Har du endringar i lønna etter lønnsoppgjeret? Da må du seie frå til oss med ein gong

Gammel mann ser over pensjonsutbetalingsslippen
Det smart er å melde frå ny eller endra inntekt til oss i tide. Då unngår du unødvendige overraskingar i etteroppgjeret. Foto: iStock

Lønnsoppgjeret i staten er over. Har du uførepensjon eller offentleg AFP må du ta somme grep nå.

Årlege etteroppgjer for uførepensjon og AFP

Vi i Statens pensjonskasse køyrer årlege etteroppgjer for dei som har uførepensjon og offentleg AFP. Da sjekkar vi skatteoppgjeret for å sjå kor mykje du har tent.

Kvifor det? Jo, det er fordi uførepensjon og offentleg AFP skal justerast etter kor mykje du tener ved sidan av. Har du fått for lite utbetalt, etterbetaler vi. Og har du da fått meir utbetalt enn du skulle – på grunn av høgare inntekt enn forventa – får du baksmell.

Du må sjølv melde inn endringar i inntekta

Som tittelen over seier, er det du som er ansvarleg for å seie frå til oss at arbeidsinntekta din har endra seg. Arbeidsgivar gjer ikkje dette for deg.

Dersom lønna din auka som eit resultat av lønnsoppgjeret for 2020, kan det vere at du må melde frå til oss.

Kvar melder du inntekt? Det avheng om du har uførepensjon eller AFP. Les meir under:

Har du uførepensjon?

Dersom du har uførepensjon frå oss, har du fått utrekna det som heiter ei inntektsgrense. Det er det årlege beløpet du kan tene før uførepensjonen blir redusert. Gjer lønnsoppgjeret at du nærmar deg denne? Sjekk det tidlegast mogeleg!

Du kan når som helst – og så ofte du treng – registrere inntekt ved å logge inn på Min side.

Har du offentleg AFP?

Har du offentleg AFP er pensjonen utrekna ut frå ei forventa arbeidsinntekt. Dersom den nye lønna di avvikar med meir enn 15 000 kroner per år frå den forventa inntekta, må du melde frå til oss.

Korleis melder du inntekt? Det avheng om du er yngre eller eldre enn 65 år.

Påverkar lønnsoppgjeret for 2020 kva du har meldt inn av inntekt? Det må du sjekke tidlegast mogeleg.

Tommelfingerregel

Det smart er å melde frå ny eller endra inntekt til oss i tide. Då unngår du unødvendige overraskingar i etteroppgjeret.

Del dette:

Etteroppgjer for uførepensjonistar – dette må du hugse på

Du kan prøve deg i arbeidslivet – dersom du er klar for det. Tommelfingerregelen er å melde frå i tide til oss. Foto: iStockphoto

Utbetalinga av uførepensjon skal justerast etter kor mykje du tener ved sidan av – og derfor er det viktig at du hugsar å fortelje oss kor mykje du forventar å tene.

For på same måte som Skatteetaten gjennomfører skatteoppgjeret sitt, gjennomfører vi i Statens pensjonskasse eit etteroppgjer for uførepensjon. Etteroppgjeret skjer på hausten etter at skatteoppgjeret er klart.

Det årlege «pensjonsoppgjeret»

Har du fått for liten pensjon utbetalt, etterbetaler vi pensjon. Og har du da fått meir pensjon utbetalte enn du skulle – på grunn av høgare inntekt enn forventa – så får du «baksmell» (akkurat som i skatteoppgjeret).

Kva gjer du for å unngå baksmell?

Er du ufør kan det vere vanskeleg å føresjå framover kor mykje du kjem til å jobbe. Det forstår vi. Da er det desto viktigare å halde oss oppdatert på kva du trur du kjem til å tene, slik at vi kontinuerleg kan justere pensjonsutbetalinga di.

Tommelfingerregel: meld frå til oss i tide. Da unngår du overraskingar i etteroppgjeret!

Men kva er inntekt?

Vi får ofte spørsmål frå folk som lurer på kva inntekt eigentleg er. Dette er ein av dei omgrepa alle veit kva er, men likevel slit med å definere. Det som kan påverke uførepensjonen, er pensjonsgivande inntekt. Den er definert av folketrygdloven § 3-15, og inkluderer blant anna:

  • arbeidsinntekt frå privat og offentleg verksemd
  • styrehonorar
  • honorar for ulike tillitsverv
  • feriepengar frå arbeid du har utført etter at du tok ut heil eller delvis uførepensjon første gong

Somme lurer på om uførepensjonen skal meldast som inntekt. Nei, det skal den ikkje. Du skal heller ikkje ta med andre pensjonar du får, som for eksempel uførepensjon du mottek frå andre pensjonskassar, eller arbeidsavklaringspengar frå NAV. På spk.no kan du lese om kva inntekter som både påverkar og ikkje påverkar uførepensjonen din, og vi har også ei eiga sjekkliste du kan bruke.

Du kan når som helst – og så ofte du treng – registrere inntekt ved å logge inn på Min side. Tenk etter kor mykje du jobbar, kor mykje du kjem til å jobbe – og kor mykje du kjem til å tene. Er det meir eller mindre enn du trudde?

Tommelfingerregelen er å melde frå ny eller endra inntekt til oss i tide så du unngår unødvendige overraskingar i etteroppgjeret! Vi har laga ein video som viser det korleis du legg inn inntekt på Min side:

Kva er inntektsgrensa di?

Da uførepensjonen frå oss blei innvilga, blei det sett ei inntektsgrense. Dette er det årlege beløpet du kan tene før uførepensjonen blir redusert.

Inntektsgrensa er individuell, og du finn inntektsgrensa di på Min side. Dersom inntekta utgjer meir enn 80 prosent av den samla inntekta du hadde før du blei ufør, skal uførepensjonen frå oss stoppast.

Del dette:

Etteroppgjer og AFP – har du fått rett pensjon?

Baksmell eller pengar til gode? Foto: iStock

Det er tid for etteroppgjer for pensjonistar med avtalefesta pensjon (AFP) frå oss. Har du fått riktig pensjon; får du baksmell eller pengar tilbake? Etteroppgjer for 2019 begynner 1. september.

Kva er etteroppgjer?

På same måte som Skatteetaten gjennomfører skatteoppgjeret sitt, gjennomfører vi i Statens pensjonskasse eit etteroppgjer for AFP. Har du fått for liten pensjon utbetalt, etterbetaler vi pensjon. Og har du da fått meir pensjon utbetalte enn du skulle – på grunn av høgare inntekt enn forventa – så får du «baksmell» (akkurat som i skatteoppgjeret).

Etteroppgjeret kan samanliknast med eit skatteoppgjer. Kvart år når fastsettinga (det som tidlegare heitte skattelikninga) er klar, gjennomgår vi pensjonen din.

Vi samanliknar arbeidsinntekta som du melde inn da du søkte AFP og kvar gong du har fått inntektsendringar, opp mot den reelle inntekta du har hatt slik det går fram av Skatteetatens fastsetting for inntektsåret ditt.

Dersom avviket mellom forventa og reell inntekt er større enn toleransebeløpet på 15 000 kroner, bereknar vi ein ny pensjonsgrad. Da får du enten tilbakebetalt pensjon frå oss, eller må tilbakebetale for mykje utbetalt pensjon. Akkurat som i skatteoppgjeret.

Toleransebeløp, ikkje eit fribeløp

Legg merke til at eg skriv toleransebeløp. Det betyr at avvik under 15 000 kroner blir tolererte i den forstanden at det ikkje medfør omrekningar.

Toleransebeløpet er absolutt. Det betyr at dersom du har tent 15 001 krone meir enn det du har meldt som forvend inntekt for året, skal AFP-ein din reknast om. Det kan synast strengt, men her er reglane klare.

Du får færre brev frå oss om etteroppgjeret

Frå og med i fjor fekk vi detaljerte skatteopplysingar frå Skatteetaten. Derfor vil du ikkje motta brev frå oss dersom berekninga viser at det ikkje vil bli nokon endring i pensjonen din. Det gjer alt enklare for deg – og for oss.

Dei fleste unngår derfor å måtte ettersende dokumentasjon til oss. I einskilde tilfelle vil du likevel måtte sende oss dokumentasjon. Dette kan spesielt gjelde for personar med næringsinntekt.

Slik kan du sikre at du får riktig utbetaling i 2021

Sjølv om vi nå mottek meir detaljerte opplysingar frå Skatteetaten, får vi den ikkje «live». Derfor er det viktig at du melder frå så snart du oppdagar at du tener meir eller mindre enn det du tidlegare har meldt frå til oss om di forventa inntekt. Da justerer vi pensjonsgraden og sikrar at framtidige pensjonsutbetalingar blir riktige.

Sjølv om vi mottek opplysingar frå Skatteetaten, er det nokre typar inntekter vi må ha meir informasjon om. Desse inntektene får vi ikkje detaljerte opplysingar om, og er derfor avhengige av at du tenker nøye gjennom om du har fått:

  • Etterbetaling av lønn. Berre inntekt som er tent opp mens du har AFP kan påverke ditt AFP hos oss. Har du fått etterbetaling av lønn frå før du starta på AFP, må du sende oss informasjon om det.
  • Næringsinntekt. Berre inntekt som er tent opp samstundes med AFP, skal vere med i etteroppgjeret. Vi får ikkje opplysingar frå Skatteetaten som viser når næringsinntekta blei tent opp. Send oss informasjon om inntekta dersom den er tent opp før du fekk AFP.
  • Erstatningsoppgjer. Har du fått yrkesskadeerstatning, pasientskadeerstatning eller skadeerstatning, skal ikkje desse påverke etteroppgjeret ditt hos oss. Du må sende oss informasjon om kva type erstatning du har fått.
  • Endring av skatteoppgjeret ditt. I etteroppgjeret vurderer vi om du fekk korrekt AFP ut frå inntekta som framgår av skatteoppgjeret ditt. Dersom Skatteetaten gjer om inntekta di fordi du har klaga på skatteoppgjeret ditt, eller har endra skattemeldinga etter at leveringsfristen for skattemeldinga er passert, må du sende oss det nye skatteoppgjeret.

Korleis melder du inntekt?

Er du mellom 62 og 65 år skal du melde frå om inntektsendring til NAV. Meir informasjon finn du på nav.no.

Er du 65 år eller eldre, melder du frå til oss i SPK Det gjer du lett ved å logge deg inn på vårt sikre og krypterte kontaktskjema, kor du kan sende oss informasjonen vi treng med fullt namn og fødselsdato, ny årslønn og frå kva dato årslønna blei endra.

Vi har laga ei hendig sjekkliste på spk.no for deg som har fått etteroppgjer.

NB: Det viktig å merke seg at det ikkje held å berre melde frå til NAV eller via Altinn. Våre system er forskjellige, og snakkar dessverre ikkje godt nok saman.

Del dette:

Sivert (24): – Vi snakker ikke om pensjon i vennegjengen

Portrettbilde av Sivert Høyem
– Jeg liker å jobbe med ungdom som trenger litt ekstra motivasjon og veiledning, sier Sivert Høyum hvorfor han valgte læreryrket. Foto: Sivert Almvik/SPK

Skal du begynne i din første faste jobb? Det er mye å lære om pensjon og hva som omfattes av en pensjonsordning. Bare begrepet «offentlig tjenestepensjon» høres så komplisert ut at folk mister tråden. Vi har tatt en pensjonsprat med en helt fersk lærer og det viser seg at Sivert og kameratene hans sjelden snakker om pensjon.

Nyutdannede Sivert Høyum begynner i sin første faste jobb i disse dager. Han er 24 år og har de siste årene studert i Bergen og er nå nyutdannet adjunkt med opprykk i spesialpedagogikk.

Vi traff Sivert i Oslo mens han nøt han de siste feriedagene før oppstarten i ny jobb på Klemetsrud i Oslo. Både Siverts far og bonusmor jobber som lærere i videregående skole. Søsteren hans er halvveis i studieløpet for å bli grunnskolelærer og flere tanter og onkler jobber også som lærere. En skikkelig lærerfamilie, altså.

Den første faste jobben

I midten av august skal Sivert starte i jobben på 7. trinn ved Klemetsrud skole i Oslo. Dette er en barneskole i bydel Søndre Nordstrand med litt over 250 elever og 40 ansatte. Undersøkelser viser at elevene som går der trives og at de foresatte er fornøyde med skolen. Sivert ser fram til å bli kjent med elevene og sin nye arbeidsplass.

Selv om Sivert nettopp er ferdig med studiene er ikke lærerjobben helt ukjent for ham.

– Jeg har jobbet som lærer og spesialpedagog under hele studietiden i Bergen, forteller han.

Flere tusen timer er brukt på jobb ved siden av studiene og Sivert er glad for at han har med seg såpass mye erfaring. Han har jobbet mye med oppfølging av elever med spesielle behov og har fungert som fast kontaktperson for enkeltelever som trenger litt ekstra oppfølging.

Jobben ved Klemetsrud skole passer midt i blinken for Sivert. Omtrent halvparten av elevene på Klemetsrud har minoritetsspråklig bakgrunn. Skolens fokus ligger på raushet, vennskap, tilhørighet og fellesskap.

– Dette er verdier som er viktige for meg også. Jeg liker å jobbe med ungdom som trenger litt ekstra motivasjon og veiledning, sier han.

Sivert har, til tross for sin unge alder, en lang yrkeskarriere å se tilbake på. Han startet som ekstrahjelp i butikk i 12-årsalderen og har hatt sommer- og helgejobber gjennom hele ungdomstiden.

Jeg skjønner nå at det er smart å sette seg inn i pensjonsordningen min og sjekke hva som er inkludert utover selve alderspensjonen

Hvorfor valgte du nettopp læreryrket?

– Ja, det var i hvert fall ikke på grunn av pensjonen, sier Sivert og smiler.

Ettersom Sivert har jobbet deltid gjennom hele studietiden i Bergen, har han fått god erfaring med skolen som arbeidssted. Han har blant annet hatt ansvar for oppfølging av enkeltelever som har trengt litt ekstra støtte i skolearbeidet.

Vi kommer inn på temaet pensjon som er en del av det å begynne i fast jobb for første gang.

– Pensjon er noe jeg omtrent ikke har tenkt på i det hele tatt. Jeg har jo hørt at det er bra å være ansatt i offentlig sektor, men utover det vet jeg egentlig ikke forskjellen på de ulike pensjonsordningene, sier Sivert.

I samtalen kommer vi inn på forskjellen mellom offentlig og privat tjenestepensjon. Reformer i regelverket de siste årene har gjort pensjonsordningene i privat og offentlig sektor er likere enn de var tidligere. I offentlig sektor hadde vi før det som kalles bruttopensjon, altså at man er sikret en viss prosentdel av lønnen sin når man blir pensjonist. Fra i år begynner også offentlig ansatte født i 1963 eller etter å opptjene pensjon i en pensjonsbeholdning, som er ganske lik innskuddspensjonen i privat sektor.

Pensjonsbeholdningen øker for hvert år i arbeid

– Jeg har selvsagt sett at det står i stillingsannonsene at det «trekkes 2% til Statens pensjonskasse» uten at jeg har tenkt noe mer over hva de pengene går til.

Når vi forklarer Sivert at de to prosentene kun er en liten brøkdel av det som betales inn til hans pensjonsbeholdning, blir han positivt overrasket.

– Jeg har ikke tenkt på at kommunen der jeg er ansatt i tillegg betaler inn et ganske høyt beløp årlig til min pensjonsbeholdning, sier han.

Til sammen utgjør innbetalingen fra arbeidsgiver og den såkalte toprosenten et personlig pensjonsinnskudd – altså bidrag til det som til slutt utgjør pensjonen til Sivert når han i fremtiden bestemmer seg for å ta ut pensjon.

Stående portrettbilde av Sivert Høyem

«Folk i tjueårene snakker ikke om pensjon»

Foto: Sivert Almvik/SPK

Sivert kan fortelle at pensjon ikke er et tema i vennegjengen, selv om kompisene generelt er opptatt av å trygge fremtiden i form av investeringer og boligkjøp.

– Det er nesten litt rart at vi snakker om sparing og investeringer uten å være innom temaet pensjon og pensjonsopptjening. De fleste av oss føler kanskje at vi ikke trenger å tenke på slikt før mye senere i karrieren, sier han.

– Jeg skjønner nå at det er smart å sette seg inn i pensjonsordningen min og sjekke hva som er inkludert utover selve alderspensjonen, sier Sivert.

Det er vi helt enig i og oppfordrer Sivert til å følge med på pensjonsopptjeningen sin på nettsidene våre. Opptjeningen oppdateres når et år har gått, så Siverts opptjening vil først være synlig når han logger inn på spk.no til neste år.

Offentlig tjenestepensjon er mer enn bare alderspensjon

Sivert en aktiv mann som liker å være på tur og holde seg i form. Han håper det blir muligheter for friluftsliv og utendørsaktiviteter sammen med elevene fremover.

– Nå når jeg skal begynne i min første fast jobb, føler jeg at voksenlivet setter i gang for alvor, sier Sivert.

En del av det å bli ordentlig voksen er å sjekke forsikringene sine. For å få god oversikt over rettigheter og muligheter i tjenestepensjonsordningen, oppfordrer vi Sivert og andre unge til å melde seg på kurs hos oss.

For de som er født i 1963 eller etter, har vi egne kurs om det å være ung i staten. Du får god oversikt over dine rettigheter som medlem hos oss.

Rettigheter som mange ikke er klar over er knyttet til hva som skjer dersom man skulle få en yrkesskade og i verste fall bli ufør. I Norge er de aller fleste sikret en viss inntekt fra folketrygden (NAV) dersom de blir uføre over 50 prosent. Et medlem i Statens pensjonskasse har i tillegg ekstra sikkerhet dersom uføregraden er mellom 20 og 50 prosent. Det betyr mye hvis man får en varig skade som ikke gir uførepensjon gjennom NAV.

En annen rettighet som kan være viktig å kjenne til hvis Sivert etter hvert vil etablere familie, er at både barn og partner er dekket gjennom etterlattepensjon.

– Det er ikke noe man vil tenke på nå, sier han. Sivert forteller at det er trygt å vite med tanke på økonomisk sikkerhet. Han understreker at dette skal han undersøke nærmere.

En annen del av pensjonsordningen Sivert ikke kjente så godt til, er muligheten til å få boliglån i Statens pensjonskasse.

– Foreløpig bor jeg i kollektiv og kommer nok til å gjøre det en stund fremover, sier Sivert.

– Men det er nok ikke lenge til jeg skal ut på boligmarkedet. Da kan det være aktuelt å søke om boliglån i SPK som et alternativ til å snakke med banken, fortsetter han.

– Jeg har lært mye nytt i dag og vi får se hva som skjer fremover. Nå gleder jeg meg først til å sette i gang på Klemetsrud skole og bli kjent med kolleger og elever der, avslutter Sivert.

Vi ønsker Sivert og alle andre lærere som begynner nytt skoleår i disse dager LYKKE TIL!

Del dette:

Du må betale to prosent av lønna di til oss sjølv om du jobbar etter 67 år. Kva får du igjen for det?

Eldre herremann ser inn i kameraet, grublende
Medlemskapen hos oss er ikkje berre sparing til alderspensjon. Det ville blitt ei mager pensjonstid. Foto: iStock.

Svaret avheng av om du har full oppteningstid på 30 år eller ikkje.

Rask avklaring før du les vidare: dette blogginnlegget er retta mot deg som er fødd i 1962 eller før og jobbar i offentleg sektor. Er du fødd i 1963 eller etter, gjeld heilt andre regler for deg (sjå heilt nedst for meir info).

Aller først: Medlemskapen kostar eigentleg meir enn det du betaler

For tilsett i offentleg sektor betyr medlemskapen hos oss meir enn sparing til berre alderspensjon. I tillegg til livsvarig alderspensjon har du:

  • Uførepensjonsdekning frå du blir tilsett fram til du er 67 år
  • Avtalefesta pensjon (AFP) frå du er 62 til du er 67 år
  • Attlevandepensjon (uansett om du er yrkesaktiv eller pensjonist)
  • Yrkesskadeforsikring (om du er tilsett i staten)
  • Gruppelivsordning (om du er omfatta av Hovedtariffavtalen i staten, eller arbeidsgivaren din har valt å bli med i ordninga)

Det vil seie at du har ekstra tryggleik om du skulle bli sjuk eller skadd slik at du ikkje kan jobbe så mykje som du gjorde før, eller om du ønsker å trappe ned heilt eller delvis før du blir alderspensjonist. Ikkje minst: tryggleik for dine attlevande dersom du skulle døy.

Som medlem blir trekt du to prosent av lønna di for dette dersom du jobbar til du fyller 70 år, og det er lovbestemt. Men det er arbeidsgivaren din som betaler den største delen av premien for medlemskapen din hos oss, nemleg rundt 12-15 prosent av lønna di.

Har du ikkje full oppteningstid på 30 år når du fyller 67 år, kan det lønne seg å fortsette å jobbe

Oppteningstida er individuell, og somme får kanskje ikkje full opptening når dei blir 67 år. Har du ikkje full oppteningstid, vil alle åra og månadene i jobb etter du er 67 år telje opp mot det som for deg blir full opptening. Har du eksempelvis 1 år og 3 månader igjen til du får 30 år, vil dei telje med og kan utgjere ein monaleg sum når du går av.

Du kan også motverke levealdersjusteringa. Levealdersjustering betyr at dei yngre årskulla må jobbe litt lenger enn dei eldre årskulla for å få same pensjon. Den vil påverke dei forskjellige årskulla, opp til og med dei som er fødde i 1962 eller før, på ulike måtar.

På spk.no kan du sjå kor lenge årskullet ditt må jobbe for å motverke levealdersjusteringa.

Har du full oppteningstid på 30 år, «sparer» du ikkje meir til alderspensjonen din. Men du har framleis mange gode

Du sparer ikkje til alderspensjonen din om du jobbar etter at du er 67 år og har full opptening, for den kan ikkje auke meir enn 30 år. Men du har framleis gode dekningar:

Dine attlevande er sikra om du skulle døy

Sjølv om du ikkje kvalifiserer til AFP eller uførepensjon etter du er blitt 67 år, er dine attlevande sikra om du skulle døy mens du er i jobb. Det blir kalla attlevandepensjon, og dekker ektefellen partneren/din og alle barn under 20 år. Du kan også ha ei gruppelivsordning, som er ei eingongsutbetaling til dine attlevande om du skulle døy.

Statstilsette har yrkesskadeforsikringen sin hos oss

Er du statstilsett, har du i tillegg yrkesskadeforsikring hos oss. Den sikrar deg økonomisk om du skulle skade deg på jobben.

To prosent av lønn ville blitt ei svært mager pensjonstid

Offentleg tenestepensjon kan ikkje samanliknast med innskottspensjon i privat sektor

Mange forvekslar offentleg tenestepensjon med innskottspensjon i privat sektor. I ein innskottspensjon setjast det av minimum 2 prosent av lønn, og den går berre til ein tidsavgrensa alderspensjon som du kan ta ut frå du er 62 år til du fyller 77. Medlemskapen din hos oss omfattar, som vi har nemnt ovanfor, meir enn berre ein livsvarig alderspensjon.

Dersom det berre var dei to prosentane frå lønna di som skulle utgjere alderspensjonen, uførepensjonen, AFP og attlevandepensjon, ville det blitt ei veldig mager pensjonstid – både for deg og dine attlevande.

Skulle du gått ut på den private marknaden og henta inn alderspensjon-, uføre- og attlevandedekningar, ville det utvilsamt koste meir i året enn kva du betaler som medlem av oss. Men heile denne rekninga slepp du å ta. Det er eit gode du har som arbeidstakar i ei verksemd som er tilknytt oss.

Er du fødd i 1963 eller etter? Da gjeld heilt andre reglar for deg

Vi skal ikkje gå inn i desse reglane her, men i korte trekk kan du jobbe så mykje du vil fram til du er 75 år. Du får pensjonsopptening så lenge du jobbar. Da skal du sjølvsagt betale inn to prosent av lønna di fram til du blir 75 år. Les meir om reglane som gjeld for deg i artikkelen «Ny offentleg tenestepensjon på 1-2-3» på spk.no.

Del dette: