«Jeg har nettopp pensjonert meg. Er det mulig å angre og begynne å jobbe igjen?»

Sånn går no’ dagan. Er det mulig å trykke på angre-knappen? Foto: iStock

Hva er mulighetene og hva bør du tenke på, hvis du ønsker å gå tilbake i jobb etter at du har pensjonert deg?

Du har endelig tatt valget, og du tok ut alderspensjon da du ble 67 år. Du får ytelser både fra folketrygden og fra SPK. Men noe stemmer ikke helt. Noe føles rart. Du har jo jobbet et helt liv og er vant til rytmen og – ikke minst – du savner det sosiale nettverket du hadde på jobben.

Så tar du et nytt valg: du vil begynne å jobbe igjen. Hva nå? Kan jeg trykke på angre-knappen?

Ja, du kan trykke på knappen!

La oss ta det med en gang: du bestemmer over ditt liv, og du kan selvsagt begynne å jobbe igjen når du vil: fulltid, deltid, eller frilans.

Jobben du hadde før du pensjonerte deg får du nok ikke tilbake, for den sa du jo opp da du pensjonerte deg. Arbeidsgiver har ingen plikt til å gi deg den tilbake. Kanskje vil du ikke ha akkurat den heller? Kanskje vil du ha en ny utfordring?

Pensjonsreformen i 2011 legger opp til at flest mulig skal stå i jobb lenger. Men, det er noen ting du må tenke over:

Jobbe i det offentlige eller det private

Vi har skrevet om det flere ganger her Pensjonsbloggen. Dersom du får en stilling som innebærer at du blir meldt inn i Statens pensjonskasse eller en annen offentlig tjenestepensjonsordning, kan du oppleve at pensjonen fra oss blir redusert.

Innmelding i en offentlig tjenestepensjonsordning er det viktigste du må ta hensyn til. Det er såpass viktig at det er en god ide at du tar kontakt med oss for å høre hva det kan bety for deg å begynne å jobbe igjen.

Videoen under forklarer hva som skjer:

Ønsker du å jobbe i offentlig sektor er det nok smart å vurdere pensjonistavlønning. Da kan du jobbe litt uten at ytelsen fra oss blir redusert. Pensjonistlønn kalles denne løsningen, og den kan du lese mer om her.

Får du jobb i privat sektor meldes du som regel ikke inn i en offentlig tjenestepensjonsordning. Da skjer det ingen reduksjon av alderspensjonen du får fra oss, uansett hvor mye du jobber.

Forskjellige aldersgrenser i staten og i det private

I staten er den øverste aldersgrensen 70 år, som er tidspunktet du må slutte i en stilling. Er aldersgrensen lavere enn 70 har du det som kalles særaldersgrense. Du kan selvsagt inngå en avtale med arbeidsgiver om å fortsette etter 70. (Aldersgrense må ikke forveksles med pensjonsalder.)

I det private er ingen grense for hvor lenge du kan arbeide, men du må være bevisst på at du kan miste noen rettigheter etter at du fyller 72 år.

For enkelte årskull vil det kanskje ikke bety så mye mer for din opptjening i folketrygden om du jobber noen år ekstra

Jobb ved siden av ytelse fra folketrygden

Når du tar ut alderspensjon fra folketrygden kan du jobbe så mye du vil ved siden av uten at det har noe å si for folketrygdens ytelse.

Du må være oppmerksom på at i noen tilfeller kan det være at du ikke får så mye uttelling i folketrygden for å jobbe ekstra etter 67 år. Det er fordi det er ulike opptjeningsmodeller for folketrygden. Hvilken opptjeningsmodell du tilhører handler om når du er født.

For enkelte årskull vil det kanskje ikke bety så mye mer for din opptjening i folketrygden om du jobber noen år ekstra. For andre årskull vil det ha litt mer å si at du har inntekt i noen år til. Det er verdt å merke seg at det er forskjellige måter å tjene opp pensjonspoeng i folketrygden på, og som kan påvirke alderspensjonen din på ulike måter: besteårsregelen, alleårsregelen, og – for noen årskull – en kombinasjon mellom disse to.

Ta kontakt med Nav for å høre hvordan alderspensjonen din påvirkes av om du jobber ved siden av eller ikke.

Hva med ny offentlig tjenestepensjon?

De nye reglene for offentlig tjenestepensjon, som nå er i ferd med å bli utformet, gjelder kun deg som enda ikke er pensjonist. Alle som er født i 1963 eller senere vil omfattes av de kommende endringene, som vi har skrevet mye om før på Pensjonsbloggen.

Den nye offentlige tjenestepensjonen, slik den ser ut i avtalen mellom partene 3. mars i år, vil likne mye på hvordan folketrygden fungerer. Det betyr at du har mer fleksible muligheter for å kombinere alderspensjon og arbeid uten at tjenestepensjonen reduseres. Muligheten for opptjening vil sannsynligvis økes til 75 år, og alle årene du er i jobb skal telle.

Oppsummert

Du kan jobbe selv om du har pensjonert deg, men du må ta høyde for en eventuell innmelding i en offentlig tjenestepensjonsordning. Det betyr at du må finne ut hvilken pensjonsordning som arbeidsgiveren din har. Ta kontakt med bedriftens pensjonsansvarlig eller din nærmeste sjef.

Du har full anledning til å jobbe på pensjonistlønn i det offentlige uten at dette reduserer tjenestepensjonen din. Da tjener du 201 kr per time.

Dersom du jobber i privat sektor, kan du jobbe så mye du vil uten at det vil redusere tjenestepensjonen din fra det offentlige.

Staten har foreløpig lavere aldersgrenser enn det private. Du er nødt til å snakke med arbeidsgiver for å få tillatelse til å jobbe etter fylte 70 år. Den nye avtalen om offentlig tjenestepensjon kan komme til å endre på aldersgrensene for alle som er født i 1963 eller senere.

Alderspensjonen fra folketrygden påvirkes ikke av om du jobber ved siden av, det er altså bare den offentlige tjenestepensjonen som påvirkes av om du jobber etter 67 år og full opptjening. De som er født etter 1963 vil få nye regler som innføres i løpet av høsten, og skal gjelde fra 2020. Da blir det enklere å kombinere jobb og alderspensjon.

For oss i SPK er det vanskelig å si hva som vil være best for deg. Du må selv sette deg inn i reglene og tenke nøye gjennom hva som er viktigst for deg. Er den sosiale biten ved jobben viktigst? Er det å ha lønn i noen år til som teller? Nå har du i hvert fall fått et lite innblikk i hva regelverket sier. Og, hvis du ønsker å jobbe i det offentlige, ta kontakt med oss for å høre hva konsekvensene kan bli for deg.

Del dette:

Samordningsregelverk for deg som er født i 1954-1962

Eksempel på fordelinga av nye og gamle reglar for ulike årskull. Illustrasjon: SPK

Det ligg eit lovforslag til nye samordningsreglar for dei som er født mellom 1954 og 1962 til behandling i Stortinget. Alle desse årskulla får overgangsreglar, og dei kan du lese meir om på spk.no.

Det er få tema innan pensjon som engasjerer like mykje som samordning mellom folketrygd og tenestepensjon. Det merkar vi godt på Pensjonsbloggen, i dei sosiale kanalane våre og i media generelt. Du har sikkert sett avisartiklar – for eksempel om folk som har jobba etter at dei vart 67, utan å vere klar over at dette hadde tyding for storleiken på pensjonen – på grunn av samordningsreglane.

Fram til no har dei som er født i 1954 og etter mangla regelverk for korleis folketrygda og den offentlege tenestepensjonen skulle samordnast. Like før jul i fjor blei eit forslag til nye samordningsreglar sendt på høyring, og i vår har dei nye reglane blitt formulerte i ein lovproposisjon.

For å sikre at overgangen mellom nytt og gammalt regelverk skal bli mest mogeleg rettferdig, har regjeringa foreslått at det skal vere overgangsreglar. Desse reglane skal gjelde for årskulla 1954 til 1962. På spk.no har vi laga ei oversikt som viser deg korleis den gradvise innføringa av samordningsreglane blir – alt basert på kva årskull du er født.

Er du eksempelvis fødd i 1954, får du 90 prosent gamle samordningsregelverk og 10 prosent nytt. Er du fødd i 1962, får du 10 prosent gamle samordningsregelverk og 90 prosent nytt. Du som er fødd i 1963 eller etter får 100 prosent nytt.

Korleis slår det ut for deg?

Det kan du lese på spk.no.


Del dette:

Kontroller oppteninga di

Pensjon er utsett lønn og det er viktig å følgje med på det du skal leve av etter at du sluttar å jobbe. Bruk spk.no for å sjekke oppteninga di når du sjølv vil og har tid. Foto: iStock

Eit spørsmål som stadig går igjen her på kundesenteret er om vi kan sjå om eit medlem har jobba i den og den perioden, på den og den staden. Her får du eit enkelt tips for at du skal kunne sjekke det kjapt og greitt sjølv.

Alle arbeidsgivarar som er tilknytte oss, har plikt til å registrere korrekte opplysingar om deg som tilsett. Vi skal blant anna få innrapportert kor lenge du har jobba, og kor stor stillingsprosent du har. Alt dette gjer arbeidsgivaren din gjennom eigne system, og er normalt ikkje noko du treng å tenkje på.

Likevel kan det vere greitt å sjekke om dei tre åra du jobba i engasjement hos eit departement, eller det året du jobba som lærer i ein annan kommune, er med i pensjonsgrunnlaget ditt hos oss.

Det kan du få vite på to måtar.

To måtar – ein kjapp og ein meir omstendeleg

Den kjappe

Den fyrste metoden er den kjappaste av dei dei to. Du går berre inn på spk.no og trykkjer på «Logg inn» øvst til høgre.

Då blir du send til ei innloggingsside der du må trykkje på Logg inn-knappen under medlemer.

Så må du identifisere deg slik at vi veit om du er medlem eller ikkje. Bruk den innloggingsmetoden som passar deg best. Dei aller fleste i dag har Bank-ID, men det finst andre måtar.

Når du er logga inn, vil du kome til ei velkomstside. På venstresida finn du ein meny, og du skal finne punktet «Min oppteningstid». Trykkjer du på den, vil du sjå alt vi har registrert på deg.

Den omstendelege

Den omstendelege versjonen er at du kontaktar oss via kontaktskjema på spk.no, ringjer eller chatter. Då vil du få kontakt med ein av kundebehandlarane våre mellom kl. 08 til 15. Det kan vere kø og ventetid i enkelte periodar.

Det er sjølvsagt helt opp til deg, men vi trur det er enklare for deg å ha alt på skjermen framfor deg slik at du i ro og mak – når som helst på døgnet – kan sjekke om alle stemmer! Spar heller denne løysinga til ein gong du treng meir hjelp eller personleg oppfølging.

Fann du feil i historikken?

Kva skal du gjere dersom nokre ikkje stemmer? Det kan du lese om her.

Del dette:

Full eller halvfull opptjening?

Det er mange faktorer som utgjør de ulike bitene i pensjonen din. Opptjeningstiden er en av dem. Foto: iStock.

«Hva betyr det å ha full opptjening, og hvorfor er det så viktig?» For oss som jobber på kundesenteret i Statens pensjonskasse er dette et typisk spørsmål, og i dag var det Nils som spurte.

Nils er 49 år. Etter 25 år som lærer, har han lyst til å prøve seg i det private næringsliv. Men han har hørt at det skjer noe med pensjonsrettighetene han har opparbeidet seg i SPK, dersom han skifter fra offentlig til privat sektor.

– Hva lønner seg for meg, spurte Nils.

«Hva lønner seg for meg?» Dette er et spørsmål vi ikke kan svare på – ganske enkelt fordi det avhenger av hvordan du ønsker å leve livet ditt i dag og i fremtiden. Vi skifter jobb av ulike grunner som for eksempel ønske om nye faglige utfordringer. Vi velger å pensjonere oss tidlig eller vente så lenge vi kan – avhengig av hvordan vi ønsker å leve livene våre.

Svaret på spørsmålet avhenger også i stor grad av når han er født, fordi vi nå er midt inne i en pensjonsreform som gir ulike regler for ulike årskull. Hvordan levealdersjusteringen slår ut for hans årskull vil for eksempel bety mye for SPK-pensjonen til Nils.

Dette var Nils klar over. Men siden opptjeningstiden er én av faktorene som bestemmer pensjonen hans, ville han likevel vite hvordan regelverket er.

Ulike regler for opptjening

Reglene for opptjening står forklart på spk.no. Hovedregelen sier at du har full opptjening dersom du har vært medlem hos oss (eller i en annen offentlig tjenestepensjonsordning som er tilknyttet overføringsavtalen) i 30 år, og fremdeles jobber i en stilling som gir medlemskap i Statens pensjonskasse når du tar ut pensjon.

I praksis betyr det at full opptjening gir 30/30-dels pensjon, 29 års opptjening gir 29/30-dels pensjon og så videre.

Dette er altså hovedregelen, og den regelen som treffer Nils, dersom han blir værende i lærerjobben sin i fem år til, og blir i stillingen til han tar ut pensjon. Da vil han få 30/30-deler av pensjonen sin.

Hvis han velger å skifte beite, og jobber videre i en privat virksomhet til han går av med pensjon, vil ha selvfølgelig få SPK-pensjon for de 25 årene som lærer. Men for medlemmer som ikke lenger er i en offentlig jobb i pensjoneringsøyeblikket, er regelen at full opptjening er 40 år. Og for Nils vil det være denne regelen som gjelder. Han får 25/40 deler av pensjonen.

Opptjeningstiden for en som har sluttet i offentlig stilling kan imidlertid være 30 år – avhengig av når denne personen begynte å jobbe i offentlig sektor. Det store spørsmålet blir derfor:

Når startet du i offentlig sektor?

Hvis du har tre års medlemskap før 1. januar 1967 eller tre års sammenhengende medlemskap med start før 1. januar 1967, har du krav på alderspensjon etter antall medlemsår regnet ut fra 30 år. Det vil si at etter samme regler som for ordinær alderspensjon.

Hvis du ble medlem etter 1. januar 1967, beregner vi pensjonen etter forholdet mellom antall år du faktisk har jobbet i en stilling med rett til medlemskap og den opptjeningstiden du kunne ha oppnådd, om du hadde fortsatt vært i offentlig sektor fram til du nådde din stillings aldersgrense.

Og når vi snakker om aldersgrense, mener vi 70 år, med mindre du har en stilling med særaldersgrense (aldersgrense er ikke det samme som pensjonsalder).

Dersom du begynner opptjeningen din i SPK eller en annen offentlig pensjonsordning så sent at du ikke har mulighet å få 40 års opptjening, blir kravet til full opptjening redusert.

Eksempel:

  • Nils ble SPK-medlem som 24-åring. Da var det 46 år til han blir 70. Full opptjening for ham blir 40 år.
  • Per er like gammel som Nils, men ble ikke SPK-medlem før han var 34 år, og da var det bare 36 år fram til 70 årsdagen. Om han jobber i det offentlige i 25 år, får han en opptjeningsbrøk på 25/36-deler.
Det store spørsmålet er: Når startet du i offentlig sektor? Foto: iStock

En dag fra eller til kan bli viktig

Selv om opptjeningstiden bare er én av flere faktorer som bestemmer størrelsen på pensjonen din, er det lurt å vite følgende:

Samlet opptjeningstid rundes alltid av til hele år. Hvis opptjeningstiden for eksempel er 25 år, 5 måneder og 29 dager, rundes opptjeningstiden ned til 25 år. Hvis opptjeningstiden er 25 år og 6 måneder, rundes opptjeningstiden til 26 år.

Med andre ord: Noen ganger kan en dag fra eller til bety forskjellen på 25 eller 26 års opptjening.

Del dette:

Jobbe etter 67?

Eldre dame som jobber på kontor
Jobbe eller pensjonere deg? For mange har det større betydning å ha lønns­inntekt noen år ekstra, selv om det kan bety at tjeneste­pensjonen isolert sett reduseres. Foto: iStock.

Hvis du fortsetter å jobbe etter at du fyller 67 år, kan tjeneste­pensjonen din bli redusert.

Et viktig budskap i pensjons­reformen er at det skal lønne seg å jobbe lenger. Samtidig er det slik at hvis du kun ser på tjeneste­pensjonen, kan det være at den blir redusert fra du er rundt 68 år og likevel jobber videre. (Nøyaktig når denne reduseringen inn­treffer avhenger av når du når forholds­tall 1 i folke­trygden.)

Selv om tjeneste­pensjonen din fra SPK reduseres, vil alders­pensjonen din fra folke­trygden øke desto mer slik at summen som faktisk kommer inn på kontoen din vil øke litt dersom du fortsetter å jobbe etter 67 år.

Mange lurer imidlertid på hvorfor tjeneste­pensjonen fra SPK blir mindre og mindre dess lengre de arbeider forbi 67 år.

Du får litt ekstra ved å stå lenger men det er ikke store summer det er snakk om

Se på totalen ved samtidig uttak i folke­trygden og i tjeneste­pensjon

Det enkle svaret er at det er størrelsen på pensjonen din i folke­trygden som avgjør hvor stor den offentlige tjeneste­pensjonen din blir. Jo høyere alders­pensjonen din fra folke­trygden er, desto lavere blir tjeneste­pensjonen fra SPK.

Hvorfor det? Jo fordi du har en såkalt brutto tjeneste­pensjon som garanterer at du får en pensjon på 66 prosent før levealdersjustering (forutsatt at du er født før 1959), hvis du har full opp­tjening og ikke har tatt ut alders­pensjon fra folketrygd på et tidligere tids­punkt. SPK utbetaler altså ikke 66 prosent pensjon etter 67 år, men garanterer at du får 66 prosent, inkludert det du får fra folke­trygden.

Når alders­pensjonen til folke­trygden øker og øker dess lengre vi avventer uttaket, vil tjeneste­pensjonen fra SPK altså reduseres nesten til­svarende, men ikke helt.

Du får litt ekstra ved å stå lengre men det er ikke store summer det er snakk om. Dette gjelder altså når du tar ut alders­pensjon fra folke­trygd og tjeneste­pensjon fra SPK samtidig.

Et eksempel – samtidig uttak

La oss se på tallene til en person, Per, som er født i 1953. Han har full opp­tjening i tjeneste­pensjonsordningen og 40 års opp­tjening i folke­trygden. Års­lønnen er 520 000 kroner. Vi ser bort fra regulering, skatt og eventuell lønns­vekst.

Hvis Per velger å slutte å jobbe når han er 67 år, ser pensjonen hans slik ut:

Pers alders­pensjon fra folke­trygden254 027
Pers tjeneste­pensjon fra SPK89 173
Totalt343 200

Hvis Per velger å jobbe til han blir 70 år, og venter med å ta ut pensjonen fra både folke­trygden og SPK, blir pensjonen slik:

Pers alders­pensjon fra folke­trygden301 800
Pers tjeneste­pensjon fra SPK57 217
Totalt359 017

Det lønner seg å jobbe

Sammen­ligner vi tallene i eksemplet, ser vi at alders­pensjonen fra folke­trygden har økt fra 67 til 70 år, mens tjeneste­pensjonen fra SPK er redusert. Totalen har imidlertid økt. I tillegg har Per jobbet i tre år og har tjent til sammen 1 560 000 kroner. Pensjon i samme periode ville vært 1 029 600 kroner.

Selv om tjeneste­pensjonen er redusert, lønner det seg for Per å jobbe ved at lønnen er høyere enn den totale alders­pensjonen han alternativt ville hatt og totalen blir høyere om Per jobber til 70 år. Den blir som nevnt riktignok ikke veldig mye høyere ved å stå tre år ekstra i arbeid, men slik er pensjons­systemet for offentlig tjeneste­pensjon i Norge bygd opp.

Per har full opp­tjening som 67-åring. Hadde han ikke hatt det, og hadde han fortsatt å jobbe uten å ta ut pensjon fra folke­trygden eller SPK, ville pensjons­opptjeningen hans fortsette å øke. Dermed ville han ha fått en enda større effekt enn det vi så i eksemplet med Per rett over.

Du får den høyeste pensjons­utbetalingen dersom alders­pensjonen i folke­trygden og tjeneste­pensjonen fra SPK tas ut samtidig

Et eksempel – uttak på forskjellig tidspunkt

Det er også mulig å ta ut pensjon fra folke­trygden og fortsette å jobbe samtidig. På den måten vil du i en periode få pensjonen samtidig med din lønns­inntekt. Da er det greit å vite at tids­punktet for når du tar ut alders­pensjon fra folke­trygden har betydning for den totale pensjonen din. Du får nemlig den høyeste pensjons­utbetalingen dersom alders­pensjonen i folke­trygden og tjeneste­pensjonen fra Statens pensjons­kasse tas ut samtidig.

La oss se hvordan det går med pensjonen til Per hvis han velger å ta ut alders­pensjonen fra folke­trygden og SPK på ulikt tidspunkt.

Per tar ut alders­pensjon fra folke­trygden når han fyller 67 år, men jobber til han er 70 år:

Pers alders­pensjon fra folke­trygden fra 67 år254 027
Pers tjeneste­pensjon fra SPK fra 70 år57 217
Totalt fra 70 år311 244

Det er altså en forskjell på drøyt 30 000 kroner på dette alternativet og alternativet med samtidig uttak ved 67 år. Hvordan er det mulig?

SPK utbetaler ikke 66 prosent pensjon etter 67 år, men garanterer at du får 66 prosent, inkludert det du får fra folke­trygden forut­satt at du har full opp­tjening i SPK.

Dess lenger du venter, dess mer fra folke­trygden

SPK regner ut tjeneste­pensjonen som om du tar ut alders­pensjon fra folke­trygd og tjeneste­pensjon samtidig. Om du velger å forskuttere folke­trygd før du reelt sett går av med pensjon, har du full anledning til det. Det eneste det utgjør er at summen fra folke­trygden blir lavere fordi du velger å utbetale den over flere år.

Det betyr at totalen ikke lengre blir 66 prosent, men noe lavere. Hvor lav den blir avhenger hvor tidlig du begynte uttaket fra folke­trygden.

SPK kompenserer altså ikke for at du velger å ha både lønn og pensjon fra folke­trygden i en periode. I så fall ville ikke pensjons­reformen hatt noen virkning for offentlige ansatte. Hadde Per ventet med begge uttakene ville han hatt de 66 prosentene, som er lovnaden ved full opp­tjening og som beskrevet i de to første eksemplene.

Pensjon før 67?

Pensjons­reformen har også åpnet for muligheten til å ta ut alders­pensjon fra folke­trygden fra du fyller 62 år. Velger du dette, vil den opp­tjente pensjonen din fordeles over flere år enn om du går av som 67-åring.

Det betyr at du får mindre utbetalt i året, men til gjen­gjeld statistisk sett i flere år. Har du rett til offentlig tjeneste­pensjon får du den utbetalt fra når du velger å fratre stillingen, tidligst når du er 67 år.

Selv om tjeneste­pensjonen er redusert, lønner det seg å jobbe ved at lønnen er høyere enn den totale alders­pensjonen du alternativt ville hatt og totalen blir høyere om du jobber til 70 år.

For mange har det større betydning å ha lønns­inntekt noen år ekstra, selv om det kan bety at tjeneste­pensjonen isolert sett reduseres

Så hvor lenge skal du jobbe?

Det er naturligvis en hel­hets­vurdering sett ut fra livs­situasjonen din, ønsket om å fortsette i arbeid og økonomien din. For mange har det større betydning å ha lønns­inntekt noen år ekstra, selv om det kan bety at tjeneste­pensjonen isolert sett reduseres.

Når du skal ta ditt valg, er det viktig å ha så god informasjon til­gjengelig som mulig. For eksempel er pensjonen din avhengig av fødsel­såret ditt, lønnen din og pensjons­opp­tjeningen i både folke­trygden og tjeneste­pensjonsordningen. Det er også viktig å være klar over at etter at du har gått av med tjeneste­pensjon fra SPK, kan eventuell inn­tekt i fremtiden gi redusert pensjon.

SPK og folke­trygden har forskjellige regler når det kommer til inn­tekt ved siden av alders­pensjonen. Folke­trygdens alders­pensjon avkortes aldri på grunn av inn­tekt.

SPKs tjeneste­pensjon av­kortes ikke om inn­tekten kommer fra «privat sektor» altså et arbeids­forhold som ikke har til­knytning til stat eller kommune. Den avkortes heller ikke om du er ansatt på pensjonist­vilkår og mottar pensjonist­avlønning. Men den avkortes hvis du blir ansatt i et vanlig statlig eller kommunalt arbeids­forhold, eller hos en arbeidsgiver med til­knytting til en offentlig tjeneste­pensjonsleverandør.

Hva med fremtiden?

Det er vanskelig spå hva som vil skje årene fremover. Arbeids- og sosial­departementet melder at for­handlingene om ny offentlig tjeneste­pensjon er i gang.

Trenger du mer informasjon?

Du finner mye informasjon på våre nett­sider.

Del dette: