Forfatter: Sivert Almvik
Nå kan du som er født i 1963 eller senere, endelig få vite hva du kan få i alderspensjon
Forrige uke ble regelverket for ny offentlig tjenestepensjon vedtatt av Kongen i statsråd. Reglene trer i kraft fra neste år for alle født i 1963 eller senere. Men allerede nå kan du leke deg med vår nye pensjonskalkulator!
31. desember 2019 forsvinner dagens ordning for opptjening av pensjon – såkalt ytelsespensjon – for deg som er født i 1963 eller senere. Ytelsespensjon betyr at din pensjon fra folketrygden og tjenestepensjon fra jobben din til sammen skal være en bestemt prosent av den lønnen du har når du slutter. Den nye ordningen – såkalt påslagspensjon – innebærer at tjenestepensjonen beregnes ut fra en pensjonsbeholdning som er basert på årlig opptjening. Denne skal beregnes og utbetales uavhengig av folketrygden.
Over 700 000 personer får nytt regelverk
Pensjonskalkulator
Pensjonskalkulatoren er et verktøy som skal vise deg hvordan de nye pensjonsreglene slår ut for deg som er født i 1963 eller senere. Kalkulatoren har svært begrenset funksjonalitet og gir deg ikke mulighet for å se hvordan du kan kombinere jobb og pensjon, eller ta ut AFP og pensjon fra folketrygden og SPK på ulike tidspunkt.
Senter for seniorpolitikk viser til at av rundt én million yrkesaktive i offentlig sektor er 740 000 født i 1963 eller senere. Av de 740 000 er det rundt 230 000 som har SPK som tjenestepensjonsleverandør. Med vår nye pensjonskalkulator har du nå mulighet til å simulere pensjonsuttak ved ulik alder og se hvordan det kan slå ut for deg.
Nå får du se hva du kan få i pensjon livet ut
Siden regelverket akkurat er vedtatt har vi foreløpig utviklet en pensjonskalkulator som krever at du selv må hente og legge inn informasjon om:
- Opptjeningstiden din hos oss (logg deg inn på «Min side» på spk.no)
- Pensjonsbeholdningen din i folketrygden (logg deg inn på «Din pensjon» på nav.no)
Basert på tallene du legger inn, viser kalkulatoren antatt årlig livsvarig pensjon før skatt. Du får se hvor mye av den totale pensjonen som kommer som alderspensjon fra folketrygden, som AFP og som alderspensjon fra oss. Du kan se hvor stor din antatt årlige pensjon vil bli hvis du ønsker å ta ut alderspensjon tidlig, eller dersom du vil jobbe lenger.
Ikke bare for medlemmer av Statens pensjonskasse
Selv om det er vi i SPK som har utviklet kalkulatoren, kan alle som har en offentlig tjenestepensjonsordning bruke den. Det vil si at hvis du er medlem av KLP, Oslo Pensjonsforsikring, Trondheim kommunale pensjonskasse med flere, kan du fritt bruke vår kalkulator for å se hva du kan få i alderspensjon.
Er du født før 1963?
Da omfattes du ikke av det nye regelverket. Det betyr at du skal fortsette på dagens regelverk med ytelsespensjon. Du kan bruke vår pensjonskalkulator som du finner på Min side på spk.no.
Vil du vite mer om ny offentlig tjenestepensjon?
På spk.no og her på Pensjonsbloggen har vi skrevet mye om temaet fra før. Her får du en liten oversikt over hva du kan bruke sommeren på å dykke dypere ned i:
1. Ny offentlig tjenestepensjon på 1-2-3 (spk.no)
Artikkelen på spk.no gir deg en kjapp og enkel oversikt over hva som er forskjellen på dagens ordning for offentlig tjenestepensjon og den som nå er vedtatt. Skal den nye alderspensjonen samordnes? Hvordan spares pensjonen opp for deg, og hva spares? Det får du svar på her.
2. Spørsmål og svar om ny offentlig tjenestepensjon (spk.no)
Da det første lovforslaget kom, så vi at det begynte å komme en rekke spørsmål. Disse har vi samlet her i en oversiktlig liste der du lett kan finne akkurat det spørsmålet du lurer på. Hvorfor trenger vi ny offentlig tjenestepensjon? Er jeg fremdeles garantert 66 prosent av lønnen? Alle disse, og mer, får du svar på her.
3. Påslagspensjon og innskuddspensjon – hva er egentlig forskjellen (Pensjonsbloggen)?
Har du tidligere jobbet i privat sektor og stiftet bekjentskap med innskuddspensjon? Den nye alderspensjonsopptjeningen offentlige tjenestepensjonsordninger kalles en påslagspensjon. Opptjeningen er i prosent av lønn, og du tjener opp en pensjonsbeholdning. Men hva er egentlig forskjellen på dette og en innskuddspensjon?
4. Til deg som får rettigheter i to forskjellige pensjonsordninger (Pensjonsbloggen)
Dette blogginnlegget er skrevet med tanke på deg som har jobbet i det offentlige noen år og har noen eller mange år igjen før du skal ta ut alderspensjon. Du sitter altså på opptjeningstid i den gamle ytelsespensjonen, og lurer på hva som vil skje med den når du går over til pensjonsopptjening i en helt ny løsning. Og hvordan den vil spille sammen med den nye når du en vakker dag skal gå av med alderspensjon.
Vi i Pensjonsbloggens redaksjon ønsker alle våre lesere en god sommer! Vi sees til høsten.
PS:Vil du motta de nyeste blogginnleggene i innboksen din? Da kan du abonnere på vårt nyhetsbrev.
Kommunikasjonsrådgiver i Statens pensjonskasse og Pensjonbloggens redaktør. Han synes det er veldig lenge til pensjonsalderen, men innser at det er greit å kunne litt mer om pensjon hver dag som går.
Video som forklarer ny offentlig tjenestepensjon på en enkel måte
Blogginnlegg og fagartikler er vel og bra. Men noen ganger er det best å få kompliserte ting forklart muntlig.
Vi har publisert flere saker om ny offentlig tjenestepensjon her på Pensjonsbloggen. Og vi har flere saker på hovedsiden vår, spk.no. Vårt mål er at du, som medlem av Statens pensjonskasse, skal ha muligheten til å sette deg inn i endringene som er på gang og hvordan det kan påvirke deg.
Ikke bare er det et mål, men det er plikt vi har ovenfor våre medlemmer (og samfunnet for øvrig). Lyd og bilde er en effektiv måte å gjøre det på for oss, i tillegg til tekst. Og det er forhåpentligvis noe du får god nytte av fremover.
«Jeg er født i 19xx, hva vil skje med meg?»
Det er Hilde Wærness Jensen, fagsjef i bedriftspensjon her i SPK, som forteller deg om den nye offentlige tjenestepensjonen. Så du på God Morgen Norge på TV2 for noen år siden eller i Aftenposten, har du sikkert sett henne før der. Hun er en av de største ekspertene på offentlig tjenestepensjon i Norge.
Ikke bare for årskullene 1963 og etter
Vi har lagt merke til at mange spør «jeg er født i 19xx, hva vil skje med meg?» i sosiale medier og her på Pensjonsbloggen. Selv om ny offentlig tjenestepensjon skal gjelde alle som er født fra og med 1963, har vi valgt å ha med eldre årskull. Det gjør vi for å synliggjøre hvordan den nye og gamle ordningen vil fungere i fremtiden. De forskjellige regelverkene vil leve side om side i mange år fremover.
«Velg den videosnutten som passer for deg»
Videoen ligger på YouTube (du kan også se den øverst i blogginnlegget), og vi har lagd et enkelt menysystem som gjør at du kan klikke deg dit du ønsker. Menysystemet finner du i videobeskrivelsen og som en festet kommentar (som alltid vil ligge øverst i kommentarfeltet).
Temaene er:
- Det norske pensjonssystemet (00:30)
- Alderspensjon for deg som er født i 1963 eller senere (01:10)
- AFP for deg som er født i 1963 eller senere (02:18)
- Alderspensjon for deg som er født fra og med 1954 til og med 1958 (03:31)
- Alderspensjon for deg som er født fra og med 1959 til og med 1962 (04:00)
- AFP for deg som er født fra og med 1954 til og med 1962 (04:42)
- Alderspensjon og AFP for deg som er født i 1953 eller tidligere (05:21)
- Hvor finner jeg mer informasjon? (06:07)
Klikker du på lenkene over blir du sendt til rett sted i videoen på YouTube.
Kommunikasjonsrådgiver i Statens pensjonskasse og Pensjonbloggens redaktør. Han synes det er veldig lenge til pensjonsalderen, men innser at det er greit å kunne litt mer om pensjon hver dag som går.
Dette er hva vi har lært av spørreundersøkelsen vi sendte ut
For litt over en uke siden sendte vi ut en spørreundersøkelse til alle som abonnerer på Pensjonsbloggens nyhetsbrev. Det viser seg at de fleste vil lese om alderspensjon, AFP og muligheten for å kombinere jobb og pensjon.
SPKs pensjonsblogg ble startet opp i januar 2017. Mottakelsen av bloggen har vært svært god. Men vi ønsker å bli enda bedre, og vi trenger derfor å vite hva du vil lese mer om. Du, som leser av bloggen, er vår beste kilde til kunnskap. Derfor lagde vi en spørreundersøkelse som ca. 500 personer av rundt 5 000 abonnenter valgte å svare på.
Flest lesere født 1954-1958
De aller fleste som leser Pensjonsbloggen er født mellom 1954-1958. Den nest største gruppen er de som er født etter 1958. Det vil si de som er født i perioden 1959-1962, og i 1963 eller senere. Vi har færrest lesere som er født før 1954.
Svarene kom ikke som et sjokk på oss, men bekreftet våre teorier om hvem vi trodde skulle bli de ivrigste leserne av Pensjonsbloggen.
Basistemaene er viktigst
Alle ble spurt om hvilke temaer de var mest interessert i. De tre største er «alderspensjon» (73 prosent), «kombinere jobb med alderspensjon, uførepensjon eller AFP» (56 prosent), og «avtalefestet pensjon» (55 prosent).
Det som overrasket oss var at så få svarte de var interessert i temaet «uførepensjon» (bare 19 prosent). Temaet «tjenestepensjon i privat sektor» var det temaet som de færreste ønsker vi skal skrive mer om (5 prosent). «Etterlattepensjon» kom nest sist med 14 prosent.
En kuriosa er at temaet «livet som pensjonist/skråblikk på pensjon» fikk høyere tall enn vi trodde (31 prosent). Tidligere blogginnlegg av denne typen har blitt mye mindre lest enn faglige blogginnlegg.
I spørreundersøkelsen kunne de som ville legge inn forslag til temaer som fritekst. Vi fikk inn mange gode, og spesifikke tips til blogginnlegg som vi skal ta med oss videre. Blant annet er «Hvordan opptjenes pensjonspoeng når man er på 50 % uføretrygd», «overgang fra pensjonist med særalderspensjon til vanlig pensjonist ved 67», og «hvordan er overgangen fra AFP til alderspensjon ved 67 år» eksempler på noen av temaene vi fikk inn som tips.
Hva har vi lært og hva skal vi gjøre mer av?
Selv om det nå er store endringer i det norske pensjonssystemet må vi ikke glemme at det er flest lesere i årskullene som har kort tid igjen til pensjonsalderen, nemlig årskullet 1954-1958. Og de er interessert i å lese mer om regelverket for alderspensjon, AFP, og det å kombinere jobb og pensjon. Årskullene har et komplisert regelverk å forholde seg til og her må vi bruke Pensjonsbloggen aktivt for å informere.
Likevel må vi ha de yngre årskullene litt i mente. Denne gruppen er todelt og det vil blir et større informasjonsbehov for de eldste etter hvert som årene går. I begynnelsen vil nok behovet være ganske likt som for 1954-1958, og det vil vare en god stund før den nye offentlige tjenestepensjonen sakte men sikkert tar over.
Har du forslag til temaer?
Er du overrasket over eller uenig med de som svarte på undersøkelsen? Har du andre forslag til hva vi bør skrive om? Fortell i kommentarfeltet hva du ønsker Pensjonsbloggen skal skrive mer om.
Kommunikasjonsrådgiver i Statens pensjonskasse og Pensjonbloggens redaktør. Han synes det er veldig lenge til pensjonsalderen, men innser at det er greit å kunne litt mer om pensjon hver dag som går.
Kvifor kan vi så lite om pensjon?
«Pensjon er ikkje interessant, det er keisamt og gjeld ikkje meg før om mange år.» Det finst mange gode grunnar til at folk ikkje bryr seg om pensjonen sin. Vi tok oss ein tur ut på gata for å høyre kva folk tenkjer om pensjon.
Gode kunnskapar om lønn
Dei aller fleste av oss har gode kunnskapar om kva lønn vi har krav på, og kva vi får. Vi veit kva vi tener i kroner og øre i året, og vi planlegg økonomien vår basert på den. Slik gjer dei aller fleste av oss det utan store problem.
Det kan ikkje det same seiast om den lønna vi skal leve av etter at vi har slutta å jobbe: alderspensjonen.
Kvifor er pensjonskunnskapane så lave?
Kvifor er det slik? Stemmer det at vi kan så lite om pensjon? Kva skal til for at du vil lære meir om pensjon? Vi tok oss tur ut på gata for å spørje tilfeldige folk om kvifor medvitet om pensjon er så låg.
Her er spørsmåla vi stilte:
- Kjenner du at du kan nok om pensjon?
- Kvifor trur du folk ikkje tenkjer på pensjon før dei absolutta må?
- Kva trur du skal til for at folk på alderen din skal tenkje meir på pensjon?
- Kva synest du vi som informerer om pensjon skal gjere for at folk flest skal interessere seg meir?
Kva tenkjer du?
Kommunikasjonsrådgiver i Statens pensjonskasse og Pensjonbloggens redaktør. Han synes det er veldig lenge til pensjonsalderen, men innser at det er greit å kunne litt mer om pensjon hver dag som går.
Ord og uttrykk du burde kunne om pensjon (eller vite kvar du kan finne ut av kva dei betyr)
Alleårsregelen. Individuell garanti. Forholds- og delingstal. Oppsett pensjon. Kva betyr alle orda folk brukar når dei snakkar om pensjon?
Du har sikkert sett nokre av orda frå før. Titt og ofte dukkar dei opp i mediet når pensjon er temaet. Det er ikkje alltid lett å vite kva orda betyr, for det er ikkje ofte vi «vanlege folk» bruker dei. I alle fall ikkje dagleg. Kanskje knapt nokre gonger før vi ser dei på trykk eller på skjermen.
Kvar finn eg ut kva orda betyr?
Du kan sjølvsagt google orda og skanne gjennom søkjeresultatet til du finn ein kjelde du stolar på. Eller du kan bruke ordlista vår på spk.no. Den heiter «Ord og uttrykk om pensjon», og der finn du alle relevante ord sorterte alfabetisk.
Kva er og kva betyr «minstegrense»? Då går du inn på spk.no/ord-og-uttrykk-om-pensjon, trykkjer på M i tabellen til venstre. Då blir du sendt automatisk til rett stad. Lurer du på kva «toleransesum» betyr og er? Ja, då går du inn på same nettside og trykkjer på T i tabellen til venstre. Det er veldig lett.
Vi freistar å hjelpe deg lære meir om pensjonen din
Ordlista er der for at du, som medlem (eller berre interessert i pensjon), skal ha enkelt høve til forståeleg informasjon. Den treng du når du skal gjere vala dine om pensjonen din, anten det er lenge til eller det er ganske snart.
Det blir veldig viktig framover, spesielt sidan ny offentleg tenestepensjon er på veg og det er nokre nye ord og uttrykk du må vite om. Som vi har skrive tidlegare, blir det opp mot fire forskjellige regelverk som gjeld (for einskilde årskull). Dess meir kunnskap du har, dess betre rusta er du til å ta gode val.
Vi lover å oppdatere lista jamt og trutt slik at du kan setje deg inn i omgrepa, og finne ut kva det kan bety for deg.
Kommunikasjonsrådgiver i Statens pensjonskasse og Pensjonbloggens redaktør. Han synes det er veldig lenge til pensjonsalderen, men innser at det er greit å kunne litt mer om pensjon hver dag som går.