Joda, eksen kan få ekte­felle­pensjon etter deg!

«… er det sant!?» Mange er ikke klar over at tidligere ektefeller kan ha rett til ektefellepensjon etter deg. Foto: iStock

Mange skiller seg og blir samboere med noen andre eller gifter seg på nytt. I enkelte tilfeller kan det gjøre at eksen har rett til ektefellepensjon hvis du dør.

Ektefellepensjon er en livsvarig pensjon for gjenlevende etter medlemmer av SPK. De gjenlevende må ikke selv være medlem av SPK. For å ha rett på ektefellepensjon må man være gift eller registrert partner.

Samboere har ikke rett på etterlattepensjon, men fraskilte kan ha rett.

Fra­skilte har rett på ekte­felle­pensjon dersom følgende vilkår er opp­fylt:

  • Ekteskapet må ha vart i minst 10 år
  • Den fraskilte må ha vært minst 45 år ved skilsmissen
  • Avdøde må ha vært medlem i SPK før skilsmissen fant sted
  • Den fraskilte kan ikke ha giftet seg på nytt
  • Retten til ektefellepensjon kan ikke være fraskrevet ved skilsmisse

Hva skjer om retten til ekte­felle­pensjon er fra­skrevet?

Dersom man ved skilsmissen fraskriver seg retten til ektefellepensjon, vil man altså ikke få noen utbetaling dersom den avdøde parten hadde giftet seg på nytt.

Dersom den avdøde ikke fant seg noen ny å dele livet med, vil ektefellepensjonen likevel utbetales til den som fraskrev seg denne retten ved skilsmissen. SPK skal nemlig i alle tilfeller utbetale ektefellepensjon dersom det finnes gjenlevende med rett.

Dersom den avdøde har hatt flere ektefeller med rett til pensjon og en av ektefellene har fraskrevet seg retten, vil ektefellepensjonen fordeles på de som ikke har fraskrevet seg retten.

Gift flere ganger?

Dersom et avdød medlem har vært gift flere ganger, vil ektefellepensjonen fordeles på den som fremdeles er gift og de som tidligere har vært gift med avdøde.

Da regnes det først ut hvor lenge avdøde totalt sett har vært gift og så vil hver etterlatte få ektefellepensjon i henhold til hvor mange år man var gift med avdøde.

Eksempel:

Avdøde var til sammen gift i 27 år

Ekte­felle 1: 22 år

Ekte­felle 2: 5 år

22/27

5/27

Dersom ektefelle 1 i eksemplet gifter seg på nytt, vil ektefelle 2 få rett på hele pensjonen. Ektefelle 1 kan imidlertid søke om å få pensjonen tilbake hvis det nye ekteskapet tar slutt på grunn av død eller skilsmisse dersom man ikke har nok inntekt/pensjon til å forsørge seg selv.

Den siste gjenlevende av de etterlatte vil ha rett på hele pensjonen.

Det er ikke krav til 10 års ekteskap, dersom man fremdeles er gift når medlemmet dør. Retten til ektefellepensjon inntrer straks man gifter seg. Riktignok sier reglene at dersom man har en sykdom man vet om eller burde vite om som er livstruende, må man holde seg i live i minst ett år etter at ekteskapet er inngått.

Med andre ord, er det ikke mulig å få rett på ektefellepensjon ved å gifte seg på dødsleie.

Kan jeg få etter­latte­pensjon etter flere ekte­feller?

Dersom man har rett til ektefellepensjon etter flere ektefeller som har vært medlem i SPK, kan ikke summen av pensjonene overstige ektefellepensjon etter 30 års tjenestetid etter den av ektefellene som hadde det høyeste pensjonsgrunnlaget.

Ektefellepensjoner etter de ulike ektefellene kan også være beregnet etter ulike regelverk (brutto behovsprøvd, brutto ikke behovsprøvd eller netto).

«Hun reiste seg og sa at hun måtte skynde seg hjem og finne ei dame til eks­mannen og se til å få ham gift!»

Hva vil de etter­latte få?

Ektefellepensjon i SPK er et omfattende regelverk. Vi har to regelsett for hva som skal utbetales:

  • Bruttoregler (behovsprøvd/ikke behovsprøvd)
  • Nettoregler

Hvis du dør som pensjonist regnes opptjeningstiden som den tiden du var medlem i SPK.

Dersom du dør mens du er i stilling, regnes opptjeningstid ut ifra antall år du kunne stått i arbeid frem til aldersgrensen for stillingen, men ikke lenger enn til 67 år. Unge mennesker som dør, kan altså ha full opptjeningstid.

Bruttoreglene tilsier at etterlatte får 39,6% av avdødes pensjonsgrunnlag.

Et eksempel:

  • Pensjonsgrunnlag: 500 000 kroner
  • Opptjeningstid: 25 år
  • Stillingsstørrelse: 100 %
  • Årlig ektefellepensjon* = 500 000 * 39,6 % * 25/30 = 165 000 kroner

Ektefellepensjonen kan være behovsprøvd eller ikke behovsprøvd. Det kommer an på en del datoer. Behovsprøving vil si at bruttoberegnet ektefellepensjon i en del tilfeller blir redusert ut fra egen arbeidsinntekt og samordnet mot egen tjenestepensjon som gjenlevende har.

Netto ektefellepensjon utbetaler et beløp som tilsvarer 9 % av pensjonsgrunnlaget avdøde medlem hadde. Den skal ikke samordnes med pensjon fra folketrygden eller behovsprøves mot egen inntekt og egen tjenestepensjon som gjenlevende måtte ha.

Om du har rett på brutto eller netto etterlattepensjon kommer an på hvilket kjønn du er og datoer for:

  • Når du ble medlem
  • Når ektefelle ble født
  • Når du giftet seg

Du ble medlem

Ekte­felle født

Type ekte­felle­pensjon

Etter 01.07.2000

Når som helst

9 % netto

Før 01.07.2000

Etter 01.07.1950

9 % netto

men etter 01.10.1976

Før 01.07.1950

36,6 % (behovsprøvd)

Før (mann) 01.10.1976

Før 01.01.1950

39,6 % (ikke behovs­prøvd)

og gift før 01.02.2010

Før (kvinne) 01.10.1976

Før 01.01.1955

39,6 % (ikke behovs­prøvd) for tjeneste­tiden etter 1994

og gift før 01.02.2010

39,6 % (behovs­prøvd) for tjeneste­tiden før 1994

Dersom du har spørsmål om hva du vil etterlate deg, kan du ta kontakt med SPK.

Gjen­levende­pensjon fra NAV

I visse tilfeller kan man få gjenlevendepensjon fra NAV selv om man var skilt fra avdøde. Dersom man ikke har giftet seg på nytt, får man pensjon dersom ektefellen dør innen fem år etter skilsmissen og ekteskapet varte i minst 25 år, eller minst 15 år dersom man hadde barn sammen.

For å få gjenlevendepensjon fra NAV, må man søke. Dersom man har normal lønn vil gjenlevendepensjonen normalt bli redusert bort imot egen lønn. Men dersom avdøde hadde høyere lønn enn gjenlevende, vil det være en ytelse fra NAV også.

En annen god grunn til å søke i NAV er at dersom man av uforutsette grunner plutselig får lavere inntekt, kan det medføre at det utløser gjenlevendepensjon fra NAV.

Hva må den etter­latte gjøre?

Vi anbefaler alle etterlatte å søke gjenlevendepensjon i NAV. For de som kommer inn under bruttoordningen i SPK er det et krav, men for de som kommer inn under nettordningen er det ikke et krav.

Dersom avdøde fremdeles var i stilling da han eller hun døde, sender arbeidsgiver inn pensjonsmelding til SPK. Den eller de gjenlevende må ikke foreta seg noe ovenfor SPK.

Dersom avdøde var pensjonist da han eller hun døde, vil SPK fange opp dette via folkeregisteret og sette i gang utbetaling til de etterlatte. De etterlatte trenger heller ikke i dette tilfellet å kontakte SPK.

Var avdøde medlem av andre offentlige tjenestepensjonsordninger, eller tidligere jobbet i staten men nå jobber et annet sted med andre pensjonsordninger, tar SPK en regelmessig sjekk opp mot folkeregisteret. Det kan i disse tilfellene være lurt å ta kontakt med oss for å høre hva dere skal gjøre.

Ikke mange er klar over at deres fraskilte partnere kan ha rett til ektefellepensjon. I tillegg er regelverk så komplisert at det kan gi hodepine. Derfor tar vi ofte opp dette temaet på våre kurs. Foto. iStock

Om­fattende regel­verk

Som du sikkert nå har skjønt, er regelverket rundt ektefellepensjon i SPK ganske omfattende. Derfor har vi med dette temaet i alle kurs vi holder.

Noen blir inspirert til å fri til sine samboere gjennom mange år når de blir gjort klar over regelverket, men en relativt nygift tilhører jeg hadde på et kurs for en tid tilbake fikk en annen innskytelse.

Hun reiste seg og sa at hun måtte skynde seg hjem og finne ei dame til eksmannen og se til å få ham gift! Han skulle jo ikke få noe etterlattepensjon etter henne!

3, 30 og 40 – tre tal som sikrar gevinst

Uansett kor i livet du er – når det kjem til pensjon er det ikkje så dumt å ta eit lite tilbakeblikk og sjekke sparebøssa. Illustrasjon: SPK

Livet består av mange milestolpar – og cirka halvegs i livet ser eg like mykje bakover som framover. Når det kjem til pensjon har eg lært at det er viktig å sjekke fortida – for å kunne ta riktige val for framtida.

Dette innlegget skal handle om tala 3, 30 og 40. Og nei, det er ikkje mine tips til vekas Viking-lotto, men derimot tre sentrale tal knytt til oppteningstid i Statens pensjonskasse (SPK). Saman med løn, om du har arbeidd heiltid eller deltid og årstalet du er fødd, påverkar oppteningstida kva du får i pensjon frå SPK.

Kort fortalt er oppteningstid den tida du har vore medlem i Statens pensjonskasse, og har betalt medlemsinnskot – to prosent av løna di.

Her har du tala, eitt for eitt

3 år: Du har rett til alderspensjon

Du kan sjå for deg oppteningstid som ei sparebøsse. Men i staden for kroner, fyller du på med dagar, månadar og år. Du starter å fylle på sparebøssa første arbeidsdag hos ein arbeidsgjevar med pensjonsordning i SPK.

Allereie frå første arbeidsdag kan du ha rett til uførepensjon, og etterlatne kan ha rett til etterlatnepensjon. Men for å ha rett til framtidig alderspensjon frå SPK, må du ha minst tre års oppteningstid på sparebøssa.

Er du mellombels tilsett i eit vikariat eller engasjement, så tel denne tida og – så lenge du arbeider i minst 20 prosent stilling samanhengande i ein månad. Det er nemleg minstegrensa for medlemskap per i dag.

Merk at minstegrensa for medlemskap har endra seg over tid. Før 1. april 2016 var for eksempel minstegrensa 37,5 prosent stilling.

Les meir om minstegrensa.

Sjekk kva oppteningstida di er

Er du nysgjerrig på kva oppteningstida di er, kan du logge inn på spk.no/min side og sjekke.

Det gjorde eg, og fann ut at eg har 12 år, 3 månader og 4 dagar på «sparebøssa» mi. Det er arbeidsgjevar som rapporterer inn dette til SPK.

På sparebøssa kan du òg fylle på med tid frå andre offentlege tenestepensjonsordningar. Det sørger Overføringsavtalen for. Denne avtalen mellom SPK og fleire andre leverandørar av offentleg tenestepensjon, gjer at du held fram å tene opp pensjon på same sparebøsse om du bytter arbeidsgjevar – så lenge dei har ei pensjonsordning omfatta av Overføringsavtalen.

Byter du jobb til ein arbeidsgjevar i privat sektor, «frys» sparebøssa og oppteningstida. Byter du tilbake til ein statleg eller kommunal arbeidsgjevar seinare, byggjer du vidare på oppteningstida.

Du kan logge inn på portalen norskpensjon.no og sjekke opptening hos ei rekke offentlege og private pensjonsordningar.

Når det kjem til pensjon er det ikkje så dumt å ta eit lite tilbakeblikk og sjekke sparebøssa.

30 år og du er i mål… kanskje

Med mine 12 år har eg sikra meg ein framtidig tenestepensjon frå SPK, og er nesten halvegs til neste milestolpe.

I dag er 30 år full oppteningstid i Statens pensjonskasse dersom du pensjonerer deg frå ei stilling i offentleg sektor. Då er sparebøssa di full. Har du har jobba lengre enn 30 år, vert pensjonen berekna ut frå dei beste åra.

Har du oppteningstid hos fleire offentlege tenestepensjonsordningar som er omfatta av Overføringsavtalen eg har fortalte om ovanfor, vert denne oppteningstida overført til ordninga du sist var medlem av når du skal pensjonere deg. Det er denne ordninga som bereknar og utbetaler pensjonen.

40 år – full oppteningstid for nokre

No lurer du kanskje på korleis det siste talet (40) passar inn. Det er no det blir komplisert.

Dersom eg jobbar i privat sektor når eg pensjonerer meg, blir pensjonen min frå SPK berekna annleis enn om eg framleis jobba i offentleg sektor.

I dette reknestykket kan full oppteningstid vere mellom 30 og 40 år. Når eg vart medlem i SPK første gang – og talet på år til aldersgrensa for stillinga – påverkar kva som vert full oppteningstid for meg når alderspensjonen reknast ut.

Slik bereknast alderspensjon for tidligare medlemar.

Kort fortalt kan du sannsynlegvis få meir i pensjon frå SPK dersom du arbeidar i offentleg sektor på pensjonerings-tidspunktet. Men det betyr ikkje at du får meir i pensjon totalt. Har du arbeidd i privat sektor, får du også pensjon frå ei privat tenestepensjonsordning. Pensjonsreknestykket vil altså sjå ulikt ut frå person til person.

Uansett kor i livet du er: når det kjem til pensjon, er det ikkje så dumt å ta eit lite tilbakeblikk og sjekke sparebøssa.

Offentlig og privat AFP er ikke det samme

Tidligpensjon for sliterne, eller ekstrapensjon med ubegrenset inntekt ved siden av? AFP er ikke AFP. Foto: iStock

Du har sikkert fått med deg debatten om privat AFP den siste tiden. Partene på arbeidsgiversiden ønsker at ordningen «bør få en verdig avgang», mens arbeidstakersiden ønsker at ordningen «skal styrkes».

Debatten vil utvilsomt skape stort engasjement tiden fremover. Men hva er egentlig AFP? Er privat og offentlig det samme?

AFP, eller avtalefestet pensjon, er en pensjonsordning som gir deg mulighet til å gå av med pensjon allerede fra du er 62 år. Dette er omtrent det en eneste offentlig og privat AFP har felles.

Vi skal se nå litt nærmere på forskjellene.

AFP i offentlig sektor

AFP ble etablert i offentlig sektor som en tidligpensjon med tanke på sliterne. De som hadde slitt seg ut gjennom hardt arbeid skulle få muligheter til å forlate arbeidslivet før den ordinære aldersgrensen – og likevel få noe å leve av fram til de nådde pensjonsalderen og fikk rett til ordinær alderspensjon.

Dette prinsippet gjelder fortsatt for SPK-medlemmer. Det betyr at for SPK-medlemmer (statsansatte og lærere) er AFP en erstatning for lønn, ikke et tillegg til lønn.

Offentlig AFP får du altså kun fra du er 62 år til du blir 67. AFP skal dekke den delen av lønna som forsvinner ved at du trapper ned stillingen, og gjelder helt til du går av med ordinær alderspensjon.

Du kan ha arbeidsinntekt ved siden av AFP, men det kan føre til at AFP-en blir redusert hvis du ikke passer på. Inntektsgrensen per i dag er 15 000 kroner.

Det vil si at hvis du tjener 15 000 kroner mer enn hva du oppga som inntekt da du søkte om AFP, blir ytelsen redusert deretter.

Les mer om vilkårene for offentlig AFP fra SPK.

Tidligere var privat AFP lik den offentlige.

AFP i privat sektor

I privat sektor er AFP en ekstrapensjon som kan tas ut fra du fyller 62 år. Tidligere var privat AFP lik den offentlige. Da var ytelsen ment å være midlertidig i perioden 62 til 67 år. Men, i 2011 ble det endret slik at det ble mulig å stå lenger i arbeid.

Det betyr at siden privat AFP ikke er ment som en erstatning for lønn, kan du ta ut AFP så lenge du vil og du kan tjene så mye du vil uten at det får konsekvenser for utbetalingen.

Derimot er det strenge krav for hvem som kan motta AFP. Det stilles blant annet krav til hvor lenge du må jobbe i en bedrift med avtale om AFP, og hvor mye du må tjene før du får lov til å ta den ut.

Mer om vilkårene for AFP i privat sektor.

Kort oppsummert

Det er altså ikke mange likheter mellom AFP-ytelsene i offentlig og privat sektor utover navnet. AFP er ikke AFP.

Forskjellene kan grovt oppsummeres slik:

 
Offentlig sektor
Privat sektor
Tidsperspektiv
Midlertidig
Livsvarig
Alderspensjon fra folketrygden?
Kan ikke ta ut
Må ta ut helt eller delvis
Inntekt ved siden av?
Begrenset
Ubegrenset
Uttakstidspunkt
Fra 62 til og med 66 år
Fra 62 år og senere
Kan ta ut delvis AFP?
Ja
Nei

Vil det komme endringer?

Pensjonsreformen gjorde mange endringer i den private AFPen, og nå er den under evaluering. Du kan lese mer om evaluering av privat AFP på Navs pensjonsblogg.

Til høsten har statsråd Anniken Hauglie signalisert at hun vil begynne å jobbe med en ny offentlig tjenestepensjon og nye samordningsregler. Om det også blir endringer i offentlig AFP er vanskelig å si akkurat nå.

Hvorfor får jeg ikke vite hva jeg får i alderspensjon?

Bildetekst. Foto: iStock
Vi må snakke om pensjon… Ja, nettopp, det store spørsmålet… Foto: iStock

Hver dag får vi telefoner fra medlemmer som vil få beregnet sin framtidige alderspensjon. Ganske ofte må vi beklage og si at det ikke er mulig. Her får du vite hvorfor.

Kortversjonen

Vi kan ikke beregne alderspensjon for medlemmer som er født etter 1954, fordi regelverket vi skal bruke for å beregne pensjonen ikke er klart.

Langversjonen

Denne versjonen er virkelig lang og ganske innviklet – og vi må tilbake til begynnelsen av 2000-tallet. Da innså politikerne at vi hadde et pensjonssystem som var blitt for dyrt. Prognosene viste at Norge ville få flere og flere eldre som levde lengre og lengre og jobbet kortere og kortere.

Når vi får utbetalt pensjon omtrent like lenge som vi jobber, sier det seg selv at det blir dyrt for samfunnet. Og i 2011 kom første del av en pensjonsreform som blant annet innebærer at hvert årskull må jobbe litt lenger enn årskullet foran for å oppnå samme pensjon. Det kalles levealdersjustering.

Før du fortsetter, kan det være lurt å lese om levealdersjustering. Det også være lurt å ta en kikk på pensjonstrekanten, som forteller hvordan det norske pensjonssystemet er bygget opp.

Nye og gamle regler

Reglene som kom i 2011 gjelder alderspensjon, og det omfatter både folketrygd og tjenestepensjon – pluss regelverket som samordner folketrygd og offentlig tjenestepensjon for årskull før 1954.

Vi har skrevet om samordning før på Pensjonsbloggen.

Reglene gjelder alle årskull, så lenge vi bare snakker om levealdersjustering. Men når det gjelder offentlig tjenestepensjon, følger det av pensjonsreformen fra 2011 at årskullene fra 1954 og yngre må få helt nye regelverk. Nye samordningsregler (mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon) og Ny offentlig tjenestepensjon. Reglene må vedtas av Stortinget og nedfelles i lovverket.

Statsråd Anniken Hauglie har nylig signalisert at regjeringen tar sikte på å behandle dette til høsten, men inntil de politiske avgjørelsene er tatt, har vi ikke muligheter for å beregne alderspensjonen for årskull fra 1954 og yngre. Ganske enkelt fordi vi verken vet hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen skal regnes ut, eller hvordan den skal tilpasses nye beregningsregler i folketrygden.

Det går altså et klart skille mellom 1953 (vedtatte regler) og 1954 (nye, ikke vedtatte regler). Men for at overgangen skal bli mindre brå, finnes det overgangsregler.

Vi tar dette trinnvis.

Er du født i 1959, eller senere, finnes det ingen vedtak som sier hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen vil bli.

Garanti til årskullene til og med 1958

Alle medlemmene av Statens pensjonskasse som er født før 1959 har noe som kalles individuell garanti. Det innebærer at bestemmelsen i det gamle regelverket, som sier at SPK-medlemmer får 66 prosent av lønnen i samlet pensjon fra SPK og folketrygden, også gjelder årskullene 1954-58.

Her kan du lese om individuell garanti.

Konsekvensen av denne garantien er altså at du får minst 66 prosent av samlet pensjon fra folketrygden og SPK, dersom du har full opptjening og tar ut begge pensjonene samtidig tidligst fra fylte 67 år. Dersom du ikke har full opptjeningstid blir garantitillegget avkortet forholdsmessig.

Det betyr at det går an å beregne grovt hva 1954-58-kullene vil få i alderspensjon for de som har full opptjening. Her legges det (et kraftig) trykk på «grovt».

Kalkulatoren (krever innlogging) vi har på spk.no er basert kun på hovedreglene og gir ikke noe svar til årskullene med individuell garanti.

Umulig å svare årskullene fra 1959

Er du født i 1959, eller senere, finnes det ingen vedtak som sier hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen vil bli. Vi vet heller ikke hvordan offentlig tjenestepensjon skal tilpasses til folketrygden, om folketrygden og tjenestepensjonen skal samordnes. Å beregne framtidig pensjon på dette grunnlaget blir et regnestykke med for mange x-er og y-er, og vi lager ingen prognoser.

Inntil politikerne bestemmer seg og regelverket blir klart, kommer du dessverre til å få dette svaret fra oss.

Men vi ser fram til den dagen vi har fått regler som gjør at vi kan svare deg!

Nix oljesand i pensjonskassa!

Det er lett å blande sammen navn som er like, spesielt når vi snakker om det offentlige – og enda verre når vi tilsynelatende holder på med det samme. Foto: iStock

Ganske ofte opplever vi at folk blander sammen Statens pensjonskasse med andre liknende offentlige institusjoner.

Gjengangeren er at folk spør oss om hvordan det går med pengene i Oljefondet, eller tror at de om noen år skal motta pensjon fra oss – når de egentlig mener folketrygden.

En annen klassiker er når journalister kontakter oss for å høre om etiske fond, eller hvor mye av våre midler som er investert i oljesand eller liknende.

Alt er forståelig, for i Norge har vi jo begreper som Statens pensjonskasse, NAV, folketrygden, Statens pensjonsfond, Oljefondet, pensjonsfondet osv. Det er lett å gå seg vill i begrepene, spesielt siden flere gjelder det samme.

Frykt ikke! Nå skal vi gå gjennom dem en gang for alle:

Vi starter med Statens pensjonskasse

Statens pensjonskasse, SPK, er en tjenestepensjonsordning for ansatte i staten, skoleverket og enkelte stiftelser og organisasjoner. SPK har eksistert siden 1917.

Staten pensjonskasse sørger for pensjonsoppsparing for mange arbeidsplasser. I 2016 var det 1 430 forskjellige arbeidsplasser med over 300 000 aktive ansatte. Det er i tillegg ca. 400 000 personer som har hatt en jobb tilknyttet oss tidligere og som derfor har en rett til fremtidig pensjon fra Statens pensjonskasse.

Vi er ikke «fondert». Det vil si at pengene ikke er satt inn i ett eller flere ulike fond. I Statens pensjonskasse blir både ditt medlemsinnskudd og premien fra arbeidsgiveren din betalt inn til staten. Staten garanterer for at du får pensjonen du har rett til når den tid kommer.

Hvordan pensjonen opparbeides er bestemt i Lov om Statens pensjonskasse, og du finner mer på spk.no.

Så var det NAV

NAV er også kjent som Arbeids- og velferdsforvaltningen, og er en offentlig etat som forvalter Lov om folketrygd (folketrygdloven). NAV administrerer det som oftest bare kalles «folketrygden».

Folketrygden er en obligatorisk trygdeordning for alle bosatt i Norge. Gjennom folketrygden er alle sikret en fremtidig alderspensjon og annen økonomisk støtte ved: sykdom, svangerskap, fødsel, arbeidsløshet, alder, uføre, dødsfall, medisinsk behandling, rehabilitering, yrkesskadedekning m.m. Kort fortalt et forsikringssystem som skal sikre en økonomisk ytelse når vi ikke kan jobbe og tjene penger.

Du blir via skattetrekket trukket trygdeavgift, som skal bidra til å dekke den pensjonen eller andre ytelser du trenger.

I motsetning til SPK, omfatter NAV og folketrygden altså alle som bor i Norge. Det har ingen betydning hvor du jobber.

Statens pensjonsfond

Gjennom oljen har Norge tjent mange penger, og en stor del av disse pengene er spart med tanke på framtiden.

Statens pensjonsfond er navnet på de som forvalter oljepenger som Norge har spart, og her er det mye navneforvirring. Mange blander Statens pensjonsfond med Statens pensjonskasse, og det blir altså feil.

Og som om det ikke var nok, er Statens pensjonsfond delt i to: Statens pensjonsfond Utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN). Og dette er kilde til mer navneforvirring.

Når media omtaler Oljefondet eller Pensjonsfondet er det som regel Statens pensjonsfond Utland det er snakk om. Så Oljefondet = Pensjonsfondet = Statens pensjonsfond utland.

Det meste av «oljepengene», så mye som 7 510 milliarder kroner ifølge årsberetningen for 2016, befinner seg i Statens pensjonsfond Utland.

Fondets midler forvaltes av Norges Bank, men bruken av pengene er strengt regulert – og de går til å dekke mange ulike poster på statsbudsjettet. Det er her handlingsregelen kommer inn. Det er en regel som forteller hvor mye vi kan bruke av dette fondet, og vi hører politikerne diskutere handlingsregelen hver gang statsbudsjettet er til behandling.

Statens pensjonsfond Norge handler bare om pensjon. Det er et fond med øremerkede midler som skal brukes til å finansiere folketrygdens pensjonsutgifter. Midlene forvaltes ikke av Norges Bank, men av en egen organisasjon som heter Folketrygdfondet.

For å lese mer om Statens pensjonsfond kan du se på www.folketrygdfondet.no.

Så for å rydde litt kan vi dele begrepene slik:

Pensjonene kommer fra:

  • NAV
  • Statens pensjonskasse

Midlene Norge har fra oljevirksomheten forvaltes av:

  • Statens pensjonsfond Utland/Oljefondet/Pensjonsfondet
  • Statens pensjonsfond Norge/Folketrygdfondet

Pensjonsfaget er vanskelig. Vanskeligere blir det når det er mange liknende offentlige institusjoner og organisasjoner som har nesten samme navn.

Vi håper at dette blogginnlegget forhåpentligvis har lettet på noe av forvirringen.