Du må betale to prosent av lønna di til oss selv om du jobber etter 67 år. Hva får du igjen for det?

Eldre herremann ser inn i kameraet, grublende
Medlemskapet hos oss er ikke bare sparing til alderspensjon. Det ville blitt en mager pensjonstid. Foto: iStock.

Svaret avhenger av om du har full opptjeningstid på 30 år eller ikke.

Rask avklaring før du leser videre: dette blogginnlegget er rettet mot deg som er født i 1962 eller før og jobber i offentlig sektor. Er du født i 1963 eller etter, gjelder helt andre regler for deg (se helt nederst for mer info).

Aller først: Medlemskapet koster egentlig mer enn det du betaler

For ansatte i offentlig sektor betyr et medlemskap hos oss mer enn sparing til bare alderspensjon. I tillegg til livsvarig alderspensjon har du:

  • Uførepensjonsdekning fra du blir ansatt frem til du er 67 år
  • Avtalefestet pensjon (AFP) fra du er 62 til du er 67 år
  • Etterlattepensjon (uansett om du er yrkesaktiv eller pensjonist)
  • Yrkesskadeforsikring (om du er ansatt i staten)
  • Gruppelivsordning (om du er omfattet av Hovedtariffavtalen i staten, eller din arbeidsgiver har valgt å bli med i ordningen)

Det vil si at du har ekstra sikkerhet om du skulle bli syk eller skadet slik at du ikke kan jobbe så mye som du gjorde før, eller om du ønsker å trappe ned helt eller delvis før du blir alderspensjonist. Ikke minst: sikkerhet for dine etterlatte dersom du skulle dø.

Som medlem trekkes du to prosent av lønna di for dette hvis du jobber til du fyller 70 år, og det er lovbestemt. Men det er arbeidsgiveren din som betaler den største delen av premien for medlemskapet ditt hos oss, nemlig rundt 12-15 prosent av lønna di.

Har du ikke full opptjeningstid på 30 år når du fyller 67 år, kan det lønne seg å fortsette å jobbe

Opptjeningstiden er individuell, og noen får kanskje ikke full opptjening når de blir 67 år. Har du ikke full opptjeningstid, vil alle årene og månedene i jobb etter du er 67 år telle opp mot det som for deg blir full opptjening. Har du eksempelvis 1 år og 3 måneder igjen til du får 30 år, vil de telle med og kan utgjøre en betydelig sum når du går av.

Du kan også motvirke levealdersjusteringen. Levealdersjustering betyr at yngre årskull må jobbe litt lenger enn eldre årskull for å få samme pensjon. Den vil påvirke de forskjellige årskullene opp til og med de som er født i 1962 eller før på ulike måter. På spk.no kan du se hvor lenge ditt årskull må jobbe for å motvirke levealdersjusteringen.

Har du full opptjeningstid på 30 år, sparer du ikke mer til alderspensjonen din. Men du har fortsatt mange goder

Du sparer ikke til alderspensjonen din om du jobber etter at du er 67 år og har full opptjening, for den kan ikke øke mer enn 30 år. Men du har fortsatt gode dekninger:

Dine etterlatte er sikret om du skulle dø

Selv om du ikke kvalifiserer til AFP eller uførepensjon etter du er blitt 67 år, er dine gjenlevende sikret om du skulle dø mens du er i jobb. Det kalles etterlattepensjon, og dekker din ektefelle/partner og alle barn under 20 år. Du kan også ha en gruppelivsordning, som er en engangsutbetaling til dine etterlatte om du skulle dø.

Statsansatte har yrkesskadeforsikring gjennom oss

Er du statsansatt, har du i tillegg yrkesskadeforsikring hos oss. Den sikrer deg økonomisk om du skulle skade deg på jobben.

To prosent av lønn ville blitt en svært mager pensjonstid

Offentlig tjenestepensjon kan ikke sammenlignes med innskuddspensjon i privat sektor

Mange forveksler offentlig tjenestepensjon med innskuddspensjon i privat sektor. I en innskuddspensjon settes det av minimum 2 prosent av lønn, og den går kun til en tidsbegrenset alderspensjon som du kan ta ut fra du er 62 år til du fyller 77. Medlemskapet ditt hos oss omfatter, som vi har nevnt ovenfor, mer enn bare en livsvarig alderspensjon.

Hvis det kun var de to prosentene fra lønna di som skulle utgjøre alderspensjonen, uførepensjonen, AFP og etterlattepensjon, ville det blitt en veldig mager pensjonstid – både for deg og dine etterlatte.

Skulle du gått ut på det private markedet og hentet inn alderspensjons-, uføre- og etterlattedekninger, ville det utvilsomt koste mer i året enn hva du betaler som medlem av oss. Men hele denne regninga slipper du å ta. Det er et gode du har som arbeidstaker i en virksomhet som er tilknyttet oss.

Korrigering 12.6.2020: Vi har skrevet feil om premieinnbetaling for de som jobber etter de er 70. Det som er korrekt er at alle må betale to prosent av lønn så lenge de arbeider i en stilling som gir medlemskap hos oss. Vi beklager feilen.

Jobber du etter at du er fylt 70, skal du ikke betale premie til oss

Jobber du etter at du er blitt 70, skal du ikke betale inn premie til oss for medlemskapet. Da sier regelverket at du ikke er dekket av medlemskapet hos oss mer. Dette er fordi den øverste aldersgrensen i staten er 70 år.

Er du usikker på om du trekkes to prosent av lønna du får? Da må du spørre arbeidsgiveren din. Det skal også stå på lønnsslippen at du trekkes to prosent av lønna di.

Er du født i 1963 eller etter? Da gjelder helt andre regler for deg

Vi skal ikke gå inn i disse reglene her, men i korte trekk kan du jobbe så mye du vil frem til du er 75 år. Du får pensjonsopptjening så lenge du jobber. Da skal du selvsagt betale inn to prosent av lønna di frem til du blir 75 år. Les mer om reglene som gjelder for deg i artikkelen «Ny offentlig tjenestepensjon på 1-2-3» på spk.no.

Del dette:

«Jeg er født i 1965. Kan jeg jobbe etter at jeg er blitt 67 år uten å tape pensjon?»

Portretter av tre typiske medlemmer av SPK i alderen 50, 40 og 30 år
Nytt regelverk for de som er født i 1963 eller etter gjør at de kan jobbe så mye de vil inntil de fyller 75 år. Foto: iStock.

I den siste tiden har det stått ofte i mediene at «offentlig ansatte taper pensjon på å jobbe etter fylte 67 år». Ja, det stemmer for noen, men ikke for alle. Hva med deg som er født i 1963 eller etter?

Spørsmålet kom inn til vårt kundesenter fra Anne, som er medlem hos oss og har vært det lenge: Hun forteller at hun er født i 1965 og hun lurer på om hun ville risikere å tape pensjon ved å jobbe etter at hun fyller 67 år.

Nå er hun bare 55 år, men hun har hørt så mye om at offentlig ansatte kan tape tjenestepensjon og hun lurer på hva som skjer med henne når hun fyller 67.

Hun har også fått med seg at nå er det kommet nye regler for offentlig tjenestepensjon for noen årskull, og lurer på hva det kan ha å si for henne.

Den enkle versjonen

Nei, Anne vil ikke «tape» pensjon ved å jobbe etter fylte 67 år fordi hun er født i 1963 eller etter. Hun, og alle andre i disse årskullene, har helt andre regler enn årskullene før som betyr at de kan jobbe så lenge de vil, inntil de fyller 75 år.

Den litt mer kompliserte versjonen

Sånn. Du kan egentlig slutte å lese hvis du tenker den enkle versjonen var beroligende nok. Er du interessert i å vite hvorfor kan du henge med litt til. For å si hvorfor må vi gå litt dypere ned i pensjonsregelverket.

Alt handler om samordning mellom oss og folketrygden

Først må vi ta en kjapp runde innom hvordan det norske pensjonssystemet er satt opp, og hvordan forholdet mellom offentlig tjenestepensjon og folketrygden er – det som kalles samordning.

Vi starter med det enkleste: det norske pensjonssystemet består av tre deler: folketrygden i bunnen, tjenestepensjon i midten og egen sparing på toppen.

Vi har lagd en video som forklarer det norske pensjonssystemet:

Samordning er et regelverk som bestemmer hvordan delene «folketrygden» og «tjenestepensjon» i pyramiden skal utbetales når du går av med alderspensjon, og den gjelder for alle offentlig ansatte (uansett når du er født).

Regelverket er slik at alderspensjonen fra folketrygden alltid skal betales ut i sin helhet, og så skal den offentlige tjenestepensjonen justeres slik at du samlet oppnår beløpet du har krav på, som er opp mot 66 prosent av sluttlønn om du har full opptjeningstid (30 år).

Er folketrygden din stor, vil du oppleve at den offentlige tjenestepensjonen blir redusert. Er folketrygden din mindre, vil tjenestepensjonen økes. Har du veldig stor folketrygd, kan du oppleve at tjenestepensjonen reduseres ned mot null siden du får det du skal ha fra folketrygden alene (opp mot 66 prosent).

Hvordan fungerer samordningen for årskullene født 1963 eller etter?

Det er ikke slik at de som er født i 1963 «slipper unna» samordning. Den gjelder alle offentlig ansatte uansett når de er født. Men: er du født i 1963 eller etter, og du var ansatt i offentlig sektor før 31. desember 2019, skal kun den delen av alderspensjonen din samordnes med folketrygden når alderspensjonen din skal beregnes. Hvorfor det?

Jo, det er fordi det nye regelverket har gitt deg helt nye opptjeningsregler for alderspensjon hos oss fra og med januar 2020. Det nye regelverket sier at du skal få pensjonsopptjening for alle år i jobb frem til du blir 75 år og at alderspensjonen ikke skal samordnes med folketrygden. Samtidig har vi jo også tatt vare på den tidligere opptjeningen Anne hadde inntil det regelverket trådte i kraft 1.1.2020.

Det vil si at for Anne vil hennes fremtidige alderspensjon bli en kombinasjon av det «nye» og det «gamle» regelverket – altså hva hun har før og etter 1.1.2020. Anne skal altså få en del av sin alderspensjon fra oss samordnet med folketrygden, mens den andre delen skal ikke samordnes med folketrygden.

Alt som Anne tjener opp fra og med januar 2020 til hun går av med alderspensjon, skal ikke samordnes med folketrygden. Den delen skal utbetales som et tillegg til det hun får fra folketrygden. Det hun har tjent opp fra hun startet i offentlig sektor helt til slutten av desember i 2019, skal beregnes etter «gamle» regler.

De «gamle» reglene sier at hennes opptjening frem til slutten av desember i 2019 skal deles på 40 år og ikke 30, og at skal den delen av hennes alderspensjon samordnes med folketrygden.

Det betyr at selv om en del av Annes alderspensjon skal samordnes, vil det ikke ha så store konsekvenser som for de som er født i 1962 eller før. Hun kan derfor jobbe så lenge hun vil etter at hun fyller 67.

Ja, det er veldig komplisert og det vil være individuelt siden alle har så forskjellig arbeidshistorikk. Derfor anbefalte vi Anne å ta en titt på vår pensjonskalkulator for årskullene født i 1963 eller etter. Den kan henne gi et bilde over hvordan pensjonen kan bli hvis hun tar ut ved 62 eller venter helt til hun er 75 år.

Hva med deg som er helt fersk i offentlig sektor?

For dere er det et enklere. Hvis Anne, for eksempel, var helt ny i offentlig sektor ville hun fått all alderspensjonsopptjening kun etter nye regler. Da ville hele pensjonen bli utbetalt som et tillegg til folketrygden, uten samordning. Hun kan i tillegg jobbe så mye hun vil ved siden frem til du er 75 av uten at det vil gi mindre pensjon.

Trenger du enda mer kjøtt på beinet, eller bare vil fordypet deg i regelverket for årskullene født i 1963 eller etter? Da finner du mer på spk.no: Ny offentlig tjenestepensjon på 1-2-3.

Del dette:

Etter­opp­gjør for uføre­pensjonister – dette må du huske på

Du kan prøve deg i arbeidslivet – hvis du er klar for det. Tommelfingerregelen er å melde fra i tide til oss. Foto: iStock.

Som uførepensjonist kan du gjerne prøve deg i jobb. Men det er noen ting du må være klar over.

Utbetalingen av uførepensjon skal justeres etter hvor mye du tjener ved siden av – og derfor er det viktig at du husker å fortelle oss hvor mye du forventer å tjene.

For på samme måte som Skatteetaten gjennomfører skatteoppgjøret sitt, gjennomfører vi i Statens pensjonskasse et etteroppgjør for uførepensjon. Etteroppgjøret foregår på høsten etter at skatteoppgjøret er klart.

Det årlige «pensjonsoppgjøret»

Har du fått for lite pensjon utbetalt, etterbetaler vi pensjon. Og har du da fått mer pensjon utbetalt enn du skulle – på grunn av høyere inntekt enn forventet – så får du «baksmell» (akkurat som i skatteoppgjøret).

Hva gjør du så for å unngå baksmell?

Er du ufør kan det være vanskelig å forutse hvor mye du kommer til å jobbe fremover. Det forstår vi. Da er det desto viktigere å holde oss oppdatert på hva du tror du kommer til å tjene, slik at vi fortløpende kan justere pensjonsutbetalingen din.

Tommelfingerregel: meld fra til oss i tide. Da unngår du overraskelser i etteroppgjøret!

Men hva er inntekt?

Vi får ofte henvendelser fra folk som lurer på hva inntekt egentlig er. Dette er en av de begrepene alle vet hva er, men likevel sliter med å definere. Det som kan påvirke uførepensjonen, er pensjonsgivende inntekt, som er definert av folketrygdloven § 3-15, og inkluderer blant annet:

  • arbeidsinntekt fra privat og offentlig virksomhet
  • styrehonorarer
  • honorarer for ulike tillitsverv
  • feriepenger fra arbeid du har utført etter at du tok ut hel eller delvis uførepensjon første gang

Noen lurer på om uførepensjonen skal meldes som inntekt. Nei, det skal den ikke. Du skal heller ikke ta med andre pensjoner du får, som for eksempel uførepensjon du mottar fra andre pensjonskasser, eller arbeidsavklaringspenger fra NAV. På spk.no kan du lese om hvilke inntekter som både påvirker og ikke påvirker uførepensjonen din, og vi har også en egen sjekkliste du kan bruke.

Du kan når som helst – og så ofte du behøver – registrere inntekt ved å logge inn på Min side. Tenk etter hvor mye du jobber, hvor mye du kommer til å jobbe – og hvor mye du kommer til å tjene. Er det mer eller mindre enn du trodde?

Tommelfingerregelen er å melde fra ny eller endret inntekt til oss i tide, så du unngår unødvendige overraskelser i etteroppgjøret!

Vi har lagd en video som viser det hvordan du legger inn inntekt på Min side:

Hva er din inntektsgrense?

Da uførepensjonen fra oss ble innvilget, ble det satt en inntektsgrense. Dette er det årlige beløpet du kan tjene før uførepensjonen blir redusert.

Inntektsgrensen er individuell, og du finner inntektsgrensen din på Min side. Hvis inntekten utgjør mer enn 80 prosent av den samlede inntekten du hadde før du ble ufør, skal uførepensjonen fra oss stoppes.

Del dette:

Frå uførepensjon til alderspensjon: Korleis bereknar vi storleiken på stillinga?

Korleis reknar vi ut stillingsstorleiken? Heldigvis er biletet ein illustrasjon og ikkje realiteten. Foto: iStock

I førre veke skreiv vi om kva som skjer når du går frå uførepensjon til alderspensjon. Nedst i blogginnlegget lovde vi å vise korleis storleiken på stillinga blir rekna ut.

Som vi åtvara om i førre veke, er dette veldig komplisert. Tidlegare var det relativt enkelt. Det var stort sett samsvar mellom uføregrad og storleiken på stillinga ein hadde ved sidan av uførepensjonen. Ein uføregrad på 30 prosent og ei reststilling på 70 prosent gav ein stillingsstorleik på 100 prosent.

Eit vesentleg poeng med uførereforma som kom i 2015, var å gjere det enklare å auke eller redusere stillinga si i takt med eiga arbeidsevne. Det inneber at uføregraden som står i vedtaket ditt blir mindre sentralt, mens inntekta du har hatt ved sidan av uførepensjonen blir desto viktigare når stillingsstorleiken skal fastsetjast.

Har du tent meir enn den inntektsgrensa som uførevedtaket ditt baserer seg på, har det gitt reduksjon i uførepensjonen din. Forholdet mellom 100 prosent uførepensjon og den faktiske utbetalinga kallar vi utbetalingsgrad.

Utbetalingsgraden + stillingsprosenten i reststillinga di gir stillingsstorleiken du får opptening for, og som vi bruker når vi reknar ut alderspensjonen din.

Reknestykket kan for eksempel bli slik:
Ein person med uføregrad på 100 prosent begynner å jobbe i ein stilling på 30 prosent og lønna han får inneber at han berre får utbetalt 65 prosent av full uførepensjon. Då er utbetalingsgraden 65 prosent. Legg vi til reststillinga på 30 prosent får vi ein stillingsstorleik på 95 prosent.

(Dersom du no automatisk tenkjer at det ikkje lønner seg å jobbe, må du hugse at det er mange faktorar som speler inn. Pensjonsgrunnlaget – sjølve utgangspunktet for berekningane – til denne personen har for eksempel auka.)

Reknestykket kan også bli slik:
Ein person med ein uføregrad på 50 prosent har gått ned til ein stilling på 40 prosent med ei lønn som gir ein utbetalingsgrad på 65 prosent. Legg vi saman utbetalingsgraden og reststillinga får denne personen ein stillingsstorleik på 105 prosent.

Konklusjon:
Dette blogginnlegget seier ikkje noko om kva du får utbetalt når du fyller 67 år og uførepensjonen frå SPK blir endra til alderspensjon. Men om du no forstår meir om nokre av faktorane som speler inn når pensjonen bereknast, er målet for innlegget nått.

Del dette:

Hva skjer når du går fra uførepensjon til alderspensjon?

Uførepensjonen fra oss er ikke livsvarig. Når du blir 67, gjøres den om til alderspensjon. Foto: iStock.

«Jeg har uførepensjon. Om noen år blir jeg 67 år. Hva skjer med uførepensjonen min da? Mister jeg opptjeningstid i perioden jeg er ufør?». Dette er det mange som lurer på, og spørsmålene er gjengangere på kundesenteret. Her får du vite hva som skjer.

En av flere fordeler du som medlem av Statens pensjonskasse har, er at du er dekket i alle livets faser. Uførepensjon hjelper deg hvis du får redusert inntektsevnen din på grunn av sykdom eller skade.

Hva skjer med uførepensjonen min når jeg blir 67 år?

Uførepensjon ikke en livsvarig ytelse, som alderspensjonen vår er. Aldersgrensen for de aller fleste i staten er 70 år, men vanlig pensjonsalder er 67 år. Da blir uførepensjonen fra SPK stoppet, og du går over på livsvarig alderspensjon.

Har du særaldersgrense, er det denne som gjelder for deg. Men for de aller fleste skjer endringen fra uførepensjon til livsvarig alderspensjon når de fyller 67 år.

Husk å søke alderspensjon fra folketrygden

Du behøver ikke å søke om å få uførepensjonen fra SPK omgjort til alderspensjon når du er 67 år. Det skjer automatisk, men det forutsetter at du søker om alderspensjon fra folketrygden. På grunn av at alderspensjon fra folketrygden og SPK samordnes, er det bare i tilfeller hvor det er snakk om særaldersgrense at det er mulig å få utbetalt alderspensjon fra SPK uten at du også mottar alderspensjon fra folketrygden.

Søknaden om alderspensjon i folketrygden sender du enkelt og greit inn på nav.no, og du trenger verken å melde fra til – eller søke – hos oss.

Dersom du ikke søker om alderspensjon fra folketrygden, vil heller ikke alderspensjonen fra SPK starte opp. Unntaket er hvis du har 100 prosent uføretrygd fra folketrygden. Da omgjøres uføretrygden automatisk til 100 prosent alderspensjon, og du trenger ikke søke om alderspensjon fra folketrygden.

Når du er ufør får du opptjeningstid som om du skulle ha vært i jobb

Du mister ikke opptjeningstid

Når du er ufør får du opptjeningstid som om du skulle ha vært i jobb. Det er viktig, fordi opptjeningstid er en av faktorene vi bruker når vi skal beregne din alderspensjon.

Full opptjening i SPK forutsetter minst 30 års opptjeningstid og en gjennomsnittlig stillingsstørrelse på 100 prosent. Dersom du har kortere opptjeningstid eller lavere stillingsstørrelse blir alderspensjonen redusert.

Du kan logge deg inn på spk.no for å sjekke opptjeningstiden din.

Neste uke får du en forklaring på hvordan stillingsstørrelsen din regnes ut. Vær forberedt på at dette er komplisert.

Del dette: