Joda, vi tilbyr andre pensjonskurs!

«I en ideell verden skulle vi jo hatt med alle», sa Finn Melbø, administrerende direktør i SPK, under velkomsttalen på det første jubileumskurset i Oslo. Foto: Sivert Almvik/SPK

SPKs jubileumskurs i forbindelse med 100-årsjubileet ble raskt fylt opp av informasjonshungrige SPK-medlemmer. Men mange tror at disse kursene er de eneste vi tilbyr våre medlemmer. Vi tilbyr faktisk andre kurs også!

Vi inviterte 290 000 aktive medlemmer på spesialkurs om pensjon. Dessverre hadde vi ikke plass til at alle interesserte medlemmer kunne delta. Derfor har det kommet inn en del spørsmål om dette var det eneste kurset vi tilbyr medlemmene.

Det stemmer ikke. Vi har en engasjert kursavdeling som holder kurs over hele Norge, for medlemmer i alle aldre. Kursene vi tilbyr er blant annet rettet mot seniorer, pensjonsseminarer og spesialkurs for unge ansatte i staten.

Her kan du få svar på mye av det du lurer på. Hva betyr pensjonsordningen for deg som ennå har lenge igjen til pensjonsalder? Vet du hva du kan forvente deg i pensjon fra NAV og fra Statens pensjonskasse? Hvordan er dine pensjonsrettigheter om du er født 1958 eller tidligere?

Gikk du glipp av jubileumskurset, finnes det flere andre muligheter. Sjekk våre kurssider på spk.no eller ta kontakt med din arbeidsgiver.


Misjonssalen i Oslo fylles raskt opp av infotørste SPK-medlemmer. Foto: Sivert Almvik/SPK

Ytelses-, innskudds- og hybridpensjon – hva er forskjellene?

Det er ikke lett å navigere i pensjonsjungelen. Hva betyr alle begrepene? Foto: iStock.

Disse begrepene dukker ofte opp når politikere diskuterer, media skriver om pensjon, eller i sosiale sammenkomster. Men hva er egentlig ytelsespensjon, innskuddspensjon og hybridpensjon? Hvem har det? Hva er forskjellene?

Først tar vi det de har til felles: alle tre er tjenestepensjonsordninger du får når du jobber i det private eller det offentlige. Nesten alle arbeidsgivere er pliktige til å ha tjenestepensjonsordninger for sine ansatte. Derfor kaller vi det «obligatorisk tjenestepensjon».

Virksomheter i privat sektor står fritt til å velge hvilken ordning de vil tilby sin ansatte, mens virksomhetene som er omfattet av hovedavtalen i staten og lærerne i skoleverket er lovpålagt å ha sin pensjonsordning hos oss.

Her får du en kjapp innføring ordningene, og hvilken de fleste arbeidsgivere velger.

Ytelsespensjon – varer livet ut

I denne ordningen er det er bestemt på forhånd at pensjonsutbetalingen (altså ytelsen) skal utgjøre en viss prosent av sluttlønnen din. Du kan derfor i nokså stor grad vite på forhånd hva du vil få å leve av når du blir pensjonist.

Det er noen forskjeller på privat og offentlig ytelsespensjon:

Ytelsespensjon i det offentlige

Alderspensjonen i det offentlige har et samlet pensjonsnivå på 66 prosent av sluttlønnen, gitt at du har 30 års opptjening i 100 prosent stilling – det vi kaller opptjeningstid.

Offentlig tjenestepensjon blir sett i sammenheng med det du får utbetalt fra folketrygden ved uttak på samme tid. Dette kalles samordning, som du kan lese mer om her.

Du mottar offentlig tjenestepensjon livet ut, og når du dør kan din ektefelle eller barn ha rett på en etterlattepensjon.

I tillegg til alders- og etterlattepensjoner er du omfattet av en uførepensjon og betalingsfritak, dersom du skulle bli minst 20 prosent ufør før du tar ut AFP eller alderspensjon.

De som leverer offentlige tjenestepensjonsordninger i dag er Statens pensjonskasse, KLP, Oslo pensjonsforsikring og andre kommunale eller fylkeskommunale pensjonskasser.

Ytelsespensjon i det private

Som ytelsespensjon i det offentlige, er du garantert en viss prosentandel av lønna når du gå av med pensjon. Men du er ikke garantert at tjenestepensjonen vil fylle ut manglende opptjening i folketrygden.

Utbetalingen varer som regel livet ut. Når du dør blir det bare utbetalt pensjon til etterlatte dersom du er omfattet av en ordning som har denne dekningen. Med andre ord varierer det om dine etterlatte får pensjon fra den kollektive ordningen. Ta kontakt med din arbeidsgiver for å høre hva som gjelder for deg.

Ingen nye private ytelsespensjoner

Ingen private bedrifter oppretter ytelsespensjonsordninger i dag. I tillegg er det svært mange virksomheter som har endret fra ytelsesordning til innskuddsordning for sine ansatte.

For arbeidsgiverne fremstår en ytelsesordning svært dyr og mindre forutsigbare enn en innskuddspensjon. Årsaken til dette er måten virksomheten må føre pensjonskostnadene på i sitt regnskap. Dette er en helt annen kostnad enn den årlige premien og er nok derfor hovedårsaken til at mange velger å ha en innskuddspensjon for sine ansatte.

Hva du får utbetalt ved oppnådd pensjonsalder er uvisst.

Innskuddspensjon – en «sparegris»

I en innskuddsbasert pensjonsordning setter bedriften inn et sparebeløp på en pensjonskonto for deg. Pensjonspengene investeres i fond, og du tar all risikoen selv.

I en innskuddspensjon finansierer virksomheten kun et årlig fastsatt innskudd (premie). Størrelsen på pensjonen avhenger derved blant annet av hvor mye som er innbetalt for deg og avkastningen på pengene, som er et resultat av ditt valg av investeringsportefølje på din «beholdning».

Det betyr at du tar all risikoen selv for hvordan din beholdning vokser. I tillegg er størrelsen av alderspensjonen avhengig av fra hvilket tidspunkt pensjonen tas ut og hvor lenge pensjonen skal utbetales.

Sparebeløpet må være mellom 2 og 7 prosent av lønn mellom 1 og 12 ganger G (grunnbeløp). Sparebeløpet kan også starte fra første krone.

Uvisst hvor mye du får

Hva du får utbetalt ved oppnådd pensjonsalder er uvisst. Det kommer an på hvor mye som er innbetalt, rentenivået på de investeringsvalgene du selv gjør.

Pensjonen er ikke livsvarig, men blir utbetalt i minst ti år. Når du dør, går resten av det du har spart opp til dine etterlatte. Som regel til barna dine.

Mange med minimumsinnbetaling

Cirka 31 prosent av medlemmene med innskuddsbaserte pensjonsordninger har kun minimumssatsene, som er 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G.

Bare 1,5 prosent av medlemsmassen i innskuddsordninger som har medlemskap i ordninger med maksimale satser, som er 7 prosent av lønn opp til 12 G og 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 – 12 G.

I markedet sies det at en innskuddspensjon som inneholder de maksimale satsene, kan gi de ansatte en pensjon som er minst like god som de gamle ytelsesordningene.

Ta kontakt med din arbeidsgiver for å høre hvilke satser som innbetales for deg. Det kan gi deg et godt bilde over hvor mye du eventuelt bør spare på egen hånd.

Hybridpensjon gjør at kvinner ikke blir sittende igjen som pensjonstapere.

Hybridpensjon – noe midt i mellom

Denne ordningen ble innført i 2014. Hybridordningen er en blanding mellom ytelses- og innskuddspensjon.

Felles for innskudds- og hybridpensjon er at størrelsen på den endelige pensjonen avhenger av hvor mye som er spart, og avkastningen på pengene. Det gir mer forutsigbare kostnader for virksomhetene.

Hybridpensjon, i motsetning til innskuddspensjon, gjør at kvinner ikke blir sittende igjen som pensjonstapere. Ordningen er satt opp slik at kvinner betaler inn mer enn menn.

Hvorfor? Jo, fordi kvinner forventes å leve lenger enn menn. Ved at de betaler inn mer, sikres de en lik årlig pensjonsytelse for lik lønn og tjenestetid.

Svært få hybridordninger

Hittil er det opprettet svært få hybridpensjonsordninger. Ved utgangen av 2016 var det kun 0,3 prosent av arbeidstakerne i privat sektor som var medlem i en hybridordning, det tilsvarer i underkant av 4 800 medlemmer.

Hvorfor det det så få? Det er det ingen som har et godt svar på.

Finn ut hva du har

Nå kan du litt mer om de ulike tjenestepensjonsordningene vi har i Norge. Vi håper det blir lettere for deg å sette deg inn i hva du har, og lære enda mer om det som skal gi deg trygghet den dagen du slutter å jobbe.

Nytt samordningsregelverk er sendt til høring

Høringsforslag om nytt samordningsregelverk er sendt ut av ASD. Regelverket må behandles av Stortinget før vi kan beregne alderspensjon til personer født 1954 eller senere. Foto: Wikimedia Commons/Dmitry Valberg

Bak denne litt traurige tittelen gjemmer det seg en nyhet som er viktig for veldig mange mennesker. Det handler om tjenestepensjonen til alle som er født etter 1954 eller senere.

Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), som er vårt departement, sendte nettopp ut høringsforslag om nytt samordningsregelverk. Regelverket skal fortelle oss som leverer offentlig tjenestepensjon, hvordan vi skal samordne våre ytelser med folketrygden.

Siden dette er et høringsforslag er det ingenting som fastsatt enda. Det vil derfor ta litt tid før vi kan beregne pensjon for flere årskull enn hva vi kan i dag.

På regjeringen.no kan du lese hele høringsforslaget.

Hva er din pensjonistdrøm?

Vi alle kommer forhåpentligvis til det punktet i livet. Pensjonisttilværelsen. Etter et langt arbeidsliv blir det litt mer tid i hverdagen til å dyrke sine drømmer. Fortell oss hva du drømmer om!

Min far, droneflygeren

Faren min snakket lenge om hva han skulle gjøre da han skulle slutte som lærer på videregående skole for å bli SPK-pensjonist. Planene var mange og luftige, og de endra seg litt etter hvert som pensjonisttilværelsen krøp nærmere og nærmere.

Det endte med at han solgte huset og flytta ut av Norge. Nå fordriver han tiden med å fly ymse droner, klippe videoer, bygge intrikate modelltogbaner, og holde rasehøns. Hund har han skaffet seg også.

Min fars drøm gikk i oppfyllelse. Mine drømmer er noe helt annet. Og jeg regner med at du har noen helt spesielle drømmer selv.

Vi vil vite hva dine drømmer er!

Drømmer om å bruke mer tid på barnebarna? Skal du jazze opp kjærlighetslivet?

Uhøytidelig undersøkelse

Statens pensjonskasse er 100 år i år. Vi har utvilsomt betydd mye for mange gjennom årene, og gjort livet litt enklere for våre pensjonister. I forbindelse med jubileet har vi lagd en uhøytidelig, og undersøkelse. Vi ønsker å se hva er det norske folks pensjonistdrømmer er.

Kanskje du drømmer om å bruke mer tid på barnebarna? Skal du jazze opp kjærlighetslivet? Er du en av dem som elsker jobben sin, og ikke ønsker å pensjonere seg?

I vår undersøkelse kan du velge din drøm, og se hva andre drømmer om. Du får se hvordan din drøm stemmer overens med andres – sortert på landsdel, aldersgruppe og kjønn.

Hva drømmer du om? Ta testen her.

Statens pensjons­kasse er 100 år!

Hundre år i mellom. Administrerende direktør, Finn Melbø, står foran et bilde av SPKs første direktør, Oscar Karl Mauritz Schjøll. Foto: Sivert Almvik/SPK

Hvorfor er 100 årsjubileet viktig? Jo, fordi Statens pensjons­kasses historie er en del av en større og viktig historie – historien om statlig tjeneste­pensjon, som igjen er en vesentlig brikke i opp­byggingen av velferds­staten Norge.

Historien om Statens pensjons­kasse strekker seg tilbake til 1814 da prins­regent Christian Frederik etablerte Den norske enke­kassen. Dette var en fortsettelse av en dansk ordning som hadde eksistert før unions­oppløsningen, og Enkekassen ble en av den nye norske statens første institusjoner.

Etter flere tiår med politisk tau­trekking så Statens pensjons­kasse dagens lys 1. juli 1917.

Stabil ordning

Det er uhyre interessant at vårt hoved­produkt – alders­pensjon – ikke har endret seg vesentlig på de 100 årene som har gått siden Oscar Karl Mauritz Schjøll ble Statens pensjons­kasses første direktør. Schjøll var matematikk­lærer og aktuar – og svært sentral i arbeidet med å inn­føre de første norske trygdeo­rdningene.

Problemene Schjøll og hans samtidige strevde med for 100 år siden, er til forveksling lik problem­stillinger politikerne og for­valtningen strevde med for 50 år siden, for 25 år siden, osv. Og ikke minst i dag, når offentlig tjeneste­pensjon står foran store endringer.

Endringer i vente

Medlemmer skal få riktige utbetalinger, virksomhetene til­knyttet oss skal få riktige premier. Samtidig skal medlemmer, kunder og sam­funnet ellers, få god informasjon når det trengs.

Det er dette vi har for øye når vi plan­legger og gjennom­fører våre oppgaver, og slik må det være.

Vi skal sørge for at tjenester og informasjon er til­passet virksom­hetenes og medlemmenes behov. Ser vi på SPKs størrelse og fag­kunnskaper, har vi et særlig ansvar for å informere om tjeneste­pensjon, regel­endringer og skape gode betjenings­løsninger som gjør informasjonen lett tilgjengelig.

Dette blir en interessant utfordring i tiden som kommer. Vi venter nå på endringer i sam­ordnings­regelverket, og ny offentlig tjeneste­pensjon – som kan bli den største endringen siden Statens pensjons­kasse ble opp­rettet i 1917!

Vi har hatt en rolle i denne delen av Norges­historien i 100 år, og vi vil gjøre vårt i arbeidet med å trekke linjene videre.