Til deg som er forvirret
Nye regler? Gamle regler? Overgangsregler? For hvilke årskull – når? Dette er en historie om pensjonsregelverk. Den er ment som en ryddehjelp til deg som har gått surr i hvilke regelverk vi snakker og skriver om – alle vi som snakker og skriver om pensjon.
Jeg ser for meg at du er en person som strever for å forstå. Du følger med på det mediene bringer om pensjon, og du er fullstendig klar over at vi står midt i en omfattende pensjonsreform som vil ende med at yngre generasjoner må jobbe lenger enn dagens 67-åringer for å oppnå samme pensjonsnivå.
Du forstår hvorfor vi trenger nye pensjonsregler, men du har trøbbel med å huske hvilke regler som gjelder hva – og hvem. Det er du ikke alene om.
La oss se på de viktigste regelverkene og regelverksendringene opp mot hverandre, men la oss først ta det grunnleggende:
Pensjonssystemet
Det norske pensjonssystemet består av tre elementer:
- Folketrygd (som gjelder alle)
- Tjenestepensjon (som er delt i privat tjenestepensjon og offentlig tjenestepensjon)
- Individuell pensjonssparing (som du ordner selv, og som vi ikke kommer inn på her)
Her kan du lese mer om pensjonssystemet.
Pensjonsreformen og nye samordningsregler
På 2000-tallet startet en omfattende pensjonsreform. Reglene ble innført i 2011 og gjelder alderspensjon, og de omfatter både folketrygd og tjenestepensjon – pluss regelverket som regulerer forholdet mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon for årskull født 1953 og tidligere.
Vi har skrevet om samordning mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon på Pensjonsbloggen før. Siden disse reglene kun skal gjelde for årskullene født fra og med 1954-årskullet, og fordi de ikke er tilpasset den nye folketrygden vi fikk i 2011, trenger vi nye samordningsregler.
De nye samordningsreglene har vært til høring, og regjeringen har sendt et lovforslag til Stortinget. Når Stortinget vedtar nye samordningsregler – muligens skjer det før sommerferien – vil en ny brikke i pensjonsreformen være på plass.
Her kan du lese det vi skriver om lovforslaget som ligger i Stortinget til behandling.
Allerede i 2011 ble det klart at det også var behov for å endre regelverket for uføretrygd i folketrygden og tjenestepensjonsregelverket for uføre. Det nye uføreregelverket ble innført i 2015.
Nå gjenstår reglene for alderspensjon og AFP i offentlig tjenestepensjon. Dette blir neste store steg i pensjonsreformen. Regjeringen og partene i arbeidslivet har gjort en avtale som skisserer hvordan den nye tjenestepensjonen kan bli, og denne avtalen er nå til behandling i organisasjonene.
Her kan du lese hva vi skriver om ny offentlig tjenestepensjon.
Når Stortinget vedtar nye samordningsregler vil en ny brikke i pensjonsreformen være på plass.
Kort oppsummering av en lang historie:
- Vi har gamle og nye opptjeningsregler for alderspensjon i folketrygden (ny kom med pensjonsreformen 2011)
- Vi har gamle og nye regler for uføre (nye kom i 2015)
- Vi har nåværende samordningsregler, og vi er i ferd med å få nye samordningsregler i de offentlige tjenestepensjonsordningene (Lovforslaget ligger til behandling i Stortinget)
- Vi har nåværende regelverk for offentlig tjenestepensjon, og vi er i ferd med å få nytt regelverk for alderspensjon og AFP i offentlig tjenestepensjon. (Avtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. Er til behandling i organisasjonene, med tilbakemeldingsfrist 1. juli)
Og som om dette ikke er nok;
Fordi endringer i pensjonsregelverket er noe som ikke kan skje over natten, finnes det allerede en rekke overgangsregler, og det vil komme nye overgangsregler både i det nye samordningsregelverket og i regelverket for ny offentlig tjenestepensjon.
Det er ikke å forvente at du skal få med deg alle detaljer gamle og de nye regelverkene kommer til å leve side om side i mange, mange år.
…men kanskje er du litt mindre forvirret?
Pensjonistlønn kan ikkje kombinerast med AFP eller uførepensjon
Mange trur dei kan jobbe på pensjonistlønn når dei tek ut offentleg AFP eller uførepensjon. Det stemmer ikkje.
Spørsmålet er ein gjengangar på kundesenteret vårt. Kan eg jobbe på pensjonistlønn når eg tek ut AFP eller uførepensjon? Somme har også høyrt at arbeidsgivar har sagt dei kan jobbe på pensjonistlønn under AFP eller uførepensjon. Stemmer det?
Svaret er: nei, det kan du ikkje.
Berre for alderspensjonistar
Kvifor det? Pensjonistlønn er ein type lønn som berre alderspensjonistar kan nytte seg av utan å få redusert alderspensjonen sin. Per i dag er pensjonistlønna på 201 kr per time, og er sette så lågt at den ikkje skal påverke alderspensjonen din frå SPK. Pensjonistlønn for lærarar blir rekna på ein annan måte. Les meir på spk.no.
Det kan vere at omgrepet «pensjonistlønn» er forvirrande, sidan AFP – avtalefesta pensjon – og uførepensjon har ordet «pensjon» i seg.
Alt handlar om du blir innmeldt i ei offentleg tenestepensjonsordning. Blir du innmeldt kan du få reduksjon i alderspensjonen. På pensjonistlønn blir du ikkje innmeldt i ei offentleg tenestepensjonsordning. Det er også eit krav om at du har teke ut heil eller delvis alderspensjon, og at arbeidet skal vere kortvarig og tilfeldig arbeid.
For andre livsfasar
AFP og uførepensjon er for andre livsfasar, og har derfor andre regelverk. AFP i det offentlege er ei førtidspensjonering for dei som ønskjer å trappe ned før pensjonsalderen. Uførepensjon er for dei som ikkje kan jobbe som følgje av sjukdom eller skade.
Uførepensjon og AFP som ytingar er ei erstatning for lønna du normal ville hatt dersom du framleis stod i stillinga.
Kva om eg mottok pensjonistlønn ved ein feil?
Dersom du ved ein feil har fått pensjonistlønn, kan dette påverke din AFP eller uførepensjon. Pensjonistlønna blir rekna som «vanleg» arbeidsinntekt og kan gjere at ytingane blir reduserte.
AFP og uførepensjon har forskjellige måtar inntekta blir løyst på.
No må du ikkje tru at du ikkje kan jobbe ved sidan av offentleg AFP og uførepensjon. Det kan du sjølvsagt, men altså ikkje på pensjonistlønn. Les meir om inntekt om du:
Finn svar på det du lurer på om ny offentleg tenestepensjon
Den 3. mars blei partane i arbeidslivet enige om ein avtale om ny offentleg tenestepensjon. I denne avtalen dukka det opp nye omgrep som kan vere vanskelege å forstå. Det skal vi hjelpe deg med.
På spk.no. har vi nett lagt ut ei liste over ofte stilte spørsmål om ny offentleg tenestepensjon. Det har vi gjort for at du, som medlem av Statens pensjonskasse, raskt skal finne informasjon vi reknar med at du er på jakt etter – på eit språk som er forståeleg.
Sidene med ofte stilte spørsmål er levande. Vi har eit øyre ute for å finne ut kva det er folk lurer på, og vi oppdaterer etter kvart som vi ser nye problemstillingar som bør forklarast. Vi følgjer med på kva media skriv, vi følgjer med i sosiale medium og vi ser på spørsmåla vi får inn via vår chat og e-post på kundesenteret.
Vi håper sidene med spørsmål og svar kan lose deg gjennom den nye avtalen, og gjere deg litt mindre pensjonsforvirra framover. Vi kjem sjølvsagt til å utdjupe ein del tema her på Pensjonsbloggen etter kvart som prosessen går framover. Det er derfor smart å melde seg på nyhendebrevet vårt og følgja vår oss på Facebook og Twitter.
Men vi er nøydde til å skuffe deg, dersom du spør kor mykje akkurat du vil få i pensjon. Det er ikkje så mange årskull som kan få direkte utrekningar før dei politiske vedtaka er fatta. Og uansett… Pensjonsbloggen er meint for meir generelle spørsmål enn kva den einskilde får utbetalt.
Alderspensjon fra SPK og samordning med privat AFP
Pensjon er et hett tema om dagen. Et av temaene har vært at de som har en privat AFP samtidig med en alderspensjon fra offentlig sektor får et samordningsfradrag.
Hvordan er samordningsreglene i dag?
Samordning betyr at pensjon og andre ytelser fra folketrygden alltid utbetales i sin helhet, og at den offentlige tjenestepensjonen reduseres (fradrag) til man får det riktige samlede nivået.
Reglene er lovfestet i samordningslovens §25 (se egen boks) og det er slik at alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger skal samordnes med AFP i privat sektor fra fylte 67 år. For de som er født til og med 1953 går 15 prosent av privat AFP til fradrag i tjenestepensjonen.
Dersom du som pensjonist ikke har full opptjening i offentlig tjenestepensjon, begrenses fradraget forholdsmessig.
Hvordan blir samordningen?
I utgangspunktet beregner vi en bruttopensjon før samordning. Deretter skal den samordnes med alderspensjon i folketrygden og eventuelt privat AFP.
Her ser vi isolert på et eksempel på samordningen med privat AFP:
Et tidligere medlem i SPK har det vi kaller «oppsatt pensjonsrett», det vil si at denne personen har rett til pensjon fra oss fra fylte 67 år.
Personen er født før 1953, og har 20 års opptjening i SPK. Full opptjening er for denne personen 40 år. I eksempelet har personen en livsvarig årlig privat AFP på kr 60 000,- ved 67 år.
Samordningsfradraget for privat AFP blir da kr 4 500 i året (60 000 x 15 % x 20/40). Denne personen sitter da igjen med kr 55 500,- av den offentlige tjenestepensjonen.
§ 25. Samordning med avtalefestet pensjon i privat sektor
Ytes det samtidig alderspensjon fra tjenestepensjonsordning og avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 2, skal den avtalefestede pensjonen gå til fradrag i tjenestepensjonen fra og med måneden etter pensjonisten fyller 67 år. Det samme gjelder kompensasjonstillegg etter AFP-tilskottsloven kapittel 3.
Fradragene etter første ledd begrenses forholdsmessig hvis pensjonisten ikke har full tjenestetid i tjenestepensjonsordningen. Dersom det er tatt ut avtalefestet pensjon før fylte 67 år, foretas samordningen som om det var tatt ut avtalefestet pensjon ved 67 år.
Personer som er født i 1953 eller tidligere skal gis overgangstillegg som tilsvarer 85 prosent av fradragene etter første og annet ledd. Tilleggene reduseres med 1/10 for hvert årskull fra og med 1954, slik at personer i dette kullet får 9/10 av tillegget, 1955-kullet får 8/10 av tillegget, osv. til 1962-kullet som får 1/10 av tillegget. Personer født i 1963 eller senere får ikke tillegg. Overgangstilleggene skal begrense fradragene etter første og annet ledd.
Samordningsfradrag for avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 2 reguleres etter folketrygdloven § 19-14 annet og sjuende ledd. Samordningsfradrag for kompensasjonstillegg etter AFP-tilskottsloven § 3 reguleres ikke.
Lovdata.no – Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven)
Hvorfor tar vi ikke hensyn til dette i pensjonskalkulatoren?
SPKs pensjonskalkulator på Min side tar ikke hensyn til privat AFP.
En av grunnene til dette er at vi ikke vet hvilke personer som har privat AFP, og dermed hvor stor denne ytelsen ville blitt for hver enkelt.
Det betyr at den ikke blir vist i beregningen av alderspensjonen fra NAV, og vi gjør heller ikke fradrag for den i alderspensjonen fra SPK.
Dersom du logger deg på Min side for å gjøre en prognoseberegning vil du se at det står en del forutsetninger for prognosen, blant annet at det er forutsatt at du ikke har rett til AFP i privat sektor.
Har du det, ta kontakt med oss, så vil vi kunne beregne konsekvensene for nettopp din pensjon.
Det er alltid lurt å lese alle forutsetninger som er beskrevet. Det vil gjøre at du får et mer presist svar og derfor kan stille både oss og andre de riktige spørsmålene.
Hvordan blir det fremover ifølge pensjonsavtalen av 3. mars 2018?
Som vi har nevnt tidligere her på Pensjonsbloggen, ble regjeringen og partene i arbeidslivet nylig enige om en ny offentlig tjenestepensjon.
Hvis avtalen blir iverksatt slik den nå foreligger, betyr det at alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordninger for de som er født i 1963 eller senere ikke skal samordnes med AFP i offentlig eller privat sektor.
Kort fortalt: Det vil si at den strengere samordningen som står i nest siste del av Samordningslovens § 25, ikke gjennomføres
For disse årskullene skal samordningen skje på samme måte som for de som er født før 1954, dvs. at det bare gjøres fradrag i tjenestepensjonen for maksimalt 15 prosent av privat AFP.
Historisk tilbakeblikk på AFP
Vi leser stadig om AFP i mediene, og hva forskjellene mellom privat og offentlig sektor er. Derfor kan det passe med en liten påminnelse om hvordan vi fikk AFP og hva som har skjedd fra starten.
Offentlig og privat AFP ikke det samme. Men til å begynne med var ikke forskjellene så store. La oss se litt på hva som har skjedd med AFP fra starten av:
Økning i sykemelding og uførepensjon
På 80-tallet viste statistikker at det var en økning i ansatte som endte sitt lange arbeidsliv med sykmelding og uførepensjon. Dette var et dårlig tegn og både arbeidsgiver og arbeidstaker ønsket å finne en løsning som kunne gi slitne arbeidstakere en mulighet til å fratre før de ble syke, sånn at de kunne fratre med verdighet.
Stort sett ville dette gjelde arbeidstakere med fysisk arbeid og det var her ordningen ble mest aktuell. Målet var å finne en mulighet til førtidspensjonering. Det vil si en ordning som ga mulighet til å slutte frivillig før 67 år.
I 1988 kom LO og NHO fram til en avtale som skulle gi ansatte en mulighet til å fratre fra de fylte 66 år, og dette ble iverksatt i privat sektor i 1989. I privat sektor ble dette tatt inn i tariffavtalene med det resultat at AFP bare gjelder for de arbeidsplasser som har en tariffavtale.
I avtalen inngikk det en delvis finansiering fra staten, for at den økonomiske belastningen ved å «flytte noen over fra uførepensjon til AFP» ikke skulle legges på det private næringsliv i sin helhet.
En full AFP skulle utgjøre det samme som du hadde opparbeidet deg i alderspensjon i folketrygden fra 67 år. I tillegg fikk du et lite AFP-tillegg som i privat sektor var skattefritt.
Denne pensjonen skulle ikke gå på bekostning av fremtidig alderspensjon fra folketrygden, så fra 67 år ble alderspensjonen fra folketrygden den samme som den ville være hvis du jobbet til 67 år.
Offentlig sektor fulgte etterhvert etter
Men det ble i starten en litt annen utvikling enn i privat sektor. Offentlig sektor forhandlet i 1989 frem en tilsvarende avtale, men der ble det mulig å fratre allerede fra fylte 65 år.
Pensjonen skulle dessuten utgjøre det samme som bruttopensjonen, altså 66% av lønn ved full opptjening i 100% stilling. Hvis du hadde kort opptjening i offentlig tjenestepensjon fikk du i stedet en AFP som tilsvarte det du ville få i alderspensjon i folketrygden fra 67 år.
Skattepliktig tillegg
Til denne folketrygdberegnede AFP i offentlig sektor ble det også lagt til et lite AFP-tillegg som tilsynelatende var noe høyere enn i privat sektor.
Forskjellen var at det i offentlig sektor ble skattepliktig mens det i privat sektor fortsatt var skattefritt.
I privat sektor gikk AFP over til å bli en livsvarig påslagsordning for alle som var omfattet av ordningen, uten avkortning mot arbeidsinntekt.
Videre utvidelse av muligheten til førtidspensjon
I årene som kom ble det forhandlet videre om utvidelse av AFP. Muligheten til å fratre tidligere ble endret samtidig for offentlig og privat sektor og utviklingen ble at i 1994 ble det mulig å fratre fra 64 år, i 1997 gikk muligheten ned til 63 år før den i 1998 endte på 62 år.
Da muligheten gikk ned til 64 år fant offentlig sektor at det ble for kostbart å gi så høy pensjon som 66% av lønn tidligere enn fra 65 år. Før 65 år ble det derfor ingen sammenligning, men kun mulighet til å få en AFP-pensjon som tilsvarer en fremtidig alderspensjon i folketrygden fra 67 år, med et AFP-tillegg som nevnt ovenfor.
Man fortsatte likevel sammenligningen fra fylte 65 år, så muligheten til å få en AFP tilsvarende 66% av lønn er der fortsatt.
Det vil si at vi hadde en tilnærmet lik førtidspensjonsløsning i AFP i privat og offentlig sektor fra 1989 til 2011. Førtidspensjonsløsningen gjaldt fra du ble 62 år til du fylte 67 år og alderspensjonen i folketrygden og tjenestepensjonen overtok fra du ble 67 år.
I 2011 ble det vedtatt et nytt regelverk for offentlige tjenestepensjoner og AFP i offentlig sektor for de som er født i 1953 og tidligere. Regelverket for årskull etter 1953 er ikke lagt frem ennå. For medlemmer av Statens pensjonskasse er ordningene lovregulerte. Tilsvarende regler for ansatte i kommunal virksomhet er avtalefestet gjennom hovedtariffavtalen (og dens vedtekter).
I privat sektor derimot gikk AFP over til å bli en livsvarig påslagsordning for alle som er omfattet av ordningen, uten avkortning mot arbeidsinntekt.
I avtalen av 3. mars 2018 er det skissert en ny AFP-ordning i offentlig sektor, som bygger på prinsippene fra privat sektor. Detaljene i denne ordningen er ikke beskrevet og arbeidstakerorganisasjonen skal gi sin tilbakemelding på avtalen innen 1. juli 2018.
Måtte som oftest dekkes av arbeidsgiver
I offentlig sektor ble det ikke lagt inn noen delvis dekning fra staten. Det betyr at AFP i kommunene eller fristilte virksomheter fra offentlig sektor blir dekket av arbeidsgiver i sin helhet, mens den i staten dekkes via statsbudsjettet.
Ved å gå av med AFP vil likevel en alderspensjon fra folketrygden fra 67 år være den samme som om du jobbet til 67 år. Tjenestepensjonen derimot vil stoppe med opptjeningen den dagen du slutter i stilling.
De som ikke har full opptjening ved overgang til full AFP vil derfor få en dårligere tjenestepensjon enn de som jobber til 67 år. AFP utbetales frem til du fyller 67 år, da overtar folketrygden og tjenestepensjonen utbetalingen.
Endret synet på AFP
Synet på AFP har endret seg siden 1989. Ettersom tiden gikk fant også ansatte med vanlig kontorjobb ut at det var fint å kunne avslutte arbeidslivet mens man hadde helsa i god behold.
Så i mange år har vi tatt det som en selvfølge at vi har muligheten til å velge når vi ønsker å avslutte arbeidslivet og gjøre noe annet.
På 90-tallet var det heller ikke så mye spørsmål om det var mulighet til å tjene noe ved siden av AFP. Ordningen var både i privat og offentlig sektor basert på prinsippet om at pensjon er erstatning for bortfall av inntekt. Det var derfor lagt inn at hvis du jobbet skulle AFP reduseres for den inntekten du hadde.
På 90-tallet var det ikke så mange spørsmål om det var mulig til å tjene noe ved siden av AFP.
Lov, ikke tariffavtale
I staten er regelverket for AFP tatt inn i egen lov mens det i kommunesektoren er en del av tariffavtalen. Dette er sånn vi kjenner AFP i offentlig sektor fremdeles.
Ettersom årene gikk og helsen ble bedre og levealderen økte har det blitt et annet syn på AFP. Mange ønsker å fratre tidligere for å ha mer fritid og «nyte tilværelsen» og ser på muligheten til å kunne fratre fra 62 år som en selvfølge uten at det er helsemessige årsaker som gjør at du ønsker å avslutte arbeidslivet tidligere enn fra 67 år.
Etter pensjonsreformen i 2011 ble diskusjonen om at lønn og pensjon ikke kan kombineres fritt blitt mer fremtredende. Det har vi sett mange debatter om den siste tiden. Avtalen mellom partene av 3. mars 2018 legger til grunn av offentlig og privat AFP skal bli mer lik.
AFP i privat sektor
I privat sektor derimot ble AFP endret i forbindelse med pensjonsreformen i 2011 til å bli en livsvarig ytelse som tas ut sammen med alderspensjonen i folketrygden.
Endringen ble gjort fordi det skulle harmonere mer med at alderspensjonen i folketrygden kan tas ut fra 62 år. Det betyr at dagens AFP i privat sektor sammen med alderspensjon i folketrygden fra 62 år for mange er en lavere tidligpensjon enn den AFP som var før 2011.
Dessuten vil den livsvarige alderspensjonen i folketrygden, på grunn av levealdersjusteringen, være lavere enn om du jobber til 67 år.
Vil du vite mer?
Du kan lese mer om AFP i offentlig sektor på spk.no.
Hvis du vil vite mer om AFP i privat sektor, kan du lese mer på Fellesordningen for AFP på afp.no.