Jobbe etter 67?

Eldre dame som jobber på kontor
Jobbe eller pensjonere deg? For mange har det større betydning å ha lønns­inntekt noen år ekstra, selv om det kan bety at tjeneste­pensjonen isolert sett reduseres. Foto: iStock.

Hvis du fortsetter å jobbe etter at du fyller 67 år, kan tjeneste­pensjonen din bli redusert.

Et viktig budskap i pensjons­reformen er at det skal lønne seg å jobbe lenger. Samtidig er det slik at hvis du kun ser på tjeneste­pensjonen, kan det være at den blir redusert fra du er rundt 68 år og likevel jobber videre. (Nøyaktig når denne reduseringen inn­treffer avhenger av når du når forholds­tall 1 i folke­trygden.)

Selv om tjeneste­pensjonen din fra SPK reduseres, vil alders­pensjonen din fra folke­trygden øke desto mer slik at summen som faktisk kommer inn på kontoen din vil øke litt dersom du fortsetter å jobbe etter 67 år.

Mange lurer imidlertid på hvorfor tjeneste­pensjonen fra SPK blir mindre og mindre dess lengre de arbeider forbi 67 år.

Du får litt ekstra ved å stå lenger men det er ikke store summer det er snakk om

Se på totalen ved samtidig uttak i folke­trygden og i tjeneste­pensjon

Det enkle svaret er at det er størrelsen på pensjonen din i folke­trygden som avgjør hvor stor den offentlige tjeneste­pensjonen din blir. Jo høyere alders­pensjonen din fra folke­trygden er, desto lavere blir tjeneste­pensjonen fra SPK.

Hvorfor det? Jo fordi du har en såkalt brutto tjeneste­pensjon som garanterer at du får en pensjon på 66 prosent før levealdersjustering (forutsatt at du er født før 1959), hvis du har full opp­tjening og ikke har tatt ut alders­pensjon fra folketrygd på et tidligere tids­punkt. SPK utbetaler altså ikke 66 prosent pensjon etter 67 år, men garanterer at du får 66 prosent, inkludert det du får fra folke­trygden.

Når alders­pensjonen til folke­trygden øker og øker dess lengre vi avventer uttaket, vil tjeneste­pensjonen fra SPK altså reduseres nesten til­svarende, men ikke helt.

Du får litt ekstra ved å stå lengre men det er ikke store summer det er snakk om. Dette gjelder altså når du tar ut alders­pensjon fra folke­trygd og tjeneste­pensjon fra SPK samtidig.

Et eksempel – samtidig uttak

La oss se på tallene til en person, Per, som er født i 1953. Han har full opp­tjening i tjeneste­pensjonsordningen og 40 års opp­tjening i folke­trygden. Års­lønnen er 520 000 kroner. Vi ser bort fra regulering, skatt og eventuell lønns­vekst.

Hvis Per velger å slutte å jobbe når han er 67 år, ser pensjonen hans slik ut:

Pers alders­pensjon fra folke­trygden 254 027
Pers tjeneste­pensjon fra SPK 89 173
Totalt 343 200

Hvis Per velger å jobbe til han blir 70 år, og venter med å ta ut pensjonen fra både folke­trygden og SPK, blir pensjonen slik:

Pers alders­pensjon fra folke­trygden 301 800
Pers tjeneste­pensjon fra SPK 57 217
Totalt 359 017

Det lønner seg å jobbe

Sammen­ligner vi tallene i eksemplet, ser vi at alders­pensjonen fra folke­trygden har økt fra 67 til 70 år, mens tjeneste­pensjonen fra SPK er redusert. Totalen har imidlertid økt. I tillegg har Per jobbet i tre år og har tjent til sammen 1 560 000 kroner. Pensjon i samme periode ville vært 1 029 600 kroner.

Selv om tjeneste­pensjonen er redusert, lønner det seg for Per å jobbe ved at lønnen er høyere enn den totale alders­pensjonen han alternativt ville hatt og totalen blir høyere om Per jobber til 70 år. Den blir som nevnt riktignok ikke veldig mye høyere ved å stå tre år ekstra i arbeid, men slik er pensjons­systemet for offentlig tjeneste­pensjon i Norge bygd opp.

Per har full opp­tjening som 67-åring. Hadde han ikke hatt det, og hadde han fortsatt å jobbe uten å ta ut pensjon fra folke­trygden eller SPK, ville pensjons­opptjeningen hans fortsette å øke. Dermed ville han ha fått en enda større effekt enn det vi så i eksemplet med Per rett over.

Du får den høyeste pensjons­utbetalingen dersom alders­pensjonen i folke­trygden og tjeneste­pensjonen fra SPK tas ut samtidig

Et eksempel – uttak på forskjellig tidspunkt

Det er også mulig å ta ut pensjon fra folke­trygden og fortsette å jobbe samtidig. På den måten vil du i en periode få pensjonen samtidig med din lønns­inntekt. Da er det greit å vite at tids­punktet for når du tar ut alders­pensjon fra folke­trygden har betydning for den totale pensjonen din. Du får nemlig den høyeste pensjons­utbetalingen dersom alders­pensjonen i folke­trygden og tjeneste­pensjonen fra Statens pensjons­kasse tas ut samtidig.

La oss se hvordan det går med pensjonen til Per hvis han velger å ta ut alders­pensjonen fra folke­trygden og SPK på ulikt tidspunkt.

Per tar ut alders­pensjon fra folke­trygden når han fyller 67 år, men jobber til han er 70 år:

Pers alders­pensjon fra folke­trygden fra 67 år 254 027
Pers tjeneste­pensjon fra SPK fra 70 år 57 217
Totalt fra 70 år 311 244

Det er altså en forskjell på drøyt 30 000 kroner på dette alternativet og alternativet med samtidig uttak ved 67 år. Hvordan er det mulig?

SPK utbetaler ikke 66 prosent pensjon etter 67 år, men garanterer at du får 66 prosent, inkludert det du får fra folke­trygden forut­satt at du har full opp­tjening i SPK.

Dess lenger du venter, dess mer fra folke­trygden

SPK regner ut tjeneste­pensjonen som om du tar ut alders­pensjon fra folke­trygd og tjeneste­pensjon samtidig. Om du velger å forskuttere folke­trygd før du reelt sett går av med pensjon, har du full anledning til det. Det eneste det utgjør er at summen fra folke­trygden blir lavere fordi du velger å utbetale den over flere år.

Det betyr at totalen ikke lengre blir 66 prosent, men noe lavere. Hvor lav den blir avhenger hvor tidlig du begynte uttaket fra folke­trygden.

SPK kompenserer altså ikke for at du velger å ha både lønn og pensjon fra folke­trygden i en periode. I så fall ville ikke pensjons­reformen hatt noen virkning for offentlige ansatte. Hadde Per ventet med begge uttakene ville han hatt de 66 prosentene, som er lovnaden ved full opp­tjening og som beskrevet i de to første eksemplene.

Pensjon før 67?

Pensjons­reformen har også åpnet for muligheten til å ta ut alders­pensjon fra folke­trygden fra du fyller 62 år. Velger du dette, vil den opp­tjente pensjonen din fordeles over flere år enn om du går av som 67-åring.

Det betyr at du får mindre utbetalt i året, men til gjen­gjeld statistisk sett i flere år. Har du rett til offentlig tjeneste­pensjon får du den utbetalt fra når du velger å fratre stillingen, tidligst når du er 67 år.

Selv om tjeneste­pensjonen er redusert, lønner det seg å jobbe ved at lønnen er høyere enn den totale alders­pensjonen du alternativt ville hatt og totalen blir høyere om du jobber til 70 år.

For mange har det større betydning å ha lønns­inntekt noen år ekstra, selv om det kan bety at tjeneste­pensjonen isolert sett reduseres

Så hvor lenge skal du jobbe?

Det er naturligvis en hel­hets­vurdering sett ut fra livs­situasjonen din, ønsket om å fortsette i arbeid og økonomien din. For mange har det større betydning å ha lønns­inntekt noen år ekstra, selv om det kan bety at tjeneste­pensjonen isolert sett reduseres.

Når du skal ta ditt valg, er det viktig å ha så god informasjon til­gjengelig som mulig. For eksempel er pensjonen din avhengig av fødsel­såret ditt, lønnen din og pensjons­opp­tjeningen i både folke­trygden og tjeneste­pensjonsordningen. Det er også viktig å være klar over at etter at du har gått av med tjeneste­pensjon fra SPK, kan eventuell inn­tekt i fremtiden gi redusert pensjon.

SPK og folke­trygden har forskjellige regler når det kommer til inn­tekt ved siden av alders­pensjonen. Folke­trygdens alders­pensjon avkortes aldri på grunn av inn­tekt.

SPKs tjeneste­pensjon av­kortes ikke om inn­tekten kommer fra «privat sektor» altså et arbeids­forhold som ikke har til­knytning til stat eller kommune. Den avkortes heller ikke om du er ansatt på pensjonist­vilkår og mottar pensjonist­avlønning. Men den avkortes hvis du blir ansatt i et vanlig statlig eller kommunalt arbeids­forhold, eller hos en arbeidsgiver med til­knytting til en offentlig tjeneste­pensjonsleverandør.

Hva med fremtiden?

Det er vanskelig spå hva som vil skje årene fremover. Arbeids- og sosial­departementet melder at for­handlingene om ny offentlig tjeneste­pensjon er i gang.

Trenger du mer informasjon?

Du finner mye informasjon på våre nett­sider.

Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.

Har du vurdert når du skal gå av med pensjon?

«Når skal jeg pensjonere meg, tro?» Det er greit å få oversikt over dine muligheter. Foto: iStock

Vet du hvilke muligheter du har? Pensjon er kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt ved oppnådd avtalt alder. Det er flere pensjonsmuligheter. Her får du vite mer om de vanligste.

Statens pensjonskasse (SPK) sammen med folketrygden danner grunnlaget for en økonomisk trygghet for deg og din familie. Når du begynner å jobbe hos noen som er tilknyttet oss, i en 20 prosent stilling eller mer, er du omfattet av en pensjonsordning og ulike forsikringsordninger i SPK. Forsikringene er yrkesskade og gruppeliv. Pensjoner er uførepensjon, etterlattepensjon, tidlig pensjon og alderspensjon.

I alle eksemplene i dette blogginnlegget bruker vi Mette Andersen, hun er født 1953, har jobbet i 100 prosent stilling i 30 år. Sluttlønnen er 520 000 kroner. Vi ser kun på bruttotall før skatt i eksemplene.

Pensjonsmuligheter

Alternativ A

Første alternativ at du jobber til aldersgrensen din. Har du aldersgrense på 70 år, har du rett til å ta ut offentlig tjenestepensjon fra du fyller 67 år. Hvor mye du får i pensjon er avhengig av lønnsnivået ditt, gjennomsnittlig stillingsstørrelse, hvor lenge du har jobbet og når du er født. Er du født 1958 eller tidligere, har jobbet i 100 prosent stilling i 30 år er du garantert 66 prosent av sluttlønn i pensjon fra SPK og folketrygden, forutsatt at du tar ut tjenestepensjon og folketrygd samtidig.

Tidligere medlem? For å motta alderspensjon fra SPK må du ha vært ansatt i minimum tre år i en eller flere virksomheter som er tilknyttet SPK (eller annen offentlig tjenestepensjonsordning.) Les mer om dette på spk.no.

Har du rett til pensjon fra Statens pensjonskasse, får du pensjon så lenge du lever. Private pensjonsordninger utbetales ofte bare til du fyller 77 år.

Eksempel på alderspensjon ved 67 år:

  • Pensjonsgrunnlag: 520 000 x 100 prosent = 520 000.
  • Alderspensjon = pensjonsgrunnlag x tjenestid x pensjonsgrad x 66 prosent/forholdstall + samordning + individuell garanti.
  • Mette vil få en årlig alderspensjon på 343 200 kroner.
  • 520 000 x 30/30 x 100 prosent x 66 prosent/1,055 + samordning 13 276 kroner + 4 616 garanti = 343 200 kroner.

Eksempel alderspensjon ved 70 år:

  • Mette velger å jobbe frem til aldersgrensen 70 år.
  • Lønn fra 67 år til 70 år, årlig 520 000 kroner.
  • Livsvarig alderspensjon fra 70 år: 358 973 kroner.

Alternativ B

Alternativ B er at du jobber til aldersgrensen din og tar ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden. Dersom du ønsker å jobbe fullt og samtidig ta ut pensjon, må du ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden. Med fleksibel alderspensjon fra folketrygden kan du jobbe så mye du vil uten at pensjonen fra folketrygden blir redusert.

Dette betyr at det er mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden allerede når du fyller 62 år. Velger du å ta ut alderspensjon tidlig, blir den årlige utbetalingen lavere enn om du venter noen år.

Eksempel på uttak av fleksibel alderspensjon fra 62 år og pensjon fra SPK ved 67 år:

Mette Andersen fortsetter å jobbe men tar ut fleksibel alderspensjon fra 62 år. Velger å ta ut alderspensjon fra SPK ved 67 år.

Fra 62 til 67 år:

  • Lønn 520 000 kroner + fleksibel alderspensjon fra folketrygden 199 824 kroner = 719 824 kroner
  • Livsvarig alderspensjon ved 67 år fra folketrygden og SPK = 289 219 kroner
  • Eksempel fleksibel alderspensjon fra 67 år og alderspensjon fra SPK ved 70 år:
  • Mette velger å jobbe frem til 70 år og samtidig ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden fra 67 år.
  • Lønn og fleksibel alderspensjon fra 67 år til 70 år, årlig 520 000 kroner + 253 805 kroner = 773 805 kroner.
  • Livsvarig alderpensjon fra 70 år, årlig 311 241 kroner.

Alternativ C

Alternativ C er uttak av avtalefestet pensjon (AFP) fra 62 til 67 år. AFP er et alternativ for deg som ønsker å trappe ned helt eller delvis eller avslutte ditt yrkesaktive liv før du er 67 år. Du kan ta ut AFP selv om du jobber deltid.

For å kunne søke AFP må du ha hatt minst 10 år med inntekt over en G (grunnbeløp) fra fylte 50 år til og med det året du ønsker å ta ut AFP. Du må være i lønnet arbeid helt fram til pensjoneringstidspunktet. Du får ikke AFP dersom du er i permisjon uten lønn.

Du kan ta ut delvis AFP, men den gjenværende stillingen må være på minst 60 prosent. Du kan ikke ta ut mindre enn 10 prosent AFP. De som har delvis uførepensjon kan ta ut AFP for reststillingen.

Når du tar ut hel AFP, må du gi melding til SPK og folketrygden dersom du tjener mer enn 15 000 i året. Tjener du mer enn 15 000 i året, vil pensjonen bli redusert.

Logg inn på spk.no og «Min side» for å beregne hvor mye du kan få i AFP. Les mer om AFP i offentlig sektor her.

Eksempel AFP fra 62 til 67 år:

  • Mette Andersen har 30 års tjenestetid ved 62 år, tar ut AFP fra 62 år til 67 år og alderspensjon fra SPK ved 67 år.
  • AFP ved 62 år er beregnet etter folketrygdens regelverk, og AFP fra 65 år er beregnet etter SPK sitt regelverk.
  • AFP fra 62 til 65 år gir en årlig utbetaling til Mette på 288 165 kroner.
  • AFP fra 65 til 67 år gir en årlig utbetaling til Mette på 343 200 kroner.
  • Alderspensjon fra 67 år etter AFP uttak, årlig utbetaling på 343 200 kroner.

NB: Kan ikke ha inntekt over 15 000 kroner eller ta ut fleksibel alderspensjon ved AFP-uttak.

Alternativ D

Alternativ D er særalder. Stillinger med særaldersgrense er i utgangspunktet stillinger som er fysisk eller psykisk belastende slik at det er vanskelig å ha helse til å fortsette i jobben lengre enn til særaldersgrensen. Blant annet har noen stillinger i politiet særaldersgrense.

Du kan ta ut særalderspensjon 3 år før aldersgrensen om summen av tjenestetid og alder til sammen blir minimum 85 år.

Du kan ta ut fleksibel alderspensjon i folketrygden samtidig med uttak av særalderspensjon. I tillegg vil ikke inntekt fra privat sektor påvirke utbetalingen av særalder.

De med særaldersgrense 63 eller 65 år kan velge mellom AFP og særalderspensjon fra fylte 62 år. Husk at inntektsregler, pensjonsutbetalingen og skatteregelen er forskjellig, ta kontakt med vårt kundesenter om du lurer på noe.

Eksempel uttak av Særalder ved 62 år:

  • Mette Andersen, 30 års tjenestetid ved 62 år, tar ut Særalder fra 62 år til 67 år og tar ut alderspensjon fra SPK ved 67 år.
  • Særalder fra 62 til 67 år gir årlig utbetaling 343 200 kroner.
  • Alderspensjon fra 67 år, gir årlig utbetaling 343 200 kroner.
  • Kan ha inntekt fra privat sektor og ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden i tillegg til særalder.

«Når skal jeg pensjonere meg, tro?» Det er greit å få oversikt over dine muligheter.

Sulten på mer informasjon?

Dette blogginnlegget er ikke uttømmende. Når du nærmer deg pensjonsalder, logg inn på spk.no for å se dine muligheter og prognoser.

Har du jobbet i privat sektor tidligere, kan du ha flere pensjonsrettigheter. På norskpensjon.no får du en samlet oversikt over dine antatte pensjonsrettigheter både i folketrygden, SPK, fra private tjenestepensjonsordninger og individuelle avtaler.

Som medlem av SPK har du tilgang til din egen passordbeskyttende nettside, der du finner dine egne pensjonstall. Gå inn på spk.no og velg «Min side», og logg inn. På pensjonskalkulatoren på «Min side», kan du sjekke valgmulighetene dine.

Del dette:

Liv Christine Lihagen er seniorrådgiver i bedriftskundeavdelingen i SPK. De bistår bedriftskundene ved å jobbe tett med bedriftenes pensjonsansvarlige og andre kontaktpersoner.

Nærmere om fordeler og ulemper ved IPS

GJESTEBLOGGINNLEGG: Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Ved hjelp av utregninger og eksempler viser Finansportalen deg hvilke fordeler og ulemper du må gruble over hvis du skal spare i IPS. Foto: iStock.

Forrige uke skrev Finansportalen om hva IPS er og om det faktisk er så fantastisk alle skal ha det til. Denne uken skal vi se nærmere på hvilke konkrete for­deler og ulemper som finnes ved å be­nytte den nye IPS-ordningen.

IPS-fordeler i praksis – hva er går skatte­favoriseringen ut på?

Du får i praksis ut­satt skatt – det fungerer slik:

  • Spare­beløp inntil 40 000,- kan trekkes fra i alminnelig inntekt i skatte­meldingen de årene du be­nytter deg av ordningen
  • Verdien av fra­draget er lik 24 % (2017) av inn­skuddet hver år. For eksempel (2017-satser):
    • Spare­beløp på kr 40 000,- reduserer (ut­setter) skatten med kr 9 600,-
    • Spare­beløp på kr 20 000,- reduserer (ut­setter) skatten med kr 4 800,- osv.
  • Den reduserte skatten du oppnår i dag er i praksis ut­satt skatt, som kan anses som et rente­fritt lån frem til ut­tak fra ordningen. Da betales lånet tilbake, fordi du betaler skatt på hele ut­betalingen (ikke bare av­kastningen)

Ja vel, hva er så verdien av ut­satt skatt?

Verdien av ut­satt skatt, eller et rente­fritt lån om du vil, illustreres best ved noen konkrete eksempler:

Grunn­prinsippet er enkelt; Du får låne pengene gratis (dvs. rente­fritt), og all av­kastning på de lånte pengene vil til­falle deg så lenge lånet løper. Når lånet til­bake­betales sitter du igjen med av­kastningen.

Hva du gjør med det rente­frie lånet i låne­perioden er opp til deg, men for å illustrere den potensielle for­delen for­utsetter vi her at du disponerer «lånet» for­nuftig, og plasserer den reduserte skatten du opp­når i dag, med lang­siktig spare­horisont i et globalt indeks­fond.

Et helt konkret eksempel

Vi ser på et eksempel der du be­nytter ordningen fullt ut og invest­erer kr 40 000,- i IPS i år. Da blir skatte­reduksjonen – altså det rente­frie lånet – på kr 9 600,- (24 % av kr 40 000,-).

Vi for­utsetter at du plass­erer den ut­satte skatten på kr 9 600,- i et aksje­fond med lave for­valtnings­kostnader, som typisk et globalt indeks­fond.

Vi for­utsetter videre en normal (nominell) av­kastning fra aksje­markedet på 6 % per år, i tråd med for­utsetningene som finans­departementet legger til grunn i sitt mandat for for­valtningen av olje­fondet.

Gitt disse for­utsetningene, vil du etter 10 år kunne sitte igjen med en ekstra­gevinst etter skatt på ca. 6 600,- sammen­liknet med å plassere de opprinnelige 40 000,- rett i indeks­fond utenfor IPS-ordningen.

Etter 20 år ville du til­svarende kunne sitte igjen med en ekstra­gevinst ved å bruke IPS-ordningen på ca. 19 000,- etter skatt. Fortsatt for­utsatt at av­kastningen fra et globalt aksje­indeks­fond gir 6 % årlig av­kastning.

Vær imidlertid klar over at til tross for at dette legges til grunn, også ved statens forvaltning av olje­fondet, så er det ingen garanti for at av­kastningen fra aksje­fond vil være på dette nivået, men det er rimelig å forvente.

Utsatt skatt, som i praksis fungerer som et rente­fritt lån, er altså det reelle økonomiske insentivet som gis i den nye skatte­favoriserte ordningen. For en del forbrukere vil skatte­lette i form av redusert formue­skatt komme i tillegg.

Du får rabatt på formue­skatten – det fungerer slik:

Inn­skudd og opp­spart saldo på IPS er ut­tatt fra grunn­laget for formues­beskatning. Det betyr at dersom du betaler formue­skatt i dag, blir din formue­skatt bli redusert med kr 340,- hvis saldo i IPS er kr 40 000,- (formue­skatte­satsen er p.t. 0,85 %).

Formue­skatt be­tales hvert år. Hvis din IPS-saldo er for eksempel kr 500 000,- etter mange års sparing, vil den årlige be­sparelsen på formue­skatten være kr 4 250,- (0,85 % skatt på formue i 2017).

Bak­siden av IPS-medaljen er først og fremst knyttet til at pensjons­midlene ikke kan disponeres fritt. Foto: iStock.

IPS-ulemper i praksis

Bak­siden av IPS-medaljen er først og fremst knyttet til at pensjons­midlene ikke kan disponeres fritt. Pengene er i ut­gangs­punktet bundet til pensjons­alder. Følgende regler for utbetaling gjelder:

  • Ut­betaling kan først starte ved 62 år
  • Ut­betalingen skal gå over minst 10 år og minst til du fyller 80 år
    • Starter du ut­betaling ved 62 år, må denne altså gå over minst 18 år
  • Dersom den årlige ut­betalingen blir mindre enn ca. 20 % av G (folke­trygdens grunn­beløp), kan det antall år pensjonen skal ut­betales over reduseres, slik at den årlige ut­betaling blir ca. 20 % av G (ca. kr 18 600,- i 2017)

Hva skjer ved død?

Hvis du dør før IPS-en er ferdig ut­betalt, går resten av pensjonen til familien din. Barn under 21 år har rett til en årlig barnepensjon til­svarende 1 G (kr 93 634,- i 2017) frem til de fyller 21 år.

Ekte­felle, sam­boer eller registrert partner får resten som ut­betales som pensjon over 10 år. Er det ikke ekte­felle, samboer eller registrert partner går resten til døds­boet som et engangs­beløp, og blir dermed for­delt mellom arvingene etter reglene i arve­loven og testamente.

Utbetaling ved uførhet

Har du rett til uføre­ytelser fra folke­trygden, kan du få ut­betaling av opp­tjent alders­pensjon fra IPS på samme tids­punkt. Årlig ut­betaling bestemmes av uføre­graden, og ut­betales så lenge du har rett på uføre­ytelser fra folke­trygden.

Ut­betalingen skal i utgangs­punktet gå til minimum 80 år, men utbetalings­tiden kan kortes ned til det antall år som gjør at den årlige ut­betalingen blir minst ca. 20 % av G (ca. 18 600,- i 2017).

På Finansportalen.no finner du over­sikt over selskaper som til­byr IPS og hvilke ge­byrer selskapene tar. Der kan du også lese mer om risiko­klasser og spare­profiler. Se https://www.finansportalen.no/pensjon/ny-ips.

Skrevet av Finansportalen

Dette gjeste­blogg­innlegget er skrevet av Kasper Gisholt, nett­ansvarlig pensjon i Finans­portalen. Har du spørsmål om IPS og annen pensjons­sparing? Ta kontakt med Finans­portalen.

Vi i Statens pensjons­kasse kan mye om pensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunn­skaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjeste­blogge på Pensjons­bloggen.

Del dette:

Finansportalen.no er en tjeneste fra Forbrukerrådet, og skal gi forbrukerne makt og mulighet til å ta gode valg i markedet for finansielle tjenester. Portalen består av digitale verktøy som hjelper forbrukerne til å sammenlikne bank-, pensjons-, forsikrings- og investeringsprodukter.

Ny IPS: Hva er det? Og hvor fantastisk er det?

GJESTEBLOGGINNLEGG: Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Det er lett å bli fjetret av selskapenes reklame for ny IPS-ordning. Finansportalen gjesteblogger om IPS og hva fordelene og ulempene er. Foto: iStock

Mange har jublet over den nye formen for individuell pensjons­sparing (IPS) som ble ved­tatt i for­bindelse med revidert nasjonal­budsjett, og som er til­gjengelig fra 1. november. Men hva er egentlig IPS? Og hvor fantastisk er egentlig den nye ordningen for deg som vil spare til pensjon?

Hva er IPS? Og hva er nytt?

Den nye IPS-ordningen er lansert som en «ny ordning for skatte­favorisert individuell sparing til pensjon». I det ligger det at myndig­hetene lokker med økonomiske insentiver for at du skal ta et større ansvar for sparing til egen pensjon.

Pensjon som skal komme i tillegg til pensjon fra folke­trygden og tjeneste­pensjon. Du får økonomiske fordeler i dag, mot at du binder egne spare­penger til pensjons­alderen. Du kan selv velge fond og spare­profiler for pensjons­sparingen.

Den vesentlige nyheten i den nye IPS-ordningen er at beløps­grensen for årlig sparing økes fra 15 000,- til 40 000,- og at uttak fra ordningen skal beskattes mildere, nemlig som alminnelig inn­tekt (24 % i 2017).

I den gamle IPS-ordningen fra 2008 blir uttak regnet som pensjons­inntekt, noe som betyr at skatten ofte blir opp mot 40 % når pengene tas ut.

Den skatte­reduksjonen du opp­når er ikke til odel og eie. Den er i virkeligheten utsatt skatt

Fordelen er utsatt skatt

Det er spesielt den såkalte skatte­symmetrien i den nye ordningen som har skapt begeistring, blant annet i finans­bransjen. Med symmetri i skatte­satsene ved sparing og uttak, skal verdien av fra­draget du får i dag, det vil si 24 % av innskuddet i 2017, til­svare den skatten som skal betales ved uttak av det samme inn­skuddet, som pensjon senere.

Den skatte­reduksjonen du opp­når er altså ikke til odel og eie, noe man fort kan få inntrykk av gjennom selskapenes reklame for produktet. Den reduserte skatten er i virkelig­heten ut­satt skatt.

Utsatt skatt er riktignok en fordel for deg som forbruker, og kan ses på som et rentefritt lån. Isolert sett er det flott med et rentefritt lån, men også rentefrie lån må betales tilbake.

Til­bake­betalingen gjøres over skatte­seddelen når pengene tas ut av ordningen igjen, fra tidligst 62 år. Da skal det nemlig betales skatt av både det opp­rinnelige inn­skuddet, og av den avkastningen som har kommet til under­veis.

Hvor gunstig IPS-ordningen er for deg, vil derfor av­henge av hvordan du disponerer den ut­satte skatten; altså det rente­frie lånet, om du vil.

Hvordan fungerer dette og hvem passer det for?

Et rente­fritt lån er i ut­gangs­punktet et gode som kan passe for de fleste, men det for­utsetter at du ellers har anledning til å sette til side penger i dag (inn­til kr 40 000,- per år), og ikke minst at du er kom­fort­abel med at disse spare­pengene låses fast i ordningen.

Du kan først begynne å bruke av spare­pengene i IPS-ordningen fra du er 62 år. Betaler du formue­skatt, vil sparing i IPS gi deg en ytter­ligere skatte­fordel fordi spare­saldo i IPS er unn­tatt fra formue­skatt.

Dine muligheter til å velge ulike typer fond vil være til­nærmet like innen­for og uten­for IPS-ordningen, så fonds­utvalget burde ikke på­virke din beslutning om hvor­vidt du skal spare i IPS.

For å opp­nå den beste risikojusterte avkastningen på lang­siktig sparing, vil som regel et globalt indeks­fond være å fore­trekke. Dette gjelder både innenfor og utenfor IPS-ordningen.

Hvor gunstig IPS-ordningen er for deg, vil avhenge av hvordan du disponerer den ut­satte skatten

Konklusjon

IPS-ordningen vil passe godt for deg som har inntekt som IPS-inn­skuddet kan komme til fra­drag i, og bare for de spare­pengene du er trygg på at du ikke vil trenge før du er 62 år (ut­betaling kan begynne). Og den passer ekstra godt for deg som betaler formue­skatt.

Har du kreditt­kort­gjeld, eller annen type usikret forbruks­gjeld eller bolig­lån med høy rente, bør disse ned­betales før du investerer i aksje­fond eller andre fond som sparing til pensjon. Dette gjelder helt uavhengig av om du vil be­nytte deg av IPS-ordningen.

Velg alltid et selskap med lave gebyrer når du skal spare til pensjon. Indeks­fond har gjennom­gående lavere gebyrer enn aktivt for­valtede fond. Velg derfor et selskap som tilbyr indeks­fond. Ikke glem at lavere gebyrer gir deg mer i pensjon.

Finans­portalen.no finner du over­sikt over sel­skaper som tilbyr IPS og hvilke gebyrer sel­skapene tar. Der kan du også lese mer om risiko­klasser og spare­profiler. Se https://www.finansportalen.no/pensjon/ny-ips

Skrevet av Finansportalen

Dette gjeste­blogg­innlegget er skrevet av Kasper Gisholt, nett­ansvarlig pensjon i Finans­portalen. Har du spørsmål om IPS og pensjons­sparing? Ta kontakt med Finans­portalen.

Vi i Statens pensjons­kasse kan mye om pensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunn­skaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjeste­blogge på Pensjons­bloggen.

Del dette:

Finansportalen.no er en tjeneste fra Forbrukerrådet, og skal gi forbrukerne makt og mulighet til å ta gode valg i markedet for finansielle tjenester. Portalen består av digitale verktøy som hjelper forbrukerne til å sammenlikne bank-, pensjons-, forsikrings- og investeringsprodukter.

Har sivilstand noe å si for alderspensjonen?

Lever du alene, eller sammen med en annen? Er du gift, partner eller samboer? Hva kan det bety for alderspensjonen din? Foto: iStock

Mange har fått med seg at det kan være forskjell økonomisk sett om du er gift, samboer eller alene. De færreste tenker på pensjon når de tar slike valg, men sivilstand kan for noen påvirke hva de får i pensjon.

I fjor valgte 22 500 par å gifte seg. Samtidig ser vi at andelen som velger å leve i samboerskap har økt siden 1980-tallet. Antallet aleneboende viser en svak økning det siste året. Når er det forskjell og hvor stor forskjell er det?

Hva skjer med alderspensjonen fra Statens pensjonskasse?

Alderspensjonen din fra SPK samordnes med alderspensjonen fra folketrygden. Det betyr at samlet pensjon fra folketrygden og SPK skal være minst 66 % av pensjonsgrunnlaget for alle som er født før 1959. Betingelsen er at du har minst 30 år medlemskap i SPK.

Siden det bare er grunnpensjonen i folketrygden som er påvirket av sivilstand, vil det bare være denne som kan påvirke pensjonen fra SPK. Men, gjør den det?

SPK samordner aldri med mer enn 75 prosent av grunnpensjonen uansett om du er alene, gift eller samboer. Så kort fortalt har det ingen betydning for alderspensjonen din fra SPK – slik som reglene er i dag.

Hva skjer med alderspensjonen fra folketrygden?

Pensjonsreformen, som kom i 2011, endret ikke bare måten du kunne ta ut alderspensjonen i folketrygden, men måten du opptjener alderspensjon i folketrygden ble veldig forandret.

I folketrygden blir du regnet som samboer hvis du har bodd sammen med partneren din i minst 12 av de siste 18 månedene, eller hvis dere har felles barn, eller tidligere har vært gift med hverandre. Samboere og gifte behandles likt.

Hva betyr dette?

For deg som er født i 1963 eller senere

Sivilstand har en betydning for alderspensjonen bare for de som er født før 1963. Grunnen til det er at måten du opptjener alderspensjon i folketrygden er endret og er helt uavhengig av sivilstand.

For deg som er født før 1954

Imidlertid skjedde det ikke noen endring i opptjeningen for deg som er født før 1954. Det betyr at din alderspensjon fra folketrygden består av en grunnpensjon og en tilleggspensjon.

Grunnpensjonen blir redusert til 90 prosent av et grunnbeløp hvis du er gift eller samboer, mens grunnpensjonen er et helt grunnbeløp for de som er alene.

Tilleggspensjonen som du opparbeider deg gjennom et langt yrkesliv er derimot ikke påvirket av din sivilstand. Den er like stor enten du er alene, samboer eller gift.

Er du gift eller samboer og født i 1953 eller tidligere vil etter dette alderspensjonen din i folketrygden være 8 775 kroner lavere i året enn en som alene før levealdersjusteringen.

For deg som er født etter 1953 men før 1963

Du som er født i denne perioden har en alderspensjon som er sammensatt av både gammel og ny opptjening.

Du som er født i 1954 vil ha 90 prosent av gammel opptjening og 10 prosent av ny opptjening, mens du som er født i 1962 vil ha 10 prosent gammel opptjening og 90 prosent ny opptjening.

Det er fortsatt bare grunnpensjonen i den gamle opptjeningen som blir berørt av om du er gift, samboer eller alene.

Du som er født i 1962 og er gift eller samboer vil få en alderspensjon som er 826 kroner lavere i året enn om du hadde vært alene før levealdersjusteringen.

Hva skjer med privat tjenestepensjon?

Her har ikke din sivilstand noen betydning for størrelsen på alderspensjonen.

Hva skjer med egen privat pensjonssparing?

Når det gjelder din egen private oppsparing til pensjon har det større betydning om du er alene, gift eller samboer.

Vær klar over at selv om du sparer til pensjon vil det som står på konto for egen privat pensjonssparing bli behandlet på samme måte som et annet bankinnskudd ved et eventuelt samlivsbrudd.

Regelen er at det du tok med deg inn i samlivet har du også rett til å ta med deg ut.

Har dere derimot i løpet av ekteskapet satt av penger til privat pensjon uten å inngå en avtale om hvem som skal ha pengene ved et eventuelt samlivsbrudd, kan du risikere å måtte dele midlene med ektefellen.

Siden det bare er grunnpensjonen i folketrygden som er påvirket av sivilstand, vil det bare være denne som kan påvirke pensjonen fra SPK. Så kort fortalt har det ingen betydning for alderspensjonen din fra SPK – slik som reglene er i dag. Foto: iStock
Del dette:

Tone Westgaard er fra januar 2017 pensjonist og får nå praktisk erfaring i det hun tidligere har holdt foredrag om gjennom sin stilling som seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse.