Du som er fødd mellom 1963 og 1970 kan få tillegg i pensjonen din

En dame i 50-årene sitter ved et vindu og ser mot kamera. Foto.
Ved store endringar i pensjonsregelverket, blir det ofte innført overgangsordningar for dei som er født mot starten og slutten av aldersgruppa regelverket gjeld for. Foto: iStock

I 2020 vedtok Stortinget reglar for korleis alderspensjonen skal tenast opp og betalast ut for offentleg tilsette som er fødde i 1963 eller seinare. Endringa frå eit regelverk til eit anna kan bli veldig brått for dei tidlegaste årskulla. Derfor blei partane i arbeidslivet einige om to tillegg i AFP og alderspensjon for dei som er fødde mellom 1963 og 1970.

Fortsett å lese «Du som er fødd mellom 1963 og 1970 kan få tillegg i pensjonen din»
Les mer

Ny pensjonskonto gjeld ikkje offentleg tenestepensjon

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!
Ny pensjonskonto gjeld ikkje offentleg tenestepensjon
Har du mange pensjonskapitalbevis? No blir dei samla i ein konto for deg. Foto: iStock.

Frå og med i år har alle arbeidstakarar som har privat innskottspensjon, ein eigen pensjonskonto. Det gjer at pensjonssparinga i privat sektor blir samla på ein konto. I offentleg sektor har vi lenge hatt liknande ordning i overføringsavtalen.

Fordelen med den nye pensjonskontoen er at det blir enklare for deg å halde oversikt, og du kan få litt meir i kroner og øre den dagen du blir pensjonist.

Dette er den nye pensjonskontoen i privat sektor

  • Du får med deg opptening sjølv om du jobbar kortare enn 12 månader. Før 2021 hadde du ikkje krav på å få med deg pensjonsopptening frå ein arbeidsgivar dersom du jobba kortare enn 12 månader. Det vil seie at dersom du jobba ein stad i 11 månader før du slutta, gjekk alle pengane som blei sette av til deg tilbake til arbeidsgivar.
  • Du får berre ein pensjonskonto å halde styr på. Hadde du fleire jobbar i der du har jobba lenger enn 12 månader, fekk du med deg det som blir kalla eit «pensjonskapitalbevis». Det er dokumentasjon på at du har spart opp pensjon frå eit tidlegare arbeidsforhold. Dess oftare du byttet jobb, dess fleire slike bevis fekk du – gjerne frå forskjellige leverandørar som alle tek betalte for pensjonskapitalbeviset.
  • Du slepp sjølv å samle pensjonskapitalbevisa dine. Den nye loven seier at alle tidlegare arbeidsforhold skal samlast på ein konto. Frå og med i år slepp du altså å sette deg ned, samle inn informasjon om bevisa dine og gjere den jobben sjølv. Når skjer det automatisk.
  • Du betaler mindre i gebyr for pensjonskapitalbevisa dine. For kvart pensjonskapitalbevis du hadde, måtte du som regel betale for forvaltinga av pengane og kanskje ei ekstrabetaling av kor mykje pengane dine voks (avkastning). Nå skjer det berre hos ein leverandør, ikkje fleire. Det vil nok gi meir pengar i lomma den dagen du går av.
  • Ei samla utbetaling den dagen du blir pensjonist. I staden for å få utbetalinga frå fleire forskjellige leverandørar, får du utbetalte alt frå ein og same pensjonskonto.

Store likskapstrekk med overføringsavtalen i offentleg sektor

Den nye pensjonskontoen gjeld berre for privat sektor. Offentleg sektor er ikkje omfatta av den nye loven som gjeld frå i år. Men, den nye pensjonskontoen i privat sektor har store likskapstrekk med noko offentleg sektor har hatt i mange år: overføringsavtalen.

Overføringsavtalen sikrar pensjonsoppteninga di i offentleg sektor

Overføringsavtalen er ein avtale mellom dei ulike offentlege pensjonskassane i Noreg. Den skal sikre at du får med deg all pensjonsopptening og andre rettar som uførepensjon, dersom du byter jobb innan offentleg sektor.

Det vil seie at du ikkje treng å «starte på nytt» dersom du har jobba i ein kommune i nokre år, og så får du ny jobb i ein fylkeskommune eller staten. Du får med deg det du hadde i den kommunale pensjonskassen og over til oss eller den fylkeskommunale pensjonskassen.

Det er vi i Statens pensjonskasse som administrerer avtalen på vegner av alle pensjonskassane.

Pensjonskassane gjer jobben for deg

Vi, som pensjonskassar, sørger for at alle rettane og oppteninga di blir tekne vare på for deg. Du treng ikkje gjere noko sjølv, eller varsle den nye pensjonskassen at du før har vore medlem ein annan stad.

Du slepp også å sette deg ned for å samle inn informasjon om den ulike medlemskapen din i pensjonskassane. Det er den siste pensjonskassen du var medlem i som skal samle informasjonen om deg og betale ut alders- eller uførepensjonen den dagen du treng det. Du treng berre å søke ein stad. Resten fiksar vi pensjonskassane på bakrommet.

I offentleg sektor blir alle arbeidsforhold telt med

I privat sektor var det tidlegare ikkje mogeleg å få med seg eller fortsette på pensjonsopptening for tilsettingar under 12 månader. Slik har det aldri vore i offentleg sektor sidan 1977.

Overføringsavtalen sikrar at sjølv korte arbeidsforhold blir teke vare på, og tel dersom du begynner å jobbe i offentleg sektor igjen. Det betyr at dersom du hadde 6 månader i ein kommune, og så begynner du å jobbe i ein fylkeskommune eller staten, startar du ikkje på null igjen.

Korleis skaffe deg oversikt

  • Du kan bruke nav.no eller norskpensjon.no for å skaffe deg oversikt over kva du har av rettar i privat og offentleg sektor.
  • Har du berre vore medlem hos oss? Da kan du logge inn på Min side på spk.no for å sjå historikken din hos oss.
  • Har du vore medlem i andre offentlege pensjonskassar? Da må du logge inn eller kontakte kvar enkelt pensjonskasse for å få vite historikken din.
Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!
Les mer

Er du fødd i 1954, er du ein av dei aller første som blir omfatta av dei nye samordningsreglane nå i 2021

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!
Er du fødd i 1954 er du ein av dei aller første som blir omfatta av dei nye samordningsreglane nå i 2021
Ja, pensjon bereknes individuelt etter eit komplisert regelverk. Vi kan ikkje seie kva endringane betyr for akkurat deg, men vi kan forklare kvifor det er slik. Foto: iStock.

Pensjonen frå Statens pensjonskasse, og andre offentlege tenestepensjonsordningar, skal samordnast med ytingar frå folketrygda. Samordningslova regulerer fordelinga av utbetalinga av pensjon frå folketrygda og offentlege tenestepensjonsordningar.

Fortsett å lese «Er du fødd i 1954, er du ein av dei aller første som blir omfatta av dei nye samordningsreglane nå i 2021»
Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!
Les mer

Har du endringar i lønna etter lønnsoppgjeret? Da må du seie frå til oss med ein gong

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!
Har du endringar i lønna etter lønnsoppgjeret Da må du seie frå til oss med ein gong
Det smart er å melde frå ny eller endra inntekt til oss i tide. Då unngår du unødvendige overraskingar i etteroppgjeret. Foto: iStock

Lønnsoppgjeret i staten er over. Har du uførepensjon eller offentleg AFP må du ta somme grep nå.

Fortsett å lese «Har du endringar i lønna etter lønnsoppgjeret? Da må du seie frå til oss med ein gong»
Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!
Les mer

Sivert (24): – Vi snakker ikke om pensjon i vennegjengen

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!
Sivert Vi snakker ikke om pensjon i vennegjengen
– Jeg liker å jobbe med ungdom som trenger litt ekstra motivasjon og veiledning, sier Sivert Høyum hvorfor han valgte læreryrket. Foto: Sivert Almvik/SPK

Skal du begynne i din første faste jobb? Det er mye å lære om pensjon og hva som omfattes av en pensjonsordning. Bare begrepet «offentlig tjenestepensjon» høres så komplisert ut at folk mister tråden. Vi har tatt en pensjonsprat med en helt fersk lærer og det viser seg at Sivert og kameratene hans sjelden snakker om pensjon.

Nyutdannede Sivert Høyum begynner i sin første faste jobb i disse dager. Han er 24 år og har de siste årene studert i Bergen og er nå nyutdannet adjunkt med opprykk i spesialpedagogikk.

Vi traff Sivert i Oslo mens han nøt han de siste feriedagene før oppstarten i ny jobb på Klemetsrud i Oslo. Både Siverts far og bonusmor jobber som lærere i videregående skole. Søsteren hans er halvveis i studieløpet for å bli grunnskolelærer og flere tanter og onkler jobber også som lærere. En skikkelig lærerfamilie, altså.

Den første faste jobben

I midten av august skal Sivert starte i jobben på 7. trinn ved Klemetsrud skole i Oslo. Dette er en barneskole i bydel Søndre Nordstrand med litt over 250 elever og 40 ansatte. Undersøkelser viser at elevene som går der trives og at de foresatte er fornøyde med skolen. Sivert ser fram til å bli kjent med elevene og sin nye arbeidsplass.

Selv om Sivert nettopp er ferdig med studiene er ikke lærerjobben helt ukjent for ham.

– Jeg har jobbet som lærer og spesialpedagog under hele studietiden i Bergen, forteller han.

Flere tusen timer er brukt på jobb ved siden av studiene og Sivert er glad for at han har med seg såpass mye erfaring. Han har jobbet mye med oppfølging av elever med spesielle behov og har fungert som fast kontaktperson for enkeltelever som trenger litt ekstra oppfølging.

Jobben ved Klemetsrud skole passer midt i blinken for Sivert. Omtrent halvparten av elevene på Klemetsrud har minoritetsspråklig bakgrunn. Skolens fokus ligger på raushet, vennskap, tilhørighet og fellesskap.

– Dette er verdier som er viktige for meg også. Jeg liker å jobbe med ungdom som trenger litt ekstra motivasjon og veiledning, sier han.

Sivert har, til tross for sin unge alder, en lang yrkeskarriere å se tilbake på. Han startet som ekstrahjelp i butikk i 12-årsalderen og har hatt sommer- og helgejobber gjennom hele ungdomstiden.

Jeg skjønner nå at det er smart å sette seg inn i pensjonsordningen min og sjekke hva som er inkludert utover selve alderspensjonen

Hvorfor valgte du nettopp læreryrket?

– Ja, det var i hvert fall ikke på grunn av pensjonen, sier Sivert og smiler.

Ettersom Sivert har jobbet deltid gjennom hele studietiden i Bergen, har han fått god erfaring med skolen som arbeidssted. Han har blant annet hatt ansvar for oppfølging av enkeltelever som har trengt litt ekstra støtte i skolearbeidet.

Vi kommer inn på temaet pensjon som er en del av det å begynne i fast jobb for første gang.

– Pensjon er noe jeg omtrent ikke har tenkt på i det hele tatt. Jeg har jo hørt at det er bra å være ansatt i offentlig sektor, men utover det vet jeg egentlig ikke forskjellen på de ulike pensjonsordningene, sier Sivert.

I samtalen kommer vi inn på forskjellen mellom offentlig og privat tjenestepensjon. Reformer i regelverket de siste årene har gjort pensjonsordningene i privat og offentlig sektor er likere enn de var tidligere. I offentlig sektor hadde vi før det som kalles bruttopensjon, altså at man er sikret en viss prosentdel av lønnen sin når man blir pensjonist. Fra i år begynner også offentlig ansatte født i 1963 eller etter å opptjene pensjon i en pensjonsbeholdning, som er ganske lik innskuddspensjonen i privat sektor.

Pensjonsbeholdningen øker for hvert år i arbeid

– Jeg har selvsagt sett at det står i stillingsannonsene at det «trekkes 2% til Statens pensjonskasse» uten at jeg har tenkt noe mer over hva de pengene går til.

Når vi forklarer Sivert at de to prosentene kun er en liten brøkdel av det som betales inn til hans pensjonsbeholdning, blir han positivt overrasket.

– Jeg har ikke tenkt på at kommunen der jeg er ansatt i tillegg betaler inn et ganske høyt beløp årlig til min pensjonsbeholdning, sier han.

Til sammen utgjør innbetalingen fra arbeidsgiver og den såkalte toprosenten et personlig pensjonsinnskudd – altså bidrag til det som til slutt utgjør pensjonen til Sivert når han i fremtiden bestemmer seg for å ta ut pensjon.

Stående portrettbilde av Sivert Høyem

«Folk i tjueårene snakker ikke om pensjon»

Foto: Sivert Almvik/SPK

Sivert kan fortelle at pensjon ikke er et tema i vennegjengen, selv om kompisene generelt er opptatt av å trygge fremtiden i form av investeringer og boligkjøp.

– Det er nesten litt rart at vi snakker om sparing og investeringer uten å være innom temaet pensjon og pensjonsopptjening. De fleste av oss føler kanskje at vi ikke trenger å tenke på slikt før mye senere i karrieren, sier han.

– Jeg skjønner nå at det er smart å sette seg inn i pensjonsordningen min og sjekke hva som er inkludert utover selve alderspensjonen, sier Sivert.

Det er vi helt enig i og oppfordrer Sivert til å følge med på pensjonsopptjeningen sin på nettsidene våre. Opptjeningen oppdateres når et år har gått, så Siverts opptjening vil først være synlig når han logger inn på spk.no til neste år.

Offentlig tjenestepensjon er mer enn bare alderspensjon

Sivert en aktiv mann som liker å være på tur og holde seg i form. Han håper det blir muligheter for friluftsliv og utendørsaktiviteter sammen med elevene fremover.

– Nå når jeg skal begynne i min første fast jobb, føler jeg at voksenlivet setter i gang for alvor, sier Sivert.

En del av det å bli ordentlig voksen er å sjekke forsikringene sine. For å få god oversikt over rettigheter og muligheter i tjenestepensjonsordningen, oppfordrer vi Sivert og andre unge til å melde seg på kurs hos oss.

For de som er født i 1963 eller etter, har vi egne kurs om det å være ung i staten. Du får god oversikt over dine rettigheter som medlem hos oss.

Rettigheter som mange ikke er klar over er knyttet til hva som skjer dersom man skulle få en yrkesskade og i verste fall bli ufør. I Norge er de aller fleste sikret en viss inntekt fra folketrygden (NAV) dersom de blir uføre over 50 prosent. Et medlem i Statens pensjonskasse har i tillegg ekstra sikkerhet dersom uføregraden er mellom 20 og 50 prosent. Det betyr mye hvis man får en varig skade som ikke gir uførepensjon gjennom NAV.

En annen rettighet som kan være viktig å kjenne til hvis Sivert etter hvert vil etablere familie, er at både barn og partner er dekket gjennom etterlattepensjon.

– Det er ikke noe man vil tenke på nå, sier han. Sivert forteller at det er trygt å vite med tanke på økonomisk sikkerhet. Han understreker at dette skal han undersøke nærmere.

En annen del av pensjonsordningen Sivert ikke kjente så godt til, er muligheten til å få boliglån i Statens pensjonskasse.

– Foreløpig bor jeg i kollektiv og kommer nok til å gjøre det en stund fremover, sier Sivert.

– Men det er nok ikke lenge til jeg skal ut på boligmarkedet. Da kan det være aktuelt å søke om boliglån i SPK som et alternativ til å snakke med banken, fortsetter han.

– Jeg har lært mye nytt i dag og vi får se hva som skjer fremover. Nå gleder jeg meg først til å sette i gang på Klemetsrud skole og bli kjent med kolleger og elever der, avslutter Sivert.

Vi ønsker Sivert og alle andre lærere som begynner nytt skoleår i disse dager LYKKE TIL!

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!
Les mer