Privat sektor får sin variant av overføringsavtalen
Stortinget har vedtatt at alle arbeidstakere som har innskuddspensjon skal få en egen pensjonskonto. Det betyr at pensjonssparingen i privat sektor blir samlet på én konto. I offentlig sektor har vi lenge hatt lignende ordning, som kalles overføringsavtalen.
Korte arbeidsforhold gir ikke pensjonsopptjening
Hva betyr ordene?
- Pensjonskapitalbevis: pensjonsrettighet fra en innskuddsordning som du tidligere har vært medlem i.
- Fripolise: bevis for en pensjonsrettighet fra en ytelsespensjonsordning som du får når du slutter i en bedrift eller når arbeidsgiver i privat sektor avvikler eller endrer ordningen.
Kilde: Finansnorge.no
I privat sektor må du i dag jobbe i 12 måneder hos en arbeidsgiver før du får med deg pensjonssparingen. Jobber du kortere enn 12 måneder, får du som regel ikke med deg det arbeidsgiveren sparte for deg til pensjon.
I tillegg er det slik at når du slutter hos en arbeidsgiver med innskuddspensjon, avsluttes avtalen om pensjonsopptjening og du får med deg din oppsparte pensjon i form av et pensjonskapitalbevis.
Når du begynner hos en ny arbeidsgiver med innskuddspensjon, begynner du på en helt en ny pensjonsopptjening – uavhengig av dine tidligere pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold.
Det kan føre til at du får flere pensjonskapitalbevis hos ulike leverandører avhengig av hvilke selskaper dine arbeidsgivere har valgt. Spesielt om du er en hyppig jobbskifter.
Pensjonskonto samler innskuddspensjonen
Stortingets vedtak om pensjonskonto betyr at du nå kan samle dine pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold i privat sektor, og fra individuell pensjonssparing, på én pensjonskonto i arbeidsgivers pensjonsordning eller hos en leverandør du selv velger.
Når du blir pensjonist, blir pensjonen utbetalt samlet fra denne pensjonskontoen.
Dermed får du bedre oversikt over pensjonen din, samtidig som du sparer gebyrer og administrasjonskostnader ved at pensjonssparingen er samlet på ett sted. Slik blir det også mest mulig pensjon av sparingen.
Samtidig med vedtaket om pensjonskonto, besluttet Stortinget å oppheve 12-månedersreglen. Der du tidligere mistet pensjonsopptjening for arbeidsforhold på under 12 måneder, skal du nå få med deg pensjonssparingen videre uavhengig av lengden på arbeidsforholdet.
Din pensjonskonto vil bli opprettet automatisk hos pensjonsleverandøren som arbeidsgiveren din har valgt. Det tidligere arbeidsgivere har spart til deg i innskuddspensjon vil også bli flyttet til egen pensjonskonto.
Du kan reservere deg mot dette. Egen pensjonskonto blir trolig innført i 2021.
Offentlig sektor har overføringsavtalen
Hvis du bytter jobb innenfor offentlig sektor, gjør overføringsavtalen at du får med deg pensjonsrettighetene dine over i ny pensjonsordning. Når du blir pensjonist, er det siste pensjonsordning du var medlem av som utbetaler pensjonen basert på den samlede opptjeningen i offentlige tjenestepensjonsordninger.
Du slipper med andre ord å holde styr på ymse antall pensjonskapitalbevis fra ulike leverandører fra ulike arbeidsforhold, slik det frem til nå har vært for innskuddspensjon i privat sektor.
Overføringsavtalen sikrer at du ikke går glipp av opptjening for korte arbeidsforhold i det offentlige. Minimumskravet for de som er født i 1963 eller etter er ett år. De som er født i 1962 eller før har et minimumskrav på tre år for å være sikret en pensjonsutbetaling dersom medlemskapet opphører.
Overføringsavtalen sikrer at selv korte arbeidsforhold blir tatt vare på, og teller hvis du begynner å jobbe i offentlig sektor igjen. Det betyr at hvis du hadde 6 måneder i en kommune, og så begynner du å jobbe i en fylkeskommune eller staten, starter du ikke på null igjen.
Det er for å sikre bedre mobilitet mellom privat og offentlig sektor uten at du skal miste opptjente pensjonsrettigheter.
Bytter du arbeidsgiver, men starter senere i en annen stilling som er tilknyttet offentlig tjenestepensjon, fortsetter opptjeningen uansett hvor lenge arbeidsforholdet varte.
Det skal bli enklere for deg å følge med på pensjonssparingen din
Kort oppsummert: Pensjonskonto i privat sektor og overføringsavtalen i offentlig sektor sikrer at det blir enkelt for deg å ha oversikt over pensjonen ved jobbskifte innad i sektoren.
Som sagt blir pensjonskontoen i privat sektor trolig innført i 2021. I mens kan du jo se på hva Finansportalen har skrevet på Pensjonsbloggen om hva som er smart å gjøre om du har flere pensjonskapitalbevis.
Lurer du på noe mer?
Har du spørsmål om pensjonskapitalbevis eller pensjonskonto? Da må du ta kontakt med din arbeidsgiver eller forsikringsselskapet der du har din innskuddspensjon.
Har du spørsmål om offentlig tjenestepensjon? Da kan du enten lese flere innlegg her på Pensjonsbloggen, på spk.no, eller du kan ta kontakt med vårt kundesenter på e-post, chat eller telefon.
Kva skjer 1. januar 2020?
Frå årsskiftet gjeld nye regler for opptening og uttak av alderspensjon for offentleg tilsette som er født i 1963 eller seinare. Dei som er opptekne av pensjon kallar dette den største endringa i offentleg tenestepensjon på 100 år. Her får du vite kvifor.
Først ei viktig melding til deg det gjeld: Du vil ikkje merke noko den 1. januar. Sjølv om reglane vert endra, vil endringane ikkje påverke medlemskapen i Statens pensjonskasse (SPK). Du er framleis medlem, med dei medlemsfordelane det inneber. Og du tener automatisk opp pensjon. Men oppteninga vil skje etter nye regler. Det er dei nye reglene blogginnlegget handlar om.
Grunnlag for endringane
Levealderen i Noreg auker. For at offentlege tilsette skal vere sikra ein god pensjon framover, fekk vi i 2011 ei pensjonsreform som kort fortald inneber at vi må arbeide lenger for å få same pensjon som årskulla før oss. Samstundes gjer regelverket som gjeld for årskulla i 1962 eller tidlegare, at nokre får avgrensa utteljing for å jobbe lenger.
Regelverket for dei som er født i 1962 eller tidlegare, gjer det òg komplisert å veksle mellom arbeid i offentleg og privat sektor. Med den nye offentlege tenestepensjonen blir dette enklare.
Her er dei viktigaste konsekvensene
Dei viktigaste måla med endringane som trer i kraft 1. januar 2020 er:
- Det skal løne seg å jobbe lenger
- Det skal vere enklare å veksle mellom jobb i offentleg og privat sektor utan å tape pensjon
For deg som har opptening både før og etter 2020, skjer det ikkje noko før du vel å ta ut alderspensjon. Då vil pensjonen du har tent til og med 2019, og pensjonen du har tent frå og med 2020, bli utrekna på to ulike måtar.
Prinsippa som står fast
- Offentleg tenestepensjon er framleis ei livsvarig yting
- I tillegg til å tene opp til alderspensjon, er du dekt om du blir sjuk (uførepensjon), og dine etterlatne er dekt om du skulle døy (etterlatnepensjon)
- Du vil framleis bli trekt medlemsinnskott på to prosent av lønna
- Du har same moglegheiter for å få budstadslån frå oss
Prinsippa som er endra
Inga samordning framover
Alderspensjonen du har tent opp før 2019 skal samordnast med folketrygda. Det inneber at alderspensjonen frå SPK blir justert opp eller ned basert på alderspensjonen frå folketrygda, slik at ytinga samla utgjer ein viss prosent av sluttlønna. Alderspensjonen du tener opp frå 2020 skal ikkje samordnast med folketrygda. Utbetalinga vert ikkje påverka av storleiken på folketrygda, men kjem som eit tillegg – eit påslag – til alderspensjonen frå folketrygda og eventuelt andre pensjonsordningar.
Derfor vil du nokre gonger vil sjå nemninga påslagspensjon om ny offentleg tenestepensjon.
Frå sluttløn til behaldning
Opptening før 2020 blir rekna ut som ein prosentdel av sluttlønna di, det vil seie årslønna di per 31.12.19. Frå 2020 blir alderspensjonen tent opp og samla i ei behaldning. Kvart år vil ein prosentsats av lønna leggast til behaldninga, og alle år i arbeid fram til og med 75 år vil gi opptening.
AFP vert endra
Den endelege utforminga av avtalefesta pensjon (AFP) i offentleg sektor er ikkje vedteke. Partane i arbeidslivet er likevel einige om at:
- AFP skal vere ei livsvarig yting i tillegg til alderspensjonen
- du skal kunne ta ut AFP fleksibelt mellom 62 og 70 år
- det skal vere mogeleg å kombinere AFP og arbeid
Presisering:
Staten er forplikta av Hovudtariffavtala frå mai 2019 med følgande ordlyd;
Personer som er fødd i 1962 eller tidlegare, behald AFP-ordninga etter punkt 4.2. For offentleg tilsette fødd i 1963 eller seinare, gjeld ny AFP-ordning slik den er fastsatt i avtala mellom Arbeids- og sosialdepartementet og hovudorganisasjonane 3. mars 2018, med eventuelle endringar i AFP som gjerast i medhold av pkt. 12 i avtala. Dermed er desse årskulla omfatta av ny AFP-ordning og kan ta ut AFP frå og med 2025 når dei vert 62 år.
I avtala frå mars 2018 står følgande: «Dersom det skjer store uforutsette endringer i forutsetningene for pensjonsavtalen, kan partene endre avtalen. Endringer som kan utløse dette, er for eksempel endringer i AFP-ordningen i privat sektor.» Eventuelle endringar i AFP må avtalast mellom hovudsammenslutningane og staten.
Er du svolten på meir informasjon om korleis det blir frå og med 2020? På spk.no kan du lese meir om:
Hva er individuell garanti, og hvem gjelder det for?
Individuell garanti er et begrep som brukes om en overgangsordning mellom nytt og gammelt regelverk for offentlig tjenestepensjon. Garantien gjelder alle årskull fra 1943 til 1962 – i større eller mindre grad.
For å forstå hva garantien går ut på, må vi tilbake til 2011. Da ble levealdersjustering innført som en del av den store pensjonsreformen vi fortsatt er midt oppe i.
Levealdersjustering betyr at den pensjonen du har opptjent på det tidspunktet du pensjonerer deg, skal fordeles på det antall år som er igjen til ditt årskull statistisk sett kommer til å dø. Så lenge levealderen øker, blir det flere år å fordele pensjonspotten på. Det innebærer at hvert årskull må jobbe lenger enn årskullet før for å oppnå samme pensjon.
Målet med levealdersjusteringen var å skape et bærekraftig pensjonssystem som sikrer at det er penger igjen til framtidige generasjoner. Men for noen årskull kom denne innstrammingen veldig brått.
Hensyn til overgangskullene
Før levealdersjusteringen ble innført var alle medlemmene i offentlige tjenestepensjonsordninger garantert at tjenestepensjon og folketrygd til sammen skulle utgjøre minst 66 prosent av sluttlønnen – gitt full opptjening (minst 30 år i 100 prosent stilling). I praksis var det mange som fikk mer. Etter at levealdersjusteringen ble innført er det mange som får mindre.
Men pensjon er noe du tjener opp gjennom et langt yrkesliv. Når opptjeningsreglene blir forandret underveis i yrkeskarrieren din, betyr det at prinsippene for hvordan din framtidige pensjon skal regnes ut også endrer seg underveis. Det er viktig å vite om endringer i tide, slik at det er mulig å ta dem i betraktning når viktige livsvalg blir tatt.
Individuell garanti for årskullene til og med 1958
Da politikerne innførte levealdersjusteringen, innførte de samtidig en regel for å skjerme de som i 2011 hadde mindre enn 15 år igjen i til de ble 67 år. De fikk en garanti for at de (gitt full opptjening og 100 prosents stilling) får 66 prosent av sluttlønnen i alderspensjon fra oss og folketrygden samlet – selv om levealdersjusteringen egentlig innebærer at de skulle ha fått mindre.
Dette skjer ved at de får et garantitillegg.
2019: Individuell garanti for årskullene 1959-1962:
Den individuelle garantien skal fases gradvis ut. Det betyr at du som er født i 1959 eller senere kan få noe mindre enn 66 prosent.
Garantitillegget trappes ned slik:
- 90 prosent garantitillegg hvis du er født i 1959
- 80 prosent garantitillegg hvis du er født i 1960
- 70 prosent garantitillegg hvis du er født i 1961
- 60 prosent garantitillegg hvis du er født i 1962
Jo nærmere du er født 1958, desto nærmere 66 prosent av pensjonsgrunnlaget kan du få i pensjon.
PS:
Husk at de 66 prosentene hele tiden er basert på at du har jobbet i minst 30 år i 100 prosents stilling. Har du jobbet færre år eller i redusert stilling, blir det mindre.
Etteroppgjer for uføre­pensjonistar – dette må du hugse på
Som uførepensjonist kan du gjerne prøve deg i jobb. Men det er nokre ting du må vere klar over.
Utbetalinga av uførepensjon skal justerast etter kor mykje du tener ved sidan av – og derfor er det viktig at du hugsar å fortelje oss kor mykje du forventar å tene.
For på same måte som Skatteetaten gjennomfører skatteoppgjeret sitt, gjennomfører vi i Statens pensjonskasse eit etteroppgjer for uførepensjon. Etteroppgjeret skjer på hausten etter at skatteoppgjeret er klart.
Det årlege «pensjonsoppgjeret»
Har du fått for liten pensjon utbetalt, etterbetaler vi pensjon. Og har du da fått meir pensjon utbetalte enn du skulle – på grunn av høgare inntekt enn forventa – så får du «baksmell» (akkurat som i skatteoppgjeret).
Kva gjer du for å unngå baksmell?
Er du ufør kan det vere vanskeleg å føresjå framover kor mykje du kjem til å jobbe. Det forstår vi. Da er det desto viktigare å halde oss oppdatert på kva du trur du kjem til å tene, slik at vi kontinuerleg kan justere pensjonsutbetalinga di.
Tommelfingerregel: meld frå til oss i tide. Da unngår du overraskingar i etteroppgjeret!
Men hva er inntekt?
Vi får ofte spørsmål frå folk som lurer på kva inntekt eigentleg er. Dette er ein av dei omgrepa alle veit kva er, men likevel slit med å definere. Det som kan påverke uførepensjonen, er pensjonsgivande inntekt. Den er definert av folketrygdloven § 3-15, og inkluderer blant anna:
- arbeidsinntekt frå privat og offentleg verksemd
- styrehonorar
- honorar for ulike tillitsverv
- feriepengar frå arbeid du har utført etter at du tok ut heil eller delvis uførepensjon første gong
Somme lurer på om uførepensjonen skal meldast som inntekt. Nei, det skal den ikkje. Du skal heller ikkje ta med andre pensjonar du får, som for eksempel uførepensjon du mottek frå andre pensjonskassar, eller arbeidsavklaringspengar frå NAV. På spk.no kan du lese om kva inntekter som både påverkar og ikkje påverkar uførepensjonen din, og vi har også ei eiga sjekkliste du kan bruke.
Du kan når som helst – og så ofte du treng – registrere inntekt ved å logge inn på Min side. Tenk etter kor mykje du jobbar, kor mykje du kjem til å jobbe – og kor mykje du kjem til å tene. Er det meir eller mindre enn du trudde?
Tommelfingerregelen er å melde frå ny eller endra inntekt til oss i tide såg du unngår unødvendige overraskingar i etteroppgjeret!
Vi har laga ein video som viser det korleis du legg inn inntekt på Min side:
Kva er inntektsgrensa di?
Da uførepensjonen frå oss blei innvilga, blei det sett ei inntektsgrense. Dette er det årlege beløpet du kan tene før uførepensjonen blir redusert.
Inntektsgrensa er individuell, og du finn inntektsgrensa di på Min side. Dersom inntekta utgjer meir enn 80 prosent av den samla inntekta du hadde før du blei ufør, skal uførepensjonen frå oss stoppast.
Hva skjer om du ikke har full opptjeningstid eller jobber deltid og vil ta ut AFP?
Har du ikke full opptjening eller jobber du deltid og lurer på dine muligheter for å ta ut offentlig AFP? Da kan vi gi deg svarene her.
Før jeg svarer på spørsmålet i tittelen, må vi få på plass noen fakta om AFP. I offentlig sektor er AFP er en tariffestet avtale om tidligpensjonering for deg som ønsker å trappe ned eller avslutte ditt yrkesaktive liv mellom 62 og 67 år.
Avtalen gjelder statsansatte, lærere og andre medlemmer som har AFP i sin tariffavtale. Og husk at AFP-ordningen vi skriver om i dette innlegget gjelder offentlig ansatte født til og med 1962. AFP-regelverket for de som er født i 1963 eller etter er ikke avklart enda.
Trenger du full opptjening for å ta ut AFP?
Nei, du trenger ikke full opptjening for å kunne ta ut AFP. Begrepet full opptjening gjelder som regel for alderspensjon, som du kan ta ut fra fylte 67 år. AFP er, som vi skrev ovenfor, en tidligpensjonsordning.
Men, det er noen krav for å kunne ta ut 100 prosent AFP. Og de er som følger:
- Du må være statsansatt eller lærer (er du ikke det, må du ha en tariffavtale)
- Du må være i lønnet arbeid med medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning på pensjoneringstidspunktet
- Du må ha 10 års medlemskap i en offentlig pensjonsordning eller 10 poengår i folketrygden etter fylte 50 år
- Du må ha en gjennomsnittlig inntekt på minst to ganger folketrygdens grunnbeløp (G) de 10 beste årene fra 1967 til året før pensjonering (gjelder ikke etter 65 år)
- Du må ha en årsinntekt på minst 1 G i året før du tar ut AFP
Tar du ut 100 prosent AFP stopper opptjeningstiden din opp
Det er viktig å være klar over at din videre pensjonsopptjening står på stedet hvil fra det tidspunktet du velger å gå av med 100 prosent AFP. Pensjonerer du deg som 62-åring vil det være din opptjening når det gjelder både stillingsstørrelse og opptjeningstid ved 62, som legges til grunn for alderspensjonen din fra 67 år og resten av livet.
Eksempel:
Har du som 62-åring vært medlem i offentlig pensjonsordning i 15 år, og din gjennomsnittlige stillingsstørrelse er 80 prosent brukes dette som grunnlag for å beregne pensjonen din fra 67 år.
Ved delvis AFP fortsetter du opptjeningen din
Du kan ta ut delvis AFP, og jobbe resten. Vilkåret for å kunne gå av med delvis AFP er lik de vilkårene som for 100 prosent, men med noen tilleggskrav:
- Uttak av delvis AFP må avtales sammen med din arbeidsgiver, som må godkjenne at du kan ta ut delvis AFP
- Ved delvis AFP må du si opp minimum 10 prosent av en 100 prosent stilling, og reststillingen må være minst 60 prosent av en 100 prosent stilling. Det vil si at dersom du i har en 60 prosent stilling, har du ikke stor nok stillingsstørrelse til at du kan ta ut delvis AFP. Du kan imidlertid ta full AFP
- Dersom du har delvis uførepensjon, kan du ta AFP for reststillingen
Dersom du går av med en delvis AFP, fortsetter du å opparbeide tjenestetid frem til 67 år. Men gjennomsnittlig stillingsstørrelse kan påvirkes dersom du ikke allerede har full opptjening (som er 30 år i 100 prosent stilling) på det tidspunktet du velger å redusere stillingen.
Eksempler:
Har du jobbet 29 år i 100 prosent stilling, og så reduserer til 80 prosent ved 62 år (det vil si 20 prosent AFP), blir gjennomsnittlig stillingsstørrelse litt lavere enn 100 prosent når du fyller 67 år.
Dersom du har 29 års opptjeningstid ved 62 år, kan du vurdere å utsette AFP til du fyller 63 år for å sikre 30 års opptjening og dermed best mulig pensjon fra 67 år. Men dette er et individuelt valg, og det er ofte andre hensyn enn de økonomiske som gjør at mange velger å gå av med hel eller delvis AFP.
Kan jeg jobbe deltid og fortsatt ha rett på AFP?
Ja, men som det står i et av kulepunktene over: reststillingen din må være minst 60 prosent av full stilling.