspensjon. Særalderspensjonen, som du får frå tenestepensjonsordninga fram til du blir 67 år, blir utbetalte i sin heilskap frå oss eller den pensjonskassen du er medlem av. Ved 67 år kjem folketrygda (NAV) inn i bildet og skal utgjere størsteparten av alderspensjonen din og tenestepensjonsdelen skal justerast ned. Da slår samordninga inn.

Offentleg AFP er ein tidlegpensjon du kan ha frå du er 62 til du blir 67 år. Den er meint for dei som ønsker å gå av heilt eller delvis før dei fyller 67 år. På same måte som for særalderspensjonistar, blir AFP omgjort til ein «vanleg» alderspensjon når du fyller 67 år og skal derfor samordnast med folketrygda.

Har du spørsmål om pensjonen din?

Ja, pensjonane bereknes individuelt etter eit komplisert regelverk. Eg anbefaler deg å ta kontakt med oss eller bruke kalkulatoren vår for å få vite kva endringane betyr for deg.

Du må betale to prosent av lønna di til oss sjølv om du jobbar etter 67 år. Kva får du igjen for det?

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!

Du må betale to prosent av lønna di til oss sjølv om du jobbar etter 67 år Kva får du igjen for det
Medlemskapen hos oss er ikkje berre sparing til alderspensjon. Det ville blitt ei mager pensjonstid. Foto: iStock.

Svaret avheng av om du har full oppteningstid på 30 år eller ikkje.

Rask avklaring før du les vidare: dette blogginnlegget er retta mot deg som er fødd i 1962 eller før og jobbar i offentleg sektor. Er du fødd i 1963 eller etter, gjeld heilt andre regler for deg (sjå heilt nedst for meir info).

Aller først: Medlemskapen kostar eigentleg meir enn det du betaler

For tilsett i offentleg sektor betyr medlemskapen hos oss meir enn sparing til berre alderspensjon. I tillegg til livsvarig alderspensjon har du:

  • Uførepensjonsdekning frå du blir tilsett fram til du er 67 år
  • Avtalefesta pensjon (AFP) frå du er 62 til du er 67 år
  • Attlevandepensjon (uansett om du er yrkesaktiv eller pensjonist)
  • Yrkesskadeforsikring (om du er tilsett i staten)
  • Gruppelivsordning (om du er omfatta av Hovedtariffavtalen i staten, eller arbeidsgivaren din har valt å bli med i ordninga)

Det vil seie at du har ekstra tryggleik om du skulle bli sjuk eller skadd slik at du ikkje kan jobbe så mykje som du gjorde før, eller om du ønsker å trappe ned heilt eller delvis før du blir alderspensjonist. Ikkje minst: tryggleik for dine attlevande dersom du skulle døy.

Som medlem blir trekt du to prosent av lønna di for dette dersom du jobbar til du fyller 70 år, og det er lovbestemt. Men det er arbeidsgivaren din som betaler den største delen av premien for medlemskapen din hos oss, nemleg rundt 12-15 prosent av lønna di.

Har du ikkje full oppteningstid på 30 år når du fyller 67 år, kan det lønne seg å fortsette å jobbe

Oppteningstida er individuell, og somme får kanskje ikkje full opptening når dei blir 67 år. Har du ikkje full oppteningstid, vil alle åra og månadene i jobb etter du er 67 år telje opp mot det som for deg blir full opptening. Har du eksempelvis 1 år og 3 månader igjen til du får 30 år, vil dei telje med og kan utgjere ein monaleg sum når du går av.

Du kan også motverke levealdersjusteringa. Levealdersjustering betyr at dei yngre årskulla må jobbe litt lenger enn dei eldre årskulla for å få same pensjon. Den vil påverke dei forskjellige årskulla, opp til og med dei som er fødde i 1962 eller før, på ulike måtar.

På spk.no kan du sjå kor lenge årskullet ditt må jobbe for å motverke levealdersjusteringa.

Har du full oppteningstid på 30 år, «sparer» du ikkje meir til alderspensjonen din. Men du har framleis mange gode

Du sparer ikkje til alderspensjonen din om du jobbar etter at du er 67 år og har full opptening, for den kan ikkje auke meir enn 30 år. Men du har framleis gode dekningar:

Dine attlevande er sikra om du skulle døy

Sjølv om du ikkje kvalifiserer til AFP eller uførepensjon etter du er blitt 67 år, er dine attlevande sikra om du skulle døy mens du er i jobb. Det blir kalla attlevandepensjon, og dekker ektefellen partneren/din og alle barn under 20 år. Du kan også ha ei gruppelivsordning, som er ei eingongsutbetaling til dine attlevande om du skulle døy.

Statstilsette har yrkesskadeforsikringen sin hos oss

Er du statstilsett, har du i tillegg yrkesskadeforsikring hos oss. Den sikrar deg økonomisk om du skulle skade deg på jobben.

To prosent av lønn ville blitt ei svært mager pensjonstid

Offentleg tenestepensjon kan ikkje samanliknast med innskottspensjon i privat sektor

Mange forvekslar offentleg tenestepensjon med innskottspensjon i privat sektor. I ein innskottspensjon setjast det av minimum 2 prosent av lønn, og den går berre til ein tidsavgrensa alderspensjon som du kan ta ut frå du er 62 år til du fyller 77. Medlemskapen din hos oss omfattar, som vi har nemnt ovanfor, meir enn berre ein livsvarig alderspensjon.

Dersom det berre var dei to prosentane frå lønna di som skulle utgjere alderspensjonen, uførepensjonen, AFP og attlevandepensjon, ville det blitt ei veldig mager pensjonstid – både for deg og dine attlevande.

Skulle du gått ut på den private marknaden og henta inn alderspensjon-, uføre- og attlevandedekningar, ville det utvilsamt koste meir i året enn kva du betaler som medlem av oss. Men heile denne rekninga slepp du å ta. Det er eit gode du har som arbeidstakar i ei verksemd som er tilknytt oss.

Er du fødd i 1963 eller etter? Da gjeld heilt andre reglar for deg

Vi skal ikkje gå inn i desse reglane her, men i korte trekk kan du jobbe så mykje du vil fram til du er 75 år. Du får pensjonsopptening så lenge du jobbar. Da skal du sjølvsagt betale inn to prosent av lønna di fram til du blir 75 år. Les meir om reglane som gjeld for deg i artikkelen «Ny offentleg tenestepensjon på 1-2-3» på spk.no….

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!

Dette må du vite hvis du velger å jobbe etter fylte 67 år, hvis du er født i 1962 eller før

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!

Dette må du vite hvis du velger å jobbe etter fylte 67 år hvis du er født i 1962 eller før
Valgmulighetene er mange. Hva som er det rette valget for deg å ta, kan bare du avgjøre. Det vi kan bidra med er å fortelle deg hva du får i tjenestepensjon fra oss basert på valgene dine. Foto: iStock.

Når det er riktig for deg å bli pensjonist? Svaret vet bare du. For noen er det viktigst å jobbe lengst mulig fordi jobben gir glede og energi i hverdagen. For andre kan det være viktig å gå av med pensjon tidligst mulig for å ha mer tid til andre ting enn bare jobb. Og for noen kan det være ønskelig å ta ut alderspensjon fra folketrygden fra de er 62 år og fortsette i full jobb ved siden av.

Valgmulighetene er mange. Hva som er det rette valget for deg å ta, kan bare du avgjøre. Det vi kan bidra med er å fortelle deg hva du får i tjenestepensjon fra oss basert på valgene dine.

Verdt å merke seg er at forklaringen nedenfor bare gjelder for deg som er født i 1962 eller før. Er du født i 1963 eller senere, kan du lese om å jobbe etter 67 i dette blogginnlegget.

Aller først: Hvor lenge kan du jobbe?

De aller fleste i staten kan jobbe til de fyller 70 år. Det er også mulig å jobbe lenger, men forutsetningen er at dette avtales mellom deg og din arbeidsgiver.

Men, hvor lenge lønner det seg å jobbe etter 67 år?

Svaret på spørsmålet er individuelt. Derfor er det viktig at du sjekker hva som skjer med pensjonen din om du fortsetter å jobbe og vurderer alternativene dine.

Her er to kjappe verktøy til deg:

Alt koker ned til fordelingen mellom folketrygd og tjenestepensjon

Alderspensjonen din er en kombinasjon av folketrygden din og tjenestepensjonen din samlet. Tjenestepensjonen din fra SPK skal samordnes med folketrygden fra NAV. Det er alltid slik at pensjonen fra folketrygden utbetales i sin helhet mens det er tjenestepensjonen fra oss som reduseres, altså samordnes.

Det er to ting du bør være spesielt oppmerksom på når det kommer til samordning, og som jeg skal forsøke å forklare deg gjennom to ulike valgmuligheter du har:

  1. Du jobber etter at du er 67 år uten å ta ut alderspensjon fra folketrygden eller fra oss
  2. Du tar ut alderspensjon fra folketrygden mens du fortsetter å jobbe i offentlig sektor

Du jobber etter at du er 67 år uten å ta ut alderspensjon fra folketrygden eller fra oss

Resultatet kan være at tjenestepensjonen blir redusert, kanskje helt ned mot null.

Reduksjonen kan skje hvis du har full opptjening i en offentlig tjenestepensjonsordning (30 år) og jobber etter at du er fylt minst 67 år uten at du tar ut alderspensjon fra folketrygden. Jeg skriver «minst» fordi det er ulikt for hvert årskull opp til 1962.

Alderspensjonen fra den offentlige tjenestepensjonen og folketrygden skal til sammen utgjøre opp mot 66 prosent av sluttlønna di den dagen du går av med alderspensjon.

Hvis du jobber utover 67 år, vil du fortsette å tjene opp til pensjonen din i folketrygden. Den offentlige tjenestepensjonen vil ikke øke etter du har jobbet i 30 år.

Det som da skjer, er at folketrygden alene vil utgjøre en større andel av den samlede pensjonen du får utbetalt, altså opp mot 66 prosent av sluttlønn. Dermed vil tjenestepensjonen bli redusert tilsvarende.

Får du så stor folketrygd at beløpet dekker det du skal ha utbetalt totalt i pensjon (opp mot 66 prosent), vil tjenestepensjonen bli redusert til null kroner.

Men, og dette er det viktigste: Du får pensjonen du har krav på, som er en viss prosent av sluttlønna di basert på ditt årskull. Det som skjer er at folketrygden dekker en større andel av den totale pensjonen du skal ha utbetalt.

Du tar ut alderspensjon fra folketrygden mens du fortsetter å jobbe i offentlig sektor

Resultatet kan være at du får mindre samlet ubetalt alderspensjon fra oss og folketrygden.

Mens du i den forrige situasjonen får du det du skal ha totalt sett (enten fra tjenestepensjonen eller folketrygden), kan du i denne situasjonen få mindre utbetalt samlet fra både din offentlige tjenestepensjonsordning og folketrygden.

Tar du ut alderspensjonen din fra folketrygden og fortsetter å jobbe i offentlig sektor, vil det kunne føre til at din samlede utbetaling blir redusert. Da begynner du å spise av din beholdning i folketrygden.

Når du velger å ta ut alderspensjon fra din offentlige tjenestepensjonsordning ved 67 år eller senere, kan samordningen føre til at du får mindre utbetalt totalt sett.

Hvorfor det? Jo, regelverket er laget slik at vi er nødt til å samordne med folketrygden din som om du tok den ut samtidig med tjenestepensjonen.

Hadde du tatt ut folketrygden og tjenestepensjonen samtidig, hadde du fått en høyere utbetaling fra folketrygden. I samordningen er vi derfor nødt til å bruke en høyere folketrygdpensjon enn den du faktisk får utbetalt.

Lurer du på noe mer? Ta kontakt med oss!

Pensjon er svært individuelt, og det er ikke sikkert vi har fanget opp alt du lurte på i dette veldig generelle blogginnlegget.

Derfor: Har du spørsmål du ikke får svar på i vår pensjonskalkulator, på alderspensjonssidene spk.no eller i dette blogginnlegget? Ta kontakt med de flinke folka våre på kundesenter….

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!

«Jeg er født i 1965. Kan jeg jobbe etter at jeg er blitt 67 år uten å tape pensjon?»

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!

Jeg er født i 1965 Kan jeg jobbe etter at jeg er blitt 67 år uten å tape pensjon
Nytt regelverk for de som er født i 1963 eller etter gjør at de kan jobbe så mye de vil inntil de fyller 75 år. Foto: iStock.

I den siste tiden har det stått ofte i mediene at «offentlig ansatte taper pensjon på å jobbe etter fylte 67 år». Ja, det stemmer for noen, men ikke for alle. Hva med deg som er født i 1963 eller etter?

Spørsmålet kom inn til vårt kundesenter fra Anne, som er medlem hos oss og har vært det lenge: Hun forteller at hun er født i 1965 og hun lurer på om hun ville risikere å tape pensjon ved å jobbe etter at hun fyller 67 år.

Nå er hun bare 55 år, men hun har hørt så mye om at offentlig ansatte kan tape tjenestepensjon og hun lurer på hva som skjer med henne når hun fyller 67.

Hun har også fått med seg at nå er det kommet nye regler for offentlig tjenestepensjon for noen årskull, og lurer på hva det kan ha å si for henne.

Den enkle versjonen

Nei, Anne vil ikke «tape» pensjon ved å jobbe etter fylte 67 år fordi hun er født i 1963 eller etter. Hun, og alle andre i disse årskullene, har helt andre regler enn årskullene før som betyr at de kan jobbe så lenge de vil, inntil de fyller 75 år.

Den litt mer kompliserte versjonen

Sånn. Du kan egentlig slutte å lese hvis du tenker den enkle versjonen var beroligende nok. Er du interessert i å vite hvorfor kan du henge med litt til. For å si hvorfor må vi gå litt dypere ned i pensjonsregelverket.

Alt handler om samordning mellom oss og folketrygden

Først må vi ta en kjapp runde innom hvordan det norske pensjonssystemet er satt opp, og hvordan forholdet mellom offentlig tjenestepensjon og folketrygden er – det som kalles samordning.

Vi starter med det enkleste: det norske pensjonssystemet består av tre deler: folketrygden i bunnen, tjenestepensjon i midten og egen sparing på toppen.

Vi har lagd en video som forklarer det norske pensjonssystemet:

Samordning er et regelverk som bestemmer hvordan delene «folketrygden» og «tjenestepensjon» i pyramiden skal utbetales når du går av med alderspensjon, og den gjelder for alle offentlig ansatte (uansett når du er født).

Regelverket er slik at alderspensjonen fra folketrygden alltid skal betales ut i sin helhet, og så skal den offentlige tjenestepensjonen justeres slik at du samlet oppnår beløpet du har krav på, som er opp mot 66 prosent av sluttlønn om du har full opptjeningstid (30 år).

Er folketrygden din stor, vil du oppleve at den offentlige tjenestepensjonen blir redusert. Er folketrygden din mindre, vil tjenestepensjonen økes. Har du veldig stor folketrygd, kan du oppleve at tjenestepensjonen reduseres ned mot null siden du får det du skal ha fra folketrygden alene (opp mot 66 prosent).

Hvordan fungerer samordningen for årskullene født 1963 eller etter?

Det er ikke slik at de som er født i 1963 «slipper unna» samordning. Den gjelder alle offentlig ansatte uansett når de er født. Men: er du født i 1963 eller etter, og du var ansatt i offentlig sektor før 31. desember 2019, skal kun den delen av alderspensjonen din samordnes med folketrygden når alderspensjonen din skal beregnes. Hvorfor det?

Jo, det er fordi det nye regelverket har gitt deg helt nye opptjeningsregler for alderspensjon hos oss fra og med januar 2020. Det nye regelverket sier at du skal få pensjonsopptjening for alle år i jobb frem til du blir 75 år og at alderspensjonen ikke skal samordnes med folketrygden. Samtidig har vi jo også tatt vare på den tidligere opptjeningen Anne hadde inntil det regelverket trådte i kraft 1.1.2020.

Det vil si at for Anne vil hennes fremtidige alderspensjon bli en kombinasjon av det «nye» og det «gamle» regelverket – altså hva hun har før og etter 1.1.2020. Anne skal altså få en del av sin alderspensjon fra oss samordnet med folketrygden, mens den andre delen skal ikke samordnes med folketrygden.

Alt som Anne tjener opp fra og med januar 2020 til hun går av med alderspensjon, skal ikke samordnes med folketrygden. Den delen skal utbetales som et tillegg til det hun får fra folketrygden. Det hun har tjent opp fra hun startet i offentlig sektor helt til slutten av desember i 2019, skal beregnes etter «gamle» regler.

De «gamle» reglene sier at hennes opptjening frem til slutten av desember i 2019 skal deles på 40 år og ikke 30, og at skal den delen av hennes alderspensjon samordnes med folketrygden.

Det betyr at selv om en del av Annes alderspensjon skal samordnes, vil det ikke ha så store konsekvenser som for de som er født i 1962 eller før. Hun kan derfor jobbe så lenge hun vil etter at hun fyller 67.

Ja, det er veldig komplisert og det vil være individuelt siden alle har så forskjellig arbeidshistorikk. Derfor anbefalte vi Anne å ta en titt på vår pensjonskalkulator for årskullene født i 1963 eller etter. Den kan henne gi et bilde over hvordan pensjonen kan bli hvis hun tar ut ved 62 eller venter helt til hun er 75 år.

Hva med deg som er helt fersk i offentlig sektor?

For dere er det mye enklere. Hvis Anne hadde vært helt ny i offentlig sektor, ville hun fått all alderspensjonsopptjening kun etter nye regler. Da ville hele pensjonen bli utbetalt som et tillegg til folketrygden, uten samordning. Hun kan i tillegg jobbe så mye hun vil ved siden frem til hun er 75 uten at det vil gi mindre pensjon.

Trenger du enda mer kjøtt på beinet, eller bare vil fordypet deg i regelverket for årskullene født i 1963 eller etter? Da finner du mer på spk.no: Ny offentlig tjenestepensjon på 1-2-3….

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!