Kategori: Alderspensjon
Alderspensjon frå Statens pensjonskasse kjem i tillegg til alderspensjonen frå folketrygda, og kan for dei fleste takast ut frå månaden etter fylte 67 år.
Hvor mye sparer staten og arbeidsgiveren din i pensjon for deg?
Er du en vanlig arbeidstaker i offentlig sektor født i 1963 eller senere, så er du medlem av flere pensjonsordninger som sparer penger til pensjonen din. Dersom du lurer på hvor mye som spares hvert år er denne saken for deg.
Folketrygden
De aller fleste som bor og jobber i Norge får pensjon fra folketrygden. Denne pensjonen er det staten sparer for deg. Folketrygden er selve bærebjelken i det norske pensjonssystemet.
I folketrygden blir det satt av 18,1 prosent av den årlige inntekten din opp til 791 486 kroner (7,1 G). Pengene settes av i pensjonsbeholdningen din i folketrygden. Alle inntektsårene du har helt frem til du er 75 år, er med på å påvirke hvor stor pensjonen din blir.
G er folketrygdens grunnbeløp, og er på 111 477 kroner per 1. mai 2022.
Tjenestepensjon fra Statens pensjonskasse (SPK)
Er du ansatt i offentlig sektor i en stilling som gir medlemskap i SPK, så har du tjenestepensjon hos oss. Tjenestepensjonen fra SPK spares også i en pensjonsbeholdning, men det er ikke den samme beholdningen som du har i folketrygden. Denne pensjonen er det arbeidsgiveren din som sparer for deg, og tjenestepensjonen kommer altså i tillegg til det staten sparer for deg i folketrygden.
Når du er medlem i SPK betaler du også selv inn to prosent av lønnen din, men disse pengene går ikke bare til sparing til alderspensjon. I medlemskapet hos oss har du i tillegg etterlattepensjon, uførepensjon og andre goder.
Hvert år du jobber, helt frem til du er 75 år, settes det av 5,7 prosent av det du har i pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G. Når vi snakker om pensjonsgivende inntekt, teller vi ikke med overtidsbetaling eller bonuser.
Dersom du har inntekt over 7,1 G (altså over 791 486 kroner), settes det av hele 23,8 prosent av inntekten din fra 7,1 G og opp til 12 G (som er 1,33 millioner kroner) i pensjonsbeholdningen . Inntekt over 12 G telles ikke med.
Offentlig AFP
Har du rett til offentlig AFP, som også kalles livsvarig AFP for deg født i 1963 eller senere, settes det av ytterligere midler til den fremtidige pensjonen din. Dette kommer da i tillegg til det som settes av i pensjonsbeholdningene for folketrygden og tjenestepensjonen. Til livsvarig AFP settes det av 4,21 prosent av lønnen din opp til 7,1 G . Inntekt over 7,1 G gir ingen opptjening.
Du kan se reglene for om du har rett til offentlig AFP på denne siden: www.spk.no/afp
Samlet sparing til alderspensjon for aktive medlemmer i SPK
Årlig sparer staten og arbeidsgiveren din for din fremtidige pensjon:
Ved lønn opp til 7,1 G:
| Folketrygden: | 18,10 prosent |
| Tjenestepensjonen: | 5,70 prosent |
| Offentlig AFP: | 4,21 prosent |
Til sammen spares 28,01 prosent av lønnen din til alderspensjon og AFP.
Ved lønn fra 7,1 G og inntil 12 G:
| Folketrygden: | 0 prosent |
| Tjenestepensjonen: | 23,8 prosent |
| Offentlig AFP: | 0 prosent |
Til sammen spares 23,8 prosent av lønnen din til alderspensjon når du er medlem av SPK.
Legg merke til at det kun spares i tjenestepensjonen ved inntekt fra 7,1 G til 12 G. Grunnen er at SPK kompenserer for bortfallet av folketrygden ved å øke sin andel fra 5,7 prosent med 18,1 prosent, slik at medlemmene våre har like mye opptjening opp til 12 G som de har til 7,1 G, bortsett fra AFP.
Hvorfor står det null prosent på folketrygden og på AFP når du tjener over 7,1 G? Jo, det er fordi du ikke får noe oppsparing i folketrygden eller i AFP for den delen av lønnen som går over dette beløpet.
Eksempler:
- Du har 600 000 kroner i årlig pensjonsgivende inntekt. I alderspensjonen fra folketrygden, tjenestepensjonen og til AFP settes det da av til sammen 28,01 prosent = 168 060 kroner.
- Du har 800 000 kroner i årlig pensjonsgivende inntekt. Da settes det av 28,01 prosent av de første 791 486 kronene = 221 695 kroner. Og så settes det av 23,8 prosent av de resterende 8 514 kronene = 2 026 kroner. I alderspensjonen fra folketrygden, tjenestepensjonen og til AFP settes det da av til sammen = 223 721 kroner.
Vil du lese mer om alderspensjon og AFP, gå til www.spk.no – der finner du mye informasjon. Vil du selv beregne hva du får i fremtidig pensjon, så kan du logge inn og bruke vår pensjonskalkulator på Min side.
…Hva er individuell garanti, og hvem gjelder det for?
Individuell garanti er et begrep som brukes om en overgangsordning mellom regelverk. Garantien gjelder alle årskull fra 1943 til 1962 – i større eller mindre grad.
Fortsett å lese «Hva er individuell garanti, og hvem gjelder det for?» …Pensjonsvalga du bør ta før du blir 60
Her får du en oversikt over hvilke valg du har, og hvilke konsekvenser de har for deg som er medlem av Statens pensjonskasse.
Fortsett å lese «Pensjonsvalga du bør ta før du blir 60» …Slik vil pensjonsbehaldninga di vokse jamt og trutt
Alle født i 1963 eller etter og som jobbar i offentleg sektor, har ei pensjonsbehaldning. Ho vil bli regulert kvart år fram til du tek ut pensjon frå oss. Men korleis fungerer reguleringa?
Fortsett å lese «Slik vil pensjonsbehaldninga di vokse jamt og trutt»
…
Offentlig tjenestepensjon kommer til å bli enklere
… men i en periode nå har vi flere regelverk å forholde oss til. Imens gjør vår pensjonskalkulator det enkelt for deg å se hvor lenge du må jobbe for å få det livet du vil ha som pensjonist.
Den korte versjonen:
- Vi har en pensjonskalkulator som viser deg hvor lenge du må jobbe for å få det livet du ønsker deg som pensjonist.
- Tidligere var offentlig tjenestepensjon enkelt. Du fikk en samlet utbetaling fra folketrygda og den offentlige pensjonskassen som du var medlem av, på opp mot 66 prosent av sluttlønn.
- I 2011 kom det nye regler i folketrygda. Stortinget så at pensjonssystemet trengte en reform fordi vi lever lenger og lenger.
- I 2020 fikk vi nye regler for offentlig tjenestepensjon som spiller på lag med de nye reglene i folketrygda.
- Ved begge endringene ble det innført ulike regler, en rekke overgangsregler og noen ekstra tillegg for å sikre at endringene i pensjonen blir minst mulig brå fra ett årskull til et annet.
- Det har gjort at noen årskull har opp mot fem pensjonselementer i tillegg til utbetalinga fra folketrygda, mens andre har bare to.
- Det blir mindre komplisert med tiden. Jo yngre du er, jo enklere blir offentlig tjenestepensjon.
Den lange versjonen:
Nye regler i folketrygda og offentlig tjenestepensjon
Det har skjedd store endringer i det norske pensjonssystemet. I 2011 ble folketrygdas pensjonsregelverk endra for å ta hensyn til at vi lever lenger enn tidligere. Den gjelder for alle i Norge født i 1954 eller etter. I 2020 ble det innført nye regler for offentlig tjenestepensjon for alle offentlig ansatte født i 1963 eller etter.
Pensjonsregler er ikke som trafikkregler. I trafikken kan ei gate være enveiskjørt i dag, mens den blir åpna for vanlig trafikk i morgen. Pensjon er noe du opparbeider deg gjennom et langt liv, og derfor må reglene endres gradvis.
Ordninger for å gjøre overgangen mindre brå
Stortinget innførte overgangsordninger for at endringene skal være minst mulig brå mellom årskulla. Konsekvensen blir at pensjonen får flere deler som påvirker hva du får når du blir pensjonist.
Det er ulike deler i pensjonen etter når du er født. Under ser du generelle eksempler på det for personer født i 1958, 1963, 1980 og cirka 2000:
Født i 1958
For en person født i 1958 er pensjon grei skuring. Det er to deler som til sammen utgjør alderspensjonen: folketrygda og offentlig tjenestepensjon. De har delvis nye og delvis gamle regler i folketrygda, og har derfor et tillegg som kalles individuell garanti. Garantien er at de skal få opp mot 66 prosent av sluttlønna i samla alderspensjon fra folketrygda og tjenestepensjonen.
Født i 1963
En person som er født i 1963, har nye regler i folketrygda og for offentlig tjenestepensjon. Folka i dette årskullet har jobba i flere år før 2020 og har derfor tillegg som skal gjøre overgangen fra gammel til nytt regelverk mindre brå. Det betyr at de kan ha opptil seks deler i pensjonen sin som vil påvirke utbetalinga.
Født i 1980
En som er født i 1980 har enklere regelverk enn de som er eldre. Dette årskullet har ingen tillegg eller overgangsregler. Noen, men ikke alle, har jobba før 2020. Det kan være opp mot fire forskjellige deler i pensjonen for de født i dette årskullet.
Født cirka 2000
For de som er født på 2000-tallet, blir det grei skuring igjen. Denne gruppa har ikke med seg opptjening før 2020 og vil derfor kun ha tre deler i pensjonen som skal brukes til å beregne hva de får utbetalt.
66 prosent av sluttlønn gjelder ikke for de født i 1963 eller etter
Du lurer kanskje på hvorfor det er kun eksemplet født i 1958 som har et «individuelt tillegg»? Det er den individuelle garantien jeg skrev om tidligere. Den forsvant da Stortinget vedtok nye regler for offentlig tjenestepensjon for de født i 1963 eller etter, og som ble innført fra og med 2020.
Det betyr at ingen født i 1963 eller etter har en garanti om å få 66 prosent av sluttlønn i samlet alderspensjon fra folketrygda og offentlig tjenestepensjon. Alle år i jobb skal gi deg pensjonsopptjening. Jo lenger du jobber, jo mer får du i alderspensjon.
Pensjonskalkulatoren vår gjør alt enklere for deg!
Forvirra? Heldigvis trenger du ikke å vite absolutt alt om hva som gjelder for deg. Bruk pensjonskalkulatoren vår for å se hvor lenge du må jobbe for å få den pensjonen du ønsker deg.
…