Tilbake til hjembygda og ny jobb

Ny jobb, nye utfordringer. Men hva vil det si for lønna du skal leve av når du ikke jobber mer? Foto: iStock

«Jeg og familien skal flytte tilbake til hjembygda mi. Jobber som lærer i dag, men jeg har fått en ny stilling i hjembygdas kommune. Er jeg fortsatt medlem hos dere selv om jeg skifter jobb? Mister jeg pensjonsopptjeningen?»

Spørsmålet kom fra «Grethe» som har fått seg ny jobb med nye utfordringer på et helt nytt sted. Mange lurer på akkurat dette, og da er det greit at vi tar Grethes spørsmål her på Pensjonsbloggen.

Lærerne er i SPK

Som lærer i Norge er du medlem av Statens pensjonskasse selv om du er ansatt av kommunen eller fylkeskommunen som eier skolen. Der skiller du deg fra andre kommunalt ansatte som ofte er medlem av KLP eller en annen kommunal pensjonskasse.

Du har en ytelsesordning på lik linje med andre av våre medlemmer innen statsforvaltningen og forskningssektoren, der du betaler inn 2 prosent av lønna i premie hver måned, og har gode sikringsordninger som uførepensjon og ektefellepensjon i tilfelle noe skulle skje med deg.

Mister du pensjonsopptjeningen?

Det korte svaret er «nei». Selv om medlemskapet i SPK opphører, fortsetter pensjonsopptjeningen så lenge kommunen du skal jobbe i har en pensjonsordning som omfattes av overføringsavtalen.

Hva er overføringsavtalen, sier du? Den skal sikre at arbeidstakere som har vært medlem av flere offentlige tjenestepensjonsordninger får pensjon som om de hele tiden har vært medlem av én og samme pensjonsordning.

Det vil si at du slipper å forholde deg til fripoliser hvis du bytter jobb innen offentlig sektor, som du må gjøre i privat sektor og med pensjonskapitalbevis. Målet er å gjøre det enklere å skifte jobb i offentlig sektor.

Skifter du jobb til privat sektor, gjelder andre regler.

Målet er å gjøre det enklere å skifte jobb i offentlig sektor.

«Men hva når jeg skal pensjonere meg?»

Det var ikke et spørsmål Grethe stilte, men vi tar det likevel med en gang. Overføringsavtalen gjør det lett: alle ordningene i overføringsavtalen har stort sett de samme pensjonsrettighetene, og det er den siste ordningen du er medlem av når du skal pensjonere deg, som skal beregne pensjonen din.

Er du medlem av Statens pensjonskasse når du pensjonerer deg, slår vi sammen opptjeningen fra andre offentlige tjenestepensjonsordninger og beregner pensjonen din ut fra våre regler. Var din siste tjenestepensjonsordning en kommunal pensjonskasse, er det den som skal beregne din pensjon ut fra sine regler.

Sjekk opptjeningstiden!

Som medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning er det viktig å følge med på at opptjeningstiden din stemmer. Din arbeidsgiver skal melde fra til tjenestepensjonsordningen om at du er medlem, hvor mye du har i lønn og hvor stor stillingsstørrelse du har.

Vil du sjekke opptjeningstiden i SPK, bruker du spk.no og logger inn på Min side.

Har du opptjeningstid hos andre offentlige tjenestepensjonsordninger, må du sjekke hos dem. Du kan også bruke norskpensjon.no for å se alle pensjonsrettigheter som er registrert på deg – uansett om de er fra privat eller offentlig sektor.

Del dette:

Frå uførepensjon til alderspensjon: Korleis bereknar vi storleiken på stillinga?

Korleis reknar vi ut stillingsstorleiken? Heldigvis er biletet ein illustrasjon og ikkje realiteten. Foto: iStock

I førre veke skreiv vi om kva som skjer når du går frå uførepensjon til alderspensjon. Nedst i blogginnlegget lovde vi å vise korleis storleiken på stillinga blir rekna ut.

Som vi åtvara om i førre veke, er dette veldig komplisert. Tidlegare var det relativt enkelt. Det var stort sett samsvar mellom uføregrad og storleiken på stillinga ein hadde ved sidan av uførepensjonen. Ein uføregrad på 30 prosent og ei reststilling på 70 prosent gav ein stillingsstorleik på 100 prosent.

Eit vesentleg poeng med uførereforma som kom i 2015, var å gjere det enklare å auke eller redusere stillinga si i takt med eiga arbeidsevne. Det inneber at uføregraden som står i vedtaket ditt blir mindre sentralt, mens inntekta du har hatt ved sidan av uførepensjonen blir desto viktigare når stillingsstorleiken skal fastsetjast.

Har du tent meir enn den inntektsgrensa som uførevedtaket ditt baserer seg på, har det gitt reduksjon i uførepensjonen din. Forholdet mellom 100 prosent uførepensjon og den faktiske utbetalinga kallar vi utbetalingsgrad.

Utbetalingsgraden + stillingsprosenten i reststillinga di gir stillingsstorleiken du får opptening for, og som vi bruker når vi reknar ut alderspensjonen din.

Reknestykket kan for eksempel bli slik:
Ein person med uføregrad på 100 prosent begynner å jobbe i ein stilling på 30 prosent og lønna han får inneber at han berre får utbetalt 65 prosent av full uførepensjon. Då er utbetalingsgraden 65 prosent. Legg vi til reststillinga på 30 prosent får vi ein stillingsstorleik på 95 prosent.

(Dersom du no automatisk tenkjer at det ikkje lønner seg å jobbe, må du hugse at det er mange faktorar som speler inn. Pensjonsgrunnlaget – sjølve utgangspunktet for berekningane – til denne personen har for eksempel auka.)

Reknestykket kan også bli slik:
Ein person med ein uføregrad på 50 prosent har gått ned til ein stilling på 40 prosent med ei lønn som gir ein utbetalingsgrad på 65 prosent. Legg vi saman utbetalingsgraden og reststillinga får denne personen ein stillingsstorleik på 105 prosent.

Konklusjon:
Dette blogginnlegget seier ikkje noko om kva du får utbetalt når du fyller 67 år og uførepensjonen frå SPK blir endra til alderspensjon. Men om du no forstår meir om nokre av faktorane som speler inn når pensjonen bereknast, er målet for innlegget nått.

Del dette:

Hva skjer når du går fra uførepensjon til alderspensjon?

Uførepensjonen fra oss er ikke livsvarig. Når du blir 67, gjøres den om til alderspensjon. Foto: iStock.

«Jeg har uførepensjon. Om noen år blir jeg 67 år. Hva skjer med uførepensjonen min da? Mister jeg opptjeningstid i perioden jeg er ufør?». Dette er det mange som lurer på, og spørsmålene er gjengangere på kundesenteret. Her får du vite hva som skjer.

En av flere fordeler du som medlem av Statens pensjonskasse har, er at du er dekket i alle livets faser. Uførepensjon hjelper deg hvis du får redusert inntektsevnen din på grunn av sykdom eller skade.

Hva skjer med uførepensjonen min når jeg blir 67 år?

Uførepensjon ikke en livsvarig ytelse, som alderspensjonen vår er. Aldersgrensen for de aller fleste i staten er 70 år, men vanlig pensjonsalder er 67 år. Da blir uførepensjonen fra SPK stoppet, og du går over på livsvarig alderspensjon.

Har du særaldersgrense, er det denne som gjelder for deg. Men for de aller fleste skjer endringen fra uførepensjon til livsvarig alderspensjon når de fyller 67 år.

Husk å søke alderspensjon fra folketrygden

Du behøver ikke å søke om å få uførepensjonen fra SPK omgjort til alderspensjon når du er 67 år. Det skjer automatisk, men det forutsetter at du søker om alderspensjon fra folketrygden. På grunn av at alderspensjon fra folketrygden og SPK samordnes, er det bare i tilfeller hvor det er snakk om særaldersgrense at det er mulig å få utbetalt alderspensjon fra SPK uten at du også mottar alderspensjon fra folketrygden.

Søknaden om alderspensjon i folketrygden sender du enkelt og greit inn på nav.no, og du trenger verken å melde fra til – eller søke – hos oss.

Dersom du ikke søker om alderspensjon fra folketrygden, vil heller ikke alderspensjonen fra SPK starte opp. Unntaket er hvis du har 100 prosent uføretrygd fra folketrygden. Da omgjøres uføretrygden automatisk til 100 prosent alderspensjon, og du trenger ikke søke om alderspensjon fra folketrygden.

Når du er ufør får du opptjeningstid som om du skulle ha vært i jobb

Du mister ikke opptjeningstid

Når du er ufør får du opptjeningstid som om du skulle ha vært i jobb. Det er viktig, fordi opptjeningstid er en av faktorene vi bruker når vi skal beregne din alderspensjon.

Full opptjening i SPK forutsetter minst 30 års opptjeningstid og en gjennomsnittlig stillingsstørrelse på 100 prosent. Dersom du har kortere opptjeningstid eller lavere stillingsstørrelse blir alderspensjonen redusert.

Du kan logge deg inn på spk.no for å sjekke opptjeningstiden din.

Neste uke får du en forklaring på hvordan stillingsstørrelsen din regnes ut. Vær forberedt på at dette er komplisert.

Del dette:

Alderspensjon etter særaldersgrense

Noen stillinger som er fysisk og psykisk belastende har lavere aldersgrense enn 70 år, og har da særaldersgrense. Blant annet politiet og ballettdansere har særaldersgrenser. Danserne har 41 år som grense. Foto: iStock.

I staten er øvre aldersgrense normalt 70 år. Når en stilling har lavere aldersgrense enn 70 år, sier vi at den har en særaldersgrense. Stillinger med særaldersgrense er i utgangspunktet stillinger som er fysisk eller psykisk belastende, slik at det er vanskelig å ha helse til å fortsette i jobben lengre enn til særaldersgrensen.

Typiske stillinger som vi ofte hører har særaldersgrenser, er i Politiet og i Forsvaret, men flere yrker har aldersgrenser som er lavere enn 70. De lavere aldersgrenser kan være 65, 63 og 60 år.

Les mer om særaldersgrensene for ulike stillinger på regjeringen.no.

Aldersgrense og pensjonsalder er ikke det samme

En viktig avklaring først: aldersgrense og pensjonsalder er ikke det samme. Pensjonsalder forteller noe om når du kan gå av med pensjon. Aldersgrensen for den stillingen du har, forteller når du må slutte i stillingen. Har du aldersgrense 70 år, må du som hovedregel slutte i stillingen ved denne aldersgrensen, men du kan gå av med alderspensjon tre år før. Det betyr at pensjonsalderen din er 67 år.

Alderspensjon med særaldersgrense kalles også særalderspensjon. Når du når særaldersgrensen, må du gå av med særalderspensjon. Ønsker du å fortsette å arbeide, må du søke arbeidsgiveren din om dette. Det er arbeidsgiveren din som innvilger eller avslår søknaden.

85-årsregelen

Hvis summen av alderen og opptjeningstiden din er 85 år eller mer, kan du ta ut alderspensjon fra Statens pensjonskasse inntil tre år før aldersgrensen. For eksempel kan du som har aldersgrense på 65 år, ta ut særalderspensjon når du fyller 62 år – dersom kravene er oppfylt.

På samme måte kan de med særaldersgrense på 60 år, gå av allerede ved 57 år hvis summen av alder og opptjening er minimum 85.

85-årsregelen gjelder kun for stillinger med særaldersgrense.

Særalderspensjon og inntekt

Du kan jobbe ved siden av at du tar ut særalderspensjon, men ikke i samme stilling som før. Da må du være oppmerksom på at inntekten kan påvirke særalderspensjonen fra oss.

Her ser du hvilke muligheter du har:

  • Inntekt fra arbeidsforhold som ikke gir rett til medlemskap i Statens pensjonskasse eller andre offentlige tjenestepensjonsordninger (som oftest arbeidsforhold i privat sektor), reduserer ikke pensjonen fra Statens pensjonskasse.
  • Pensjonistlønn reduserer ikke pensjonen fra Statens pensjonskasse. Per i dag er pensjonistlønnen på 201 kroner per time (NB: lærere har egne satser).
  • Inntekt fra offentlig sektor (stat, fylke og kommune) som gir rett til medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning, reduserer pensjonen fra Statens pensjonskasse.

Dette er et veldig komplisert felt, men du finner lettfattelig informasjon på spk.no om inntekt og alderspensjon.

Hva skjer når du blir 67?

Når du blir 67 år skal særalderspensjonen omregnes til ordinær alderspensjon. Pensjonen skal levealdersjusteres og den individuelle garantien gjelder de som er født til og med 1958.

Mer om alderspensjon for de ulike årskullene.

Særalder og fremtiden

Vil vi i fremtiden fortsatt ha særalder for enkelte stillinger? Den 3. mars i år ble partene i arbeidslivet enige om en avtale om ny offentlig tjenestepensjon. Avtalen sier ikke noe om at særaldersgrenser skal endres nå. Det står at partene skal diskutere dette «snarest etter inngåelse av denne avtalen».

Er du født før 1963 gjelder dagens regler for særaldersgrense. Partene er enige om at utforming av særalderspensjon skal tilpasses pensjonsreformen og ny påslagsmodell, og at de som har særaldersgrenser skal sikres forutsigbarhet. Partene er derfor enige om å utrede og avtale en løsning for særaldersgrenser når ny offentlig tjenestepensjon er klar.

Les mer om ny offentlig tjenestepensjon her.

Vil du vite mer?

Interessert i å se beregningseksempler eller lese enda mer om særalder? Ja, da finner du det informasjon spk.no.

Del dette:

Pensjon i Sverige og to måter å levealdersjustere på

Foto: iStock

Det har skjedd mange store endringer i det norske pensjonssystemet for å demme opp for «eldrebølgen» og at folk lever lenger enn tidligere. Hvordan er situasjonen i våre naboland? Her kan du lese om hvordan det svenske systemet er bygget opp.

Først en kjapp gjennomgang av det norske systemet, slik at du har det friskt i minnet mens du leser om det svenske:

Pensjonsreformen i Norge

I 2011 ble pensjonsreformen i Norge innført. I svært korte trekk sier den at alle må jobbe litt lenger enn sine eldre kolleger for å få oppnå samme pensjonsnivå, og vi fikk en ny opptjeningsmodell i folketrygden. Les mer om pensjonsreformen her.

Reformens andre del, det som kalles ny offentlig tjenestepensjon, er på trappene etter at partene i arbeidslivet våren 2018 ble enige om en avtale som sier hvordan offentlig ansattes tjenestepensjon skal være og hvem den skal gjelde for.

Samtidig vedtok Stortinget nå i juni et lovforslag om nye samordningsregler som sier hvordan tjenestepensjonen til de som er født i 1954 og senere skal samordnes med ny opptjeningsmodell i folketrygden. Det kan du lese mer om her.

Det svenske pensjonssystemet

Politikerne i Sverige besluttet for en stund siden å gjennomføre endringer i landets pensjonssystem for å sikre en bærekraftig løsning som samtidig gir den enkelte større økonomisk trygghet.
Pensjonssystemet i Sverige har en lignende grunnstruktur som det norske. I bunnen ligger den allmenne pensjonen som i likhet med den norske folketrygden, er en inntektsbasert pensjon.

Svenskene får 18,5 prosent av pensjonsgivende inntekt som pensjonsopptjening. Denne deles opp i to: 16 prosent går til inntektspensjonen, en pensjonsbeholdning der avkastningen følger økonomisk utvikling i Sverige, mens resterende 2,5 prosent går til premiepensjonen som plasseres i verdipapirfond.

Den svenske pensjonspyramiden har en liknende struktur som den norske, men den har ett element vi ikke har: premiepensjon. Illustrasjon: SPK

Sverige har, i likhet med Norge, obligatoriske, tariffbestemte tjenestepensjonsordninger som forhandles på nasjonalt nivå i ulike sektorer. Tjenestepensjonene er i hovedsak innskuddsbaserte, også i offentlig sektor. Til forskjell fra slik vi har det i Norge med ytelsesbaserte pensjoner i offentlig sektor.

Konsekvensen kan bli økt fattigdom blant de svenske pensjonistene

Svensk pensjonsreform

Det spesielle med Sverige er nettopp det de kaller premiepensjonen. Pengene plasseres i verdipapirfond som svenskene selv velger. Eller, dersom man ikke velger aktivt, i statens sparealternativ AP7 Såfa (der «såfa» ikke betyr «sofa», men er forkorting av «statens årskullsförvaltningsalternativ»). Med andre ord er både inntekten og verdiutviklingen i de selvvalgte fondene med på å bestemme hvor stor premiepensjonen blir.

Det betyr at den enkelte har et veldig stort ansvar for det som hos oss er alderspensjon fra folketrygden. Og kanskje er ansvaret for stort? Forskning viser at lave pensjonskunnskaper hos folk kan slå uheldig ut, og at bevisstheten rundt investeringsvalg er lav hvis innbyggerne ikke hele tiden blir minnet om at de må ta aktive valg. Konsekvensen av dette kan bli økt fattigdom blant de svenske pensjonistene.

Sverige forsøker årlig å bygge opp folks kunnskaper om pensjon. Det gjør de blant annet ved å arrangere den årlige «Tjänstepensionen dag», der Statens tjänstepensionsverk (SPV) – svenskenes versjon av Statens pensjonskasse – er en av initiativtakerne. Dagen er rettet mot de som er 20-40, og er aldersgruppen i Sverige som tenker (for) lite på pensjon. Pensionsmyndigheten i Sverige (som kan sammenliknes med vårt Nav) arrangerer også egne pensjonsdager for å øke kunnskapen.

Når politikerne i Sverige nå tar grep for å endre pensjonssystemet, gjør de i hovedsak to endringer:

  • Den nedre grensen for uttak av alderspensjon blir endret fra 61 til 64 år, med gradvis innfasing, for å kompensere for økt levealder.
  • Staten tar et større ansvar for den delen av pensjonen svenskene individuelt plasserer i verdipapirer – det de kaller premiepensjonen – ved å tilby et utvalg av trygge forvaltningsalternativer. Dette for å sikre at innbyggerne investerer i kvalitetssikrede og holdbare fond.

To måter å takle økt levealder på

I Norge har vi valgt å levealdersjustere alderspensjonen ved at vi får lavere årlig utbetaling dersom vi tar ut pensjonen tidlig, siden den da skal fordeles på flere år som pensjonist. I Sverige har de i utgangspunktet samme modell. Du får utbetalt det du faktisk har oppspart, fordelt på forventet antall år som pensjonsmottaker.

Nå tar Sverige det et steg videre. De skal i tillegg heve pensjonsalderen fra 61 til 64 år. Det skjer trinnvis frem til 2026. Slik skal de sikre et bærekraftig pensjonssystem samtidig som de forhindrer et økende fattigdomsproblem blant alderspensjonistene.

Del dette: