Pensjonsmyte 1: «Jeg taper pensjon om jeg jobber etter 67»

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her.
Myte 1 1963 eller etter jobbe etter 67 1

Pensjonsmytene du som er født i 1963 eller senere kanskje tror på. Myta handler om at mange tror de taper tjenestepensjon på å jobbe etter 67 år.

Fortsett å lese «Pensjonsmyte 1: «Jeg taper pensjon om jeg jobber etter 67»»
Les mer

Dette spør lærarane oss om

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her.
Ung lærer skriver på ei tavle. Foto
Det handlar om meir enn berre alderspensjon. Foto: iStock.

Vi på kundesenteret i Statens pensjonskasse får inn over 150 000 spørsmål kvart år. Av desse er mange av spørsmåla frå medlemmene våre i utdanningssektoren. Her er dei fem mest stilte spørsmåla vi får frå lærarar.

Eg er 62 år og lurer på kor lenge det lønner seg å jobbe. Når bør eg gå av med pensjon?

Pensjon er veldig individuelt. Vi kan vise deg dei ulike valmoglegheitene og konsekvensane. Det vil som regel lønne seg å jobbe så lenge som mogeleg, sidan du får 100 prosent lønn. Når du går av, vil du få mindre utbetalt i pensjon enn du fekk i lønn.

Født i 1962 eller tidlegare:

  • Jobbar du etter 67 år kan det hende at du ikkje får noko utbetalt i tenestepensjon frå oss. Det er fordi du får utbetalt all pensjonen du har rett til (inntil 66 prosent) gjennom folketrygda (NAV).
  • Vel du å ta ut alderspensjon frå folketrygda før du tek ut tenestepensjon frå oss, kan det føre til at du får mindre utbetalt totalt sett. Det vil seie at du kan risikere å få under 66 prosent av sluttlønna di i pensjon.

Født i 1963 eller seinare:

  • Det vil alltid lønne seg å jobbe lengst mogeleg. Då vil du få meir pensjon den dagen du går av.

Bruk pensjonskalkulatoren på spk.no. Der kan du sjå kva alternativ du har og korleis beløpa endrar seg etter kva val du tek.

Eg er pensjonert lærar og har fått tilbod om å vere sensor. Korleis påverkar honoraret alderspensjonen min?

  • Innmelding i ei offentleg tenestepensjonsordning kan ha konsekvensar: Dersom du blir meld inn i ei offentleg tenestepensjonsordning når du skal vere sensor, kan det få følgjer for pensjonen din. Ta kontakt med oppdragsgivar og sjekk om sensorjobben medfører at du blir meld inn i SPK eller ei anna tenestepensjonsordning.
  • Pensjonistlønn påverkar ikkje alderspensjonen: Alderspensjonistar kan inngå avtale med arbeidsgivar om arbeid etter gitte vilkår og pensjonistlønn. Dersom du er alderspensjonist og blir engasjert på pensjonistvilkår med pensjonistlønn, beheld du som hovudregel pensjonen frå oss utan reduksjon. Dette gjeld uavhengig av kor mykje du tener.
  • Honorar via enkelpersonføretak påverkar ikkje alderspensjonen: Fakturerer du honoraret gjennom eit enkelpersonføretak, blir inntekta frå sensorjobben sedd på som inntekt frå privat sektor. Slik inntekt påverkar ikkje alderspensjonen, og du kan tene så mykje du vil.

3. Kor mykje kan eg jobbe ved sidan av AFP?

Du kan jobbe samtidig som du tek ut AFP, men det er ein ting du må vere klar over:

  • Født i 1962 eller tidlegare: du har ei inntektsgrense på 15 000 kroner per år. Tener du meir enn 15 000 kroner må vi berekne AFP-graden din på nytt, og det kan føre til at du får mindre utbetalt.
  • Født i 1963 eller seinare: du kan du fritt kombinere jobb og uttak av AFP. Du får ikkje fastsette ei inntektsgrense og kan tene så mykje du vil utan at det får konsekvensar for utbetalinga frå oss.

NB: Regelverket for dei fødde 1963 eller seinare er ikkje vedteke av Stortinget, men partane i arbeidslivet er einige om prinsippa for AFP. Ordninga er kraftig endra for dei yngre årskulla. Utbetalinga av AFP blir livsvarig, og er lagd opp til å utgjere ein del av din samla alderspensjon.

4. Kan eg fortsette som lærer når eg er delvis ufør? Korleis påverkar inntekta pensjonen?

Du kan jobbe ved sidan av uførepensjon, men det er viktig at du følger med på kor mykje du tener. Vi fastsetter ei individuell inntektsgrense når du søker om uførepensjon første gong. Inntektsgrensa er basert på inntektsopplysingar frå deg eller arbeidsgivaren din.

Du må gi oss beskjed dersom inntekta endrar seg, enten du går opp i lønn eller om du blir friskare og kan jobbe meir. Dersom inntekta di utgjer meir enn 80 prosent av det du tente før du blei ufør, fell uførepensjonen bort. Får du lågare inntekt, blir uførepensjonen auka igjen.

5. Eg skal ha permisjon for å vidareutdanne meg. Kva skjer med pensjonsoppteninga mi?

Medlemmer av Statens pensjonskasse kan få permisjon etter permisjonsavtalen. Det inneber at du fortsetter å tene opp pensjonsrettar mens du er i permisjon.

  • Permisjon med lønn: medlemskapen endrar seg ikkje i perioden. Du får pensjonsopptening den tida du tek ut permisjon, du beheld retten til uførepensjon om du skulle bli sjuk og dine attlevande har rett til attlevandepensjon.
  • Permisjon utan lønn: medlemskapen endrar seg litt. Du får ikkje pensjonsopptening om du tek ut permisjon utan lønn. Du har framleis rett til uførepensjon om du skulle bli sjuk og dine attlevande har rett til attlevandepensjon. Merk at desse rettane berre gjeld i to år frå du tek ut permisjon.

Når du jobbar som lærer, har ikkje arbeidsgivaren din yrkesskadeforsikring eller gruppelivsordning gjennom Statens pensjonskasse. Du må sjølv undersøke kva som gjeld når du tek permisjon for å vidareutdanne deg.

Det handlar om meir enn berre alderspensjon

Vi har nå teke for oss fem av dei mest stilte spørsmåla vi på kundesenteret får inn frå lærarane. På spk.no/larer kan du lese meir om kva medlemskapen i SPK betyr for deg.

Les mer

For deg som er i starten av arbeids­livet er ikke SPK «bare en pensjons­ordning»

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her.

For deg som er i starten av arbeids shy livet er ikke SPK bare en pensjons shy ordning
Alderspensjon er ikke det du tenker på når du er ung. Du er et annet sted i livet som trenger andre tanker. Foto: iStock

Ja, vi vet, vi vet… Det er lenge til du skal pensjonere deg. Men les litt til allikevel! Medlemskapet i Statens pensjonskasse handler ikke bare om hva du skal leve av den dagen du ikke skal jobbe mer.

Du har fått en jobb i staten eller som lærer. Dine første tanker er ikke automatisk at du nå endelig skal få i gang pensjonssparingen slik at du kan leve som du vil om 40-50 år! Du har andre ting du bør tenke på i den fasen du er i livet.

Har du stiftet familie har du kanskje stilt deg spørsmål som hva du skal leve av dersom du ikke kan jobbe som før. Eller hva som skjer med de nærmeste dersom noe skulle skje med deg. Her er god informasjon som kan hjelpe deg med å finne svarene:

Ikke bare alderspensjon

I utlysningsteksten har du kanskje sett «en av Norges beste pensjonsordninger», eller «Det trekkes 2 % av lønnen til Statens pensjonskasse», men du har ikke tenkt mye over hva det betyr. Eller så har du kun tenkt at dette er pensjonssparing som alle arbeidsgivere er pålagt å tilby deg.

Et viktig poeng å være klar over er at de månedlige innbetalingene til oss ikke er «tradisjonell» sparing, men det er et pensjonsinnskudd – altså ditt bidrag til det som til slutt utgjør din andel av totalkaken ved utbetaling av din pensjon. Hadde de to-prosentene du betaler inn vært det eneste du fikk tilbake ved pensjonsalder, ville det blitt en ganske mager pensjonstid.

Og dessuten: Bak det som folk flest oppfatter som bare en pensjonsordning, får du automatisk en del andre goder i tillegg til livsvarig alderspensjon. Goder som du kanskje ikke er klar over, men som kan komme godt med.

Uførepensjon fra SPK

Ingen er uovervinnelig. Ulykker kan skje. I Norge er de fleste sikret enn viss inntekt fra folketrygden dersom de blir uføre. Er du medlem i Statens pensjonskasse, og har en stillingsstørrelse på minst 20 prosent, har du noen fordeler i tillegg. Du er dekket gjennom vår uførepensjonsordning. Kommer du fra privat sektor, er det ikke sikkert at arbeidsgiveren din hadde en uførepensjonsordning (de er ikke pliktige til det).

Dersom du blir mindre enn 50 prosent ufør har du ikke rett til uføretrygd fra folketrygden (NAV). Hos oss holder det at du er 20 prosent ufør. Det betyr at medlemskapet i Statens pensjonskasse gir deg en ekstra sikkerhet.

Du kan lese mer om uførepensjon her på Pensjonsbloggen og på spk.no.

Ingen liker å tenke på det, men det er et faktum at folk dør.

Etterlattepensjon fra SPK

Har du samboer? Er du gift? Har du barn eller planlegger du å få? Ingen liker å tenke på det, men det er et faktum at folk dør. Hva da med de som sitter igjen?

Etterlattepensjonen skal dekke noe av inntektstapet familien får ved din bortgang. Det finnes etterlattepensjon for både ektefeller/registrerte partnere og barn – ektefellepensjon og barnepensjon.

Et viktig punkt: Vær klar over at samboere ikke har rett til ektefellepensjon fra Statens pensjonskasse slik regelverket er i dag. Ja, vi vet det virker «gammeldags» og at NAV kan gi ytelser til gjenlevende samboer. Men, vi er nødt til å følge lovverket som er vedtatt av Stortinget, som sier at kun ektefelle eller registrert partner har rett til ektefellepensjon.

Alle livets faser

Pensjonsordningen i Statens pensjonskasse er altså ikke bare for pensjonister! Vi håper dette blogginnlegget hjalp litt, og at du nå forstår hvorfor vi sier at medlemskap i Statens pensjonskasse gir trygghet i alle livets faser.

Kurs for deg som er ung – lær mer om hva medlemskapet betyr

Størsteparten av vår kursvirksomhet dreier seg naturlig nok mot de som nærmer seg pensjonsalder. Men, vi har også kurs for deg som er nyansatt og ungt medlem. Du får mer informasjon om tjenestepensjon og folketrygd og hvilke andre goder du har som medlem av oss….

Les mer