Hva med bonusbarna?

Våre, mine og dine barn. Dekker ditt medlemskap i SPK bonusbarna? Foto: iStock.

De aller fleste har fått med seg at egne barn er dekket av vår etterlattepensjon hvis noe skulle skje. Her forleden kom spørsmålet inn på vårt kundesenter: hva med bonusbarn?

Som medlem av SPK har du ordninger som skal sikre dine etterlatte hvis du går bort. Hos oss heter det etterlattepensjon, og dekker din ektefelle eller partner (ektefellepensjon), og dine barn (barnepensjon). Det er greit å vite.

Spørsmålet som kom inn til kundesenteret var fra Sara. Hun har to barn fra et tidligere ekteskap, og lever nå med sin samboer. De har bodd sammen i mange år. Samboeren har ett barn fra før. Sara lurer på om dette barnet også er dekket av hennes medlemskap i SPK.

Først må vi si at Saras egne barn er dekket av vår barnepensjonsordning. Den omfatter biologiske barn og adoptivbarn. Hvert av barna kan har rett på barnepensjon til og med måneden de fyller 20 år. Bonusbarn, derimot, har normalt ikke rett på barnepensjon fra Statens pensjonskasse. Barnet til Saras samboer har altså normalt ingen rettigheter hos oss.

Hva hvis Sara og samboeren gifter seg eller tidligere har inngått partnerskap? Blir bonusbarna dekket da? Normalt så blir ikke den andre partens barn automatisk dekket av vår ordning. Barnepensjon til bonusbarn i slike tilfeller kan bli vurdert fra sak til sak, og en avgjørende faktor er om Sara forsørget barnet i stor grad.

Alt dette er greit å vite, både for samboerparet og for felles og egne barn, dersom man vurderer ulike type forsikringsordninger for barn.

Les mer om barnepensjon

Del dette:

Therese Flor er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer hun hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere.

Joda, eksen kan få ekte­felle­pensjon etter deg!

«… er det sant!?» Mange er ikke klar over at tidligere ektefeller kan ha rett til ektefellepensjon etter deg. Foto: iStock

Mange skiller seg og blir samboere med noen andre eller gifter seg på nytt. I enkelte tilfeller kan det gjøre at eksen har rett til ektefellepensjon hvis du dør.

Ektefellepensjon er en livsvarig pensjon for gjenlevende etter medlemmer av SPK. De gjenlevende må ikke selv være medlem av SPK. For å ha rett på ektefellepensjon må man være gift eller registrert partner.

Samboere har ikke rett på etterlattepensjon, men fraskilte kan ha rett.

Fra­skilte har rett på ekte­felle­pensjon dersom følgende vilkår er opp­fylt:

  • Ekteskapet må ha vart i minst 10 år
  • Den fraskilte må ha vært minst 45 år ved skilsmissen
  • Avdøde må ha vært medlem i SPK før skilsmissen fant sted
  • Den fraskilte kan ikke ha giftet seg på nytt
  • Retten til ektefellepensjon kan ikke være fraskrevet ved skilsmisse

Hva skjer om retten til ekte­felle­pensjon er fra­skrevet?

Dersom man ved skilsmissen fraskriver seg retten til ektefellepensjon, vil man altså ikke få noen utbetaling dersom den avdøde parten hadde giftet seg på nytt.

Dersom den avdøde ikke fant seg noen ny å dele livet med, vil ektefellepensjonen likevel utbetales til den som fraskrev seg denne retten ved skilsmissen. SPK skal nemlig i alle tilfeller utbetale ektefellepensjon dersom det finnes gjenlevende med rett.

Dersom den avdøde har hatt flere ektefeller med rett til pensjon og en av ektefellene har fraskrevet seg retten, vil ektefellepensjonen fordeles på de som ikke har fraskrevet seg retten.

Gift flere ganger?

Dersom et avdød medlem har vært gift flere ganger, vil ektefellepensjonen fordeles på den som fremdeles er gift og de som tidligere har vært gift med avdøde.

Da regnes det først ut hvor lenge avdøde totalt sett har vært gift og så vil hver etterlatte få ektefellepensjon i henhold til hvor mange år man var gift med avdøde.

Eksempel:

Avdøde var til sammen gift i 27 år

Ekte­felle 1: 22 år

Ekte­felle 2: 5 år

22/27

5/27

Dersom ektefelle 1 i eksemplet gifter seg på nytt, vil ektefelle 2 få rett på hele pensjonen. Ektefelle 1 kan imidlertid søke om å få pensjonen tilbake hvis det nye ekteskapet tar slutt på grunn av død eller skilsmisse dersom man ikke har nok inntekt/pensjon til å forsørge seg selv.

Den siste gjenlevende av de etterlatte vil ha rett på hele pensjonen.

Det er ikke krav til 10 års ekteskap, dersom man fremdeles er gift når medlemmet dør. Retten til ektefellepensjon inntrer straks man gifter seg. Riktignok sier reglene at dersom man har en sykdom man vet om eller burde vite om som er livstruende, må man holde seg i live i minst ett år etter at ekteskapet er inngått.

Med andre ord, er det ikke mulig å få rett på ektefellepensjon ved å gifte seg på dødsleie.

Kan jeg få etter­latte­pensjon etter flere ekte­feller?

Dersom man har rett til ektefellepensjon etter flere ektefeller som har vært medlem i SPK, kan ikke summen av pensjonene overstige ektefellepensjon etter 30 års tjenestetid etter den av ektefellene som hadde det høyeste pensjonsgrunnlaget.

Ektefellepensjoner etter de ulike ektefellene kan også være beregnet etter ulike regelverk (brutto behovsprøvd, brutto ikke behovsprøvd eller netto).

«Hun reiste seg og sa at hun måtte skynde seg hjem og finne ei dame til eks­mannen og se til å få ham gift!»

Hva vil de etter­latte få?

Ektefellepensjon i SPK er et omfattende regelverk. Vi har to regelsett for hva som skal utbetales:

  • Bruttoregler (behovsprøvd/ikke behovsprøvd)
  • Nettoregler

Hvis du dør som pensjonist regnes opptjeningstiden som den tiden du var medlem i SPK.

Dersom du dør mens du er i stilling, regnes opptjeningstid ut ifra antall år du kunne stått i arbeid frem til aldersgrensen for stillingen, men ikke lenger enn til 67 år. Unge mennesker som dør, kan altså ha full opptjeningstid.

Bruttoreglene tilsier at etterlatte får 39,6% av avdødes pensjonsgrunnlag.

Et eksempel:

  • Pensjonsgrunnlag: 500 000 kroner
  • Opptjeningstid: 25 år
  • Stillingsstørrelse: 100 %
  • Årlig ektefellepensjon* = 500 000 * 39,6 % * 25/30 = 165 000 kroner

Ektefellepensjonen kan være behovsprøvd eller ikke behovsprøvd. Det kommer an på en del datoer. Behovsprøving vil si at bruttoberegnet ektefellepensjon i en del tilfeller blir redusert ut fra egen arbeidsinntekt og samordnet mot egen tjenestepensjon som gjenlevende har.

Netto ektefellepensjon utbetaler et beløp som tilsvarer 9 % av pensjonsgrunnlaget avdøde medlem hadde. Den skal ikke samordnes med pensjon fra folketrygden eller behovsprøves mot egen inntekt og egen tjenestepensjon som gjenlevende måtte ha.

Om du har rett på brutto eller netto etterlattepensjon kommer an på hvilket kjønn du er og datoer for:

  • Når du ble medlem
  • Når ektefelle ble født
  • Når du giftet seg

Du ble medlem

Ekte­felle født

Type ekte­felle­pensjon

Etter 01.07.2000

Når som helst

9 % netto

Før 01.07.2000

Etter 01.07.1950

9 % netto

men etter 01.10.1976

Før 01.07.1950

36,6 % (behovsprøvd)

Før (mann) 01.10.1976

Før 01.01.1950

39,6 % (ikke behovs­prøvd)

og gift før 01.02.2010

Før (kvinne) 01.10.1976

Før 01.01.1955

39,6 % (ikke behovs­prøvd) for tjeneste­tiden etter 1994

og gift før 01.02.2010

39,6 % (behovs­prøvd) for tjeneste­tiden før 1994

Er tabellen vanskelig å forstå? Under ser du en video av leder av SPKs kursavdeling, Henk Sivertsen, forklare tabellen.

Dersom du har spørsmål om hva du vil etterlate deg, kan du ta kontakt med SPK.

Gjen­levende­pensjon fra NAV

I visse tilfeller kan man få gjenlevendepensjon fra NAV selv om man var skilt fra avdøde. Dersom man ikke har giftet seg på nytt, får man pensjon dersom ektefellen dør innen fem år etter skilsmissen og ekteskapet varte i minst 25 år, eller minst 15 år dersom man hadde barn sammen.

For å få gjenlevendepensjon fra NAV, må man søke. Dersom man har normal lønn vil gjenlevendepensjonen normalt bli redusert bort imot egen lønn. Men dersom avdøde hadde høyere lønn enn gjenlevende, vil det være en ytelse fra NAV også.

En annen god grunn til å søke i NAV er at dersom man av uforutsette grunner plutselig får lavere inntekt, kan det medføre at det utløser gjenlevendepensjon fra NAV.

Hva må den etter­latte gjøre?

Vi anbefaler alle etterlatte å søke gjenlevendepensjon i NAV. For de som kommer inn under bruttoordningen i SPK er det et krav, men for de som kommer inn under nettordningen er det ikke et krav.

Dersom avdøde fremdeles var i stilling da han eller hun døde, sender arbeidsgiver inn pensjonsmelding til SPK. Den eller de gjenlevende må ikke foreta seg noe ovenfor SPK.

Dersom avdøde var pensjonist da han eller hun døde, vil SPK fange opp dette via folkeregisteret og sette i gang utbetaling til de etterlatte. De etterlatte trenger heller ikke i dette tilfellet å kontakte SPK.

Var avdøde medlem av andre offentlige tjenestepensjonsordninger, eller tidligere jobbet i staten men nå jobber et annet sted med andre pensjonsordninger, tar SPK en regelmessig sjekk opp mot folkeregisteret. Det kan i disse tilfellene være lurt å ta kontakt med oss for å høre hva dere skal gjøre.

Ikke mange er klar over at deres fraskilte partnere kan ha rett til ektefellepensjon. I tillegg er regelverk så komplisert at det kan gi hodepine. Derfor tar vi ofte opp dette temaet på våre kurs. Foto. iStock

Om­fattende regel­verk

Som du sikkert nå har skjønt, er regelverket rundt ektefellepensjon i SPK ganske omfattende. Derfor har vi med dette temaet i alle kurs vi holder.

Noen blir inspirert til å fri til sine samboere gjennom mange år når de blir gjort klar over regelverket, men en relativt nygift tilhører jeg hadde på et kurs for en tid tilbake fikk en annen innskytelse.

Hun reiste seg og sa at hun måtte skynde seg hjem og finne ei dame til eksmannen og se til å få ham gift! Han skulle jo ikke få noe etterlattepensjon etter henne!

Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.

«Hva skjer hvis jeg dør fra barna?»

Far og datter på trampoline
Trygghet i alle livets faser: Barnepensjon dekker barna dine hvis noe skulle skje med deg.

Dessverre er livet fullt av hendelser vi ikke har kontroll over: sykdom, skader, og – verst av alt – døden. Ingen liker å tenke på det, men det er et faktum at folk dør – også småbarnsforeldre.

Ser vi bort fra smerten, er det også økonomiske bekymringer knyttet til døden. «Hva skjer hvis jeg dør fra barna?». Når familien mister en viktig inntekt kan det få store konsekvenser.

Som medlem i Statens pensjonskasse har du en viktig sikring: etterlattepensjon. Den gir trygghet både til ektefelle, partner og til barna dine. Nå skal vi kun se på barnas rettigheter.

Hvem har rett til barnepensjon?

Barn under 20 år har rett til barnepensjon. Foreldere som dør må enten være et aktivt medlem i Statens pensjonskasse, SPK-pensjonist eller ha jobbet tidligere i staten i minst tre år. Opptjening i andre offentlige tjenestepensjonsordninger teller også, eksempelvis KLP.

Aktivt medlem betyr at personen jobbet i staten og betalte inn premie til Statens pensjonskasse.

Om så galt skal skje at begge foreldrene dør, har barn rett til barnepensjon fra begge. Forutsatt at begge foreldrene var medlemmer i Statens pensjonskasse.

Døde den ene før barnet ble født? Var personen medlem av Statens pensjonskasse, har det ufødte barnet rett til barnepensjon.

Hva med «mine og dine barn»? Barnepensjon til stebarn bli vurdert fra sak til sak, og en av de avgjørende faktorene er om det avdøde medlemmet forsørget barnet i stor grad. Har samboeren din barn med noen andre, vil ikke de dekkes av din barnepensjon.

Hva med adoptivbarn? Ordningen dekker adoptivbarn så lenge de adopteres før medlemmets dødsfall.

Som medlem har du en viktig sikring: etterlattepensjon.

Hva må de etterlatte gjøre?

Var avdøde aktivt medlem eller en av våre pensjonister? Da trenger du ikke gjøre noe. Vi mottar automatisk melding om dødsfallet fra arbeidsgiver eller NAV.

Hva om avdøde tidligere jobbet i staten? I dag er det vanlig å skifte jobb i ny og ne.

Var avdøde medlem av andre offentlige tjenestepensjonsordninger, eller tidligere jobbet i staten men nå jobber et annet sted med andre pensjonsordninger, tar Statens pensjonskasse en regelmessig sjekk opp mot folkeregisteret. Det kan i disse tilfellene være lurt å ta kontakt med oss for å høre hva dere skal gjøre.

Hva får barna?

Så kommer det store spørsmålet, og kanskje det som mange ser på som viktigst: hvordan beregnes barnepensjonen?

Det vil variere fra tilfelle til tilfelle ut fra avdødes opptjeningstid i Statens pensjonskasse. Hvert barns pensjon utgjør 15 % av avdødes pensjonsgrunnlag ved dødsfallet. Forutsatt at avdøde ville oppnådd 30 års medlemskap i SPK.

Barnepensjonen utbetales månedlig helt til utløpet av måneden barna fyller 20 år.

Trygghet i alle livets faser

Av de to prosentene du betaler inn i premie hver måned av lønna, får du en garanti om at barna dine ikke havner i økonomisk uføre hvis du dør fra dem.

Det er derfor vi sier at medlemskap i Statens pensjonskasse gir trygghet i alle livets faser.

Les mer om barnepensjon på spk.no.

Del dette:

Kommunikasjonsrådgiver i Statens pensjonskasse. Synes det er veldig lenge til pensjonsalderen, men innser at det er greit å kunne litt mer om pensjon hver dag som går.

Gift, partner eller samboer – rettigheter ved dødsfall

Det er forskjeller i dine rettigheter hvis du er samboere eller gift/registrert partner. Her får du vite hva det kan bety for deg. Foto: iStock.
Det er forskjeller i dine rettigheter hvis du er samboer eller gift/registrert partner. Her får du vite hva det kan bety for deg. Foto: iStock.

Det hender bekymrede medlemmer ringer oss og spør om hva som vil skje med pensjonene hvis den ene i et ekteskap, registrert partnerskap eller samboerforhold dør. Vil den som sitter igjen ha økonomi til å beholde huset og klare alle utgiftene? Er det forskjell i pensjonen om du er gift, registrert partner eller samboer?

Ønsket om å sikre den som lever lengst er stor, men hva bør du være oppmerksom på? Når det gjelder arv og skifte er det til dels store forskjeller om du er gift, registrert partner eller samboer.

Her er det viktig å opprette samboeravtale og testament for å sikre hverandre. Men så spørs det. Har du som etterlatt noen rettigheter til pensjon hvis samboeren din dør før deg?

Her er det forskjell på hvilke rettigheter du har i folketrygden og hos oss.

Forskjellige begreper som betyr det samme

I folketrygden brukes begrepet gjenlevendepensjon, mens hos oss heter det etterlattepensjon om rettighetene både til ektefelle og avdødes barn, og ektefellepensjon om pensjon til gjenlevende ektefelle.

Det er greit å vite at begrepene gjenlevendepensjon og etterlattepensjon betyr det samme.

Rettigheter i folketrygden

Hvis du er gift eller i partnerskap og har vært det i mer enn 5 år før dødsfallet har du rett til gjenlevendepensjon i folketrygden. Hvis dere har felles barn har du rett selv om ekteskapet har vart mindre enn 5 år.

Hvis du er samboer har du kun rett til gjenlevendepensjon hvis dere har felles barn. I tillegg må det være registrert at dere bodde sammen ved dødsfallet.

Nav.no kan du lese mer om hvilke rettigheter du har.

Inntekt påvirker pensjonen

En gjenlevendepensjon i folketrygden blir redusert hvis du selv har inntekt eller pensjon. Det kan i mange tilfelle ende med at det ikke blir noen utbetaling av gjenlevendepensjon fra folketrygden.

For at det skal bli noen utbetaling av gjenlevendepensjon fra folketrygden, må din ektefelle ha vesentlig høyere inntekt eller pensjon enn det du har.

Det gis pensjon til avdødes barn. Hovedregelen er til 18 år, men kan i noen tilfeller ytes til fylte 20 år. Det er ingen forskjell om avdøde var gift eller samboer eller alene. Hvis avdøde hadde et barn er barnepensjonen 40 prosent av et grunnbeløp, det vil si 37 000 kroner i året.

Det har nettopp kommet en rapport om hva som kan skje med rettigheter til gjenlevende i folketrygden nå etter pensjonsreformen og hvordan de skal sees i sammenheng med egen pensjon. (Rapporten omtaler ikke etterlatteytelser i offentlig tjenestepensjon).

Er du samboer har du ikke rett til ektefellepensjon.

Rettigheter i Statens pensjonskasse

Hvis du er gift eller i registert partnerskap har du rett på ektefellepensjon hvis din ektefelle eller partner dør før deg. Det forutsetter at din ektefelle eller partner er medlem i Statens pensjonskasse. Du trenger ikke være medlem.

Størrelsen på en ektefellepensjon oss er avhengig av flere faktorer. Både når avdøde ble medlem, når dere ble gift eller inngikk partnerskap og når etterlatte er født. Ønsker du å lese mer om ektefellepensjon kan du se på spk.no, eller ta kontakt med vårt kundesenter.

Vær oppmerksom på samboerfella

I motsetning til folketrygden har du bare rett til ektefellepensjon fra Statens pensjonskasse hvis du er gift eller partner med avdøde. Hvis du er samboer har du ikke noen rettighet til ektefellepensjon etter din avdøde samboer.

Hvis dere bestemmer dere for å gifte dere eller inngå partnerskap er du sikret ektefellepensjon med en gang hvis din ektefelle er frisk. Hvis din ektefelle dør før dere har vært gift i et år og dødsfallet skyldes en sykdom en av ektefellene eller begge visste om før ekteskapet ble inngått, vil det heller ikke bli noen ektefellepensjon. Når særlige grunner taler for det, kan det likevel innvilges pensjon i disse tilfellene.

Barn av samboere har rett på etterlattepensjon

Hvis dere som samboere har barn sammen, vil de ha rett på etterlattepensjon. Barn under 20 år har samme rettigheter enten foreldrene er gift eller samboere. Her er det vesentligste at avdøde forsørget barna.

Barn under 20 år har rett på 15% av avdødes pensjonsgrunnlag i årlig pensjon hver. Forutsatt at avdøde ville oppnådd 30 års medlemskap i SPK.

Del dette:

Tone Westgaard er fra januar 2017 pensjonist og får nå praktisk erfaring i det hun tidligere har holdt foredrag om gjennom sin stilling som seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse.