Hva er kildeskatt og hva betyr det for deg?

Tenker du å flytte ut av landet når du blir pensjonist? Da har du sikkert hørt om begrepet «kildeskatt». Vi i Pensjonsbloggen har invitert Skatteetaten til å skrive et blogginnlegg om hva som skjer med skatten din om du flytter utenlands.

GJESTEBLOGGINNLEGG: Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Pensjonist i syden? Mange nordmenn velger å ta med seg pensjonen sin fra Norge og flytte til Spania. Skatteetaten gir det en enkel innføring i hva det vil bety for skatten din. Foto: iStock

Pensjoner og uføreytelser som utbetales fra Norge til personer som ikke er skattemessig bosatt i Norge, er skattepliktige i Norge. Det betyr at du er skattepliktig til Norge for disse inntektene selv om du er skattemessig emigrert fra Norge eller du aldri har bodd i Norge.

Kildeskatt skal betales på:

  • pensjon fra folketrygden
  • offentlige tjenestepensjoner
  • private tjenestepensjoner
  • andre private pensjoner
  • uføretrygd fra folketrygden
  • uføreytelser fra andre ordninger

Den som utbetaler pensjonen og uføreytelsen skal trekke 15 prosent skatt av brutto pensjon og brutto uføreytelse.

Du kan lese om kildeskatt på pensjon på skatteetaten.no/kildeskattpensjon.

Er du skattemessig utflyttet fra Norge?

Reglene om kildeskatt på pensjon og uføreytelser gjelder bare om du er skattemessig utflyttet eller aldri har bodd i Norge før.

Du kan bli skattemessig utflyttet dersom du har tatt fast opphold i utlandet, og dersom du ikke oppholder deg i Norge i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret og dersom du eller dine nærstående (ektefelle, samboer, barn) ikke disponerer bolig i Norge. Du kan lese mer om skattemessig utflytting her.

Hvordan unngår du dobbeltbeskatning?

Er pensjonen eller uføreytelsen også skattepliktig i det landet der du er bor, er det landet du bor i som skal sørge for at du ikke blir dobbeltbeskattet. Skatteoppgjøret som du får fra Norge, viser hvor mye skatt du har betalt her. Du kan bruke skatteoppgjøret som dokumentasjon overfor skattemyndighetene i ditt bostedsland, for å vise at du har betalt skatt i Norge.

Skatteavtaler

Selv om pensjon og uføreytelser fra Norge er skattepliktig til Norge, kan det hende at skatteavtalen Norge har inngått med det landet der du bor i, har andre bestemmelser som sier at Norge likevel ikke kan skattlegge inntekten.

Norge har inngått mange skatteavtaler og nesten alle avtalene er ulike. I noen skatteavtaler er alle pensjoner og uføreytelser som utbetales fra Norge, skattepliktige i Norge. I andre skatteavtaler er alle eller visse typer pensjoner og uføreytelser skattefrie i Norge.

Hvis du bor i et av disse landene og skattlegges der som bosatt, kan du betale mindre skatt enn 15 prosent i Norge. Noen av de mest aktuelle skatteavtalene er omtalt på skatteetaten.no.

Bor du i Spania

  • skal pensjon og uføreytelser ikke skattlegges i Norge

Bor du i et annet nordisk land

  • skal uføreytelser fra private og offentlige tjenestepensjonsordninger og andre private pensjonsordninger (med unntak av livrenter) ikke skattlegges i Norge
  • skal alle pensjoner, uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra livrenter (IPA/IPS) skattlegges i Norge

Bor du i Thailand

  • kan du søke om skattefritak i Norge for den delen av pensjonen som skattlegges i Thailand. Du kan også søke om skattefritak i Norge for den delen av uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra livrenter (IPA/IPS) som skattlegges i Thailand
  • skal uføreytelser fra offentlige og private tjenestepensjonsordninger og andre private pensjonsordninger (som ikke er livrenter) skattlegges i Norge

Er du bosatt i et annet EU/EØS-land?

  • Dersom du bor i et annet EU/EØS-land og skattlegges i Norge for minst 90 prosent av din inntekt, kan du kreve å få skatten i Norge beregnet etter de samme reglene som gjelder for personer som er bosatt i Norge.
  • Du kan lese mer om det her

Skattekort

Mener du at din pensjon eller uføreytelse er helt eller delvis skattefri i Norge, må du søke om nytt frikort eller skattekort. Du kan lese om hvilken dokumentasjon du skal sende inn til Skatteetaten her: «Skatteavtaler» og her: «Personer bosatt i EU/EØS-land»

Skattemelding

Du får tilsendt en skattemelding i april i året etter inntektsåret. Fristen for å levere skattemeldingen er 30. april. Dersom du ikke leverer skattemeldingen, anses den for å være levert med de forhåndsutfylte opplysningene og du får 15 prosent skatt på pensjonen/uføreytelsen ved skatteoppgjøret.

Mener du at hele eller en del av din pensjon eller uføreytelse er skattefri i Norge etter reglene i skatteavtalen med det landet der du er bosatt, må du endre det beløpet som står i skattemeldingen og oppgi det beløpet som er skattepliktig.

Mener du at skatten skal beregnes etter de samme reglene som gjelder for personer som er bosatt i Norge, fordi du bor i et annet EU/EØS-land og skattlegges i Norge for minst 90 prosent av din inntekt, må du fortelle om det i et vedlegg som du sender inn sammen med skattemeldingen.

Skrevet av Skatteetaten

Dette gjesteblogginnlegget er skrevet av Trine Dyrvang, som jobber i juridisk avdeling i Skatteetaten. Har du spørsmål om skatt og pensjon? Ta kontakt med Skatteetaten.

Vi i Statens pensjonskasse kan mye om pensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunnskaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjesteblogge på Pensjonsbloggen.

Del dette:

Er du en av de som er født mellom 1954 og 1962?

Avhengig av når du er født, vil du få beregnet pensjonen din basert på to modeller for pensjonsopptjening i folketrygden. Foto: iStock

Da er du en av de som vil få opptjening i både gammel og ny folketrygdmodell. Hvorfor har det har blitt slik?

Det er fordi at Stortinget endret opptjeningsreglene i folketrygden fra 2011. I den forbindelse ble det valgt å gradvis innføre nytt regelverk for de som er født i perioden 1954 til 1962. Hva innebærer det å få opptjening i både gammelt og nytt regelverk? Kort fortalt betyr det at du får din alderspensjon beregnet i en kombinasjon mellom gamle og nye regler.

Før vi begynner å forklare de ulike modellene nedenfor er vi nødt til å si noe om grunnbeløpet i folketrygden. Grunnbeløpet i folketrygden, ofte skrevet som G, brukes til å beregne ytelser i folketrygden og reguleres 1. mai hvert år. Per i dag utgjør 1 G kr 96 883.

Slik fungerer gammel folketrygdmodell

I den gamle folketrygdmodellen kreves det 40 år for å få full opptjening. Pensjonsopptjeningen blir uttrykt gjennom pensjonspoeng og for hvert år du har inntekt over en viss størrelse (1 G) vil du få et poengår. Det er de 20 beste pensjonspoengene (av 40 mulige poengår) som avgjør hvor stor pensjonen din blir.

Slik fungerer ny folketrygdmodell

I den nye modellen, som ble innført fra 2011, gjelder helt andre prinsipper. Alle år du er i arbeid, fram til du er 75 år, teller for pensjonsopptjeningen din. Pensjonsopptjeningen blir uttrykt gjennom oppsparing av en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen din øker for hvert år du har pensjonsgivende inntekt. 18,1 prosent av inntekt (inntil 7,1 G) blir tilført beholdningen og det er denne avsetningen samt den årlige reguleringen av beholdningen som fører til at beholdningen vokser for hvert år.

Du lurer kanskje på hva vi mener med «den årlige reguleringen av beholdningen»? Hvert år blir den opptjente pensjonsbeholdningen regulert i takt med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet. Det gjør at beholdningen øker.

Fordeling gammel og ny folketrygdmodell

Ditt fødselsår avgjør hvor mye av pensjonen som blir beregnet på den gamle måten og hvor mye av pensjonen som blir beregnet på den nye måten. Innfasingen av den nye ordningen begynner for årskull 1954. De får 10 prosent av pensjonen basert på ny opptjeningsmetodikk og 90 prosent på den gamle metodikken. Deretter stiger andelen med 10 prosent for hvert år slik at de som er født i 1962 får 90 prosent av pensjonen sin beregnet etter ny modell og 10 prosent etter den gamle modellen.

Begge opptjeningsmodellene blir levealdersjustert

Du kan ha fleksibelt uttak av alderspensjon

Selv om du er født mellom 1954-1962 har du allikevel anledning til å disponere pensjonen fra folketrygden fleksibelt fra du er 62 år. Om du ønsker kan du også vente med uttak av alderspensjonen helt til fylte 75 år. På NAVs nettsider finner du den informasjonen du er ute etter, men når alt kommer til alt er det kanskje ikke så viktig å skjønne om det beregnes på gammel eller ny måte. Det viktigste er hva som faktisk blir utbetalt. Eller sagt på en annen måte; hva du har å leve for.

Begge modellene skal levealdersjusteres

Begge opptjeningsmodellene blir levealdersjustert. Levealdersjustering sier noe om antatt levealder for ditt årskull. Det er statistisk sentralbyrå som beregner levealdersjusteringsfaktoren og den fastsettes endelig ved fylte 61 år. Jo tidligere du tar ut pensjonen, jo lavere blir den årlige pensjonen. Venter du med uttaket blir din årlige pensjon høyere.

Den delen av pensjonen som blir beregnet på gamle regler vil bli levealdersjustert med et forholdstall. Den delen av pensjonen som blir beregnet i henhold til ny folketrygdmodell vil benytte seg av et delingstall for levealdersjusteringen.

På spk.no kan du lese mer om hvordan levealdersjustering fungerer.

Del dette:

Ny offentlig tjenestepensjon sendt til behandling i Stortinget

En stortingsproposisjon ble i dag oversendt Stortinget for behandling. Den inneholder blant annet forslag til nye regler for opptjening og uttak av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordninger for personer født fra og med 1963. Foto: Andreas Haldorsen – Eget verk, CC BY-SA 4.0

I går, 10. april 2019, ble lovproposisjonen om ny offentlig tjenestepensjon sendt til Stortinget. Nå skal den behandles av politikerne, og etter planen blir det nye regelverket vedtatt i løpet av juni. Her får du en oversikt over hva dette kan bety for deg.

Vi har skrevet mye om ny offentlig tjenestepensjon både på spk.no og på Pensjonsbloggen. Her finner du hovedpunktene:

Når startet prosessen?

Lørdag 3. mars i fjor inngikk LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter en avtale med Arbeids- og sosialdepartementet om ny offentlig tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor. Avtalen inneholdt forslag til en ny opptjeningsmodell for alderspensjon og offentlig AFP, og den kalles for ny offentlig tjenestepensjon. Alle arbeidstakerorganisasjonene stilte seg bak avtalen.

Hvorfor trenger vi nye regler for offentlig tjenestepensjon?

Offentlig tjenestepensjon må tilpasses pensjonsreformen i folketrygden. Da partene forhandlet om pensjonsreformen i 2009 ble offentlig tjenestepensjon besluttet videreført, men med tilpasninger som på den tiden fungerte greit. Men nå er situasjonen annerledes. Endres ikke tjenestepensjonsregelverket, vil yngre arbeidstakere på sikt oppleve at ytelsene fra tjenestepensjonsordningen blir til dels kraftig svekket.

Hvem gjelder ny offentlig tjenestepensjon for?

Ny offentlig tjenestepensjon vil gjelde fra 2020 for de som er født 1963 og senere. De som er født 1962 og tidligere vil beholde regelverket som gjelder per i dag.

Hva er forskjellen på den nye og den gamle offentlige tjenestepensjonen?

Hovedpunktene i det nye regelverket er at det skal lønne seg å jobbe lenger. Det skal også bli lettere å veksle mellom offentlig og privat sektor uten å tape pensjon. Den største praktiske forskjellen er hvordan alderspensjonen tjenes opp. Fra 2020 vil vi ikke lenger beregne pensjonen som en prosent av sluttlønnen. Du vil tjene opp en pensjonsbeholdning som beregnes i prosent av den årlige lønna di, og offentlig tjenestepensjon vil bli en påslagspensjon som blir ganske lik innskuddspensjon i privat sektor, men med noen vesentlige forskjeller.

Viktig: den nye offentlige tjenestepensjonen endrer ikke medlemskapet ditt hos oss. Så lenge du jobber i en stilling som har oss som pensjonsleverandør vil du fortsatt være medlem og du vil fortsatt bli trukket 2% av lønna. Det du betaler inn, pluss det arbeidsgiveren din betaler inn utgjør til sammen en del av det som betales inn til din pensjonsbeholdning hvert år. I tillegg er du dekket om du blir syk (uførepensjon) og dine etterlatte er dekket dersom du skulle dø (etterlattepensjon).

Kan jeg nå få vite hva jeg får i alderspensjon?

Dessverre. Selv etter at reglene blir vedtatte, trenger vi litt tid for å kunne legge de inn i våre systemer. Det betyr at du ikke kan bruke vår kalkulator på Min side for å beregne pensjonen din hvis du er født i 1963 og senere. Det er fremdeles mange x-er og y-er som mangler.

Vi jobber hardt med å kunne tilby så god informasjon som mulig. Og vi prøver så godt vi kan å forklare hva de nye reglene mest sannsynlig vil bety. På spk.no finner du eksempler på beregninger for fire årskull som omfattes av det nye regelverket. Eksemplene kan gi deg en pekepinn på hvordan det nye regelverket fungerer.

Når kan du ta ut alderspensjon i den nye offentlige tjenestepensjonen?

Det er en god stund igjen. 1963-årskullet blir 62 år i 2025, og vil da bli de første som kan gå av med pensjon som er omfattet av ny offentlig tjenestepensjon. Og det skal du kunne gjøre fleksibelt, på samme måte som i folketrygden. Det vil si at du kan ta ut alderspensjon samtidig som du jobber. I den gamle ordningen kan du ikke ta ut alderspensjon før du er 67, og AFP fra du er 62.

Hva skjer med opptjeningstiden min i den gamle ordningen?

Du vil selvsagt beholde den. Opptjening fra da du startet i det offentlige frem til og med 31.12.2019 vil vi ta vare på for deg og den vil følge deg uansett hva du gjør i fremtiden.

Snart kan du lage egne pensjonsprognoser!

Vi er i gang med å lage en midlertidig kalkulator som er åpen for alle. Den er ment for alle som er født i 1963 og senere og som jobber i offentlig sektor. Alle som er medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning kan bruke kalkulatoren. Du trenger ikke være medlem av oss for å bruke den.

Med denne kalkulatoren kan du lage prognoser som vil gi deg et grovt bilde av hva du kan forvente å få i alderspensjon. Etter planen skal vi lansere den i løpet av mai. Vi kommer selvsagt tilbake med mer informasjon når det begynner å nærme seg.

Video som forklarer ny offentlig tjenestepensjon enkelt

Ble det mye tekst? Ikke fortvil. Vi har lagd en video som forklarer hva regelverket innebærer for enkelte årskull.

Den tar først for seg det norske pensjonssystemet Deretter vil det bli en gjennomgang av hva som gjelder for de ulike årskull fra de som er født 1953 og tidligere, årskullene født mellom 1954 til 1962 og til slutt de som er født 1963 og senere.

Andre nyttige lenker for deg som vil lese mer

Del dette:

Kvifor får eg framleis ikkje vite kva eg får i pensjon?

For litt over to år sidan snakka vi om elefanten i rommet. Den er der inne framleis … i alle fall halvveges. Foto: Pensjonsbloggen.

I mai 2017 la vi ut eit blogginnlegg som forklarte kvifor nokon av våre medlemer ikkje kunne få utrekna den framtidige alderspensjonen sin. Nå, to år etter, har vi framleis ikkje alle svar. Men vi nærmar oss …

Den enklaste historia (for deg som er født 1954-62)

I 2011 kom første del av ei pensjonsreform som vi framleis er midt inne i. Regelendringane som kom i 2011 omfatta folketrygda for alle årskull og offentleg tenestepensjon for årskulla til og med 1953 – pluss ei garantiordning for årskulla 1954-1962.

Bruk kalkulatoren vår

Er du fødd i 1962 eller tidlegare, kan du kanskje bruke pensjonskalkulatoren på spk.no for å berekne din eigen alderspensjon.

Den meir kompliserte historia (for deg som er født etter 1962)

Pensjonsreglar er ikkje som trafikkreglar. I trafikken kan ei gate vere einvegskjørd i dag, mens den blir opna for vanleg trafikk i morgon. Pensjon er noko du opparbeider deg gjennom eit langt liv, og derfor må reglane endrast gradvis.

Følgja er at dei garantiordningane som gjeld årskulla 1954-1962 ikkje er dei einaste overgangsordningane som vil komme. Når Stortinget fattar det endelege vedtaket sitt om framtidas offentlege tenestepensjon, snakkar vi i realiteten om fleire ulike regelverk som vil leve side om side i mange år.

For oss, og for alle andre pensjonsleverandørar, er det krevjande bygge alle desse reglane inn i datasystema våre, og det vil framleis ta tid før kalkulatoren på spk.no kan brukast av alle årskull.

Men vi jobbar kontinuerleg med å tilby så god informasjon som mogeleg. Og vi prøver så godt vi kan å forklare kva dei nye reglane etter all sannsyn kjem til å bety.

Er du fødd i 1963, eller seinare, er det framleis x-ar og y-ar i berekningsmodellane som ikkje er avklarte, men vi har lagt ut informasjon på spk.no som kan hjelpe deg eit stykke på veg.

Finn ut kva dei nye reglane inneber

Ny offentleg tenestepensjon på 1-2-3 gir deg hovudpunkta i det nye regelverket.

På spk.no kan du også sjå sånn omtrent kva dei nye reglane kjem til å bety for Henrik (1963), Anna (1973), Kaja (1983) og Mikkel (1993).

Faksimilie fra spk.no fra artikkelen "Omtrent slik blir alderspensjonen din"
På spk.no kan du se eksempler på hvordan alderspensjonen kan bli for årskullene født i 1963 og etter. Foto: spk.no
Del dette:

Hva skjer med sær­alders­pensjon frem­over?

Særaldersgrense er stillinger som har lavere aldersgrense enn 70 år. Blant annet politiet og Forsvaret er noen av de som har særaldersgrenser. Foto: iStock

Du har kanskje fått med deg diskusjonen om særaldersgrensene i offentlig sektor. Den 14. februar kom Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) med forslag til midlertidige pensjonsregler for de med særaldersgrenser. Hva foreslår regjeringen?

Den 12. desember i fjor inngikk Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio, Akademikerne, KS, YS og Spekter en avtale om midlertidige regler for offentlig tilsatte som har særaldersgrenser. Det er et tillegg og en presisering av avtalen om ny offentlig tjenestepensjon som kom 3. mars 2018.

I avtalen om ny offentlig tjenestepensjon fra 3. mars i fjor står det at «personer som 1.1.2020 har ti eller færre år til særaldersgrensen, skal sikres ordninger som gjør at de ikke kommer dårligere ut enn hvis dagens regler, inkludert 85-årsregelen, videreføres.»

Avtalen om ny offentlig tjenestepensjon inneholder ikke regler for særaldersgrenser for de som er født i 1963 eller senere. Uten nye midlertidige regler vil disse ikke ha rett til å ta ut alderspensjon tidligere enn de med vanlige aldersgrenser i staten. Det nye midlertidige regelverket skal sikre at personer med særaldersgrense kan ta ut pensjon fra samme tidspunkt som etter dagens regler også etter 1. januar 2020.

Dagens regelverk videreføres – en stund til

Uten nye midlertidige regler vil disse ikke ha rett til å ta ut alderspensjon tidligere enn de med vanlige aldersgrenser i staten.

De midlertidige reglene for personer med særaldersgrense skal gjelde frem til en varig avtale er forhandlet fram og godkjent av partene. Det vil si at dagens regelverk for særaldersgrenser videreføres.

Særalderspensjonen skal beregnes på samme måte som i dag. Hvis du er født i 1963 eller senere og har en stilling med aldersgrense 60 år, skal du kunne ta ut særalderspensjon etter 85-årsreglen, basert på dagens regelverk.

Hva er 85-årsregelen? Hvis summen av alderen og opptjeningstiden din når du skal pensjonere deg er 85 år eller mer, kan du ta ut alderspensjon fra Statens pensjonskasse inntil tre år før aldersgrensen for stillingen din. For eksempel kan du som har aldersgrense på 60 år, ta ut særalderspensjon når du fyller 57 år – dersom kravene er oppfylt.

Hva er neste steg?

Regjeringen ønsker å legge frem forslag til ny offentlig tjenestepensjon i løpet av våren 2019. I den sammenheng ønsker de også å legge frem regler for særalderspensjon. I og med at partene i arbeidslivet kun har fått forhandlet frem en midlertidig løsning for personer med særaldersgrense, er det den avtalen som eventuelt vil gjelde frem til ny løsning for særalderspensjon foreligger.

Arbeidet med en ny og langsiktig løsning for personer med særaldersgrense er planlagt å avsluttes senest 1. november 2019.

Hvor kan jeg lese mer?

Del dette: