Dette må du vite hvis du velger å jobbe etter fylte 67 år, hvis du er født i 1962 eller før

En eldre mann som undersøker sine valgmuligheter når det kommer til pensjon
Valgmulighetene er mange. Hva som er det rette valget for deg å ta, kan bare du avgjøre. Det vi kan bidra med er å fortelle deg hva du får i tjenestepensjon fra oss basert på valgene dine. Foto: iStock.

Når det er riktig for deg å bli pensjonist? Svaret vet bare du. For noen er det viktigst å jobbe lengst mulig fordi jobben gir glede og energi i hverdagen. For andre kan det være viktig å gå av med pensjon tidligst mulig for å ha mer tid til andre ting enn bare jobb. Og for noen kan det være ønskelig å ta ut alderspensjon fra folketrygden fra de er 62 år og fortsette i full jobb ved siden av.

Valgmulighetene er mange. Hva som er det rette valget for deg å ta, kan bare du avgjøre. Det vi kan bidra med er å fortelle deg hva du får i tjenestepensjon fra oss basert på valgene dine.

Verdt å merke seg er at forklaringen nedenfor bare gjelder for deg som er født i 1962 eller før. Er du født i 1963 eller senere, kan du lese om å jobbe etter 67 i dette blogginnlegget.

Aller først: Hvor lenge kan du jobbe?

De aller fleste i staten kan jobbe til de fyller 70 år. Det er også mulig å jobbe lenger, men forutsetningen er at dette avtales mellom deg og din arbeidsgiver.

Men, hvor lenge lønner det seg å jobbe etter 67 år?

Svaret på spørsmålet er individuelt. Derfor er det viktig at du sjekker hva som skjer med pensjonen din om du fortsetter å jobbe og vurderer alternativene dine.

Her er to kjappe verktøy til deg:

Alt koker ned til fordelingen mellom folketrygd og tjenestepensjon

Alderspensjonen din er en kombinasjon av folketrygden din og tjenestepensjonen din samlet. Tjenestepensjonen din fra SPK skal samordnes med folketrygden fra NAV. Det er alltid slik at pensjonen fra folketrygden utbetales i sin helhet mens det er tjenestepensjonen fra oss som reduseres, altså samordnes.

Det er to ting du bør være spesielt oppmerksom på når det kommer til samordning, og som jeg skal forsøke å forklare deg gjennom to ulike valgmuligheter du har:

  1. Du jobber etter at du er 67 år uten å ta ut alderspensjon fra folketrygden eller fra oss
  2. Du tar ut alderspensjon fra folketrygden mens du fortsetter å jobbe i offentlig sektor

Du jobber etter at du er 67 år uten å ta ut alderspensjon fra folketrygden eller fra oss

Resultatet kan være at tjenestepensjonen blir redusert, kanskje helt ned mot null.

Reduksjonen kan skje hvis du har full opptjening i en offentlig tjenestepensjonsordning (30 år) og jobber etter at du er fylt minst 67 år uten at du tar ut alderspensjon fra folketrygden. Jeg skriver «minst» fordi det er ulikt for hvert årskull opp til 1962.

Alderspensjonen fra den offentlige tjenestepensjonen og folketrygden skal til sammen utgjøre opp mot 66 prosent av sluttlønna di den dagen du går av med alderspensjon.

Hvis du jobber utover 67 år, vil du fortsette å tjene opp til pensjonen din i folketrygden. Den offentlige tjenestepensjonen vil ikke øke etter du har jobbet i 30 år.

Det som da skjer, er at folketrygden alene vil utgjøre en større andel av den samlede pensjonen du får utbetalt, altså opp mot 66 prosent av sluttlønn. Dermed vil tjenestepensjonen bli redusert tilsvarende.

Får du så stor folketrygd at beløpet dekker det du skal ha utbetalt totalt i pensjon (opp mot 66 prosent), vil tjenestepensjonen bli redusert til null kroner.

Men, og dette er det viktigste: Du får pensjonen du har krav på, som er en viss prosent av sluttlønna di basert på ditt årskull. Det som skjer er at folketrygden dekker en større andel av den totale pensjonen du skal ha utbetalt.

Du tar ut alderspensjon fra folketrygden mens du fortsetter å jobbe i offentlig sektor

Resultatet kan være at du får mindre samlet ubetalt alderspensjon fra oss og folketrygden.

Mens du i den forrige situasjonen får du det du skal ha totalt sett (enten fra tjenestepensjonen eller folketrygden), kan du i denne situasjonen få mindre utbetalt samlet fra både din offentlige tjenestepensjonsordning og folketrygden.

Tar du ut alderspensjonen din fra folketrygden og fortsetter å jobbe i offentlig sektor, vil det kunne føre til at din samlede utbetaling blir redusert. Da begynner du å spise av din beholdning i folketrygden.

Når du velger å ta ut alderspensjon fra din offentlige tjenestepensjonsordning ved 67 år eller senere, kan samordningen føre til at du får mindre utbetalt totalt sett.

Hvorfor det? Jo, regelverket er laget slik at vi er nødt til å samordne med folketrygden din som om du tok den ut samtidig med tjenestepensjonen.

Hadde du tatt ut folketrygden og tjenestepensjonen samtidig, hadde du fått en høyere utbetaling fra folketrygden. I samordningen er vi derfor nødt til å bruke en høyere folketrygdpensjon enn den du faktisk får utbetalt.

Lurer du på noe mer? Ta kontakt med oss!

Pensjon er svært individuelt, og det er ikke sikkert vi har fanget opp alt du lurte på i dette veldig generelle blogginnlegget.

Derfor: Har du spørsmål du ikke får svar på i vår pensjonskalkulator, på alderspensjonssidene spk.no eller i dette blogginnlegget? Ta kontakt med de flinke folka våre på kundesenter.

Del dette:

Kva skjer 1. januar 2020?

Født i 1963 eller seinare? No får du nye pensjonsregler! Foto: iStock

Frå årsskiftet gjeld nye regler for opptening og uttak av alderspensjon for offentleg tilsette som er født i 1963 eller seinare. Dei som er opptekne av pensjon kallar dette den største endringa i offentleg tenestepensjon på 100 år. Her får du vite kvifor.

Først ei viktig melding til deg det gjeld: Du vil ikkje merke noko den 1. januar. Sjølv om reglane vert endra, vil endringane ikkje påverke medlemskapen i Statens pensjonskasse (SPK). Du er framleis medlem, med dei medlemsfordelane det inneber. Og du tener automatisk opp pensjon. Men oppteninga vil skje etter nye regler. Det er dei nye reglene blogginnlegget handlar om.

Grunnlag for endringane

Levealderen i Noreg auker. For at offentlege tilsette skal vere sikra ein god pensjon framover, fekk vi i 2011 ei pensjonsreform som kort fortald inneber at vi må arbeide lenger for å få same pensjon som årskulla før oss. Samstundes gjer regelverket som gjeld for årskulla i 1962 eller tidlegare, at nokre får avgrensa utteljing for å jobbe lenger.

Regelverket for dei som er født i 1962 eller tidlegare, gjer det òg komplisert å veksle mellom arbeid i offentleg og privat sektor. Med den nye offentlege tenestepensjonen blir dette enklare.

Her er dei viktigaste konsekvensene

Dei viktigaste måla med endringane som trer i kraft 1. januar 2020 er:

  • Det skal løne seg å jobbe lenger
  • Det skal vere enklare å veksle mellom jobb i offentleg og privat sektor utan å tape pensjon

For deg som har opptening både før og etter 2020, skjer det ikkje noko før du vel å ta ut alderspensjon. Då vil pensjonen du har tent til og med 2019, og pensjonen du har tent frå og med 2020, bli utrekna på to ulike måtar.

Prinsippa som står fast

  • Offentleg tenestepensjon er framleis ei livsvarig yting
  • I tillegg til å tene opp til alderspensjon, er du dekt om du blir sjuk (uførepensjon), og dine etterlatne er dekt om du skulle døy (etterlatnepensjon)
  • Du vil framleis bli trekt medlemsinnskott på to prosent av lønna
  • Du har same moglegheiter for å få budstadslån frå oss

Prinsippa som er endra

Inga samordning framover

Alderspensjonen du har tent opp før 2019 skal samordnast med folketrygda. Det inneber at alderspensjonen frå SPK blir justert opp eller ned basert på alderspensjonen frå folketrygda, slik at ytinga samla utgjer ein viss prosent av sluttlønna. Alderspensjonen du tener opp frå 2020 skal ikkje samordnast med folketrygda. Utbetalinga vert ikkje påverka av storleiken på folketrygda, men kjem som eit tillegg – eit påslag – til alderspensjonen frå folketrygda og eventuelt andre pensjonsordningar.

Derfor vil du nokre gonger vil sjå nemninga påslagspensjon om ny offentleg tenestepensjon.

Frå sluttløn til behaldning

Opptening før 2020 blir rekna ut som ein prosentdel av sluttlønna di, det vil seie årslønna di per 31.12.19. Frå 2020 blir alderspensjonen tent opp og samla i ei behaldning. Kvart år vil ein prosentsats av lønna leggast til behaldninga, og alle år i arbeid fram til og med 75 år vil gi opptening.

AFP vert endra

Den endelege utforminga av avtalefesta pensjon (AFP) i offentleg sektor er ikkje vedteke. Partane i arbeidslivet er likevel einige om at:

  • AFP skal vere ei livsvarig yting i tillegg til alderspensjonen
  • du skal kunne ta ut AFP fleksibelt mellom 62 og 70 år
  • det skal vere mogeleg å kombinere AFP og arbeid

Presisering:
Staten er forplikta av Hovudtariffavtala frå mai 2019 med følgande ordlyd;
Personer som er fødd i 1962 eller tidlegare, behald AFP-ordninga etter punkt 4.2. For offentleg tilsette fødd i 1963 eller seinare, gjeld ny AFP-ordning slik den er fastsatt i avtala mellom Arbeids- og sosialdepartementet og hovudorganisasjonane 3. mars 2018, med eventuelle endringar i AFP som gjerast i medhold av pkt. 12 i avtala. Dermed er desse årskulla omfatta av ny AFP-ordning og kan ta ut AFP frå og med 2025 når dei vert 62 år.

I avtala frå mars 2018 står følgande: «Dersom det skjer store uforutsette endringer i forutsetningene for pensjonsavtalen, kan partene endre avtalen. Endringer som kan utløse dette, er for eksempel endringer i AFP-ordningen i privat sektor.» Eventuelle endringar i AFP må avtalast mellom hovudsammenslutningane og staten.

Er du svolten på meir informasjon om korleis det blir frå og med 2020? På spk.no kan du lese meir om:

Store endringar frå og med 2020 – for nokon: Er du født før 1963 held du fram på dagens regelverk til du vert pensjonist. Er du født i 1963 eller seinare, går du frå 2020 over til den nye oppteningsmodellen – påslagspensjon. Illustrasjon: Statens pensjonskasse
Del dette:

«Kva er eigentleg oppteningstid?»

«Kva er eigentleg oppteningstid?»
Det er eit omgrep dei flest har høyrt om, men kva betyr det for deg? Foto: iStock.

Vi fekk eit spørsmål her for litt sidan om kva oppteningstid er og kva den betyr for alderspensjonen. Det er eit omgrep som blir brukt mykje og treng å bli utdjupa.

Spørsmålet kom inn som eit svar på Pensjonsbloggen sitt nyheitsbrev. I blogginnlegget som vi sende ut til alle abonnentane våre, snakka vi om forskjellen mellom dagens ordning og den nye offentlege tenestepensjonen. I eit avsnitt skreiv vi om kva som vil skje med oppteningstid.

Vi tek ein kjapp gjennomgang av kva oppteningstid er og kva det blir brukt til:

Oppteningstida fortel kor lenge du har vore medlem

Den tida du har vore medlem i ei offentleg tenestepensjonsordning er det som blir kalla oppteningstid. Er du tilsett i staten eller jobbar som lærer, vil arbeidsgivaren din melde deg inn hos oss og sende inn rapportar som vi treng for å kunne utrekne alderspensjonen når du skal gå av. Full oppteningstid er 30 år.

Kor lenge kan du vere medlem? Det som kan påverke medlemskapet er aldersgrensene i staten. Full oppteningstid er ikkje ei øvre grense for medlemskapet.

Du kan få oppteningstid sjølv om du er i permisjon

I visse tilfelle kan du få oppteningstid sjølv om du er nøydd til å gå ut i permisjon. Det kan vere at du må pleie sjuke familiemedlemmer, som foreldre eller barn. Så lenge permisjonen går under permisjonsavtalen vil du få opptening som om du var i arbeid.

Du får oppteningstid sjølv om du har uførepensjon

Har du uførepensjon frå oss får du medrekna oppteningstida du kunne fått dersom du hadde vore frisk og kunne stått i stillinga di fram til du når aldersgrensa som gjeld for deg. Kunne du for eksempel oppnått 30 år ved å fortsette i stillinga til du blei 67, vil du få full oppteningstid.

Oppteningstida følger deg om du skiftar jobb i offentleg sektor

I det offentlege er du omfatta av overføringsavtalen. Det gjer at dersom du har jobba i fem år i ein kommune og så skiftar du jobb til fylkeskommune der du jobbar i tre år, før du får deg jobb i staten, følger oppteningstida deg.

Dei åtte åra du hadde før du skifta jobb ligg der frå før og du vil fortsette å bygge den opp så lenge du er medlem i ei offentleg tenestepensjonsordning. Sluttar du helt i det offentlege og begynner i privat sektor, vil oppteningstida ligge der helt til du skal gå av med pensjon.

Kva har oppteningstida å seie for pensjonen?

Oppteningstida blir brukt som ein del av pensjonsberekninga den dagen du blir alderspensjonist. Oppteningstida er ein av tre faktorar vi bruker, og som er 1) oppteningstid, 2) stillingsstorleik og 3) pensjonsgrunnlaget (lønna du hadde da du slutta).

Oppteningstida blir sett opp mot det som i dagens ordning er full oppteningstid. Pensjonen blir redusert om du har lågare oppteningstid enn 30 år. Det vil seie at har du jobba i 20 år i ei stilling med medlemskap i Statens pensjonskasse, vil oppteningstida vere 20/30-delar.

For somme vil omgrep oppteningstid «forsvinne»

Som du sikkert har fått med deg er det store endringar på gong innan offentleg tenestepensjon. Det fører til at for somme årskull så vil omgrepet «oppteningstid» slutte å gjelde. I alle fall fram til du ein dag skal pensjonere deg.

Alle som er født i 1963 og seinare skal frå 2020 over på ei ny løysing der oppteningstid ikkje lenger blir ein så viktig del av utrekninga av pensjon. Da er det ikkje lenger ytingspensjon som gjeld, men påslagspensjon.

Oppteningstida vil delvis gjelde for deg som har vore medlem i ei offentleg tenestepensjonsordning før 2020. Da vil få utrekna ein samla pensjon etter dei gamle og dei nye reglane. For dei gamle reglane vil oppteningstida påverke kor stor pensjonen din blir.

NB: Det er viktig å hugse at reglane for ny offentlege tenestepensjon ikkje er vedtekne.

Del dette:

For deg som er i starten av arbeids­livet er ikke SPK «bare en pensjons­ordning»

Alderspensjon er ikke det du tenker på når du er ung. Du er et annet sted i livet som trenger andre tanker. Foto: iStock

Ja, vi vet, vi vet… Det er lenge til du skal pensjonere deg. Men les litt til allikevel! Medlemskapet i Statens pensjonskasse handler ikke bare om hva du skal leve av den dagen du ikke skal jobbe mer.

Du har fått en jobb i staten eller som lærer. Dine første tanker er ikke automatisk at du nå endelig skal få i gang pensjonssparingen slik at du kan leve som du vil om 40-50 år! Du har andre ting du bør tenke på i den fasen du er i livet.

Har du stiftet familie har du kanskje stilt deg spørsmål som hva du skal leve av dersom du ikke kan jobbe som før. Eller hva som skjer med de nærmeste dersom noe skulle skje med deg. Her er god informasjon som kan hjelpe deg med å finne svarene:

Ikke bare alderspensjon

I utlysningsteksten har du kanskje sett «en av Norges beste pensjonsordninger», eller «Det trekkes 2 % av lønnen til Statens pensjonskasse», men du har ikke tenkt mye over hva det betyr. Eller så har du kun tenkt at dette er pensjonssparing som alle arbeidsgivere er pålagt å tilby deg.

Et viktig poeng å være klar over er at de månedlige innbetalingene til oss ikke er «tradisjonell» sparing, men det er et pensjonsinnskudd – altså ditt bidrag til det som til slutt utgjør din andel av totalkaken ved utbetaling av din pensjon. Hadde de to-prosentene du betaler inn vært det eneste du fikk tilbake ved pensjonsalder, ville det blitt en ganske mager pensjonstid.

Og dessuten: Bak det som folk flest oppfatter som bare en pensjonsordning, får du automatisk en del andre goder i tillegg til livsvarig alderspensjon. Goder som du kanskje ikke er klar over, men som kan komme godt med.

Uførepensjon fra SPK

Ingen er uovervinnelig. Ulykker kan skje. I Norge er de fleste sikret enn viss inntekt fra folketrygden dersom de blir uføre. Er du medlem i Statens pensjonskasse, og har en stillingsstørrelse på minst 20 prosent, har du noen fordeler i tillegg. Du er dekket gjennom vår uførepensjonsordning. Kommer du fra privat sektor, er det ikke sikkert at arbeidsgiveren din hadde en uførepensjonsordning (de er ikke pliktige til det).

Dersom du blir mindre enn 50 prosent ufør har du ikke rett til uføretrygd fra folketrygden (NAV). Hos oss holder det at du er 20 prosent ufør. Det betyr at medlemskapet i Statens pensjonskasse gir deg en ekstra sikkerhet.

Du kan lese mer om uførepensjon her på Pensjonsbloggen og på spk.no.

Ingen liker å tenke på det, men det er et faktum at folk dør.

Etterlattepensjon fra SPK

Har du samboer? Er du gift? Har du barn eller planlegger du å få? Ingen liker å tenke på det, men det er et faktum at folk dør. Hva da med de som sitter igjen?

Etterlattepensjonen skal dekke noe av inntektstapet familien får ved din bortgang. Det finnes etterlattepensjon for både ektefeller/registrerte partnere og barn – ektefellepensjon og barnepensjon.

Et viktig punkt: Vær klar over at samboere ikke har rett til ektefellepensjon fra Statens pensjonskasse slik regelverket er i dag. Ja, vi vet det virker «gammeldags» og at NAV kan gi ytelser til gjenlevende samboer. Men, vi er nødt til å følge lovverket som er vedtatt av Stortinget, som sier at kun ektefelle eller registrert partner har rett til ektefellepensjon.

Alle livets faser

Pensjonsordningen i Statens pensjonskasse er altså ikke bare for pensjonister! Vi håper dette blogginnlegget hjalp litt, og at du nå forstår hvorfor vi sier at medlemskap i Statens pensjonskasse gir trygghet i alle livets faser.

Kurs for deg som er ung – lær mer om hva medlemskapet betyr

Størsteparten av vår kursvirksomhet dreier seg naturlig nok mot de som nærmer seg pensjonsalder. Men, vi har også kurs for deg som er nyansatt og ungt medlem. Du får mer informasjon om tjenestepensjon og folketrygd og hvilke andre goder du har som medlem av oss.

Del dette:

Har du endringer i lønna etter lønnsoppgjøret? Da må du si fra til oss med en gang

Det smart er å melde fra ny eller endret inntekt til oss i tide, så du unngår unødvendige overraskelser i etteroppgjøret. Foto: iStockphoto

Lønnsoppgjøret i staten er over. Har du uførepensjon eller offentlig AFP må du ta noen grep nå.

Årlige etteroppgjør for uførepensjon og AFP

Vi i Statens pensjonskasse kjører årlige etteroppgjør for de som har uførepensjon og offentlig AFP. Da sjekker vi skatteoppgjøret for å se hvor mye du har tjent.

Hvorfor det? Jo, det er fordi uførepensjon og offentlig AFP skal justeres etter hvor mye du tjener ved siden av. Har du fått for lite utbetalt, etterbetaler vi. Og har du da fått mer utbetalt enn du skulle – på grunn av høyere inntekt enn forventet – så får du baksmell.

Du må selv melde inn endringer i inntekten

Som tittelen over sier, er det du som er ansvarlig for å si fra til oss at arbeidsinntekten din har endra seg. Arbeidsgiver gjør ikke dette for deg.

Hvis lønnen din økte som et resultat av lønnsoppgjøret for 2018, kan det være at du må melde fra til oss.

Hvor melder du inntekt? Det avhenger om du har uførepensjon eller AFP. Les mer under:

Har du uførepensjon?

Hvis du har uførepensjon fra oss, har du fått beregnet det som heter en inntektsgrense. Det er det årlige beløpet du kan tjene før uførepensjonen blir redusert. Gjør lønnsoppgjøret at du nærmer deg denne? Sjekk det tidligst mulig!

spk.no kan du lese mer om inntekt og uførepensjon, og vi har lagd noen eksempler på hvordan du skal beregne inntekt som kanskje gjør det lettere å se hva du skal rapportere til oss.

Du kan når som helst – og så ofte du behøver – registrere inntekt ved å logge inn på Min side.

Har du offentlig AFP?

Har du offentlig AFP er pensjonen beregnet ut fra en forventet arbeidsinntekt. Hvis den nye lønnen din avviker med mer enn 15 000 kroner per år fra den forventede inntekten, må du melde fra til oss.

Hvordan melder du inntekt? Det avhenger om du er yngre eller eldre enn 65 år. Les om hvordan du melder inntekt på spk.no.

Påvirker lønnsoppgjøret for 2018 hva du har meldt inn av inntekt? Det må du sjekke tidligst mulig.

Tommelfingerregel

Det smart er å melde fra ny eller endret inntekt til oss i tide, så du unngår unødvendige overraskelser i etteroppgjøret.

Del dette: