Kva skjer 1. januar 2020?
Frå årsskiftet gjeld nye regler for opptening og uttak av alderspensjon for offentleg tilsette som er født i 1963 eller seinare. Dei som er opptekne av pensjon kallar dette den største endringa i offentleg tenestepensjon på 100 år. Her får du vite kvifor.
Først ei viktig melding til deg det gjeld: Du vil ikkje merke noko den 1. januar. Sjølv om reglane vert endra, vil endringane ikkje påverke medlemskapen i Statens pensjonskasse (SPK). Du er framleis medlem, med dei medlemsfordelane det inneber. Og du tener automatisk opp pensjon. Men oppteninga vil skje etter nye regler. Det er dei nye reglene blogginnlegget handlar om.
Grunnlag for endringane
Levealderen i Noreg auker. For at offentlege tilsette skal vere sikra ein god pensjon framover, fekk vi i 2011 ei pensjonsreform som kort fortald inneber at vi må arbeide lenger for å få same pensjon som årskulla før oss. Samstundes gjer regelverket som gjeld for årskulla i 1962 eller tidlegare, at nokre får avgrensa utteljing for å jobbe lenger.
Regelverket for dei som er født i 1962 eller tidlegare, gjer det òg komplisert å veksle mellom arbeid i offentleg og privat sektor. Med den nye offentlege tenestepensjonen blir dette enklare.
Her er dei viktigaste konsekvensene
Dei viktigaste måla med endringane som trer i kraft 1. januar 2020 er:
- Det skal løne seg å jobbe lenger
- Det skal vere enklare å veksle mellom jobb i offentleg og privat sektor utan å tape pensjon
For deg som har opptening både før og etter 2020, skjer det ikkje noko før du vel å ta ut alderspensjon. Då vil pensjonen du har tent til og med 2019, og pensjonen du har tent frå og med 2020, bli utrekna på to ulike måtar.
Prinsippa som står fast
- Offentleg tenestepensjon er framleis ei livsvarig yting
- I tillegg til å tene opp til alderspensjon, er du dekt om du blir sjuk (uførepensjon), og dine etterlatne er dekt om du skulle døy (etterlatnepensjon)
- Du vil framleis bli trekt medlemsinnskott på to prosent av lønna
- Du har same moglegheiter for å få budstadslån frå oss
Prinsippa som er endra
Inga samordning framover
Alderspensjonen du har tent opp før 2019 skal samordnast med folketrygda. Det inneber at alderspensjonen frå SPK blir justert opp eller ned basert på alderspensjonen frå folketrygda, slik at ytinga samla utgjer ein viss prosent av sluttlønna. Alderspensjonen du tener opp frå 2020 skal ikkje samordnast med folketrygda. Utbetalinga vert ikkje påverka av storleiken på folketrygda, men kjem som eit tillegg – eit påslag – til alderspensjonen frå folketrygda og eventuelt andre pensjonsordningar.
Derfor vil du nokre gonger vil sjå nemninga påslagspensjon om ny offentleg tenestepensjon.
Frå sluttløn til behaldning
Opptening før 2020 blir rekna ut som ein prosentdel av sluttlønna di, det vil seie årslønna di per 31.12.19. Frå 2020 blir alderspensjonen tent opp og samla i ei behaldning. Kvart år vil ein prosentsats av lønna leggast til behaldninga, og alle år i arbeid fram til og med 75 år vil gi opptening.
AFP vert endra
Den endelege utforminga av avtalefesta pensjon (AFP) i offentleg sektor er ikkje vedteke. Partane i arbeidslivet er likevel einige om at:
- AFP skal vere ei livsvarig yting i tillegg til alderspensjonen
- du skal kunne ta ut AFP fleksibelt mellom 62 og 70 år
- det skal vere mogeleg å kombinere AFP og arbeid
Presisering:
Staten er forplikta av Hovudtariffavtala frå mai 2019 med følgande ordlyd;
Personer som er fødd i 1962 eller tidlegare, behald AFP-ordninga etter punkt 4.2. For offentleg tilsette fødd i 1963 eller seinare, gjeld ny AFP-ordning slik den er fastsatt i avtala mellom Arbeids- og sosialdepartementet og hovudorganisasjonane 3. mars 2018, med eventuelle endringar i AFP som gjerast i medhold av pkt. 12 i avtala. Dermed er desse årskulla omfatta av ny AFP-ordning og kan ta ut AFP frå og med 2025 når dei vert 62 år.
I avtala frå mars 2018 står følgande: «Dersom det skjer store uforutsette endringer i forutsetningene for pensjonsavtalen, kan partene endre avtalen. Endringer som kan utløse dette, er for eksempel endringer i AFP-ordningen i privat sektor.» Eventuelle endringar i AFP må avtalast mellom hovudsammenslutningane og staten.
Er du svolten på meir informasjon om korleis det blir frå og med 2020? På spk.no kan du lese meir om:
Hva er individuell garanti, og hvem gjelder det for?
Individuell garanti er et begrep som brukes om en overgangsordning mellom nytt og gammelt regelverk for offentlig tjenestepensjon. Garantien gjelder alle årskull fra 1943 til 1962 – i større eller mindre grad.
For å forstå hva garantien går ut på, må vi tilbake til 2011. Da ble levealdersjustering innført som en del av den store pensjonsreformen vi fortsatt er midt oppe i.
Levealdersjustering betyr at den pensjonen du har opptjent på det tidspunktet du pensjonerer deg, skal fordeles på det antall år som er igjen til ditt årskull statistisk sett kommer til å dø. Så lenge levealderen øker, blir det flere år å fordele pensjonspotten på. Det innebærer at hvert årskull må jobbe lenger enn årskullet før for å oppnå samme pensjon.
Målet med levealdersjusteringen var å skape et bærekraftig pensjonssystem som sikrer at det er penger igjen til framtidige generasjoner. Men for noen årskull kom denne innstrammingen veldig brått.
Hensyn til overgangskullene
Før levealdersjusteringen ble innført var alle medlemmene i offentlige tjenestepensjonsordninger garantert at tjenestepensjon og folketrygd til sammen skulle utgjøre minst 66 prosent av sluttlønnen – gitt full opptjening (minst 30 år i 100 prosent stilling). I praksis var det mange som fikk mer. Etter at levealdersjusteringen ble innført er det mange som får mindre.
Men pensjon er noe du tjener opp gjennom et langt yrkesliv. Når opptjeningsreglene blir forandret underveis i yrkeskarrieren din, betyr det at prinsippene for hvordan din framtidige pensjon skal regnes ut også endrer seg underveis. Det er viktig å vite om endringer i tide, slik at det er mulig å ta dem i betraktning når viktige livsvalg blir tatt.
Individuell garanti for årskullene til og med 1958
Da politikerne innførte levealdersjusteringen, innførte de samtidig en regel for å skjerme de som i 2011 hadde mindre enn 15 år igjen i til de ble 67 år. De fikk en garanti for at de (gitt full opptjening og 100 prosents stilling) får 66 prosent av sluttlønnen i alderspensjon fra oss og folketrygden samlet – selv om levealdersjusteringen egentlig innebærer at de skulle ha fått mindre.
Dette skjer ved at de får et garantitillegg.
2019: Individuell garanti for årskullene 1959-1962:
Den individuelle garantien skal fases gradvis ut. Det betyr at du som er født i 1959 eller senere kan få noe mindre enn 66 prosent.
Garantitillegget trappes ned slik:
- 90 prosent garantitillegg hvis du er født i 1959
- 80 prosent garantitillegg hvis du er født i 1960
- 70 prosent garantitillegg hvis du er født i 1961
- 60 prosent garantitillegg hvis du er født i 1962
Jo nærmere du er født 1958, desto nærmere 66 prosent av pensjonsgrunnlaget kan du få i pensjon.
PS:
Husk at de 66 prosentene hele tiden er basert på at du har jobbet i minst 30 år i 100 prosents stilling. Har du jobbet færre år eller i redusert stilling, blir det mindre.
Etteroppgjør for uførepensjonister – dette må du huske på
Som uførepensjonist kan du gjerne prøve deg i jobb. Men det er noen ting du må være klar over.
Utbetalingen av uførepensjon skal justeres etter hvor mye du tjener ved siden av – og derfor er det viktig at du husker å fortelle oss hvor mye du forventer å tjene.
For på samme måte som Skatteetaten gjennomfører skatteoppgjøret sitt, gjennomfører vi i Statens pensjonskasse et etteroppgjør for uførepensjon. Etteroppgjøret foregår på høsten etter at skatteoppgjøret er klart.
Det årlige «pensjonsoppgjøret»
Har du fått for lite pensjon utbetalt, etterbetaler vi pensjon. Og har du da fått mer pensjon utbetalt enn du skulle – på grunn av høyere inntekt enn forventet – så får du «baksmell» (akkurat som i skatteoppgjøret).
Hva gjør du så for å unngå baksmell?
Er du ufør kan det være vanskelig å forutse hvor mye du kommer til å jobbe fremover. Det forstår vi. Da er det desto viktigere å holde oss oppdatert på hva du tror du kommer til å tjene, slik at vi fortløpende kan justere pensjonsutbetalingen din.
Tommelfingerregel: meld fra til oss i tide. Da unngår du overraskelser i etteroppgjøret!
Men hva er inntekt?
Vi får ofte henvendelser fra folk som lurer på hva inntekt egentlig er. Dette er en av de begrepene alle vet hva er, men likevel sliter med å definere. Det som kan påvirke uførepensjonen, er pensjonsgivende inntekt, som er definert av folketrygdloven § 3-15, og inkluderer blant annet:
- arbeidsinntekt fra privat og offentlig virksomhet
- styrehonorarer
- honorarer for ulike tillitsverv
- feriepenger fra arbeid du har utført etter at du tok ut hel eller delvis uførepensjon første gang
Noen lurer på om uførepensjonen skal meldes som inntekt. Nei, det skal den ikke. Du skal heller ikke ta med andre pensjoner du får, som for eksempel uførepensjon du mottar fra andre pensjonskasser, eller arbeidsavklaringspenger fra NAV. På spk.no kan du lese om hvilke inntekter som både påvirker og ikke påvirker uførepensjonen din, og vi har også en egen sjekkliste du kan bruke.
Du kan når som helst – og så ofte du behøver – registrere inntekt ved å logge inn på Min side. Tenk etter hvor mye du jobber, hvor mye du kommer til å jobbe – og hvor mye du kommer til å tjene. Er det mer eller mindre enn du trodde?
Tommelfingerregelen er å melde fra ny eller endret inntekt til oss i tide, så du unngår unødvendige overraskelser i etteroppgjøret!
Vi har lagd en video som viser det hvordan du legger inn inntekt på Min side:
Hva er din inntektsgrense?
Da uførepensjonen fra oss ble innvilget, ble det satt en inntektsgrense. Dette er det årlige beløpet du kan tjene før uførepensjonen blir redusert.
Inntektsgrensen er individuell, og du finner inntektsgrensen din på Min side. Hvis inntekten utgjør mer enn 80 prosent av den samlede inntekten du hadde før du ble ufør, skal uførepensjonen fra oss stoppes.
Hva skjer om du ikke har full opptjeningstid eller jobber deltid og vil ta ut AFP?
Har du ikke full opptjening eller jobber du deltid og lurer på dine muligheter for å ta ut offentlig AFP? Da kan vi gi deg svarene her.
Før jeg svarer på spørsmålet i tittelen, må vi få på plass noen fakta om AFP. I offentlig sektor er AFP er en tariffestet avtale om tidligpensjonering for deg som ønsker å trappe ned eller avslutte ditt yrkesaktive liv mellom 62 og 67 år.
Avtalen gjelder statsansatte, lærere og andre medlemmer som har AFP i sin tariffavtale. Og husk at AFP-ordningen vi skriver om i dette innlegget gjelder offentlig ansatte født til og med 1962. AFP-regelverket for de som er født i 1963 eller etter er ikke avklart enda.
Trenger du full opptjening for å ta ut AFP?
Nei, du trenger ikke full opptjening for å kunne ta ut AFP. Begrepet full opptjening gjelder som regel for alderspensjon, som du kan ta ut fra fylte 67 år. AFP er, som vi skrev ovenfor, en tidligpensjonsordning.
Men, det er noen krav for å kunne ta ut 100 prosent AFP. Og de er som følger:
- Du må være statsansatt eller lærer (er du ikke det, må du ha en tariffavtale)
- Du må være i lønnet arbeid med medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning på pensjoneringstidspunktet
- Du må ha 10 års medlemskap i en offentlig pensjonsordning eller 10 poengår i folketrygden etter fylte 50 år
- Du må ha en gjennomsnittlig inntekt på minst to ganger folketrygdens grunnbeløp (G) de 10 beste årene fra 1967 til året før pensjonering (gjelder ikke etter 65 år)
- Du må ha en årsinntekt på minst 1 G i året før du tar ut AFP
Tar du ut 100 prosent AFP stopper opptjeningstiden din opp
Det er viktig å være klar over at din videre pensjonsopptjening står på stedet hvil fra det tidspunktet du velger å gå av med 100 prosent AFP. Pensjonerer du deg som 62-åring vil det være din opptjening når det gjelder både stillingsstørrelse og opptjeningstid ved 62, som legges til grunn for alderspensjonen din fra 67 år og resten av livet.
Eksempel:
Har du som 62-åring vært medlem i offentlig pensjonsordning i 15 år, og din gjennomsnittlige stillingsstørrelse er 80 prosent brukes dette som grunnlag for å beregne pensjonen din fra 67 år.
Ved delvis AFP fortsetter du opptjeningen din
Du kan ta ut delvis AFP, og jobbe resten. Vilkåret for å kunne gå av med delvis AFP er lik de vilkårene som for 100 prosent, men med noen tilleggskrav:
- Uttak av delvis AFP må avtales sammen med din arbeidsgiver, som må godkjenne at du kan ta ut delvis AFP
- Ved delvis AFP må du si opp minimum 10 prosent av en 100 prosent stilling, og reststillingen må være minst 60 prosent av en 100 prosent stilling. Det vil si at dersom du i har en 60 prosent stilling, har du ikke stor nok stillingsstørrelse til at du kan ta ut delvis AFP. Du kan imidlertid ta full AFP
- Dersom du har delvis uførepensjon, kan du ta AFP for reststillingen
Dersom du går av med en delvis AFP, fortsetter du å opparbeide tjenestetid frem til 67 år. Men gjennomsnittlig stillingsstørrelse kan påvirkes dersom du ikke allerede har full opptjening (som er 30 år i 100 prosent stilling) på det tidspunktet du velger å redusere stillingen.
Eksempler:
Har du jobbet 29 år i 100 prosent stilling, og så reduserer til 80 prosent ved 62 år (det vil si 20 prosent AFP), blir gjennomsnittlig stillingsstørrelse litt lavere enn 100 prosent når du fyller 67 år.
Dersom du har 29 års opptjeningstid ved 62 år, kan du vurdere å utsette AFP til du fyller 63 år for å sikre 30 års opptjening og dermed best mulig pensjon fra 67 år. Men dette er et individuelt valg, og det er ofte andre hensyn enn de økonomiske som gjør at mange velger å gå av med hel eller delvis AFP.
Kan jeg jobbe deltid og fortsatt ha rett på AFP?
Ja, men som det står i et av kulepunktene over: reststillingen din må være minst 60 prosent av full stilling.
Slik vil pensjonsbehaldninga di vokse jamt og trutt
Frå og med 2020 vil alle født i 1963 eller etter og som jobbar i offentleg sektor, få ei pensjonsbehaldning. Den vil bli regulert kvart år fram til du tek ut pensjon frå oss. Men korleis fungerer denne reguleringa?
Fredag 21. juni blei ny offentleg tenestepensjon vedteken av Kongen i statsråd og gjeld frå 2020. Alderspensjonen i SPK blir ei påslagsordning, som er betre tilpassa folketrygda og AFP i privat sektor. Den årlege oppteninga skal tilsvare 5,7 prosent av inntekt mellom 0 og 12 G, med eit tillegg på 18,1 prosent for inntekt mellom 7,1 G (i dag ca. 709 000 kroner) og 12 G (i dag ca. 1,2 million kroner). Alle detaljar er ennå ikkje på plass, men vi veit at alderspensjonen for dei som er fødd 1963 og seinare får ein annan profil enn kva du kanskje kjennar frå dagens alderspensjonsordning.
Trygg regulering som gir garantert «avkastning»
Den årlege oppteninga blir lagd inn i ei pensjonsbehaldning. Den oppsparde behaldninga er garantert ei årleg regulering i takt med den allmenne lønnsveksten i samfunnet (G-regulering). Det gir den aller tryggaste reguleringa.
For deg som har ein offentleg tenestepensjon er verdien av ei regulering av behaldninga eit viktig element i den nye offentlege tenestepensjonsordninga. Det gjer at samla pensjonsopptening blir eit produkt av den årlege oppteninga og den årlege reguleringa av behaldninga.
Vi sørger for at pensjonsbehaldninga di blir regulert kvart år fram til du bestemmer deg for å disponere den oppsparde behaldninga di.
Garantert regulering av pensjonsbehaldninga er eit viktig gode i motsetning til ei innskottsordning som dei aller fleste i privat sektor har. Der har du ikkje ei garantert regulering. I ei innskottsordning er du prisgitt dei investeringsvala du sjølv tek i form av fond og aksjar.
Du kan vere «heldig» å ha høg avkastning som dermed gir deg ein god pensjon. Men du kan også risikere at verdien på pensjonspengane dine blir redusert dersom avkastninga er låg. Alt blir styrt av marknaden.
Årleg innskott og reguleringa av behaldninga gjer at det for kvart år blir eit større og større pensjonsbehaldning som skal regulerast. Vi får det vi kallar «rentesrente-effekt». Det vil seie at tidlegare regulering, som er ein del av behaldninga, blir gjenstand for ytterlegare regulering.
Du treng ikkje gjere noko som helst
Pensjonsbehaldninga di vil vokse jamt og trutt. Du treng ikkje gjere nokon ting. Vi sørger for at pensjonsbehaldninga di blir regulert kvart år fram til du bestemmer deg for å disponere den oppsparde behaldninga di. Etter at du har bestemt deg for å ta ut pensjon vil behaldninga framleis bli regulert, men da vil reguleringa vere noko lågare.