Dette må du vite hvis du velger å jobbe etter fylte 67 år, hvis du er født i 1962 eller før

En eldre mann som undersøker sine valgmuligheter når det kommer til pensjon
Valgmulighetene er mange. Hva som er det rette valget for deg å ta, kan bare du avgjøre. Det vi kan bidra med er å fortelle deg hva du får i tjenestepensjon fra oss basert på valgene dine. Foto: iStock.

Når det er riktig for deg å bli pensjonist? Svaret vet bare du. For noen er det viktigst å jobbe lengst mulig fordi jobben gir glede og energi i hverdagen. For andre kan det være viktig å gå av med pensjon tidligst mulig for å ha mer tid til andre ting enn bare jobb. Og for noen kan det være ønskelig å ta ut alderspensjon fra folketrygden fra de er 62 år og fortsette i full jobb ved siden av.

Valgmulighetene er mange. Hva som er det rette valget for deg å ta, kan bare du avgjøre. Det vi kan bidra med er å fortelle deg hva du får i tjenestepensjon fra oss basert på valgene dine.

Verdt å merke seg er at forklaringen nedenfor bare gjelder for deg som er født i 1962 eller før. Er du født i 1963 eller senere, kan du lese om å jobbe etter 67 i dette blogginnlegget.

Aller først: Hvor lenge kan du jobbe?

De aller fleste i staten kan jobbe til de fyller 70 år. Det er også mulig å jobbe lenger, men forutsetningen er at dette avtales mellom deg og din arbeidsgiver.

Men, hvor lenge lønner det seg å jobbe etter 67 år?

Svaret på spørsmålet er individuelt. Derfor er det viktig at du sjekker hva som skjer med pensjonen din om du fortsetter å jobbe og vurderer alternativene dine.

Her er to kjappe verktøy til deg:

Alt koker ned til fordelingen mellom folketrygd og tjenestepensjon

Alderspensjonen din er en kombinasjon av folketrygden din og tjenestepensjonen din samlet. Tjenestepensjonen din fra SPK skal samordnes med folketrygden fra NAV. Det er alltid slik at pensjonen fra folketrygden utbetales i sin helhet mens det er tjenestepensjonen fra oss som reduseres, altså samordnes.

Det er to ting du bør være spesielt oppmerksom på når det kommer til samordning, og som jeg skal forsøke å forklare deg gjennom to ulike valgmuligheter du har:

  1. Du jobber etter at du er 67 år uten å ta ut alderspensjon fra folketrygden eller fra oss
  2. Du tar ut alderspensjon fra folketrygden mens du fortsetter å jobbe i offentlig sektor

Du jobber etter at du er 67 år uten å ta ut alderspensjon fra folketrygden eller fra oss

Resultatet kan være at tjenestepensjonen blir redusert, kanskje helt ned mot null.

Reduksjonen kan skje hvis du har full opptjening i en offentlig tjenestepensjonsordning (30 år) og jobber etter at du er fylt minst 67 år uten at du tar ut alderspensjon fra folketrygden. Jeg skriver «minst» fordi det er ulikt for hvert årskull opp til 1962.

Alderspensjonen fra den offentlige tjenestepensjonen og folketrygden skal til sammen utgjøre opp mot 66 prosent av sluttlønna di den dagen du går av med alderspensjon.

Hvis du jobber utover 67 år, vil du fortsette å tjene opp til pensjonen din i folketrygden. Den offentlige tjenestepensjonen vil ikke øke etter du har jobbet i 30 år.

Det som da skjer, er at folketrygden alene vil utgjøre en større andel av den samlede pensjonen du får utbetalt, altså opp mot 66 prosent av sluttlønn. Dermed vil tjenestepensjonen bli redusert tilsvarende.

Får du så stor folketrygd at beløpet dekker det du skal ha utbetalt totalt i pensjon (opp mot 66 prosent), vil tjenestepensjonen bli redusert til null kroner.

Men, og dette er det viktigste: Du får pensjonen du har krav på, som er en viss prosent av sluttlønna di basert på ditt årskull. Det som skjer er at folketrygden dekker en større andel av den totale pensjonen du skal ha utbetalt.

Du tar ut alderspensjon fra folketrygden mens du fortsetter å jobbe i offentlig sektor

Resultatet kan være at du får mindre samlet ubetalt alderspensjon fra oss og folketrygden.

Mens du i den forrige situasjonen får du det du skal ha totalt sett (enten fra tjenestepensjonen eller folketrygden), kan du i denne situasjonen få mindre utbetalt samlet fra både din offentlige tjenestepensjonsordning og folketrygden.

Tar du ut alderspensjonen din fra folketrygden og fortsetter å jobbe i offentlig sektor, vil det kunne føre til at din samlede utbetaling blir redusert. Da begynner du å spise av din beholdning i folketrygden.

Når du velger å ta ut alderspensjon fra din offentlige tjenestepensjonsordning ved 67 år eller senere, kan samordningen føre til at du får mindre utbetalt totalt sett.

Hvorfor det? Jo, regelverket er laget slik at vi er nødt til å samordne med folketrygden din som om du tok den ut samtidig med tjenestepensjonen.

Hadde du tatt ut folketrygden og tjenestepensjonen samtidig, hadde du fått en høyere utbetaling fra folketrygden. I samordningen er vi derfor nødt til å bruke en høyere folketrygdpensjon enn den du faktisk får utbetalt.

Lurer du på noe mer? Ta kontakt med oss!

Pensjon er svært individuelt, og det er ikke sikkert vi har fanget opp alt du lurte på i dette veldig generelle blogginnlegget.

Derfor: Har du spørsmål du ikke får svar på i vår pensjonskalkulator, på alderspensjonssidene spk.no eller i dette blogginnlegget? Ta kontakt med de flinke folka våre på kundesenter.

Del dette:

Hva er individuell garanti, og hvem gjelder det for?

En fra Statens pensjonskasse forteller et eldre medlem om individuell garanti
Når opptjeningsreglene blir forandret underveis i yrkeskarrieren din, betyr det at prinsippene for hvordan din framtidige pensjon skal regnes ut også endrer seg underveis. Foto: Statens pensjonskasse

Individuell garanti er et begrep som brukes om en overgangsordning mellom nytt og gammelt regelverk for offentlig tjenestepensjon. Garantien gjelder alle årskull fra 1943 til 1962 – i større eller mindre grad.

For å forstå hva garantien går ut på, må vi tilbake til 2011. Da ble levealdersjustering innført som en del av den store pensjonsreformen vi fortsatt er midt oppe i.

Levealdersjustering betyr at den pensjonen du har opptjent på det tidspunktet du pensjonerer deg, skal fordeles på det antall år som er igjen til ditt årskull statistisk sett kommer til å dø. Så lenge levealderen øker, blir det flere år å fordele pensjonspotten på. Det innebærer at hvert årskull må jobbe lenger enn årskullet før for å oppnå samme pensjon.

Målet med levealdersjusteringen var å skape et bærekraftig pensjonssystem som sikrer at det er penger igjen til framtidige generasjoner. Men for noen årskull kom denne innstrammingen veldig brått.

Hensyn til overgangskullene

Før levealdersjusteringen ble innført var alle medlemmene i offentlige tjenestepensjonsordninger garantert at tjenestepensjon og folketrygd til sammen skulle utgjøre minst 66 prosent av sluttlønnen – gitt full opptjening (minst 30 år i 100 prosent stilling). I praksis var det mange som fikk mer. Etter at levealdersjusteringen ble innført er det mange som får mindre.

Men pensjon er noe du tjener opp gjennom et langt yrkesliv. Når opptjeningsreglene blir forandret underveis i yrkeskarrieren din, betyr det at prinsippene for hvordan din framtidige pensjon skal regnes ut også endrer seg underveis. Det er viktig å vite om endringer i tide, slik at det er mulig å ta dem i betraktning når viktige livsvalg blir tatt.

Individuell garanti for årskullene til og med 1958

Da politikerne innførte levealdersjusteringen, innførte de samtidig en regel for å skjerme de som i 2011 hadde mindre enn 15 år igjen i til de ble 67 år. De fikk en garanti for at de (gitt full opptjening og 100 prosents stilling) får 66 prosent av sluttlønnen i alderspensjon fra oss og folketrygden samlet – selv om levealdersjusteringen egentlig innebærer at de skulle ha fått mindre.

Dette skjer ved at de får et garantitillegg.

2019: Individuell garanti for årskullene 1959-1962:

Den individuelle garantien skal fases gradvis ut. Det betyr at du som er født i 1959 eller senere kan få noe mindre enn 66 prosent.

Garantitillegget trappes ned slik:

  • 90 prosent garantitillegg hvis du er født i 1959
  • 80 prosent garantitillegg hvis du er født i 1960
  • 70 prosent garantitillegg hvis du er født i 1961
  • 60 prosent garantitillegg hvis du er født i 1962

Jo nærmere du er født 1958, desto nærmere 66 prosent av pensjonsgrunnlaget kan du få i pensjon.

PS:

Husk at de 66 prosentene hele tiden er basert på at du har jobbet i minst 30 år i 100 prosents stilling. Har du jobbet færre år eller i redusert stilling, blir det mindre.

Del dette:

Dine plikter som pensjons­mottakar i Statens pensjons­kasse – kva må du hugse på?

Er du, eller blir du alderspensjonist om nokre år? Har du uførepensjon eller AFP? Her får du vite kva slags pliktar du har som SPK-pensjonist. Foto: iStock

Som mottakar av pensjon frå Statens pensjonskasse, er det fleire ting du må vere klar over. Målet med dette blogginnlegget er å dekke dei tre mest vanlege scenarioa, og at det skal kunne fungere som ein enkel rettleiar for deg med offentleg tenestepensjon.

1. Inntekt dersom du mottek særalderspensjon, eller vanleg alderspensjon frå oss

Reglane for inntekt i kombinasjon med særalderspensjon og alderspensjon frå SPK er dei same. Det skiljast i denne samanhengen mellom inntekt frå privat sektor og inntekt frå offentleg sektor.

Privat sektor:

Reglane inneber at du kan jobbe og tene så mykje du vil i privat sektor, utan at pensjonen blir avkorta. Privat sektor betyr i denne samanhengen ein arbeidsgivar som er tilknytt ei privat tenestepensjonsordning, eller eiga privat verksemd. Du treng ikkje varsle SPK om denne typen inntekt.

Pensjonistlønn i offentleg sektor:

Alderspensjonistar kan inngå avtale med arbeidsgivar i offentleg sektor om arbeid etter somme vilkår på pensjonistlønn. Jobbar du for pensjonistlønn vil du som hovudregel ikkje få reduksjon i alderspensjonen din, uavhengig av kor mange timar du jobbar.

I Statens personalhandbok står det blant anna: Det er eit vilkår at slikt engasjement:

  • skal gjelde kortvarig (tilfeldig) arbeid
  • ikkje vere oppgåver av fast karakter og varigheit
  • skal ikkje vere ei vidareføring av tidlegare arbeidsforhold

Pensjonistlønn per 01.01.2019 er fastsett til 207 kroner per time.

Arbeid for pensjonistlønn kan ikkje kombinerast med AFP og uførepensjon.

Stilling i offentleg sektor:

Dersom du vel å begynne i ei stilling som medfører medlemskap i SPK, KLP eller anna offentleg pensjonsordning som blir omfatta av overføringsavtalen, må du varsle oss. Er du i tvil, ta kontakt!

Pensjonsutbetalinga di frå oss vil bli redusert etter inntekta fordi du på nytt er medlem i ei offentleg tenestepensjonsordning. I tilfeller der du vurderer dette, ta kontakt med SPK i forkant, slik at du med tryggleik veit kva det vil innebere for pensjonsnivået ditt.

Hugs at feriepengar, lønn for eventuelle verv (til dømes styreleiar i burettslag) tel som inntekt.

2. AFP og inntekt

Samtidig som du går av med heil eller delvis AFP, seier du frå kor mykje du forventar å tene etter overgangen. Det heiter «forventa inntekt». Den forventa inntekta blir samanlikna med faktisk inntekt når skattelikninga for same periode er klar.

Hugs derfor å varsle NAV (AFP-mottakarar mellom 62-65 år) eller oss (AFP-mottakarar frå 65 til 67 år) dersom du får inntekt som blir meir enn 15 000 kroner høgare enn forventa.

Dei 15 000 kronene er eit «slingringsmonn». Dersom den faktiske inntekta di overstig forventa inntekt med 15 000 kroner vil det medføre reduksjon i AFP.

All arbeidsinntekt vil påverke storleiken av din AFP, uavhengig av om inntekta kjem frå ein privat eller offentleg arbeidsgivar.

Mottakarar av delvis AFP må også hugse å varsle NAV eller oss dersom dei får ein lønnsauke over normal regulering. Hugs at feriepengar, lønn for eventuelle verv (til dømes styreleiar i burettslag) tel som inntekt.

3. Uførepensjon og inntekt

Du har moglegheit til å ha arbeidsinntekt i tillegg til 100 prosent uførepensjon. Du kan tene inntil 0,4 G (38 753 kr) utan at uførepensjonen frå oss blir redusert. Dersom du tener meir enn 0,4 G i løpet av eit år, skal uførepensjonen din reduserast ut frå kva du tente før du blei ufør.

Du må varsle oss og NAV dersom du får ei årleg inntekt som overstig 0,4 G ved sida av 100 prosent uførepensjon.

Dersom du er delvis ufør må du hugse å varsle dersom du får lønnsauke over normal regulering, og/eller dersom det skjer andre endringar på inntektssida.

Du er sjølv ansvarleg for å rapportere inn endringar i inntekt kombinert med uførepensjon. Du kan varsle om dette på Min side på spk.no.

Det er betre å ta kontakt ein gong for mykje, enn ein gong for lite.

Tilbakebetalingskrav

Etter loven kan og skal vi krevje for mykje utbetalt pensjon tilbake. Dette gjeld i tilfeller der du har motteke ei yting du ikkje har rett til. Eit eksempel kan vere at du bevisst har late vere å melde frå om endringar i inntekta eller arbeidsforholdet ditt.

Du kan også motta krav om tilbakebetaling dersom du, eller nokre på dine vegner, uaktsamt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysingar. Ein slepp ikkje å betale tilbake ulovleg utbetalt pensjon sjøl om du ikkje visste at du skulle seie frå.

Krav blir heller ikkje fråfalle sjøl om du trudde at nokon andre skulle varsle, for eksempel arbeidsgivar. Det er du sjølv som pliktar å varsle om endringar. Det er normalt sett ikkje tilstrekkeleg å informere berre NAV dersom det skjer endringar i inntekta eller arbeidsforholdet ditt.

Informasjon blir diverre ikkje overført automatisk mellom oss og NAV. Hugs derfor å melde frå til både oss og NAV. Eit godt tips er å ha ein god dialog med oss og NAV. Det er betre å ta kontakt ein gong for mykje, enn ein gong for lite.

Del dette:

Født etter 1962?

Forslag til nytt pensjonsregelverk for offentlege tilsett født i 1963 eller seinare er no ute på høyring. Foto: iStock.

Er du 1963-modell eller yngre? Har du i tillegg offentleg tenestepensjon? Då veit du sannsynlegvis at det kjem eit nytt regelverk som gjeld deg og pensjonen din. Det nye regelverket er no ute på høyring.

Eit lite tilbakeblikk fyrst: Noreg er midt inne i ei pensjonsreform. Sida 2011 har vi fått ny folketrygd, nye reglar for uførepensjon, og nye reglar for samordning mellom folketrygd og offentleg tenestepensjon. No står ny offentleg tenestepensjon for tur.

Hovudprinsippa er allereie bestemt. Arbeids- og sosialdepartementet og partane i arbeidslivet har inngått ein avtale om ny offentleg tenestepensjon, og på bakgrunn av denne avtalen har departementet laga eit lovforslag som no er sendt på høyring.

Det vil seie at partane i arbeidslivet, pensjonsleverandørane og andre høyringsinstansar skal gi innspela sine før forslaget blir lagt fram for Stortinget til behandling. Det skjer truleg i løpet av våren eller føresommaren neste år.

Ingenting er vedteke

Før det nye regelverket er endeleg vedteke kan vi eigentleg ikkje seie noko sikkert om kva endringane vil innebere for deg.

Er du 1963-modell eller yngre, kan du for eksempel ikkje forvente at vi allereie no har ein pensjonskalkulator på spk.no som kan utrekne kva den framtidige pensjonen din vil bli. Men du kan forvente at vi prøver å informere deg så godt vi kan undervegs.

Her er eit samandrag av høyringsutkastet:

Dei viktigaste forskjellane frå dagens pensjonsordning:

  • Det skal lønne seg å jobbe lenger
  • Det skal bli lettare å veksle mellom offentleg og privat sektor utan å tape pensjon.

Gammal offentleg tenestepensjon er ein ytingspensjon. Det inneber at pensjonen er basert på ein viss prosent av sluttlønna di. Den nye offentlege tenestepensjonen blir ein påslagspensjon. Det betyr at pensjonen blir rekna ut frå ei pensjonsbehaldning som veks med ein viss prosent kvart år du jobbar.

Den gamle offentlege tenestepensjonen skal samordnast med folketrygda. Den nye tenestepensjonen kjem i tillegg til folketrygda.

Du får opptening etter dei nye reglane frå 2020

Ny offentleg tenestepensjon gjeld for alle som er fødde i 1963 og seinare. All opptening du har etter 2020 skal reknas ut etter nytt regelverk og all opptening du har før 2020 skal reknas ut etter gammalt regelverk.

Del dette:

Når kan jeg gå av med pensjon?

Selv om det er andre ting som opptar din hverdag, kan det være greit å ta en fot i bakken og tenke over at valgene du tar i dag har konsekvenser for når du kan gå av med pensjon. Foto: iStock

Det er blant de spørsmålene medlemmene våre ofte lurer på når de begynner å vurdere en ny hverdag som pensjonist. Selv er jeg ikke helt der ennå, med barn i barnehage og førtiårskrisa friskt i minne.

Det å jobbe i Statens pensjonskasse har lært meg at det er lurt å skaffe seg oversikt over mulighetene sine på et tidlig tidspunkt. Valgene jeg tar som arbeidstaker, har konsekvenser for pensjonen min.

Flere valg og muligheter

I Norge har pensjonsalderen som hovedregel vært 67 år. De fleste jobbet til de var 67 år, og ble deretter pensjonist på fulltid. Etter pensjonsreformen i 2011 fikk vi imidlertid større fleksibilitet med mulighet til å kunne ta ut alderspensjonen fra folketrygden allerede fra 62 år.

Det er imidlertid ulike regler for når du kan ta ut alderspensjon fra folketrygden, og når du kan ta ut offentlig tjenestepensjon. Regelverket for offentlig tjenestepensjon er imidlertid i endring. Når du er født påvirker valgmulighetene dine.

Men la oss ta ting litt stegvis. Først: Alderspensjon fra folketrygden.

Når kan jeg ta ut alderspensjon fra folketrygden?

I 2011 ble fleksibel alderspensjon fra folketrygden innført. Det betyr at jeg – og du – ikke nødvendigvis må vente til vi er 67 år for å ta ut pensjon, og vi har også mulighet til å jobbe ved siden av pensjon.

For å kunne ta ut pensjon mellom 62 og 67 år er det et krav om tilstrekkelig høy pensjonsopptjening i folketrygden, det vil si opptjent rett til garantipensjon ved fylte 67. Hva du har hatt i lønn, og hvorvidt du har jobbet heltid eller deltid påvirker opptjening til pensjon i folketrygden

Heldigvis trengte jeg ikke regne meg fram til om jeg hadde høy nok opptjening selv, men kunne gå inn på Navs tjeneste Din pensjon for å sjekke når jeg tidligst kan ta ut pensjon.

NAV har estimert at nærmere 60 prosent av nordmenn i aldersgruppen 62-66 år har mulighet til å ta ut alderspensjon før de fyller 67 år. Ved 67 år har alle som har bodd i Norge i minst tre år rett til alderspensjon fra folketrygden.

Valgene jeg tar som arbeidstaker, har konsekvenser for pensjonen min

Når kan jeg ta ut alderspensjon fra Statens pensjonskasse?

Regelverket for offentlig tjenestepensjon er i endring. Det betyr at det framover vil være ulike regler for ulike årskull. På spk.no kan du lese mer om hva som vil gjelde for ulike årskull.

Er du født i 1962 og tidligere gjelder følgende:

Alderspensjon fra Statens pensjonskasse utbetales først når du blir 67 år, men du kan utsette uttak av pensjon til du er 70 år.

For å få pensjon fra Statens pensjonskasse må du også samtidig motta alderspensjon fra folketrygden, og du bør være oppmerksom på følgende:

  • Dersom du tar ut pensjon fra folketrygden før du fyller 67 år, kan det føre til at du får mindre i pensjon fra Statens pensjonskasse. Les hvorfor.
  • Dersom du ønsker å fortsette å jobbe etter at du har fylt 67 år, og samtidig ta ut pensjon, får du mest i samlet pensjon dersom alderspensjonen i folketrygden og den offentlige tjenestepensjonen tas ut samtidig. Les hvorfor.

Nytt regelverk for deg som er født i 1963 og senere

Våren 2018 ble partene i arbeidslivet enige med regjeringen om en avtale om ny offentlig tjenestepensjonsordning som vil gjelde for deg som er født i 1963 og senere.

For meg som er født på 70-tallet vil disse reglene gjelde. Jeg vil kunne ta ut pensjon fra SPK helt eller delvis mellom 62 og 75 år, og kunne jobbe ved siden av uten at pensjonen reduseres. Den nye ordningen er dermed mer fleksibel, og mer lik alderspensjon i folketrygden.

Tidlig eller sent – hva er riktig for meg?

Selv om jeg vil ha mulighet til å ta ut alderspensjon fra 62 år må jeg etter hvert ta stilling til om det vil være riktig for meg. Dette er sikkert spørsmål du også har stilt deg selv – hvis ikke kommer du til å gjøre det en dag. Svaret vil avhenge fra person til person, og kan ikke  gis i et blogginnlegg. Det jeg vet er at jo lenger jeg venter med å ta ut pensjon, og jo mer jeg jobber, desto mer vil jeg få i pensjon.

Faktorer som økonomi, helse, trivsel på jobben, familiesituasjon og planer for pensjonstilværelsen vil telle når jeg skal finne ut hva som er lurt for meg.

Del dette: