Når kan jeg gå av med pensjon?
Det er blant de spørsmålene medlemmene våre ofte lurer på når de begynner å vurdere en ny hverdag som pensjonist. Selv er jeg ikke helt der ennå, med barn i barnehage og førtiårskrisa friskt i minne.
Det å jobbe i Statens pensjonskasse har lært meg at det er lurt å skaffe seg oversikt over mulighetene sine på et tidlig tidspunkt. Valgene jeg tar som arbeidstaker, har konsekvenser for pensjonen min.
Flere valg og muligheter
I Norge har pensjonsalderen som hovedregel vært 67 år. De fleste jobbet til de var 67 år, og ble deretter pensjonist på fulltid. Etter pensjonsreformen i 2011 fikk vi imidlertid større fleksibilitet med mulighet til å kunne ta ut alderspensjonen fra folketrygden allerede fra 62 år.
Det er imidlertid ulike regler for når du kan ta ut alderspensjon fra folketrygden, og når du kan ta ut offentlig tjenestepensjon. Regelverket for offentlig tjenestepensjon er imidlertid i endring. Når du er født påvirker valgmulighetene dine.
Men la oss ta ting litt stegvis. Først: Alderspensjon fra folketrygden.
Når kan jeg ta ut alderspensjon fra folketrygden?
I 2011 ble fleksibel alderspensjon fra folketrygden innført. Det betyr at jeg – og du – ikke nødvendigvis må vente til vi er 67 år for å ta ut pensjon, og vi har også mulighet til å jobbe ved siden av pensjon.
For å kunne ta ut pensjon mellom 62 og 67 år er det et krav om tilstrekkelig høy pensjonsopptjening i folketrygden, det vil si opptjent rett til garantipensjon ved fylte 67. Hva du har hatt i lønn, og hvorvidt du har jobbet heltid eller deltid påvirker opptjening til pensjon i folketrygden
Heldigvis trengte jeg ikke regne meg fram til om jeg hadde høy nok opptjening selv, men kunne gå inn på Navs tjeneste Din pensjon for å sjekke når jeg tidligst kan ta ut pensjon.
NAV har estimert at nærmere 60 prosent av nordmenn i aldersgruppen 62-66 år har mulighet til å ta ut alderspensjon før de fyller 67 år. Ved 67 år har alle som har bodd i Norge i minst tre år rett til alderspensjon fra folketrygden.
Valgene jeg tar som arbeidstaker, har konsekvenser for pensjonen min
Når kan jeg ta ut alderspensjon fra Statens pensjonskasse?
Regelverket for offentlig tjenestepensjon er i endring. Det betyr at det framover vil være ulike regler for ulike årskull. På spk.no kan du lese mer om hva som vil gjelde for ulike årskull.
Er du født i 1962 og tidligere gjelder følgende:
Alderspensjon fra Statens pensjonskasse utbetales først når du blir 67 år, men du kan utsette uttak av pensjon til du er 70 år.
For å få pensjon fra Statens pensjonskasse må du også samtidig motta alderspensjon fra folketrygden, og du bør være oppmerksom på følgende:
- Dersom du tar ut pensjon fra folketrygden før du fyller 67 år, kan det føre til at du får mindre i pensjon fra Statens pensjonskasse. Les hvorfor.
- Dersom du ønsker å fortsette å jobbe etter at du har fylt 67 år, og samtidig ta ut pensjon, får du mest i samlet pensjon dersom alderspensjonen i folketrygden og den offentlige tjenestepensjonen tas ut samtidig. Les hvorfor.
Nytt regelverk for deg som er født i 1963 og senere
For meg som er født på 70-tallet vil disse reglene gjelde. Jeg vil kunne ta ut pensjon fra SPK helt eller delvis mellom 62 og 75 år, og kunne jobbe ved siden av uten at pensjonen reduseres. Den nye ordningen er dermed mer fleksibel, og mer lik alderspensjon i folketrygden.
Tidlig eller sent – hva er riktig for meg?
Selv om jeg vil ha mulighet til å ta ut alderspensjon fra 62 år må jeg etter hvert ta stilling til om det vil være riktig for meg. Dette er sikkert spørsmål du også har stilt deg selv – hvis ikke kommer du til å gjøre det en dag. Svaret vil avhenge fra person til person, og kan ikke gis i et blogginnlegg. Det jeg vet er at jo lenger jeg venter med å ta ut pensjon, og jo mer jeg jobber, desto mer vil jeg få i pensjon.
Faktorer som økonomi, helse, trivsel på jobben, familiesituasjon og planer for pensjonstilværelsen vil telle når jeg skal finne ut hva som er lurt for meg.
Ord og uttrykk du burde kunne om pensjon (eller vite hvor du kan finne ut av hva betyr)
Alleårsregelen. Individuell garanti. Forholds- og delingstall. Oppsatt pensjon. Hva betyr alle ordene folk bruker når de snakker om pensjon?
Du har sikkert sett noen av ordene fra før. Titt og ofte dukker de opp i media når pensjon er temaet. Det er ikke alltid lett å vite hva ordene betyr, for det er ikke ofte vi «vanlige folk» bruker dem. I hvert fall ikke daglig. Kanskje knapt noen ganger før vi ser dem på trykk eller på skjermen.
Hvor finner jeg ut hva ordene betyr?
Du kan selvsagt google ordene og skanne gjennom søkeresultatet til du finner en kilde du stoler på. Eller du kan bruke vår ordliste på spk.no. Den heter «Ord og uttrykk om pensjon», og der finner du alle relevante ord sortert alfabetisk.
Hva er og hva betyr «minstegrense»? Da går du inn på spk.no/ord-og-uttrykk-om-pensjon, trykker på M i tabellen til venstre. Da sendes du automatisk til rett sted. Lurer du på hva «toleransebeløp» betyr og er? Ja, da går du inn på samme nettside og trykker på T i tabellen til venstre. Det er veldig lett.
Vi forsøker å hjelpe deg lære mer om pensjonen din
Ordlista er der for at du, som medlem (eller bare interessert i pensjon), skal ha enkel adgang til forståelig informasjon. Den trenger du når du skal gjøre dine valg om din pensjon, enten det er lenge til eller det er ganske snart.
Det blir veldig viktig fremover, spesielt siden ny offentlig tjenestepensjon er på vei og det er noen nye ord og uttrykk du må vite om. Som vi har skrevet tidligere, blir det opp mot fire forskjellige regelverk å forholde seg til (for enkelte årskull). Jo mer kunnskap du har, jo bedre rustet er du til å ta gode valg.
Vi lover å oppdatere lista jevnt og trutt slik at du kan sette deg inn i begrepene, og finne ut hva det kan bety for deg.
«Jeg har nettopp pensjonert meg. Er det mulig å angre og begynne å jobbe igjen?»
Hva er mulighetene og hva bør du tenke på, hvis du ønsker å gå tilbake i jobb etter at du har pensjonert deg?
Du har endelig tatt valget, og du tok ut alderspensjon da du ble 67 år. Du får ytelser både fra folketrygden og fra SPK. Men noe stemmer ikke helt. Noe føles rart. Du har jo jobbet et helt liv og er vant til rytmen og – ikke minst – du savner det sosiale nettverket du hadde på jobben.
Så tar du et nytt valg: du vil begynne å jobbe igjen. Hva nå? Kan jeg trykke på angre-knappen?
Ja, du kan trykke på knappen!
La oss ta det med en gang: du bestemmer over ditt liv, og du kan selvsagt begynne å jobbe igjen når du vil: fulltid, deltid, eller frilans.
Jobben du hadde før du pensjonerte deg får du nok ikke tilbake, for den sa du jo opp da du pensjonerte deg. Arbeidsgiver har ingen plikt til å gi deg den tilbake. Kanskje vil du ikke ha akkurat den heller? Kanskje vil du ha en ny utfordring?
Pensjonsreformen i 2011 legger opp til at flest mulig skal stå i jobb lenger. Men, det er noen ting du må tenke over:
Jobbe i det offentlige eller det private
Vi har skrevet om det flere ganger her Pensjonsbloggen. Dersom du får en stilling som innebærer at du blir meldt inn i Statens pensjonskasse eller en annen offentlig tjenestepensjonsordning, kan du oppleve at pensjonen fra oss blir redusert.
Innmelding i en offentlig tjenestepensjonsordning er det viktigste du må ta hensyn til. Det er såpass viktig at det er en god ide at du tar kontakt med oss for å høre hva det kan bety for deg å begynne å jobbe igjen.
Videoen under forklarer hva som skjer:
Ønsker du å jobbe i offentlig sektor er det nok smart å vurdere pensjonistavlønning. Da kan du jobbe litt uten at ytelsen fra oss blir redusert. Pensjonistlønn kalles denne løsningen, og den kan du lese mer om her.
Får du jobb i privat sektor meldes du som regel ikke inn i en offentlig tjenestepensjonsordning. Da skjer det ingen reduksjon av alderspensjonen du får fra oss, uansett hvor mye du jobber.
Forskjellige aldersgrenser i staten og i det private
I staten er den øverste aldersgrensen 70 år, som er tidspunktet du må slutte i en stilling. Er aldersgrensen lavere enn 70 har du det som kalles særaldersgrense. Du kan selvsagt inngå en avtale med arbeidsgiver om å fortsette etter 70. (Aldersgrense må ikke forveksles med pensjonsalder.)
I det private er ingen grense for hvor lenge du kan arbeide, men du må være bevisst på at du kan miste noen rettigheter etter at du fyller 72 år.
For enkelte årskull vil det kanskje ikke bety så mye mer for din opptjening i folketrygden om du jobber noen år ekstra
Jobb ved siden av ytelse fra folketrygden
Når du tar ut alderspensjon fra folketrygden kan du jobbe så mye du vil ved siden av uten at det har noe å si for folketrygdens ytelse.
Du må være oppmerksom på at i noen tilfeller kan det være at du ikke får så mye uttelling i folketrygden for å jobbe ekstra etter 67 år. Det er fordi det er ulike opptjeningsmodeller for folketrygden. Hvilken opptjeningsmodell du tilhører handler om når du er født.
For enkelte årskull vil det kanskje ikke bety så mye mer for din opptjening i folketrygden om du jobber noen år ekstra. For andre årskull vil det ha litt mer å si at du har inntekt i noen år til. Det er verdt å merke seg at det er forskjellige måter å tjene opp pensjonspoeng i folketrygden på, og som kan påvirke alderspensjonen din på ulike måter: besteårsregelen, alleårsregelen, og – for noen årskull – en kombinasjon mellom disse to.
Ta kontakt med Nav for å høre hvordan alderspensjonen din påvirkes av om du jobber ved siden av eller ikke.
Hva med ny offentlig tjenestepensjon?
De nye reglene for offentlig tjenestepensjon, som nå er i ferd med å bli utformet, gjelder kun deg som enda ikke er pensjonist. Alle som er født i 1963 eller senere vil omfattes av de kommende endringene, som vi har skrevet mye om før på Pensjonsbloggen.
Den nye offentlige tjenestepensjonen, slik den ser ut i avtalen mellom partene 3. mars i år, vil likne mye på hvordan folketrygden fungerer. Det betyr at du har mer fleksible muligheter for å kombinere alderspensjon og arbeid uten at tjenestepensjonen reduseres. Muligheten for opptjening vil sannsynligvis økes til 75 år, og alle årene du er i jobb skal telle.
Oppsummert
Du kan jobbe selv om du har pensjonert deg, men du må ta høyde for en eventuell innmelding i en offentlig tjenestepensjonsordning. Det betyr at du må finne ut hvilken pensjonsordning som arbeidsgiveren din har. Ta kontakt med bedriftens pensjonsansvarlig eller din nærmeste sjef.
Du har full anledning til å jobbe på pensjonistlønn i det offentlige uten at dette reduserer tjenestepensjonen din. Da tjener du 201 kr per time.
Dersom du jobber i privat sektor, kan du jobbe så mye du vil uten at det vil redusere tjenestepensjonen din fra det offentlige.
Staten har foreløpig lavere aldersgrenser enn det private. Du er nødt til å snakke med arbeidsgiver for å få tillatelse til å jobbe etter fylte 70 år. Den nye avtalen om offentlig tjenestepensjon kan komme til å endre på aldersgrensene for alle som er født i 1963 eller senere.
Alderspensjonen fra folketrygden påvirkes ikke av om du jobber ved siden av, det er altså bare den offentlige tjenestepensjonen som påvirkes av om du jobber etter 67 år og full opptjening. De som er født etter 1963 vil få nye regler som innføres i løpet av høsten, og skal gjelde fra 2020. Da blir det enklere å kombinere jobb og alderspensjon.
For oss i SPK er det vanskelig å si hva som vil være best for deg. Du må selv sette deg inn i reglene og tenke nøye gjennom hva som er viktigst for deg. Er den sosiale biten ved jobben viktigst? Er det å ha lønn i noen år til som teller? Nå har du i hvert fall fått et lite innblikk i hva regelverket sier. Og, hvis du ønsker å jobbe i det offentlige, ta kontakt med oss for å høre hva konsekvensene kan bli for deg.
Tilbake til hjembygda og ny jobb
«Jeg og familien skal flytte tilbake til hjembygda mi. Jobber som lærer i dag, men jeg har fått en ny stilling i hjembygdas kommune. Er jeg fortsatt medlem hos dere selv om jeg skifter jobb? Mister jeg pensjonsopptjeningen?»
Spørsmålet kom fra «Grethe» som har fått seg ny jobb med nye utfordringer på et helt nytt sted. Mange lurer på akkurat dette, og da er det greit at vi tar Grethes spørsmål her på Pensjonsbloggen.
Lærerne er i SPK
Som lærer i Norge er du medlem av Statens pensjonskasse selv om du er ansatt av kommunen eller fylkeskommunen som eier skolen. Der skiller du deg fra andre kommunalt ansatte som ofte er medlem av KLP eller en annen kommunal pensjonskasse.
Du har en ytelsesordning på lik linje med andre av våre medlemmer innen statsforvaltningen og forskningssektoren, der du betaler inn 2 prosent av lønna i premie hver måned, og har gode sikringsordninger som uførepensjon og ektefellepensjon i tilfelle noe skulle skje med deg.
Mister du pensjonsopptjeningen?
Det korte svaret er «nei». Selv om medlemskapet i SPK opphører, fortsetter pensjonsopptjeningen så lenge kommunen du skal jobbe i har en pensjonsordning som omfattes av overføringsavtalen.
Hva er overføringsavtalen, sier du? Den skal sikre at arbeidstakere som har vært medlem av flere offentlige tjenestepensjonsordninger får pensjon som om de hele tiden har vært medlem av én og samme pensjonsordning.
Det vil si at du slipper å forholde deg til fripoliser hvis du bytter jobb innen offentlig sektor, som du må gjøre i privat sektor og med pensjonskapitalbevis. Målet er å gjøre det enklere å skifte jobb i offentlig sektor.
Skifter du jobb til privat sektor, gjelder andre regler.
Målet er å gjøre det enklere å skifte jobb i offentlig sektor.
«Men hva når jeg skal pensjonere meg?»
Det var ikke et spørsmål Grethe stilte, men vi tar det likevel med en gang. Overføringsavtalen gjør det lett: alle ordningene i overføringsavtalen har stort sett de samme pensjonsrettighetene, og det er den siste ordningen du er medlem av når du skal pensjonere deg, som skal beregne pensjonen din.
Er du medlem av Statens pensjonskasse når du pensjonerer deg, slår vi sammen opptjeningen fra andre offentlige tjenestepensjonsordninger og beregner pensjonen din ut fra våre regler. Var din siste tjenestepensjonsordning en kommunal pensjonskasse, er det den som skal beregne din pensjon ut fra sine regler.
Sjekk opptjeningstiden!
Som medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning er det viktig å følge med på at opptjeningstiden din stemmer. Din arbeidsgiver skal melde fra til tjenestepensjonsordningen om at du er medlem, hvor mye du har i lønn og hvor stor stillingsstørrelse du har.
Vil du sjekke opptjeningstiden i SPK, bruker du spk.no og logger inn på Min side.
Har du opptjeningstid hos andre offentlige tjenestepensjonsordninger, må du sjekke hos dem. Du kan også bruke norskpensjon.no for å se alle pensjonsrettigheter som er registrert på deg – uansett om de er fra privat eller offentlig sektor.
Frå uførepensjon til alderspensjon: Korleis bereknar vi storleiken på stillinga?
I førre veke skreiv vi om kva som skjer når du går frå uførepensjon til alderspensjon. Nedst i blogginnlegget lovde vi å vise korleis storleiken på stillinga blir rekna ut.
Som vi åtvara om i førre veke, er dette veldig komplisert. Tidlegare var det relativt enkelt. Det var stort sett samsvar mellom uføregrad og storleiken på stillinga ein hadde ved sidan av uførepensjonen. Ein uføregrad på 30 prosent og ei reststilling på 70 prosent gav ein stillingsstorleik på 100 prosent.
Eit vesentleg poeng med uførereforma som kom i 2015, var å gjere det enklare å auke eller redusere stillinga si i takt med eiga arbeidsevne. Det inneber at uføregraden som står i vedtaket ditt blir mindre sentralt, mens inntekta du har hatt ved sidan av uførepensjonen blir desto viktigare når stillingsstorleiken skal fastsetjast.
Har du tent meir enn den inntektsgrensa som uførevedtaket ditt baserer seg på, har det gitt reduksjon i uførepensjonen din. Forholdet mellom 100 prosent uførepensjon og den faktiske utbetalinga kallar vi utbetalingsgrad.
Utbetalingsgraden + stillingsprosenten i reststillinga di gir stillingsstorleiken du får opptening for, og som vi bruker når vi reknar ut alderspensjonen din.
Reknestykket kan for eksempel bli slik:
Ein person med uføregrad på 100 prosent begynner å jobbe i ein stilling på 30 prosent og lønna han får inneber at han berre får utbetalt 65 prosent av full uførepensjon. Då er utbetalingsgraden 65 prosent. Legg vi til reststillinga på 30 prosent får vi ein stillingsstorleik på 95 prosent.
(Dersom du no automatisk tenkjer at det ikkje lønner seg å jobbe, må du hugse at det er mange faktorar som speler inn. Pensjonsgrunnlaget – sjølve utgangspunktet for berekningane – til denne personen har for eksempel auka.)
Reknestykket kan også bli slik:
Ein person med ein uføregrad på 50 prosent har gått ned til ein stilling på 40 prosent med ei lønn som gir ein utbetalingsgrad på 65 prosent. Legg vi saman utbetalingsgraden og reststillinga får denne personen ein stillingsstorleik på 105 prosent.
Konklusjon:
Dette blogginnlegget seier ikkje noko om kva du får utbetalt når du fyller 67 år og uførepensjonen frå SPK blir endra til alderspensjon. Men om du no forstår meir om nokre av faktorane som speler inn når pensjonen bereknast, er målet for innlegget nått.