Nå kan du som er født i 1963 eller senere, endelig få vite hva du kan få i alderspensjon

En ung gutt ser på en kuleramme
Nå kan du som tilhører de såkalte «yngre årskull» endelig se hva du kan få i pensjon. Foto: iStock

Forrige uke ble regelverket for ny offentlig tjenestepensjon vedtatt av Kongen i statsråd. Reglene trer i kraft fra neste år for alle født i 1963 eller senere. Men allerede nå kan du leke deg med vår nye pensjonskalkulator!

31. desember 2019 forsvinner dagens ordning for opptjening av pensjon – såkalt ytelsespensjon – for deg som er født i 1963 eller senere. Ytelsespensjon betyr at din pensjon fra folketrygden og tjenestepensjon fra jobben din til sammen skal være en bestemt prosent av den lønnen du har når du slutter. Den nye ordningen – såkalt påslagspensjon – innebærer at tjenestepensjonen beregnes ut fra en pensjonsbeholdning som er basert på årlig opptjening. Denne skal beregnes og utbetales uavhengig av folketrygden.

Over 700 000 personer får nytt regelverk

Pensjonskalkulator

Pensjonskalkulatoren er et verktøy som skal vise deg hvordan de nye pensjonsreglene slår ut for deg som er født i 1963 eller senere. Kalkulatoren har svært begrenset funksjonalitet og gir deg ikke mulighet for å se hvordan du kan kombinere jobb og pensjon, eller ta ut AFP og pensjon fra folketrygden og SPK på ulike tidspunkt.

Her finner du pensjonskalkulatoren!

Senter for seniorpolitikk viser til at av rundt én million yrkesaktive i offentlig sektor er 740 000 født i 1963 eller senere. Av de 740 000 er det rundt 230 000 som har SPK som tjenestepensjonsleverandør. Med vår nye pensjonskalkulator har du nå mulighet til å simulere pensjonsuttak ved ulik alder og se hvordan det kan slå ut for deg.

Nå får du se hva du kan få i pensjon livet ut

Siden regelverket akkurat er vedtatt har vi foreløpig utviklet en pensjonskalkulator som krever at du selv må hente og legge inn informasjon om:

Basert på tallene du legger inn, viser kalkulatoren antatt årlig livsvarig pensjon før skatt. Du får se hvor mye av den totale pensjonen som kommer som alderspensjon fra folketrygden, som AFP og som alderspensjon fra oss. Du kan se hvor stor din antatt årlige pensjon vil bli hvis du ønsker å ta ut alderspensjon tidlig, eller dersom du vil jobbe lenger.

Ikke bare for medlemmer av Statens pensjonskasse

Selv om det er vi i SPK som har utviklet kalkulatoren, kan alle som har en offentlig tjenestepensjonsordning bruke den. Det vil si at hvis du er medlem av KLP, Oslo Pensjonsforsikring, Trondheim kommunale pensjonskasse med flere, kan du fritt bruke vår kalkulator for å se hva du kan få i alderspensjon.

Er du født før 1963?

Da omfattes du ikke av det nye regelverket. Det betyr at du skal fortsette på dagens regelverk med ytelsespensjon. Du kan bruke vår pensjonskalkulator som du finner på Min side på spk.no.

Vil du vite mer om ny offentlig tjenestepensjon?

På spk.no og her på Pensjonsbloggen har vi skrevet mye om temaet fra før. Her får du en liten oversikt over hva du kan bruke sommeren på å dykke dypere ned i:

1. Ny offentlig tjenestepensjon på 1-2-3 (spk.no)

Artikkelen på spk.no gir deg en kjapp og enkel oversikt over hva som er forskjellen på dagens ordning for offentlig tjenestepensjon og den som nå er vedtatt. Skal den nye alderspensjonen samordnes? Hvordan spares pensjonen opp for deg, og hva spares? Det får du svar på her.

2. Spørsmål og svar om ny offentlig tjenestepensjon (spk.no)

Da det første lovforslaget kom, så vi at det begynte å komme en rekke spørsmål. Disse har vi samlet her i en oversiktlig liste der du lett kan finne akkurat det spørsmålet du lurer på. Hvorfor trenger vi ny offentlig tjenestepensjon? Er jeg fremdeles garantert 66 prosent av lønnen? Alle disse, og mer, får du svar på her.

3. Påslagspensjon og innskuddspensjon – hva er egentlig forskjellen (Pensjonsbloggen)?

Har du tidligere jobbet i privat sektor og stiftet bekjentskap med innskuddspensjon? Den nye alderspensjonsopptjeningen offentlige tjenestepensjonsordninger kalles en påslagspensjon. Opptjeningen er i prosent av lønn, og du tjener opp en pensjonsbeholdning. Men hva er egentlig forskjellen på dette og en innskuddspensjon?

4. Til deg som får rettigheter i to forskjellige pensjonsordninger (Pensjonsbloggen)

Dette blogginnlegget er skrevet med tanke på deg som har jobbet i det offentlige noen år og har noen eller mange år igjen før du skal ta ut alderspensjon. Du sitter altså på opptjeningstid i den gamle ytelsespensjonen, og lurer på hva som vil skje med den når du går over til pensjonsopptjening i en helt ny løsning. Og hvordan den vil spille sammen med den nye når du en vakker dag skal gå av med alderspensjon.

Vi i Pensjonsbloggens redaksjon ønsker alle våre lesere en god sommer! Vi sees til høsten.

PS:Vil du motta de nyeste blogginnleggene i innboksen din? Da kan du abonnere på vårt nyhetsbrev.

Del dette:

Tidleg uttak av alderspensjon frå folketrygda og offentleg tenestepensjon

Tidleg uttak av alderspensjon frå folketrygda inneber at du tek eit val. Eit val om å ta pensjon på forskott, og eit val om å sjølv ta over ansvaret for å forvalte pengar du skal leve av når du blir pensjonist. Foto: iStock

Dette skjer med alderspensjonen din ved 67 år når du på førehand har teke ut alderspensjon frå folketrygda.

Mange har fått med seg at dei kan ta ut alderspensjon frå folketrygda frå 62 år. Samtidig veit mange offentleg tilsette med at dei skal ha 66 prosent av pensjonsgrunnlaget sitt i pensjon frå fylte 67 år, som er den vanlegaste pensjonsalderen i offentleg sektor.

For at du skal oppnå 66 prosent i alderspensjon ved 67 år treng du full tenestetid på 30 år, og du må tilhøyre dei årskulla som fekk vidareført garantien etter pensjonsreforma – det som heiter individuell garanti.

Tidleg uttak? Da må du vere klar over følgjande

For å forstå korleis tidleguttak av alderspensjon frå folketrygda påverkar livsvarig pensjon ved 67 år, bør du vere klar over følgjande:

Når pensjonen din ved 67 år er samordna består totalt utbetalt alderspensjon av tre element: Netto tenestepensjon frå SPK + alderspensjon frå folketrygda + garantitillegg frå SPK. Dette utgjer 66 prosent av ditt pensjonsgrunnlag forutsett full oppteningstid, og at du ikkje tek ut alderspensjon frå folketrygda før 67 år.

Totalpensjon ved 67 år vil ikkje utgjere 66 prosent av grunnlaget når du har teke ut alderspensjon frå folketrygda på førehand. Det betyr ikkje at pengar er borte. Pengane har du allereie, men du har valt å ta dei ut på forskott.

I samsvar med avtalen etter lønnsforhandlingane 2009, blir dette forklart på følgjande måte:

«Berekning av tenestepensjon – medrekna samordning med alderspensjon frå folketrygda – skal skje slik at tenestepensjonen ikkje blir påverka av når den nye fleksible alderspensjonen frå folketrygda blir teken ut»

Enkelt forklart inneber dette; det du får i pensjon frå SPK ved pensjonering ved 67 år er akkurat det same, uavhengig av om du har teke ut pensjonen din frå folketrygda på førehand eller ikkje. Du får altså verken meir eller mindre enn det du skulle hatt i begge tilfelle.

For eksempel:

Per, som er ein arbeidstakar i offentleg sektor, er fødd i 1958 og pensjonerer seg på 67-årsdagen. Han har dei siste 30 åra jobba i ei 100 prosent stilling. Sluttlønna til Per er 520 000 kroner.

  • Dersom han ikkje har teke ut alderspensjon frå folketrygda på førehand vil pensjonen tilsvare 66 prosent av pensjonsgrunnlaget og sluttlønna til Per, det vil seie 343 200 kr.
  • Dersom Per har teke ut 100 prosent alderspensjon frå folketrygda frå 62 år kombinert med arbeidsinntekt for så å pensjonere seg som 67-åring, utgjer livsvarig pensjon i dette tilfellet 292 575 kr.
Folketrygduttak frå 62 år, pensjonering ved 67 år Folketrygduttak og pensjonering ved 67 år
Netto tenestepensjon frå SPK etter samordning 67 673 67 673
Alderspensjon frå folketrygda 203 769 254 394
Garantitillegg 21 133 21 133
Samla total alderspensjon frå 67 år og resten av livet 292 575 343 200

Som du ser i tabellen består pensjonen til Per ved 67 år av: netto tenestepensjon og garantitillegg frå SPK + alderspensjon frå folketrygda. Sum nettopensjon og garantitillegg er identisk i begge tilfelle. Det einaste som utgjer ein forskjell er utbetalingane frå folketrygda.

Dess lenger du ventar, dess meir får du

Ved innføringa av tidleg uttak av alderspensjon frå folketrygda kom også levealdersjustering. Det inneber at dess lengre du ventar med å ta ut pensjon frå folketrygda, desto meir får du i årleg utbetaling.

Førestiller du deg pensjonen i folketrygda som ei kake blir det logisk. Du kan velje om du vil starte uttaket tidleg, og dermed dele «kaka» di i små kakestykke fordelte på lenger forventa levetid. Eller du kan vente så lenge som mogeleg med å ta ut pensjon frå folketrygda, og på den måten dele «kaka» i større kakestykke fordelte på kortare forventa levetid. «Kaka» di er i utgangspunktet like stor i begge tilfelle. Alt handlar om kor tidleg du har lyst til å begynne å ete av den.

Tidleg uttak er eit val du må gjere

Den offentlege tenestepensjonen blir verken lågare eller høgare basert på individuelle val om tidspunkt for å ta ut tidleg alderspensjon, for dei som pensjonerer seg ved 67 år. Totalsummen frå 67 år er likevel påverka. Tidleg uttak av alderspensjon frå folketrygda inneber at du tek eit val. Eit val om å ta pensjon på forskott, og eit val om å sjølv ta over ansvaret for å forvalte pengar du skal leve av når du blir pensjonist.

NB: Dette blogginnlegget blei først publisert på pensjonsblogg til NAV, deterdinpensjon.no.

Del dette:

Dine plikter som pensjons­mottakar i Statens pensjons­kasse – kva må du hugse på?

Er du, eller blir du alderspensjonist om nokre år? Har du uførepensjon eller AFP? Her får du vite kva slags pliktar du har som SPK-pensjonist. Foto: iStock

Som mottakar av pensjon frå Statens pensjonskasse, er det fleire ting du må vere klar over. Målet med dette blogginnlegget er å dekke dei tre mest vanlege scenarioa, og at det skal kunne fungere som ein enkel rettleiar for deg med offentleg tenestepensjon.

1. Inntekt dersom du mottek særalderspensjon, eller vanleg alderspensjon frå oss

Reglane for inntekt i kombinasjon med særalderspensjon og alderspensjon frå SPK er dei same. Det skiljast i denne samanhengen mellom inntekt frå privat sektor og inntekt frå offentleg sektor.

Privat sektor:

Reglane inneber at du kan jobbe og tene så mykje du vil i privat sektor, utan at pensjonen blir avkorta. Privat sektor betyr i denne samanhengen ein arbeidsgivar som er tilknytt ei privat tenestepensjonsordning, eller eiga privat verksemd. Du treng ikkje varsle SPK om denne typen inntekt.

Pensjonistlønn i offentleg sektor:

Alderspensjonistar kan inngå avtale med arbeidsgivar i offentleg sektor om arbeid etter somme vilkår på pensjonistlønn. Jobbar du for pensjonistlønn vil du som hovudregel ikkje få reduksjon i alderspensjonen din, uavhengig av kor mange timar du jobbar.

I Statens personalhandbok står det blant anna: Det er eit vilkår at slikt engasjement:

  • skal gjelde kortvarig (tilfeldig) arbeid
  • ikkje vere oppgåver av fast karakter og varigheit
  • skal ikkje vere ei vidareføring av tidlegare arbeidsforhold

Pensjonistlønn per 01.01.2019 er fastsett til 207 kroner per time.

Arbeid for pensjonistlønn kan ikkje kombinerast med AFP og uførepensjon.

Stilling i offentleg sektor:

Dersom du vel å begynne i ei stilling som medfører medlemskap i SPK, KLP eller anna offentleg pensjonsordning som blir omfatta av overføringsavtalen, må du varsle oss. Er du i tvil, ta kontakt!

Pensjonsutbetalinga di frå oss vil bli redusert etter inntekta fordi du på nytt er medlem i ei offentleg tenestepensjonsordning. I tilfeller der du vurderer dette, ta kontakt med SPK i forkant, slik at du med tryggleik veit kva det vil innebere for pensjonsnivået ditt.

Hugs at feriepengar, lønn for eventuelle verv (til dømes styreleiar i burettslag) tel som inntekt.

2. AFP og inntekt

Samtidig som du går av med heil eller delvis AFP, seier du frå kor mykje du forventar å tene etter overgangen. Det heiter «forventa inntekt». Den forventa inntekta blir samanlikna med faktisk inntekt når skattelikninga for same periode er klar.

Hugs derfor å varsle NAV (AFP-mottakarar mellom 62-65 år) eller oss (AFP-mottakarar frå 65 til 67 år) dersom du får inntekt som blir meir enn 15 000 kroner høgare enn forventa.

Dei 15 000 kronene er eit «slingringsmonn». Dersom den faktiske inntekta di overstig forventa inntekt med 15 000 kroner vil det medføre reduksjon i AFP.

All arbeidsinntekt vil påverke storleiken av din AFP, uavhengig av om inntekta kjem frå ein privat eller offentleg arbeidsgivar.

Mottakarar av delvis AFP må også hugse å varsle NAV eller oss dersom dei får ein lønnsauke over normal regulering. Hugs at feriepengar, lønn for eventuelle verv (til dømes styreleiar i burettslag) tel som inntekt.

3. Uførepensjon og inntekt

Du har moglegheit til å ha arbeidsinntekt i tillegg til 100 prosent uførepensjon. Du kan tene inntil 0,4 G (38 753 kr) utan at uførepensjonen frå oss blir redusert. Dersom du tener meir enn 0,4 G i løpet av eit år, skal uførepensjonen din reduserast ut frå kva du tente før du blei ufør.

Du må varsle oss og NAV dersom du får ei årleg inntekt som overstig 0,4 G ved sida av 100 prosent uførepensjon.

Dersom du er delvis ufør må du hugse å varsle dersom du får lønnsauke over normal regulering, og/eller dersom det skjer andre endringar på inntektssida.

Du er sjølv ansvarleg for å rapportere inn endringar i inntekt kombinert med uførepensjon. Du kan varsle om dette på Min side på spk.no.

Det er betre å ta kontakt ein gong for mykje, enn ein gong for lite.

Tilbakebetalingskrav

Etter loven kan og skal vi krevje for mykje utbetalt pensjon tilbake. Dette gjeld i tilfeller der du har motteke ei yting du ikkje har rett til. Eit eksempel kan vere at du bevisst har late vere å melde frå om endringar i inntekta eller arbeidsforholdet ditt.

Du kan også motta krav om tilbakebetaling dersom du, eller nokre på dine vegner, uaktsamt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysingar. Ein slepp ikkje å betale tilbake ulovleg utbetalt pensjon sjøl om du ikkje visste at du skulle seie frå.

Krav blir heller ikkje fråfalle sjøl om du trudde at nokon andre skulle varsle, for eksempel arbeidsgivar. Det er du sjølv som pliktar å varsle om endringar. Det er normalt sett ikkje tilstrekkeleg å informere berre NAV dersom det skjer endringar i inntekta eller arbeidsforholdet ditt.

Informasjon blir diverre ikkje overført automatisk mellom oss og NAV. Hugs derfor å melde frå til både oss og NAV. Eit godt tips er å ha ein god dialog med oss og NAV. Det er betre å ta kontakt ein gong for mykje, enn ein gong for lite.

Del dette:

Hva er kildeskatt og hva betyr det for deg?

Tenker du å flytte ut av landet når du blir pensjonist? Da har du sikkert hørt om begrepet «kildeskatt». Vi i Pensjonsbloggen har invitert Skatteetaten til å skrive et blogginnlegg om hva som skjer med skatten din om du flytter utenlands.

GJESTEBLOGGINNLEGG: Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Pensjonist i syden? Mange nordmenn velger å ta med seg pensjonen sin fra Norge og flytte til Spania. Skatteetaten gir det en enkel innføring i hva det vil bety for skatten din. Foto: iStock

Pensjoner og uføreytelser som utbetales fra Norge til personer som ikke er skattemessig bosatt i Norge, er skattepliktige i Norge. Det betyr at du er skattepliktig til Norge for disse inntektene selv om du er skattemessig emigrert fra Norge eller du aldri har bodd i Norge.

Kildeskatt skal betales på:

  • pensjon fra folketrygden
  • offentlige tjenestepensjoner
  • private tjenestepensjoner
  • andre private pensjoner
  • uføretrygd fra folketrygden
  • uføreytelser fra andre ordninger

Den som utbetaler pensjonen og uføreytelsen skal trekke 15 prosent skatt av brutto pensjon og brutto uføreytelse.

Du kan lese om kildeskatt på pensjon på skatteetaten.no/kildeskattpensjon.

Er du skattemessig utflyttet fra Norge?

Reglene om kildeskatt på pensjon og uføreytelser gjelder bare om du er skattemessig utflyttet eller aldri har bodd i Norge før.

Du kan bli skattemessig utflyttet dersom du har tatt fast opphold i utlandet, og dersom du ikke oppholder deg i Norge i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret og dersom du eller dine nærstående (ektefelle, samboer, barn) ikke disponerer bolig i Norge. Du kan lese mer om skattemessig utflytting her.

Hvordan unngår du dobbeltbeskatning?

Er pensjonen eller uføreytelsen også skattepliktig i det landet der du er bor, er det landet du bor i som skal sørge for at du ikke blir dobbeltbeskattet. Skatteoppgjøret som du får fra Norge, viser hvor mye skatt du har betalt her. Du kan bruke skatteoppgjøret som dokumentasjon overfor skattemyndighetene i ditt bostedsland, for å vise at du har betalt skatt i Norge.

Skatteavtaler

Selv om pensjon og uføreytelser fra Norge er skattepliktig til Norge, kan det hende at skatteavtalen Norge har inngått med det landet der du bor i, har andre bestemmelser som sier at Norge likevel ikke kan skattlegge inntekten.

Norge har inngått mange skatteavtaler og nesten alle avtalene er ulike. I noen skatteavtaler er alle pensjoner og uføreytelser som utbetales fra Norge, skattepliktige i Norge. I andre skatteavtaler er alle eller visse typer pensjoner og uføreytelser skattefrie i Norge.

Hvis du bor i et av disse landene og skattlegges der som bosatt, kan du betale mindre skatt enn 15 prosent i Norge. Noen av de mest aktuelle skatteavtalene er omtalt på skatteetaten.no.

Bor du i Spania

  • skal pensjon og uføreytelser ikke skattlegges i Norge

Bor du i et annet nordisk land

  • skal uføreytelser fra private og offentlige tjenestepensjonsordninger og andre private pensjonsordninger (med unntak av livrenter) ikke skattlegges i Norge
  • skal alle pensjoner, uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra livrenter (IPA/IPS) skattlegges i Norge

Bor du i Thailand

  • kan du søke om skattefritak i Norge for den delen av pensjonen som skattlegges i Thailand. Du kan også søke om skattefritak i Norge for den delen av uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra livrenter (IPA/IPS) som skattlegges i Thailand
  • skal uføreytelser fra offentlige og private tjenestepensjonsordninger og andre private pensjonsordninger (som ikke er livrenter) skattlegges i Norge

Er du bosatt i et annet EU/EØS-land?

  • Dersom du bor i et annet EU/EØS-land og skattlegges i Norge for minst 90 prosent av din inntekt, kan du kreve å få skatten i Norge beregnet etter de samme reglene som gjelder for personer som er bosatt i Norge.
  • Du kan lese mer om det her

Skattekort

Mener du at din pensjon eller uføreytelse er helt eller delvis skattefri i Norge, må du søke om nytt frikort eller skattekort. Du kan lese om hvilken dokumentasjon du skal sende inn til Skatteetaten her: «Skatteavtaler» og her: «Personer bosatt i EU/EØS-land»

Skattemelding

Du får tilsendt en skattemelding i april i året etter inntektsåret. Fristen for å levere skattemeldingen er 30. april. Dersom du ikke leverer skattemeldingen, anses den for å være levert med de forhåndsutfylte opplysningene og du får 15 prosent skatt på pensjonen/uføreytelsen ved skatteoppgjøret.

Mener du at hele eller en del av din pensjon eller uføreytelse er skattefri i Norge etter reglene i skatteavtalen med det landet der du er bosatt, må du endre det beløpet som står i skattemeldingen og oppgi det beløpet som er skattepliktig.

Mener du at skatten skal beregnes etter de samme reglene som gjelder for personer som er bosatt i Norge, fordi du bor i et annet EU/EØS-land og skattlegges i Norge for minst 90 prosent av din inntekt, må du fortelle om det i et vedlegg som du sender inn sammen med skattemeldingen.

Skrevet av Skatteetaten

Dette gjesteblogginnlegget er skrevet av Trine Dyrvang, som jobber i juridisk avdeling i Skatteetaten. Har du spørsmål om skatt og pensjon? Ta kontakt med Skatteetaten.

Vi i Statens pensjonskasse kan mye om pensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunnskaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjesteblogge på Pensjonsbloggen.

Del dette:

Er du en av de som er født mellom 1954 og 1962?

Avhengig av når du er født, vil du få beregnet pensjonen din basert på to modeller for pensjonsopptjening i folketrygden. Foto: iStock

Da er du en av de som vil få opptjening i både gammel og ny folketrygdmodell. Hvorfor har det har blitt slik?

Det er fordi at Stortinget endret opptjeningsreglene i folketrygden fra 2011. I den forbindelse ble det valgt å gradvis innføre nytt regelverk for de som er født i perioden 1954 til 1962. Hva innebærer det å få opptjening i både gammelt og nytt regelverk? Kort fortalt betyr det at du får din alderspensjon beregnet i en kombinasjon mellom gamle og nye regler.

Før vi begynner å forklare de ulike modellene nedenfor er vi nødt til å si noe om grunnbeløpet i folketrygden. Grunnbeløpet i folketrygden, ofte skrevet som G, brukes til å beregne ytelser i folketrygden og reguleres 1. mai hvert år. Per i dag utgjør 1 G kr 96 883.

Slik fungerer gammel folketrygdmodell

I den gamle folketrygdmodellen kreves det 40 år for å få full opptjening. Pensjonsopptjeningen blir uttrykt gjennom pensjonspoeng og for hvert år du har inntekt over en viss størrelse (1 G) vil du få et poengår. Det er de 20 beste pensjonspoengene (av 40 mulige poengår) som avgjør hvor stor pensjonen din blir.

Slik fungerer ny folketrygdmodell

I den nye modellen, som ble innført fra 2011, gjelder helt andre prinsipper. Alle år du er i arbeid, fram til du er 75 år, teller for pensjonsopptjeningen din. Pensjonsopptjeningen blir uttrykt gjennom oppsparing av en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen din øker for hvert år du har pensjonsgivende inntekt. 18,1 prosent av inntekt (inntil 7,1 G) blir tilført beholdningen og det er denne avsetningen samt den årlige reguleringen av beholdningen som fører til at beholdningen vokser for hvert år.

Du lurer kanskje på hva vi mener med «den årlige reguleringen av beholdningen»? Hvert år blir den opptjente pensjonsbeholdningen regulert i takt med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet. Det gjør at beholdningen øker.

Fordeling gammel og ny folketrygdmodell

Ditt fødselsår avgjør hvor mye av pensjonen som blir beregnet på den gamle måten og hvor mye av pensjonen som blir beregnet på den nye måten. Innfasingen av den nye ordningen begynner for årskull 1954. De får 10 prosent av pensjonen basert på ny opptjeningsmetodikk og 90 prosent på den gamle metodikken. Deretter stiger andelen med 10 prosent for hvert år slik at de som er født i 1962 får 90 prosent av pensjonen sin beregnet etter ny modell og 10 prosent etter den gamle modellen.

Begge opptjeningsmodellene blir levealdersjustert

Du kan ha fleksibelt uttak av alderspensjon

Selv om du er født mellom 1954-1962 har du allikevel anledning til å disponere pensjonen fra folketrygden fleksibelt fra du er 62 år. Om du ønsker kan du også vente med uttak av alderspensjonen helt til fylte 75 år. På NAVs nettsider finner du den informasjonen du er ute etter, men når alt kommer til alt er det kanskje ikke så viktig å skjønne om det beregnes på gammel eller ny måte. Det viktigste er hva som faktisk blir utbetalt. Eller sagt på en annen måte; hva du har å leve for.

Begge modellene skal levealdersjusteres

Begge opptjeningsmodellene blir levealdersjustert. Levealdersjustering sier noe om antatt levealder for ditt årskull. Det er statistisk sentralbyrå som beregner levealdersjusteringsfaktoren og den fastsettes endelig ved fylte 61 år. Jo tidligere du tar ut pensjonen, jo lavere blir den årlige pensjonen. Venter du med uttaket blir din årlige pensjon høyere.

Den delen av pensjonen som blir beregnet på gamle regler vil bli levealdersjustert med et forholdstall. Den delen av pensjonen som blir beregnet i henhold til ny folketrygdmodell vil benytte seg av et delingstall for levealdersjusteringen.

På spk.no kan du lese mer om hvordan levealdersjustering fungerer.

Del dette: