Trygghet for to prosent

Trygghet for to prosent
Hovedproduktet vårt er alderspensjon. Medlemskapet i Statens pensjonskasse handler ikke bare om hva du skal leve av når du blir alderspensjonist. Det handler om trygghet i alle livets faser. Foto: iStock

Når du er medlem av Statens pensjonskasse blir en sum trukket fra månedslønnen din og overført til oss. Det er dette som kalles pensjonsinnskudd, og den utgjør to prosent av lønnen din. Men hva får du tilbake for de prosentene?

Du er kanskje skeptisk til å måtte betale to prosent av lønnen din, men det kan være verdt å se litt bak de to prosentene, og vite hva du får, og kan få tilbake. Vi snakker i virkeligheten om et økonomisk vern både mens du jobber og gjennom hele alderdommen.

Hva får jeg for to prosent?

SPK tilbyr alderspensjon, AFP, uførepensjon og etterlattepensjon. I tillegg har du muligheter til å få gruppelivsordning, yrkesskadeforsikring og gunstig boliglån. Hva du får eller kan ha rett til er avhengig av visse kriterier. Følg lenkene for å lese mer om hver enkelt.

Alderspensjonen er hovedproduktet vårt, men medlemskapet i Statens pensjonskasse handler ikke bare om hva du skal leve av når du blir alderspensjonist. Det handler om trygghet i alle livets faser: Trygghet for at du har noe å leve av, i tillegg til folketrygden, hvis du skulle bli minimum 20 prosent ufør (midlertidig eller varig). Trygghet for at din ektefelle/samboer og eventuelle barn under 20 år, får noe å leve av når du dør. Det gir trygghet for familien din. Dette er viktige grunner til at du betaler to prosent av lønnen din.

Det du gjennom et år betaler inn til oss, kan du trekke av på skattemeldingen (det som tidligere het selvangivelsen). Dette skal allerede være satt opp automatisk i din skattemelding, men sjekk at det faktisk er registrert og sjekk at beløpet stemmer opp mot det du har betalt. Dette finner du i årsoppgaven fra din arbeidsgiver.

Alt som har med pensjonsordningen vår å gjøre, dekker du gjennom pensjonsinnskuddet på to prosent. Gruppelivsordningen og yrkesskadedekningen dekkes 100 prosent av din arbeidsgiver.

To-prosenten er ikke en spareordning

Et viktig poeng å være klar over er at de månedlige innbetalingene til oss ikke er «tradisjonell» sparing, men det er et pensjonspremie som til slutt utgjør din andel av totalkaken ved utbetaling av din pensjon. Hadde det du betaler inn vært det eneste du fikk tilbake ved pensjonsalder, ville det blitt en ganske mager pensjonstid. Derfor betaler også din arbeidsgiver en sum i året som utgjør ganske mye mer enn to prosent.

Du og arbeidsgiver betaler sammen

Medlemskapet ditt i Statens pensjonskasse er et samarbeid mellom deg selv og arbeidsgiveren din. Du betaler to prosent i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveren din betaler en andel opp mot 15 prosent til din pensjonssparing. Du betaler da to prosent for et produkt som egentlig koster rundt 17 prosent.

Skulle du bytte jobb innen offentlig sektor vil overføringsavtalen sikre deg dine allerede opptjente pensjonsrettigheter over i ny pensjonsordning.

Skulle det verste skje

Med medlemskapet i SPK kan du sikre din familie dersom du dør. Etterlattepensjonen skal dekke noe av inntektstapet familien får ved din bortgang. Det finnes etterlattepensjon for både ektefeller/registrerte partnere og barn – ektefellepensjon og barnepensjon. Barnepensjon gis til barn frem til fylte 20 år. Les mer om barnepensjon i et tidligere blogginnlegg.

Det betyr at du har en god pensjonsordning, som dekker både deg og din familie, gjennom din ansettelse hos en virksomhet med medlemskap hos oss….

Les mer

Vet du hva du betaler i gebyrer på pensjonssparingen?

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!

GJESTEBLOGGINNLEGG: Har du tidligere jobbet i det private? Da har du mest sannsynlig ett eller flere pensjonskapitalbevis. Finansportalen.no gjesteblogger om viktigheten av å følge med på bevisene dine.

Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Vet du hva du betaler i gebyrer på pensjonssparingen
Lavere gebyrer på dine pensjonskapitalbevis fra privat sektor kan gi deg mer i pensjon, skriver Finansportalen på Pensjonsbloggen. Foto: iStock

Du må passe godt på din pensjon fra tidligere arbeidsforhold i det private. Hvis ikke, risikerer du å betale unødvendig høye gebyrer, som i mange tilfeller kan spise opp hele din årlige avkastning.

Hver gang du slutter i en jobb i det private, får du med deg din opptjente pensjon i et såkalt pensjonskapitalbevis. Så lenge du er ansatt, er det arbeidsgiver som betaler gebyrer knyttet til pensjonssparingen. Når du slutter i jobben, endrer dette seg.

Fra den dagen du slutter, og får med deg den oppsparte pensjonen, er det du selv som er ansvarlig for alle gebyrer. Det er du som bestemmer hvem som skal ta vare på dine pensjonskapitalbevis, og det er enkelt å flytte dem til et billigere selskap.

Få oversikt over selskapenes gebyrer

Undersøkelser vi i Finansportalen har gjennomført viser at 2 av 3 nordmenn ikke aner hva de betaler i administrasjonsgebyrer på pensjonskapitalbevis. Gebyrene varier mye mellom selskapene. Mens noen selskaper ikke belaster administrasjonsgebyr i det hele tatt, kan du hos andre ende opp med å bli belastet med nærmere 5 % årlig. Derfor bør du våkne opp, fordi; hvis sparesaldo på pensjonskapitalbeviset ditt er 10 000,- kroner, og administrasjonsgebyret utgjør kr 468,- per år, ja da har du gitt fra deg 4,68 % av din årlige avkastning. I så fall vil du slite med å få positiv nettoavkastning over tid.

Få oversikt over administrasjonsgebyrene her.

Hvor er mine pensjonskapitalbevis? Og hva betaler jeg?

Har du flere pensjonskapitalbevis, fra ulike arbeidsforhold, bør du samle disse hos et selskap – og uansett velge et selskap med lave eller ingen administrasjonsgebyrer. Se film her:

For å få oversikt over dine egne pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold, og se hva du kan spare, kan du ta Gebyrsjekken på Finansportalen.

På Gebyrsjekken finner du lenke til Norsk Pensjon, som inneholder oversikt over dine pensjonskapitalbevis. Der må logge deg inn, f.eks. med BankID, for å finne de opplysningene du trenger for å ta Gebyrsjekken, nemlig følgende:

  • Sparesaldo på pensjonskapitalbeviset
  • Selskapet, altså hvor pensjonskapitalbeviset er plassert per i dag

Gitt at du oppgir sparesaldo og selskap for ditt/dine pensjonskapitalbevis, vil du få en konkret beregning av hva du betaler i administrasjonsgebyrer per i dag, og ikke minst hva du kan spare på å flytte til andre selskaper. Det er ikke vanskelig å flytte pensjonskapitalbevisene til et annet selskap. Lykke til med å få mest mulig ut av pensjonsopptjening fra tidligere arbeidsforhold.

Ikke glem at lavere gebyrer gir deg mer i pensjon!

Skrevet av Finansportalen

Dette gjeste­blogg­innlegget er skrevet av Kasper Gisholt, nett­ansvarlig pensjon i Finans­portalen. Har du spørsmål om pensjonskapitalbevis? Ta kontakt med Finans­portalen.

Vi i Statens pensjons­kasse kan mye om offentlig tjenestepensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunn­skaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjeste­blogge på Pensjons­bloggen.

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!
Les mer

Sykdom i familien?

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!
Sykdom i familien
Er du nødt til å pleie et familiemedlem? Medlemskapet i SPK kan sikre dine pensjonsrettigheter som om du var i jobb. Foto: iStock.

Noen ganger blir det vanskelig å jobbe, fordi vi får omsorgsoppgaver vi må prioritere. Da er det godt å vite at det går an å gå ut i permisjon – uten at det går ut over pensjonsopptjeningen.

Din egen pensjon er sannsynligvis ikke det første du tenker på hvis en av dine nærmeste blir syk. Men dersom omsorgsoppgavene dine blir omfattende og permisjonen varer i lang, er det naturlig at spørsmålet om tapt opptjeningstid dukker opp.

Hva vil for eksempel skje med pensjonsopptjeningen din i Statens pensjonskasse, dersom du ikke har rett på tjenestefri med lønn, men velger å søke om ulønnet permisjon fra jobben for å ivareta omsorgsarbeid i familien?

Svaret er at det ikke behøver å skje noen verdens ting, dersom du oppfyller kriteriene i permisjonsavtalen. Da kan du ha omsorgspermisjon i inntil fire år, eller permisjon for å pleie syke i familien i inntil tre år, uten at det går ut over opptjeningstiden. Den fortsetter å løpe som om du var i jobb.

Her er detaljene:

Permisjonsavtalen

Vi som jobber i staten har en permisjonsavtale som sikrer at vi i spesielle tilfeller kan ta ulønnet permisjon, men likevel ha samme pensjonsopptjening som om vi stod i jobb. Siden opptjeningstiden er en viktig faktor når pensjonen regnes ut, er dette et gode som det er verdt å merke seg.

Omsorgspermisjon

Du kan ha ulønnet permisjon fra en statlig stilling på grunn av omsorg for egne barn, adoptivbarn eller fosterbarn i inntil fire år, uten å miste opptjeningstid.

Begrensningen på fire år gjelder samlet for begge foreldre, og permisjonen må tas ut før barnet fyller 12 år. Begrensningen på fire år gjelder også totalt sett. Dersom du har flere barn med omsorgsbehov, får du ikke fire år per barn.

Samboere og partnere kan få omsorgspermisjon for samboers/partners barn, dersom de bor sammen med barnet – og dersom de har vært yrkesaktive med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de ti siste månedene før de overtar omsorgen.

Grensen på fire år gjelder uansett stillingsstørrelse. Det betyr for eksempel at du ikke får åtte år, dersom du er i 50 prosents stilling.

Hensikten med begge disse avtalene er du skal få sikret dine pensjonsrettigheter som om du var i jobb.

Permisjon på grunn av sykdom i familien

Dette er en annen bestemmelse i permisjonsavtalen som også gjelder omsorgstjeneste. Men i tillegg til omsorg for barn, gjelder dette også pleie av ektefelle, samboer, registrert partner, foreldre, svigerforeldre og besteforeldre.

I helt spesielle tilfeller åpner regelverket også opp for en utvidet tolkning. Det kan for eksempel være hvis du har mistet dine egne foreldre i ung alder og har vokst opp, og vært en del av, familien til en tante eller et annet familiemedlem.

Mens omsorgspermisjon gjelder for barn inntil 12 år, gjelder denne bestemmelsen også omsorg for voksne, funksjonshemmede barn inntil de fyller 18 år.

Det er en forutsetning at omsorgsarbeidet skjer i hjemmet. Og «i hjemmet» betyr både eget hjem, og hjemmet til det familiemedlemmet (for eksempel forelder ) som du har omsorg for.

Må velge én av to

Du kan ikke først få godskrevet fire års opptjeningstid for omsorgspermisjon, og deretter tre år for permisjon etter bestemmelsen om sykdom i hjemmet, dersom begge permisjonene gjelder det samme forholdet.

Hensikten med begge disse avtalene er du skal få sikret dine pensjonsrettigheter som om du var i jobb.

Du kan ha ulønnet permisjon fra en statlig stilling på grunn av omsorg for egne barn, adoptivbarn eller fosterbarn i inntil fire år, uten å miste opptjeningstid. Foto: iStock.

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!
Les mer

Hva er det folk spør mest om på våre pensjonskurs?

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!
Hva er det folk spør mest om på våre pensjonskurs
Vår kursavdeling reiser landet rundt for å holde kurs i pensjon. Her får du svar på hvilke spørsmål som oftest dukker opp. Her ser du leder for SPKs kursavdeling, Henk Sivertsen, «in action» i Stavanger Konserthus 31.10.2017. Foto: Sivert Almvik/SPK

Etter å ha holdt utallige pensjonskurs rundt om i Norge, er det vår erfaring at disse fire spørsmålene alltid dukker opp: Hva er levealdersjustering? Hva er samordning? Hvorfor får jeg ikke vite hva jeg får i alderspensjon? Hva vil mine etterlatte få hvis jeg dør?

Her er svarene:

Hva er levealdersjustering?

Folk lever lenger og lenger og vil derfor kreve mer pensjon. I 2011 kom det en ny regel som bestemte at det skal fastsettes en forventet levealder for hvert årskull. At pensjonen levealdersjusteres betyr rett og slett at pensjonen din justeres ut fra den forventede levealderen som er fastsatt for ditt årskull.

Hva er samordning?

Mange opplever samordningen som en negativ ting: «det stjeler pengene mine!». Grunnen til samordningen er at offentlig tjenestepensjon fra SPK og pensjon fra folketrygden bygger på forskjellige prinsipper. Hadde ikke offentlig tjenestepensjon og folketrygd blitt samordnet, ville mange hatt større inntekt som pensjonist enn som arbeidstaker. Samlet alderspensjon fra ordningene skal tilsvare en viss andel av sluttlønn.

Hvorfor får jeg ikke vite hva jeg får i alderspensjon?

Vi kan ikke beregne alderspensjon for medlemmer som er født etter 1954, fordi regelverket vi skal bruke for å beregne pensjonen ikke er klart. Problemet er at beregning av pensjon er et puslespill med mange brikker, og beregningen blir vanskelig når noen av brikkene mangler.

Den ene brikken er den allerede nevnte samordningen. Vi mangler regler for alle årskull for å kunne si hvordan folketrygden og offentlig tjenestepensjon skal samordnes. Den andre manglende brikken handler også om manglende regelverk. Hvis du er født etter 1959 finnes det enda ikke et regelverk som sier hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen skal bli.

Hva vil mine etterlatte få hvis jeg dør?

Dessverre er livet fullt av hendelser vi ikke har kontroll over: sykdom, skader, og – verst av alt – døden. Ingen liker å tenke på det, men det er et faktum at folk dør. Heldigvis, som statsansatt er du dekket av pensjonsordningen din gjennom oss: Når et medlem av Statens pensjonskasse dør, kan vil ektefelle eller registrert partner og barn ha rett til etterlattepensjon.

Det er dog noen regler du bør være oppmerksom på. Ikke mange er klar over at deres fraskilte partnere kan ha rett til ektefellepensjon.

Vi håper denne kjappe oppsummeringen av de fire mest stilte spørsmålene hjelper deg til å forstå pensjonen din litt bedre….

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!
Les mer

«Har dere rett info på meg?»

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!
Har dere rett info på meg
Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for å sende korrekte lønns- og stillingsdata til oss. Men hva gjør du hvis du ser at noe mangler? Foto: iStock

For de aller fleste er medlemskapet i Statens pensjonskasse noe de ikke tenker over til daglig. Alt går jo automatisk. Men hva skjer om det viser seg at vi mangler informasjon om dine arbeidsforhold? Kan det fikses, eller er informasjonen tapt for alltid?

Her forleden tok en kvinne kontakt med oss. Hun var i gang med å planlegge når hun skulle pensjonere seg. Hun tok kontakt for å høre om hun hadde pensjonsopptjening hos oss.

Fra rundt midten av 1990-tallet til starten av 2000-tallet jobbet hun deltid i flere departementer. Hun trodde dette innebar at hun hadde opptjening i Statens pensjonskasse. Men det viste seg at vi ikke hadde noe registrert på henne.

– Er det mulig å korrigere feilen, lurte hun på.

Svaret er Ja.

Arbeidsgivers ansvar å rapportere

Rett skal være rett. Det er arbeidsgiver som er ansvarlig for å sende korrekte lønns- og stillingsdata til oss. Det er ikke noe du som arbeidstaker skal gjøre selv. Vi skal motta all informasjon vi trenger om deg og ditt arbeidsforhold, som blant annet stillingsprosent, lønn, tidsperiode og så videre.

Dette går de fleste tilfeller automatisk. Men ingen er ufeilbarlige. Noen ganger kan det være at vi ikke mottar informasjonen vi trenger, eller at vi mottar uriktig informasjon.

Da har vi ikke alle dataene vi trenger for å se om du var medlem av oss, og hvilke pensjonsrettigheter du har.

Hvordan oppdager du det, da?

Oversikt over dine arbeidsforhold

Du kan se hvilke arbeidsforhold vi har registrert på deg. Det gjør du enkelt ved å logge inn på Min side på spk.no.

På Min side ser du hvilke stillingsforhold som er rapportert inn av arbeidsgiver. Blant annet kan du se siste registrerte stilling, stillingsstørrelse, når du startet og sluttet, total opptjeningstid og så videre.

Gå over for å se om vi har riktig informasjon.

I de fleste tilfeller ordner saken seg, og vi får alt vi trenger for å beregne rett alderspensjon.

Hva skal jeg gjøre hvis noe mangler?

Først bør du sjekke om arbeidsplassen din var tilknyttet Statens pensjonskasse. Jobbet du i kommunen, eller i et helseforetak hadde du i de fleste tilfeller andre pensjonsordninger. Men var du lærer, var du hos oss. Sjekk alltid dette først!

Ved manglende eller feilaktige innrapporteringer bør du kontakte den aktuelle arbeidsgiveren du hadde, og be om at korrekte data blir innrapportert til oss. I de fleste tilfeller ordner saken seg her, og vi får alt vi trenger for å beregne rett alderspensjon.

Dersom arbeidsgiver ikke kan sende oss informasjonen på vanlig måte, kan du selv sende kopi av dokumentasjon på stillingsforholdet til Statens pensjonskasse.

Dokumentasjon kan eksempelvis være lønnsslipper, arbeidskontrakter eller attester fra arbeidsforholdet. Den må inneholde informasjon om hvilket tidsrom det gjelder, stillingsstørrelse og lønn.

I lys av denne dokumentasjonen vil vi vurdere om arbeidshistorikken må korrigeres.

Ting ordner seg som regel

Vi hadde som sagt ingenting registrert på henne i den perioden, og arbeidsgiver hadde ikke noe de kunne sende oss. Heldigvis var hun av det slaget som alltid har orden på papirene. Det viste seg at hun hadde attester og lønnsslipper fra alle arbeidsforhold….

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!
Les mer