Hva er kildeskatt og hva betyr det for deg?

Tenker du å flytte ut av landet når du blir pensjonist? Da har du sikkert hørt om begrepet «kildeskatt». Vi i Pensjonsbloggen har invitert Skatteetaten til å skrive et blogginnlegg om hva som skjer med skatten din om du flytter utenlands.

GJESTEBLOGGINNLEGG: Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Hva er kildeskatt og hva betyr det for deg
Pensjonist i syden? Mange nordmenn velger å ta med seg pensjonen sin fra Norge og flytte til Spania. Skatteetaten gir det en enkel innføring i hva det vil bety for skatten din. Foto: iStock

Pensjoner og uføreytelser som utbetales fra Norge til personer som ikke er skattemessig bosatt i Norge, er skattepliktige i Norge. Det betyr at du er skattepliktig til Norge for disse inntektene selv om du er skattemessig emigrert fra Norge eller du aldri har bodd i Norge.

Kildeskatt skal betales på:

  • pensjon fra folketrygden
  • offentlige tjenestepensjoner
  • private tjenestepensjoner
  • andre private pensjoner
  • uføretrygd fra folketrygden
  • uføreytelser fra andre ordninger

Den som utbetaler pensjonen og uføreytelsen skal trekke 15 prosent skatt av brutto pensjon og brutto uføreytelse.

Du kan lese om kildeskatt på pensjon på skatteetaten.no/kildeskattpensjon.

Er du skattemessig utflyttet fra Norge?

Reglene om kildeskatt på pensjon og uføreytelser gjelder bare om du er skattemessig utflyttet eller aldri har bodd i Norge før.

Du kan bli skattemessig utflyttet dersom du har tatt fast opphold i utlandet, og dersom du ikke oppholder deg i Norge i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret og dersom du eller dine nærstående (ektefelle, samboer, barn) ikke disponerer bolig i Norge. Du kan lese mer om skattemessig utflytting her.

Hvordan unngår du dobbeltbeskatning?

Er pensjonen eller uføreytelsen også skattepliktig i det landet der du er bor, er det landet du bor i som skal sørge for at du ikke blir dobbeltbeskattet. Skatteoppgjøret som du får fra Norge, viser hvor mye skatt du har betalt her. Du kan bruke skatteoppgjøret som dokumentasjon overfor skattemyndighetene i ditt bostedsland, for å vise at du har betalt skatt i Norge.

Skatteavtaler

Selv om pensjon og uføreytelser fra Norge er skattepliktig til Norge, kan det hende at skatteavtalen Norge har inngått med det landet der du bor i, har andre bestemmelser som sier at Norge likevel ikke kan skattlegge inntekten.

Norge har inngått mange skatteavtaler og nesten alle avtalene er ulike. I noen skatteavtaler er alle pensjoner og uføreytelser som utbetales fra Norge, skattepliktige i Norge. I andre skatteavtaler er alle eller visse typer pensjoner og uføreytelser skattefrie i Norge.

Hvis du bor i et av disse landene og skattlegges der som bosatt, kan du betale mindre skatt enn 15 prosent i Norge. Noen av de mest aktuelle skatteavtalene er omtalt på skatteetaten.no.

Bor du i Spania

  • skal pensjon og uføreytelser ikke skattlegges i Norge

Bor du i et annet nordisk land

  • skal uføreytelser fra private og offentlige tjenestepensjonsordninger og andre private pensjonsordninger (med unntak av livrenter) ikke skattlegges i Norge
  • skal alle pensjoner, uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra livrenter (IPA/IPS) skattlegges i Norge

Bor du i Thailand

  • kan du søke om skattefritak i Norge for den delen av pensjonen som skattlegges i Thailand. Du kan også søke om skattefritak i Norge for den delen av uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra livrenter (IPA/IPS) som skattlegges i Thailand
  • skal uføreytelser fra offentlige og private tjenestepensjonsordninger og andre private pensjonsordninger (som ikke er livrenter) skattlegges i Norge

Er du bosatt i et annet EU/EØS-land?

  • Dersom du bor i et annet EU/EØS-land og skattlegges i Norge for minst 90 prosent av din inntekt, kan du kreve å få skatten i Norge beregnet etter de samme reglene som gjelder for personer som er bosatt i Norge.
  • Du kan lese mer om det her

Skattekort

Mener du at din pensjon eller uføreytelse er helt eller delvis skattefri i Norge, må du søke om nytt frikort eller skattekort. Du kan lese om hvilken dokumentasjon du skal sende inn til Skatteetaten her: «Skatteavtaler» og her: «Personer bosatt i EU/EØS-land»

Skattemelding

Du får tilsendt en skattemelding i april i året etter inntektsåret. Fristen for å levere skattemeldingen er 30. april. Dersom du ikke leverer skattemeldingen, anses den for å være levert med de forhåndsutfylte opplysningene og du får 15 prosent skatt på pensjonen/uføreytelsen ved skatteoppgjøret.

Mener du at hele eller en del av din pensjon eller uføreytelse er skattefri i Norge etter reglene i skatteavtalen med det landet der du er bosatt, må du endre det beløpet som står i skattemeldingen og oppgi det beløpet som er skattepliktig.

Mener du at skatten skal beregnes etter de samme reglene som gjelder for personer som er bosatt i Norge, fordi du bor i et annet EU/EØS-land og skattlegges i Norge for minst 90 prosent av din inntekt, må du fortelle om det i et vedlegg som du sender inn sammen med skattemeldingen.

Skrevet av Skatteetaten

Dette gjesteblogginnlegget er skrevet av Trine Dyrvang, som jobber i juridisk avdeling i Skatteetaten. Har du spørsmål om skatt og pensjon? Ta kontakt med Skatteetaten.

Vi i Statens pensjonskasse kan mye om pensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunnskaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjesteblogge på Pensjonsbloggen.

«Jeg har nettopp pensjonert meg. Er det mulig å angre og begynne å jobbe igjen?»

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!
Jeg har nettopp pensjonert meg Er det mulig å angre og begynne å jobbe igjen
Sånn går no’ dagan. Er det mulig å trykke på angre-knappen? Foto: iStock

Hva er mulighetene og hva bør du tenke på, hvis du ønsker å gå tilbake i jobb etter at du har pensjonert deg?

Du har endelig tatt valget, og du tok ut alderspensjon da du ble 67 år. Du får ytelser både fra folketrygden og fra SPK. Men noe stemmer ikke helt. Noe føles rart. Du har jo jobbet et helt liv og er vant til rytmen og – ikke minst – du savner det sosiale nettverket du hadde på jobben.

Så tar du et nytt valg: du vil begynne å jobbe igjen. Hva nå? Kan jeg trykke på angre-knappen?

Ja, du kan trykke på knappen!

La oss ta det med en gang: du bestemmer over ditt liv, og du kan selvsagt begynne å jobbe igjen når du vil: fulltid, deltid, eller frilans.

Jobben du hadde før du pensjonerte deg får du nok ikke tilbake, for den sa du jo opp da du pensjonerte deg. Arbeidsgiver har ingen plikt til å gi deg den tilbake. Kanskje vil du ikke ha akkurat den heller? Kanskje vil du ha en ny utfordring?

Pensjonsreformen i 2011 legger opp til at flest mulig skal stå i jobb lenger. Men, det er noen ting du må tenke over:

Jobbe i det offentlige eller det private

Vi har skrevet om det flere ganger her Pensjonsbloggen. Dersom du får en stilling som innebærer at du blir meldt inn i Statens pensjonskasse eller en annen offentlig tjenestepensjonsordning, kan du oppleve at pensjonen fra oss blir redusert.

Innmelding i en offentlig tjenestepensjonsordning er det viktigste du må ta hensyn til. Det er såpass viktig at det er en god ide at du tar kontakt med oss for å høre hva det kan bety for deg å begynne å jobbe igjen.

Videoen under forklarer hva som skjer:

Ønsker du å jobbe i offentlig sektor er det nok smart å vurdere pensjonistavlønning. Da kan du jobbe litt uten at ytelsen fra oss blir redusert. Pensjonistlønn kalles denne løsningen, og den kan du lese mer om her.

Får du jobb i privat sektor meldes du som regel ikke inn i en offentlig tjenestepensjonsordning. Da skjer det ingen reduksjon av alderspensjonen du får fra oss, uansett hvor mye du jobber.

Forskjellige aldersgrenser i staten og i det private

I staten er den øverste aldersgrensen 70 år, som er tidspunktet du må slutte i en stilling. Er aldersgrensen lavere enn 70 har du det som kalles særaldersgrense. Du kan selvsagt inngå en avtale med arbeidsgiver om å fortsette etter 70. (Aldersgrense må ikke forveksles med pensjonsalder.)

I det private er ingen grense for hvor lenge du kan arbeide, men du må være bevisst på at du kan miste noen rettigheter etter at du fyller 72 år.

For enkelte årskull vil det kanskje ikke bety så mye mer for din opptjening i folketrygden om du jobber noen år ekstra

Jobb ved siden av ytelse fra folketrygden

Når du tar ut alderspensjon fra folketrygden kan du jobbe så mye du vil ved siden av uten at det har noe å si for folketrygdens ytelse.

Du må være oppmerksom på at i noen tilfeller kan det være at du ikke får så mye uttelling i folketrygden for å jobbe ekstra etter 67 år. Det er fordi det er ulike opptjeningsmodeller for folketrygden. Hvilken opptjeningsmodell du tilhører handler om når du er født.

For enkelte årskull vil det kanskje ikke bety så mye mer for din opptjening i folketrygden om du jobber noen år ekstra. For andre årskull vil det ha litt mer å si at du har inntekt i noen år til. Det er verdt å merke seg at det er forskjellige måter å tjene opp pensjonspoeng i folketrygden på, og som kan påvirke alderspensjonen din på ulike måter: besteårsregelen, alleårsregelen, og – for noen årskull – en kombinasjon mellom disse to.

Ta kontakt med Nav for å høre hvordan alderspensjonen din påvirkes av om du jobber ved siden av eller ikke.

Hva med ny offentlig tjenestepensjon?

De nye reglene for offentlig tjenestepensjon, som nå er i ferd med å bli utformet, gjelder kun deg som enda ikke er pensjonist. Alle som er født i 1963 eller senere vil omfattes av de kommende endringene, som vi har skrevet mye om før på Pensjonsbloggen.

Den nye offentlige tjenestepensjonen, slik den ser ut i avtalen mellom partene 3. mars i år, vil likne mye på hvordan folketrygden fungerer. Det betyr at du har mer fleksible muligheter for å kombinere alderspensjon og arbeid uten at tjenestepensjonen reduseres. Muligheten for opptjening vil sannsynligvis økes til 75 år, og alle årene du er i jobb skal telle.

Oppsummert

Du kan jobbe selv om du har pensjonert deg, men du må ta høyde for en eventuell innmelding i en offentlig tjenestepensjonsordning. Det betyr at du må finne ut hvilken pensjonsordning som arbeidsgiveren din har. Ta kontakt med bedriftens pensjonsansvarlig eller din nærmeste sjef.

Du har full anledning til å jobbe på pensjonistlønn i det offentlige uten at dette reduserer tjenestepensjonen din. Da tjener du 201 kr per time.

Dersom du jobber i privat sektor, kan du jobbe så mye du vil uten at det vil redusere tjenestepensjonen din fra det offentlige.

Staten har foreløpig lavere aldersgrenser enn det private. Du er nødt til å snakke med arbeidsgiver for å få tillatelse til å jobbe etter fylte 70 år. Den nye avtalen om offentlig tjenestepensjon kan komme til å endre på aldersgrensene for alle som er født i 1963 eller senere.

Alderspensjonen fra folketrygden påvirkes ikke av om du jobber ved siden av, det er altså bare den offentlige tjenestepensjonen som påvirkes av om du jobber etter 67 år og full opptjening. De som er født etter 1963 vil få nye regler som innføres i løpet av høsten, og skal gjelde fra 2020. Da blir det enklere å kombinere jobb og alderspensjon.

For oss i SPK er det vanskelig å si hva som vil være best for deg. Du må selv sette deg inn i reglene og tenke nøye gjennom hva som er viktigst for deg. Er den sosiale biten ved jobben viktigst? Er det å ha lønn i noen år til som teller? Nå har du i hvert fall fått et lite innblikk i hva regelverket sier. Og, hvis du ønsker å jobbe i det offentlige, ta kontakt med oss for å høre hva konsekvensene kan bli for deg….

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!

Ikke så lett å flytte til Solkysten (i gamle dager)

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!
Ikke så lett å flytte til Solkysten i gamle dager
Varmere klima frister mange. Men det var ikke alltid tillatt for pensjonister å flytte til andre land og ta med seg pensjonen. Foto: iStock.

I dag flytter en del pensjonister til andre land – gjerne land med litt mer sol enn hva vi har her på berget. Men er det et moderne fenomen? I jubileumsboken vår, «Pensjonsløftet», finner vi svaret.

Da Norge var under danskene var det påkrevd at du, hvis du mottok pensjon fra staten, bodde enten i Danmark eller Norge. Kort sagt var det ingen pensjonister som kunne flytte til Solkysten og fortsatt motta pensjon. Etter at vi gikk ut av unionen med Danmark i 1814 (og inn i en ny med Sverige), fikk den norske staten litt mer handlerom.

Derfor kunne regjeringen i starten av 1820-årene som smått begynne å åpne opp for at pensjonister kunne flytte til et annet land enn Norge eller Sverige, og motta sin pensjon der. Strenge krav gjaldt. Alle ble vurdert fra sak til sak, ut fra blant annet helsemessige forhold. Legeattester måtte til for å få bo utenlands. Pensjonistene som fikk innvilget dette på den tiden, bodde alle i Danmark (kanskje en slags solkyst?).

Noen år senere ble det foreslått at alle pensjonister skulle ha mulighet til å flytte til hvilket som helst land med pensjonen sin. Etter mye diskusjon på Stortinget, foreslo regjeringen i 1844 en lov som sa at alle pensjonister skulle få utbetalt pensjon uansett hvilket land de bodde i. Hvorfor lovforslag? Fordi regjeringen ønsket ikke at sakene skulle vurderes individuelt, men bestemmes en gang for alle.

Dessverre – i hvert fall for pensjonistene som ønsket å flytte til utlandet – ble loven nedstemt. Hvorfor ble den nedstemt? Jo, blant annet fordi det ble vurdert som økonomisk dårlig for Norge at norske pensjonister skulle bruke pensjonen sin i andre land (det som kalles proteksjonisme).

Og dette mens Norge reduserte tollmurene kraftig og sluttet seg til frihandelstankegangen. I dag er det heldigvis enklere å ta med deg pensjonen og bo der du ønsker.

Jubileumsbok som forteller hele historien

I jubileumsboken «Pensjonsløftet – statlige tjenestepensjoner gjennom 200 år», får du hele historien. Boken er resultatet av et forskningsprosjekt som SPK har tatt initiativet til.

Boken går helt tilbake til 1814 og den beskriver hvilken betydning offentlige tjenestepensjoner har hatt i oppbyggingen av kollektive velferdsordninger. På denne måten ønsker vi å understreke at Statens pensjonskasses historie gjennom 100 år er en del av en større og viktig historie – historien om velferdsstaten Norge.

«Pensjonsløftet», skrevet av professor Harald Espeli, er utgitt av Pax forlag, og kan kjøpes på forlagets nettsider.

Teksten er basert på «Lov om at pensjonister skulle få adgang til å bo og bruke sin pensjon utenfor Norge og Sverige», fra boka «Pensjonsløftet» s. 47.

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!

Tenk smart om skatt – før du pensjonerer deg

GJESTEBLOGGINNLEGG: Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Tenk smart om skatt før du pensjonerer deg
Endrer skatten seg når du pensjonerer deg? Skatteetaten gjesteblogger på Pensjonsbloggen og forteller deg hva du må huske på. Foto: iStock

Store livshendelser, som å bli pensjonist, påvirker skatten din. Når Skatteetaten lager skattekortet ditt, baserer vi oss på opplysninger som er minst ett år gamle. Det vil si at store endringer ikke blir fanget opp automatisk.

Det er ulik skattesats på lønnsinntekt og pensjonsinntekt. Endringer i inntekten vil derfor påvirke skatten. Du må melde fra om endringer i inntekt og fradrag, slik at skattetrekket ditt blir beregnet så riktig som mulig.

Du kan endre skattekortet ditt elektronisk.

«Jeg skal ta ut alderspensjon, men fortsetter å jobbe ved siden av. Hva gjør jeg med skattekortet?»

Hvis du fortsetter å være lønnsmottaker samtidig som du tar ut hel eller delvis alderspensjon, må du også endre skattekortet ditt. Alderspensjonen din skattlegges som pensjonsinntekt, mens lønn skattlegges høyere (som lønnsinntekt).

Både NAV og arbeidsgiveren henter skattekortet ditt elektronisk fra Skatteetaten. NAV får imidlertid skattekortopplysningene elektronisk gjennom et eget system, og er ikke alltid informert om at du har annen arbeidsgiver. Har du tabellkort, må du derfor passe på at tabellkortet bare blir brukt hos den av utbetalerne som er din hovedarbeidsgiver, altså den du mottar høyest inntekt fra (lønn eller pensjon).

Forhold du må være spesielt oppmerksom på (gjelder 2017):

  • Skatt på alminnelig inntekt er 24 %
  • Trygdeavgiften for pensjonsinntekt er 5,1 %
  • Satsen på minstefradraget for pensjonsinntekt er 31 %. Den nedre grensen er 4 000 kroner og den øvre grensen er 81 200 kr
  • Uføretrygd og uføreytelser fra andre ordninger skattlegges som lønnsinntekt. Trygdeavgift for lønnsinntekt og uføreytelser er 8,2 %. Satsen på minstefradraget for lønnsinntekt og uføreytelser er 44 %, den nedre grensen er 31 800 kroner og den øvre grensen er 94 750 kroner
  • Mottakere av alderspensjon fra folketrygden, mottakere av avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor og mottakere av supplerende stønad til personer med kort botid i Norge, kan få skattefradrag for pensjonsinntekt i inntektsskatt og trygdeavgift
  • Kompensasjonstillegg som utbetales til mottaker av ny AFP i privat sektor er skattefritt, AFP-tillegget for offentlig sektor er skattepliktig og skal medregnes i pensjonsinntekten (les om forskjellen på AFP i offentlig og privat sektor her)
  • Har du fått fradrag for reiseutgifter mellom hjem og arbeid må du huske på å stryke/endre dette i skattekortet ditt om du går helt eller delvis over på pensjon. For høye fradrag i skattekortet gir restskatt
  • Husk også at du må oppgi hvor mye du har tjent og betalt i skatt hittil i år og at du må inkludere feriepenger du får utbetalt i det året du går over på pensjon
  • Det er også viktig at du oppgir pensjonsgraden (uttaksgraden) for alderspensjonen og hvor mange måneder du får pensjon for at vi skal kunne beregne riktig skattekort
  • Dersom du tar ut AFP i offentlig sektor og har arbeidsinntekt over 15 000 kroner, reduseres pensjonen mot arbeidsinntekten. Skattefradraget blir også redusert med samme prosent som uttaket av AFP. Det er derfor viktig at du oppgir pensjonsgrad for AFP (prosent), slik at vi kan beregne riktig skattekort
  • Når skattemeldingen kommer neste år må du sjekke at fradrag for reise mellom hjem og arbeid ikke kommer med for hele året. Korriger eventuelt post 3.2.8. Ingen kommentarer i Skattemeldingen er nødvendig i den forbindelse
  • Er du skattemessig bosatt i utlandet og betaler kildeskatt på din norske pensjon, se Pensjonister som er skattemessig bosatt i utlandet

Trenger du hjelp?

Hvis du du trenger hjelp så kan du kontakte oss på chat eller stille oss generelle spørsmål på facebook.com/skattenmin.

Hvis du har spørsmål som krever at vi henter personinformasjon, må du ringe oss på 800 80 000.

Les mer om pensjon og skatt på skatteetaten.no.

Skrevet av Skatteetaten

Dette gjesteblogginnlegget er skrevet av Roar Lyby, seniorrådgiver i Skatteetaten. Har du spørsmål om skatt og pensjon? Ta kontakt med Skatteetaten.

Vi i Statens pensjonskasse kan mye om pensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunnskaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjesteblogge på Pensjonsbloggen.

Borte bra, men hjemme best …?

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!
Borte bra men hjemme best
Vil æ færra te Mexico? Mexico og Spania er jo bra stedet å bo som pensjonist. Men, finnes det et annet sted som er enda bedre? Foto: iStock

For noen uker siden skrev jeg at det amerikanske magasinet og nettstedet International living nylig kåret Mexico til verdens beste land å flytte til for pensjonister.

Vel og merke pensjonister fra den rike del av verden, som vil ta med seg pensjonen sin til et annet land for å nyte livet der.

Blant norske pensjonister er det Spania som er det mest populære landet å reise til. Rundt 1 500 SPK-pensjonister har permanent adresse i Spania.

Men har de tenkt seg godt nok om? spurte jeg retorisk. Hvorfor ta med seg pensjonen til Spania når det ifølge International living, finnes andre steder som er bedre, som for eksempel Mexico eller Panama?

Er det virkelig slik at alle som blir pensjonister – og har råd til det – bør migrere til land som Mexico eller Panama for å tilbringe sine pensjonisttilværelse der?

Svaret er selvfølgelig: «Nei». Og i alle fall er det slik for oss som bor her oppe i Norge. Det finnes nemlig ikke bare én «Global Retirement Index».

En annen «Global Retirement Index»

Den franske kapitalforvalteren Natixis Global Asset Management har de siste fire årene lansert sin egen «Global Retirement Index».

Her brukes 18 ulike indikatorer for å bestemme hvordan det er å være pensjonist i ulike land i verden: hvordan svarer pensjonsordningene i ulike land på pensjonistenes forventninger, behov og ambisjoner.

Kriteriene til Natixis er nok noe grundigere og mer vitenskapelig fundert enn hos det amerikanske magasinet International living.

I Natixis’ kåring handler det om helsetjenester, økonomi, livskvalitet og materielle forutsetninger. Indikatorene som benyttes måler alt fra inflasjon til skattenivå, «lykke» til luftkvalitet, livsforventninger til utgifter til helsetjenester. Ja, til og med graden av økonomisk likhet og arbeidsledighetstall er med i kriteriesettet.

Natixis mener det er viktig å forsøke å synliggjøre hva som gjør det bra å være pensjonist – og hvilke land som i det hele legger forholdene best til rette for dem som skal gå av med pensjon.

Natixis’ Global Retirement Index er både et forsøk på å finne ut hva det er som betyr noe for oss når vi er pensjonister, samt synliggjøre for politikere og andre beslutningstakere hva og hvordan ulike indikatorer sammen utgjør en helhet for pensjonspolitikken som føres i enkelte land.

«Furet, værbitt over vannet»

Og nå lurer du kanskje på hva som er vinneren av denne kåringen; hvilke land skårer høyest på denne versjonen av «Global Retirement Index»?

Joda, kanskje ikke overraskende når ingen av medaljevinnerne fra den tidligere omtalte kåringen til International living opp i Natixis kåring.

Hverken Mexico, Panama eller Ecuador er bland verdens beste land å være pensjonist i. Det er det nemlig Norge som er!

Norge går forbi Sveits og troner øverst i 2016-utgaven av Global Retirement Index fra Natixis, som ble offentliggjort i fjor sommer.

Svært høy score på livskvalitet, kvaliteten på helse- og omsorgstjenester og gode statsfinanser gjør at Norge inntar en ganske suveren førsteplass på lista.

Person med norsk "vikinglue" og briller med norske flagg på linsene
Verdens lykkeligste pensjonister? I følge Natixis Global Retirement Index er Norge verdens beste land å være pensjonist i. Foto: Flickr/Street Photography Addict/CC.

Styrking av grunnpilarene i pensjonssystemet

Hvor er det best å være pensjonist?

  1. Norge
  2. Sveits
  3. Island
  4. New Zealand
  5. Sverige
  6. Australia
  7. Tyskland
  8. Nederland
  9. Østerrike
  10. Canada

Kilde: Natixis’ Global Retirement Index 2016

Som de fleste vestlige land bygger det norske pensjonssystemet på tre grunnpilarer: folketrygd, tjenestepensjon og frivillige spare- og pensjonsordninger.

Det spesielle med Norge er at alle disse pilarene de siste årene har blitt styrket:

  • I 2011 ble en ny fleksibel alderspensjon innført. Pensjonsreformen skal oppfordre folk til å stå lengre i arbeid, og gjør det samtidig lettere å kombinere arbeid med pensjon. Det nye pensjonssystemet i Norge er fremtidsrettet og bærekraftig, og blir i tillegg finansiert av vår enorme oljeformue.
  • Fra 2006 er alle arbeidsgivere i Norge pålagt å ha en tjenestepensjonsordning (obligatorisk tjenestepensjon, OTP) for arbeidstakerne.
  • Frivillige spare- og pensjonsordninger i Norge har økt i omfang, blant annet takket være en robust økonomi, med lave nivåer av inntektsulikhet, lav inflasjon og lav arbeidsledighet.

I 2016-utgaven av «Global Retirement Index» gjør Norge det spesielt bra når det gjelder materiell velstand. Norge har høye gjennomsnittsinntekter og relativt lave inntektsforskjeller. I tillegg har vi forholdsvis lav statsgjeld, kombinert med høyere skattetrykk enn en del andre OECD-land.

Dette er spesielt gunstig for pensjonister siden det gjør det mulig for staten å finansiere eldrebølgen som slår innover de fleste rike land i verden – inkludert Norge.

Norge har ekstremt høy livskvalitet, et fremragende helsevesen og et sunt økonomisk system. Alt i alt er Norge – ifølge Natixis «Global Retirement Index» – verdens beste land å være pensjonist i.

Var det noen som snakket om å flytte til Spania? Eller færra te Mexico?

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!