Påslagspensjon og innskuddspensjon – hva er egentlig forskjellen?
Begge er en form for sparing i prosent av lønn, og begge pensjonstypene kan tas ut fra fylte 62 år. Men der stopper likheten. Vi skal se nærmere på hva som egentlig er forskjellen på de to pensjonsmodellene.
Fra 2020 er alderspensjonen fra offentlige tjenestepensjonsordninger det vi kaller en påslagspensjon. Opptjeningen er i prosent av lønn, og du tjener opp en pensjonsbeholdning. Men hva er egentlig forskjellen på dette og en innskuddspensjon?
Påslagspensjon i offentlig sektor
I påslagsmodellen er opptjeningen i prosent av lønn, og du får opptjening fra første krone. Ny alderspensjon skal tjenes opp med en grunnsats på 5,7 prosent av lønn i inntektsintervallet 0-12 ganger grunnbeløpet (G), og en tilleggssats på 18,1 prosent i inntektsintervallet 7,1-12 G. Satsen er lik for alle i offentlig sektor.
I påslagsmodellen opparbeider du deg, som i folketrygden, en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen blir årlig regulert i takt med grunnbeløpet, og pensjonsutbetalingen er livsvarig. Alderspensjonen blir beregnet ved at pensjonsbeholdningen din blir delt på antall gjenstående leveår for ditt årskull (det som kalles levealdersjustering).
Dør du, tilfaller den oppsparte pensjonsbeholdningen fellesskapet. Dine etterlatte får, som i dag, eventuell pensjon basert på regelverket for ektefelle- og barnepensjon.
I motsetning til dagens ytelsespensjon, beregnes alderspensjon fra påslagsordningen uavhengig av folketrygdens ytelser. Det vil si at ytelsen fra oss og folketrygden ikke skal samordnes.
Det er mulig å avtale sparing fra første krone i en innskuddsordning, men det er ikke vanlig eller påkrevd.
Innskuddspensjon i privat sektor
I en innskuddspensjon betaler arbeidsgiveren din et årlig innskudd i prosent av lønn. Pensjonspengene investeres i fond.
Innskuddssatsen kan utgjøre mellom 2 og 7 prosent av lønn inntil 12 G. For lønn mellom 7,1 og 12 G kan arbeidsgiver betale et tillegg på inntil 18,1 prosent av lønn.
Det er mulig å avtale sparing fra første krone i en innskuddsordning, men det er ikke vanlig eller påkrevd. Innskuddet settes inn på en pensjonskonto til hver enkelt ansatt.
Pensjonskontoen blir hvert år regulert i henhold til avkastningen på investeringen. Størrelsen på avkastningen avhenger av hvilken spareprofil du har valgt. Når du dør, blir det som er oppspart overført til dine etterlatte.
En innskuddspensjon må minst utbetales i 10 år (fra 67 år), men ønsket utbetalingstid bestemmes av den ansatte innenfor gitte rammer. Rammene er bestemt av regelverket for obligatorisk tjenestepensjon og de ulike leverandørenes betingelser.
Du bestemmer selv antall år pensjonen skal utbetales, men den må minst utbetales til du fyller 77 år. Pensjon fra en innskuddsordning gir altså ikke livsvarig utbetaling.
Kjapt oppsummert
Under har vi satt opp en skjematisk sammenligning mellom påslagspensjon og innskuddspensjon:
| Påslagsmodell i offentlig sektor | Innskuddspensjon i privat sektor |
| Opptjening fra første krone | Opptjening kan begynne fra første krone, men mange begynner opptjening når inntekten overstiger 1 G. |
| Pensjonen blir sum av innbetaling til pensjonsbeholdning og G-regulering. | Pensjonen blir sum av sparebeløp på pensjonskonto og avkastning; ingen avkastningsgaranti. |
| Felles forvaltning av pensjonsmidler. | Du må velge om du vil ha standard investeringsprofil eller om du vil gjøre egne investeringsvalg. |
| Ved dødsfall går pengene tilbake til fellesskapet – det vi kaller dødelighetsarv. | Ved dødsfall går pengene til dine etterlatte. |
| Offentlig tjenestepensjon er en pensjonspakke som inkluderer etterlattepensjon, uførepensjon og AFP. | Pensjonsavtalene i det private er ulike. Det er mulig å kjøpe tilleggsdekninger som uførepensjon og etterlattepensjon. Inkluderer ikke alltid AFP. |
| Prinsippene i pensjonsordningen fastsettes av partene i arbeidslivet (eller er lovfestet som i staten). | Prinsippene i pensjonsordningen er bedriftsspesifikk. |
| Utbetalingen er livsvarig. | Du kan selv bestemme selv bestemme utbetalingslengde ut fra gitte rammer. |
| Hvis du har minst et års samlet tjenestetid, har du rett til alderspensjon fra påslagsordningen. | Dersom du har jobbet i en virksomhet i minst 12 måneder, får en med deg pensjonsrettighet i form av et pensjonskapitalbevis. |
Pensjon er et viktig ansattgode. Dersom du skal skifte jobb er det viktig at du er bevisst på at pensjon også er en del av lønnspakken. Pensjon er tross alt lønnen du skal leve av når du trer inn i pensjonistenes rekker.
Gira på mer info om ny offentlig tjenestepensjon? Se videoen under:
Video som forklarer ny offentlig tjenestepensjon på en enkel måte
Blogginnlegg og fagartikler er vel og bra. Men noen ganger er det best å få kompliserte ting forklart muntlig.
Vi har publisert flere saker om ny offentlig tjenestepensjon her på Pensjonsbloggen. Og vi har flere saker på hovedsiden vår, spk.no. Vårt mål er at du, som medlem av Statens pensjonskasse, skal ha muligheten til å sette deg inn i endringene som er på gang og hvordan det kan påvirke deg.
Ikke bare er det et mål, men det er plikt vi har ovenfor våre medlemmer (og samfunnet for øvrig). Lyd og bilde er en effektiv måte å gjøre det på for oss, i tillegg til tekst. Og det er forhåpentligvis noe du får god nytte av fremover.
«Jeg er født i 19xx, hva vil skje med meg?»
Det er Hilde Wærness Jensen, fagsjef i bedriftspensjon her i SPK, som forteller deg om den nye offentlige tjenestepensjonen. Så du på God Morgen Norge på TV2 for noen år siden eller i Aftenposten, har du sikkert sett henne før der. Hun er en av de største ekspertene på offentlig tjenestepensjon i Norge.
Ikke bare for årskullene 1963 og etter
Vi har lagt merke til at mange spør «jeg er født i 19xx, hva vil skje med meg?» i sosiale medier og her på Pensjonsbloggen. Selv om ny offentlig tjenestepensjon skal gjelde alle som er født fra og med 1963, har vi valgt å ha med eldre årskull. Det gjør vi for å synliggjøre hvordan den nye og gamle ordningen vil fungere i fremtiden. De forskjellige regelverkene vil leve side om side i mange år fremover.
«Velg den videosnutten som passer for deg»
Videoen ligger på YouTube (du kan også se den øverst i blogginnlegget), og vi har lagd et enkelt menysystem som gjør at du kan klikke deg dit du ønsker. Menysystemet finner du i videobeskrivelsen og som en festet kommentar (som alltid vil ligge øverst i kommentarfeltet).
Temaene er:
- Det norske pensjonssystemet (00:30)
- Alderspensjon for deg som er født i 1963 eller senere (01:10)
- AFP for deg som er født i 1963 eller senere (02:18)
- Alderspensjon for deg som er født fra og med 1954 til og med 1958 (03:31)
- Alderspensjon for deg som er født fra og med 1959 til og med 1962 (04:00)
- AFP for deg som er født fra og med 1954 til og med 1962 (04:42)
- Alderspensjon og AFP for deg som er født i 1953 eller tidligere (05:21)
- Hvor finner jeg mer informasjon? (06:07)
Klikker du på lenkene over blir du sendt til rett sted i videoen på YouTube.
Overgangen fra avtalefestet pensjon (AFP) til ordinær alderspensjon ved fylte 67 år
AFP er en tariffestet avtale, og er i det offentlige et alternativ for de som ønsker å trappe ned eller avslutte sitt yrkesaktive liv mellom 62 og 67 år. Når du fyller 67 omgjøres AFP til ordinær alderspensjon.
Det er vi i Statens pensjonskasse som regner om AFP til alderspensjon for våre medlemmer. Alderspensjonen regnes ut etter den opptjeningen du hadde på det tidspunktet uttaket av AFP startet. Første utbetaling er måneden etter fylte 67.
Må jeg gjøre noe selv?
Selv om vi automatisk omregner din AFP til alderspensjon, er du selv ansvarlig for å søke og starte uttaket av pensjonen din fra Folketrygden. Det er ikke mulig å motta alderspensjon fra SPK uten å samtidig ta ut pensjon fra folketrygden.
Dersom du glemmer å søke om pensjon fra folketrygden, kommer det heller ingen utbetaling fra oss. I praksis merker du kjapt om du har glemt dette, ettersom du da ikke vil motta noe pensjon i første måned etter fylte 67.
For å starte uttaket fra folketrygden, logger du inn på din side på nav.no og navigerer deg til Din pensjon. Der finner du søknadsskjemaet. Du bør søke opptil tre måneder før ønsket uttak.
Mottakere av 100 prosent AFP – overgang ved 67 år
Går du fra 100 prosent AFP til alderspensjon, trenger du kun starte uttaket av pensjonen din fra folketrygden. Resten skjer automatisk.
Mottakere av delvis AFP – overgang ved 67 år
Dersom du mottar eksempelvis 20 prosent AFP, og er i 80 prosent medlemspliktig stilling i det du fyller 67 år, må vi få beskjed fra arbeidsgiver dersom du ønsker å bli fulltidspensjonist. Dette gjøres ved at du sier opp resttillingen din, og arbeidsgiver sender pensjonsmelding til oss. Hvis ikke, blir kun den 20 prosenten med AFP omregnet til alderspensjon.
Også i disse tilfellene må du huske å starte uttaket ditt fra folketrygden. Uttaket fra folketrygden må være minimum like stort som prosenten du skal ha i alderspensjon. Det betyr at ved uttak av 20% alderspensjon fra SPK må du samtidig ta ut 20% pensjon fra folketrygden.
Lær mer om din pensjonsordning
SPK tilbyr en rekke skreddersydde kurs for deg som ønsker å lære mer om din pensjonsordning. Se vårt kurstilbud på spk.no/kurs-og-foredrag
«Kva er eigentleg oppteningstid?»
Vi fekk eit spørsmål her for litt sidan om kva oppteningstid er og kva den betyr for alderspensjonen. Det er eit omgrep som blir brukt mykje og treng å bli utdjupa.
Spørsmålet kom inn som eit svar på Pensjonsbloggen sitt nyheitsbrev. I blogginnlegget som vi sende ut til alle abonnentane våre, snakka vi om forskjellen mellom dagens ordning og den nye offentlege tenestepensjonen. I eit avsnitt skreiv vi om kva som vil skje med oppteningstid.
Vi tek ein kjapp gjennomgang av kva oppteningstid er og kva det blir brukt til:
Oppteningstida fortel kor lenge du har vore medlem
Den tida du har vore medlem i ei offentleg tenestepensjonsordning er det som blir kalla oppteningstid. Er du tilsett i staten eller jobbar som lærer, vil arbeidsgivaren din melde deg inn hos oss og sende inn rapportar som vi treng for å kunne utrekne alderspensjonen når du skal gå av. Full oppteningstid er 30 år.
Kor lenge kan du vere medlem? Det som kan påverke medlemskapet er aldersgrensene i staten. Full oppteningstid er ikkje ei øvre grense for medlemskapet.
Du kan få oppteningstid sjølv om du er i permisjon
I visse tilfelle kan du få oppteningstid sjølv om du er nøydd til å gå ut i permisjon. Det kan vere at du må pleie sjuke familiemedlemmer, som foreldre eller barn. Så lenge permisjonen går under permisjonsavtalen vil du få opptening som om du var i arbeid.
Du får oppteningstid sjølv om du har uførepensjon
Har du uførepensjon frå oss får du medrekna oppteningstida du kunne fått dersom du hadde vore frisk og kunne stått i stillinga di fram til du når aldersgrensa som gjeld for deg. Kunne du for eksempel oppnått 30 år ved å fortsette i stillinga til du blei 67, vil du få full oppteningstid.
Oppteningstida følger deg om du skiftar jobb i offentleg sektor
I det offentlege er du omfatta av overføringsavtalen. Det gjer at dersom du har jobba i fem år i ein kommune og så skiftar du jobb til fylkeskommune der du jobbar i tre år, før du får deg jobb i staten, følger oppteningstida deg.
Dei åtte åra du hadde før du skifta jobb ligg der frå før og du vil fortsette å bygge den opp så lenge du er medlem i ei offentleg tenestepensjonsordning. Sluttar du helt i det offentlege og begynner i privat sektor, vil oppteningstida ligge der helt til du skal gå av med pensjon.
Kva har oppteningstida å seie for pensjonen?
Oppteningstida blir brukt som ein del av pensjonsberekninga den dagen du blir alderspensjonist. Oppteningstida er ein av tre faktorar vi bruker, og som er 1) oppteningstid, 2) stillingsstorleik og 3) pensjonsgrunnlaget (lønna du hadde da du slutta).
Oppteningstida blir sett opp mot det som i dagens ordning er full oppteningstid. Pensjonen blir redusert om du har lågare oppteningstid enn 30 år. Det vil seie at har du jobba i 20 år i ei stilling med medlemskap i Statens pensjonskasse, vil oppteningstida vere 20/30-delar.
For somme vil omgrep oppteningstid «forsvinne»
Som du sikkert har fått med deg er det store endringar på gong innan offentleg tenestepensjon. Det fører til at for somme årskull så vil omgrepet «oppteningstid» slutte å gjelde. I alle fall fram til du ein dag skal pensjonere deg.
Alle som er født i 1963 og seinare skal frå 2020 over på ei ny løysing der oppteningstid ikkje lenger blir ein så viktig del av utrekninga av pensjon. Da er det ikkje lenger ytingspensjon som gjeld, men påslagspensjon.
Oppteningstida vil delvis gjelde for deg som har vore medlem i ei offentleg tenestepensjonsordning før 2020. Da vil få utrekna ein samla pensjon etter dei gamle og dei nye reglane. For dei gamle reglane vil oppteningstida påverke kor stor pensjonen din blir.
NB: Det er viktig å hugse at reglane for ny offentlege tenestepensjon ikkje er vedtekne.
Dette er hva vi har lært av spørreundersøkelsen vi sendte ut
For litt over en uke siden sendte vi ut en spørreundersøkelse til alle som abonnerer på Pensjonsbloggens nyhetsbrev. Det viser seg at de fleste vil lese om alderspensjon, AFP og muligheten for å kombinere jobb og pensjon.
SPKs pensjonsblogg ble startet opp i januar 2017. Mottakelsen av bloggen har vært svært god. Men vi ønsker å bli enda bedre, og vi trenger derfor å vite hva du vil lese mer om. Du, som leser av bloggen, er vår beste kilde til kunnskap. Derfor lagde vi en spørreundersøkelse som ca. 500 personer av rundt 5 000 abonnenter valgte å svare på.
Flest lesere født 1954-1958
De aller fleste som leser Pensjonsbloggen er født mellom 1954-1958. Den nest største gruppen er de som er født etter 1958. Det vil si de som er født i perioden 1959-1962, og i 1963 eller senere. Vi har færrest lesere som er født før 1954.
Svarene kom ikke som et sjokk på oss, men bekreftet våre teorier om hvem vi trodde skulle bli de ivrigste leserne av Pensjonsbloggen.
Basistemaene er viktigst
Alle ble spurt om hvilke temaer de var mest interessert i. De tre største er «alderspensjon» (73 prosent), «kombinere jobb med alderspensjon, uførepensjon eller AFP» (56 prosent), og «avtalefestet pensjon» (55 prosent).
Det som overrasket oss var at så få svarte de var interessert i temaet «uførepensjon» (bare 19 prosent). Temaet «tjenestepensjon i privat sektor» var det temaet som de færreste ønsker vi skal skrive mer om (5 prosent). «Etterlattepensjon» kom nest sist med 14 prosent.
En kuriosa er at temaet «livet som pensjonist/skråblikk på pensjon» fikk høyere tall enn vi trodde (31 prosent). Tidligere blogginnlegg av denne typen har blitt mye mindre lest enn faglige blogginnlegg.
I spørreundersøkelsen kunne de som ville legge inn forslag til temaer som fritekst. Vi fikk inn mange gode, og spesifikke tips til blogginnlegg som vi skal ta med oss videre. Blant annet er «Hvordan opptjenes pensjonspoeng når man er på 50 % uføretrygd», «overgang fra pensjonist med særalderspensjon til vanlig pensjonist ved 67», og «hvordan er overgangen fra AFP til alderspensjon ved 67 år» eksempler på noen av temaene vi fikk inn som tips.
Hva har vi lært og hva skal vi gjøre mer av?
Selv om det nå er store endringer i det norske pensjonssystemet må vi ikke glemme at det er flest lesere i årskullene som har kort tid igjen til pensjonsalderen, nemlig årskullet 1954-1958. Og de er interessert i å lese mer om regelverket for alderspensjon, AFP, og det å kombinere jobb og pensjon. Årskullene har et komplisert regelverk å forholde seg til og her må vi bruke Pensjonsbloggen aktivt for å informere.
Likevel må vi ha de yngre årskullene litt i mente. Denne gruppen er todelt og det vil blir et større informasjonsbehov for de eldste etter hvert som årene går. I begynnelsen vil nok behovet være ganske likt som for 1954-1958, og det vil vare en god stund før den nye offentlige tjenestepensjonen sakte men sikkert tar over.
Har du forslag til temaer?
Er du overrasket over eller uenig med de som svarte på undersøkelsen? Har du andre forslag til hva vi bør skrive om? Fortell i kommentarfeltet hva du ønsker Pensjonsbloggen skal skrive mer om.