Ny offentlig tjenestepensjon sendt til behandling i Stortinget

En stortingsproposisjon ble i dag oversendt Stortinget for behandling. Den inneholder blant annet forslag til nye regler for opptjening og uttak av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordninger for personer født fra og med 1963. Foto: Andreas Haldorsen – Eget verk, CC BY-SA 4.0

I går, 10. april 2019, ble lovproposisjonen om ny offentlig tjenestepensjon sendt til Stortinget. Nå skal den behandles av politikerne, og etter planen blir det nye regelverket vedtatt i løpet av juni. Her får du en oversikt over hva dette kan bety for deg.

Vi har skrevet mye om ny offentlig tjenestepensjon både på spk.no og på Pensjonsbloggen. Her finner du hovedpunktene:

Når startet prosessen?

Lørdag 3. mars i fjor inngikk LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter en avtale med Arbeids- og sosialdepartementet om ny offentlig tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor. Avtalen inneholdt forslag til en ny opptjeningsmodell for alderspensjon og offentlig AFP, og den kalles for ny offentlig tjenestepensjon. Alle arbeidstakerorganisasjonene stilte seg bak avtalen.

Hvorfor trenger vi nye regler for offentlig tjenestepensjon?

Offentlig tjenestepensjon må tilpasses pensjonsreformen i folketrygden. Da partene forhandlet om pensjonsreformen i 2009 ble offentlig tjenestepensjon besluttet videreført, men med tilpasninger som på den tiden fungerte greit. Men nå er situasjonen annerledes. Endres ikke tjenestepensjonsregelverket, vil yngre arbeidstakere på sikt oppleve at ytelsene fra tjenestepensjonsordningen blir til dels kraftig svekket.

Hvem gjelder ny offentlig tjenestepensjon for?

Ny offentlig tjenestepensjon vil gjelde fra 2020 for de som er født 1963 og senere. De som er født 1962 og tidligere vil beholde regelverket som gjelder per i dag.

Hva er forskjellen på den nye og den gamle offentlige tjenestepensjonen?

Hovedpunktene i det nye regelverket er at det skal lønne seg å jobbe lenger. Det skal også bli lettere å veksle mellom offentlig og privat sektor uten å tape pensjon. Den største praktiske forskjellen er hvordan alderspensjonen tjenes opp. Fra 2020 vil vi ikke lenger beregne pensjonen som en prosent av sluttlønnen. Du vil tjene opp en pensjonsbeholdning som beregnes i prosent av den årlige lønna di, og offentlig tjenestepensjon vil bli en påslagspensjon som blir ganske lik innskuddspensjon i privat sektor, men med noen vesentlige forskjeller.

Viktig: den nye offentlige tjenestepensjonen endrer ikke medlemskapet ditt hos oss. Så lenge du jobber i en stilling som har oss som pensjonsleverandør vil du fortsatt være medlem og du vil fortsatt bli trukket 2% av lønna. Det du betaler inn, pluss det arbeidsgiveren din betaler inn utgjør til sammen en del av det som betales inn til din pensjonsbeholdning hvert år. I tillegg er du dekket om du blir syk (uførepensjon) og dine etterlatte er dekket dersom du skulle dø (etterlattepensjon).

Kan jeg nå få vite hva jeg får i alderspensjon?

Dessverre. Selv etter at reglene blir vedtatte, trenger vi litt tid for å kunne legge de inn i våre systemer. Det betyr at du ikke kan bruke vår kalkulator på Min side for å beregne pensjonen din hvis du er født i 1963 og senere. Det er fremdeles mange x-er og y-er som mangler.

Vi jobber hardt med å kunne tilby så god informasjon som mulig. Og vi prøver så godt vi kan å forklare hva de nye reglene mest sannsynlig vil bety. På spk.no finner du eksempler på beregninger for fire årskull som omfattes av det nye regelverket. Eksemplene kan gi deg en pekepinn på hvordan det nye regelverket fungerer.

Når kan du ta ut alderspensjon i den nye offentlige tjenestepensjonen?

Det er en god stund igjen. 1963-årskullet blir 62 år i 2025, og vil da bli de første som kan gå av med pensjon som er omfattet av ny offentlig tjenestepensjon. Og det skal du kunne gjøre fleksibelt, på samme måte som i folketrygden. Det vil si at du kan ta ut alderspensjon samtidig som du jobber. I den gamle ordningen kan du ikke ta ut alderspensjon før du er 67, og AFP fra du er 62.

Hva skjer med opptjeningstiden min i den gamle ordningen?

Du vil selvsagt beholde den. Opptjening fra da du startet i det offentlige frem til og med 31.12.2019 vil vi ta vare på for deg og den vil følge deg uansett hva du gjør i fremtiden.

Snart kan du lage egne pensjonsprognoser!

Vi er i gang med å lage en midlertidig kalkulator som er åpen for alle. Den er ment for alle som er født i 1963 og senere og som jobber i offentlig sektor. Alle som er medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning kan bruke kalkulatoren. Du trenger ikke være medlem av oss for å bruke den.

Med denne kalkulatoren kan du lage prognoser som vil gi deg et grovt bilde av hva du kan forvente å få i alderspensjon. Etter planen skal vi lansere den i løpet av mai. Vi kommer selvsagt tilbake med mer informasjon når det begynner å nærme seg.

Video som forklarer ny offentlig tjenestepensjon enkelt

Ble det mye tekst? Ikke fortvil. Vi har lagd en video som forklarer hva regelverket innebærer for enkelte årskull.

Den tar først for seg det norske pensjonssystemet Deretter vil det bli en gjennomgang av hva som gjelder for de ulike årskull fra de som er født 1953 og tidligere, årskullene født mellom 1954 til 1962 og til slutt de som er født 1963 og senere.

Andre nyttige lenker for deg som vil lese mer

Del dette:

Kvifor får eg framleis ikkje vite kva eg får i pensjon?

For litt over to år sidan snakka vi om elefanten i rommet. Den er der inne framleis … i alle fall halvveges. Foto: Pensjonsbloggen.

I mai 2017 la vi ut eit blogginnlegg som forklarte kvifor nokon av våre medlemer ikkje kunne få utrekna den framtidige alderspensjonen sin. Nå, to år etter, har vi framleis ikkje alle svar. Men vi nærmar oss …

Den enklaste historia (for deg som er født 1954-62)

I 2011 kom første del av ei pensjonsreform som vi framleis er midt inne i. Regelendringane som kom i 2011 omfatta folketrygda for alle årskull og offentleg tenestepensjon for årskulla til og med 1953 – pluss ei garantiordning for årskulla 1954-1962.

Bruk kalkulatoren vår

Er du fødd i 1962 eller tidlegare, kan du kanskje bruke pensjonskalkulatoren på spk.no for å berekne din eigen alderspensjon.

Den meir kompliserte historia (for deg som er født etter 1962)

Pensjonsreglar er ikkje som trafikkreglar. I trafikken kan ei gate vere einvegskjørd i dag, mens den blir opna for vanleg trafikk i morgon. Pensjon er noko du opparbeider deg gjennom eit langt liv, og derfor må reglane endrast gradvis.

Følgja er at dei garantiordningane som gjeld årskulla 1954-1962 ikkje er dei einaste overgangsordningane som vil komme. Når Stortinget fattar det endelege vedtaket sitt om framtidas offentlege tenestepensjon, snakkar vi i realiteten om fleire ulike regelverk som vil leve side om side i mange år.

For oss, og for alle andre pensjonsleverandørar, er det krevjande bygge alle desse reglane inn i datasystema våre, og det vil framleis ta tid før kalkulatoren på spk.no kan brukast av alle årskull.

Men vi jobbar kontinuerleg med å tilby så god informasjon som mogeleg. Og vi prøver så godt vi kan å forklare kva dei nye reglane etter all sannsyn kjem til å bety.

Er du fødd i 1963, eller seinare, er det framleis x-ar og y-ar i berekningsmodellane som ikkje er avklarte, men vi har lagt ut informasjon på spk.no som kan hjelpe deg eit stykke på veg.

Finn ut kva dei nye reglane inneber

Ny offentleg tenestepensjon på 1-2-3 gir deg hovudpunkta i det nye regelverket.

På spk.no kan du også sjå sånn omtrent kva dei nye reglane kjem til å bety for Henrik (1963), Anna (1973), Kaja (1983) og Mikkel (1993).

Faksimilie fra spk.no fra artikkelen "Omtrent slik blir alderspensjonen din"
På spk.no kan du se eksempler på hvordan alderspensjonen kan bli for årskullene født i 1963 og etter. Foto: spk.no
Del dette:

Hva skjer med sær­alders­pensjon frem­over?

Særaldersgrense er stillinger som har lavere aldersgrense enn 70 år. Blant annet politiet og Forsvaret er noen av de som har særaldersgrenser. Foto: iStock

Du har kanskje fått med deg diskusjonen om særaldersgrensene i offentlig sektor. Den 14. februar kom Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) med forslag til midlertidige pensjonsregler for de med særaldersgrenser. Hva foreslår regjeringen?

Den 12. desember i fjor inngikk Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio, Akademikerne, KS, YS og Spekter en avtale om midlertidige regler for offentlig tilsatte som har særaldersgrenser. Det er et tillegg og en presisering av avtalen om ny offentlig tjenestepensjon som kom 3. mars 2018.

I avtalen om ny offentlig tjenestepensjon fra 3. mars i fjor står det at «personer som 1.1.2020 har ti eller færre år til særaldersgrensen, skal sikres ordninger som gjør at de ikke kommer dårligere ut enn hvis dagens regler, inkludert 85-årsregelen, videreføres.»

Avtalen om ny offentlig tjenestepensjon inneholder ikke regler for særaldersgrenser for de som er født i 1963 eller senere. Uten nye midlertidige regler vil disse ikke ha rett til å ta ut alderspensjon tidligere enn de med vanlige aldersgrenser i staten. Det nye midlertidige regelverket skal sikre at personer med særaldersgrense kan ta ut pensjon fra samme tidspunkt som etter dagens regler også etter 1. januar 2020.

Dagens regelverk videreføres – en stund til

Uten nye midlertidige regler vil disse ikke ha rett til å ta ut alderspensjon tidligere enn de med vanlige aldersgrenser i staten.

De midlertidige reglene for personer med særaldersgrense skal gjelde frem til en varig avtale er forhandlet fram og godkjent av partene. Det vil si at dagens regelverk for særaldersgrenser videreføres.

Særalderspensjonen skal beregnes på samme måte som i dag. Hvis du er født i 1963 eller senere og har en stilling med aldersgrense 60 år, skal du kunne ta ut særalderspensjon etter 85-årsreglen, basert på dagens regelverk.

Hva er 85-årsregelen? Hvis summen av alderen og opptjeningstiden din når du skal pensjonere deg er 85 år eller mer, kan du ta ut alderspensjon fra Statens pensjonskasse inntil tre år før aldersgrensen for stillingen din. For eksempel kan du som har aldersgrense på 60 år, ta ut særalderspensjon når du fyller 57 år – dersom kravene er oppfylt.

Hva er neste steg?

Regjeringen ønsker å legge frem forslag til ny offentlig tjenestepensjon i løpet av våren 2019. I den sammenheng ønsker de også å legge frem regler for særalderspensjon. I og med at partene i arbeidslivet kun har fått forhandlet frem en midlertidig løsning for personer med særaldersgrense, er det den avtalen som eventuelt vil gjelde frem til ny løsning for særalderspensjon foreligger.

Arbeidet med en ny og langsiktig løsning for personer med særaldersgrense er planlagt å avsluttes senest 1. november 2019.

Hvor kan jeg lese mer?

Del dette:

På­slags­pensjon og inn­skudds­pensjon – hva er egentlig forskjellen?

Bilde av en person som putter på penger på en sparegris.
To typer tjenestepensjon. To ulike systemer. Foto: iStock.

Begge er en form for sparing i prosent av lønn, og begge pensjonstypene kan tas ut fra fylte 62 år. Men der stopper likheten. Vi skal se nærmere på hva som egentlig er forskjellen på de to pensjonsmodellene.

Fra 2020 er alderspensjonen fra offentlige tjenestepensjonsordninger det vi kaller en påslagspensjon. Opptjeningen er i prosent av lønn, og du tjener opp en pensjonsbeholdning. Men hva er egentlig forskjellen på dette og en innskuddspensjon?

Påslagspensjon i offentlig sektor

I påslagsmodellen er opptjeningen i prosent av lønn, og du får opptjening fra første krone. Ny alderspensjon skal tjenes opp med en grunnsats på 5,7 prosent av lønn i inntektsintervallet 0-12 ganger grunnbeløpet (G), og en tilleggssats på 18,1 prosent i inntektsintervallet 7,1-12 G. Satsen er lik for alle i offentlig sektor.

I påslagsmodellen opparbeider du deg, som i folketrygden, en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen blir årlig regulert i takt med grunnbeløpet, og pensjonsutbetalingen er livsvarig. Alderspensjonen blir beregnet ved at pensjonsbeholdningen din blir delt på antall gjenstående leveår for ditt årskull (det som kalles levealdersjustering).

Dør du, tilfaller den oppsparte pensjonsbeholdningen fellesskapet. Dine etterlatte får, som i dag, eventuell pensjon basert på regelverket for ektefelle- og barnepensjon.

I motsetning til dagens ytelsespensjon, beregnes alderspensjon fra påslagsordningen uavhengig av folketrygdens ytelser. Det vil si at ytelsen fra oss og folketrygden ikke skal samordnes.

Det er mulig å avtale sparing fra første krone i en innskuddsordning, men det er ikke vanlig eller påkrevd.

Innskuddspensjon i privat sektor

I en innskuddspensjon betaler arbeidsgiveren din et årlig innskudd i prosent av lønn. Pensjonspengene investeres i fond.

Innskuddssatsen kan utgjøre mellom 2 og 7 prosent av lønn inntil 12 G. For lønn mellom 7,1 og 12 G kan arbeidsgiver betale et tillegg på inntil 18,1 prosent av lønn.

Det er mulig å avtale sparing fra første krone i en innskuddsordning, men det er ikke vanlig eller påkrevd. Innskuddet settes inn på en pensjonskonto til hver enkelt ansatt.

Pensjonskontoen blir hvert år regulert i henhold til avkastningen på investeringen. Størrelsen på avkastningen avhenger av hvilken spareprofil du har valgt. Når du dør, blir det som er oppspart overført til dine etterlatte.

En innskuddspensjon må minst utbetales i 10 år (fra 67 år), men ønsket utbetalingstid bestemmes av den ansatte innenfor gitte rammer. Rammene er bestemt av regelverket for obligatorisk tjenestepensjon og de ulike leverandørenes betingelser.

Du bestemmer selv antall år pensjonen skal utbetales, men den må minst utbetales til du fyller 77 år. Pensjon fra en innskuddsordning gir altså ikke livsvarig utbetaling.

Kjapt oppsummert

Under har vi satt opp en skjematisk sammenligning mellom påslagspensjon og innskuddspensjon:

Påslagsmodell i offentlig sektor Innskuddspensjon i privat sektor
Opptjening fra første krone Opptjening kan begynne fra første krone, men mange begynner opptjening når inntekten overstiger 1 G.
Pensjonen blir sum av innbetaling til pensjonsbeholdning og G-regulering. Pensjonen blir sum av sparebeløp på pensjonskonto og avkastning; ingen avkastningsgaranti.
Felles forvaltning av pensjonsmidler. Du må velge om du vil ha standard investeringsprofil eller om du vil gjøre egne investeringsvalg.
Ved dødsfall går pengene tilbake til fellesskapet – det vi kaller dødelighetsarv. Ved dødsfall går pengene til dine etterlatte.
Offentlig tjenestepensjon er en pensjonspakke som inkluderer etterlattepensjon, uførepensjon og AFP. Pensjonsavtalene i det private er ulike. Det er mulig å kjøpe tilleggsdekninger som uførepensjon og etterlattepensjon. Inkluderer ikke alltid AFP.
Prinsippene i pensjonsordningen fastsettes av partene i arbeidslivet (eller er lovfestet som i staten). Prinsippene i pensjonsordningen er bedriftsspesifikk.
Utbetalingen er livsvarig. Du kan selv bestemme selv bestemme utbetalingslengde ut fra gitte rammer.
Hvis du har minst et års samlet tjenestetid, har du rett til alderspensjon fra påslagsordningen. Dersom du har jobbet i en virksomhet i minst 12 måneder, får en med deg pensjonsrettighet i form av et pensjonskapitalbevis.

Pensjon er et viktig ansattgode. Dersom du skal skifte jobb er det viktig at du er bevisst på at pensjon også er en del av lønnspakken. Pensjon er tross alt lønnen du skal leve av når du trer inn i pensjonistenes rekker.

Gira på mer info om ny offentlig tjenestepensjon? Se videoen under:

Del dette:

Video som forklarer ny offentlig tjenestepensjon på en enkel måte

Blogginnlegg og fagartikler er vel og bra. Men noen ganger er det best å få kompliserte ting forklart muntlig.

Vi har publisert flere saker om ny offentlig tjenestepensjon her på Pensjonsbloggen. Og vi har flere saker på hovedsiden vår, spk.no. Vårt mål er at du, som medlem av Statens pensjonskasse, skal ha muligheten til å sette deg inn i endringene som er på gang og hvordan det kan påvirke deg.

Ikke bare er det et mål, men det er plikt vi har ovenfor våre medlemmer (og samfunnet for øvrig). Lyd og bilde er en effektiv måte å gjøre det på for oss, i tillegg til tekst. Og det er forhåpentligvis noe du får god nytte av fremover.

«Jeg er født i 19xx, hva vil skje med meg?»

Det er Hilde Wærness Jensen, fagsjef i bedriftspensjon her i SPK, som forteller deg om den nye offentlige tjenestepensjonen. Så du på God Morgen Norge på TV2 for noen år siden eller i Aftenposten, har du sikkert sett henne før der. Hun er en av de største ekspertene på offentlig tjenestepensjon i Norge.

Ikke bare for årskullene 1963 og etter

Vi har lagt merke til at mange spør «jeg er født i 19xx, hva vil skje med meg?» i sosiale medier og her på Pensjonsbloggen. Selv om ny offentlig tjenestepensjon skal gjelde alle som er født fra og med 1963, har vi valgt å ha med eldre årskull. Det gjør vi for å synliggjøre hvordan den nye og gamle ordningen vil fungere i fremtiden. De forskjellige regelverkene vil leve side om side i mange år fremover.

«Velg den videosnutten som passer for deg»

Videoen ligger på YouTube (du kan også se den øverst i blogginnlegget), og vi har lagd et enkelt menysystem som gjør at du kan klikke deg dit du ønsker. Menysystemet finner du i videobeskrivelsen og som en festet kommentar (som alltid vil ligge øverst i kommentarfeltet).

Temaene er:

  • Det norske pensjonssystemet (00:30)
  • Alderspensjon for deg som er født i 1963 eller senere (01:10)
  • AFP for deg som er født i 1963 eller senere (02:18)
  • Alderspensjon for deg som er født fra og med 1954 til og med 1958 (03:31)
  • Alderspensjon for deg som er født fra og med 1959 til og med 1962 (04:00)
  • AFP for deg som er født fra og med 1954 til og med 1962 (04:42)
  • Alderspensjon og AFP for deg som er født i 1953 eller tidligere (05:21)
  • Hvor finner jeg mer informasjon? (06:07)

Klikker du på lenkene over blir du sendt til rett sted i videoen på YouTube.

Del dette: