Pensjon med kvinnebriller

Historien kan ses fra mange utgangspunkt og med mange forskjellige briller. Her ser vi kjapt på hvordan kjønnsroller og samfunnsforhold avspeiles i SPKs 100-årige historie. Foto: iStock

Jeg var kanskje ikke den rødeste rødstrømpen. Men som dobbeltarbeidende småbarnsmor på 80-tallet gikk jeg noen mil i tog. Vi kjempet for høyere lønn. Nå har jeg nettopp lest om kvinnene i 1917 som kjempet for høyere aldersgrense. Hæ?

Saken var at regjeringen foreslo 65 års aldersgrense for kvinner og 70 år for menn. Forslaget kom i forbindelse med at Statens pensjonskasse ble etablert 1, juli 1917. En begivenhet vi i SPK blant annet har feiret med å gi ut en jubileumsbok om utviklingen av de statlige pensjonsordningene i Norge.

Det er her jeg har lest om de rasende kvinnene, som kjempet innbitt for lik pensjonsalder – en kamp de først vant i 1956. Og de vant ikke ut fra likestillingshensyn, men fordi det var bra for samfunnsøkonomien å ha kvinner i lønnet arbeid.

Jeg leste også mye annet som viser hvordan kjønnsroller og samfunnsforhold avspeiles i SPKs 100-årige historie.

I skyggen av den russiske revolusjon

Det startet som nevnt i skjebneåret 1917. Tsaren ble styrtet i Russland, verden var i krig, det var dyrtid i Norge. Midt oppe i dette (og kanskje nettopp derfor) greide Stortinget å bli enige om en felles statlig tjenestepensjonsordning som var egnet til å skape trygghet og lojalitet.

Det var ingen verdensbegivenhet på linje med bolsjevikenes seier over det russiske keiserriket. Men dersom vi begrenser oss til Norge, og til politiske vedtak som har lagt grunnlaget for den norske velferdsstaten, er etableringen av Statens pensjonskasse en begivenhet det er verdt å markere.

I begynnelsen var det enkene

Forløperen for Statens pensjonskasse het Den almindelige Danske enkekasse (etablert 1775), som ble Den norske Enkekasse i 1814. Dette var en ordning som tvang embedsmennene til å betale inn penger til etterlattepensjon for ektefeller. Og siden embedsmennene utelukkende var menn (adjunkt Mathilde Schjødt ble utnevnt til den første kvinnelige embedsmann i 1906), var det embedsmennenes kvinner som ble sikret.

Embedsmennene selv måtte søke Stortinget om pensjon (fram til 1917). Og da fikk de den pensjonen Stortinget mente de fortjente. Det var ofte ikke all verden, og embedsmennene ble stort sett på sin post til de døde.

Med telegrafen og telefonsentralene kom kvinnene inn i statlige stillinger. I dag er lærerne en stor medlemsgruppe i SPK, og økningen av kvinnelige lærere er hovedårsaken til at kvinner nå er i flertall blant medlemmene i Statens pensjonskasse. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv

Så kom tjenestemennene

Før 1917 fantes det også en del tjenestepensjonsordninger for underordnede tjenestemenn, og blant de underordnede tjenestemennene dukket det etter hvert opp kvinner. En av de største kvinneyrkene som fikk lovregulert pensjon var jordmødrene. Det skjedde allerede i 1896. Så kom sykepleierne, lærerne – og ikke minst telegrafdamene.

Men i motsetning til embedsmennene, som betalte inn til sine koner, betalte de underordnede tjenestemennene (og noen kvinner) inn til seg selv. De betalte inn 10 prosent av lønnen til sin egen alderspensjon, men de etterlatte fikk ikke et øre.

Siden det fortsatt var sterk overvekt av mannlige tjenestemenn, og siden mennenes levealder var lavere enn kvinnenes, var det mange enker og barn som ble stående på bar bakke.

Trang fødsel

Vi er framme ved 1917. Etter flere utredninger og mange runder i Stortinget, ble ulike statlige ordninger samlet i Statens pensjonskasse. Den nye tjenestemannsordningen ga medlemmet rett til alderspensjon og invalidepensjon, mens medlemmenes ektefeller og barn fikk rett til etterlattepensjon. Dette ble en forløper for folketrygden og innebar en ny trygghet, både for arbeideren selv og for familien.

Vi snakker fortsatt om et samfunn hvor et mindretall av kvinnene var i lønnet arbeid. Men kvinnene kom. Vi fikk for eksempel stadig flere kvinnelige lærere og kontorfunksjonærer.

Det medførte en del utfordringer for regelmakerne – særlig knyttet til etterlattepensjon.

Skulle menn få enkepensjon måtte de bevise at de ble forsørget, og det var det ytterst få som greide.

Gullenker og enkemenn

I fire år – fra 1917 til 1921 – var enker og enkemenn likestilt i den nye pensjonskassen. Men i 1921 ble enkemannspensjonen behovsprøvd, basert på den rådende samfunnsnormen. Menn forsørget sine koner, derfor trengte enkene etterlattepensjon. Skulle menn få enkepensjon måtte de bevise at de ble forsørget, og det var det ytterst få som greide.

Dette var naturligvis blodig urettferdig, sett fra et likestillingsperspektiv, og mange protesterte heftig. Men politikerne var mer opptatt av økonomi enn av likestilling.

Antallet kvinner i arbeid økte. Det medførte at vi også fikk flere enkemenn med rett til etterlattepensjon, og det ville bli dyrt – dersom enkemennene skulle ha samme rettigheter som enkene. Etterlattepensjonen var behovsprøvd for menn helt til 1976.

Et annet langvarig stridsspørsmål var samordning av etterlattepensjon fra Statens pensjonskasse og egenopptjent pensjon. Skulle etterlattepensjon og egenopptjent pensjon beregnes hver for seg? Eller sees i sammenheng, med den følge at samlet pensjon ble redusert – og i så fall med hvor mye?

Etter flere rettsaker og mange politiske kamper, ble det slutt på samordningen for enkene. De fikk pensjon fra sin avdøde mann på toppen av egenopptjent pensjon. Vi fikk begrepet «gullenker».

Men hva med enkemennene? Her så vi en av arbeidslivets omvendte diskrimineringer, for full kjønnsnøytral etterlattepensjon fikk vi først i 2009 (med tilbakevirkende kraft fra 1994).

Norsk Arbeidsmandsforbund organiserte de fleste av statlige arbeidere innenfor bygg og anlegg. Som vi ser var det én kvinne, Selma Holmquist. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv.

Det er interessant å se hvordan historien om offentlig tjenestepensjon reflekterer utviklingen i samfunnet.

Hvor like er vi i 2017?

Jeg skal så visst ikke begi meg ut på noen analyse av likestillingsnivået i norsk arbeidsliv per 2017. Det er ikke tema for denne teksten.

Men det er interessant å se hvordan historien om offentlig tjenestepensjon reflekterer utviklingen i samfunnet. Derfor er det fristende, sånn i en bisetning, å nevne at 2001 var første året det var flere kvinner enn menn som fikk egenopptjent alders- og uførepensjon fra Statens pensjonskasse.

Men mennene får fortsatt mest.

Jubileumsbok som forteller hele historien

I jubileumsboken «Pensjonsløftet – statlige tjenestepensjoner gjennom 200 år», får du hele historien. Boken er resultatet av et forskningsprosjekt som SPK har tatt initiativet til.

Boken går helt tilbake til 1814 og den beskriver hvilken betydning offentlige tjenestepensjoner har hatt i oppbyggingen av kollektive velferdsordninger. På denne måten ønsker vi å understreke at Statens pensjonskasses historie gjennom 100 år er en del av en større og viktig historie – historien om velferdsstaten Norge.

«Pensjonsløftet», skrevet av professor Harald Espeli, er utgitt av Pax forlag, og kan kjøpes på forlagets nettsider.

Del dette:

Har du vurdert når du skal gå av med pensjon?

«Når skal jeg pensjonere meg, tro?» Det er greit å få oversikt over dine muligheter. Foto: iStock

Vet du hvilke muligheter du har? Pensjon er kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt ved oppnådd avtalt alder. Det er flere pensjonsmuligheter. Her får du vite mer om de vanligste.

Statens pensjonskasse (SPK) sammen med folketrygden danner grunnlaget for en økonomisk trygghet for deg og din familie. Når du begynner å jobbe hos noen som er tilknyttet oss, i en 20 prosent stilling eller mer, er du omfattet av en pensjonsordning og ulike forsikringsordninger i SPK. Forsikringene er yrkesskade og gruppeliv. Pensjoner er uførepensjon, etterlattepensjon, tidlig pensjon og alderspensjon.

I alle eksemplene i dette blogginnlegget bruker vi Mette Andersen, hun er født 1953, har jobbet i 100 prosent stilling i 30 år. Sluttlønnen er 520 000 kroner. Vi ser kun på bruttotall før skatt i eksemplene.

Pensjonsmuligheter

Alternativ A

Første alternativ at du jobber til aldersgrensen din. Har du aldersgrense på 70 år, har du rett til å ta ut offentlig tjenestepensjon fra du fyller 67 år. Hvor mye du får i pensjon er avhengig av lønnsnivået ditt, gjennomsnittlig stillingsstørrelse, hvor lenge du har jobbet og når du er født. Er du født 1958 eller tidligere, har jobbet i 100 prosent stilling i 30 år er du garantert 66 prosent av sluttlønn i pensjon fra SPK og folketrygden, forutsatt at du tar ut tjenestepensjon og folketrygd samtidig.

Tidligere medlem? For å motta alderspensjon fra SPK må du ha vært ansatt i minimum tre år i en eller flere virksomheter som er tilknyttet SPK (eller annen offentlig tjenestepensjonsordning.) Les mer om dette på spk.no.

Har du rett til pensjon fra Statens pensjonskasse, får du pensjon så lenge du lever. Private pensjonsordninger utbetales ofte bare til du fyller 77 år.

Eksempel på alderspensjon ved 67 år:

  • Pensjonsgrunnlag: 520 000 x 100 prosent = 520 000.
  • Alderspensjon = pensjonsgrunnlag x tjenestid x pensjonsgrad x 66 prosent/forholdstall + samordning + individuell garanti.
  • Mette vil få en årlig alderspensjon på 343 200 kroner.
  • 520 000 x 30/30 x 100 prosent x 66 prosent/1,055 + samordning 13 276 kroner + 4 616 garanti = 343 200 kroner.

Eksempel alderspensjon ved 70 år:

  • Mette velger å jobbe frem til aldersgrensen 70 år.
  • Lønn fra 67 år til 70 år, årlig 520 000 kroner.
  • Livsvarig alderspensjon fra 70 år: 358 973 kroner.

Alternativ B

Alternativ B er at du jobber til aldersgrensen din og tar ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden. Dersom du ønsker å jobbe fullt og samtidig ta ut pensjon, må du ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden. Med fleksibel alderspensjon fra folketrygden kan du jobbe så mye du vil uten at pensjonen fra folketrygden blir redusert.

Dette betyr at det er mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden allerede når du fyller 62 år. Velger du å ta ut alderspensjon tidlig, blir den årlige utbetalingen lavere enn om du venter noen år.

Eksempel på uttak av fleksibel alderspensjon fra 62 år og pensjon fra SPK ved 67 år:

Mette Andersen fortsetter å jobbe men tar ut fleksibel alderspensjon fra 62 år. Velger å ta ut alderspensjon fra SPK ved 67 år.

Fra 62 til 67 år:

  • Lønn 520 000 kroner + fleksibel alderspensjon fra folketrygden 199 824 kroner = 719 824 kroner
  • Livsvarig alderspensjon ved 67 år fra folketrygden og SPK = 289 219 kroner
  • Eksempel fleksibel alderspensjon fra 67 år og alderspensjon fra SPK ved 70 år:
  • Mette velger å jobbe frem til 70 år og samtidig ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden fra 67 år.
  • Lønn og fleksibel alderspensjon fra 67 år til 70 år, årlig 520 000 kroner + 253 805 kroner = 773 805 kroner.
  • Livsvarig alderpensjon fra 70 år, årlig 311 241 kroner.

Alternativ C

Alternativ C er uttak av avtalefestet pensjon (AFP) fra 62 til 67 år. AFP er et alternativ for deg som ønsker å trappe ned helt eller delvis eller avslutte ditt yrkesaktive liv før du er 67 år. Du kan ta ut AFP selv om du jobber deltid.

For å kunne søke AFP må du ha hatt minst 10 år med inntekt over en G (grunnbeløp) fra fylte 50 år til og med det året du ønsker å ta ut AFP. Du må være i lønnet arbeid helt fram til pensjoneringstidspunktet. Du får ikke AFP dersom du er i permisjon uten lønn.

Du kan ta ut delvis AFP, men den gjenværende stillingen må være på minst 60 prosent. Du kan ikke ta ut mindre enn 10 prosent AFP. De som har delvis uførepensjon kan ta ut AFP for reststillingen.

Når du tar ut hel AFP, må du gi melding til SPK og folketrygden dersom du tjener mer enn 15 000 i året. Tjener du mer enn 15 000 i året, vil pensjonen bli redusert.

Logg inn på spk.no og «Min side» for å beregne hvor mye du kan få i AFP. Les mer om AFP i offentlig sektor her.

Eksempel AFP fra 62 til 67 år:

  • Mette Andersen har 30 års tjenestetid ved 62 år, tar ut AFP fra 62 år til 67 år og alderspensjon fra SPK ved 67 år.
  • AFP ved 62 år er beregnet etter folketrygdens regelverk, og AFP fra 65 år er beregnet etter SPK sitt regelverk.
  • AFP fra 62 til 65 år gir en årlig utbetaling til Mette på 288 165 kroner.
  • AFP fra 65 til 67 år gir en årlig utbetaling til Mette på 343 200 kroner.
  • Alderspensjon fra 67 år etter AFP uttak, årlig utbetaling på 343 200 kroner.

NB: Kan ikke ha inntekt over 15 000 kroner eller ta ut fleksibel alderspensjon ved AFP-uttak.

Alternativ D

Alternativ D er særalder. Stillinger med særaldersgrense er i utgangspunktet stillinger som er fysisk eller psykisk belastende slik at det er vanskelig å ha helse til å fortsette i jobben lengre enn til særaldersgrensen. Blant annet har noen stillinger i politiet særaldersgrense.

Du kan ta ut særalderspensjon 3 år før aldersgrensen om summen av tjenestetid og alder til sammen blir minimum 85 år.

Du kan ta ut fleksibel alderspensjon i folketrygden samtidig med uttak av særalderspensjon. I tillegg vil ikke inntekt fra privat sektor påvirke utbetalingen av særalder.

De med særaldersgrense 63 eller 65 år kan velge mellom AFP og særalderspensjon fra fylte 62 år. Husk at inntektsregler, pensjonsutbetalingen og skatteregelen er forskjellig, ta kontakt med vårt kundesenter om du lurer på noe.

Eksempel uttak av Særalder ved 62 år:

  • Mette Andersen, 30 års tjenestetid ved 62 år, tar ut Særalder fra 62 år til 67 år og tar ut alderspensjon fra SPK ved 67 år.
  • Særalder fra 62 til 67 år gir årlig utbetaling 343 200 kroner.
  • Alderspensjon fra 67 år, gir årlig utbetaling 343 200 kroner.
  • Kan ha inntekt fra privat sektor og ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden i tillegg til særalder.

«Når skal jeg pensjonere meg, tro?» Det er greit å få oversikt over dine muligheter.

Sulten på mer informasjon?

Dette blogginnlegget er ikke uttømmende. Når du nærmer deg pensjonsalder, logg inn på spk.no for å se dine muligheter og prognoser.

Har du jobbet i privat sektor tidligere, kan du ha flere pensjonsrettigheter. På norskpensjon.no får du en samlet oversikt over dine antatte pensjonsrettigheter både i folketrygden, SPK, fra private tjenestepensjonsordninger og individuelle avtaler.

Som medlem av SPK har du tilgang til din egen passordbeskyttende nettside, der du finner dine egne pensjonstall. Gå inn på spk.no og velg «Min side», og logg inn. På pensjonskalkulatoren på «Min side», kan du sjekke valgmulighetene dine.

Del dette:

Takk til alle som deltok på gratis pensjonskurs!

«Rist på hendene og si yeaaaah! Dere har individuell garanti». Kursholder, Henk Sivertsen, sørger for topp stemning på gratis pensjonskurs. Alle som holder hendene i været er født i 1958 eller før. Foto: Sivert Almvik/SPK.

I dag, 28.11.2017, held vi det siste jubileumskurset i samband med vårt 100-årsjubileum. Fekk du ikkje plass, eller lurer du på noko som ikkje blei teke opp på kurset? Du treng ikkje vente i 100 år til.

Responsen på invitasjonen til gratiskursa var stor. Kring 3 000 kursplassar i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø gjekk unna på nokre få timar.

Pensjon er eit vanskeleg tema. Mange slit med å finne informasjon som er forståeleg fordi regelverket er komplisert med mange unnatak, og det er mange faguttrykk å sette seg inn i.

Det er i tillegg varsla endringar i regelverket for offentleg tenestepensjon som vil gjere at behovet for forståeleg informasjon aukar.

Jubileumskursa varte berre i to timar, og ga ei innføring i pensjonsordninga i Statens pensjonskasse. Det var altså mykje vi ikkje kunne gå inn på. Dei «vanlege» kursa våre er meir detaljerte.

Kort og generelt

Som ei jubileumsgåve til medlemane våre laga vi eit eige informasjonskurs, og sende vår mest erfarne kurshaldar på Noregsturné.

Jubileumskursa varte berre i to timar, og ga ei innføring i pensjonsordninga i Statens pensjonskasse. Det var altså mykje vi ikkje kunne gå inn på. Dei «vanlege» kursa våre er meir detaljerte, og kostar pengar – men du får då enda meir spesialretta informasjon mot livssituasjonen din.

På nettstaden vår, spk.no, kan du sjå andre kurs vi tilbyr. Ta kontakt med arbeidsgivaren eller fagforeininga di. Våre kurshaldarar kjem gjerne for å halde pensjonskurs!

Elles kan du jo følgje med på Pensjonsbloggen som kvar veke blir oppdatert med nye innlegg om pensjon. Kvifor ikkje få varsel på e-post kvar gong det kjem eit nytt innlegg?

Del dette:

Ikke så lett å flytte til Solkysten (i gamle dager)

Varmere klima frister mange. Men det var ikke alltid tillatt for pensjonister å flytte til andre land og ta med seg pensjonen. Foto: iStock.

I dag flytter en del pensjonister til andre land – gjerne land med litt mer sol enn hva vi har her på berget. Men er det et moderne fenomen? I jubileumsboken vår, «Pensjonsløftet», finner vi svaret.

Da Norge var under danskene var det påkrevd at du, hvis du mottok pensjon fra staten, bodde enten i Danmark eller Norge. Kort sagt var det ingen pensjonister som kunne flytte til Solkysten og fortsatt motta pensjon. Etter at vi gikk ut av unionen med Danmark i 1814 (og inn i en ny med Sverige), fikk den norske staten litt mer handlerom.

Derfor kunne regjeringen i starten av 1820-årene som smått begynne å åpne opp for at pensjonister kunne flytte til et annet land enn Norge eller Sverige, og motta sin pensjon der. Strenge krav gjaldt. Alle ble vurdert fra sak til sak, ut fra blant annet helsemessige forhold. Legeattester måtte til for å få bo utenlands. Pensjonistene som fikk innvilget dette på den tiden, bodde alle i Danmark (kanskje en slags solkyst?).

Noen år senere ble det foreslått at alle pensjonister skulle ha mulighet til å flytte til hvilket som helst land med pensjonen sin. Etter mye diskusjon på Stortinget, foreslo regjeringen i 1844 en lov som sa at alle pensjonister skulle få utbetalt pensjon uansett hvilket land de bodde i. Hvorfor lovforslag? Fordi regjeringen ønsket ikke at sakene skulle vurderes individuelt, men bestemmes en gang for alle.

Dessverre – i hvert fall for pensjonistene som ønsket å flytte til utlandet – ble loven nedstemt. Hvorfor ble den nedstemt? Jo, blant annet fordi det ble vurdert som økonomisk dårlig for Norge at norske pensjonister skulle bruke pensjonen sin i andre land (det som kalles proteksjonisme).

Og dette mens Norge reduserte tollmurene kraftig og sluttet seg til frihandelstankegangen. I dag er det heldigvis enklere å ta med deg pensjonen og bo der du ønsker.

Jubileumsbok som forteller hele historien

I jubileumsboken «Pensjonsløftet – statlige tjenestepensjoner gjennom 200 år», får du hele historien. Boken er resultatet av et forskningsprosjekt som SPK har tatt initiativet til.

Boken går helt tilbake til 1814 og den beskriver hvilken betydning offentlige tjenestepensjoner har hatt i oppbyggingen av kollektive velferdsordninger. På denne måten ønsker vi å understreke at Statens pensjonskasses historie gjennom 100 år er en del av en større og viktig historie – historien om velferdsstaten Norge.

«Pensjonsløftet», skrevet av professor Harald Espeli, er utgitt av Pax forlag, og kan kjøpes på forlagets nettsider.

Teksten er basert på «Lov om at pensjonister skulle få adgang til å bo og bruke sin pensjon utenfor Norge og Sverige», fra boka «Pensjonsløftet» s. 47.

Del dette:

Hva er det folk spør mest om på våre pensjonskurs?

Vår kursavdeling reiser landet rundt for å holde kurs i pensjon. Her får du svar på hvilke spørsmål som oftest dukker opp. Her ser du leder for SPKs kursavdeling, Henk Sivertsen, «in action» i Stavanger Konserthus 31.10.2017. Foto: Sivert Almvik/SPK

Etter å ha holdt utallige pensjonskurs rundt om i Norge, er det vår erfaring at disse fire spørsmålene alltid dukker opp: Hva er levealdersjustering? Hva er samordning? Hvorfor får jeg ikke vite hva jeg får i alderspensjon? Hva vil mine etterlatte få hvis jeg dør?

Her er svarene:

Hva er levealdersjustering?

Folk lever lenger og lenger og vil derfor kreve mer pensjon. I 2011 kom det en ny regel som bestemte at det skal fastsettes en forventet levealder for hvert årskull. At pensjonen levealdersjusteres betyr rett og slett at pensjonen din justeres ut fra den forventede levealderen som er fastsatt for ditt årskull.

Hva er samordning?

Mange opplever samordningen som en negativ ting: «det stjeler pengene mine!». Grunnen til samordningen er at offentlig tjenestepensjon fra SPK og pensjon fra folketrygden bygger på forskjellige prinsipper. Hadde ikke offentlig tjenestepensjon og folketrygd blitt samordnet, ville mange hatt større inntekt som pensjonist enn som arbeidstaker. Samlet alderspensjon fra ordningene skal tilsvare en viss andel av sluttlønn.

Hvorfor får jeg ikke vite hva jeg får i alderspensjon?

Vi kan ikke beregne alderspensjon for medlemmer som er født etter 1954, fordi regelverket vi skal bruke for å beregne pensjonen ikke er klart. Problemet er at beregning av pensjon er et puslespill med mange brikker, og beregningen blir vanskelig når noen av brikkene mangler.

Den ene brikken er den allerede nevnte samordningen. Vi mangler regler for alle årskull for å kunne si hvordan folketrygden og offentlig tjenestepensjon skal samordnes. Den andre manglende brikken handler også om manglende regelverk. Hvis du er født etter 1959 finnes det enda ikke et regelverk som sier hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen skal bli.

Hva vil mine etterlatte få hvis jeg dør?

Dessverre er livet fullt av hendelser vi ikke har kontroll over: sykdom, skader, og – verst av alt – døden. Ingen liker å tenke på det, men det er et faktum at folk dør. Heldigvis, som statsansatt er du dekket av pensjonsordningen din gjennom oss: Når et medlem av Statens pensjonskasse dør, kan vil ektefelle eller registrert partner og barn ha rett til etterlattepensjon.

Det er dog noen regler du bør være oppmerksom på. Ikke mange er klar over at deres fraskilte partnere kan ha rett til ektefellepensjon.

Vi håper denne kjappe oppsummeringen av de fire mest stilte spørsmålene hjelper deg til å forstå pensjonen din litt bedre.

Del dette: