Kategori: Særalderspensjon
Frå nå av treng du ikkje slutte å jobbe når du når særaldersgrensa

Retten til å gå av er ikkje fjerna – berre plikta. Kva som skjer om du jobbar etter aldersgrensa avheng av når du er fødd.
Den korte versjonen
- Dersom du har ei stilling med særaldersgrense, har du frå 1. juli 2021 ikkje lenger plikt til å gå av med pensjon når du når aldersgrensa. Du kan fortsetje å jobbe fram til den allmenne aldersgrensa i offentleg sektor (70 år) om du ønsker det.
- Retten til å gå av før den allmenne aldersgrensa er ikkje fjerna, berre plikta.
- Fjerninga av plikta til å gå av vil ikkje i seg sjølv få nokon økonomisk konsekvens for deg. Går du frivillig av ved aldersgrensa, vil du få akkurat like mykje i pensjon som da du hadde plikt til å gå av.
- Er du fødd i 1963 eller seinare og har særaldersgrense, vil det likevel lønne seg å jobbe lengst mogeleg (akkurat som for alle andre offentlege tilsette i same årskull).
- Er du fødd i 1962 eller tidlegare og har full oppteningstid (30 år), vil du ikkje få ekstra opptening om du jobbar etter aldersgrensa. Har du ikkje full opptening før du når aldersgrensa, vil du få meir oppteningstid dess lenger du jobbar (men du kan ikkje få meir enn full oppteningstid).
- Fjerninga av plikta til å gå av gjeld ikkje forsvarstilsette. Aldersgrensa deira er bestemt av forsvarsloven, ikkje loven som gjeld for statstilsette.
Den lange versjonen
I staten er øvre aldersgrense 70 år
Når ei stilling har ei lågare aldersgrense enn 70 år, seier vi at den har ei særaldersgrense. Stillingar med særaldersgrense er stillingar som er fysiske eller psykiske belastande, noko som kan gjere det vanskeleg å fortsetje i jobben lenger enn til særaldersgrensa.
Typiske stillingar som med særaldersgrense er i politiet og i Forsvaret, men fleire yrke har aldersgrenser som er lågare enn 70 år. Dei lågare aldersgrensene kan vere 65, 63 og 60 år.
Aldersgrense og pensjonsalder er ikkje det same
Pensjonsalderen er når du kan gå av med pensjon. Aldersgrensa når du må slutte. Har stillinga di aldersgrense 70 år må du som hovudregel slutte da, men du kan gå av med alderspensjon tre år før. Det betyr at pensjonsalderen din er 67 år.
Ikkje lenger plikt til å gå av, men ein rett
Tidlegare hadde offentleg tilsette i stillingar med særaldersgrense ei plikt til å gå av. Det vil seie at ei som var tilsett i ei stilling med aldersgrense 60 år ikkje kunne jobbe til ho var 61, 62 eller 67 år. Det var eit alternativ å søke ansettelsesrådet på arbeidsplassen om å få jobbe ut over aldersgrensa. Gjekk ikkje søknaden gjennom, måtte dei seie opp stillinga ved aldersgrensa og bli pensjonistar.
1. juli i år fjerna Stortinget plikta til å gå av når du når særaldersgrensa for stillinga di. Nå er du ikkje nøydd til å gå av ved for eksempel 60, 63 eller 65 år, men du har ein rett til å kunne gå av. Du har også rett til å jobbe lenger om du ønsker og har helse til det.
Fjerninga av plikta til å gå av gjeld ikkje forsvarstilsette. Aldersgrensa deira er bestemt av forsvarsloven, ikkje loven som gjeld for statstilsette.
Om du går av når du når aldersgrensa for stillinga di, vil du få like mykje i pensjon som da du hadde plikt til å gå av.
Fjerninga av plikta vil ikkje gi økonomiske konsekvensar
Fjerning av plikta til å gå av vil ikkje i seg sjølv ha nokon økonomisk konsekvens for deg. Om du går av når du når aldersgrensa for stillinga di, vil du få like mykje i pensjon som da du hadde plikt til å gå av. Har du ei stilling med aldersgrense 60 år og du sjølv vel å gå av da, vil du altså få like mykje som om du hadde plikt til å gå av ved 60 år.
Det er nokre forskjellar på kva som skjer om du jobbar etter aldersgrensa, og desse forskjellane handlar om når du er fødd:
Fødd i 1963 eller etter:
Du vil fortsetje å tene opp til pensjon om du jobbar etter aldersgrensa for stillinga di. Det vil seie at du vil få meir om du ventar med å ta ut pensjon. Ved å jobbe berre eitt til to år ekstra, vil du få ei vesentleg auke i utbetaling av pensjon livet ut.
Har du teke ut særalderspensjon, vil den bli omrekna til «vanleg» alderspensjon frå månaden etter at du har blitt 67 år. Alderspensjonen blir berekna ut frå ei pensjonsbehaldning du har tent opp mens du har jobba.
Oppteninga i pensjonsbehaldninga stoppar dersom du tar ut særalderspensjonen. Nyttar du retten til å jobbe vidare etter særaldersgrensa, vil du derfor ha ei større pensjonsbehaldning og få høgare alderspensjon frå 67 år enn om du tar ut særalderspensjon.
Fødd i 1962 eller før:
Har du full oppteningstid (30 år) før du når særaldersgrensa, vil du ikkje få ekstra opptening om du vel å jobbe lenger enn aldersgrensa for stillinga di, for eksempel til du er 67 eller 70 år. Har du ikkje full opptening før du når aldersgrensa for stillinga da, vil du få meir oppteningstid dess lenger du jobbar etter aldersgrensa (men ikkje meir enn 30 år).
Frå fylte 67 vil særalderspensjonen din bli omrekna til ein «vanlig» alderspensjon etter dei gamle reglene.
Same regelverk for særalderspensjon gjeld for alle årskull
I 2020 fekk vi eit nytt regelverk for opptening og berekning av alderspensjon for offentleg tilsette fødde i 1963 eller seinare. I det nye regelverket er det ikkje vedtatt nokre andre regler for særalderspensjon for dei som er fødde i 1963 eller seinare, enn for dei som er fødde i 1962 eller før. Inntil vidare fortset derfor det gamle regelverket for uttak og berekning av særalderspensjon å gjelde også for dei fødde i 1963 eller seinare.
Det gamle regelverket skal gjelde fram til ein varig avtale er forhandla fram og godkjend av partane i arbeidslivet. Men som vi har nemnt tidlegare, vil alderspensjonen frå 67 år bli utrekna på ein annan måte for dei som er fødde 1963 eller seinare, enn for dei som er fødde 1962 eller tidlegare.
…Hva skjer med særalderspensjon fremover?
Du har kanskje fått med deg diskusjonen om særaldersgrensene i offentlig sektor. Den 14. februar kom Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) med forslag til midlertidige pensjonsregler for de med særaldersgrenser. Hva foreslår regjeringen?
Den 12. desember i fjor inngikk Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio, Akademikerne, KS, YS og Spekter en avtale om midlertidige regler for offentlig tilsatte som har særaldersgrenser. Det er et tillegg og en presisering av avtalen om ny offentlig tjenestepensjon som kom 3. mars 2018.
I avtalen om ny offentlig tjenestepensjon fra 3. mars i fjor står det at «personer som 1.1.2020 har ti eller færre år til særaldersgrensen, skal sikres ordninger som gjør at de ikke kommer dårligere ut enn hvis dagens regler, inkludert 85-årsregelen, videreføres.»
Avtalen om ny offentlig tjenestepensjon inneholder ikke regler for særaldersgrenser for de som er født i 1963 eller senere. Uten nye midlertidige regler vil disse ikke ha rett til å ta ut alderspensjon tidligere enn de med vanlige aldersgrenser i staten. Det nye midlertidige regelverket skal sikre at personer med særaldersgrense kan ta ut pensjon fra samme tidspunkt som etter dagens regler også etter 1. januar 2020.
Dagens regelverk videreføres – en stund til
Uten nye midlertidige regler vil disse ikke ha rett til å ta ut alderspensjon tidligere enn de med vanlige aldersgrenser i staten.
De midlertidige reglene for personer med særaldersgrense skal gjelde frem til en varig avtale er forhandlet fram og godkjent av partene. Det vil si at dagens regelverk for særaldersgrenser videreføres.
Særalderspensjonen skal beregnes på samme måte som i dag. Hvis du er født i 1963 eller senere og har en stilling med aldersgrense 60 år, skal du kunne ta ut særalderspensjon etter 85-årsreglen, basert på dagens regelverk.
Hva er 85-årsregelen? Hvis summen av alderen og opptjeningstiden din når du skal pensjonere deg er 85 år eller mer, kan du ta ut alderspensjon fra Statens pensjonskasse inntil tre år før aldersgrensen for stillingen din. For eksempel kan du som har aldersgrense på 60 år, ta ut særalderspensjon når du fyller 57 år – dersom kravene er oppfylt.
Hva er neste steg?
Regjeringen ønsker å legge frem forslag til ny offentlig tjenestepensjon i løpet av våren 2019. I den sammenheng ønsker de også å legge frem regler for særalderspensjon. I og med at partene i arbeidslivet kun har fått forhandlet frem en midlertidig løsning for personer med særaldersgrense, er det den avtalen som eventuelt vil gjelde frem til ny løsning for særalderspensjon foreligger.
Arbeidet med en ny og langsiktig løsning for personer med særaldersgrense er planlagt å avsluttes senest 1. november 2019.
Hvor kan jeg lese mer?
…
Alderspensjon etter særaldersgrense
I staten er øvre aldersgrense normalt 70 år. Når en stilling har lavere aldersgrense enn 70 år, sier vi at den har en særaldersgrense. Stillinger med særaldersgrense er i utgangspunktet stillinger som er fysisk eller psykisk belastende, slik at det er vanskelig å ha helse til å fortsette i jobben lengre enn til særaldersgrensen.
Typiske stillinger som vi ofte hører har særaldersgrenser, er i Politiet og i Forsvaret, men flere yrker har aldersgrenser som er lavere enn 70. De lavere aldersgrenser kan være 65, 63 og 60 år.
Les mer om særaldersgrensene for ulike stillinger på regjeringen.no.
Aldersgrense og pensjonsalder er ikke det samme
En viktig avklaring først: aldersgrense og pensjonsalder er ikke det samme. Pensjonsalder forteller noe om når du kan gå av med pensjon. Aldersgrensen for den stillingen du har, forteller når du må slutte i stillingen. Har du aldersgrense 70 år, må du som hovedregel slutte i stillingen ved denne aldersgrensen, men du kan gå av med alderspensjon tre år før. Det betyr at pensjonsalderen din er 67 år.
Alderspensjon med særaldersgrense kalles også særalderspensjon. Når du når særaldersgrensen, må du gå av med særalderspensjon. Ønsker du å fortsette å arbeide, må du søke arbeidsgiveren din om dette. Det er arbeidsgiveren din som innvilger eller avslår søknaden.
85-årsregelen
Hvis summen av alderen og opptjeningstiden din er 85 år eller mer, kan du ta ut alderspensjon fra Statens pensjonskasse inntil tre år før aldersgrensen. For eksempel kan du som har aldersgrense på 65 år, ta ut særalderspensjon når du fyller 62 år – dersom kravene er oppfylt.
På samme måte kan de med særaldersgrense på 60 år, gå av allerede ved 57 år hvis summen av alder og opptjening er minimum 85.
85-årsregelen gjelder kun for stillinger med særaldersgrense.
Særalderspensjon og inntekt
Du kan jobbe ved siden av at du tar ut særalderspensjon, men ikke i samme stilling som før. Da må du være oppmerksom på at inntekten kan påvirke særalderspensjonen fra oss.
Her ser du hvilke muligheter du har:
- Inntekt fra arbeidsforhold som ikke gir rett til medlemskap i Statens pensjonskasse eller andre offentlige tjenestepensjonsordninger (som oftest arbeidsforhold i privat sektor), reduserer ikke pensjonen fra Statens pensjonskasse.
- Pensjonistlønn reduserer ikke pensjonen fra Statens pensjonskasse. Per i dag er pensjonistlønnen på 201 kroner per time (NB: lærere har egne satser).
- Inntekt fra offentlig sektor (stat, fylke og kommune) som gir rett til medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning, reduserer pensjonen fra Statens pensjonskasse.
Dette er et veldig komplisert felt, men du finner lettfattelig informasjon på spk.no om inntekt og alderspensjon.
Hva skjer når du blir 67?
Når du blir 67 år skal særalderspensjonen omregnes til ordinær alderspensjon. Pensjonen skal levealdersjusteres og den individuelle garantien gjelder de som er født til og med 1958.
Mer om alderspensjon for de ulike årskullene.
Særalder og fremtiden
Vil vi i fremtiden fortsatt ha særalder for enkelte stillinger? Den 3. mars i år ble partene i arbeidslivet enige om en avtale om ny offentlig tjenestepensjon. Avtalen sier ikke noe om at særaldersgrenser skal endres nå. Det står at partene skal diskutere dette «snarest etter inngåelse av denne avtalen».
Er du født før 1963 gjelder dagens regler for særaldersgrense. Partene er enige om at utforming av særalderspensjon skal tilpasses pensjonsreformen og ny påslagsmodell, og at de som har særaldersgrenser skal sikres forutsigbarhet. Partene er derfor enige om å utrede og avtale en løsning for særaldersgrenser når ny offentlig tjenestepensjon er klar.
Les mer om ny offentlig tjenestepensjon her.
Vil du vite mer?
Interessert i å se beregningseksempler eller lese enda mer om særalder? Ja, da finner du det informasjon spk.no….