Mange innspel til nye samordningsreglar

Neste stopp: Stortinget. Foto: Wikimedia Commons/Dmitry Valberg

Som vi har skrive om tidlegare her på Pensjonsbloggen, har det kome forslag til nye samordningsreglar. Høyringssvarfristen gjekk ut like før jul. Kva er status? Kva skjer vidare?

I slutten av september la Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) fram forslag til nye reglar for samordning av offentleg tenestepensjon med alderspensjon frå folketrygda for personar som er fødd i 1954 og seinare.

20. desember var høyringsfrist for forslag til nye samordningsreglar for offentleg tenestepensjon. Det handlar om tenestepensjonen til alle som er fødde i 1954 eller seinare. Mange har sendt inn svar. Alt frå privatpersonar til større aktørar som KLP og vi i Statens pensjonskasse.

Vegen vidare

Alle høyringssvara blir no vurdert av ASD. Neste steg er at regjeringa fremjar eit lovforslag for Stortinget, der det blir behandla både i fagkomitéen og i plenum.

Kor lang tid denne prosessen vil ta er vanskeleg å seie. Det er for tidleg for oss å seie kva dei nye reglane kan seie for den einskilde.

2018 blir eit spennande år for offentleg tenestepensjon!

Samordningsregelverket er ein liten del av det store biletet. Regjeringa og partane har starta arbeidet med ny offentleg tenestepensjon. Mykje tyder på at vi i løpet året får mange nye avklaringar.

Del dette:

Kommunikasjonsrådgiver i Statens pensjonskasse. Synes det er veldig lenge til pensjonsalderen, men innser at det er greit å kunne litt mer om pensjon hver dag som går.

Ikke så lett å flytte til Solkysten (i gamle dager)

Varmere klima frister mange. Men det var ikke alltid tillatt for pensjonister å flytte til andre land og ta med seg pensjonen. Foto: iStock.

I dag flytter en del pensjonister til andre land – gjerne land med litt mer sol enn hva vi har her på berget. Men er det et moderne fenomen? I jubileumsboken vår, «Pensjonsløftet», finner vi svaret.

Da Norge var under danskene var det påkrevd at du, hvis du mottok pensjon fra staten, bodde enten i Danmark eller Norge. Kort sagt var det ingen pensjonister som kunne flytte til Solkysten og fortsatt motta pensjon. Etter at vi gikk ut av unionen med Danmark i 1814 (og inn i en ny med Sverige), fikk den norske staten litt mer handlerom.

Derfor kunne regjeringen i starten av 1820-årene som smått begynne å åpne opp for at pensjonister kunne flytte til et annet land enn Norge eller Sverige, og motta sin pensjon der. Strenge krav gjaldt. Alle ble vurdert fra sak til sak, ut fra blant annet helsemessige forhold. Legeattester måtte til for å få bo utenlands. Pensjonistene som fikk innvilget dette på den tiden, bodde alle i Danmark (kanskje en slags solkyst?).

Noen år senere ble det foreslått at alle pensjonister skulle ha mulighet til å flytte til hvilket som helst land med pensjonen sin. Etter mye diskusjon på Stortinget, foreslo regjeringen i 1844 en lov som sa at alle pensjonister skulle få utbetalt pensjon uansett hvilket land de bodde i. Hvorfor lovforslag? Fordi regjeringen ønsket ikke at sakene skulle vurderes individuelt, men bestemmes en gang for alle.

Dessverre – i hvert fall for pensjonistene som ønsket å flytte til utlandet – ble loven nedstemt. Hvorfor ble den nedstemt? Jo, blant annet fordi det ble vurdert som økonomisk dårlig for Norge at norske pensjonister skulle bruke pensjonen sin i andre land (det som kalles proteksjonisme).

Og dette mens Norge reduserte tollmurene kraftig og sluttet seg til frihandelstankegangen. I dag er det heldigvis enklere å ta med deg pensjonen og bo der du ønsker.

Jubileumsbok som forteller hele historien

I jubileumsboken «Pensjonsløftet – statlige tjenestepensjoner gjennom 200 år», får du hele historien. Boken er resultatet av et forskningsprosjekt som SPK har tatt initiativet til.

Boken går helt tilbake til 1814 og den beskriver hvilken betydning offentlige tjenestepensjoner har hatt i oppbyggingen av kollektive velferdsordninger. På denne måten ønsker vi å understreke at Statens pensjonskasses historie gjennom 100 år er en del av en større og viktig historie – historien om velferdsstaten Norge.

«Pensjonsløftet», skrevet av professor Harald Espeli, er utgitt av Pax forlag, og kan kjøpes på forlagets nettsider.

Teksten er basert på «Lov om at pensjonister skulle få adgang til å bo og bruke sin pensjon utenfor Norge og Sverige», fra boka «Pensjonsløftet» s. 47.

Del dette:

Kommunikasjonsrådgiver i Statens pensjonskasse. Synes det er veldig lenge til pensjonsalderen, men innser at det er greit å kunne litt mer om pensjon hver dag som går.

Hva er din pensjonistdrøm?

NB: Undersøkelsen er nå avsluttet. Lenker til Pensjonistdrømmen fungerer dessverre ikke mer.

Vi alle kommer forhåpentligvis til det punktet i livet. Pensjonisttilværelsen. Etter et langt arbeidsliv blir det litt mer tid i hverdagen til å dyrke sine drømmer. Fortell oss hva du drømmer om!

Min far, droneflygeren

Faren min snakket lenge om hva han skulle gjøre da han skulle slutte som lærer på videregående skole for å bli SPK-pensjonist. Planene var mange og luftige, og de endra seg litt etter hvert som pensjonisttilværelsen krøp nærmere og nærmere.

Det endte med at han solgte huset og flytta ut av Norge. Nå fordriver han tiden med å fly ymse droner, klippe videoer, bygge intrikate modelltogbaner, og holde rasehøns. Hund har han skaffet seg også.

Min fars drøm gikk i oppfyllelse. Mine drømmer er noe helt annet. Og jeg regner med at du har noen helt spesielle drømmer selv.

Vi vil vite hva dine drømmer er!

Drømmer om å bruke mer tid på barnebarna? Skal du jazze opp kjærlighetslivet?

Uhøytidelig undersøkelse

Statens pensjonskasse er 100 år i år. Vi har utvilsomt betydd mye for mange gjennom årene, og gjort livet litt enklere for våre pensjonister. I forbindelse med jubileet har vi lagd en uhøytidelig, og undersøkelse. Vi ønsker å se hva er det norske folks pensjonistdrømmer er.

Kanskje du drømmer om å bruke mer tid på barnebarna? Skal du jazze opp kjærlighetslivet? Er du en av dem som elsker jobben sin, og ikke ønsker å pensjonere seg?

I vår undersøkelse kan du velge din drøm, og se hva andre drømmer om. Du får se hvordan din drøm stemmer overens med andres – sortert på landsdel, aldersgruppe og kjønn.

Hva drømmer du om? Ta testen her.
NB: Undersøkelsen er nå avsluttet. Lenker til Pensjonistdrømmen fungerer dessverre ikke mer.

Del dette:

Kommunikasjonsrådgiver i Statens pensjonskasse. Synes det er veldig lenge til pensjonsalderen, men innser at det er greit å kunne litt mer om pensjon hver dag som går.

«Hva skjer hvis jeg dør fra barna?»

Far og datter på trampoline
Trygghet i alle livets faser: Barnepensjon dekker barna dine hvis noe skulle skje med deg.

Dessverre er livet fullt av hendelser vi ikke har kontroll over: sykdom, skader, og – verst av alt – døden. Ingen liker å tenke på det, men det er et faktum at folk dør – også småbarnsforeldre.

Ser vi bort fra smerten, er det også økonomiske bekymringer knyttet til døden. «Hva skjer hvis jeg dør fra barna?». Når familien mister en viktig inntekt kan det få store konsekvenser.

Som medlem i Statens pensjonskasse har du en viktig sikring: etterlattepensjon. Den gir trygghet både til ektefelle, partner og til barna dine. Nå skal vi kun se på barnas rettigheter.

Hvem har rett til barnepensjon?

Barn under 20 år har rett til barnepensjon. Foreldere som dør må enten være et aktivt medlem i Statens pensjonskasse, SPK-pensjonist eller ha jobbet tidligere i staten i minst tre år. Opptjening i andre offentlige tjenestepensjonsordninger teller også, eksempelvis KLP.

Aktivt medlem betyr at personen jobbet i staten og betalte inn premie til Statens pensjonskasse.

Om så galt skal skje at begge foreldrene dør, har barn rett til barnepensjon fra begge. Forutsatt at begge foreldrene var medlemmer i Statens pensjonskasse.

Døde den ene før barnet ble født? Var personen medlem av Statens pensjonskasse, har det ufødte barnet rett til barnepensjon.

Hva med «mine og dine barn»? Barnepensjon til stebarn bli vurdert fra sak til sak, og en av de avgjørende faktorene er om det avdøde medlemmet forsørget barnet i stor grad. Har samboeren din barn med noen andre, vil ikke de dekkes av din barnepensjon.

Hva med adoptivbarn? Ordningen dekker adoptivbarn så lenge de adopteres før medlemmets dødsfall.

Som medlem har du en viktig sikring: etterlattepensjon.

Hva må de etterlatte gjøre?

Var avdøde aktivt medlem eller en av våre pensjonister? Da trenger du ikke gjøre noe. Vi mottar automatisk melding om dødsfallet fra arbeidsgiver eller NAV.

Hva om avdøde tidligere jobbet i staten? I dag er det vanlig å skifte jobb i ny og ne.

Var avdøde medlem av andre offentlige tjenestepensjonsordninger, eller tidligere jobbet i staten men nå jobber et annet sted med andre pensjonsordninger, tar Statens pensjonskasse en regelmessig sjekk opp mot folkeregisteret. Det kan i disse tilfellene være lurt å ta kontakt med oss for å høre hva dere skal gjøre.

Hva får barna?

Så kommer det store spørsmålet, og kanskje det som mange ser på som viktigst: hvordan beregnes barnepensjonen?

Det vil variere fra tilfelle til tilfelle ut fra avdødes opptjeningstid i Statens pensjonskasse. Hvert barns pensjon utgjør 15 % av avdødes pensjonsgrunnlag ved dødsfallet. Forutsatt at avdøde ville oppnådd 30 års medlemskap i SPK.

Barnepensjonen utbetales månedlig helt til utløpet av måneden barna fyller 20 år.

Trygghet i alle livets faser

Av de to prosentene du betaler inn i premie hver måned av lønna, får du en garanti om at barna dine ikke havner i økonomisk uføre hvis du dør fra dem.

Det er derfor vi sier at medlemskap i Statens pensjonskasse gir trygghet i alle livets faser.

Les mer om barnepensjon på spk.no.

Del dette:

Kommunikasjonsrådgiver i Statens pensjonskasse. Synes det er veldig lenge til pensjonsalderen, men innser at det er greit å kunne litt mer om pensjon hver dag som går.

Kvinne­dagen: kjønns­balanse blant vår medlems­masse

Skannet utgave av brev skrevet av Christian Fredrik i 1814, om opprettelse av den Norske almindelige Enkekasse
Directionen for den Norske almindelige Enkekasse, skrevet av Christian Fredrik i 1814, var forløperen til Statens pensjonskasse. Foto: Statens pensjonskasse

I dag er det den internasjonale kvinnedagen. Vi har tatt på oss 8.mars-brillene og lett i statistikkene. Her ser du noen interessante kjønnsforskjeller i vår medlemsmasse.

Men først et historisk tilbake­blikk:

Den norske enke­kasse og «gull­enker»

Statens pensjons­kasse har en fortid som en pensjons­kasse bare for kvinner. Den ble opp­rettet i 1814 og het «Den alminnelige Norske Enke­kasse». Alle embets­menn var på­lagt å være medlem, og det ble trukket en viss andel av lønnen i premie.

Hoved­tanken bak kassen var å sørge for «under­holdning» til enkene hvis ekte­mannen døde. På den tiden jobbet ikke kvinner i borger­skapet, og kunne dermed ikke for­sørge seg. Enke­kassen ble av­viklet og om­gjort til Statens pensjons­kasse i 1917 av Stor­tinget.

I Lov om Statens pensjons­kasse ble det inn­ført egen pensjon for medlemmers ekte­feller. Ordningen ble ut­viklet i en tid der et få­tall av kvinner var i jobb – spesielt i det offentlige. Frem til 1976 var det kun kvinner som hadde rett til etter­latte­pensjon.

Lov om Statens Pensjons­kasse inne­holdt ulike regler når det gjaldt ut­betaling av etter­latte­pensjon til enker og enke­menn. Fram til 2009 var det forskjeller i hvordan enke­pensjonene ble beregnet, som gjorde at kvinner fikk store økonomiske fordeler. Derav navnet «gull­enker».

I 2009 ble skjevheten rydda opp i. Da ved­tok Stor­tinget at menn og kvinner skal behandles likt hvis ekte­felle dør.

Nå som begge kjønn blir behandlet likt i Lov om Statens pensjons­kasse, hvordan står det til med for­delingen av kjønn blant vår medlems­masse?

Mannlige aktive medlemmer var lenge i flertall

Graf som viser aktive medlemmer i Statens pensjonskasse fra 1950 til 2016

Aktive medlemmer i Statens pensjons­kasse fra 1950 til 2016. Blå linje er antall kvinner. Klikk på bildet for større versjon

Totalt har Statens pensjons­kasse litt over 1 million medlemmer. Dette er både pensjonister, yrkes­aktive og personer som har pensjons­rettig­heter hos oss – fordi de tidligere har jobbet i en virk­somhet som har gitt SPK-medlemskap.

Antall yrkes­aktive medlemmer i fjor var 359 453. Dette inkluderer alle som har vært innom en jobb i staten i løpet av året, som for eksempel del­tids­stillinger og vikarer. Hvordan er for­delingen av menn og kvinner?

Analyse­avdelingen i SPK sitter på tall helt tilbake fra 1950. På den tiden var det en stor over­vekt av menn ansatt i det offentlige. Kvinner ut­gjorde en særdeles liten andel av medlems­antallet. Det store mannlige fler­tallet holder seg i flere tiår.

Grafen til høyre gir et røft bilde på for­skjellen i antall yrkes­aktive medlemmer fra 1950 frem til i dag.

Ingen «kvinneboom» i likestillingsperioden

Like­stillings­kampen skjøt fart i Norge på 70-tallet. Men dette ga ikke de store utslagene i våre statistikker. Fra 1970 til 1979 var det i snitt ca. 32 000 flere menn enn kvinner som var aktive medlemmer.

Som grafen over viser, var det like jevnt til­sig av begge kjønn i hele perioden. Grafene følger hverandre nesten helt likt.

Den mannlige dominansen jevner seg ut

Jeg skrev tidligere at den mannlige dominansen holdt seg i flere tiår. Men, mot slutten av 90-tallet begynte ting å skje. Da begynte antall mannlige medlemmer å stabilisere seg for å så gå svakt nedover. Kvinne­andelen økte jevnt og trutt.

Så skjedde det. I 1997 var det nesten like mange kvinnelige som mannlige medlemmer. Våre tall viser at det var knappe 70 flere kvinner enn menn, før det i 1998 ble et betydelig større tall: ca. 5 600 stykker flere.

Alle år etter 1998 har sett en betydelig økning i antall kvinne­lige medlemmer i Statens pensjons­kasse. Antallet mannlige medlemmer har, som nevnt tidligere, stabilisert seg og hatt en svak nedgang. Av alle 359 453 aktive medlemmer i fjor var det 203 184 kvinner og 156 269 menn. Det er vanskelig å si nøyaktig hvorfor det er slik. En faktor kan være at flere kvinner har høyere utdanning. Tall fra SSB viser at 60 % av alle med høyere utdanning er kvinner.

Kvinner lever lengst – også i Statens pensjons­kasse

Antall personer som mottar ytelser fra Statens pensjonskasse mellom 1985 til 2016.

Aktive medlemmer i Statens pensjons­kasse fra 1950 til 2016. Blå linje er antall kvinner. Klikk på bildet for større versjon

Leve­alder mellom menn og kvinner er forskjellige. Menns forventet leve­alder er lavere enn kvinners. Leveralders­forventninger for menn har gått opp, men kvinner leder fortsatt stort på det området.

Tall fra 1985 til dagens dato viser at det er flest kvinner som var pensjonister i Statens pensjons­kasse. Da var det ca. 50 000 kvinner og 30 000 menn som var pensjonister. I 1997 var det ca. 100 000 kvinner og 75 000 menn. Grafen til høyre viser hvordan det er en svak forskjells­økning fra rundt midten av 90-tallet. I 2016 var det ca. 185 000 kvinner og 120 000 menn.

At flere kvinner mottar ytelser fra Statens pensjons­kasse kan ha noe med at kvinner lever lenger enn menn, og at de mottar mer uføre­pensjon. To av tre uføre er kvinner. Dessuten er det flere kvinner som tar ut AFP.

Men det er også andre årsaker til at det er flere kvinner med pensjons­ytelse enn menn. Både uttaks­tilbøyelighet for en del produkter spiller en rolle i tillegg til at det er flere aktive kvinner enn menn i bestanden.

NB: Tall­grunnlaget er tatt ut i februar 2017. Enkelte ved­tak i Statens pensjons­kasse har tilbake­virkende kraft. Derfor kan grunn­laget vike fra tidligere og frem­tidige tall.
Del dette:

Kommunikasjonsrådgiver i Statens pensjonskasse. Synes det er veldig lenge til pensjonsalderen, men innser at det er greit å kunne litt mer om pensjon hver dag som går.