Forfatter: Sivert Almvik
Hvorfor kan vi så lite om pensjon?
«Pensjon er ikke interessant, det er kjedelig og gjelder ikke meg før om mange år.» Det finnes mange gode grunner til at folk ikke bryr seg om pensjonen sin. Vi tok oss en tur ut på gata for å høre hva folk tenker om pensjon.
Gode kunnskaper om lønn
De aller fleste av oss har gode kunnskaper om hvilken lønn vi har krav på, og hva vi får. Vi vet hva vi tjener i kroner og øre i året, og vi planlegger vår økonomi basert på den. Slik gjør de aller fleste av oss det uten store problemer.
Det kan ikke det samme sies om den lønna vi skal leve av etter at vi har sluttet å jobbe: alderspensjonen.
Hvorfor er pensjonskunnskapene så lave?
Hvorfor er det slik? Stemmer det at vi kan så lite om pensjon? Hva skal til for at du vil lære mer om pensjon? Vi tok oss tur ut på gata for å spørre tilfeldige folk om hvorfor bevisstheten om pensjon er så lav.
Her er spørsmålene vi stilte:
- Føler du at du kan nok om pensjon?
- Hvorfor tror du folk ikke tenker på pensjon før de absolutt må?
- Hva tror du skal til for at folk på din alder skal tenke mer på pensjon?
- Hva synes du vi som informerer om pensjon skal gjøre for at folk flest skal interessere seg mer?
Hva tenker du?
Kommunikasjonsrådgiver i Statens pensjonskasse og Pensjonbloggens redaktør. Han synes det er veldig lenge til pensjonsalderen, men innser at det er greit å kunne litt mer om pensjon hver dag som går.
Ord og uttrykk du burde kunne om pensjon (eller vite hvor du kan finne ut av hva betyr)
Alleårsregelen. Individuell garanti. Forholds- og delingstall. Oppsatt pensjon. Hva betyr alle ordene folk bruker når de snakker om pensjon?
Du har sikkert sett noen av ordene fra før. Titt og ofte dukker de opp i media når pensjon er temaet. Det er ikke alltid lett å vite hva ordene betyr, for det er ikke ofte vi «vanlige folk» bruker dem. I hvert fall ikke daglig. Kanskje knapt noen ganger før vi ser dem på trykk eller på skjermen.
Hvor finner jeg ut hva ordene betyr?
Du kan selvsagt google ordene og skanne gjennom søkeresultatet til du finner en kilde du stoler på. Eller du kan bruke vår ordliste på spk.no. Den heter «Ord og uttrykk om pensjon», og der finner du alle relevante ord sortert alfabetisk.
Hva er og hva betyr «minstegrense»? Da går du inn på spk.no/ord-og-uttrykk-om-pensjon, trykker på M i tabellen til venstre. Da sendes du automatisk til rett sted. Lurer du på hva «toleransebeløp» betyr og er? Ja, da går du inn på samme nettside og trykker på T i tabellen til venstre. Det er veldig lett.
Vi forsøker å hjelpe deg lære mer om pensjonen din
Ordlista er der for at du, som medlem (eller bare interessert i pensjon), skal ha enkel adgang til forståelig informasjon. Den trenger du når du skal gjøre dine valg om din pensjon, enten det er lenge til eller det er ganske snart.
Det blir veldig viktig fremover, spesielt siden ny offentlig tjenestepensjon er på vei og det er noen nye ord og uttrykk du må vite om. Som vi har skrevet tidligere, blir det opp mot fire forskjellige regelverk å forholde seg til (for enkelte årskull). Jo mer kunnskap du har, jo bedre rustet er du til å ta gode valg.
Vi lover å oppdatere lista jevnt og trutt slik at du kan sette deg inn i begrepene, og finne ut hva det kan bety for deg.
Kommunikasjonsrådgiver i Statens pensjonskasse og Pensjonbloggens redaktør. Han synes det er veldig lenge til pensjonsalderen, men innser at det er greit å kunne litt mer om pensjon hver dag som går.
Pensjonsbloggen tek sommarferie
Pensjonsbloggen tek sommarferie til 15.8, og vi forlèt deg med ei kjapp oppsummering av kva som har skjedd så langt i denne spennande pensjonsvåren – og kor du kan finne meir informasjon du kan lese i sommar.
Det er to viktige hendingar som har prega våren: ny offentleg tenestepensjon og nye samordningsreglar. Ei av hendingane er ei av dei største endringane i den offentlege tenestepensjonen si historie – og ikkje minst SPK si hundreårige historie.
Ny offentleg tenestepensjon
Den tredje mars blei partane i arbeidslivet einige om ein ny offentleg tenestepensjon, og er ein avtale om vil bety store endringar for pensjonsoppteninga til rundt 800 000 tilsette i offentleg sektor. Avtalen partane blei einige om handlar om ny alderspensjon og nytt AFP.
Alle arbeidstakarorganisasjonane har stilt seg bak avtalen, og no skal den – venteleg i løpet av hausten – på høyring før den blir send til Stortinget.
Vi har mykje informasjon om ny offentleg tenestepensjon her på Pensjonsbloggen, og på spk.no:
- På spk.no finn du ei hendig liste med ofte stilte spørsmål om ny offentleg tenestepensjon
- Under emneknaggen «ny offentleg tenestepensjon» her på Pensjonsbloggen, vil du finne alle blogginnlegga vi har skrive så langt. Der finn du blant anna blogginnlegg som tek for seg når du kan ta ut alderspensjonen i den nye ordninga, og om den gjeld deg
Nye samordningsregler
Mange har sikkert fått med seg at nokre årskull ikkje har hatt moglegheita til å få utrekna alderspensjonen. Det var fordi vi mangla reglar som seier korleis ytinga vår skal samordnast med folketrygda.
På hausten i 2017 blei forslag til nye reglar for nytt samordningsregelverk sende på høyring. Det gjeld alle født 1954 eller etter. Nå i vår blei regelverket lagt fram og vedteke i Stortinget.
Same som for ny offentleg tenestepensjon, har vi mykje informasjon på spk.no og Pensjonsbloggen:
- På spk.no finn du ofte stilte spørsmål og svar og nye samordningsreglar
- Pensjonsbloggen har også ein emneknagg om samordning der du kan finne alle relevante blogginnlegg
Kva er samordning? Videoen under gir deg ei kjapp innføring i kva det er, og kvifor det blei innført:
Pensjonshausten kjem
Pensjonsbloggen tek altså sommarferie, men kjem tilbake 15.8. Vi skal hjelpe deg gjennom pensjonsjungelen ved å fortsetje å gi deg gode og lettfattelege blogginnlegg om ny offentleg tenestepensjon og samordningsregelverket. Vi skal sjølvsagt også gi deg annan informasjon om pensjon som kan vere relevant.
God sommar og god lesing!
Kommunikasjonsrådgiver i Statens pensjonskasse og Pensjonbloggens redaktør. Han synes det er veldig lenge til pensjonsalderen, men innser at det er greit å kunne litt mer om pensjon hver dag som går.
Mange innspel til nye samordningsreglar
Som vi har skrive om tidlegare her på Pensjonsbloggen, har det kome forslag til nye samordningsreglar. Høyringssvarfristen gjekk ut like før jul. Kva er status? Kva skjer vidare?
I slutten av september la Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) fram forslag til nye reglar for samordning av offentleg tenestepensjon med alderspensjon frå folketrygda for personar som er fødd i 1954 og seinare.
20. desember var høyringsfrist for forslag til nye samordningsreglar for offentleg tenestepensjon. Det handlar om tenestepensjonen til alle som er fødde i 1954 eller seinare. Mange har sendt inn svar. Alt frå privatpersonar til større aktørar som KLP og vi i Statens pensjonskasse.
Vegen vidare
Alle høyringssvara blir no vurdert av ASD. Neste steg er at regjeringa fremjar eit lovforslag for Stortinget, der det blir behandla både i fagkomitéen og i plenum.
Kor lang tid denne prosessen vil ta er vanskeleg å seie. Det er for tidleg for oss å seie kva dei nye reglane kan seie for den einskilde.
2018 blir eit spennande år for offentleg tenestepensjon!
Samordningsregelverket er ein liten del av det store biletet. Regjeringa og partane har starta arbeidet med ny offentleg tenestepensjon. Mykje tyder på at vi i løpet året får mange nye avklaringar.
Kommunikasjonsrådgiver i Statens pensjonskasse og Pensjonbloggens redaktør. Han synes det er veldig lenge til pensjonsalderen, men innser at det er greit å kunne litt mer om pensjon hver dag som går.
Ikke så lett å flytte til Solkysten (i gamle dager)
I dag flytter en del pensjonister til andre land – gjerne land med litt mer sol enn hva vi har her på berget. Men er det et moderne fenomen? I jubileumsboken vår, «Pensjonsløftet», finner vi svaret.
Da Norge var under danskene var det påkrevd at du, hvis du mottok pensjon fra staten, bodde enten i Danmark eller Norge. Kort sagt var det ingen pensjonister som kunne flytte til Solkysten og fortsatt motta pensjon. Etter at vi gikk ut av unionen med Danmark i 1814 (og inn i en ny med Sverige), fikk den norske staten litt mer handlerom.
Derfor kunne regjeringen i starten av 1820-årene som smått begynne å åpne opp for at pensjonister kunne flytte til et annet land enn Norge eller Sverige, og motta sin pensjon der. Strenge krav gjaldt. Alle ble vurdert fra sak til sak, ut fra blant annet helsemessige forhold. Legeattester måtte til for å få bo utenlands. Pensjonistene som fikk innvilget dette på den tiden, bodde alle i Danmark (kanskje en slags solkyst?).
Noen år senere ble det foreslått at alle pensjonister skulle ha mulighet til å flytte til hvilket som helst land med pensjonen sin. Etter mye diskusjon på Stortinget, foreslo regjeringen i 1844 en lov som sa at alle pensjonister skulle få utbetalt pensjon uansett hvilket land de bodde i. Hvorfor lovforslag? Fordi regjeringen ønsket ikke at sakene skulle vurderes individuelt, men bestemmes en gang for alle.
Dessverre – i hvert fall for pensjonistene som ønsket å flytte til utlandet – ble loven nedstemt. Hvorfor ble den nedstemt? Jo, blant annet fordi det ble vurdert som økonomisk dårlig for Norge at norske pensjonister skulle bruke pensjonen sin i andre land (det som kalles proteksjonisme).
Og dette mens Norge reduserte tollmurene kraftig og sluttet seg til frihandelstankegangen. I dag er det heldigvis enklere å ta med deg pensjonen og bo der du ønsker.
Jubileumsbok som forteller hele historien
I jubileumsboken «Pensjonsløftet – statlige tjenestepensjoner gjennom 200 år», får du hele historien. Boken er resultatet av et forskningsprosjekt som SPK har tatt initiativet til.
Boken går helt tilbake til 1814 og den beskriver hvilken betydning offentlige tjenestepensjoner har hatt i oppbyggingen av kollektive velferdsordninger. På denne måten ønsker vi å understreke at Statens pensjonskasses historie gjennom 100 år er en del av en større og viktig historie – historien om velferdsstaten Norge.
«Pensjonsløftet», skrevet av professor Harald Espeli, er utgitt av Pax forlag, og kan kjøpes på forlagets nettsider.
Teksten er basert på «Lov om at pensjonister skulle få adgang til å bo og bruke sin pensjon utenfor Norge og Sverige», fra boka «Pensjonsløftet» s. 47.
Kommunikasjonsrådgiver i Statens pensjonskasse og Pensjonbloggens redaktør. Han synes det er veldig lenge til pensjonsalderen, men innser at det er greit å kunne litt mer om pensjon hver dag som går.