Samordningsregelverk for deg som er født i 1954-1962

Eksempler på fordelingen av nye og gamle regler for ulike årskull. Illustrasjon: SPK

Det ligger et lovforslag til nye samordningsregler for dem som er født mellom 1954 og 1962 til behandling i Stortinget. Alle disse årskullene får overgangsregler, og de kan du lese mer om på spk.no.

Det er få pensjonstema som engasjerer like mye som samordning mellom folketrygd og tjenestepensjon. Det merker vi godt på Pensjonsbloggen, i våre sosiale kanaler og i media generelt. Du har sikkert sett avisartikler – for eksempel om folk som har jobbet etter at de har fylt 67, uten å være klar over at dette hadde betydning for størrelsen på pensjonen – på grunn av samordningsreglene.

Hva er samordning? Det kan du lese mer om her.

Fram til nå har de som er født i 1954 og etter manglet regelverk for hvordan folketrygden og den offentlige tjenestepensjonen skulle samordnes. Like før jul i fjor ble et forslag til nye samordningsregler sendt på høring, og i vår har de nye reglene blitt formulert i en lovproposisjon.

For å sikre at overgangen mellom nytt og gammelt regelverk skal bli mest mulig rettferdig, har regjeringen foreslått at det skal være overgangsregler. Disse reglene skal gjelde for årskullene 1954 til 1962. På spk.no har vi lagd en oversikt som viser deg hvordan den gradvise innføringen av samordningsreglene blir – alt basert på hvilket årskull du er født.

Er du eksempelvis født i 1954, får du 90 prosent gammelt samordningsregelverk og 10 prosent nytt. Er du født i 1962, får du 10 prosent gammelt samordningsregelverk og 90 prosent nytt. Du som er født i 1963 eller etter får 100 prosent nytt.

Hvordan slår det ut for deg?

Det kan du lese på spk.no.


Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.

Kontroller oppteninga di

Pensjon er utsett lønn og det er viktig å følgje med på det du skal leve av etter at du sluttar å jobbe. Bruk spk.no for å sjekke oppteninga di når du sjølv vil og har tid. Foto: iStock

Eit spørsmål som stadig går igjen her på kundesenteret er om vi kan sjå om eit medlem har jobba i den og den perioden, på den og den staden. Her får du eit enkelt tips for at du skal kunne sjekke det kjapt og greitt sjølv.

Alle arbeidsgivarar som er tilknytte oss, har plikt til å registrere korrekte opplysingar om deg som tilsett. Vi skal blant anna få innrapportert kor lenge du har jobba, og kor stor stillingsprosent du har. Alt dette gjer arbeidsgivaren din gjennom eigne system, og er normalt ikkje noko du treng å tenkje på.

Likevel kan det vere greitt å sjekke om dei tre åra du jobba i engasjement hos eit departement, eller det året du jobba som lærer i ein annan kommune, er med i pensjonsgrunnlaget ditt hos oss.

Det kan du få vite på to måtar.

To måtar – ein kjapp og ein meir omstendeleg

Den kjappe

Den fyrste metoden er den kjappaste av dei dei to. Du går berre inn på spk.no og trykkjer på «Logg inn» øvst til høgre.

Då blir du send til ei innloggingsside der du må trykkje på Logg inn-knappen under medlemer.

Så må du identifisere deg slik at vi veit om du er medlem eller ikkje. Bruk den innloggingsmetoden som passar deg best. Dei aller fleste i dag har Bank-ID, men det finst andre måtar.

Når du er logga inn, vil du kome til ei velkomstside. På venstresida finn du ein meny, og du skal finne punktet «Min oppteningstid». Trykkjer du på den, vil du sjå alt vi har registrert på deg.

Den omstendelege

Den omstendelege versjonen er at du kontaktar oss via kontaktskjema på spk.no, ringjer eller chatter. Då vil du få kontakt med ein av kundebehandlarane våre mellom kl. 08 til 15. Det kan vere kø og ventetid i enkelte periodar.

Det er sjølvsagt helt opp til deg, men vi trur det er enklare for deg å ha alt på skjermen framfor deg slik at du i ro og mak – når som helst på døgnet – kan sjekke om alle stemmer! Spar heller denne løysinga til ein gong du treng meir hjelp eller personleg oppfølging.

Fann du feil i historikken?

Kva skal du gjere dersom nokre ikkje stemmer? Det kan du lese om her.

Del dette:

Therese Flor er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer hun hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere.

Full eller halvfull opptjening?

Det er mange faktorer som utgjør de ulike bitene i pensjonen din. Opptjeningstiden er en av dem. Foto: iStock.

«Hva betyr det å ha full opptjening, og hvorfor er det så viktig?» For oss som jobber på kundesenteret i Statens pensjonskasse er dette et typisk spørsmål, og i dag var det Nils som spurte.

Nils er 49 år. Etter 25 år som lærer, har han lyst til å prøve seg i det private næringsliv. Men han har hørt at det skjer noe med pensjonsrettighetene han har opparbeidet seg i SPK, dersom han skifter fra offentlig til privat sektor.

– Hva lønner seg for meg, spurte Nils.

«Hva lønner seg for meg?» Dette er et spørsmål vi ikke kan svare på – ganske enkelt fordi det avhenger av hvordan du ønsker å leve livet ditt i dag og i fremtiden. Vi skifter jobb av ulike grunner som for eksempel ønske om nye faglige utfordringer. Vi velger å pensjonere oss tidlig eller vente så lenge vi kan – avhengig av hvordan vi ønsker å leve livene våre.

Svaret på spørsmålet avhenger også i stor grad av når han er født, fordi vi nå er midt inne i en pensjonsreform som gir ulike regler for ulike årskull. Hvordan levealdersjusteringen slår ut for hans årskull vil for eksempel bety mye for SPK-pensjonen til Nils.

Dette var Nils klar over. Men siden opptjeningstiden er én av faktorene som bestemmer pensjonen hans, ville han likevel vite hvordan regelverket er.

Ulike regler for opptjening

Reglene for opptjening står forklart på spk.no. Hovedregelen sier at du har full opptjening dersom du har vært medlem hos oss (eller i en annen offentlig tjenestepensjonsordning som er tilknyttet overføringsavtalen) i 30 år, og fremdeles jobber i en stilling som gir medlemskap i Statens pensjonskasse når du tar ut pensjon.

I praksis betyr det at full opptjening gir 30/30-dels pensjon, 29 års opptjening gir 29/30-dels pensjon og så videre.

Dette er altså hovedregelen, og den regelen som treffer Nils, dersom han blir værende i lærerjobben sin i fem år til, og blir i stillingen til han tar ut pensjon. Da vil han få 30/30-deler av pensjonen sin.

Hvis han velger å skifte beite, og jobber videre i en privat virksomhet til han går av med pensjon, vil ha selvfølgelig få SPK-pensjon for de 25 årene som lærer. Men for medlemmer som ikke lenger er i en offentlig jobb i pensjoneringsøyeblikket, er regelen at full opptjening er 40 år. Og for Nils vil det være denne regelen som gjelder. Han får 25/40 deler av pensjonen.

Opptjeningstiden for en som har sluttet i offentlig stilling kan imidlertid være 30 år – avhengig av når denne personen begynte å jobbe i offentlig sektor. Det store spørsmålet blir derfor:

Når startet du i offentlig sektor?

Hvis du har tre års medlemskap før 1. januar 1967 eller tre års sammenhengende medlemskap med start før 1. januar 1967, har du krav på alderspensjon etter antall medlemsår regnet ut fra 30 år. Det vil si at etter samme regler som for ordinær alderspensjon.

Hvis du ble medlem etter 1. januar 1967, beregner vi pensjonen etter forholdet mellom antall år du faktisk har jobbet i en stilling med rett til medlemskap og den opptjeningstiden du kunne ha oppnådd, om du hadde fortsatt vært i offentlig sektor fram til du nådde din stillings aldersgrense.

Og når vi snakker om aldersgrense, mener vi 70 år, med mindre du har en stilling med særaldersgrense (aldersgrense er ikke det samme som pensjonsalder).

Dersom du begynner opptjeningen din i SPK eller en annen offentlig pensjonsordning så sent at du ikke har mulighet å få 40 års opptjening, blir kravet til full opptjening redusert.

Eksempel:

  • Nils ble SPK-medlem som 24-åring. Da var det 46 år til han blir 70. Full opptjening for ham blir 40 år.
  • Per er like gammel som Nils, men ble ikke SPK-medlem før han var 34 år, og da var det bare 36 år fram til 70 årsdagen. Om han jobber i det offentlige i 25 år, får han en opptjeningsbrøk på 25/36-deler.
Det store spørsmålet er: Når startet du i offentlig sektor? Foto: iStock

En dag fra eller til kan bli viktig

Selv om opptjeningstiden bare er én av flere faktorer som bestemmer størrelsen på pensjonen din, er det lurt å vite følgende:

Samlet opptjeningstid rundes alltid av til hele år. Hvis opptjeningstiden for eksempel er 25 år, 5 måneder og 29 dager, rundes opptjeningstiden ned til 25 år. Hvis opptjeningstiden er 25 år og 6 måneder, rundes opptjeningstiden til 26 år.

Med andre ord: Noen ganger kan en dag fra eller til bety forskjellen på 25 eller 26 års opptjening.

Del dette:

Therese Flor er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer hun hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere.

Jobbe etter 67?

Eldre dame som jobber på kontor
Jobbe eller pensjonere deg? For mange har det større betydning å ha lønns­inntekt noen år ekstra, selv om det kan bety at tjeneste­pensjonen isolert sett reduseres. Foto: iStock.

Hvis du fortsetter å jobbe etter at du fyller 67 år, kan tjeneste­pensjonen din bli redusert.

Et viktig budskap i pensjons­reformen er at det skal lønne seg å jobbe lenger. Samtidig er det slik at hvis du kun ser på tjeneste­pensjonen, kan det være at den blir redusert fra du er rundt 68 år og likevel jobber videre. (Nøyaktig når denne reduseringen inn­treffer avhenger av når du når forholds­tall 1 i folke­trygden.)

Selv om tjeneste­pensjonen din fra SPK reduseres, vil alders­pensjonen din fra folke­trygden øke desto mer slik at summen som faktisk kommer inn på kontoen din vil øke litt dersom du fortsetter å jobbe etter 67 år.

Mange lurer imidlertid på hvorfor tjeneste­pensjonen fra SPK blir mindre og mindre dess lengre de arbeider forbi 67 år.

Du får litt ekstra ved å stå lenger men det er ikke store summer det er snakk om

Se på totalen ved samtidig uttak i folke­trygden og i tjeneste­pensjon

Det enkle svaret er at det er størrelsen på pensjonen din i folke­trygden som avgjør hvor stor den offentlige tjeneste­pensjonen din blir. Jo høyere alders­pensjonen din fra folke­trygden er, desto lavere blir tjeneste­pensjonen fra SPK.

Hvorfor det? Jo fordi du har en såkalt brutto tjeneste­pensjon som garanterer at du får en pensjon på 66 prosent før levealdersjustering (forutsatt at du er født før 1959), hvis du har full opp­tjening og ikke har tatt ut alders­pensjon fra folketrygd på et tidligere tids­punkt. SPK utbetaler altså ikke 66 prosent pensjon etter 67 år, men garanterer at du får 66 prosent, inkludert det du får fra folke­trygden.

Når alders­pensjonen til folke­trygden øker og øker dess lengre vi avventer uttaket, vil tjeneste­pensjonen fra SPK altså reduseres nesten til­svarende, men ikke helt.

Du får litt ekstra ved å stå lengre men det er ikke store summer det er snakk om. Dette gjelder altså når du tar ut alders­pensjon fra folke­trygd og tjeneste­pensjon fra SPK samtidig.

Et eksempel – samtidig uttak

La oss se på tallene til en person, Per, som er født i 1953. Han har full opp­tjening i tjeneste­pensjonsordningen og 40 års opp­tjening i folke­trygden. Års­lønnen er 520 000 kroner. Vi ser bort fra regulering, skatt og eventuell lønns­vekst.

Hvis Per velger å slutte å jobbe når han er 67 år, ser pensjonen hans slik ut:

Pers alders­pensjon fra folke­trygden 254 027
Pers tjeneste­pensjon fra SPK 89 173
Totalt 343 200

Hvis Per velger å jobbe til han blir 70 år, og venter med å ta ut pensjonen fra både folke­trygden og SPK, blir pensjonen slik:

Pers alders­pensjon fra folke­trygden 301 800
Pers tjeneste­pensjon fra SPK 57 217
Totalt 359 017

Det lønner seg å jobbe

Sammen­ligner vi tallene i eksemplet, ser vi at alders­pensjonen fra folke­trygden har økt fra 67 til 70 år, mens tjeneste­pensjonen fra SPK er redusert. Totalen har imidlertid økt. I tillegg har Per jobbet i tre år og har tjent til sammen 1 560 000 kroner. Pensjon i samme periode ville vært 1 029 600 kroner.

Selv om tjeneste­pensjonen er redusert, lønner det seg for Per å jobbe ved at lønnen er høyere enn den totale alders­pensjonen han alternativt ville hatt og totalen blir høyere om Per jobber til 70 år. Den blir som nevnt riktignok ikke veldig mye høyere ved å stå tre år ekstra i arbeid, men slik er pensjons­systemet for offentlig tjeneste­pensjon i Norge bygd opp.

Per har full opp­tjening som 67-åring. Hadde han ikke hatt det, og hadde han fortsatt å jobbe uten å ta ut pensjon fra folke­trygden eller SPK, ville pensjons­opptjeningen hans fortsette å øke. Dermed ville han ha fått en enda større effekt enn det vi så i eksemplet med Per rett over.

Du får den høyeste pensjons­utbetalingen dersom alders­pensjonen i folke­trygden og tjeneste­pensjonen fra SPK tas ut samtidig

Et eksempel – uttak på forskjellig tidspunkt

Det er også mulig å ta ut pensjon fra folke­trygden og fortsette å jobbe samtidig. På den måten vil du i en periode få pensjonen samtidig med din lønns­inntekt. Da er det greit å vite at tids­punktet for når du tar ut alders­pensjon fra folke­trygden har betydning for den totale pensjonen din. Du får nemlig den høyeste pensjons­utbetalingen dersom alders­pensjonen i folke­trygden og tjeneste­pensjonen fra Statens pensjons­kasse tas ut samtidig.

La oss se hvordan det går med pensjonen til Per hvis han velger å ta ut alders­pensjonen fra folke­trygden og SPK på ulikt tidspunkt.

Per tar ut alders­pensjon fra folke­trygden når han fyller 67 år, men jobber til han er 70 år:

Pers alders­pensjon fra folke­trygden fra 67 år 254 027
Pers tjeneste­pensjon fra SPK fra 70 år 57 217
Totalt fra 70 år 311 244

Det er altså en forskjell på drøyt 30 000 kroner på dette alternativet og alternativet med samtidig uttak ved 67 år. Hvordan er det mulig?

SPK utbetaler ikke 66 prosent pensjon etter 67 år, men garanterer at du får 66 prosent, inkludert det du får fra folke­trygden forut­satt at du har full opp­tjening i SPK.

Dess lenger du venter, dess mer fra folke­trygden

SPK regner ut tjeneste­pensjonen som om du tar ut alders­pensjon fra folke­trygd og tjeneste­pensjon samtidig. Om du velger å forskuttere folke­trygd før du reelt sett går av med pensjon, har du full anledning til det. Det eneste det utgjør er at summen fra folke­trygden blir lavere fordi du velger å utbetale den over flere år.

Det betyr at totalen ikke lengre blir 66 prosent, men noe lavere. Hvor lav den blir avhenger hvor tidlig du begynte uttaket fra folke­trygden.

SPK kompenserer altså ikke for at du velger å ha både lønn og pensjon fra folke­trygden i en periode. I så fall ville ikke pensjons­reformen hatt noen virkning for offentlige ansatte. Hadde Per ventet med begge uttakene ville han hatt de 66 prosentene, som er lovnaden ved full opp­tjening og som beskrevet i de to første eksemplene.

Pensjon før 67?

Pensjons­reformen har også åpnet for muligheten til å ta ut alders­pensjon fra folke­trygden fra du fyller 62 år. Velger du dette, vil den opp­tjente pensjonen din fordeles over flere år enn om du går av som 67-åring.

Det betyr at du får mindre utbetalt i året, men til gjen­gjeld statistisk sett i flere år. Har du rett til offentlig tjeneste­pensjon får du den utbetalt fra når du velger å fratre stillingen, tidligst når du er 67 år.

Selv om tjeneste­pensjonen er redusert, lønner det seg å jobbe ved at lønnen er høyere enn den totale alders­pensjonen du alternativt ville hatt og totalen blir høyere om du jobber til 70 år.

For mange har det større betydning å ha lønns­inntekt noen år ekstra, selv om det kan bety at tjeneste­pensjonen isolert sett reduseres

Så hvor lenge skal du jobbe?

Det er naturligvis en hel­hets­vurdering sett ut fra livs­situasjonen din, ønsket om å fortsette i arbeid og økonomien din. For mange har det større betydning å ha lønns­inntekt noen år ekstra, selv om det kan bety at tjeneste­pensjonen isolert sett reduseres.

Når du skal ta ditt valg, er det viktig å ha så god informasjon til­gjengelig som mulig. For eksempel er pensjonen din avhengig av fødsel­såret ditt, lønnen din og pensjons­opp­tjeningen i både folke­trygden og tjeneste­pensjonsordningen. Det er også viktig å være klar over at etter at du har gått av med tjeneste­pensjon fra SPK, kan eventuell inn­tekt i fremtiden gi redusert pensjon.

SPK og folke­trygden har forskjellige regler når det kommer til inn­tekt ved siden av alders­pensjonen. Folke­trygdens alders­pensjon avkortes aldri på grunn av inn­tekt.

SPKs tjeneste­pensjon av­kortes ikke om inn­tekten kommer fra «privat sektor» altså et arbeids­forhold som ikke har til­knytning til stat eller kommune. Den avkortes heller ikke om du er ansatt på pensjonist­vilkår og mottar pensjonist­avlønning. Men den avkortes hvis du blir ansatt i et vanlig statlig eller kommunalt arbeids­forhold, eller hos en arbeidsgiver med til­knytting til en offentlig tjeneste­pensjonsleverandør.

Hva med fremtiden?

Det er vanskelig spå hva som vil skje årene fremover. Arbeids- og sosial­departementet melder at for­handlingene om ny offentlig tjeneste­pensjon er i gang.

Trenger du mer informasjon?

Du finner mye informasjon på våre nett­sider.

Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.

Har du vurdert når du skal gå av med pensjon?

«Når skal jeg pensjonere meg, tro?» Det er greit å få oversikt over dine muligheter. Foto: iStock

Vet du hvilke muligheter du har? Pensjon er kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt ved oppnådd avtalt alder. Det er flere pensjonsmuligheter. Her får du vite mer om de vanligste.

Statens pensjonskasse (SPK) sammen med folketrygden danner grunnlaget for en økonomisk trygghet for deg og din familie. Når du begynner å jobbe hos noen som er tilknyttet oss, i en 20 prosent stilling eller mer, er du omfattet av en pensjonsordning og ulike forsikringsordninger i SPK. Forsikringene er yrkesskade og gruppeliv. Pensjoner er uførepensjon, etterlattepensjon, tidlig pensjon og alderspensjon.

I alle eksemplene i dette blogginnlegget bruker vi Mette Andersen, hun er født 1953, har jobbet i 100 prosent stilling i 30 år. Sluttlønnen er 520 000 kroner. Vi ser kun på bruttotall før skatt i eksemplene.

Pensjonsmuligheter

Alternativ A

Første alternativ at du jobber til aldersgrensen din. Har du aldersgrense på 70 år, har du rett til å ta ut offentlig tjenestepensjon fra du fyller 67 år. Hvor mye du får i pensjon er avhengig av lønnsnivået ditt, gjennomsnittlig stillingsstørrelse, hvor lenge du har jobbet og når du er født. Er du født 1958 eller tidligere, har jobbet i 100 prosent stilling i 30 år er du garantert 66 prosent av sluttlønn i pensjon fra SPK og folketrygden, forutsatt at du tar ut tjenestepensjon og folketrygd samtidig.

Tidligere medlem? For å motta alderspensjon fra SPK må du ha vært ansatt i minimum tre år i en eller flere virksomheter som er tilknyttet SPK (eller annen offentlig tjenestepensjonsordning.) Les mer om dette på spk.no.

Har du rett til pensjon fra Statens pensjonskasse, får du pensjon så lenge du lever. Private pensjonsordninger utbetales ofte bare til du fyller 77 år.

Eksempel på alderspensjon ved 67 år:

  • Pensjonsgrunnlag: 520 000 x 100 prosent = 520 000.
  • Alderspensjon = pensjonsgrunnlag x tjenestid x pensjonsgrad x 66 prosent/forholdstall + samordning + individuell garanti.
  • Mette vil få en årlig alderspensjon på 343 200 kroner.
  • 520 000 x 30/30 x 100 prosent x 66 prosent/1,055 + samordning 13 276 kroner + 4 616 garanti = 343 200 kroner.

Eksempel alderspensjon ved 70 år:

  • Mette velger å jobbe frem til aldersgrensen 70 år.
  • Lønn fra 67 år til 70 år, årlig 520 000 kroner.
  • Livsvarig alderspensjon fra 70 år: 358 973 kroner.

Alternativ B

Alternativ B er at du jobber til aldersgrensen din og tar ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden. Dersom du ønsker å jobbe fullt og samtidig ta ut pensjon, må du ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden. Med fleksibel alderspensjon fra folketrygden kan du jobbe så mye du vil uten at pensjonen fra folketrygden blir redusert.

Dette betyr at det er mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden allerede når du fyller 62 år. Velger du å ta ut alderspensjon tidlig, blir den årlige utbetalingen lavere enn om du venter noen år.

Eksempel på uttak av fleksibel alderspensjon fra 62 år og pensjon fra SPK ved 67 år:

Mette Andersen fortsetter å jobbe men tar ut fleksibel alderspensjon fra 62 år. Velger å ta ut alderspensjon fra SPK ved 67 år.

Fra 62 til 67 år:

  • Lønn 520 000 kroner + fleksibel alderspensjon fra folketrygden 199 824 kroner = 719 824 kroner
  • Livsvarig alderspensjon ved 67 år fra folketrygden og SPK = 289 219 kroner
  • Eksempel fleksibel alderspensjon fra 67 år og alderspensjon fra SPK ved 70 år:
  • Mette velger å jobbe frem til 70 år og samtidig ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden fra 67 år.
  • Lønn og fleksibel alderspensjon fra 67 år til 70 år, årlig 520 000 kroner + 253 805 kroner = 773 805 kroner.
  • Livsvarig alderpensjon fra 70 år, årlig 311 241 kroner.

Alternativ C

Alternativ C er uttak av avtalefestet pensjon (AFP) fra 62 til 67 år. AFP er et alternativ for deg som ønsker å trappe ned helt eller delvis eller avslutte ditt yrkesaktive liv før du er 67 år. Du kan ta ut AFP selv om du jobber deltid.

For å kunne søke AFP må du ha hatt minst 10 år med inntekt over en G (grunnbeløp) fra fylte 50 år til og med det året du ønsker å ta ut AFP. Du må være i lønnet arbeid helt fram til pensjoneringstidspunktet. Du får ikke AFP dersom du er i permisjon uten lønn.

Du kan ta ut delvis AFP, men den gjenværende stillingen må være på minst 60 prosent. Du kan ikke ta ut mindre enn 10 prosent AFP. De som har delvis uførepensjon kan ta ut AFP for reststillingen.

Når du tar ut hel AFP, må du gi melding til SPK og folketrygden dersom du tjener mer enn 15 000 i året. Tjener du mer enn 15 000 i året, vil pensjonen bli redusert.

Logg inn på spk.no og «Min side» for å beregne hvor mye du kan få i AFP. Les mer om AFP i offentlig sektor her.

Eksempel AFP fra 62 til 67 år:

  • Mette Andersen har 30 års tjenestetid ved 62 år, tar ut AFP fra 62 år til 67 år og alderspensjon fra SPK ved 67 år.
  • AFP ved 62 år er beregnet etter folketrygdens regelverk, og AFP fra 65 år er beregnet etter SPK sitt regelverk.
  • AFP fra 62 til 65 år gir en årlig utbetaling til Mette på 288 165 kroner.
  • AFP fra 65 til 67 år gir en årlig utbetaling til Mette på 343 200 kroner.
  • Alderspensjon fra 67 år etter AFP uttak, årlig utbetaling på 343 200 kroner.

NB: Kan ikke ha inntekt over 15 000 kroner eller ta ut fleksibel alderspensjon ved AFP-uttak.

Alternativ D

Alternativ D er særalder. Stillinger med særaldersgrense er i utgangspunktet stillinger som er fysisk eller psykisk belastende slik at det er vanskelig å ha helse til å fortsette i jobben lengre enn til særaldersgrensen. Blant annet har noen stillinger i politiet særaldersgrense.

Du kan ta ut særalderspensjon 3 år før aldersgrensen om summen av tjenestetid og alder til sammen blir minimum 85 år.

Du kan ta ut fleksibel alderspensjon i folketrygden samtidig med uttak av særalderspensjon. I tillegg vil ikke inntekt fra privat sektor påvirke utbetalingen av særalder.

De med særaldersgrense 63 eller 65 år kan velge mellom AFP og særalderspensjon fra fylte 62 år. Husk at inntektsregler, pensjonsutbetalingen og skatteregelen er forskjellig, ta kontakt med vårt kundesenter om du lurer på noe.

Eksempel uttak av Særalder ved 62 år:

  • Mette Andersen, 30 års tjenestetid ved 62 år, tar ut Særalder fra 62 år til 67 år og tar ut alderspensjon fra SPK ved 67 år.
  • Særalder fra 62 til 67 år gir årlig utbetaling 343 200 kroner.
  • Alderspensjon fra 67 år, gir årlig utbetaling 343 200 kroner.
  • Kan ha inntekt fra privat sektor og ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden i tillegg til særalder.

«Når skal jeg pensjonere meg, tro?» Det er greit å få oversikt over dine muligheter.

Sulten på mer informasjon?

Dette blogginnlegget er ikke uttømmende. Når du nærmer deg pensjonsalder, logg inn på spk.no for å se dine muligheter og prognoser.

Har du jobbet i privat sektor tidligere, kan du ha flere pensjonsrettigheter. På norskpensjon.no får du en samlet oversikt over dine antatte pensjonsrettigheter både i folketrygden, SPK, fra private tjenestepensjonsordninger og individuelle avtaler.

Som medlem av SPK har du tilgang til din egen passordbeskyttende nettside, der du finner dine egne pensjonstall. Gå inn på spk.no og velg «Min side», og logg inn. På pensjonskalkulatoren på «Min side», kan du sjekke valgmulighetene dine.

Del dette:

Liv Christine Lihagen er seniorrådgiver i bedriftskundeavdelingen i SPK. De bistår bedriftskundene ved å jobbe tett med bedriftenes pensjonsansvarlige og andre kontaktpersoner.