Borte bra, men hjemme best …?

Alternativer: Mexico og Spania er jo bra stedet å bo som pensjonist. Men, finnes det et annet sted som er enda bedre? Foto: iStock
Vil æ færra te Mexico? Mexico og Spania er jo bra stedet å bo som pensjonist. Men, finnes det et annet sted som er enda bedre? Foto: iStock

For noen uker siden skrev jeg at det amerikanske magasinet og nettstedet International living nylig kåret Mexico til verdens beste land å flytte til for pensjonister.

Vel og merke pensjonister fra den rike del av verden, som vil ta med seg pensjonen sin til et annet land for å nyte livet der.

Blant norske pensjonister er det Spania som er det mest populære landet å reise til. Rundt 1 500 SPK-pensjonister har permanent adresse i Spania.

Men har de tenkt seg godt nok om? spurte jeg retorisk. Hvorfor ta med seg pensjonen til Spania når det ifølge International living, finnes andre steder som er bedre, som for eksempel Mexico eller Panama?

Er det virkelig slik at alle som blir pensjonister – og har råd til det – bør migrere til land som Mexico eller Panama for å tilbringe sine pensjonisttilværelse der?

Svaret er selvfølgelig: «Nei». Og i alle fall er det slik for oss som bor her oppe i Norge. Det finnes nemlig ikke bare én «Global Retirement Index».

En annen «Global Retirement Index»

Den franske kapitalforvalteren Natixis Global Asset Management har de siste fire årene lansert sin egen «Global Retirement Index».

Her brukes 18 ulike indikatorer for å bestemme hvordan det er å være pensjonist i ulike land i verden: hvordan svarer pensjonsordningene i ulike land på pensjonistenes forventninger, behov og ambisjoner.

Kriteriene til Natixis er nok noe grundigere og mer vitenskapelig fundert enn hos det amerikanske magasinet International living.

I Natixis’ kåring handler det om helsetjenester, økonomi, livskvalitet og materielle forutsetninger. Indikatorene som benyttes måler alt fra inflasjon til skattenivå, «lykke» til luftkvalitet, livsforventninger til utgifter til helsetjenester. Ja, til og med graden av økonomisk likhet og arbeidsledighetstall er med i kriteriesettet.

Natixis mener det er viktig å forsøke å synliggjøre hva som gjør det bra å være pensjonist – og hvilke land som i det hele legger forholdene best til rette for dem som skal gå av med pensjon.

Natixis’ Global Retirement Index er både et forsøk på å finne ut hva det er som betyr noe for oss når vi er pensjonister, samt synliggjøre for politikere og andre beslutningstakere hva og hvordan ulike indikatorer sammen utgjør en helhet for pensjonspolitikken som føres i enkelte land.

«Furet, værbitt over vannet»

Og nå lurer du kanskje på hva som er vinneren av denne kåringen; hvilke land skårer høyest på denne versjonen av «Global Retirement Index»?

Joda, kanskje ikke overraskende når ingen av medaljevinnerne fra den tidligere omtalte kåringen til International living opp i Natixis kåring.

Hverken Mexico, Panama eller Ecuador er bland verdens beste land å være pensjonist i. Det er det nemlig Norge som er!

Norge går forbi Sveits og troner øverst i 2016-utgaven av Global Retirement Index fra Natixis, som ble offentliggjort i fjor sommer.

Svært høy score på livskvalitet, kvaliteten på helse- og omsorgstjenester og gode statsfinanser gjør at Norge inntar en ganske suveren førsteplass på lista.

Person med norsk "vikinglue" og briller med norske flagg på linsene
Verdens lykkeligste pensjonister? I følge Natixis Global Retirement Index er Norge verdens beste land å være pensjonist i. Foto: Flickr/Street Photography Addict/CC.

Styrking av grunnpilarene i pensjonssystemet

Hvor er det best å være pensjonist?

  1. Norge
  2. Sveits
  3. Island
  4. New Zealand
  5. Sverige
  6. Australia
  7. Tyskland
  8. Nederland
  9. Østerrike
  10. Canada

Kilde: Natixis’ Global Retirement Index 2016

Som de fleste vestlige land bygger det norske pensjonssystemet på tre grunnpilarer: folketrygd, tjenestepensjon og frivillige spare- og pensjonsordninger.

Det spesielle med Norge er at alle disse pilarene de siste årene har blitt styrket:

  • I 2011 ble en ny fleksibel alderspensjon innført. Pensjonsreformen skal oppfordre folk til å stå lengre i arbeid, og gjør det samtidig lettere å kombinere arbeid med pensjon. Det nye pensjonssystemet i Norge er fremtidsrettet og bærekraftig, og blir i tillegg finansiert av vår enorme oljeformue.
  • Fra 2006 er alle arbeidsgivere i Norge pålagt å ha en tjenestepensjonsordning (obligatorisk tjenestepensjon, OTP) for arbeidstakerne.
  • Frivillige spare- og pensjonsordninger i Norge har økt i omfang, blant annet takket være en robust økonomi, med lave nivåer av inntektsulikhet, lav inflasjon og lav arbeidsledighet.

I 2016-utgaven av «Global Retirement Index» gjør Norge det spesielt bra når det gjelder materiell velstand. Norge har høye gjennomsnittsinntekter og relativt lave inntektsforskjeller. I tillegg har vi forholdsvis lav statsgjeld, kombinert med høyere skattetrykk enn en del andre OECD-land.

Dette er spesielt gunstig for pensjonister siden det gjør det mulig for staten å finansiere eldrebølgen som slår innover de fleste rike land i verden – inkludert Norge.

Norge har ekstremt høy livskvalitet, et fremragende helsevesen og et sunt økonomisk system. Alt i alt er Norge – ifølge Natixis «Global Retirement Index» – verdens beste land å være pensjonist i.

Var det noen som snakket om å flytte til Spania? Eller færra te Mexico?

Unngå baksmell!

Bildetekst
Du kan prøve deg i arbeidslivet – hvis du er klar for det. Tommelfingerregelen er å melde fra i tide til oss, så du unngår unødvendige overraskelser i etteroppgjøret!

I 2015 kom det nye regler for offentlig uførepensjon. Formålet var blant annet å gjøre det enklere for uførepensjonister å prøve seg i jobb – uten å miste verken uføregrad eller rett til uførepensjon. Pensjonsutbetalingen justeres etter hvor mye du tjener – og derfor er det viktig at du husker å fortelle oss hvor mye du forventer å tjene.

Årlig «pensjonsoppgjør»

For på samme måte som Skatteetaten gjennomfører skatteoppgjøret sitt, gjennomfører vi i Statens pensjonskasse et etteroppgjør for uførepensjon. (Etteroppgjøret foregår på høsten etter at skatteligningen er klar.) Har du fått for lite pensjon utbetalt, etterbetaler vi pensjon. Og har du da fått mer pensjon utbetalt enn du skulle – på grunn av høyere inntekt enn forventet – så får du baksmell (akkurat som i skatteoppgjøret).

Hva gjør du så for å unngå dette? Er du ufør, kan det være vanskelig å forutse hvor mye du kommer til å jobbe fremover, det forstår vi. Men desto viktigere er det å holde oss oppdatert på hva du tror du kommer til å tjene – slik at vi fortløpende kan justere pensjonsutbetalingen din.

Slik sier du ifra!

Du kan nemlig når som helst – og så ofte du behøver – registrere inntekt ved å logge inn på Min side på www.spk.no. Tenk etter hvor mye du jobber, hvor mye du kommer til å jobbe – og hvor mye du kommer til å tjene. Er det mer eller mindre enn du trodde? Si fra!

Vi har laget en film som viser hvordan du som uførepensjonist registrerer inntekt:

Bli kjent med inntektsgrensen din

Når uførepensjonen fra Statens pensjonskasse ble innvilget, ble det satt en inntektsgrense. Dette er det årlige beløpet du kan tjene før uførepensjonen blir redusert. Inntektsgrensen er individuell, og du finner din inntektsgrense på Min side på www.spk.no.

Du kan altså prøve deg i arbeidslivet – hvis du er klar for det. Tommelfingerregelen er å melde fra i tide til oss, så du unngår unødvendige overraskelser i etteroppgjøret!

Lykke til!

PS! Finn ut mer om inntekt og uførepensjon på spk.no

«Hva skjer hvis jeg dør fra barna?»

Far og datter på trampoline
Trygghet i alle livets faser: Barnepensjon dekker barna dine hvis noe skulle skje med deg.

Dessverre er livet fullt av ting man ikke har kontroll over: sykdom, skader, og – verst av alt – døden. Ingen liker å tenke på det, men det er et faktum at folk dør – også småbarnsforeldre.

Ser vi bort fra smerten, er det også økonomiske bekymringer knyttet til døden. «Hva skjer hvis jeg dør fra barna?». Når familien mister en viktig inntekt kan det få store konsekvenser.

Som medlem i Statens pensjonskasse har du en viktig sikring: etterlattepensjon. Den gir trygghet både til ektefelle, partner og til barna dine. Nå skal vi kun se på barnas rettigheter.

Hvem har rett til barnepensjon?

Barn under 20 år har rett til barnepensjon. Foreldere som dør må enten være et aktivt medlem i Statens pensjonskasse, SPK-pensjonist eller ha jobbet tidligere i staten i minst tre år. Opptjening i andre offentlige tjenestepensjonsordninger teller også, eksempelvis KLP.

Aktivt medlem betyr at personen jobbet i staten og betalte inn premie til Statens pensjonskasse.

Om så galt skal skje at begge foreldrene dør, har barn rett til barnepensjon fra begge. Forutsatt at begge foreldrene var medlemmer i Statens pensjonskasse.

Døde den ene før barnet ble født? Var personen medlem av Statens pensjonskasse, har det ufødte barnet rett til barnepensjon.

Hva med «mine og dine barn»? Barnepensjon til stebarn bli vurdert fra sak til sak, og en av de avgjørende faktorene er om det avdøde medlemmet forsørget barnet i stor grad. Har samboeren din barn med noen andre, vil ikke de dekkes av din barnepensjon.

Hva med adoptivbarn? Ordningen dekker adoptivbarn så lenge de adopteres før medlemmets dødsfall.

Hva må de etterlatte gjøre?

Var avdøde aktivt medlem eller en av våre pensjonister? Da trenger du ikke gjøre noe. Vi mottar automatisk melding om dødsfallet fra arbeidsgiver eller NAV.

Hva om avdøde tidligere jobbet i staten? I dag er det vanlig å skifte jobb i ny og ne.

Var avdøde medlem av andre offentlige tjenestepensjonsordninger, eller tidligere jobbet i staten men nå jobber et annet sted med andre pensjonsordninger, tar Statens pensjonskasse en regelmessig sjekk opp mot folkeregisteret. Det kan i disse tilfellene være lurt å ta kontakt med oss for å høre hva dere skal gjøre.

Hva får barna?

Så kommer det store spørsmålet, og kanskje det som mange ser på som viktigst: hvordan beregnes barnepensjonen?

Det vil variere fra tilfelle til tilfelle ut fra avdødes opptjeningstid i Statens pensjonskasse. Hvert barns pensjon utgjør 15 % av avdødes pensjonsgrunnlag ved dødsfallet. Forutsatt at avdøde ville oppnådd 30 års medlemskap i SPK.

Barnepensjonen utbetales månedlig helt til utløpet av måneden barna fyller 20 år.

Trygghet i alle livets faser

Av de to prosentene du betaler inn i premie hver måned av lønna, får du en garanti om at barna dine ikke havner i økonomisk uføre hvis du dør fra dem.

Det er derfor vi sier at medlemskap i Statens pensjonskasse gir trygghet i alle livets faser.

Les mer om barnepensjon på spk.no.

Gift, partner eller samboer – rettigheter ved dødsfall

Det er forskjeller i dine rettigheter hvis du er samboere eller gift/registrert partner. Her får du vite hva det kan bety for deg. Foto: iStock.
Det er forskjeller i dine rettigheter hvis du er samboer eller gift/registrert partner. Her får du vite hva det kan bety for deg. Foto: iStock.

Det hender bekymrede medlemmer ringer oss og spør om hva som vil skje med pensjonene hvis den ene i et ekteskap, registrert partnerskap eller samboerforhold dør. Vil den som sitter igjen ha økonomi til å beholde huset og klare alle utgiftene? Er det forskjell i pensjonen om du er gift, registrert partner eller samboer?

Ønsket om å sikre den som lever lengst er stor, men hva bør du være oppmerksom på? Når det gjelder arv og skifte er det til dels store forskjeller om du er gift, registrert partner eller samboer.

Her er det viktig å opprette samboeravtale og testament for å sikre hverandre. Men så spørs det. Har du som etterlatt noen rettigheter til pensjon hvis samboeren din dør før deg?

Her er det forskjell på hvilke rettigheter du har i folketrygden og hos oss.

Forskjellige begreper som betyr det samme

I folketrygden brukes begrepet gjenlevendepensjon, mens hos oss heter det etterlattepensjon om rettighetene både til ektefelle og avdødes barn, og ektefellepensjon om pensjon til gjenlevende ektefelle.

Det er greit å vite at begrepene gjenlevendepensjon og etterlattepensjon betyr det samme.

Rettigheter i folketrygden

Hvis du er gift eller i partnerskap og har vært det i mer enn 5 år før dødsfallet har du rett til gjenlevendepensjon i folketrygden. Hvis dere har felles barn har du rett selv om ekteskapet har vart mindre enn 5 år.

Hvis du er samboer har du kun rett til gjenlevendepensjon hvis dere har felles barn. I tillegg må det være registrert at dere bodde sammen ved dødsfallet.

Nav.no kan du lese mer om hvilke rettigheter du har.

Inntekt påvirker pensjonen

En gjenlevendepensjon i folketrygden blir redusert hvis du selv har inntekt eller pensjon. Det kan i mange tilfelle ende med at det ikke blir noen utbetaling av gjenlevendepensjon fra folketrygden.

For at det skal bli noen utbetaling av gjenlevendepensjon fra folketrygden, må din ektefelle ha vesentlig høyere inntekt eller pensjon enn det du har.

Det gis pensjon til avdødes barn. Hovedregelen er til 18 år, men kan i noen tilfeller ytes til fylte 20 år. Det er ingen forskjell om avdøde var gift eller samboer eller alene. Hvis avdøde hadde et barn er barnepensjonen 40 prosent av et grunnbeløp, det vil si 37 000 kroner i året.

Det har nettopp kommet en rapport om hva som kan skje med rettigheter til gjenlevende i folketrygden nå etter pensjonsreformen og hvordan de skal sees i sammenheng med egen pensjon. (Rapporten omtaler ikke etterlatteytelser i offentlig tjenestepensjon).

Rettigheter i Statens pensjonskasse

Hvis du er gift eller i registert partnerskap har du rett på ektefellepensjon hvis din ektefelle eller partner dør før deg. Det forutsetter at din ektefelle eller partner er medlem i Statens pensjonskasse. Du trenger ikke være medlem.

Størrelsen på en ektefellepensjon oss er avhengig av flere faktorer. Både når avdøde ble medlem, når dere ble gift eller inngikk partnerskap og når etterlatte er født. Ønsker du å lese mer om ektefellepensjon kan du se på spk.no, eller ta kontakt med vårt kundesenter.

Vær oppmerksom på samboerfella

I motsetning til folketrygden har du bare rett til ektefellepensjon fra Statens pensjonskasse hvis du er gift eller partner med avdøde. Hvis du er samboer har du ikke noen rettighet til ektefellepensjon etter din avdøde samboer.

Hvis dere bestemmer dere for å gifte dere eller inngå partnerskap er du sikret ektefellepensjon med en gang hvis din ektefelle er frisk. Hvis din ektefelle dør før dere har vært gift i et år og dødsfallet skyldes en sykdom en av ektefellene eller begge visste om før ekteskapet ble inngått, vil det heller ikke bli noen ektefellepensjon. Når særlige grunner taler for det, kan det likevel innvilges pensjon i disse tilfellene.

Barn av samboere har rett på etterlattepensjon

Hvis dere som samboere har barn sammen, vil de har rett på etterlattepensjon. Barn under 20 år har samme rettigheter enten foreldrene er gift eller samboere. Her er det vesentligste at avdøde forsørget barna.

Barn under 20 år har rett på 15% av avdødes pensjonsgrunnlag i årlig pensjon hver. Forutsatt at avdøde ville oppnådd 30 års medlemskap i SPK.

Hva skal du leve av hvis du blir ufør?

Mann på stram line med sikkerhetsutstyr
Du er forsikret fra første dag hvis du er medlem av Statens pensjonskasse. Sikkerheten kommer godt med hvis uhellet skulle være ute. Foto: iStock

«Medlemskap i Statens pensjonskasse gir deg ekstra sikkerhet hvis du blir ufør». Det høres fint ut – men hva betyr det for deg?

Tall fra NAV viser at det i 2016 var 318 200 registrerte mottakere av uføretrygd. Ingen liker å tenke på at de kan bli syke eller skadet. Dessverre er dette noe man ikke kan kontrollere. Derfor er det smart å tenke over hva som vil skje med økonomien din hvis du skulle være blant de uheldige.

I Norge er de fleste sikret enn viss inntekt fra folketrygden dersom de blir uføre. Er du medlem i Statens pensjonskasse, og har en stillingsstørrelse på minst 20 prosent, har du noen fordeler i tillegg:

Du får pensjon selv om du bare blir litt ufør

Dersom du blir mindre enn 50 prosent ufør har du ikke rett til uføretrygd fra folketrygden. Hos oss holder det at du er 20 prosent ufør. Det betyr at medlemskap i Statens pensjonskasse vil bety ekstra mye for økonomien din hvis du blir bare litt ufør. I slike tilfeller er det vi som betaler hele uførepensjonen, og du får ingenting fra NAV.

Mellom 20-50% uføregrad; SPK betaler hele uføre­pensjonen:

Grafikk som viser hvordan uføregrad påvirker betalingen fra SPK
 

Pensjonen blir større

Blir du mer enn 50 prosent ufør «spleiser» folketrygden og Statens pensjonskasse på pensjonen din. Og du får mer til sammen enn du ville fått om du bare hadde folketrygden.

Dersom du ikke hadde vært medlem i Statens pensjonskasse, og dermed kun fikk pensjon fra folketrygden, ville pensjonen utgjort 66 prosent av et beregningsgrunnlag (som folketrygden fastsetter). Har du full opptjening i Statens pensjonskasse vil du som hovedregel få 3 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt fra oss i tillegg til pensjonen fra NAV, pluss et tillegg på 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

(Pensjonsgrunnlaget tilsvarer normalt lønnen du har når du blir ufør, begrenset oppad til 12 G. 1 G er for øyeblikket 92 576 kroner.)

50 % uføre­grad eller mer; NAV og SPK deler på utbetalingen:

Grafikk som viser hvordan NAV og SPK deler på utbetaling av uførepensjon
 

Men hva vil det kunne betyr i praksis? Her får du to eksempler:

  • Tjener du 500 000 kroner i året vil forskjellen i utbetaling med og uten SPK-medlemskap være ca. 38 000 kroner i året
  • Tjener du 600 000 kroner vil forskjellen være ca. 70 000 kroner

Hva koster uføre­for­sikring privat?

Hvis du ikke var medlem hos oss, men likevel ønsket en tilsvarende uføreforsikring som den som følger med medlemskapet, ville du måttet kjøpe det hos et forsikringsselskap. Her er det forskjeller fra selskap til selskap og det avhenger blant annet av alderen din.

Hvis vi tar utgangspunkt i at du er 50 år, gift, har høyskoleutdanning og tjener 500 000 kroner i året, ville du måttet betale omtrent 8 600 i året for en uføreforsikring hos DNB og 4000 kr om du er 40 år.

De to prosentene av lønna di du betaler til Statens pensjonskasse hvert år (og som gir deg rett til både uførepensjon, afp, alderspensjon og etterlattepensjon) utgjør til sammenligning 10 000 kroner hvis du tjener 500 000.

Ikke sikkert du trenger annen uføre­for­sikring i tillegg

En privat uføreforsikring vil bli utbetalt i tillegg til både pensjonen fra Statens pensjonskasse og folketrygden. Noen velger å kjøpe en privat uføreforsikring i tillegg til pensjonene fra NAV og Statens pensjonskasse.

Hvis du er usikker på om du trenger dette kan det være smart å sammenligne pensjonen du vil få med hvor mye du må betale for å betjene gjelden din. Hvis samlet utbetaling fra NAV og oss faktisk vil gi deg nok til å leve omtrent som før du ble ufør, er det kanskje ingen grunn til å betale for en privat uføreforsikring i tillegg?

På den annen side: Dersom du ser at samlet utbetaling fra Statens pensjonskasse og NAV ikke vil være nok til å betjene gjelden din, kan det være lurt å kjøpe en ekstra forsikring.

Du kan få full opp­tjening uten å ha det

For å ha rett til full uførepensjon, må du ha 30 års opptjeningstid i Statens pensjonskasse (eller en annen offentlig tjenestepensjonsordning). Dersom du blir ufør som ung sier det seg selv at du ikke kan rekke dette. Men heldigvis får du med opptjening for de årene du kunne ha jobbet fram til du fyller 67 år.

Blir du ufør så tidlig i yrkeslivet at du kunne ha rukket å få full opptjening, hvis du ikke hadde vært så uheldig og blitt syk eller skadet, får du altså full pensjon fra sykdoms- eller skadetidspunktet – selv om du kanskje ikke har jobbet lenger enn ti år.

La oss se på et eksempel:
Ola har vært medlem i Statens pensjonskasse i 10 år. Når han er 40 år blir han utsatt for en bilulykke og blir ufør. Hvis ulykken ikke hadde skjedd kunne han vært medlem i 27 år til før pensjonsalder. Han ville altså fint rukket å få full opptjeningstid på 30 år. Derfor får han uførepensjonen sin beregnet ut fra opptjeningstid 30 år, selv om han bare hadde vært medlem i 10.

Du er for­sikret fra første dag

Du må være medlem i Statens pensjonskasse og/eller en annen offentlig tjenestepensjonsordning i minst tre år før du får rett til alderspensjon. Men når det gjelder uførepensjon er du forsikret fra første dag. Blir du skadet første dag på jobb vil du altså ha samme rett til uførepensjon som om du hadde vært medlem i mange år.

Dersom du blir ufør innen to år etter at du ble medlem, og uførheten skyldes en sykdom eller et lyte som du hadde eller hadde symptomer på da du ble medlem, har du ikke rett til uførepensjon dersom du antas å ha kjent til sykdommen eller lytet.

Det er viktig å sjekke hvordan egen økonomi kan bli påvirket hvis du ikke får til å jobbe som før. Vi anbefaler på det sterkeste at du sjekker hvordan det vil gå hvis uhellet skulle være ute. Bedre føre var enn etter snar

Medlemskapet i Statens pensjonskasse gjør at du i hvert fall at du er bedre rustet hvis du blir ufør.

Vil du vite mer om uføre­pensjon? Les mer på spk.no.

Har du nytelsespensjon?

Gamle damer bader
Ytelsespensjon gir mer nytelse for penga enn en innskuddspensjon. Men det som er lønnsomt for deg, er ikke helt lønnsomt for arbeidsgiver. Foto: iStock

Pensjon er vanskelige greier – også for oss som jobber med kommunikasjon i Statens pensjonskasse. Noen ganger tviker og tværer og formulerer og omformulerer vi så mange ganger at vi blir helt svimle, i håp om å gjøre noe tilsynelatende uforståelig forståelig.

Og noen ganger blir vi litt i overkant kreative. Som da en kollega foreslo å døpe ytelsesbasert pensjon om til nytelsesbasert pensjon. Vi turte ikke teste det ut i praksis, men vi fikk i hvert fall ledd en hel del.

Når det er sagt, er ikke ytelsesbasert uten N så dumt det heller. I hvert fall ikke hvis du er arbeidstaker.

Den offentlige tjenestepensjonsordningen gir deg rett til en ytelsespensjon. I privat sektor er det innskuddspensjon som gjelder for de fleste.

Fordelen med ytelsespensjon er at det er bestemt på forhånd at pensjonsutbetalingen (altså ytelsen) skal utgjøre en viss garantert prosent av sluttlønnen din. Du kan derfor i nokså stor grad vite på forhånd hva du vil få å leve av når du blir pensjonist, og du vet at pensjonen vil bli utbetalt så lenge du lever.

I Statens pensjonskasse og de fleste andre offentlige tjenestepensjonsordninger er den garanterte prosenten 66. (Er du født etter 1958 gjør levealdersjustering at ikke alle når 66 prosent.) Sammenlignet med de fleste andre pensjonsordninger gir dette et høyt pensjonsnivå.

Innskuddspensjon er det vanligste i privat sektor. I en slik ordning er det høyst uvisst hva du får utbetalt som pensjonist. Hvor stor pensjonen blir avhenger av to ting: Hvor mye arbeidsgiveren din sparer for deg, og hvor flink du eller pensjonsleverandøren er til å gjøre gode investeringsvalg.

De fleste innskuddsordninger gir lavere utbetaling enn en ytelsesordning basert på samme lønn. En innskuddspensjon er dessuten ikke livsvarig (men utbetales i minst 10 år).

Med andre ord: Ytelsespensjon gir faktisk mer nytelse for penga enn en innskuddspensjon.

Men: Er du arbeidsgiver er bildet annerledes. For arbeidsgiverne er ytelsespensjon dyrere og mindre forutsigbar enn en innskuddspensjon. Det blir derfor færre og færre ytelsesordninger i privat sektor.

Og den offentlige tjenestepensjonsordningen er oppe til diskusjon blant partene i arbeidslivet i offentlig sektor. For alle som er født etter 1953 vil det bli endringer.

Akkurat hva endringene kommer til å gå ut på, og om den nye tjenestepensjonen kommer til å bli ytelsesbasert eller ikke… det er det foreløpig ingen som vet.

Gravid? Ingen grunn til pensjonspanikk!

Mor, far og barn herjer i stuen.
Barn gir nok bekymringer og utfordringer i hverdagen om du ikke også skal stresse med pensjonen hvis du blir nødt til å ta permisjon. Permisjonsavtalen i staten sørger for at du får pensjonsopptjening som om du stod i jobb. Foto: iStock.

Du får to blå streker på en test og blir kjempelykkelig, helt til all verdens bekymringer begynner å skylle inn over deg! Kommer barnet til å bli friskt? Trenger vi større plass? Og hvordan blir det med økonomien vår? Heldigvis har vi i Norge en av verdens beste støtteordninger for fødselspermisjon det første året etter barnet er født. Og vi som jobber i staten har en ekstra god ordning gjennom permisjonsavtalen.

Permisjonsavtalen = en mindre bekymring

For mange kan det være vanskelig å få barnehageplass akkurat når barnet er ett år, fordi det er midt i et semester. Det er ikke uvanlig at foreldre tar ulønnet permisjon i forbindelse med barselpermisjonen for å få det til å gå opp med barnehage. Vi som jobber i staten har en god støtte i permisjonsavtalen. Den sier nemlig at vi kan ta permisjon uten lønn i opptil fire år, men likevel ha samme pensjonsopptjening som om vi stod i jobb. Vi får riktignok ikke lønn i perioden vi er i permisjon, men vi taper altså ikke pensjonsmessig på å være hjemme og passe de små.

Korrekt rapportering

Det vi skal være obs på er at arbeidsgiveren vår rapporterer riktig til Statens pensjonskasse. Når arbeidsgiver rapporterer lønn, permisjoner osv. til Statens pensjonskasse så brukes det forskjellige koder. Permisjon i henhold til permisjonsavtalen har sin egen kode. Dersom arbeidsgiveren din kun rapporterer at du er ute i permisjon, men ikke i permisjon i henhold til permisjonsavtalen, så vil du ikke få medregnet opptjeningstid mens du er i permisjon.

Ofte rapporteringsfeil

Dette kan det altså være lurt å forsikre seg om, for her vet vi at det skjer feil. For å få permisjonstiden medregnet som pensjonsgivende tjenestetid, må krav eller melding være sendt til Statens pensjonskasse senest innen seks måneder etter permisjonens utløp.

Grensen på fire år er total tid du kan være i ubetalt permisjon med omsorg for barn, uavhengig av hvor mange barn du har. Året med barselpermisjon holdes utenom og regnes ikke med i de fire årene.

Pensjon som partytriks!

Pensjonspyramiden tegnet på en serviett
Man skulle ikke tro det, men pensjonssnakk ved festlige anledninger gjør deg ofte til et midtpunkt. Spesielt om du kan si noe fornuftig om pensjonspyramiden.

Lenge var det først og fremst legene… Forsikringfolkene… Noen håndverkere…
En elektrikervenn av meg har for eksempel fortalt at han prøver å unngå å si hva han jobber med når han er i selskap. Fordi han er lei av å bli overfalt av folk med «Herre Gud så elendig håndverk»-historier. Eller enda verre: han orker ikke å bli viklet inn i «kjempesnilt hvis du hjelper meg med noe småtteri»-tjenester, som nesten alltid viser seg å være mye jobb og mye herk for en flaske halvdårlig rødvin.

Selv har jeg vært journalist i mesteparten av mitt yrkesliv. Også jeg har vært gjennom noen selskapelige runder med meg i rollen som syndebukk for all verdens fælt. Men det er ingenting mot den interessen jeg opplever nå.

– Jasså. Så du jobber med pensjon? Oi, det var fint, sier folk. Og dermed er det i gang.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har tegnet opp pensjonspyramiden på en serviett, fordi det er dette jeg tyr til når folk spør. I frykt for å bli spurt om delingstall, forholdstall og andre beregningsregler – som jeg ærlig talt synes er vrient å forklare, og som jeg ærlig talt ikke har så veldig lyst til å snakke om når jeg er i selskap – tyr jeg til det grunnleggende. Og det er forbausende mange som faktisk ikke vet hvordan det norske pensjonssystemet er bygget opp.

Derfor blir jeg et aldri så lite festmidtpunkt når jeg sitter der og tegner på servietten, og det starter med at jeg tegner en pyramide som jeg deler i tre.

– Nederst har vi folketrygden, som alle får, forklarer jeg. Og så fortsetter jeg med det midtre feltet i pyramiden, som er tjenestepensjonen. Det vil si den pensjonen du opparbeider deg gjennom arbeidsforhold.

Som regel sier jeg noe om at vi må skille mellom offentlig og privat tjenestepensjon, men det er sjelden jeg går inn på hva disse skillene består i. Da er vi plutselig inne på forskjellen mellom ytelsesordninger og innskuddsordninger, og da går gjerne kvelden, for å si det slik. Jeg prøver å komme unna med å henvise til spk.no, eller denne bloggen – der en av pensjonsekspertene våre har postet et innlegg der hun forklarer dette bedre enn meg.

Jeg går ikke inn på den øverste delen av pyramiden heller. Den handler om privat pensjonssparing. Altså et investeringsprogram eller en annen form sparing du setter i gang med når du er ung for å sikre ekstrainntekter i alderdommen. Dette kan jeg virkelig ikke si noe fornuftig om. Men det kan ofte de jeg snakker med.

Mange av dem er unge, og det er dette som er spesielt med å jobbe i pensjonsbransjen i dag (selv om jeg strengt tatt jobber med internkommunikasjon, altså med å få de ulike deler av virksomheten til å forstå hverandre, mens det er andre som jobber med å få meg og alle andre til å forstå pensjon).

Da jeg var i 30-40-årsalderen ville verken jeg eller noen av mine venner finne på å bruke ett sekund av en fest til å snakke med en noenogsekstiåring om pensjonssystemet. Selv om mange av oss – og spesielt jentene som trosset likestillingskampen og jobbet deltid i den verste småbarnsperioden – absolutt burde ha gjort det.

Vi visste at vi burde. Men vi gjorde det ikke, og egentlig er det ikke så rart.

Da jeg og mine venner var i 30-40-årsalderen hadde vi foreldre som ble pensjonister uten nevneverdig dramatikk. De gikk av, mottok sin pensjon, og noen fikk det trangt. Men veldig mange greide seg veldig bra. De begynte å pusse opp huset og reise til Syden. For oss som var midt i etableringsfasen, og som den gang – på 80-tallet – slet med lange barnehagekøer, korte barselpermisjoner og boliglån til 13 prosents rente, virket det ikke som om pensjon var noe å bekymre seg om.

Men noen av dagens 30-40-åringer bekymrer seg. De har skjønt at gullpensjonenes tid er forbi. De har skjønt at de må jobbe lengre enn sine foreldre for å nå opp til samme pensjonsnivå, og de har skjønt at det er lurt å satse på egen pensjonssparing ved siden av.

Det de ikke har forstått er hvorfor det er slik, og hva for eksempel levealdersjusteringen egentlig betyr. Det er derfor de griper tak i meg.

Jeg svarer så godt jeg kan, mens jeg tenker at det kunne ha vært verre. Jeg er ikke lege. Ingen vil finne på å dele sine hemoroideplager med meg.

PS. Du kan lese om levealdersjustering her på Pensjonsbloggen.

Kvinne­dagen: kjønns­balanse blant vår medlems­masse

Skannet utgave av brev skrevet av Christian Fredrik i 1814, om opprettelse av den Norske almindelige Enkekasse
Directionen for den Norske almindelige Enkekasse, skrevet av Christian Fredrik i 1814, var forløperen til Statens pensjonskasse. Foto: Statens pensjonskasse

I dag er det den internasjonale kvinnedagen. Vi har tatt på oss 8.mars-brillene og lett i statistikkene. Her ser du noen interessante kjønnsforskjeller i vår medlemsmasse.

Men først et historisk tilbake­blikk:

Den norske enke­kasse og «gull­enker»

Statens pensjons­kasse har en fortid som en pensjons­kasse bare for kvinner. Den ble opp­rettet i 1814 og het «Den alminnelige Norske Enke­kasse». Alle embets­menn var på­lagt å være medlem, og det ble trukket en viss andel av lønnen i premie.

Hoved­tanken bak kassen var å sørge for «under­holdning» til enkene hvis ekte­mannen døde. På den tiden jobbet ikke kvinner i borger­skapet, og kunne dermed ikke for­sørge seg. Enke­kassen ble av­viklet og om­gjort til Statens pensjons­kasse i 1917 av Stor­tinget.

I Lov om Statens pensjons­kasse ble det inn­ført egen pensjon for medlemmers ekte­feller. Ordningen ble ut­viklet i en tid der et få­tall av kvinner var i jobb – spesielt i det offentlige. Frem til 1976 var det kun kvinner som hadde rett til etter­latte­pensjon.

Lov om Statens Pensjons­kasse inne­holdt ulike regler når det gjaldt ut­betaling av etter­latte­pensjon til enker og enke­menn. Fram til 2009 var det forskjeller i hvordan enke­pensjonene ble beregnet, som gjorde at kvinner fikk store økonomiske fordeler. Derav navnet «gull­enker».

I 2009 ble skjevheten rydda opp i. Da ved­tok Stor­tinget at menn og kvinner skal behandles likt hvis ekte­felle dør.

Nå som begge kjønn blir behandlet likt i Lov om Statens pensjons­kasse, hvordan står det til med for­delingen av kjønn blant vår medlems­masse?

Mannlige aktive medlemmer var lenge i flertall

Graf som viser aktive medlemmer i Statens pensjonskasse fra 1950 til 2016

Aktive medlemmer i Statens pensjons­kasse fra 1950 til 2016. Blå linje er antall kvinner. Klikk på bildet for større versjon

Totalt har Statens pensjons­kasse litt over 1 million medlemmer. Dette er både pensjonister, yrkes­aktive og personer som har pensjons­rettig­heter hos oss – fordi de tidligere har jobbet i en virk­somhet som har gitt SPK-medlemskap.

Antall yrkes­aktive medlemmer i fjor var 359 453. Dette inkluderer alle som har vært innom en jobb i staten i løpet av året, som for eksempel del­tids­stillinger og vikarer. Hvordan er for­delingen av menn og kvinner?

Analyse­avdelingen i SPK sitter på tall helt tilbake fra 1950. På den tiden var det en stor over­vekt av menn ansatt i det offentlige. Kvinner ut­gjorde en særdeles liten andel av medlems­antallet. Det store mannlige fler­tallet holder seg i flere tiår.

Grafen til høyre gir et røft bilde på for­skjellen i antall yrkes­aktive medlemmer fra 1950 frem til i dag.

Ingen «kvinneboom» i likestillingsperioden

Like­stillings­kampen skjøt fart i Norge på 70-tallet. Men dette ga ikke de store utslagene i våre statistikker. Fra 1970 til 1979 var det i snitt ca. 32 000 flere menn enn kvinner som var aktive medlemmer.

Som grafen over viser, var det like jevnt til­sig av begge kjønn i hele perioden. Grafene følger hverandre nesten helt likt.

Den mannlige dominansen jevner seg ut

Jeg skrev tidligere at den mannlige dominansen holdt seg i flere tiår. Men, mot slutten av 90-tallet begynte ting å skje. Da begynte antall mannlige medlemmer å stabilisere seg for å så gå svakt nedover. Kvinne­andelen økte jevnt og trutt.

Så skjedde det. I 1997 var det nesten like mange kvinnelige som mannlige medlemmer. Våre tall viser at det var knappe 70 flere kvinner enn menn, før det i 1998 ble et betydelig større tall: ca. 5 600 stykker flere.

Alle år etter 1998 har sett en betydelig økning i antall kvinne­lige medlemmer i Statens pensjons­kasse. Antallet mannlige medlemmer har, som nevnt tidligere, stabilisert seg og hatt en svak nedgang. Av alle 359 453 aktive medlemmer i fjor var det 203 184 kvinner og 156 269 menn. Det er vanskelig å si nøyaktig hvorfor det er slik. En faktor kan være at flere kvinner har høyere utdanning. Tall fra SSB viser at 60 % av alle med høyere utdanning er kvinner.

Kvinner lever lengst – også i Statens pensjons­kasse

Antall personer som mottar ytelser fra Statens pensjonskasse mellom 1985 til 2016.

Aktive medlemmer i Statens pensjons­kasse fra 1950 til 2016. Blå linje er antall kvinner. Klikk på bildet for større versjon

Leve­alder mellom menn og kvinner er forskjellige. Menns forventet leve­alder er lavere enn kvinners. Leveralders­forventninger for menn har gått opp, men kvinner leder fortsatt stort på det området.

Tall fra 1985 til dagens dato viser at det er flest kvinner som var pensjonister i Statens pensjons­kasse. Da var det ca. 50 000 kvinner og 30 000 menn som var pensjonister. I 1997 var det ca. 100 000 kvinner og 75 000 menn. Grafen til høyre viser hvordan det er en svak forskjells­økning fra rundt midten av 90-tallet. I 2016 var det ca. 185 000 kvinner og 120 000 menn.

At flere kvinner mottar ytelser fra Statens pensjons­kasse kan ha noe med at kvinner lever lenger enn menn, og at de mottar mer uføre­pensjon. To av tre uføre er kvinner. Dessuten er det flere kvinner som tar ut AFP.

Men det er også andre årsaker til at det er flere kvinner med pensjons­ytelse enn menn. Både uttaks­tilbøyelighet for en del produkter spiller en rolle i tillegg til at det er flere aktive kvinner enn menn i bestanden.

NB: Tall­grunnlaget er tatt ut i februar 2017. Enkelte ved­tak i Statens pensjons­kasse har tilbake­virkende kraft. Derfor kan grunn­laget vike fra tidligere og frem­tidige tall.

Overførings­avtalen kan redde deg

Skallet, glad mann holder opp en medalje
Det er ikke så mange av oss som kommer til å bli hedret for lang og tro tjeneste i samme jobb. Gullklokkenes tid er forbi. Men heldigvis sørger Overføringsavtalen for at opptjeningstiden vi har i fra de forskjellige jobbene i det offentlige slås sammen. Foto: istock

Har du offentlig tjenestepensjon? Er du en av dem som har hoppet mellom mange ulike jobber i løpet av et langt yrkesliv? I så fall betyr det at du har litt pensjonsopptjening her og litt pensjonsopptjening der. Og dersom du lurer på om det egentlig betyr at du bare får litt herfra og litt derfra i pensjon, kan du ta det med ro.

Takket være Overføringsavtalen blir de ulike periodene slått sammen. Det er viktig når pensjonen din skal regnes ut.

Hva Overføringsavtalen er?

Den norske overføringsavtalen er en avtale som er inngått mellom Statens pensjonskasse og andre leverandører av offentlige tjenestepensjonsordninger.

Har du vært medlem av flere offentlige tjenestepensjonsordninger vil Overføringsavtalen sikre at de ulike periodene blir slått sammen. Den samlede opptjeningstiden din blir overført til den siste ordningen du har vært medlem av, og utbetalingen skjer etter reglene i denne siste ordningen.

Disse pensjonsordningene er med i Overføringsavtalen.

Hvorfor opptjeningstiden din er viktig?

Det er fordi offentlig tjenestepensjon er ytelsesbasert. Det betyr at du får en avtalt prosent av sluttlønnen din i pensjon, forutsatt at du har full opptjening (det vil si 30 år, om du jobber i det offentlige når du pensjonerer deg – og 40 år, om du ikke jobber i det offentlige når du tar ut pensjon, men har en pensjonsrett som du har opparbeidet deg fordi du tidligere har vært med i en offentlig tjenestepensjonsordning).

Har du ikke full opptjening, blir pensjonen din redusert. Og har du mindre enn tre års samlet opptjening faller pensjonsrettighetene dine bort.

Når opptjeningstiden fra flere ulike arbeidsforhold slås sammen, kan det for eksempel bety at du har full opptjening, selv om du bare har jobbet 15 år i din nåværende jobb – fordi du også har hatt andre arbeidsforhold som til sammen gir deg de 15 årene du «mangler». Og om du går over i en jobb med rett til medlemskap i en offentlig pensjonskasse, etter å ha jobbet i det private, kan det hende du har tjenestetid fra tidligere arbeidsforhold som gjør at opptjeningen din ikke starter på null.

Hvordan finner du ut om alle arbeidsforhold er registrert?

Dersom du bare har jobbet i virksomheter som gir medlemskap i Statens pensjonskasse, kan du gå inn på spk.no og logge deg inn på Min side. Der skal du finne all tjenestetid fra alle arbeidsgivere du har jobbet for. Det er ditt ansvar å sjekke at alt er med. Så om du ser noe som mangler, eller er feil, må du få den aktuelle arbeidsgiveren til å innrapportere korrigeringen.

Dersom du har hatt jobber som har gitt medlemskap i andre offentlig tjenestepensjonsordninger, må du kontakte den, eller de, pensjonsordningene det gjelder, for å få oppgitt hva de har registrert på deg.

Hva skjer når du skal pensjonere deg?

Enten du er i en offentlig stilling, eller har rettigheter du har opparbeidet deg fra tidligere arbeidsforhold, må du si fra til den siste offentlige arbeidsgiveren din når du skal pensjonere deg. Når arbeidsgiveren har sendt inn en pensjonsmelding, og denne skal behandles, finnes det en fellesfunksjon mellom ordningene i Overføringsavtalen som gjør at den som behandler saken din får opp alle dine tjenesteforhold i alle ordninger som inngår i avtalen.

… Forutsatt at alle tjenesteforholdene dine er registrert.