Du må betale to prosent av lønna di til oss selv om du jobber etter 67 år. Hva får du igjen for det?

Eldre herremann ser inn i kameraet, grublende
Medlemskapet hos oss er ikke bare sparing til alderspensjon. Det ville blitt en mager pensjonstid. Foto: iStock.

Svaret avhenger av om du har full opptjeningstid på 30 år eller ikke.

Rask avklaring før du leser videre: dette blogginnlegget er rettet mot deg som er født i 1962 eller før og jobber i offentlig sektor. Er du født i 1963 eller etter, gjelder helt andre regler for deg (se helt nederst for mer info).

Aller først: Medlemskapet koster egentlig mer enn det du betaler

For ansatte i offentlig sektor betyr et medlemskap hos oss mer enn sparing til bare alderspensjon. I tillegg til livsvarig alderspensjon har du:

  • Uførepensjonsdekning fra du blir ansatt frem til du er 67 år
  • Avtalefestet pensjon (AFP) fra du er 62 til du er 67 år
  • Etterlattepensjon (uansett om du er yrkesaktiv eller pensjonist)
  • Yrkesskadeforsikring (om du er ansatt i staten)
  • Gruppelivsordning (om du er omfattet av Hovedtariffavtalen i staten, eller din arbeidsgiver har valgt å bli med i ordningen)

Det vil si at du har ekstra sikkerhet om du skulle bli syk eller skadet slik at du ikke kan jobbe så mye som du gjorde før, eller om du ønsker å trappe ned helt eller delvis før du blir alderspensjonist. Ikke minst: sikkerhet for dine etterlatte dersom du skulle dø.

Som medlem trekkes du to prosent av lønna di for dette hvis du jobber til du fyller 70 år, og det er lovbestemt. Men det er arbeidsgiveren din som betaler den største delen av premien for medlemskapet ditt hos oss, nemlig rundt 12-15 prosent av lønna di.

Har du ikke full opptjeningstid på 30 år når du fyller 67 år, kan det lønne seg å fortsette å jobbe

Opptjeningstiden er individuell, og noen får kanskje ikke full opptjening når de blir 67 år. Har du ikke full opptjeningstid, vil alle årene og månedene i jobb etter du er 67 år telle opp mot det som for deg blir full opptjening. Har du eksempelvis 1 år og 3 måneder igjen til du får 30 år, vil de telle med og kan utgjøre en betydelig sum når du går av.

Du kan også motvirke levealdersjusteringen. Levealdersjustering betyr at yngre årskull må jobbe litt lenger enn eldre årskull for å få samme pensjon. Den vil påvirke de forskjellige årskullene opp til og med de som er født i 1962 eller før på ulike måter. På spk.no kan du se hvor lenge ditt årskull må jobbe for å motvirke levealdersjusteringen.

Har du full opptjeningstid på 30 år, sparer du ikke mer til alderspensjonen din. Men du har fortsatt mange goder

Du sparer ikke til alderspensjonen din om du jobber etter at du er 67 år og har full opptjening, for den kan ikke øke mer enn 30 år. Men du har fortsatt gode dekninger:

Dine etterlatte er sikret om du skulle dø

Selv om du ikke kvalifiserer til AFP eller uførepensjon etter du er blitt 67 år, er dine gjenlevende sikret om du skulle dø mens du er i jobb. Det kalles etterlattepensjon, og dekker din ektefelle/partner og alle barn under 20 år. Du kan også ha en gruppelivsordning, som er en engangsutbetaling til dine etterlatte om du skulle dø.

Statsansatte har yrkesskadeforsikring gjennom oss

Er du statsansatt, har du i tillegg yrkesskadeforsikring hos oss. Den sikrer deg økonomisk om du skulle skade deg på jobben.

To prosent av lønn ville blitt en svært mager pensjonstid

Offentlig tjenestepensjon kan ikke sammenlignes med innskuddspensjon i privat sektor

Mange forveksler offentlig tjenestepensjon med innskuddspensjon i privat sektor. I en innskuddspensjon settes det av minimum 2 prosent av lønn, og den går kun til en tidsbegrenset alderspensjon som du kan ta ut fra du er 62 år til du fyller 77. Medlemskapet ditt hos oss omfatter, som vi har nevnt ovenfor, mer enn bare en livsvarig alderspensjon.

Hvis det kun var de to prosentene fra lønna di som skulle utgjøre alderspensjonen, uførepensjonen, AFP og etterlattepensjon, ville det blitt en veldig mager pensjonstid – både for deg og dine etterlatte.

Skulle du gått ut på det private markedet og hentet inn alderspensjons-, uføre- og etterlattedekninger, ville det utvilsomt koste mer i året enn hva du betaler som medlem av oss. Men hele denne regninga slipper du å ta. Det er et gode du har som arbeidstaker i en virksomhet som er tilknyttet oss.

Korrigering 12.6.2020: Vi har skrevet feil om premieinnbetaling for de som jobber etter de er 70. Det som er korrekt er at alle må betale to prosent av lønn så lenge de arbeider i en stilling som gir medlemskap hos oss. Vi beklager feilen.

Jobber du etter at du er fylt 70, skal du ikke betale premie til oss

Jobber du etter at du er blitt 70, skal du ikke betale inn premie til oss for medlemskapet. Da sier regelverket at du ikke er dekket av medlemskapet hos oss mer. Dette er fordi den øverste aldersgrensen i staten er 70 år.

Er du usikker på om du trekkes to prosent av lønna du får? Da må du spørre arbeidsgiveren din. Det skal også stå på lønnsslippen at du trekkes to prosent av lønna di.

Er du født i 1963 eller etter? Da gjelder helt andre regler for deg

Vi skal ikke gå inn i disse reglene her, men i korte trekk kan du jobbe så mye du vil frem til du er 75 år. Du får pensjonsopptjening så lenge du jobber. Da skal du selvsagt betale inn to prosent av lønna di frem til du blir 75 år. Les mer om reglene som gjelder for deg i artikkelen «Ny offentlig tjenestepensjon på 1-2-3» på spk.no.

Del dette:

Dette må du vite hvis du velger å jobbe etter fylte 67 år, hvis du er født i 1962 eller før

En eldre mann som undersøker sine valgmuligheter når det kommer til pensjon
Valgmulighetene er mange. Hva som er det rette valget for deg å ta, kan bare du avgjøre. Det vi kan bidra med er å fortelle deg hva du får i tjenestepensjon fra oss basert på valgene dine. Foto: iStock.

Når det er riktig for deg å bli pensjonist? Svaret vet bare du. For noen er det viktigst å jobbe lengst mulig fordi jobben gir glede og energi i hverdagen. For andre kan det være viktig å gå av med pensjon tidligst mulig for å ha mer tid til andre ting enn bare jobb. Og for noen kan det være ønskelig å ta ut alderspensjon fra folketrygden fra de er 62 år og fortsette i full jobb ved siden av.

Valgmulighetene er mange. Hva som er det rette valget for deg å ta, kan bare du avgjøre. Det vi kan bidra med er å fortelle deg hva du får i tjenestepensjon fra oss basert på valgene dine.

Verdt å merke seg er at forklaringen nedenfor bare gjelder for deg som er født i 1962 eller før. Er du født i 1963 eller senere, kan du lese om å jobbe etter 67 i dette blogginnlegget.

Aller først: Hvor lenge kan du jobbe?

De aller fleste i staten kan jobbe til de fyller 70 år. Det er også mulig å jobbe lenger, men forutsetningen er at dette avtales mellom deg og din arbeidsgiver.

Men, hvor lenge lønner det seg å jobbe etter 67 år?

Svaret på spørsmålet er individuelt. Derfor er det viktig at du sjekker hva som skjer med pensjonen din om du fortsetter å jobbe og vurderer alternativene dine.

Her er to kjappe verktøy til deg:

Alt koker ned til fordelingen mellom folketrygd og tjenestepensjon

Alderspensjonen din er en kombinasjon av folketrygden din og tjenestepensjonen din samlet. Tjenestepensjonen din fra SPK skal samordnes med folketrygden fra NAV. Det er alltid slik at pensjonen fra folketrygden utbetales i sin helhet mens det er tjenestepensjonen fra oss som reduseres, altså samordnes.

Det er to ting du bør være spesielt oppmerksom på når det kommer til samordning, og som jeg skal forsøke å forklare deg gjennom to ulike valgmuligheter du har:

  1. Du jobber etter at du er 67 år uten å ta ut alderspensjon fra folketrygden eller fra oss
  2. Du tar ut alderspensjon fra folketrygden mens du fortsetter å jobbe i offentlig sektor

Du jobber etter at du er 67 år uten å ta ut alderspensjon fra folketrygden eller fra oss

Resultatet kan være at tjenestepensjonen blir redusert, kanskje helt ned mot null.

Reduksjonen kan skje hvis du har full opptjening i en offentlig tjenestepensjonsordning (30 år) og jobber etter at du er fylt minst 67 år uten at du tar ut alderspensjon fra folketrygden. Jeg skriver «minst» fordi det er ulikt for hvert årskull opp til 1962.

Alderspensjonen fra den offentlige tjenestepensjonen og folketrygden skal til sammen utgjøre opp mot 66 prosent av sluttlønna di den dagen du går av med alderspensjon.

Hvis du jobber utover 67 år, vil du fortsette å tjene opp til pensjonen din i folketrygden. Den offentlige tjenestepensjonen vil ikke øke etter du har jobbet i 30 år.

Det som da skjer, er at folketrygden alene vil utgjøre en større andel av den samlede pensjonen du får utbetalt, altså opp mot 66 prosent av sluttlønn. Dermed vil tjenestepensjonen bli redusert tilsvarende.

Får du så stor folketrygd at beløpet dekker det du skal ha utbetalt totalt i pensjon (opp mot 66 prosent), vil tjenestepensjonen bli redusert til null kroner.

Men, og dette er det viktigste: Du får pensjonen du har krav på, som er en viss prosent av sluttlønna di basert på ditt årskull. Det som skjer er at folketrygden dekker en større andel av den totale pensjonen du skal ha utbetalt.

Du tar ut alderspensjon fra folketrygden mens du fortsetter å jobbe i offentlig sektor

Resultatet kan være at du får mindre samlet ubetalt alderspensjon fra oss og folketrygden.

Mens du i den forrige situasjonen får du det du skal ha totalt sett (enten fra tjenestepensjonen eller folketrygden), kan du i denne situasjonen få mindre utbetalt samlet fra både din offentlige tjenestepensjonsordning og folketrygden.

Tar du ut alderspensjonen din fra folketrygden og fortsetter å jobbe i offentlig sektor, vil det kunne føre til at din samlede utbetaling blir redusert. Da begynner du å spise av din beholdning i folketrygden.

Når du velger å ta ut alderspensjon fra din offentlige tjenestepensjonsordning ved 67 år eller senere, kan samordningen føre til at du får mindre utbetalt totalt sett.

Hvorfor det? Jo, regelverket er laget slik at vi er nødt til å samordne med folketrygden din som om du tok den ut samtidig med tjenestepensjonen.

Hadde du tatt ut folketrygden og tjenestepensjonen samtidig, hadde du fått en høyere utbetaling fra folketrygden. I samordningen er vi derfor nødt til å bruke en høyere folketrygdpensjon enn den du faktisk får utbetalt.

Lurer du på noe mer? Ta kontakt med oss!

Pensjon er svært individuelt, og det er ikke sikkert vi har fanget opp alt du lurte på i dette veldig generelle blogginnlegget.

Derfor: Har du spørsmål du ikke får svar på i vår pensjonskalkulator, på alderspensjonssidene spk.no eller i dette blogginnlegget? Ta kontakt med de flinke folka våre på kundesenter.

Del dette:

«Jeg er født i 1965. Kan jeg jobbe etter at jeg er blitt 67 år uten å tape pensjon?»

Portretter av tre typiske medlemmer av SPK i alderen 50, 40 og 30 år
Nytt regelverk for de som er født i 1963 eller etter gjør at de kan jobbe så mye de vil inntil de fyller 75 år. Foto: iStock.

I den siste tiden har det stått ofte i mediene at «offentlig ansatte taper pensjon på å jobbe etter fylte 67 år». Ja, det stemmer for noen, men ikke for alle. Hva med deg som er født i 1963 eller etter?

Spørsmålet kom inn til vårt kundesenter fra Anne, som er medlem hos oss og har vært det lenge: Hun forteller at hun er født i 1965 og hun lurer på om hun ville risikere å tape pensjon ved å jobbe etter at hun fyller 67 år.

Nå er hun bare 55 år, men hun har hørt så mye om at offentlig ansatte kan tape tjenestepensjon og hun lurer på hva som skjer med henne når hun fyller 67.

Hun har også fått med seg at nå er det kommet nye regler for offentlig tjenestepensjon for noen årskull, og lurer på hva det kan ha å si for henne.

Den enkle versjonen

Nei, Anne vil ikke «tape» pensjon ved å jobbe etter fylte 67 år fordi hun er født i 1963 eller etter. Hun, og alle andre i disse årskullene, har helt andre regler enn årskullene før som betyr at de kan jobbe så lenge de vil, inntil de fyller 75 år.

Den litt mer kompliserte versjonen

Sånn. Du kan egentlig slutte å lese hvis du tenker den enkle versjonen var beroligende nok. Er du interessert i å vite hvorfor kan du henge med litt til. For å si hvorfor må vi gå litt dypere ned i pensjonsregelverket.

Alt handler om samordning mellom oss og folketrygden

Først må vi ta en kjapp runde innom hvordan det norske pensjonssystemet er satt opp, og hvordan forholdet mellom offentlig tjenestepensjon og folketrygden er – det som kalles samordning.

Vi starter med det enkleste: det norske pensjonssystemet består av tre deler: folketrygden i bunnen, tjenestepensjon i midten og egen sparing på toppen.

Vi har lagd en video som forklarer det norske pensjonssystemet:

Samordning er et regelverk som bestemmer hvordan delene «folketrygden» og «tjenestepensjon» i pyramiden skal utbetales når du går av med alderspensjon, og den gjelder for alle offentlig ansatte (uansett når du er født).

Regelverket er slik at alderspensjonen fra folketrygden alltid skal betales ut i sin helhet, og så skal den offentlige tjenestepensjonen justeres slik at du samlet oppnår beløpet du har krav på, som er opp mot 66 prosent av sluttlønn om du har full opptjeningstid (30 år).

Er folketrygden din stor, vil du oppleve at den offentlige tjenestepensjonen blir redusert. Er folketrygden din mindre, vil tjenestepensjonen økes. Har du veldig stor folketrygd, kan du oppleve at tjenestepensjonen reduseres ned mot null siden du får det du skal ha fra folketrygden alene (opp mot 66 prosent).

Hvordan fungerer samordningen for årskullene født 1963 eller etter?

Det er ikke slik at de som er født i 1963 «slipper unna» samordning. Den gjelder alle offentlig ansatte uansett når de er født. Men: er du født i 1963 eller etter, og du var ansatt i offentlig sektor før 31. desember 2019, skal kun den delen av alderspensjonen din samordnes med folketrygden når alderspensjonen din skal beregnes. Hvorfor det?

Jo, det er fordi det nye regelverket har gitt deg helt nye opptjeningsregler for alderspensjon hos oss fra og med januar 2020. Det nye regelverket sier at du skal få pensjonsopptjening for alle år i jobb frem til du blir 75 år og at alderspensjonen ikke skal samordnes med folketrygden. Samtidig har vi jo også tatt vare på den tidligere opptjeningen Anne hadde inntil det regelverket trådte i kraft 1.1.2020.

Det vil si at for Anne vil hennes fremtidige alderspensjon bli en kombinasjon av det «nye» og det «gamle» regelverket – altså hva hun har før og etter 1.1.2020. Anne skal altså få en del av sin alderspensjon fra oss samordnet med folketrygden, mens den andre delen skal ikke samordnes med folketrygden.

Alt som Anne tjener opp fra og med januar 2020 til hun går av med alderspensjon, skal ikke samordnes med folketrygden. Den delen skal utbetales som et tillegg til det hun får fra folketrygden. Det hun har tjent opp fra hun startet i offentlig sektor helt til slutten av desember i 2019, skal beregnes etter «gamle» regler.

De «gamle» reglene sier at hennes opptjening frem til slutten av desember i 2019 skal deles på 40 år og ikke 30, og at skal den delen av hennes alderspensjon samordnes med folketrygden.

Det betyr at selv om en del av Annes alderspensjon skal samordnes, vil det ikke ha så store konsekvenser som for de som er født i 1962 eller før. Hun kan derfor jobbe så lenge hun vil etter at hun fyller 67.

Ja, det er veldig komplisert og det vil være individuelt siden alle har så forskjellig arbeidshistorikk. Derfor anbefalte vi Anne å ta en titt på vår pensjonskalkulator for årskullene født i 1963 eller etter. Den kan henne gi et bilde over hvordan pensjonen kan bli hvis hun tar ut ved 62 eller venter helt til hun er 75 år.

Hva med deg som er helt fersk i offentlig sektor?

For dere er det et enklere. Hvis Anne, for eksempel, var helt ny i offentlig sektor ville hun fått all alderspensjonsopptjening kun etter nye regler. Da ville hele pensjonen bli utbetalt som et tillegg til folketrygden, uten samordning. Hun kan i tillegg jobbe så mye hun vil ved siden frem til du er 75 av uten at det vil gi mindre pensjon.

Trenger du enda mer kjøtt på beinet, eller bare vil fordypet deg i regelverket for årskullene født i 1963 eller etter? Da finner du mer på spk.no: Ny offentlig tjenestepensjon på 1-2-3.

Del dette:

Privat sektor får sin variant av overføringsavtalen

En mann med mye baggasje. Symboliserer mange pensjonskapitalbevis fra privat sektor
Mange har flere pensjonskapitalbevis fra privat sektor Nå får du samlet alt i en og samme sekk – akkurat som i offentlig sektor! Foto: iStock.

Stortinget har vedtatt at alle arbeidstakere som har innskuddspensjon skal få en egen pensjonskonto. Det betyr at pensjonssparingen i privat sektor blir samlet på én konto. I offentlig sektor har vi lenge hatt lignende ordning, som kalles overføringsavtalen.

Korte arbeidsforhold gir ikke pensjonsopptjening

Hva betyr ordene?

  • Pensjonskapitalbevis: pensjonsrettighet fra en innskuddsordning som du tidligere har vært medlem i.
  • Fripolise: bevis for en pensjonsrettighet fra en ytelsespensjonsordning som du får når du slutter i en bedrift eller når arbeidsgiver i privat sektor avvikler eller endrer ordningen.

Kilde: Finansnorge.no

I privat sektor må du i dag jobbe i 12 måneder hos en arbeidsgiver før du får med deg pensjonssparingen. Jobber du kortere enn 12 måneder, får du som regel ikke med deg det arbeidsgiveren sparte for deg til pensjon.

I tillegg er det slik at når du slutter hos en arbeidsgiver med innskuddspensjon, avsluttes avtalen om pensjonsopptjening og du får med deg din oppsparte pensjon i form av et pensjonskapitalbevis.

Når du begynner hos en ny arbeidsgiver med innskuddspensjon, begynner du på en helt en ny pensjonsopptjening – uavhengig av dine tidligere pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold.

Det kan føre til at du får flere pensjonskapitalbevis hos ulike leverandører avhengig av hvilke selskaper dine arbeidsgivere har valgt. Spesielt om du er en hyppig jobbskifter.

Pensjonskonto samler innskuddspensjonen

Stortingets vedtak om pensjonskonto betyr at du nå kan samle dine pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold i privat sektor, og fra individuell pensjonssparing, på én pensjonskonto i arbeidsgivers pensjonsordning eller hos en leverandør du selv velger.

Når du blir pensjonist, blir pensjonen utbetalt samlet fra denne pensjonskontoen.

Dermed får du bedre oversikt over pensjonen din, samtidig som du sparer gebyrer og administrasjonskostnader ved at pensjonssparingen er samlet på ett sted. Slik blir det også mest mulig pensjon av sparingen.

Samtidig med vedtaket om pensjonskonto, besluttet Stortinget å oppheve 12-månedersreglen. Der du tidligere mistet pensjonsopptjening for arbeidsforhold på under 12 måneder, skal du nå få med deg pensjonssparingen videre uavhengig av lengden på arbeidsforholdet.

Din pensjonskonto vil bli opprettet automatisk hos pensjonsleverandøren som arbeidsgiveren din har valgt. Det tidligere arbeidsgivere har spart til deg i innskuddspensjon vil også bli flyttet til egen pensjonskonto.

Du kan reservere deg mot dette. Egen pensjonskonto blir trolig innført i 2021.

Offentlig sektor har overføringsavtalen

Hvis du bytter jobb innenfor offentlig sektor, gjør overføringsavtalen at du får med deg pensjonsrettighetene dine over i ny pensjonsordning. Når du blir pensjonist, er det siste pensjonsordning du var medlem av som utbetaler pensjonen basert på den samlede opptjeningen i offentlige tjenestepensjonsordninger.

Du slipper med andre ord å holde styr på ymse antall pensjonskapitalbevis fra ulike leverandører fra ulike arbeidsforhold, slik det frem til nå har vært for innskuddspensjon i privat sektor.

Overføringsavtalen sikrer at du ikke går glipp av opptjening for korte arbeidsforhold i det offentlige. Minimumskravet for de som er født i 1963 eller etter er ett år. De som er født i 1962 eller før har et minimumskrav på tre år for å være sikret en pensjonsutbetaling dersom medlemskapet opphører.

Overføringsavtalen sikrer at selv korte arbeidsforhold blir tatt vare på, og teller hvis du begynner å jobbe i offentlig sektor igjen. Det betyr at hvis du hadde 6 måneder i en kommune, og så begynner du å jobbe i en fylkeskommune eller staten, starter du ikke på null igjen.

Fra og med 1.1.2020 ble minimumskravet endret fra tre til ett år for alle som er født i 1963 eller etter.

Det er for å sikre bedre mobilitet mellom privat og offentlig sektor uten at du skal miste opptjente pensjonsrettigheter.

Bytter du arbeidsgiver, men starter senere i en annen stilling som er tilknyttet offentlig tjenestepensjon, fortsetter opptjeningen uansett hvor lenge arbeidsforholdet varte.

Det skal bli enklere for deg å følge med på pensjonssparingen din

Kort oppsummert: Pensjonskonto i privat sektor og overføringsavtalen i offentlig sektor sikrer at det blir enkelt for deg å ha oversikt over pensjonen ved jobbskifte innad i sektoren.

Som sagt blir pensjonskontoen i privat sektor trolig innført i 2021. I mens kan du jo se på hva Finansportalen har skrevet på Pensjonsbloggen om hva som er smart å gjøre om du har flere pensjonskapitalbevis.

Lurer du på noe mer?

Har du spørsmål om pensjonskapitalbevis eller pensjonskonto? Da må du ta kontakt med din arbeidsgiver eller forsikringsselskapet der du har din innskuddspensjon.

Har du spørsmål om offentlig tjenestepensjon? Da kan du enten lese flere innlegg her på Pensjonsbloggen, på spk.no, eller du kan ta kontakt med vårt kundesenter på e-post, chat eller telefon.

Del dette:

Etteroppgjør og AFP – har du fått rett pensjon?

Bilde av en mann som ser med skrekkblandet fryd på PC-skjermen
Baksmell eller penger til gode? Foto: iStock

Det er tid for etteroppgjør for pensjonister med avtalefestet pensjon (AFP) fra oss. Har du fått riktig pensjon, får du baksmell eller penger tilbake? Og i år kan vi presentere en god nyhet som gjør det enklere for deg.

Hva er etteroppgjør?

For på samme måte som Skatteetaten gjennomfører skatteoppgjøret sitt, gjennomfører vi i Statens pensjonskasse et etteroppgjør for AFP. Har du fått for lite pensjon utbetalt, etterbetaler vi pensjon. Og har du da fått mer pensjon utbetalt enn du skulle – på grunn av høyere inntekt enn forventet – så får du «baksmell» (akkurat som i skatteoppgjøret).

Etteroppgjøret kan sammenlignes med et skatteoppgjør. Hvert år når fastsettingen (det som tidligere het skatteligningen) er klar, gjennomgår vi pensjonen din.

Vi sammenligner da arbeidsinntekt som du meldte inn da du søkte AFP og hver gang du har fått inntektsendringer, opp mot den reelle inntekten du har hatt slik det går fram av fastsettingen for inntektsåret.

Dersom avviket mellom forventet og reell inntekt er større enn toleransebeløpet på 15 000 kroner, beregner vi en ny pensjonsgrad. Da får du enten tilbakebetalt pensjon fra oss, eller må tilbakebetale for mye utbetalt pensjon. Akkurat som i skatteoppgjøret.

Toleransebeløp, ikke et fribeløp

Legg merke til at jeg skriver toleransebeløp. Det betyr at avvik under 15 000 kroner tolereres i den forstand at det ikke medfører omregninger.

Toleransebeløpet er absolutt. Det betyr at dersom du har tjent 15 001 krone mer enn det du har meldt som forventet inntekt for året, skal din AFP regnes om. Det kan synes strengt, men her er reglene klare.

De fleste unngår i år å måtte ettersende dokumentasjon til oss

Du får færre brev fra oss om etteroppgjøret

Så til nyheten vi lokka deg med i ingressen: Tidligere år mottok alle som hadde en inntekt i tillegg til AFP, brev fra oss med opplysninger om inntekt. De får vi fra Skatteetaten. Men opplysningene vi fikk viste all inntekt du hadde hatt i løpet av året, men vi hadde ikke opplysninger om når inntekten var opptjent.

Vi var derfor avhengig av at du sendte oss dokumentasjon på når inntekten var opptjent før vi kunne beregne etteroppgjøret.

I år får vi detaljerte skatteopplysninger fra Skatteetaten, og du vil derfor ikke motta brev fra oss dersom beregningen viser at det ikke vil bli noen endring i din pensjon.

De fleste unngår derfor i år å måtte ettersende dokumentasjon til oss. I enkelte tilfeller vil du likevel måtte sende oss dokumentasjon, dette kan spesielt gjelde for personer med næringsinntekt.

Slik kan du sikre at du får riktig utbetaling i 2020

Selv om vi nå mottar mer detaljerte opplysninger fra Skatteetaten, får vi den ikke «live». Derfor er det viktig at du melder fra så snart du oppdager at du tjener mer eller mindre enn det du tidligere har oppgitt som forventet inntekt. Da justerer vi pensjonsgraden og sikrer at fremtidige pensjonsutbetalinger blir riktige.

Hvordan melder du inntekt?

Er du mellom 62 og 65 år skal du melde fra om inntektsendring til NAV. Mer informasjon finner du på nav.no.

Er du 65 år eller eldre, melder du fra til oss i SPK. Det gjør du lett ved å sende e-post til postmottak@spk.no, med fullt navn og fødselsdato, ny årslønn og fra hvilken dato årslønn ble endret.

Vi har lagd en hendig sjekkliste for deg som har fått etteroppgjør på spk.no

NB: Det viktig å merke seg at det ikke holder å bare melde fra til NAV eller via Altinn. Våre systemer er forskjellige, og snakker dessverre ikke godt nok sammen.

Del dette: