Etteroppgjør og AFP – har du fått rett pensjon?

Baksmell eller penger til gode? Foto: iStock

Det er tid for etteroppgjør for pensjonister med AFP i Statens pensjonskasse. Vi vil i løpet januar og februar sende ut brev til de som har hatt inntekt i tillegg til AFP i 2017. Har du fått riktig pensjon, får du baksmell eller penger tilbake?

Hva er etteroppgjøret?

Etteroppgjøret kan sammenlignes med et skatteoppgjør. Hvert år når fastsettingen (det som tidligere het skatteligningen) er klar, gjennomgår vi pensjonen din.

Vi sammenligner da arbeidsinntekt som du meldte inn da du søkte AFP og hver gang du har fått inntektsendringer, opp mot den reelle inntekten du har hatt slik det går fram av fastsettingen for inntektsåret.

Dersom avviket mellom forventet og reell inntekt er større enn toleransebeløpet på 15 000 kroner, beregner vi en ny pensjonsgrad. Da får du enten tilbakebetalt pensjon fra oss, eller må tilbakebetale for mye utbetalt pensjon. Akkurat som i skatteoppgjøret.

Toleransebeløp, ikke fribeløp

Legg merke til at jeg skriver toleransebeløp og ikke fribeløp. Det betyr at avvik under 15 000 kroner tolereres i den forstand at det ikke medfører omregninger.

Toleransebeløpet er absolutt. Det betyr at dersom du har tjent 15 001 krone mer enn det du har meldt som forventet inntekt for året, skal AFP regnes om. Det kan synes strengt, men her er reglene klare.

Etteroppgjør fra NAV eller SPK?

I kommunal sektor er det den enkelte AFP-leverandør som er ansvarlig for etteroppgjøret. I statlig sektor er det NAV som har ansvaret for etteroppgjøret for AFP-pensjonister mellom 62 og 64 år. Fra det året du fyller 65 år overtar Statens pensjonskasse etteroppgjøret.

Akkurat nå gjennomfører vi etteroppgjøret for 2017, og det er alderen din dette året som avgjør om du får etteroppgjør fra NAV eller SPK. Var du 65 år eller eldre i 2017, er det SPK som skal beregne etteroppgjøret for 2017.

Har du fått riktig pensjon, får du baksmell eller penger tilbake?

Brev med informasjon om etteroppgjøret

I løpet av januar og februar vil alle som mottok AFP fra Statens pensjonskasse i 2017, og som hadde inntekt, få brev fra oss.

I brevet gir vi en oversikt over inntektsopplysningene vi har og som vi bruker i beregning av etteroppgjøret, slik at du selv kan kontrollere og eventuelt korrigere.

Dette er viktig, fordi det er mange faktorer som spiller inn når en AFP-ytelse skal beregnes.

Inntekt som er tjent opp før uttak av AFP, skal holdes utenfor. For eksempel skal feriepenger opptjent før uttak av AFP ikke inngå i oppgjøret. Fastsettingen gir ikke informasjon om hvilke typer inntekt du har hatt, eller når på året pengene er tjent.

For deg som får eller har fått et slikt brev blir det derfor viktig å lese brevet nøye, og sende inn nye opplysninger dersom du mener det er noe som ikke stemmer.

Husk å melde fra når inntekten din endrer seg!

Har du AFP er det viktig at du melder fra så snart du oppdager at du tjener mer eller mindre enn det du tidligere har oppgitt som forventet inntekt. Da justerer vi pensjonsgraden og sikrer at fremtidige pensjonsutbetalinger blir riktige.

Er du mellom 62 og 64 år skal du melde fra om inntektsendring til NAV. Mer informasjon finner du på nav.no.

Er du 65 år eller eldre, melder du fra til SPK. Det gjør du lett ved å sende e-post til postmottak@spk.no, med fullt navn og fødselsdato, ny årslønn og fra hvilken dato årslønn ble endret.

NB: Det viktig å merke seg at det ikke holder å bare melde fra til NAV eller via Altinn. Våre systemer er forskjellige, og snakker dessverre ikke godt nok sammen.

Del dette:

Til deg som får rettigheter i to forskjellige pensjonsordninger

Pensjon er utsatt lønn og følger deg hele arbeidslivet. Fra 2020 vil mange få ekstra bagasje å ha med seg. Foto: iStock

Fra 2020 vil alle som er født i 1963 eller senere og jobber i det offentlige, begynne å tjene opp pensjon etter et helt nytt system. Hva vil det si for deg som allerede har opptjening i den gamle ordningen?

Dette blogginnlegget er skrevet med tanke på deg som har jobbet i det offentlige noen år og har noen eller mange år igjen før du skal ta ut alderspensjon. Du sitter altså på opptjeningstid i den gamle ytelsespensjonen, og lurer på hva som vil skje med den når du går over til pensjonsopptjening i en helt ny løsning. Og hvordan den vil spille sammen med den nye når du en vakker dag skal gå av med alderspensjon.

Vi skal ikke gå så mye inn på forskjellene mellom den nye offentlige tjenestepensjonen og den gamle, og hvordan du tjener opp til pensjon i pensjonsbeholdningen. Det kan du lese om i en enkel og oversiktlig artikkel på spk.no.

Viktig: medlemskapet i SPK endres ikke!

For oss er det viktig at du er klar over at pensjonsregelverket er nettopp kun det – et regelverk. Medlemskapet ditt i SPK endres ikke selv om pensjonsløsningen endres fra og med 2020. Medlemskapet vil gå som normalt. Du vil fortsatt være medlem og betale 2 % av lønna for å få gode sikringer som blant annet uføre- og etterlattepensjon så lenge du jobber i en stilling som har oss som pensjonsleverandør.

«Hva skjer med opptjeninga jeg har før 2020?»

Du vil selvsagt beholde den. Opptjening fra da du startet i det offentlige frem til og med 31.12.2019 vil vi ta vare på for deg og den vil følge deg uansett hva du gjør i fremtiden.

Det er noen ting du må være klar over som følge av at du går over på ny ordning for alderspensjon. All pensjon fra oss blir i dag beregnet ut fra opptjeningstiden din i en brøk. Hvis du var medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning frem til du pensjonerte deg, ville full opptjeningstid være 30 år. I praksis betyr det at full opptjening gir 30/30-dels pensjon, 29 års opptjening gir 29/30-dels pensjon og så videre.

Siden du skal over på ny ordning fra og med 2020 vil den gamle alderspensjonen ikke bli beregnet etter 30 år, men et sted mellom 30 til 40 avhengig av når du ble medlem. Hvorfor? Jo, fordi som vi allerede har nevnt, blir det gamle regelverket beregnet etter reglene for «oppsatt alderspensjon». Hvis du har 11 års opptjeningstid før du går over på ny ordning i 2020 vil ikke brøken bli 11/30-dels pensjon, men 11/40. Les mer om hvordan pensjonen kan beregnes på spk.no.

Siden den gamle tjenestepensjonsordningen er sluttlønnsbasert vil alderspensjonen fra denne ordningen beregnes ut fra lønna du hadde per 31.12.2019. All lønn før eller etter vil normalt ikke påvirke.

«Hvordan beregnes pensjonen min samlet?»

Du vil få pensjon fra begge ordningene. Alderspensjonen fra den gamle ordningen beregnes ut fra de gamle reglene om opptjeningstid og den skal samordnes med ytelser fra folketrygden.

Det du har opptjent etter 2020 blir betalt ut i tillegg til folketrygden. Alle år i jobb frem til du er 75 år skal gi pensjonsopptjening, og arbeidsgiver skal sette av en prosentandel av lønna for deg i en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen som er opptjent i den nye pensjonsløsningen, skal ikke samordnes med folketrygden.

Den samlede utbetalingen fra begge ordningene vil selvsagt variere fra person til person, og det er vanskelig å si på øret hva du til få.

NB: Blogginnlegget er basert på høringsnotatet. Det er viktig å huske at reglene ikke er vedtatt.

Del dette:

Pensjonsåret 2018 – kva har skjedd?

Ketsjup renner sakte ut av en ketsjupflaske
Pensjonsåret 2018 kan skildrast med eitt ord: ketsjupeffekten. Foto: iStock

Du veit kjensla. Du sit der med ketsjupflaska, og det kjem ingenting ut – og så plutseleg losnar det. Slik kan ein også skildre pensjonsåret 2018.

Ketsjupeffekt for pensjon

Etter at vi fekk pensjonsreform og ny folketrygd i 2011 har partane i arbeidslivet prøvt å einast om endringar i offentleg tenestepensjon. Mens tidlegare forsøk ikkje har gitt resultat, løsna det i 2018 – og vi har fått ein ketsjupeffekt for pensjon. I året som har gått er det ikkje berre offentleg tenestepensjon som har vore på dagsorden, men også særalderspensjon samt AFP og tenestepensjon i privat sektor.

Du som er fødd 1963 eller seinare får ny pensjonsordning

Allereie på slutten av fjoråret var vi håpefulle. Regjeringa og partane i arbeidslivet synest å vere einige om at det var på tide å gjere noko med offentleg tenestepensjon. Det var begynt å bli smerteleg klart at det ikkje var mogeleg for offentlege tilsett å kompensere for levealdersjustering på same måte som tilsett i privat sektor.

I starten av februar starta dermed forhandlingar om ny offentleg tenestepensjon. Partane gjekk inn i arbeidet med mål om å betre tilpasse dei offentlege tenestepensjonsordningane til pensjonsreforma for å auke fleksibiliteten for offentlege tilsette, og gjere det mogeleg å kompensere for levealdersjustering.

Regjeringa og partane i arbeidslivet blei samde om at det var på tide å gjere noko med tenestepensjonsordninga i offentleg sektor. Ordninga blir innført i 2020 for alle født 1963 eller seinare. Ny alderspensjon i offentleg sektor blir utforma som ei påslagsordning, det vil seie at pensjonen kjem i tillegg til alderspensjon frå folketrygda. Den skal ikkje samordnast som i dag.

Alle år i jobb fram til 75 år gir pensjonsopptening, og som i folketrygda sparer du opp i ei pensjonsbehaldning, du kan ta ut pensjon fleksibelt frå 62 år og fritt kombinere pensjon med arbeid. Avtalen skisserer også overgangsordningar frå gammal til ny ordning.

Avtalen blei behandla i organisasjonane, og det blei gjennomførd fleire uravrøystingar. I juni blei det klart at alle organisasjonane slutta seg til avtalen. I skrivande stund er eit lovforslag om ny alderspensjon og overgangsreglar frå gammal til ny ordning, sendt på høyring. Høyringsfristen er 9. januar 2019.

Høyringsnotatet inneheld ikkje lovforslag om ny AFP då det er uavklarte spørsmål rundt organisering av offentleg AFP, og forholdet til AFP i privat sektor som må avklarast. Det er ei utgreiing om AFP i privat sektor, og partane ventar nok på resultatet før dei set seg ved forhandlingsbordet. Høyringsnotatet omfattar heller ikkje lovforslag om særalderspensjon. Den skal behandlast i ein eigen prosess mellom partane.

Avklaringar for deg som er født 1958-1962

Det som blei landa og avklart i 2018 var offentleg tenestepensjon for dei som er fødde 1958-1962. Nærmare bestemt korleis tenestepensjonen skal samordnast med folketrygda for desse årskulla. I juni vedtok Stortinget nye samordningsreglar, og vi i Statens pensjonskasse arbeider no med å implementere desse reglane slik at vi kan berekne pensjon for desse årskulla.

Men la oss sjå litt utover offentleg tenestepensjon – for det skjer også mykje med privat tenestepensjon.

Mogeleg omlegging av AFP i privat sektor

AFP i privat sektor var tema i årets tariffoppgjør, og her blei partane samde om i fellesskap å utgreie ei mogeleg omlegging av dagens AFP-ordning. Utgreiinga skulle ein prøve å bli ferdig med i løpet av hausten 2018, for å kunne forhandle om ny AFP i 2019. Det er LO og NHO, saman med Arbeids- og sosialdepartementet og Finansdepartementet som jobbar med utgreiinga. Dette arbeidet har teke lenger tid enn forventa, og AFP-ordninga ser no ut til å bli eit tema fyrst i oppgjeret i 2020.

Pensjon frå fyrste krone

Våren 2018 fremja Sosialistisk venstreparti (SV) og Arbeiderpartiet (Ap) forslag om å innføre individuell pensjonskonto og pensjonsopptening frå fyrste krone. I dag er minstekravet at du må jobbe i minst 20 prosent stilling i minst 12 månader for å tene opp pensjon etter regelverket i OTP (obligatorisk tenestepensjon), og du får berre opptening av inntekt over 1 G (grunnbeløpet i folketrygda) som i dag er 96 883 kroner. Det er særleg arbeidstakarsida som har vore pådrivar for å endre desse reglane. Stortinget skal behandle forslag til endringar på nyåret 2019.

Som denne vesle oppsummeringa synar er pensjonssystemet i rørsle, og vi er på mange måtar på oppløpssida av pensjonsreforma. For alle oss som jobbar med dette – og for alle som er over snittet interessert i pensjon – har 2018 vore innhaldsrikt. Vi trur 2019 blir nok eit spennande år for pensjon.

No tek Pensjonsbloggen juleferie. Vi gleder oss til å kome tilbake i 2019!

Del dette:

Har du pensjonsopptjening fra første krone i staten?

For dagens ordning gir det ikke mening å snakke om pensjon fra første krone. I den nye ordningen får du opptjening fra første krone. Foto: iStock

Debatten går om opptjening til alderspensjon fra første krone i privat sektor. Vi tar en kjapp opprydding slik at du vet hvordan det er i offentlig sektor.

Kort om debatten i privat sektor

De aller fleste bedriftene i privat sektor er pålagt å ha en tjenestepensjonsordning (obligatorisk tjenestepensjon, OTP). OTP sørger for at nesten hele den yrkesaktive delen av befolkningen har en pensjonssparing som gir en alderspensjon utover det folketrygden gir.

Det aller vanligste er en innskuddspensjon. Loven sier at arbeidsgiver skal spare minst 2 prosent av lønn over folketrygdens grunnbeløp (G) på en pensjonskonto. Er du under 20 år, eller har en stillingsprosent under 20 ikke bedriften spare noe for deg, men de kan.

Hvordan er det i staten?

Som du sikkert har fått med deg, er offentlig tjenestepensjon under endring. Derfor blir svaret vårt todelt: det ene svaret er hvordan dagens ordning for alderspensjon er, mens det andre svaret handler om hvordan det nye regelverket kan bli.

Vi tar det etter tur:

Alderspensjon i dagens ordning

Dagens offentlige tjenestepensjon er en ytelsesordning. Størrelsen på pensjonen du får er bestemt av sluttlønna di, gjennomsnittlig stillingsstørrelse og hvor lang opptjeningstid du har hatt i en offentlig tjenestepensjon og hvordan samordningen med folketrygden slår ut for deg.

Kravet for å være medlem er at du har en stilling på minst 20 prosent sammenhengende i én måned (minstegrense for medlemskap). Du må være medlem i minst tre år for å ha rett til en fremtidig alderspensjon. Du blir derimot fullt medlem fra første dag og får rettigheter som uførepensjon.

Alderspensjon i den nye ordningen

I forslaget til ny offentlig tjenestepensjon, som nå er på høring, er det ikke lenger snakk om ytelsespensjon. Den nye ordningen skal beregnes som en påslagspensjon, der arbeidsgiveren din finansierer sparingen opp en viss prosentandel av lønna di i en pensjonsbeholdning.

Hovedreglene i den nye pensjonsordningen er:

  • Alle år i jobb frem til 75 år skal gi pensjonsopptjening
  • Det er foreslått at arbeidsgiveren din skal spare for deg i en pensjonsbeholdning. Den er basert på en grunnsats på 5,7 prosent på all lønn mellom 0-12 G og en tilleggssats på 18,1 prosent for lønn mellom 7,1 – 12 G.
  • Du må være ansatt i en stilling på minst 20 prosent, og ha minimum ett års tjenestetid i en offentlig virksomhet for å ha rett til alderspensjon.

Legg merke til at det står «0 G». Det betyr at du har pensjonsopptjening fra første krone i offentlig sektor med den nye ordningen, så lenge du jobber over minstegrensen for medlemskap. I den nye ordningen er det fortsatt 20 prosent, men du trenger kun jobbe i ett år for å ha rett på alderspensjon.

NB: Det er viktig å huske at reglene og satsene er ute på høring, og ikke er vedtatt.

Ny offentlig tjenestepensjon skiller seg fra privat sektor siden du får opptjening fra første krone

Felles for ny og gammel offentlig tjenestepensjon

Det som settes av for deg i påslagsordningen er det arbeidsgiveren som finansierer. Kostnaden for arbeidsgiveren beregnes på bakgrunn av at beholdningen skal forsikres. I tillegg er du omfattet av en uførepensjon og etterlattepensjoner som arbeidsgiveren skal finansiere.

Utgiftene til tjenestepensjonen er fortsatt et spleiselag mellom deg og arbeidsgiveren, så du skal fremdeles betale et medlemsinnskudd på 2 prosent av lønna di.

Både den nye og den gamle offentlige tjenestepensjonen sikrer deg livsvarig alderspensjon. I privat sektor blir innskuddspensjonen normalt betalt ut minimum over en tiårsperiode.

Kort oppsummert

  • I dagens offentlige tjenestepensjon blir du medlem og får alle rettigheter med en gang du fyller minstekravene. «Opptjening fra første krone» er et begrep som ikke helt gir mening siden det er ytelsespensjon som gjelder.
  • Den nye offentlige tjenestepensjonen skiller seg fra innskuddspensjon i privat sektor siden du får pensjonsopptjening fra første krone (så lenge du er innenfor minstekravene for medlemskap).
  • I privat sektor er det pensjonsopptjening for all lønn over folketrygdens grunnbeløp, og minstesatsen er på 2 prosent så lenge du er over 20 år og har over 20 prosent stilling.
Del dette:

Hvor skal jeg søke om AFP, og hvor kommer den fra – NAV eller SPK?

I offentlig sektor er det alderen din som avgjør hvem som skal behandle AFP-en din. Det kan være forvirrende, og her får du en oversikt. Foto: iStock.

«Jeg har tenkt å slutte i jobb og gå over på AFP, men jeg er litt usikker på hvor jeg skal søke. Og hvor kommer AFP-en fra? Statens pensjonskasse eller NAV?»

Dette er noe SPKs kundebehandlere ofte får spørsmål om. Det kan være litt forvirrende. Noen ganger er det NAV du skal kontakte og noen ganger er det SPK. Forvirringen blir kanskje større siden utbetalingen alltid kommer fra NAV. Her får du svar på hvordan dette henger sammen og hvem som gjør hva og hvorfor.

Det er en betingelse for å kunne få AFP at du jobber i staten og er omfattet av en tariffavtale som inneholder bestemmelser om AFP. Søknaden skal arbeidsgiveren din sende til SPK, men hvem som tar seg av kontakten med deg og beregningen, er forskjellig avhengig av din alder.

For alle pensjoner er det et regelverk som bestemmer hvem som har rett på pensjonen og hvordan den beregnes. Når det gjelder AFP er det to lover SPK må forholde seg til og i tillegg tariffavtaler som knytter de to lovene sammen. Nettopp fordi det er to lover som styrer både hvordan AFP beregnes og betingelser om hvem som kan gå av med AFP, blir det også to forskjellige instanser som administrerer AFP for deg.

Alderen din bestemmer

Ok, sier du kanskje, men hva gjelder for meg som ikke ønsker å lese lover og avtaler? Jeg vil vite om jeg fyller kravene til AFP, hvordan jeg søker, og at jeg får utbetalt det jeg har krav på.

Det er altså din alder som bestemmer hvem som skal behandle din pensjon:

For deg som er 62-65 år: NAV beregner og er kontaktpunkt

Det er du og din arbeidsgiver som sender søknad om AFP og den går alltid til SPK, fordi du er ansatt i staten.

Grunnlaget for beregningen er det du har opparbeidet deg i fremtidig alderspensjon i folketrygden. Det er NAV som har alle opplysningene om hva som er grunnlaget for din fremtidige alderspensjon i folketrygden og derfor er det også NAV som beregner pensjonen din. SPK sender derfor søknaden videre til NAV, som både sjekker at du fyller vilkårene og regner ut hvor stor pensjon du skal ha.

Når du har fått innvilget AFP, er det også NAV du skal kontakte hvis du skal ha inntekt ved siden av en AFP. NAV vil beregne hvordan pensjonen skal reduseres og kontrollere at du har fått riktig utbetaling.

Som du ser, så er det bare selve søknaden som går til SPK. Husk at det er du selv som må varsle NAV hvis det blir endringer i inntekten din samtidig med at du har hel eller delvis AFP når du er mellom 62 og 65 år.

Er du fylt 65 år er det SPK som administrerer din AFP

For deg som er 65-67 år: SPK beregner og er kontaktpunkt

Du som allerede har AFP trenger ikke gjøre noe. Du vil få brev fra SPK om omregning av din AFP etter nytt regelverk og opplysning om hvor stor pensjonen din blir etter at du har fylt 65 år. Du som er i jobb og ønsker AFP etter at du har fylt 65 år sender sammen med din arbeidsgiver søknad til SPK.

Lov om Statens pensjonskasse sier noe om hvordan AFP skal beregnes når du fyller 65 år. Tariffavtalen har med en bestemmelse som sier at du skal ha den høyeste pensjonen av den som er regnet etter regelverket for alderspensjon i SPK eller regelverket for fremtidig alderspensjon fra folketrygden.

Når du har fylt 65 år er det SPK som administrerer din AFP, uansett hvilket regelverk den er regnet etter.

SPK sjekker at du fyller vilkårene for AFP og beregner pensjonen din og sender deg brev om hvor stor den blir.

Når du har fått innvilget AFP er det også SPK du skal kontakte hvis du skal ha inntekt ved siden av en AFP. SPK vil beregne hvordan pensjonen skal reduseres og kontrollere at du har fått riktig utbetaling.

Husk at det er du selv som må varsle hvis det blir endringer i inntekten din samtidig med at du har hel eller delvis AFP når du er mellom 65 og 67 år.

Det er alltid NAV som utbetaler

Som jeg skrev tidligere i teksten, blir alle pensjoner fra SPK utbetalt via NAVs utbetalingssystem, så du må logge deg inn på Ditt NAV på nav.no for å se utbetalingen uansett hvor gammel du er. Hvem du skal kontakte om AFP-en din, derimot, avhenger som sagt av hvor gammel du er.

Del dette: