Hva er forskjellen på privat og offentlig tjenestepensjon?

«Pensjon er vel pensjon?» Mange er ikke sikker på forskjellen mellom privat og offentlig pensjon. Foto: iStock

De aller fleste har fått med seg at det er store endringer på gang i pensjonsverdenen, og at de aller fleste er nødt til å jobbe lenger enn sin eldre kolleger. Men, det mange ikke vet eller forstår, er forskjellen på privat og offentlig tjenestepensjon. Her har du en forklaring.

Pensjonstrekanten

En klassisk start på et slikt blogginnlegg er å begynne med det norske pensjonssystemet, eller «pensjonstrekanten» som vi i SPK liker å kalle den.

Den består av tre deler, og vi starter helt nederst:

Oversikt over de tre lagene i det norske pensjonssystemet

Folketrygden

Nederst finner du folketrygden. Den får du ganske enkelt fordi du bor i Norge. Mye av folketrygdens pensjonsbeholdning tjener du opp ved å jobbe og betale skatt. Pensjonsopptjeningen avhenger av når du er født. Pengene får du når du tar ut alderspensjon, som du kan gjøre fra du er 62 år.

Tjenestepensjon

Den midterste delen består av tjenestepensjonen som arbeidsgiveren din setter av til. Tjenestepensjonen kommer i tillegg til folketrygden.

Her er det ulike løsninger fra arbeidsgiver til arbeidsgiver, men i hovedsak kan vi si at det finnes to kategorier: offentlig og privat. Det er dette blogginnlegget skal handle om.

Egen sparing

På toppen kommer egen sparing, altså det du sparer i tillegg til det du tjener opp i folketrygden og via det arbeidsgiveren din har avtalt. Her er det mange muligheter, og folk velger forskjellig ut fra evne og hva de ser for seg hva de trenger til pensjonisttilværelsen.

Sånn, da har vi lagt et fundament vi kan bygge på videre i dette blogginnlegget. Vi skal ta for oss den midterste delen av pensjonstrekanten.

Forskjellene på offentlig og privat tjenestepensjon

Det er to sektorer i arbeidsmarkedet: privat og offentlig. Offentlig sektor er statsforvaltningen, kommuneforvaltningen og andre foretak som eies eller er kontrollert av staten eller kommunene. Privat sektor er, ganske lett, alle andre virksomheter.

Begge sektorer er pålagt å ha tjenestepensjonsordninger for sine ansatte, men løsningene er forskjellige.

Vi tar for oss privat sektor først:

Privat tjenestepensjon

I 2006 fikk vi obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven), som sier at alle som jobber i privat sektor skal tjene opp pensjonsrettigheter.

Arbeidsgiverne som omfattes av loven, må velge enten innskuddspensjon, ytelsespensjon eller hybridpensjon til sine ansatte.

Den mest vanlige løsningen av de tre er innskuddspensjon. I denne ordningen setter det av en viss prosentandel av lønna di til en pensjonskonto – som en slags sparegris. Pensjonskontoen er din, men det er arbeidsgiver som betaler inn, og bestemmer hvilken tilbyder de ønsker å bruke og hvor stort innskuddet er (men det er minimum 2 prosent).

Pengene på pensjonskontoen blir som oftest satt i fond, og det er ment at kontoen skal vokse ut fra avkastninger. Du tar alt ansvar for pensjonskontoen din. Det vil si at du må velge hvilken type risiko du ønsker på fondet, og må ta alle tap helt på egen hånd, men får også all gevinst.

Når du jobber, er det arbeidsgiver som betaler eventuelle administrasjonsgebyrer. Slutter du i jobben, må du selv stå for eventuelle administrasjonskostnader.

Som du skjønner så kan det være vanskelig å si hvor mye pensjon du kan få i denne løsningen. Det er mange faktorer du må ta hensyn til, og mange private tjenestepensjonsordninger gir deg kun utbetaling et visst antall år (minimum 10) etter at du er pensjonert.

Vi kan ikke gå gjennom de resterende to løsningene nå, men du kan lese mer om forskjellene på de ulike pensjonsordningene her.

Offentlig tjenestepensjon

I dagens ordning i offentlig sektor har vi en ytelsespensjon. Med ytelsespensjon får du i utgangspunktet en viss prosent av sluttlønnen din, for eksempel 66 prosent, den dagen du går av med pensjon.

Hva du i realiteten får utbetalt avhenger av stillingsprosent, opptjeningstid, samordning med folketrygden, levealdersjustering, og når du går av med pensjon. Pensjonen får du så lenge du lever.

Ytelsespensjon er ingen «sparegris», som vi kan kalle innskuddspensjonen i privat sektor. Du kan tenke på det som en slags forsikringspremie. For de 2 prosentene du trekkes av lønna får du uførepensjon, etterlattepensjon, alderspensjon, yrkesskadeforsikring, og gruppelivsordning:

Får du redusert inntektsevnen din på grunn av sykdom eller skade, kan du har rett til uførepensjon og betalingsfritak. Vi kan gi deg uførepensjon uavhengig av om uførheten er midlertidig eller varig. Uførepensjonen fra Statens pensjonskasse gir deg og din familie større økonomisk trygghet enn om du bare skulle fått uførepensjon fra folketrygden.

Din ektefelle, registrert partner eller barn kan ha rett til etterlattepensjon når du dør. Pensjonen skal dekke noe av inntektstapet familien får. Det finnes to typer etterlattepensjon; ektefellepensjon og barnepensjon.

Du får forsikringsordninger som trygger deg og dine. Gruppelivsordningen i Statens pensjonskasse er en sikkerhet for din familie dersom du dør før pensjonsalder. Yrkesskadeforsikringen gir deg en lovfestet rett til erstatning dersom du blir utsatt for en yrkesskade eller pådrar deg en yrkessykdom. Yrkesskadeforsikringen kan gi erstatning som følge av en yrkesskade eller yrkessykdom. Yrkesskadeforsikringen kan også gi etterlatte rett til erstatning dersom du dør som følge av en yrkesskade. Erstatningen kommer i tillegg til gruppelivserstatningen, men erstatningene skal samordnes.

Hvorfor skriver vi «dagens ordning»?

Du har sikkert lagt merke til at vi har brukt begrepet «dagens ordning», og du lurer kanskje på hvorfor…

Jo, det har seg slik at den 3. mars i år ble partene i arbeidslivet og regjeringen enige om hovedprinsippene i en ny offentlig tjenestepensjon. Kort fortalt skal det bli mer lønnsomt å jobbe lenger, og det skal være enklere å bytte mellom privat og offentlig sektor uten å miste rettigheter.

Men, ingenting er avgjort enda. Avtalen er nå til behandling i organisasjonene, og det er fortsatt mye som står igjen før vi kan si noe om hvordan regelverket blir.

Derfor skriver vi «dagens ordning», fordi per i dag er det dagens ordning som enda gjelder.

Del dette:

Håvard Christensen er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer han hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere.

Inntekt ved siden av uførepensjonen

Det er mulig å jobbe selv om du har uførepensjon. Mange som har uførepensjon lurer på hvem som melder fra om inntektsendringer, og hva inntekt er. Her får du vite mer om akkurat dette. Foto: iStock

Ved redusert inntektsevne på grunn av skade eller sykdom kan du ha rett på uførepensjon fra SPK. Men hva hvis du kan jobbe litt? Kanskje er du delvis ufør og ønsker å jobbe mer. Hvilke regler gjelder?

Det kan være mange spørsmål som melder seg når du ikke kan jobbe så mye du ønsker og må motta uførepensjon, det være seg delvis og midlertidig eller full og til pensjonsalder. Får du uførepensjon, men har helse og mulighet til å jobbe ved siden av, bør du kjenne til reglene som gjelder for hvordan og når inntekten din påvirker uførepensjonen.

På grensen til inntektsgrensen

Har du fått uførepensjon, så har du en inntektsgrense. Denne grensen er den årlige arbeidsinntekten du kan ha før uførepensjonen blir redusert. Ble du ufør etter 1. januar 2015? Da er det verdt å merke seg at skulle din inntekt utgjøre mer enn 80 prosent av den samlede inntekten før uførhet, kan uførepensjonen bli stoppet. Ble du delvis ufør før 1. januar 2015 (under 50 prosent ufør)? Da blir ikke uførepensjonen stoppet hvis du skulle gå over de 80 prosentene. Da følger du et tidligere regelverk i en overgangsordning.

Inntektsgrensen blir satt individuelt og du får først vite din grense etter du har fått innvilget uførepensjon hos oss.

Hvordan beregnes inntektsgrensen?

Inntektsgrensen blir beregnet ut fra forventet inntekt. Forventet inntekt er inntekten du sannsynlig kan få i løpet av et kalenderår, beregnet ut ifra hvor stor grad du er ufør. Skulle inntekten din endre seg, må du derfor melde fra til oss. Inntektsgrensen gjelder for hele kalenderåret, ikke bare de månedene du eventuelt går over. Du skal derfor melde inn hva du forventer å tjene gjennom et helt kalenderår, og justere underveis skulle det skje forandringer. Endringen melder du fra via Min side på spk.no. Hvordan dette gjøres kan du se i en video litt lengre ned i dette blogginnlegget.

Tjener du mer enn inntektsgrensen blir det beregnet et fradrag i uførepensjonen for en andel av inntekten som overstiger grensen. Med andre ord – pensjonen blir noe redusert, men du beholder inntekten. Inntektsgrensen din blir regulert fra 1. mai hvert år.

Skulle inntekten din forandre seg, må du melde fra til oss. Arbeidsgiveren din gjør ikke dette for deg.

Honorar, bonus, feriepenger og mer til – hva er egentlig inntekt?

Nå har vi det klart for oss at du kan få redusert uførepensjonen hvis arbeidsinntekten går over inntektsgrensen. Det gjelder for inntekt fra både offentlig og privat sektor. Men hva blir regnet som inntekt? Med inntekt, eller arbeidsinntekt, mener vi pensjonsgivende inntekt i folketrygden.

Det finnes forskjellige type inntekter som kan påvirke uførepensjonen, men for å holde dette innlegget noenlunde kortfattet, nevner jeg bare noen av dem her.

I tillegg til arbeidsinntekt, vil for eksempel et honorar (mottaker er ikke fast ansatt med fast lønn) føre til reduksjon av uførepensjonen hvis inntekten går over inntektsgrensen. Det samme gjelder for blant annet omsorgslønn, bonus, arbeidsinntekt fra utlandet og pleie- og omsorgspenger. Skulle du for eksempel være en veldig ivrig eksamensvakt, vil også det medføre en reduksjon av uførepensjonen hvis inntekten fra dette går over din inntektsgrense.

Inntekter som ikke påvirker uførepensjonen, men som er pensjonsgivende i folketrygden, er blant annet arbeidsavklaringspenger, feriepenger som er opptjent før uttak av uførepensjon, royalties (så lenge inntekten kommer fra arbeid fra før du ble ufør) og uføretrygd.

Hvordan registrere inntekt på Min side

Skulle inntekten din forandre seg, må du melde fra til oss. Arbeidsgiveren din gjør ikke dette for deg. Tidligere var det slik at arbeidsgiver innrapporterte stillingsprosenten, men dette ble endret til dagens system fra og med fra 1. januar 2015, og da må du altså selv sørge for å melde ifra.

Endringen melder du inn via Min side på spk.no. Min side er en personlig medlemsside hvor du kan holde oversikt over pensjonen din og utbetalingene dine – og melde endring av inntekt. Her kan du også se hvordan endringene påvirker pensjonsutbetalingen.

Her er en videosnutt som forklarer hvordan du selv registrerer inntekt på Min side:

Mer informasjon om inntekt og uførepensjon

For utfyllende informasjon, besøk våre nettsider for uførepensjon.

Del dette:

Håvard Christensen er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer han hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere.

Finn svar på det du lurer på om ny offentleg tenestepensjon

Det kan vere forvirrande å navigere i pensjonsjungelen. Med ofte stilte spørsmål og svar om offentleg tenestepensjon håper vi at vi gjer det litt enklare for deg. Foto: iStock

Den 3. mars blei partane i arbeidslivet enige om ein avtale om ny offentleg tenestepensjon. I denne avtalen dukka det opp nye omgrep som kan vere vanskelege å forstå. Det skal vi hjelpe deg med.

På spk.no. har vi nett lagt ut ei liste over ofte stilte spørsmål om ny offentleg tenestepensjon. Det har vi gjort for at du, som medlem av Statens pensjonskasse, raskt skal finne informasjon vi reknar med at du er på jakt etter – på eit språk som er forståeleg.

Sidene med ofte stilte spørsmål er levande. Vi har eit øyre ute for å finne ut kva det er folk lurer på, og vi oppdaterer etter kvart som vi ser nye problemstillingar som bør forklarast. Vi følgjer med på kva media skriv, vi følgjer med i sosiale medium og vi ser på spørsmåla vi får inn via vår chat og e-post på kundesenteret.

Vi håper sidene med spørsmål og svar kan lose deg gjennom den nye avtalen, og gjere deg litt mindre pensjonsforvirra framover. Vi kjem sjølvsagt til å utdjupe ein del tema her på Pensjonsbloggen etter kvart som prosessen går framover. Det er derfor smart å melde seg på nyhendebrevet vårt og følgja vår oss på Facebook og Twitter.

Men vi er nøydde til å skuffe deg, dersom du spør kor mykje akkurat du vil få i pensjon. Det er ikkje så mange årskull som kan få direkte utrekningar før dei politiske vedtaka er fatta. Og uansett… Pensjonsbloggen er meint for meir generelle spørsmål enn kva den einskilde får utbetalt.


Du kan lese spørsmålene og svarene på spk.no.

Del dette:

Håvard Christensen er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer han hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere.

Enda flere digitale brev

Med digital postkasse blir det enklere og sikrere for deg å ta vare på brevene fra det offentlige. Foto: iStock

Alle med digital postkasse får nå flere brev sendt til digital postkasse i stedet for vanlig post. Hva betyr det for deg?

Det offentlige skal, som alle andre, forsøke å spare utgifter og samtidig være mest mulig miljøvennlig. Digitale brev er derfor en god løsning som er effektive for oss, bedre for naturen og enkelt for deg som medlem.

Hva slags brev sender vi nå digitalt? Det er et brev vi sender de som starter pensjonsutbetaling (eller har en endring i pensjonsutbetalingen). Brevet er et vedtak om utbetaling av pensjon fra oss.

Tidligere het det «Utbetaling av pensjon», nå heter det: «Vedtak om utbetaling av pensjon» (NB: uførepensjonister får et eget vedtak i tillegg). Brevet sendes ut ved oppstart av pensjon samt ved alle endringer i utbetaling over en viss sum. Unntaket er ved faste reguleringer, eksempelvis årlige reguleringer.

Enklere brev, enklere lagring

Før opplevde noen at vedtaksbrevet var vanskelig å forstå. Derfor er vårt mål nå å gi deg en kort og grei oversikt over ytelsene du får fra oss. Nå finner du det du trenger å vite i enkle kulepunkter, og med en enda mer forklarende tekst.

Ønsker du derimot mer informasjon og se en detaljert utregning, er dette tilgjengelig på Min side på spk.no. Det handler om å gi den informasjonen du faktisk trenger, ikke all informasjonen du kanskje trenger.

Med digital postkasse blir det enklere og sikrere for deg å ta vare på brevene fra det offentlige. Det betyr at du slipper å ta vare på disse viktige papirene i en skuff, i en boks på skapet på gangen, i en dokumentmappe i kjelleren/på loftet, eller et eller annet sted i bokhylla.

Må ikke forveksles med «slippen»

Den månedlige utbetalingsmeldingen, som ofte kalles «slippen», er det NAV som sender ut. Det er her du ser blant annet ytelsene fra både folketrygden og SPK.

NAV sender «slippen» via din digitale postkasse – den samme som vi, og store deler av det offentlige, bruker.

Har du ikke digital postkasse?
Alle som ikke har digital postkasse, som også kalles sikker digital post, vil få brevet på papir i postkassen som vanlig. Gjelder også de som har reservert seg mot digital post.

Ønsker du digital postkasse? Les mer om dette på norge.no.

Del dette:

Håvard Christensen er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer han hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere.

Etteroppgjøret for uførepensjon – dette må du huske på

Uførepensjonist men jobber ved siden av? Nå er det tid for etteroppgjøret. Dette må du huske på i etteroppgjøret for uførepensjonister. Foto: iStock.

I 2015 kom det nye regler for offentlig uførepensjon. Formålet var blant annet å gjøre det enklere for de fleste uførepensjonister å prøve seg i jobb – uten å miste verken uføregrad eller rett til uførepensjon.

Pensjonsutbetalingen justeres etter hvor mye du tjener – og derfor er det viktig at du husker å fortelle oss hvor mye du forventer å tjene.

For på samme måte som Skatteetaten gjennomfører skatteoppgjøret sitt, gjennomfører vi i Statens pensjonskasse et etteroppgjør for uførepensjon. Etteroppgjøret foregår på høsten etter at fastsettingen (tidligere kalt skatteligningen) er klar.

Det årlige «pensjonsoppgjøret»

Har du fått for lite pensjon utbetalt, etterbetaler vi pensjon. Og har du da fått mer pensjon utbetalt enn du skulle – på grunn av høyere inntekt enn forventet – så får du baksmell (akkurat som i skatteoppgjøret).

Hva gjør du så for å unngå dette?

Er du ufør, kan det være vanskelig å forutse hvor mye du kommer til å jobbe fremover, det forstår vi. Men desto viktigere er det å holde oss oppdatert på hva du tror du kommer til å tjene – slik at vi fortløpende kan justere pensjonsutbetalingen din.

Men hva er inntekt?

Vi får ofte henvendelser fra folk som lurer på hva egentlig inntekt er. Dette er en av de begrepene alle vet hva er, men sliter med å definere. Skal uførepensjonen oppføres som inntekt? Nei, det skal den ikke. Pensjonsgivende inntekt inkluderer blant annet:

  • arbeidsinntekt fra privat og offentlig virksomhet
  • styrehonorarer
  • honorarer for ulike tillitsverv
  • feriepenger

Som du ser, skal ikke uførepensjonen rapporteres som inntekt. Men du må huske alle andre. Feriepenger er listet opp, men det er ikke alle som trenger å melde inn dette som inntekt. De det gjelder har fått eget brev om at de må huske å melde inn feriepenger til oss.

Du kan når som helst – og så ofte du behøver – registrere inntekt ved å logge inn på Min side. Tenk etter hvor mye du jobber, hvor mye du kommer til å jobbe – og hvor mye du kommer til å tjene. Er det mer eller mindre enn du trodde? Si ifra!

Finn din inntektsgrense

Når uførepensjonen fra Statens pensjonskasse ble innvilget, ble det satt en inntektsgrense. Dette er det årlige beløpet du kan tjene før uførepensjonen blir redusert.

Inntektsgrensen er individuell, og du finner din inntektsgrense på Min side. Tommelfingerregelen er å melde fra ny eller endret inntekt til oss i tide, så du unngår unødvendige overraskelser i etteroppgjøret!

Del dette:

Håvard Christensen er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer han hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere.