Enda flere digitale brev

Med digital postkasse blir det enklere og sikrere for deg å ta vare på brevene fra det offentlige. Foto: iStock

Alle med digital postkasse får nå flere brev sendt til digital postkasse i stedet for vanlig post. Hva betyr det for deg?

Det offentlige skal, som alle andre, forsøke å spare utgifter og samtidig være mest mulig miljøvennlig. Digitale brev er derfor en god løsning som er effektive for oss, bedre for naturen og enkelt for deg som medlem.

Hva slags brev sender vi nå digitalt? Det er et brev vi sender de som starter pensjonsutbetaling (eller har en endring i pensjonsutbetalingen). Brevet er et vedtak om utbetaling av pensjon fra oss.

Tidligere het det «Utbetaling av pensjon», nå heter det: «Vedtak om utbetaling av pensjon» (NB: uførepensjonister får et eget vedtak i tillegg). Brevet sendes ut ved oppstart av pensjon samt ved alle endringer i utbetaling over en viss sum. Unntaket er ved faste reguleringer, eksempelvis årlige reguleringer.

Enklere brev, enklere lagring

Før opplevde noen at vedtaksbrevet var vanskelig å forstå. Derfor er vårt mål nå å gi deg en kort og grei oversikt over ytelsene du får fra oss. Nå finner du det du trenger å vite i enkle kulepunkter, og med en enda mer forklarende tekst.

Ønsker du derimot mer informasjon og se en detaljert utregning, er dette tilgjengelig på Min side på spk.no. Det handler om å gi den informasjonen du faktisk trenger, ikke all informasjonen du kanskje trenger.

Med digital postkasse blir det enklere og sikrere for deg å ta vare på brevene fra det offentlige. Det betyr at du slipper å ta vare på disse viktige papirene i en skuff, i en boks på skapet på gangen, i en dokumentmappe i kjelleren/på loftet, eller et eller annet sted i bokhylla.

Må ikke forveksles med «slippen»

Den månedlige utbetalingsmeldingen, som ofte kalles «slippen», er det NAV som sender ut. Det er her du ser blant annet ytelsene fra både folketrygden og SPK.

NAV sender «slippen» via din digitale postkasse – den samme som vi, og store deler av det offentlige, bruker.

Har du ikke digital postkasse?
Alle som ikke har digital postkasse, som også kalles sikker digital post, vil få brevet på papir i postkassen som vanlig. Gjelder også de som har reservert seg mot digital post.

Ønsker du digital postkasse? Les mer om dette på norge.no.

Del dette:

Håvard Christensen er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer han hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere.

Etteroppgjøret for uførepensjon – dette må du huske på

Uførepensjonist men jobber ved siden av? Nå er det tid for etteroppgjøret. Dette må du huske på i etteroppgjøret for uførepensjonister. Foto: iStock.

I 2015 kom det nye regler for offentlig uførepensjon. Formålet var blant annet å gjøre det enklere for de fleste uførepensjonister å prøve seg i jobb – uten å miste verken uføregrad eller rett til uførepensjon.

Pensjonsutbetalingen justeres etter hvor mye du tjener – og derfor er det viktig at du husker å fortelle oss hvor mye du forventer å tjene.

For på samme måte som Skatteetaten gjennomfører skatteoppgjøret sitt, gjennomfører vi i Statens pensjonskasse et etteroppgjør for uførepensjon. Etteroppgjøret foregår på høsten etter at fastsettingen (tidligere kalt skatteligningen) er klar.

Det årlige «pensjonsoppgjøret»

Har du fått for lite pensjon utbetalt, etterbetaler vi pensjon. Og har du da fått mer pensjon utbetalt enn du skulle – på grunn av høyere inntekt enn forventet – så får du baksmell (akkurat som i skatteoppgjøret).

Hva gjør du så for å unngå dette?

Er du ufør, kan det være vanskelig å forutse hvor mye du kommer til å jobbe fremover, det forstår vi. Men desto viktigere er det å holde oss oppdatert på hva du tror du kommer til å tjene – slik at vi fortløpende kan justere pensjonsutbetalingen din.

Men hva er inntekt?

Vi får ofte henvendelser fra folk som lurer på hva egentlig inntekt er. Dette er en av de begrepene alle vet hva er, men sliter med å definere. Skal uførepensjonen oppføres som inntekt? Nei, det skal den ikke. Pensjonsgivende inntekt inkluderer blant annet:

  • arbeidsinntekt fra privat og offentlig virksomhet
  • styrehonorarer
  • honorarer for ulike tillitsverv
  • feriepenger

Som du ser, skal ikke uførepensjonen rapporteres som inntekt. Men du må huske alle andre. Feriepenger er listet opp, men det er ikke alle som trenger å melde inn dette som inntekt. De det gjelder har fått eget brev om at de må huske å melde inn feriepenger til oss.

Du kan når som helst – og så ofte du behøver – registrere inntekt ved å logge inn på Min side. Tenk etter hvor mye du jobber, hvor mye du kommer til å jobbe – og hvor mye du kommer til å tjene. Er det mer eller mindre enn du trodde? Si ifra!

Finn din inntektsgrense

Når uførepensjonen fra Statens pensjonskasse ble innvilget, ble det satt en inntektsgrense. Dette er det årlige beløpet du kan tjene før uførepensjonen blir redusert.

Inntektsgrensen er individuell, og du finner din inntektsgrense på Min side. Tommelfingerregelen er å melde fra ny eller endret inntekt til oss i tide, så du unngår unødvendige overraskelser i etteroppgjøret!

Del dette:

Håvard Christensen er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer han hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere.

«Har dere rett info på meg?»

Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for å sende korrekte lønns- og stillingsdata til oss. Men hva gjør du hvis du ser at noe mangler? Foto: iStock

For de aller fleste er medlemskapet i Statens pensjonskasse noe de ikke tenker over til daglig. Alt går jo automatisk. Men hva skjer om det viser seg at vi mangler informasjon om dine arbeidsforhold? Kan det fikses, eller er informasjonen tapt for alltid?

Her forleden tok en kvinne kontakt med oss. Hun var i gang med å planlegge når hun skulle pensjonere seg. Hun tok kontakt for å høre om hun hadde pensjonsopptjening hos oss.

Fra rundt midten av 1990-tallet til starten av 2000-tallet jobbet hun deltid i flere departementer. Hun trodde dette innebar at hun hadde opptjening i Statens pensjonskasse. Men det viste seg at vi ikke hadde noe registrert på henne.

– Er det mulig å korrigere feilen, lurte hun på.

Svaret er Ja.

Arbeidsgivers ansvar å rapportere

Rett skal være rett. Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for å sende korrekte lønns- og stillingsdata til oss. Det er ikke noe du som arbeidstaker skal gjøre selv. Vi skal motta all informasjon vi trenger om deg og ditt arbeidsforhold, som blant annet stillingsprosent, lønn, tidsperiode og så videre.

Dette går de fleste tilfeller automatisk. Men ingen er ufeilbarlige. Noen ganger kan det være at vi ikke mottar informasjonen vi trenger, eller at vi mottar uriktig informasjon.

Da har vi ikke alle dataene vi trenger for å se om du var medlem av oss, og hvilke pensjonsrettigheter du har.

Hvordan oppdager du det, da?

Oversikt over dine arbeidsforhold

Du kan se hvilke arbeidsforhold vi har registrert på deg. Det gjør du enkelt ved å logge inn på Min side på spk.no.

På Min side ser du hvilke stillingsforhold som er rapportert inn av arbeidsgiver. Blant annet kan du se siste registrerte stilling, stillingsstørrelse, når du startet og sluttet, total opptjeningstid og så videre.

Gå over for å se om vi har riktig informasjon.

I de fleste tilfeller ordner saken seg, og vi får alt vi trenger for å beregne rett alderspensjon.

Hva skal jeg gjøre hvis noe mangler?

Først bør du sjekke om arbeidsplassen din var tilknyttet Statens pensjonskasse. Jobbet du i kommunen, eller i et helseforetak hadde du i de fleste tilfeller andre pensjonsordninger. Men var du lærer, var du hos oss. Sjekk alltid dette først!

Ved manglende eller feilaktige innrapporteringer bør du kontakte den aktuelle arbeidsgiveren du hadde, og be om at korrekte data blir innrapportert til oss. I de fleste tilfeller ordner saken seg her, og vi får alt vi trenger for å beregne rett alderspensjon.

Dersom arbeidsgiver ikke kan sende oss informasjonen på vanlig måte, kan du selv sende kopi av dokumentasjon på stillingsforholdet til Statens pensjonskasse.

Dokumentasjon kan eksempelvis være lønnsslipper, arbeidskontrakter eller attester fra arbeidsforholdet. Den må inneholde informasjon om hvilket tidsrom det gjelder, stillingsstørrelse og lønn.

I lys av denne dokumentasjonen vil vi vurdere om arbeidshistorikken må korrigeres.

Ting ordner seg som regel

Vi hadde som sagt ingenting registrert på henne i den perioden, og arbeidsgiver hadde ikke noe de kunne sende oss. Heldigvis var hun av det slaget som alltid har orden på papirene. Det viste seg at hun hadde attester og lønnsslipper fra alle arbeidsforhold.

Del dette:

Håvard Christensen er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer han hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere.

Har du krav på barne­tillegg?

Noen har fra barn før, mens noen får barn i løpet av pensjonist­tilværelsen. Andre kan bli uføre mens barna ennå er små. Du kan ha krav på barnetillegg fra SPK. Foto: iStock

En dag kom det inn en henvendelse fra «Harald» som mottar uføretrygd fra NAV og uførepensjon oss. Fra NAV hadde han fått beskjed om at han kunne ha krav på barne­tillegg siden han har to barn på 10 og 14 år.

NAV fortalte ham at deres barne­tillegg behovsprøves. Siden han er medlem av SPK lurte han på om vi gjorde det samme, hvem som kan få det og hvordan tillegget beregnes.

Det skal vi se nærmere på nå:

Hva er barne­tillegg?

Barne­tillegg er ment for medlemmer av SPK som har barn under 18 år, og mottar en pensjons­ytelse fra oss. Noen får barn før, mens noen får barn i løpet av pensjonist­tilværelsen. Andre kan bli uføre mens barna ennå er små.

Det skal ikke skyves under stol at barn står for en stor del av en families utgifter. Klær, mat og fritids­aktiviteter skal dekkes, og da kan barne­tillegget være til hjelp.

I motsetning til i folke­trygden så er barne­tillegget automatisk en del av pensjons­ytelsen du får fra oss – det betyr at du ikke trenger å søke om det.

Hvem kan få det?

Flest menn mottar barne­tillegg fra SPK

  • Innen ytelsene alders­pensjon, sær­alders­pensjon og AFP er det flest menn som mottar barne­tillegg
  • Det er en sterk overvekt av kvinner som får barne­tillegg i ytelsen uføre­pensjon
  • Totalt sett er det aller flest menn som mottar barne­tillegg fra SPK

Kilde: SPKs Analyse­avdeling

Alle medlemmer av SPK kan få tillegget, også tidligere medlemmer. Tillegget gjelder kun medlemmets biologiske eller adopterte barn som medlemmet forsørger. Er du samboer eller gift med noen som har barn fra før? Barne­tillegg utbetales ikke til stebarn, eller samboers barn.

Barne­tillegget utbetales fra og med måneden barnet blir født til og med måneden barnet fyller 18 år.

Hvordan beregnes tillegget? Regel­verket er veldig komplisert. Grovt sett kan vi si at barne­tillegget blir beregnet ut fra inntekt, de ulike pensjons­ytelsene og en del andre faktorer.

Når kan du få det?

Hvis du blir ufør

Blir du helt eller delvis ufør, får du barne­tillegg. Har uføregraden noe å si? Ja, barne­tillegg justeres ut fra inntekten du har ved siden av pensjonen.

Når du blir alders­pensjonist

Du får normalt barne­tillegg fra oss hvis du går av med alders­pensjon ved fylte 67 år.

De som har en annen pensjons­alder enn 67 år (såkalt sær­alder), får barne­tillegget som en del av sin pensjon fra den dagen de går av.

Hvis du tar ut AFP

Er du over 65 år og tar ut AFP? Har du barn under 18 år, har du krav på barne­tillegg etter samme vilkår som uføre- og alders­pensjonister.

Hvordan får du barne­tillegget?

I de fleste tilfeller blir barne­tillegget beregnet automatisk. Vi tar ut­gangs­punkt i barn som er registrert på deg i folke­registeret.

Ved andre til­feller må du ta kontakt med oss for å høre om han kan ha rett til barne­tillegg. Slike til­feller kan være at du har ansvar for foster­barn, eller at barnet er født i utlandet.

Trygghet i alle livets faser

Av de to prosentene Harald betaler inn i premie av lønna, får han en ekstra sikker­het om ting skulle endre seg i livet. Barne­tillegget er en liten bit av det store bildet.

Det er derfor vi sier at medlemskap i Statens pensjons­kasse gir trygghet i alle livets faser.

Del dette:

Håvard Christensen er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer han hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere.

Hver måned teller – eller?

Bilde av tavle med piler og myntstabler. Viser hvor viktig det med korrekt innrapportering til SPK
Ved beregning av pensjon er det viktig at arbeidsgiver har innrapportert korrekt grunnlag. Noen ganger kan en måned fra eller til ha stor betydning. Foto: iStock

I dag fikk jeg en e-post fra et medlem som lurte på hvor viktig det er å unngå «hull» i arbeidshistorikken. Hun skulle pensjonere seg, og plutselig hadde hun oppdaget at en tidligere arbeidsgiver hadde vært unøyaktig med innrapporteringer. Noen måneder manglet.

«Er det verdt å ta seg bryet med å kontakte den tidligere arbeidsgiveren for å prøve å få orden på dette, eller vil det ikke bety noe når pensjonen forhåpentlig skal utbetales», spurte hun.

Ikke like viktig for alle

Det generelle svaret er at det er lurt å få med seg alt – både tiden du har vært i de ulike jobbene, og ikke minst hvor stor stillingsprosent du har hatt. Noen ganger kan en måned fra eller til ha stor betydning. Ja, det kan til og med være snakk om dager.

Hvis du for eksempel har en dokumentert opptjeningstid på 29 år og 6 måneder, rundes opptjeningstiden opp til 30 år, som er vanlig grense for full opptjening i Statens pensjonskasse. Har du i stedet en dokumentert opptjening på 29 år, 5 måneder og 29 dager, rundes opptjeningstiden ned til 29 år.

Den praktiske forskjellen blir at du enten får full pensjon (30/30) eller redusert pensjon (29/30), og det kan bety en del i kroner og øre. Mens noen måneder fra eller til har null å si for deg som for eksempel har jobbet 100 prosent i 33 år.

Det der med heltid og deltid er også viktig!

I SPK beregner vi alltid alderspensjon og AFP ut fra den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen i dine 30 beste år, hvis du pensjoneres fra stilling med medlemskap i SPK – og dine 40 beste år, hvis du ikke lenger jobber i en stilling med rett til offentlig tjenestepensjon i det øyeblikket du pensjonerer deg.

Har du vekslet mellom heltid og deltid, eller kanskje jobbet i flere ulike deltidsstillinger, er det viktig å sjekke at innrapporteringen er riktig. Vi i SPK må til enhver tid forholde oss til det arbeidsgiveren, eller arbeidsgiverne, har rapportert inn.

Hva gjør du hvis noe mangler eller er feil?

Du kan logge deg inn på Min side på spk.no for å finne ut hvilke stillingsforhold du er oppført med hos oss.

Dersom du mener det er feil eller mangler i oversikten over stillingsforholdene må vi ha dokumentasjon som inneholder tjenestetid, stillingsstørrelse og lønn. Du må eventuelt selv ta kontakt med arbeidsgiveren(e) slik at SPK får tilsendt korrekt informasjon om medlemskapet ditt.

Og så…

Hva innebar nå alt dette for hun som hadde sendt oss e-posten denne lille historien startet med? Hun trengte ikke å gjøre noe som helst. Hun hadde jobbet i full stilling i godt over 30 år, og noen måneder til eller fra ville ikke få noen betydning for pensjonen hennes.

Hva med deg? Sjekk på MinSide (krever innlogging).

Del dette:

Håvard Christensen er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer han hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere.