Kort om alderspensjon for deg som er nyansatt i staten eller fersk lærer
Er du i midten eller i slutten av 20-årene? Har du nettopp fått jobb der du har oss som offentlig tjenestepensjonsordning?
Jeg tipper at du ikke har full oversikt over hva medlemskapet innebærer. Men du har sannsynligvis fått med deg at politikerne jobber med en pensjonsreform som vil innebære at reglene for hvordan pensjonen regnes ut vil bli forandret.
Her kan du lese det forrige blogginnlegget vår, der vi skrev om fordelene du har som medlem i Statens pensjonskasse.
Her kan du lese om endringene som er på gang: Ny offentlig tjenestepensjon på 1-2-3
Enklere pensjonsregelverk å forholde seg til
Du har muligens hørt at offentlig tjenestepensjon er ytelsesbasert. Ytelsespensjon innebærer at pensjonen er basert på en viss prosent av sluttlønna du har når du pensjonerer deg.
I mars i år ble partene i arbeidslivet enige med regjeringen om en ny pensjonsløsning i offentlig sektor, og et forslag til nytt regelverk er nå ute på høring. Det vil innebære endringer i pensjonsordningen for alle i offentlig sektor som er født i 1963 eller senere, og skal gjelde fra 2020.
En av konsekvensene for deg som er født så lenge etter 1963 at du ikke har rukket å få noen pensjonsopptjening etter det gamle regelverket, er at du kan glemme begrepet ytelsespensjon. For deg er det påslagspensjon som gjelder, og jeg skal prøve å forklare deg forskjellen.
Mens ytelsespensjon beregnes ut fra en viss prosent av sluttlønnen din, beregnes påslagspensjon ut fra en pensjonsbeholdning du sparer opp gjennom hele yrkeslivet ditt i det offentlige. Dersom forslaget til nytt regelverk blir vedtatt, blir det satt av en prosentandel av lønna di i en beholdning hos oss.
Alle årene du jobber skal telle, og du kan tjene opp til pensjonen din helt fram til du er 75 år. Borte er begreper som «opptjeningstid», «sluttlønnsbasert» og «samordning».
Borte er begreper som «opptjeningstid», «sluttlønnsbasert» og «samordning»
«Hvor mye får jeg?»
Det store spørsmålet alle aldersgrupper stiller seg når de snakker om pensjon. Dessverre er det ikke lett for oss å svare på spørsmålet. Siden du får hele din opptjening på ny ordning, vil det avhenge av hvor lenge du jobber og hvordan lønna di utvikler seg. Du tjener opp alderspensjonen du skal få når du går av med pensjon i tillegg til det du tjener opp i folketrygden. Et av prinsippene bak avtalen er at det skal lønne seg å arbeide lenger.
Statistisk sentralbyrå publiserte den 22. oktober i år en analyse av hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen kan slå ut for en rekke årskull. Hvis du er spesielt interessert, kan du lese mer på SSBs nettsider.
«Men det er jo ikke 2020 før om to år!?»
Det har du helt rett i. Avtalen sier at hvis du har mindre enn tre år i den gamle ordningen før 2020, skal den gjøres om til den nye. Det vil si at du vil tjene opp pensjonsrettigheter på gammel ordning helt frem til 2020. Hvis du da til sammen har mindre enn tre års opptjening, vil opptjeningen du hadde før 2020 gjøres om til påslagsordningen.
Fikk du deg jobb i staten eller som lærer i 2018, vil du få omgjort alle årene på den gamle ordningen om til den nye. Men fikk du jobb i 2016 vil du få totalt fire år på den gamle ordningen, og resten på den nye.
Hvordan omgjøringen vil skje, vet vi ikke helt enda. Det vil vi komme tilbake til.
Lovverket er ute på høring
Det er viktig å merke seg at reglene ennå ikke er vedtatt. En del andre momenter gjenstår for partene å bli enige om. Avtalen sier ingenting om hvordan uførepensjonen skal bli, eller noe om særaldersgrenser. Det skal partene ta ved en senere anledning.
Det forventes at regelverket skal behandles i Stortinget i løpet av sommeren 2019.
Kvifor kan vi så lite om pensjon?
«Pensjon er ikkje interessant, det er keisamt og gjeld ikkje meg før om mange år.» Det finst mange gode grunnar til at folk ikkje bryr seg om pensjonen sin. Vi tok oss ein tur ut på gata for å høyre kva folk tenkjer om pensjon.
Gode kunnskapar om lønn
Dei aller fleste av oss har gode kunnskapar om kva lønn vi har krav på, og kva vi får. Vi veit kva vi tener i kroner og øre i året, og vi planlegg økonomien vår basert på den. Slik gjer dei aller fleste av oss det utan store problem.
Det kan ikkje det same seiast om den lønna vi skal leve av etter at vi har slutta å jobbe: alderspensjonen.
Kvifor er pensjonskunnskapane så lave?
Kvifor er det slik? Stemmer det at vi kan så lite om pensjon? Kva skal til for at du vil lære meir om pensjon? Vi tok oss tur ut på gata for å spørje tilfeldige folk om kvifor medvitet om pensjon er så låg.
Her er spørsmåla vi stilte:
- Kjenner du at du kan nok om pensjon?
- Kvifor trur du folk ikkje tenkjer på pensjon før dei absolutta må?
- Kva trur du skal til for at folk på alderen din skal tenkje meir på pensjon?
- Kva synest du vi som informerer om pensjon skal gjere for at folk flest skal interessere seg meir?
Kva tenkjer du?
På sporet av pensjonen min
Hva kan du gjøre for å få oversikt over hva du har tjent opp av pensjon og hvilke pensjonsordninger du er med i?
Et ønske om å få oversikt
Etter å ha fylt 50 år var det på tide å finne ut av pensjonen min. Det første jeg gjorde var å gå inn på norskpensjon.no.
Bak den nettsiden står sju store norske livselskaper i samarbeid med NAV, og er ikke-kommersiell. Dette høres solid ut og jeg sjekker mine opplysninger. Det står at jeg har 9 måneders opptjening i KLP og 3 i Statens pensjonskasse. Etter 50 år hadde jeg altså bare 1 års opptjening i pensjon! Det måtte da være mer?
Offentlig overføring – heldigvis
Jeg lette videre, og tok kontakt med et livselskap som jeg husket at forvaltet pensjonskassen til en kommune jeg hadde jobbet i lenge. En saksbehandler fant meg på et sekund! Jeg pustet lettet ut.
Jeg var registrert med 13 år og 10 måneder i pensjonsopptjening i den kommunen. Det var mye bedre! Jeg lærte noe viktig i pensjonsverdenen: Det er overføringsavtalen i det offentlige som sikrer meg den lange offentlige tjenestepensjonen. Nå kunne jeg summere opp pensjonsopptjeningen i KLP, SPK og den kommunale pensjonskassen (14 år og 10 måneder).
Veiskillet i 2006
Jeg jobbet også tre og et halvt år i en bedrift, og har hatt vikariater og frilansoppdrag. Kanskje hadde jeg pensjonsopptjening til meg flere steder? Jeg sendte meldinger og ringte rundt til tidligere arbeidsgivere, men klarte ikke å spore opp noe.
Hvorfor fikk jeg ikke pensjonsopptjening på disse arbeidsplassene? En hovedårsak er at de fleste jobbene hadde jeg før året 2006! Før det var det frivillig for bedriftene å ha tjenestepensjon. I 2006 kom loven om obligatorisk tjenestepensjon. Den påla bedriftene å ha pensjonsoppsparing for alle sine ansatte.
Folketrygden som tungvekter
Den største pensjonsbeholdningen har mange spart opp i folketrygden, slik er det også for meg. På nav.no ser jeg hva jeg har tjent opp siden jeg var 17 år, og her var det et større beløp. Pensjonen er tredelt i tjenestepensjon, folketrygden og eventuell egen sparing.
Slik fikk jeg oversikten
Kort fortalt gjorde jeg følgende da jeg sporet opp pensjonen min:
- Først tok jeg en titt på norskpensjon.no og så hvilke pensjonsordninger jeg hadde oppført der.
- For det andre skjønte jeg at det var smart å kontakte de store pensjonsselskapene og spørre om jeg var med i en ordning hos dem. Dette gjorde jeg ved å gå inn på nettsiden til selskapet (ofte det mest effektive) eller sende e-post eller ringe.
- For det tredje gikk jeg inn på nav.no, for der står pensjonsbeholdningen min (hentet fra skattemeldingene mine) og som folketrygden beregnes ut fra.
Hvis jeg ønsker det, kan jeg be de ulike aktørene sende meg bekreftede kopier.
Har du forsøkt å spore opp en oversikt over pensjonen din? Hvordan gikk det?
For deg som er i starten av arbeidslivet er ikke SPK «bare en pensjonsordning»
Ja, vi vet, vi vet… Det er lenge til du skal pensjonere deg. Men les litt til allikevel! Medlemskapet i Statens pensjonskasse handler ikke bare om hva du skal leve av den dagen du ikke skal jobbe mer.
Du har fått en jobb i staten eller som lærer. Dine første tanker er ikke automatisk at du nå endelig skal få i gang pensjonssparingen slik at du kan leve som du vil om 40-50 år! Du har andre ting du bør tenke på i den fasen du er i livet.
Har du stiftet familie har du kanskje stilt deg spørsmål som hva du skal leve av dersom du ikke kan jobbe som før. Eller hva som skjer med de nærmeste dersom noe skulle skje med deg. Her er god informasjon som kan hjelpe deg med å finne svarene:
Ikke bare alderspensjon
I utlysningsteksten har du kanskje sett «en av Norges beste pensjonsordninger», eller «Det trekkes 2 % av lønnen til Statens pensjonskasse», men du har ikke tenkt mye over hva det betyr. Eller så har du kun tenkt at dette er pensjonssparing som alle arbeidsgivere er pålagt å tilby deg.
Et viktig poeng å være klar over er at de månedlige innbetalingene til oss ikke er «tradisjonell» sparing, men det er et pensjonsinnskudd – altså ditt bidrag til det som til slutt utgjør din andel av totalkaken ved utbetaling av din pensjon. Hadde de to-prosentene du betaler inn vært det eneste du fikk tilbake ved pensjonsalder, ville det blitt en ganske mager pensjonstid.
Og dessuten: Bak det som folk flest oppfatter som bare en pensjonsordning, får du automatisk en del andre goder i tillegg til livsvarig alderspensjon. Goder som du kanskje ikke er klar over, men som kan komme godt med.
Uførepensjon fra SPK
Ingen er uovervinnelig. Ulykker kan skje. I Norge er de fleste sikret enn viss inntekt fra folketrygden dersom de blir uføre. Er du medlem i Statens pensjonskasse, og har en stillingsstørrelse på minst 20 prosent, har du noen fordeler i tillegg. Du er dekket gjennom vår uførepensjonsordning. Kommer du fra privat sektor, er det ikke sikkert at arbeidsgiveren din hadde en uførepensjonsordning (de er ikke pliktige til det).
Dersom du blir mindre enn 50 prosent ufør har du ikke rett til uføretrygd fra folketrygden (NAV). Hos oss holder det at du er 20 prosent ufør. Det betyr at medlemskapet i Statens pensjonskasse gir deg en ekstra sikkerhet.
Du kan lese mer om uførepensjon her på Pensjonsbloggen og på spk.no.
Ingen liker å tenke på det, men det er et faktum at folk dør.
Etterlattepensjon fra SPK
Har du samboer? Er du gift? Har du barn eller planlegger du å få? Ingen liker å tenke på det, men det er et faktum at folk dør. Hva da med de som sitter igjen?
Etterlattepensjonen skal dekke noe av inntektstapet familien får ved din bortgang. Det finnes etterlattepensjon for både ektefeller/registrerte partnere og barn – ektefellepensjon og barnepensjon.
Et viktig punkt: Vær klar over at samboere ikke har rett til ektefellepensjon fra Statens pensjonskasse slik regelverket er i dag. Ja, vi vet det virker «gammeldags» og at NAV kan gi ytelser til gjenlevende samboer. Men, vi er nødt til å følge lovverket som er vedtatt av Stortinget, som sier at kun ektefelle eller registrert partner har rett til ektefellepensjon.
Alle livets faser
Pensjonsordningen i Statens pensjonskasse er altså ikke bare for pensjonister! Vi håper dette blogginnlegget hjalp litt, og at du nå forstår hvorfor vi sier at medlemskap i Statens pensjonskasse gir trygghet i alle livets faser.
Kurs for deg som er ung – lær mer om hva medlemskapet betyr
Størsteparten av vår kursvirksomhet dreier seg naturlig nok mot de som nærmer seg pensjonsalder. Men, vi har også kurs for deg som er nyansatt og ungt medlem. Du får mer informasjon om tjenestepensjon og folketrygd og hvilke andre goder du har som medlem av oss.
Har du endringer i lønna etter lønnsoppgjøret? Da må du si fra til oss med en gang
Lønnsoppgjøret i staten er over. Har du uførepensjon eller offentlig AFP må du ta noen grep nå.
Årlige etteroppgjør for uførepensjon og AFP
Vi i Statens pensjonskasse kjører årlige etteroppgjør for de som har uførepensjon og offentlig AFP. Da sjekker vi skatteoppgjøret for å se hvor mye du har tjent.
Hvorfor det? Jo, det er fordi uførepensjon og offentlig AFP skal justeres etter hvor mye du tjener ved siden av. Har du fått for lite utbetalt, etterbetaler vi. Og har du da fått mer utbetalt enn du skulle – på grunn av høyere inntekt enn forventet – så får du baksmell.
Du må selv melde inn endringer i inntekten
Som tittelen over sier, er det du som er ansvarlig for å si fra til oss at arbeidsinntekten din har endra seg. Arbeidsgiver gjør ikke dette for deg.
Hvis lønnen din økte som et resultat av lønnsoppgjøret for 2018, kan det være at du må melde fra til oss.
Hvor melder du inntekt? Det avhenger om du har uførepensjon eller AFP. Les mer under:
Har du uførepensjon?
Hvis du har uførepensjon fra oss, har du fått beregnet det som heter en inntektsgrense. Det er det årlige beløpet du kan tjene før uførepensjonen blir redusert. Gjør lønnsoppgjøret at du nærmer deg denne? Sjekk det tidligst mulig!
På spk.no kan du lese mer om inntekt og uførepensjon, og vi har lagd noen eksempler på hvordan du skal beregne inntekt som kanskje gjør det lettere å se hva du skal rapportere til oss.
Du kan når som helst – og så ofte du behøver – registrere inntekt ved å logge inn på Min side.
Har du offentlig AFP?
Har du offentlig AFP er pensjonen beregnet ut fra en forventet arbeidsinntekt. Hvis den nye lønnen din avviker med mer enn 15 000 kroner per år fra den forventede inntekten, må du melde fra til oss.
Hvordan melder du inntekt? Det avhenger om du er yngre eller eldre enn 65 år. Les om hvordan du melder inntekt på spk.no.
Påvirker lønnsoppgjøret for 2018 hva du har meldt inn av inntekt? Det må du sjekke tidligst mulig.
Tommelfingerregel
Det smart er å melde fra ny eller endret inntekt til oss i tide, så du unngår unødvendige overraskelser i etteroppgjøret.