Kategori: Pensjon
Har du endringar i lønna etter lønnsoppgjeret? Da må du seie frå til oss med ein gong
Har du uførepensjon eller offentleg AFP må du ta somme grep nå.
…Slik vil pensjonsbehaldninga di vokse jamt og trutt
Alle født i 1963 eller etter og som jobbar i offentleg sektor, har ei pensjonsbehaldning. Ho vil bli regulert kvart år fram til du tek ut pensjon frå oss. Men korleis fungerer reguleringa?
Fortsett å lese «Slik vil pensjonsbehaldninga di vokse jamt og trutt»
…
Uansett hvor du jobber må du sette deg inn i tjenestepensjonen din
Etter reformer i det norske pensjonssystemet har det blitt mer opp til den enkelte å ta riktige valg slik at pensjonen sikrer livet en ønsker å ha som pensjonist. Tjenestepensjonen spiller en svært viktig rolle i den samlede pensjonsutbetalinga du får.
Fortsett å lese «Uansett hvor du jobber må du sette deg inn i tjenestepensjonen din» …Offentlig tjenestepensjon kommer til å bli enklere
… men i en periode nå har vi flere regelverk å forholde oss til. Imens gjør vår pensjonskalkulator det enkelt for deg å se hvor lenge du må jobbe for å få det livet du vil ha som pensjonist.
Den korte versjonen:
- Vi har en pensjonskalkulator som viser deg hvor lenge du må jobbe for å få det livet du ønsker deg som pensjonist.
- Tidligere var offentlig tjenestepensjon enkelt. Du fikk en samlet utbetaling fra folketrygda og den offentlige pensjonskassen som du var medlem av, på opp mot 66 prosent av sluttlønn.
- I 2011 kom det nye regler i folketrygda. Stortinget så at pensjonssystemet trengte en reform fordi vi lever lenger og lenger.
- I 2020 fikk vi nye regler for offentlig tjenestepensjon som spiller på lag med de nye reglene i folketrygda.
- Ved begge endringene ble det innført ulike regler, en rekke overgangsregler og noen ekstra tillegg for å sikre at endringene i pensjonen blir minst mulig brå fra ett årskull til et annet.
- Det har gjort at noen årskull har opp mot fem pensjonselementer i tillegg til utbetalinga fra folketrygda, mens andre har bare to.
- Det blir mindre komplisert med tiden. Jo yngre du er, jo enklere blir offentlig tjenestepensjon.
Den lange versjonen:
Nye regler i folketrygda og offentlig tjenestepensjon
Det har skjedd store endringer i det norske pensjonssystemet. I 2011 ble folketrygdas pensjonsregelverk endra for å ta hensyn til at vi lever lenger enn tidligere. Den gjelder for alle i Norge født i 1954 eller etter. I 2020 ble det innført nye regler for offentlig tjenestepensjon for alle offentlig ansatte født i 1963 eller etter.
Pensjonsregler er ikke som trafikkregler. I trafikken kan ei gate være enveiskjørt i dag, mens den blir åpna for vanlig trafikk i morgen. Pensjon er noe du opparbeider deg gjennom et langt liv, og derfor må reglene endres gradvis.
Ordninger for å gjøre overgangen mindre brå
Stortinget innførte overgangsordninger for at endringene skal være minst mulig brå mellom årskulla. Konsekvensen blir at pensjonen får flere deler som påvirker hva du får når du blir pensjonist.
Det er ulike deler i pensjonen etter når du er født. Under ser du generelle eksempler på det for personer født i 1958, 1963, 1980 og cirka 2000:
Født i 1958
For en person født i 1958 er pensjon grei skuring. Det er to deler som til sammen utgjør alderspensjonen: folketrygda og offentlig tjenestepensjon. De har delvis nye og delvis gamle regler i folketrygda, og har derfor et tillegg som kalles individuell garanti. Garantien er at de skal få opp mot 66 prosent av sluttlønna i samla alderspensjon fra folketrygda og tjenestepensjonen.
Født i 1963
En person som er født i 1963, har nye regler i folketrygda og for offentlig tjenestepensjon. Folka i dette årskullet har jobba i flere år før 2020 og har derfor tillegg som skal gjøre overgangen fra gammel til nytt regelverk mindre brå. Det betyr at de kan ha opptil seks deler i pensjonen sin som vil påvirke utbetalinga.
Født i 1980
En som er født i 1980 har enklere regelverk enn de som er eldre. Dette årskullet har ingen tillegg eller overgangsregler. Noen, men ikke alle, har jobba før 2020. Det kan være opp mot fire forskjellige deler i pensjonen for de født i dette årskullet.
Født cirka 2000
For de som er født på 2000-tallet, blir det grei skuring igjen. Denne gruppa har ikke med seg opptjening før 2020 og vil derfor kun ha tre deler i pensjonen som skal brukes til å beregne hva de får utbetalt.
66 prosent av sluttlønn gjelder ikke for de født i 1963 eller etter
Du lurer kanskje på hvorfor det er kun eksemplet født i 1958 som har et «individuelt tillegg»? Det er den individuelle garantien jeg skrev om tidligere. Den forsvant da Stortinget vedtok nye regler for offentlig tjenestepensjon for de født i 1963 eller etter, og som ble innført fra og med 2020.
Det betyr at ingen født i 1963 eller etter har en garanti om å få 66 prosent av sluttlønn i samlet alderspensjon fra folketrygda og offentlig tjenestepensjon. Alle år i jobb skal gi deg pensjonsopptjening. Jo lenger du jobber, jo mer får du i alderspensjon.
Pensjonskalkulatoren vår gjør alt enklere for deg!
Forvirra? Heldigvis trenger du ikke å vite absolutt alt om hva som gjelder for deg. Bruk pensjonskalkulatoren vår for å se hvor lenge du må jobbe for å få den pensjonen du ønsker deg.
…Lærere jobber lenger
Forskningsstiftelsen Fafo har utarbeidet en rapport om pedagogisk personale over 55 år på vegne av Senter for seniorpolitikk. Den viser at lærere alt i alt trives med jobben sin, at eldre lærere trives faktisk i enda større grad enn yngre lærere og at lærere jobber lenger enn før.
Færre og færre seniorer
Det har vært en reduksjon i antall og andel seniorer i skolen i den siste tiårsperioden. Fra 2011 til 2018 økte antall lærere i grunn- og videregående skole fra 100 000 til 106 000. Samtidig gikk antall lærere over 55 år ned fra 27 000 til 23 000, altså fra 28 til 22 prosent.
Lærere, adjunkter, lektorer og rektorer står i jobb lenger enn kommunalt ansatte flest. Forventet pensjoneringsalder har også økt siden 2010. Færre mottar uførepensjon og færre tar ut AFP som 62- og 63-åringer.
Hva velger lærerne – pensjon eller fortsatt arbeid?
Fafo peker på mange årsaker til at lærerne velger å stå lenger i jobb. De tre viktigste grunnene lærerne selv oppgir for å fortsette er at arbeidsoppgavene er givende, at de fortsatt har god helse og at arbeidsgiver har behov for dem.
På samme måte viser rapporten til årsaker til at lærerne velger å gå av med full AFP ved 62 år. Her oppgis et ønske om mer fritid, helseproblemer og at arbeidet var psykisk belastende, som de viktigste årsakene.
Gradvis pensjonering er også hyppig brukt som tilretteleggingstiltak i skolen. Et relativt stort antall lærere kombinerer tidlig uttak av delvis AFP med redusert stilling. Antallet som tar ut AFP er synkende totalt sett når vi ser på antall nye lærere som tar ut.
| År | Antall nye AFP-uttak |
|---|---|
| 2016 | 1 952 |
| 2017 | 1 904 |
| 2018 | 1 851 |
| 2019 | 1 706 |
| 2020 | 1 679 |
| 2021 | 1 759 |
Tall fra vår analyseavdeling viser at uttak av AFP generelt sett for lærere har gått ned de siste fire årene. Det er verdt å merke seg at lærerne ikke er alene. AFP-trenden er lik for alle våre medlemmer.
Nytt regelverk kan gi lavere pensjonsutbetaling
En fjerdedel av lærerne oppga økonomi som en viktig del av avgjørelsen ved pensjon. Rapporten peker på at ved innføring av ny offentlig tjenestepensjon vil gradvis nedtrapping før pensjon fortsatt være mulig, men nye regler vil gi lavere pensjonsutbetaling.
Fafo stiller spørsmål ved om det kan være nødvendig å utvikle nye virkemidler og ordninger i skolen for å møte tilretteleggingsbehov hos eldre lærere med helseproblemer. I dag ser vi og Fafo helt klart at det er mest vanlig for lærerne å forlate yrket ved 62, 65 og 67 år.
Varierende tilrettelegging for seniorene
Rapporten sier det er vanskelig å tilrettelegge lærerhverdagen for seniorer i skolen. Skolene som er med på studien utrykker at de verdsetter seniorene, men det er ingen av dem som har en uttalt seniorpolitikk.
I Fafos intervjuer beskriver lærerne vilje til tilrettelegging på den enkelte skole, men at det er få systemiske tiltak. Nasjonale tiltak er en ekstra ferieuke fra 60 år, samt redusert undervisningstid med seks prosent fra 57 år og 12,5 prosent fra 62 år. Noen kommuner har andre tiltak, men dette er ikke vanlig.
Er læreryrket et godt senioryrke?
Selv om rapporten peker på mange utfordringer med læreryrket, viser rapporten at lærere alt i alt trives med jobben sin. Eldre lærere trives faktisk i enda større grad enn yngre lærere. Årsaker til det kan være at de har tilpasset seg kravene og forventningene som ligger i yrket, samt at de som mistrives har sluttet.
Blant yrkesaktive lærere på 50 år er andelen som kan forvente å stå i jobb til 67 år økt betraktelig, fra 40 prosent i 2010 til nærmere 60 prosent i 2019.
Les hele rapporten på fafo.no
Rapporten skiller mellom de ulike pedagogisk ansatte yrkesgruppene i skolen og de ulike skoleslagene. Den er del av en større studie av ulike bransjer.
…