Hva med bonusbarna?

Våre, mine og dine barn. Dekker ditt medlemskap i SPK bonusbarna? Foto: iStock.

De aller fleste har fått med seg at egne barn er dekket av vår etterlattepensjon hvis noe skulle skje. Her forleden kom spørsmålet inn på vårt kundesenter: hva med bonusbarn?

Som medlem av SPK har du ordninger som skal sikre dine etterlatte hvis du går bort. Hos oss heter det etterlattepensjon, og dekker din ektefelle eller partner (ektefellepensjon), og dine barn (barnepensjon). Det er greit å vite.

Spørsmålet som kom inn til kundesenteret var fra Sara. Hun har to barn fra et tidligere ekteskap, og lever nå med sin samboer. De har bodd sammen i mange år. Samboeren har ett barn fra før. Sara lurer på om dette barnet også er dekket av hennes medlemskap i SPK.

Først må vi si at Saras egne barn er dekket av vår barnepensjonsordning. Den omfatter biologiske barn og adoptivbarn. Hvert av barna kan har rett på barnepensjon til og med måneden de fyller 20 år. Bonusbarn, derimot, har normalt ikke rett på barnepensjon fra Statens pensjonskasse. Barnet til Saras samboer har altså normalt ingen rettigheter hos oss.

Hva hvis Sara og samboeren gifter seg eller tidligere har inngått partnerskap? Blir bonusbarna dekket da? Normalt så blir ikke den andre partens barn automatisk dekket av vår ordning. Barnepensjon til bonusbarn i slike tilfeller kan bli vurdert fra sak til sak, og en avgjørende faktor er om Sara forsørget barnet i stor grad.

Alt dette er greit å vite, både for samboerparet og for felles og egne barn, dersom man vurderer ulike type forsikringsordninger for barn.

Les mer om barnepensjon

Del dette:

Vet du hva du betaler i gebyrer på pensjonssparingen?

GJESTEBLOGGINNLEGG: Har du tidligere jobbet i det private? Da har du mest sannsynlig ett eller flere pensjonskapitalbevis. Finansportalen.no gjesteblogger om viktigheten av å følge med på bevisene dine.

Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Lavere gebyrer på dine pensjonskapitalbevis fra privat sektor kan gi deg mer i pensjon, skriver Finansportalen på Pensjonsbloggen. Foto: iStock

Du må passe godt på din pensjon fra tidligere arbeidsforhold i det private. Hvis ikke, risikerer du å betale unødvendig høye gebyrer, som i mange tilfeller kan spise opp hele din årlige avkastning.

Hver gang du slutter i en jobb i det private, får du med deg din opptjente pensjon i et såkalt pensjonskapitalbevis. Så lenge du er ansatt, er det arbeidsgiver som betaler gebyrer knyttet til pensjonssparingen. Når du slutter i jobben, endrer dette seg.

Fra den dagen du slutter, og får med deg den oppsparte pensjonen, er det du selv som er ansvarlig for alle gebyrer. Det er du som bestemmer hvem som skal ta vare på dine pensjonskapitalbevis, og det er enkelt å flytte dem til et billigere selskap.

Få oversikt over selskapenes gebyrer

Undersøkelser vi i Finansportalen har gjennomført viser at 2 av 3 nordmenn ikke aner hva de betaler i administrasjonsgebyrer på pensjonskapitalbevis. Gebyrene varier mye mellom selskapene. Mens noen selskaper ikke belaster administrasjonsgebyr i det hele tatt, kan du hos andre ende opp med å bli belastet med nærmere 5 % årlig. Derfor bør du våkne opp, fordi; hvis sparesaldo på pensjonskapitalbeviset ditt er 10 000,- kroner, og administrasjonsgebyret utgjør kr 468,- per år, ja da har du gitt fra deg 4,68 % av din årlige avkastning. I så fall vil du slite med å få positiv nettoavkastning over tid.

Få oversikt over administrasjonsgebyrene her.

Hvor er mine pensjonskapitalbevis? Og hva betaler jeg?

Har du flere pensjonskapitalbevis, fra ulike arbeidsforhold, bør du samle disse hos et selskap – og uansett velge et selskap med lave eller ingen administrasjonsgebyrer. Se film her:

For å få oversikt over dine egne pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold, og se hva du kan spare, kan du ta Gebyrsjekken på Finansportalen.

På Gebyrsjekken finner du lenke til Norsk Pensjon, som inneholder oversikt over dine pensjonskapitalbevis. Der må logge deg inn, f.eks. med BankID, for å finne de opplysningene du trenger for å ta Gebyrsjekken, nemlig følgende:

  • Sparesaldo på pensjonskapitalbeviset
  • Selskapet, altså hvor pensjonskapitalbeviset er plassert per i dag

Gitt at du oppgir sparesaldo og selskap for ditt/dine pensjonskapitalbevis, vil du få en konkret beregning av hva du betaler i administrasjonsgebyrer per i dag, og ikke minst hva du kan spare på å flytte til andre selskaper. Det er ikke vanskelig å flytte pensjonskapitalbevisene til et annet selskap. Lykke til med å få mest mulig ut av pensjonsopptjening fra tidligere arbeidsforhold.

Ikke glem at lavere gebyrer gir deg mer i pensjon!

Skrevet av Finansportalen

Dette gjeste­blogg­innlegget er skrevet av Kasper Gisholt, nett­ansvarlig pensjon i Finans­portalen. Har du spørsmål om pensjonskapitalbevis? Ta kontakt med Finans­portalen.

Vi i Statens pensjons­kasse kan mye om offentlig tjenestepensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunn­skaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjeste­blogge på Pensjons­bloggen.

Del dette:

Sykdom i familien?

Er du nødt til å pleie et familiemedlem? Medlemskapet i SPK kan sikre dine pensjonsrettigheter som om du var i jobb. Foto: iStock.

Noen ganger blir det vanskelig å jobbe, fordi vi får omsorgsoppgaver vi må prioritere. Da er det godt å vite at det går an å gå ut i permisjon – uten at det går ut over pensjonsopptjeningen.

Din egen pensjon er sannsynligvis ikke det første du tenker på hvis en av dine nærmeste blir syk. Men dersom omsorgsoppgavene dine blir omfattende og permisjonen varer i lang, er det naturlig at spørsmålet om tapt opptjeningstid dukker opp.

Hva vil for eksempel skje med pensjonsopptjeningen din i Statens pensjonskasse, dersom du ikke har rett på tjenestefri med lønn, men velger å søke om ulønnet permisjon fra jobben for å ivareta omsorgsarbeid i familien?

Svaret er at det ikke behøver å skje noen verdens ting, dersom du oppfyller kriteriene i permisjonsavtalen. Da kan du ha omsorgspermisjon i inntil fire år, eller permisjon for å pleie syke i familien i inntil tre år, uten at det går ut over opptjeningstiden. Den fortsetter å løpe som om du var i jobb.

Her er detaljene:

Permisjonsavtalen

Vi som jobber i staten har en permisjonsavtale som sikrer at vi i spesielle tilfeller kan ta ulønnet permisjon, men likevel ha samme pensjonsopptjening som om vi stod i jobb. Siden opptjeningstiden er en viktig faktor når pensjonen regnes ut, er dette et gode som det er verdt å merke seg.

Omsorgspermisjon

Du kan ha ulønnet permisjon fra en statlig stilling på grunn av omsorg for egne barn, adoptivbarn eller fosterbarn i inntil fire år, uten å miste opptjeningstid.

Begrensningen på fire år gjelder samlet for begge foreldre, og permisjonen må tas ut før barnet fyller 12 år. Begrensningen på fire år gjelder også totalt sett. Dersom du har flere barn med omsorgsbehov, får du ikke fire år per barn.

Samboere og partnere kan få omsorgspermisjon for samboers/partners barn, dersom de bor sammen med barnet – og dersom de har vært yrkesaktive med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de ti siste månedene før de overtar omsorgen.

Grensen på fire år gjelder uansett stillingsstørrelse. Det betyr for eksempel at du ikke får åtte år, dersom du er i 50 prosents stilling.

Hensikten med begge disse avtalene er du skal få sikret dine pensjonsrettigheter som om du var i jobb.

Permisjon på grunn av sykdom i familien

Dette er en annen bestemmelse i permisjonsavtalen som også gjelder omsorgstjeneste. Men i tillegg til omsorg for barn, gjelder dette også pleie av ektefelle, samboer, registrert partner, foreldre, svigerforeldre og besteforeldre.

I helt spesielle tilfeller åpner regelverket også opp for en utvidet tolkning. Det kan for eksempel være hvis du har mistet dine egne foreldre i ung alder og har vokst opp, og vært en del av, familien til en tante eller et annet familiemedlem.

Mens omsorgspermisjon gjelder for barn inntil 12 år, gjelder denne bestemmelsen også omsorg for voksne, funksjonshemmede barn inntil de fyller 18 år.

Det er en forutsetning at omsorgsarbeidet skjer i hjemmet. Og «i hjemmet» betyr både eget hjem, og hjemmet til det familiemedlemmet (for eksempel forelder ) som du har omsorg for.

Må velge én av to

Du kan ikke først få godskrevet fire års opptjeningstid for omsorgspermisjon, og deretter tre år for permisjon etter bestemmelsen om sykdom i hjemmet, dersom begge permisjonene gjelder det samme forholdet.

Hensikten med begge disse avtalene er du skal få sikret dine pensjonsrettigheter som om du var i jobb.

Du kan ha ulønnet permisjon fra en statlig stilling på grunn av omsorg for egne barn, adoptivbarn eller fosterbarn i inntil fire år, uten å miste opptjeningstid. Foto: iStock.
Del dette:

Enda flere digitale brev

Med digital postkasse blir det enklere og sikrere for deg å ta vare på brevene fra det offentlige. Foto: iStock

Alle med digital postkasse får nå flere brev sendt til digital postkasse i stedet for vanlig post. Hva betyr det for deg?

Det offentlige skal, som alle andre, forsøke å spare utgifter og samtidig være mest mulig miljøvennlig. Digitale brev er derfor en god løsning som er effektive for oss, bedre for naturen og enkelt for deg som medlem.

Hva slags brev sender vi nå digitalt? Det er et brev vi sender de som starter pensjonsutbetaling (eller har en endring i pensjonsutbetalingen). Brevet er et vedtak om utbetaling av pensjon fra oss.

Tidligere het det «Utbetaling av pensjon», nå heter det: «Vedtak om utbetaling av pensjon» (NB: uførepensjonister får et eget vedtak i tillegg). Brevet sendes ut ved oppstart av pensjon samt ved alle endringer i utbetaling over en viss sum. Unntaket er ved faste reguleringer, eksempelvis årlige reguleringer.

Enklere brev, enklere lagring

Før opplevde noen at vedtaksbrevet var vanskelig å forstå. Derfor er vårt mål nå å gi deg en kort og grei oversikt over ytelsene du får fra oss. Nå finner du det du trenger å vite i enkle kulepunkter, og med en enda mer forklarende tekst.

Ønsker du derimot mer informasjon og se en detaljert utregning, er dette tilgjengelig på Min side på spk.no. Det handler om å gi den informasjonen du faktisk trenger, ikke all informasjonen du kanskje trenger.

Med digital postkasse blir det enklere og sikrere for deg å ta vare på brevene fra det offentlige. Det betyr at du slipper å ta vare på disse viktige papirene i en skuff, i en boks på skapet på gangen, i en dokumentmappe i kjelleren/på loftet, eller et eller annet sted i bokhylla.

Må ikke forveksles med «slippen»

Den månedlige utbetalingsmeldingen, som ofte kalles «slippen», er det NAV som sender ut. Det er her du ser blant annet ytelsene fra både folketrygden og SPK.

NAV sender «slippen» via din digitale postkasse – den samme som vi, og store deler av det offentlige, bruker.

Har du ikke digital postkasse?
Alle som ikke har digital postkasse, som også kalles sikker digital post, vil få brevet på papir i postkassen som vanlig. Gjelder også de som har reservert seg mot digital post.

Ønsker du digital postkasse? Les mer om dette på norge.no.

Del dette:

Litt rart, litt kjedelig, passe travelt og hyggelig

– Til å begynne med lot jeg «humla suse» for jeg måtte jo unne meg en skikkelig ferie som avslutning på et langt arbeidsliv. Men det ble kjedelig etter hvert, skriver skribent Tone Westgaard. Foto: iStock

Du verden, det har gått et helt år siden jeg ble pensjonist. Det er ganske rart å tenke på at det har gått så lang tid og litt interessant å reflektere over hvordan hverdagen nå er.

  • Nei, jeg får ikke «slippen» i posten hver måned, jeg får den heller ikke i e-post. Men jeg bruker nettet, så for meg gjør det ikke så mye. Det er mye verre for de som ikke er fortrolig med å bruke pc.
  • Ja, jeg reiser for halv pris på trikk, buss og t-bane. Litt redusert på mye annet. Litt rart egentlig, jeg trenger jo akkurat like stor plass som i fjor.
  • Nei, klokka ringer ikke hver morgen kl 06.30 og formaner meg til å stå opp.
  • Ja, jeg har fortsatt dårlig samvittighet fordi det er mye jeg burde ha gjort. Forskjellen er at nå heter det burde og ikke .

Humletilværelsen ble kjedelig etter hvert

Jeg startet som pensjonist med en klar formening om at jeg nå var min egen arbeidsgiver så her gjaldt det å ikke sluntre unna, men ha klare mål for dagen og uken.

Til å begynne med lot jeg «humla suse» for jeg måtte jo unne meg en skikkelig ferie som avslutning på et langt arbeidsliv. Ferie er deilig og flott og avslappende, men etter noen uker litt kjedelig, især når det er vinter og glatt og kaldt og lett å finne unnskyldning for ikke å komme seg ut.

Gjennom et langt arbeidsliv har jeg vært vant til at det er oppgaver som må gjøres og faste rutiner jeg må igjennom hver dag. Noe så enkelt som å stå tidlig opp, spise frokost og komme seg av gårde på jobb.

Da jeg kom på jobb fulgte dagen enkelte faste rutiner også. Jeg forsøkte gjennom dagen å gjøre nytte for meg som arbeidstaker og utføre de oppgavene jeg var blitt satt til og også finne oppgaver som trengte løses til beste for oss selv og SPK. Dessuten, hyggestunden som lunsj hver dag.

Fant fort ut at det var veldig lett å starte dagen med klare mål for hva jeg skulle gjøre, men etter hvert like lett å tenke: «det haster ikke, jeg kan jo gjøre det i morgen i stedet».

Smart å fortsette med rutiner

Litt av den samme vanen tror jeg det er viktig å ta med seg inn i pensjonstilværelsen, ikke nødvendigvis fastlåste rutiner, men klare forventninger til deg selv om hva du skal ha gjort i løpet av en uke for eksempel. Jeg fant fort ut at det var veldig lett å starte dagen med klare mål for hva jeg skulle gjøre, men etter hvert like lett å tenke: «det haster ikke, jeg kan jo gjøre det i morgen i stedet».

Så var det jo det at jeg hadde fått en avtale med SPK om at jeg skulle skrive innlegg på den nye Pensjonsbloggen. Jeg synes det var en super måte å holde kontakten på og var glad for å kunne ta tak i pensjonsfaglige problemstillinger og forsøke å skrive lettfattelig om vanskelige tema.

Til å begynne med var dette morsomt, men etter hvert oppdaget jeg at så lenge jeg ikke jobber og møter andre som jobber i SPK og som også er opptatt av pensjon, ble det vanskelig å finne inspirasjon og motivasjon til å skrive. Dessuten var det jo ingen som maste på meg med tidsfrister og krav om å levere.

Du verden så lett det var å få en behagelig fredelig hverdag hvor det å konsentrere seg om spesielle oppgaver kunne begrense seg til korte perioder og heller ikke hadde krav om å være ferdig til et bestemt tidspunkt.

Nyttig – for hvem?

Dette gjorde jo at jeg i lang tid satt med dårlig samvittighet fordi jeg ikke fylte dagen med noe «nyttig».

Så begynte jeg å tenke meg om, hva er det som er nyttig og for hvem?

For meg er det jo nyttig å lese nyheter, følge med på hva som skjer og holde meg i form, så da gjør jeg jo masse nyttig likevel, hurra.

Dessuten begynte jeg å tenke på alt jeg i tidligere år hadde kost meg med, nå var det på tide å ta fram gamle kunster. Strikkepinnene var det første som ble aktuelt og nye gensere og sokker har blitt produsert. Dessuten et lite eksperiment som jeg er veldig fornøyd med, en koselig tevarmer til hytta.

Dette gir mersmak så nå er jeg i gang med å sy ny bunadsjakke til min svigersønn. Hvem vet kanskje det blir mer bunadssying og klesproduksjon etter hvert.

Litt jobbing ble det likevel – på pensjonistlønn

Så etter at jeg i grunnen hadde funnet en fin rytme i min nye tilværelse fikk jeg telefon fra min tidligere sjef i SPK. Han lurte på om jeg kjedet meg og kunne tenke meg å hjelpe til innimellom når det var ekstra mye å gjøre. Selvsagt hadde jeg lyst til å hjelpe for det var jo en vinn-vinn situasjon for begge parter.

SPK fikk hjelp når det ble alt for mye å gjøre og jeg fikk møte tidligere kolleger og frisket opp kunnskapene mine. Nå jobber jeg litt innimellom på pensjonistlønn og helt på mine egne premisser. Det vil si jeg sier nei hvis jeg ikke har lyst. Hittil har jeg hatt lyst hver gang jeg har blitt spurt, så det fungerer supert.

Det jeg kjenner på som ekstra hyggelig er nødvendigvis ikke kontakten med gammel arbeidsplass, men kontakten med mennesker i alle aldre som jeg kan diskutere med og få inspirasjon fra.

Det gleder det meg veldig hver gang noen spør meg om noe de synes er vanskelig når det gjelder pensjon.

Pensjonisttilværelsen: passe travelt og hyggelig

Pensjonisttilværelsen har med andre ord begynt å bli flott og innholdsrik og variert. Noen late dager med god bok i sofaen og kaffekoppen i nærheten, noen dager med full aktivitet med vedlikehold av heimen eller håndarbeid, møte med venner og kjente, gode dager på hytta med mye glede utendørs og noen dager i travelhet hos SPK.

Dessuten gleder det meg veldig hver gang noen spør meg om noe de synes er vanskelig når det gjelder pensjon. Noen synes det er lettere å spørre meg for jeg er jo bare pensjonist og ikke en som skal beregne og utbetale pensjonen.

Konklusjonen på hvordan det er å være pensjonist er i grunnen som veldig mange andre sier, litt rart og kjedelig til å begynne med, men etter hvert passe travelt og hyggelig.

Jeg benytter samtidig anledningen til å ønske alle et riktig godt nyttår.

Del dette: