Født etter 1962?

Forslag til nytt pensjonsregelverk for offentlig ansatte født i 1963 eller senere er nå ute på høring. Foto: iStock.

Er du 1963-modell eller yngre? Har du i tillegg offentlig tjenestepensjon? Da vet du sannsynligvis at det kommer et nytt regelverk som gjelder deg og din pensjon. Det nye regelverket er nå ute på høring.

Et lite tilbakeblikk først: Norge er midt inne i en pensjonsreform. Siden 2011 har vi fått ny folketrygd, nye regler for uførepensjon, og nye regler for samordning mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon. Nå står ny offentlig tjenestepensjon for tur.

Hovedprinsippene er allerede bestemt. Arbeids- og sosialdepartementet og partene i arbeidslivet har inngått en avtale om ny offentlig tjenestepensjon, og på bakgrunn av denne avtalen har departementet laget et lovforslag som nå er sendt på høring.

Det vil si at partene i arbeidslivet, pensjonsleverandørene og andre høringsinstanser skal gi sine innspill før forslaget legges fram for Stortinget til behandling. Det skjer trolig i løpet av våren eller forsommeren neste år.

Ingenting er vedtatt

Før det nye regelverket er endelig vedtatt kan vi egentlig ikke si noe sikkert om hva endringene vil innebære for deg.

Er du 1963-modell eller yngre, kan du for eksempel ikke forvente at vi allerede nå har en pensjonskalkulator på spk.no som kan beregne hva din framtidige pensjon vil bli. Men du kan forvente at vi prøver å informere deg så godt vi kan underveis.

Her er et sammendrag av høringsutkastet:

De viktigste forskjellene fra dagens pensjonsordning:

  • Det skal lønne seg å jobbe lenger
  • Det skal bli lettere å veksle mellom offentlig og privat sektor uten å tape pensjon.

Gammel offentlig tjenestepensjon er en ytelsespensjon. Det innebærer at pensjonen er basert på en viss prosent av sluttlønnen din. Den nye offentlige tjenestepensjonen blir en påslagspensjon. Det betyr at pensjonen beregnes ut fra en pensjonsbeholdning som vokser med en viss prosent hvert år du jobber.

Den gamle offentlige tjenestepensjonen skal samordnes med folketrygden. Den nye tjenestepensjonen kommer i tillegg til folketrygden.

Du får opptjening etter de nye reglene fra 2020

Ny offentlig tjenestepensjon gjelder for alle som er født i 1963 og senere. All opptjening du har etter 2020 skal beregnes etter nytt regelverk og all opptjening du har før 2020 skal beregnes etter gammelt regelverk.

Del dette:

Elise Klock Krohn er seniorrådgiver i fagseksjonen i pensjoneringsområdet i Statens Pensjonskasse. Hun er fagansvarlig og jobber med innføring av nytt pensjonsregelverk.

Når kan jeg gå av med pensjon?

Selv om det er andre ting som opptar din hverdag, kan det være greit å ta en fot i bakken og tenke over at valgene du tar i dag har konsekvenser for når du kan gå av med pensjon. Foto: iStock

Det er blant de spørsmålene medlemmene våre ofte lurer på når de begynner å vurdere en ny hverdag som pensjonist. Selv er jeg ikke helt der ennå, med barn i barnehage og førtiårskrisa friskt i minne.

Det å jobbe i Statens pensjonskasse har lært meg at det er lurt å skaffe seg oversikt over mulighetene sine på et tidlig tidspunkt. Valgene jeg tar som arbeidstaker, har konsekvenser for pensjonen min.

Flere valg og muligheter

I Norge har pensjonsalderen som hovedregel vært 67 år. De fleste jobbet til de var 67 år, og ble deretter pensjonist på fulltid. Etter pensjonsreformen i 2011 fikk vi imidlertid større fleksibilitet med mulighet til å kunne ta ut alderspensjonen fra folketrygden allerede fra 62 år.

Det er imidlertid ulike regler for når du kan ta ut alderspensjon fra folketrygden, og når du kan ta ut offentlig tjenestepensjon. Regelverket for offentlig tjenestepensjon er imidlertid i endring. Når du er født påvirker valgmulighetene dine.

Men la oss ta ting litt stegvis. Først: Alderspensjon fra folketrygden.

Når kan jeg ta ut alderspensjon fra folketrygden?

I 2011 ble fleksibel alderspensjon fra folketrygden innført. Det betyr at jeg – og du – ikke nødvendigvis må vente til vi er 67 år for å ta ut pensjon, og vi har også mulighet til å jobbe ved siden av pensjon.

For å kunne ta ut pensjon mellom 62 og 67 år er det et krav om tilstrekkelig høy pensjonsopptjening i folketrygden, det vil si opptjent rett til garantipensjon ved fylte 67. Hva du har hatt i lønn, og hvorvidt du har jobbet heltid eller deltid påvirker opptjening til pensjon i folketrygden

Heldigvis trengte jeg ikke regne meg fram til om jeg hadde høy nok opptjening selv, men kunne gå inn på Navs tjeneste Din pensjon for å sjekke når jeg tidligst kan ta ut pensjon.

NAV har estimert at nærmere 60 prosent av nordmenn i aldersgruppen 62-66 år har mulighet til å ta ut alderspensjon før de fyller 67 år. Ved 67 år har alle som har bodd i Norge i minst tre år rett til alderspensjon fra folketrygden.

Valgene jeg tar som arbeidstaker, har konsekvenser for pensjonen min

Når kan jeg ta ut alderspensjon fra Statens pensjonskasse?

Regelverket for offentlig tjenestepensjon er i endring. Det betyr at det framover vil være ulike regler for ulike årskull. På spk.no kan du lese mer om hva som vil gjelde for ulike årskull.

Er du født i 1962 og tidligere gjelder følgende:

Alderspensjon fra Statens pensjonskasse utbetales først når du blir 67 år, men du kan utsette uttak av pensjon til du er 70 år.

For å få pensjon fra Statens pensjonskasse må du også samtidig motta alderspensjon fra folketrygden, og du bør være oppmerksom på følgende:

  • Dersom du tar ut pensjon fra folketrygden før du fyller 67 år, kan det føre til at du får mindre i pensjon fra Statens pensjonskasse. Les hvorfor.
  • Dersom du ønsker å fortsette å jobbe etter at du har fylt 67 år, og samtidig ta ut pensjon, får du mest i samlet pensjon dersom alderspensjonen i folketrygden og den offentlige tjenestepensjonen tas ut samtidig. Les hvorfor.

Nytt regelverk for deg som er født i 1963 og senere

Våren 2018 ble partene i arbeidslivet enige med regjeringen om en avtale om ny offentlig tjenestepensjonsordning som vil gjelde for deg som er født i 1963 og senere.

For meg som er født på 70-tallet vil disse reglene gjelde. Jeg vil kunne ta ut pensjon fra SPK helt eller delvis mellom 62 og 75 år, og kunne jobbe ved siden av uten at pensjonen reduseres. Den nye ordningen er dermed mer fleksibel, og mer lik alderspensjon i folketrygden.

Tidlig eller sent – hva er riktig for meg?

Selv om jeg vil ha mulighet til å ta ut alderspensjon fra 62 år må jeg etter hvert ta stilling til om det vil være riktig for meg. Dette er sikkert spørsmål du også har stilt deg selv – hvis ikke kommer du til å gjøre det en dag. Svaret vil avhenge fra person til person, og kan ikke  gis i et blogginnlegg. Det jeg vet er at jo lenger jeg venter med å ta ut pensjon, og jo mer jeg jobber, desto mer vil jeg få i pensjon.

Faktorer som økonomi, helse, trivsel på jobben, familiesituasjon og planer for pensjonstilværelsen vil telle når jeg skal finne ut hva som er lurt for meg.

Del dette:

Kristin Reiten er kommunikasjonsrådgiver i Statens pensjonskasse.

«Jeg har nettopp pensjonert meg. Er det mulig å angre og begynne å jobbe igjen?»

Sånn går no’ dagan. Er det mulig å trykke på angre-knappen? Foto: iStock

Hva er mulighetene og hva bør du tenke på, hvis du ønsker å gå tilbake i jobb etter at du har pensjonert deg?

Du har endelig tatt valget, og du tok ut alderspensjon da du ble 67 år. Du får ytelser både fra folketrygden og fra SPK. Men noe stemmer ikke helt. Noe føles rart. Du har jo jobbet et helt liv og er vant til rytmen og – ikke minst – du savner det sosiale nettverket du hadde på jobben.

Så tar du et nytt valg: du vil begynne å jobbe igjen. Hva nå? Kan jeg trykke på angre-knappen?

Ja, du kan trykke på knappen!

La oss ta det med en gang: du bestemmer over ditt liv, og du kan selvsagt begynne å jobbe igjen når du vil: fulltid, deltid, eller frilans.

Jobben du hadde før du pensjonerte deg får du nok ikke tilbake, for den sa du jo opp da du pensjonerte deg. Arbeidsgiver har ingen plikt til å gi deg den tilbake. Kanskje vil du ikke ha akkurat den heller? Kanskje vil du ha en ny utfordring?

Pensjonsreformen i 2011 legger opp til at flest mulig skal stå i jobb lenger. Men, det er noen ting du må tenke over:

Jobbe i det offentlige eller det private

Vi har skrevet om det flere ganger her Pensjonsbloggen. Dersom du får en stilling som innebærer at du blir meldt inn i Statens pensjonskasse eller en annen offentlig tjenestepensjonsordning, kan du oppleve at pensjonen fra oss blir redusert.

Innmelding i en offentlig tjenestepensjonsordning er det viktigste du må ta hensyn til. Det er såpass viktig at det er en god ide at du tar kontakt med oss for å høre hva det kan bety for deg å begynne å jobbe igjen.

Videoen under forklarer hva som skjer:

Ønsker du å jobbe i offentlig sektor er det nok smart å vurdere pensjonistavlønning. Da kan du jobbe litt uten at ytelsen fra oss blir redusert. Pensjonistlønn kalles denne løsningen, og den kan du lese mer om her.

Får du jobb i privat sektor meldes du som regel ikke inn i en offentlig tjenestepensjonsordning. Da skjer det ingen reduksjon av alderspensjonen du får fra oss, uansett hvor mye du jobber.

Forskjellige aldersgrenser i staten og i det private

I staten er den øverste aldersgrensen 70 år, som er tidspunktet du må slutte i en stilling. Er aldersgrensen lavere enn 70 har du det som kalles særaldersgrense. Du kan selvsagt inngå en avtale med arbeidsgiver om å fortsette etter 70. (Aldersgrense må ikke forveksles med pensjonsalder.)

I det private er ingen grense for hvor lenge du kan arbeide, men du må være bevisst på at du kan miste noen rettigheter etter at du fyller 72 år.

For enkelte årskull vil det kanskje ikke bety så mye mer for din opptjening i folketrygden om du jobber noen år ekstra

Jobb ved siden av ytelse fra folketrygden

Når du tar ut alderspensjon fra folketrygden kan du jobbe så mye du vil ved siden av uten at det har noe å si for folketrygdens ytelse.

Du må være oppmerksom på at i noen tilfeller kan det være at du ikke får så mye uttelling i folketrygden for å jobbe ekstra etter 67 år. Det er fordi det er ulike opptjeningsmodeller for folketrygden. Hvilken opptjeningsmodell du tilhører handler om når du er født.

For enkelte årskull vil det kanskje ikke bety så mye mer for din opptjening i folketrygden om du jobber noen år ekstra. For andre årskull vil det ha litt mer å si at du har inntekt i noen år til. Det er verdt å merke seg at det er forskjellige måter å tjene opp pensjonspoeng i folketrygden på, og som kan påvirke alderspensjonen din på ulike måter: besteårsregelen, alleårsregelen, og – for noen årskull – en kombinasjon mellom disse to.

Ta kontakt med Nav for å høre hvordan alderspensjonen din påvirkes av om du jobber ved siden av eller ikke.

Hva med ny offentlig tjenestepensjon?

De nye reglene for offentlig tjenestepensjon, som nå er i ferd med å bli utformet, gjelder kun deg som enda ikke er pensjonist. Alle som er født i 1963 eller senere vil omfattes av de kommende endringene, som vi har skrevet mye om før på Pensjonsbloggen.

Den nye offentlige tjenestepensjonen, slik den ser ut i avtalen mellom partene 3. mars i år, vil likne mye på hvordan folketrygden fungerer. Det betyr at du har mer fleksible muligheter for å kombinere alderspensjon og arbeid uten at tjenestepensjonen reduseres. Muligheten for opptjening vil sannsynligvis økes til 75 år, og alle årene du er i jobb skal telle.

Oppsummert

Du kan jobbe selv om du har pensjonert deg, men du må ta høyde for en eventuell innmelding i en offentlig tjenestepensjonsordning. Det betyr at du må finne ut hvilken pensjonsordning som arbeidsgiveren din har. Ta kontakt med bedriftens pensjonsansvarlig eller din nærmeste sjef.

Du har full anledning til å jobbe på pensjonistlønn i det offentlige uten at dette reduserer tjenestepensjonen din. Da tjener du 201 kr per time.

Dersom du jobber i privat sektor, kan du jobbe så mye du vil uten at det vil redusere tjenestepensjonen din fra det offentlige.

Staten har foreløpig lavere aldersgrenser enn det private. Du er nødt til å snakke med arbeidsgiver for å få tillatelse til å jobbe etter fylte 70 år. Den nye avtalen om offentlig tjenestepensjon kan komme til å endre på aldersgrensene for alle som er født i 1963 eller senere.

Alderspensjonen fra folketrygden påvirkes ikke av om du jobber ved siden av, det er altså bare den offentlige tjenestepensjonen som påvirkes av om du jobber etter 67 år og full opptjening. De som er født etter 1963 vil få nye regler som innføres i løpet av høsten, og skal gjelde fra 2020. Da blir det enklere å kombinere jobb og alderspensjon.

For oss i SPK er det vanskelig å si hva som vil være best for deg. Du må selv sette deg inn i reglene og tenke nøye gjennom hva som er viktigst for deg. Er den sosiale biten ved jobben viktigst? Er det å ha lønn i noen år til som teller? Nå har du i hvert fall fått et lite innblikk i hva regelverket sier. Og, hvis du ønsker å jobbe i det offentlige, ta kontakt med oss for å høre hva konsekvensene kan bli for deg.

Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.

Samordningsregelverk for deg som er født i 1954-1962

Eksempler på fordelingen av nye og gamle regler for ulike årskull. Illustrasjon: SPK

Det ligger et lovforslag til nye samordningsregler for dem som er født mellom 1954 og 1962 til behandling i Stortinget. Alle disse årskullene får overgangsregler, og de kan du lese mer om på spk.no.

Det er få pensjonstema som engasjerer like mye som samordning mellom folketrygd og tjenestepensjon. Det merker vi godt på Pensjonsbloggen, i våre sosiale kanaler og i media generelt. Du har sikkert sett avisartikler – for eksempel om folk som har jobbet etter at de har fylt 67, uten å være klar over at dette hadde betydning for størrelsen på pensjonen – på grunn av samordningsreglene.

Hva er samordning? Det kan du lese mer om her.

Fram til nå har de som er født i 1954 og etter manglet regelverk for hvordan folketrygden og den offentlige tjenestepensjonen skulle samordnes. Like før jul i fjor ble et forslag til nye samordningsregler sendt på høring, og i vår har de nye reglene blitt formulert i en lovproposisjon.

For å sikre at overgangen mellom nytt og gammelt regelverk skal bli mest mulig rettferdig, har regjeringen foreslått at det skal være overgangsregler. Disse reglene skal gjelde for årskullene 1954 til 1962. På spk.no har vi lagd en oversikt som viser deg hvordan den gradvise innføringen av samordningsreglene blir – alt basert på hvilket årskull du er født.

Er du eksempelvis født i 1954, får du 90 prosent gammelt samordningsregelverk og 10 prosent nytt. Er du født i 1962, får du 10 prosent gammelt samordningsregelverk og 90 prosent nytt. Du som er født i 1963 eller etter får 100 prosent nytt.

Hvordan slår det ut for deg?

Det kan du lese på spk.no.


Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.

Kontroller oppteninga di

Pensjon er utsett lønn og det er viktig å følgje med på det du skal leve av etter at du sluttar å jobbe. Bruk spk.no for å sjekke oppteninga di når du sjølv vil og har tid. Foto: iStock

Eit spørsmål som stadig går igjen her på kundesenteret er om vi kan sjå om eit medlem har jobba i den og den perioden, på den og den staden. Her får du eit enkelt tips for at du skal kunne sjekke det kjapt og greitt sjølv.

Alle arbeidsgivarar som er tilknytte oss, har plikt til å registrere korrekte opplysingar om deg som tilsett. Vi skal blant anna få innrapportert kor lenge du har jobba, og kor stor stillingsprosent du har. Alt dette gjer arbeidsgivaren din gjennom eigne system, og er normalt ikkje noko du treng å tenkje på.

Likevel kan det vere greitt å sjekke om dei tre åra du jobba i engasjement hos eit departement, eller det året du jobba som lærer i ein annan kommune, er med i pensjonsgrunnlaget ditt hos oss.

Det kan du få vite på to måtar.

To måtar – ein kjapp og ein meir omstendeleg

Den kjappe

Den fyrste metoden er den kjappaste av dei dei to. Du går berre inn på spk.no og trykkjer på «Logg inn» øvst til høgre.

Då blir du send til ei innloggingsside der du må trykkje på Logg inn-knappen under medlemer.

Så må du identifisere deg slik at vi veit om du er medlem eller ikkje. Bruk den innloggingsmetoden som passar deg best. Dei aller fleste i dag har Bank-ID, men det finst andre måtar.

Når du er logga inn, vil du kome til ei velkomstside. På venstresida finn du ein meny, og du skal finne punktet «Min oppteningstid». Trykkjer du på den, vil du sjå alt vi har registrert på deg.

Den omstendelege

Den omstendelege versjonen er at du kontaktar oss via kontaktskjema på spk.no, ringjer eller chatter. Då vil du få kontakt med ein av kundebehandlarane våre mellom kl. 08 til 15. Det kan vere kø og ventetid i enkelte periodar.

Det er sjølvsagt helt opp til deg, men vi trur det er enklare for deg å ha alt på skjermen framfor deg slik at du i ro og mak – når som helst på døgnet – kan sjekke om alle stemmer! Spar heller denne løysinga til ein gong du treng meir hjelp eller personleg oppfølging.

Fann du feil i historikken?

Kva skal du gjere dersom nokre ikkje stemmer? Det kan du lese om her.

Del dette:

Therese Flor er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer hun hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere.