Kvifor kan vi så lite om pensjon?

«Pensjon er ikkje interessant, det er keisamt og gjeld ikkje meg før om mange år.» Det finst mange gode grunnar til at folk ikkje bryr seg om pensjonen sin. Vi tok oss ein tur ut på gata for å høyre kva folk tenkjer om pensjon.

Gode kunnskapar om lønn

Dei aller fleste av oss har gode kunnskapar om kva lønn vi har krav på, og kva vi får. Vi veit kva vi tener i kroner og øre i året, og vi planlegg økonomien vår basert på den. Slik gjer dei aller fleste av oss det utan store problem.

Det kan ikkje det same seiast om den lønna vi skal leve av etter at vi har slutta å jobbe: alderspensjonen.

Kvifor er pensjonskunnskapane så lave?

Kvifor er det slik? Stemmer det at vi kan så lite om pensjon? Kva skal til for at du vil lære meir om pensjon? Vi tok oss tur ut på gata for å spørje tilfeldige folk om kvifor medvitet om pensjon er så låg.

Her er spørsmåla vi stilte:

  • Kjenner du at du kan nok om pensjon?
  • Kvifor trur du folk ikkje tenkjer på pensjon før dei absolutta må?
  • Kva trur du skal til for at folk på alderen din skal tenkje meir på pensjon?
  • Kva synest du vi som informerer om pensjon skal gjere for at folk flest skal interessere seg meir?

Kva tenkjer du?

Del dette:

Ord og uttrykk du burde kunne om pensjon (eller vite kvar du kan finne ut av kva dei betyr)

«Hm. Oppsett pensjon …?» Vi ønskjer å gjere pensjonen din enklare å forstå. Ord og uttrykk om pensjon på spk.no er eit godt verktøy for deg som lurar. Foto: iStock.

Alleårsregelen. Individuell garanti. Forholds- og delingstal. Oppsett pensjon. Kva betyr alle orda folk brukar når dei snakkar om pensjon?

Du har sikkert sett nokre av orda frå før. Titt og ofte dukkar dei opp i mediet når pensjon er temaet. Det er ikkje alltid lett å vite kva orda betyr, for det er ikkje ofte vi «vanlege folk» bruker dei. I alle fall ikkje dagleg. Kanskje knapt nokre gonger før vi ser dei på trykk eller på skjermen.

Kvar finn eg ut kva orda betyr?

Du kan sjølvsagt google orda og skanne gjennom søkjeresultatet til du finn ein kjelde du stolar på. Eller du kan bruke ordlista vår på spk.no. Den heiter «Ord og uttrykk om pensjon», og der finn du alle relevante ord sorterte alfabetisk.

Kva er og kva betyr «minstegrense»? Då går du inn på spk.no/ord-og-uttrykk-om-pensjon, trykkjer på M i tabellen til venstre. Då blir du sendt automatisk til rett stad. Lurer du på kva «toleransesum» betyr og er? Ja, då går du inn på same nettside og trykkjer på T i tabellen til venstre. Det er veldig lett.

Det er enkelt å navigere i ordlista på spk.no. Alle orda er sorterte alfabetisk. Foto: spk.no

Vi freistar å hjelpe deg lære meir om pensjonen din

Ordlista er der for at du, som medlem (eller berre interessert i pensjon), skal ha enkelt høve til forståeleg informasjon. Den treng du når du skal gjere vala dine om pensjonen din, anten det er lenge til eller det er ganske snart.

Det blir veldig viktig framover, spesielt sidan ny offentleg tenestepensjon er på veg og det er nokre nye ord og uttrykk du må vite om. Som vi har skrive tidlegare, blir det opp mot fire forskjellige regelverk som gjeld (for einskilde årskull). Dess meir kunnskap du har, dess betre rusta er du til å ta gode val.

Vi lover å oppdatere lista jamt og trutt slik at du kan setje deg inn i omgrepa, og finne ut kva det kan bety for deg.

Del dette:

Ikke så lett å flytte til Solkysten (i gamle dager)

Varmere klima frister mange. Men det var ikke alltid tillatt for pensjonister å flytte til andre land og ta med seg pensjonen. Foto: iStock.

I dag flytter en del pensjonister til andre land – gjerne land med litt mer sol enn hva vi har her på berget. Men er det et moderne fenomen? I jubileumsboken vår, «Pensjonsløftet», finner vi svaret.

Da Norge var under danskene var det påkrevd at du, hvis du mottok pensjon fra staten, bodde enten i Danmark eller Norge. Kort sagt var det ingen pensjonister som kunne flytte til Solkysten og fortsatt motta pensjon. Etter at vi gikk ut av unionen med Danmark i 1814 (og inn i en ny med Sverige), fikk den norske staten litt mer handlerom.

Derfor kunne regjeringen i starten av 1820-årene som smått begynne å åpne opp for at pensjonister kunne flytte til et annet land enn Norge eller Sverige, og motta sin pensjon der. Strenge krav gjaldt. Alle ble vurdert fra sak til sak, ut fra blant annet helsemessige forhold. Legeattester måtte til for å få bo utenlands. Pensjonistene som fikk innvilget dette på den tiden, bodde alle i Danmark (kanskje en slags solkyst?).

Noen år senere ble det foreslått at alle pensjonister skulle ha mulighet til å flytte til hvilket som helst land med pensjonen sin. Etter mye diskusjon på Stortinget, foreslo regjeringen i 1844 en lov som sa at alle pensjonister skulle få utbetalt pensjon uansett hvilket land de bodde i. Hvorfor lovforslag? Fordi regjeringen ønsket ikke at sakene skulle vurderes individuelt, men bestemmes en gang for alle.

Dessverre – i hvert fall for pensjonistene som ønsket å flytte til utlandet – ble loven nedstemt. Hvorfor ble den nedstemt? Jo, blant annet fordi det ble vurdert som økonomisk dårlig for Norge at norske pensjonister skulle bruke pensjonen sin i andre land (det som kalles proteksjonisme).

Og dette mens Norge reduserte tollmurene kraftig og sluttet seg til frihandelstankegangen. I dag er det heldigvis enklere å ta med deg pensjonen og bo der du ønsker.

Jubileumsbok som forteller hele historien

I jubileumsboken «Pensjonsløftet – statlige tjenestepensjoner gjennom 200 år», får du hele historien. Boken er resultatet av et forskningsprosjekt som SPK har tatt initiativet til.

Boken går helt tilbake til 1814 og den beskriver hvilken betydning offentlige tjenestepensjoner har hatt i oppbyggingen av kollektive velferdsordninger. På denne måten ønsker vi å understreke at Statens pensjonskasses historie gjennom 100 år er en del av en større og viktig historie – historien om velferdsstaten Norge.

«Pensjonsløftet», skrevet av professor Harald Espeli, er utgitt av Pax forlag, og kan kjøpes på forlagets nettsider.

Teksten er basert på «Lov om at pensjonister skulle få adgang til å bo og bruke sin pensjon utenfor Norge og Sverige», fra boka «Pensjonsløftet» s. 47.

Del dette:

«Hva skjer hvis jeg dør fra barna?»

Far og datter på trampoline
Trygghet i alle livets faser: Barnepensjon dekker barna dine hvis noe skulle skje med deg.

Dessverre er livet fullt av hendelser vi ikke har kontroll over: sykdom, skader, og – verst av alt – døden. Ingen liker å tenke på det, men det er et faktum at folk dør – også småbarnsforeldre.

Ser vi bort fra smerten, er det også økonomiske bekymringer knyttet til døden. «Hva skjer hvis jeg dør fra barna?». Når familien mister en viktig inntekt kan det få store konsekvenser.

Som medlem i Statens pensjonskasse har du en viktig sikring: etterlattepensjon. Den gir trygghet både til ektefelle, partner og til barna dine. Nå skal vi kun se på barnas rettigheter.

Hvem har rett til barnepensjon?

Barn under 20 år har rett til barnepensjon. Foreldere som dør må enten være et aktivt medlem i Statens pensjonskasse, SPK-pensjonist eller ha jobbet tidligere i staten i minst tre år. Opptjening i andre offentlige tjenestepensjonsordninger teller også, eksempelvis KLP.

Aktivt medlem betyr at personen jobbet i staten og betalte inn premie til Statens pensjonskasse.

Om så galt skal skje at begge foreldrene dør, har barn rett til barnepensjon fra begge. Forutsatt at begge foreldrene var medlemmer i Statens pensjonskasse.

Døde den ene før barnet ble født? Var personen medlem av Statens pensjonskasse, har det ufødte barnet rett til barnepensjon.

Hva med «mine og dine barn»? Barnepensjon til stebarn bli vurdert fra sak til sak, og en av de avgjørende faktorene er om det avdøde medlemmet forsørget barnet i stor grad. Har samboeren din barn med noen andre, vil ikke de dekkes av din barnepensjon.

Hva med adoptivbarn? Ordningen dekker adoptivbarn så lenge de adopteres før medlemmets dødsfall.

Som medlem har du en viktig sikring: etterlattepensjon.

Hva må de etterlatte gjøre?

Var avdøde aktivt medlem eller en av våre pensjonister? Da trenger du ikke gjøre noe. Vi mottar automatisk melding om dødsfallet fra arbeidsgiver eller NAV.

Hva om avdøde tidligere jobbet i staten? I dag er det vanlig å skifte jobb i ny og ne.

Var avdøde medlem av andre offentlige tjenestepensjonsordninger, eller tidligere jobbet i staten men nå jobber et annet sted med andre pensjonsordninger, tar Statens pensjonskasse en regelmessig sjekk opp mot folkeregisteret. Det kan i disse tilfellene være lurt å ta kontakt med oss for å høre hva dere skal gjøre.

Hva får barna?

Så kommer det store spørsmålet, og kanskje det som mange ser på som viktigst: hvordan beregnes barnepensjonen?

Det vil variere fra tilfelle til tilfelle ut fra avdødes opptjeningstid i Statens pensjonskasse. Hvert barns pensjon utgjør 15 % av avdødes pensjonsgrunnlag ved dødsfallet. Forutsatt at avdøde ville oppnådd 30 års medlemskap i SPK.

Barnepensjonen utbetales månedlig helt til utløpet av måneden barna fyller 20 år.

Trygghet i alle livets faser

Av de to prosentene du betaler inn i premie hver måned av lønna, får du en garanti om at barna dine ikke havner i økonomisk uføre hvis du dør fra dem.

Det er derfor vi sier at medlemskap i Statens pensjonskasse gir trygghet i alle livets faser.

Les mer om barnepensjon på spk.no.

Del dette: