Video som forklarer ny offentlig tjenestepensjon på en enkel måte

Blogginnlegg og fagartikler er vel og bra. Men noen ganger er det best å få kompliserte ting forklart muntlig.

Vi har publisert flere saker om ny offentlig tjenestepensjon her på Pensjonsbloggen. Og vi har flere saker på hovedsiden vår, spk.no. Vårt mål er at du, som medlem av Statens pensjonskasse, skal ha muligheten til å sette deg inn i endringene som er på gang og hvordan det kan påvirke deg.

Ikke bare er det et mål, men det er plikt vi har ovenfor våre medlemmer (og samfunnet for øvrig). Lyd og bilde er en effektiv måte å gjøre det på for oss, i tillegg til tekst. Og det er forhåpentligvis noe du får god nytte av fremover.

Det er Hilde Wærness Jensen, fagsjef i bedriftspensjon her i SPK, som forteller deg om den nye offentlige tjenestepensjonen. Så du på God Morgen Norge på TV2 for noen år siden eller i Aftenposten, har du sikkert sett henne før der. Hun er en av de største ekspertene på offentlig tjenestepensjon i Norge.

Ikke bare for årskullene 1963 og etter

Vi har lagt merke til at mange spør «jeg er født i 19xx, hva vil skje med meg?» i sosiale medier og her på Pensjonsbloggen. Selv om ny offentlig tjenestepensjon skal gjelde alle som er født fra og med 1963, har vi valgt å ha med eldre årskull. Det gjør vi for å synliggjøre hvordan den nye og gamle ordningen vil fungere i fremtiden. De forskjellige regelverkene vil leve side om side i mange år fremover.

«Velg den videosnutten som passer for deg»

Videoen ligger på YouTube, og vi har lagd et enkelt menysystem som gjør at du kan klikke deg dit du ønsker. Menysystemet finner du i videobeskrivelsen og som en festet kommentar (som alltid vil ligge øverst i kommentarfeltet).

Temaene er:

  • Det norske pensjonssystemet (00:30)
  • Alderspensjon for deg som er født i 1963 eller senere (01:10)
  • AFP for deg som er født i 1963 eller senere (02:18)
  • Alderspensjon for deg som er født fra og med 1954 til og med 1958 (03:31)
  • Alderspensjon for deg som er født fra og med 1959 til og med 1962 (04:00)
  • AFP for deg som er født fra og med 1954 til og med 1962 (04:42)
  • Alderspensjon og AFP for deg som er født i 1953 eller tidligere (05:21)
  • Hvor finner jeg mer informasjon? (06:07)

Klikker du på lenkene over blir du sendt til rett sted i videoen på YouTube.

Del dette:

Dette er hva vi har lært av spørreundersøkelsen vi sendte ut

Rundt 500 personer svarte på spørreundersøkelsen. Vi har gått gjennom svarene for å lære hva vi skal gjøre mer av på Pensjonsbloggen i 2019. Foto: iStock

For litt over en uke siden sendte vi ut en spørreundersøkelse til alle som abonnerer på Pensjonsbloggens nyhetsbrev. Det viser seg at de fleste vil lese om alderspensjon, AFP og muligheten for å kombinere jobb og pensjon.

SPKs pensjonsblogg ble startet opp i januar 2017. Mottakelsen av bloggen har vært svært god. Men vi ønsker å bli enda bedre, og vi trenger derfor å vite hva du vil lese mer om. Du, som leser av bloggen, er vår beste kilde til kunnskap. Derfor lagde vi en spørreundersøkelse som ca. 500 personer av rundt 5 000 abonnenter valgte å svare på.

Flest lesere født 1954-1958

De aller fleste som leser Pensjonsbloggen er født mellom 1954-1958. Den nest største gruppen er de som er født etter 1958. Det vil si de som er født i perioden 1959-1962, og i 1963 eller senere. Vi har færrest lesere som er født før 1954.

Svarene kom ikke som et sjokk på oss, men bekreftet våre teorier om hvem vi trodde skulle bli de ivrigste leserne av Pensjonsbloggen.

Basistemaene er viktigst

Alle ble spurt om hvilke temaer de var mest interessert i. De tre største er «alderspensjon» (73 prosent), «kombinere jobb med alderspensjon, uførepensjon eller AFP» (56 prosent), og «avtalefestet pensjon» (55 prosent).

Det som overrasket oss var at så få svarte de var interessert i temaet «uførepensjon» (bare 19 prosent). Temaet «tjenestepensjon i privat sektor» var det temaet som de færreste ønsker vi skal skrive mer om (5 prosent). «Etterlattepensjon» kom nest sist med 14 prosent.

En kuriosa er at temaet «livet som pensjonist/skråblikk på pensjon» fikk høyere tall enn vi trodde (31 prosent). Tidligere blogginnlegg av denne typen har blitt mye mindre lest enn faglige blogginnlegg.

I spørreundersøkelsen kunne de som ville legge inn forslag til temaer som fritekst. Vi fikk inn mange gode, og spesifikke tips til blogginnlegg som vi skal ta med oss videre. Blant annet er «Hvordan opptjenes pensjonspoeng når man er på 50 % uføretrygd», «overgang fra pensjonist med særalderspensjon til vanlig pensjonist ved 67», og «hvordan er overgangen fra AFP til alderspensjon ved 67 år» eksempler på noen av temaene vi fikk inn som tips.

Hva har vi lært og hva skal vi gjøre mer av?

Selv om det nå er store endringer i det norske pensjonssystemet må vi ikke glemme at det er flest lesere i årskullene som har kort tid igjen til pensjonsalderen, nemlig årskullet 1954-1958. Og de er interessert i å lese mer om regelverket for alderspensjon, AFP, og det å kombinere jobb og pensjon. Årskullene har et komplisert regelverk å forholde seg til og her må vi bruke Pensjonsbloggen aktivt for å informere.

Likevel må vi ha de yngre årskullene litt i mente. Denne gruppen er todelt og det vil blir et større informasjonsbehov for de eldste etter hvert som årene går. I begynnelsen vil nok behovet være ganske likt som for 1954-1958, og det vil vare en god stund før den nye offentlige tjenestepensjonen sakte men sikkert tar over.

Har du forslag til temaer?

Er du overrasket over eller uenig med de som svarte på undersøkelsen? Har du andre forslag til hva vi bør skrive om? Fortell i kommentarfeltet hva du ønsker Pensjonsbloggen skal skrive mer om.

Del dette:

Kvifor kan vi så lite om pensjon?

«Pensjon er ikkje interessant, det er keisamt og gjeld ikkje meg før om mange år.» Det finst mange gode grunnar til at folk ikkje bryr seg om pensjonen sin. Vi tok oss ein tur ut på gata for å høyre kva folk tenkjer om pensjon.

Gode kunnskapar om lønn

Dei aller fleste av oss har gode kunnskapar om kva lønn vi har krav på, og kva vi får. Vi veit kva vi tener i kroner og øre i året, og vi planlegg økonomien vår basert på den. Slik gjer dei aller fleste av oss det utan store problem.

Det kan ikkje det same seiast om den lønna vi skal leve av etter at vi har slutta å jobbe: alderspensjonen.

Kvifor er pensjonskunnskapane så lave?

Kvifor er det slik? Stemmer det at vi kan så lite om pensjon? Kva skal til for at du vil lære meir om pensjon? Vi tok oss tur ut på gata for å spørje tilfeldige folk om kvifor medvitet om pensjon er så låg.

Her er spørsmåla vi stilte:

  • Kjenner du at du kan nok om pensjon?
  • Kvifor trur du folk ikkje tenkjer på pensjon før dei absolutta må?
  • Kva trur du skal til for at folk på alderen din skal tenkje meir på pensjon?
  • Kva synest du vi som informerer om pensjon skal gjere for at folk flest skal interessere seg meir?

Kva tenkjer du?

Del dette:

Ord og uttrykk du burde kunne om pensjon (eller vite kvar du kan finne ut av kva dei betyr)

«Hm. Oppsett pensjon …?» Vi ønskjer å gjere pensjonen din enklare å forstå. Ord og uttrykk om pensjon på spk.no er eit godt verktøy for deg som lurar. Foto: iStock.

Alleårsregelen. Individuell garanti. Forholds- og delingstal. Oppsett pensjon. Kva betyr alle orda folk brukar når dei snakkar om pensjon?

Du har sikkert sett nokre av orda frå før. Titt og ofte dukkar dei opp i mediet når pensjon er temaet. Det er ikkje alltid lett å vite kva orda betyr, for det er ikkje ofte vi «vanlege folk» bruker dei. I alle fall ikkje dagleg. Kanskje knapt nokre gonger før vi ser dei på trykk eller på skjermen.

Kvar finn eg ut kva orda betyr?

Du kan sjølvsagt google orda og skanne gjennom søkjeresultatet til du finn ein kjelde du stolar på. Eller du kan bruke ordlista vår på spk.no. Den heiter «Ord og uttrykk om pensjon», og der finn du alle relevante ord sorterte alfabetisk.

Kva er og kva betyr «minstegrense»? Då går du inn på spk.no/ord-og-uttrykk-om-pensjon, trykkjer på M i tabellen til venstre. Då blir du sendt automatisk til rett stad. Lurer du på kva «toleransesum» betyr og er? Ja, då går du inn på same nettside og trykkjer på T i tabellen til venstre. Det er veldig lett.

Det er enkelt å navigere i ordlista på spk.no. Alle orda er sorterte alfabetisk. Foto: spk.no

Vi freistar å hjelpe deg lære meir om pensjonen din

Ordlista er der for at du, som medlem (eller berre interessert i pensjon), skal ha enkelt høve til forståeleg informasjon. Den treng du når du skal gjere vala dine om pensjonen din, anten det er lenge til eller det er ganske snart.

Det blir veldig viktig framover, spesielt sidan ny offentleg tenestepensjon er på veg og det er nokre nye ord og uttrykk du må vite om. Som vi har skrive tidlegare, blir det opp mot fire forskjellige regelverk som gjeld (for einskilde årskull). Dess meir kunnskap du har, dess betre rusta er du til å ta gode val.

Vi lover å oppdatere lista jamt og trutt slik at du kan setje deg inn i omgrepa, og finne ut kva det kan bety for deg.

Del dette:

Pensjonsbloggen tek sommarferie

Sjølv om det er sommar (og venteleg godt vêr), kan det vere greitt å ha eit auge på hausten og halde seg oppdatert på pensjonsfaget. Foto: iStock

Pensjonsbloggen tek sommarferie til 15.8, og vi forlèt deg med ei kjapp oppsummering av kva som har skjedd så langt i denne spennande pensjonsvåren – og kor du kan finne meir informasjon du kan lese i sommar.

Det er to viktige hendingar som har prega våren: ny offentleg tenestepensjon og nye samordningsreglar. Ei av hendingane er ei av dei største endringane i den offentlege tenestepensjonen si historie – og ikkje minst SPK si hundreårige historie.

Ny offentleg tenestepensjon

Den tredje mars blei partane i arbeidslivet einige om ein ny offentleg tenestepensjon, og er ein avtale om vil bety store endringar for pensjonsoppteninga til rundt 800 000 tilsette i offentleg sektor. Avtalen partane blei einige om handlar om ny alderspensjon og nytt AFP.

Alle arbeidstakarorganisasjonane har stilt seg bak avtalen, og no skal den – venteleg i løpet av hausten – på høyring før den blir send til Stortinget.

Vi har mykje informasjon om ny offentleg tenestepensjon her på Pensjonsbloggen, og på spk.no:

Nye samordningsregler

Mange har sikkert fått med seg at nokre årskull ikkje har hatt moglegheita til å få utrekna alderspensjonen. Det var fordi vi mangla reglar som seier korleis ytinga vår skal samordnast med folketrygda.

På hausten i 2017 blei forslag til nye reglar for nytt samordningsregelverk sende på høyring. Det gjeld alle født 1954 eller etter. Nå i vår blei regelverket lagt fram og vedteke i Stortinget.
Same som for ny offentleg tenestepensjon, har vi mykje informasjon på spk.no og Pensjonsbloggen:

Kva er samordning? Videoen under gir deg ei kjapp innføring i kva det er, og kvifor det blei innført:

Pensjonshausten kjem

Pensjonsbloggen tek altså sommarferie, men kjem tilbake 15.8. Vi skal hjelpe deg gjennom pensjonsjungelen ved å fortsetje å gi deg gode og lettfattelege blogginnlegg om ny offentleg tenestepensjon og samordningsregelverket. Vi skal sjølvsagt også gi deg annan informasjon om pensjon som kan vere relevant.

God sommar og god lesing!

Del dette: