Dette er hva vi har lært av spørreundersøkelsen vi sendte ut

Rundt 500 personer svarte på spørreundersøkelsen. Vi har gått gjennom svarene for å lære hva vi skal gjøre mer av på Pensjonsbloggen i 2019. Foto: iStock

For litt over en uke siden sendte vi ut en spørreundersøkelse til alle som abonnerer på Pensjonsbloggens nyhetsbrev. Det viser seg at de fleste vil lese om alderspensjon, AFP og muligheten for å kombinere jobb og pensjon.

SPKs pensjonsblogg ble startet opp i januar 2017. Mottakelsen av bloggen har vært svært god. Men vi ønsker å bli enda bedre, og vi trenger derfor å vite hva du vil lese mer om. Du, som leser av bloggen, er vår beste kilde til kunnskap. Derfor lagde vi en spørreundersøkelse som ca. 500 personer av rundt 5 000 abonnenter valgte å svare på.

Flest lesere født 1954-1958

De aller fleste som leser Pensjonsbloggen er født mellom 1954-1958. Den nest største gruppen er de som er født etter 1958. Det vil si de som er født i perioden 1959-1962, og i 1963 eller senere. Vi har færrest lesere som er født før 1954.

Svarene kom ikke som et sjokk på oss, men bekreftet våre teorier om hvem vi trodde skulle bli de ivrigste leserne av Pensjonsbloggen.

Basistemaene er viktigst

Alle ble spurt om hvilke temaer de var mest interessert i. De tre største er «alderspensjon» (73 prosent), «kombinere jobb med alderspensjon, uførepensjon eller AFP» (56 prosent), og «avtalefestet pensjon» (55 prosent).

Det som overrasket oss var at så få svarte de var interessert i temaet «uførepensjon» (bare 19 prosent). Temaet «tjenestepensjon i privat sektor» var det temaet som de færreste ønsker vi skal skrive mer om (5 prosent). «Etterlattepensjon» kom nest sist med 14 prosent.

En kuriosa er at temaet «livet som pensjonist/skråblikk på pensjon» fikk høyere tall enn vi trodde (31 prosent). Tidligere blogginnlegg av denne typen har blitt mye mindre lest enn faglige blogginnlegg.

I spørreundersøkelsen kunne de som ville legge inn forslag til temaer som fritekst. Vi fikk inn mange gode, og spesifikke tips til blogginnlegg som vi skal ta med oss videre. Blant annet er «Hvordan opptjenes pensjonspoeng når man er på 50 % uføretrygd», «overgang fra pensjonist med særalderspensjon til vanlig pensjonist ved 67», og «hvordan er overgangen fra AFP til alderspensjon ved 67 år» eksempler på noen av temaene vi fikk inn som tips.

Hva har vi lært og hva skal vi gjøre mer av?

Selv om det nå er store endringer i det norske pensjonssystemet må vi ikke glemme at det er flest lesere i årskullene som har kort tid igjen til pensjonsalderen, nemlig årskullet 1954-1958. Og de er interessert i å lese mer om regelverket for alderspensjon, AFP, og det å kombinere jobb og pensjon. Årskullene har et komplisert regelverk å forholde seg til og her må vi bruke Pensjonsbloggen aktivt for å informere.

Likevel må vi ha de yngre årskullene litt i mente. Denne gruppen er todelt og det vil blir et større informasjonsbehov for de eldste etter hvert som årene går. I begynnelsen vil nok behovet være ganske likt som for 1954-1958, og det vil vare en god stund før den nye offentlige tjenestepensjonen sakte men sikkert tar over.

Har du forslag til temaer?

Er du overrasket over eller uenig med de som svarte på undersøkelsen? Har du andre forslag til hva vi bør skrive om? Fortell i kommentarfeltet hva du ønsker Pensjonsbloggen skal skrive mer om.

Del dette:

Etteroppgjør og AFP – har du fått rett pensjon?

Baksmell eller penger til gode? Foto: iStock

Det er tid for etteroppgjør for pensjonister med AFP i Statens pensjonskasse. Vi vil i løpet januar og februar sende ut brev til de som har hatt inntekt i tillegg til AFP i 2017. Har du fått riktig pensjon, får du baksmell eller penger tilbake?

Hva er etteroppgjøret?

Etteroppgjøret kan sammenlignes med et skatteoppgjør. Hvert år når fastsettingen (det som tidligere het skatteligningen) er klar, gjennomgår vi pensjonen din.

Vi sammenligner da arbeidsinntekt som du meldte inn da du søkte AFP og hver gang du har fått inntektsendringer, opp mot den reelle inntekten du har hatt slik det går fram av fastsettingen for inntektsåret.

Dersom avviket mellom forventet og reell inntekt er større enn toleransebeløpet på 15 000 kroner, beregner vi en ny pensjonsgrad. Da får du enten tilbakebetalt pensjon fra oss, eller må tilbakebetale for mye utbetalt pensjon. Akkurat som i skatteoppgjøret.

Toleransebeløp, ikke fribeløp

Legg merke til at jeg skriver toleransebeløp og ikke fribeløp. Det betyr at avvik under 15 000 kroner tolereres i den forstand at det ikke medfører omregninger.

Toleransebeløpet er absolutt. Det betyr at dersom du har tjent 15 001 krone mer enn det du har meldt som forventet inntekt for året, skal AFP regnes om. Det kan synes strengt, men her er reglene klare.

Etteroppgjør fra NAV eller SPK?

I kommunal sektor er det den enkelte AFP-leverandør som er ansvarlig for etteroppgjøret. I statlig sektor er det NAV som har ansvaret for etteroppgjøret for AFP-pensjonister mellom 62 og 64 år. Fra det året du fyller 65 år overtar Statens pensjonskasse etteroppgjøret.

Akkurat nå gjennomfører vi etteroppgjøret for 2017, og det er alderen din dette året som avgjør om du får etteroppgjør fra NAV eller SPK. Var du 65 år eller eldre i 2017, er det SPK som skal beregne etteroppgjøret for 2017.

Har du fått riktig pensjon, får du baksmell eller penger tilbake?

Brev med informasjon om etteroppgjøret

I løpet av januar og februar vil alle som mottok AFP fra Statens pensjonskasse i 2017, og som hadde inntekt, få brev fra oss.

I brevet gir vi en oversikt over inntektsopplysningene vi har og som vi bruker i beregning av etteroppgjøret, slik at du selv kan kontrollere og eventuelt korrigere.

Dette er viktig, fordi det er mange faktorer som spiller inn når en AFP-ytelse skal beregnes.

Inntekt som er tjent opp før uttak av AFP, skal holdes utenfor. For eksempel skal feriepenger opptjent før uttak av AFP ikke inngå i oppgjøret. Fastsettingen gir ikke informasjon om hvilke typer inntekt du har hatt, eller når på året pengene er tjent.

For deg som får eller har fått et slikt brev blir det derfor viktig å lese brevet nøye, og sende inn nye opplysninger dersom du mener det er noe som ikke stemmer.

Husk å melde fra når inntekten din endrer seg!

Har du AFP er det viktig at du melder fra så snart du oppdager at du tjener mer eller mindre enn det du tidligere har oppgitt som forventet inntekt. Da justerer vi pensjonsgraden og sikrer at fremtidige pensjonsutbetalinger blir riktige.

Er du mellom 62 og 64 år skal du melde fra om inntektsendring til NAV. Mer informasjon finner du på nav.no.

Er du 65 år eller eldre, melder du fra til SPK. Det gjør du lett ved å sende e-post til postmottak@spk.no, med fullt navn og fødselsdato, ny årslønn og fra hvilken dato årslønn ble endret.

NB: Det viktig å merke seg at det ikke holder å bare melde fra til NAV eller via Altinn. Våre systemer er forskjellige, og snakker dessverre ikke godt nok sammen.

Del dette:

Til deg som får rettigheter i to forskjellige pensjonsordninger

Pensjon er utsatt lønn og følger deg hele arbeidslivet. Fra 2020 vil mange få ekstra bagasje å ha med seg. Foto: iStock

Fra 2020 vil alle som er født i 1963 eller senere og jobber i det offentlige, begynne å tjene opp pensjon etter et helt nytt system. Hva vil det si for deg som allerede har opptjening i den gamle ordningen?

Dette blogginnlegget er skrevet med tanke på deg som har jobbet i det offentlige noen år og har noen eller mange år igjen før du skal ta ut alderspensjon. Du sitter altså på opptjeningstid i den gamle ytelsespensjonen, og lurer på hva som vil skje med den når du går over til pensjonsopptjening i en helt ny løsning. Og hvordan den vil spille sammen med den nye når du en vakker dag skal gå av med alderspensjon.

Vi skal ikke gå så mye inn på forskjellene mellom den nye offentlige tjenestepensjonen og den gamle, og hvordan du tjener opp til pensjon i pensjonsbeholdningen. Det kan du lese om i en enkel og oversiktlig artikkel på spk.no.

Viktig: medlemskapet i SPK endres ikke!

For oss er det viktig at du er klar over at pensjonsregelverket er nettopp kun det – et regelverk. Medlemskapet ditt i SPK endres ikke selv om pensjonsløsningen endres fra og med 2020. Medlemskapet vil gå som normalt. Du vil fortsatt være medlem og betale 2 % av lønna for å få gode sikringer som blant annet uføre- og etterlattepensjon så lenge du jobber i en stilling som har oss som pensjonsleverandør.

«Hva skjer med opptjeninga jeg har før 2020?»

Du vil selvsagt beholde den. Opptjening fra da du startet i det offentlige frem til og med 31.12.2019 vil vi ta vare på for deg og den vil følge deg uansett hva du gjør i fremtiden.

Det er noen ting du må være klar over som følge av at du går over på ny ordning for alderspensjon. All pensjon fra oss blir i dag beregnet ut fra opptjeningstiden din i en brøk. Hvis du var medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning frem til du pensjonerte deg, ville full opptjeningstid være 30 år. I praksis betyr det at full opptjening gir 30/30-dels pensjon, 29 års opptjening gir 29/30-dels pensjon og så videre.

Siden du skal over på ny ordning fra og med 2020 vil den gamle alderspensjonen ikke bli beregnet etter 30 år, men et sted mellom 30 til 40 avhengig av når du ble medlem. Hvorfor? Jo, fordi som vi allerede har nevnt, blir det gamle regelverket beregnet etter reglene for «oppsatt alderspensjon». Hvis du har 11 års opptjeningstid før du går over på ny ordning i 2020 vil ikke brøken bli 11/30-dels pensjon, men 11/40. Les mer om hvordan pensjonen kan beregnes på spk.no.

Siden den gamle tjenestepensjonsordningen er sluttlønnsbasert vil alderspensjonen fra denne ordningen beregnes ut fra lønna du hadde per 31.12.2019. All lønn før eller etter vil normalt ikke påvirke.

«Hvordan beregnes pensjonen min samlet?»

Du vil få pensjon fra begge ordningene. Alderspensjonen fra den gamle ordningen beregnes ut fra de gamle reglene om opptjeningstid og den skal samordnes med ytelser fra folketrygden.

Det du har opptjent etter 2020 blir betalt ut i tillegg til folketrygden. Alle år i jobb frem til du er 75 år skal gi pensjonsopptjening, og arbeidsgiver skal sette av en prosentandel av lønna for deg i en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen som er opptjent i den nye pensjonsløsningen, skal ikke samordnes med folketrygden.

Den samlede utbetalingen fra begge ordningene vil selvsagt variere fra person til person, og det er vanskelig å si på øret hva du til få.

NB: Blogginnlegget er basert på høringsnotatet. Det er viktig å huske at reglene ikke er vedtatt.

Del dette:

Pensjonsåret 2018 – kva har skjedd?

Ketsjup renner sakte ut av en ketsjupflaske
Pensjonsåret 2018 kan skildrast med eitt ord: ketsjupeffekten. Foto: iStock

Du veit kjensla. Du sit der med ketsjupflaska, og det kjem ingenting ut – og så plutseleg losnar det. Slik kan ein også skildre pensjonsåret 2018.

Ketsjupeffekt for pensjon

Etter at vi fekk pensjonsreform og ny folketrygd i 2011 har partane i arbeidslivet prøvt å einast om endringar i offentleg tenestepensjon. Mens tidlegare forsøk ikkje har gitt resultat, løsna det i 2018 – og vi har fått ein ketsjupeffekt for pensjon. I året som har gått er det ikkje berre offentleg tenestepensjon som har vore på dagsorden, men også særalderspensjon samt AFP og tenestepensjon i privat sektor.

Du som er fødd 1963 eller seinare får ny pensjonsordning

Allereie på slutten av fjoråret var vi håpefulle. Regjeringa og partane i arbeidslivet synest å vere einige om at det var på tide å gjere noko med offentleg tenestepensjon. Det var begynt å bli smerteleg klart at det ikkje var mogeleg for offentlege tilsett å kompensere for levealdersjustering på same måte som tilsett i privat sektor.

I starten av februar starta dermed forhandlingar om ny offentleg tenestepensjon. Partane gjekk inn i arbeidet med mål om å betre tilpasse dei offentlege tenestepensjonsordningane til pensjonsreforma for å auke fleksibiliteten for offentlege tilsette, og gjere det mogeleg å kompensere for levealdersjustering.

Regjeringa og partane i arbeidslivet blei samde om at det var på tide å gjere noko med tenestepensjonsordninga i offentleg sektor. Ordninga blir innført i 2020 for alle født 1963 eller seinare. Ny alderspensjon i offentleg sektor blir utforma som ei påslagsordning, det vil seie at pensjonen kjem i tillegg til alderspensjon frå folketrygda. Den skal ikkje samordnast som i dag.

Alle år i jobb fram til 75 år gir pensjonsopptening, og som i folketrygda sparer du opp i ei pensjonsbehaldning, du kan ta ut pensjon fleksibelt frå 62 år og fritt kombinere pensjon med arbeid. Avtalen skisserer også overgangsordningar frå gammal til ny ordning.

Avtalen blei behandla i organisasjonane, og det blei gjennomførd fleire uravrøystingar. I juni blei det klart at alle organisasjonane slutta seg til avtalen. I skrivande stund er eit lovforslag om ny alderspensjon og overgangsreglar frå gammal til ny ordning, sendt på høyring. Høyringsfristen er 9. januar 2019.

Høyringsnotatet inneheld ikkje lovforslag om ny AFP då det er uavklarte spørsmål rundt organisering av offentleg AFP, og forholdet til AFP i privat sektor som må avklarast. Det er ei utgreiing om AFP i privat sektor, og partane ventar nok på resultatet før dei set seg ved forhandlingsbordet. Høyringsnotatet omfattar heller ikkje lovforslag om særalderspensjon. Den skal behandlast i ein eigen prosess mellom partane.

Avklaringar for deg som er født 1958-1962

Det som blei landa og avklart i 2018 var offentleg tenestepensjon for dei som er fødde 1958-1962. Nærmare bestemt korleis tenestepensjonen skal samordnast med folketrygda for desse årskulla. I juni vedtok Stortinget nye samordningsreglar, og vi i Statens pensjonskasse arbeider no med å implementere desse reglane slik at vi kan berekne pensjon for desse årskulla.

Men la oss sjå litt utover offentleg tenestepensjon – for det skjer også mykje med privat tenestepensjon.

Mogeleg omlegging av AFP i privat sektor

AFP i privat sektor var tema i årets tariffoppgjør, og her blei partane samde om i fellesskap å utgreie ei mogeleg omlegging av dagens AFP-ordning. Utgreiinga skulle ein prøve å bli ferdig med i løpet av hausten 2018, for å kunne forhandle om ny AFP i 2019. Det er LO og NHO, saman med Arbeids- og sosialdepartementet og Finansdepartementet som jobbar med utgreiinga. Dette arbeidet har teke lenger tid enn forventa, og AFP-ordninga ser no ut til å bli eit tema fyrst i oppgjeret i 2020.

Pensjon frå fyrste krone

Våren 2018 fremja Sosialistisk venstreparti (SV) og Arbeiderpartiet (Ap) forslag om å innføre individuell pensjonskonto og pensjonsopptening frå fyrste krone. I dag er minstekravet at du må jobbe i minst 20 prosent stilling i minst 12 månader for å tene opp pensjon etter regelverket i OTP (obligatorisk tenestepensjon), og du får berre opptening av inntekt over 1 G (grunnbeløpet i folketrygda) som i dag er 96 883 kroner. Det er særleg arbeidstakarsida som har vore pådrivar for å endre desse reglane. Stortinget skal behandle forslag til endringar på nyåret 2019.

Som denne vesle oppsummeringa synar er pensjonssystemet i rørsle, og vi er på mange måtar på oppløpssida av pensjonsreforma. For alle oss som jobbar med dette – og for alle som er over snittet interessert i pensjon – har 2018 vore innhaldsrikt. Vi trur 2019 blir nok eit spennande år for pensjon.

No tek Pensjonsbloggen juleferie. Vi gleder oss til å kome tilbake i 2019!

Del dette:

Har du pensjonsopptjening fra første krone i staten?

For dagens ordning gir det ikke mening å snakke om pensjon fra første krone. I den nye ordningen får du opptjening fra første krone. Foto: iStock

Debatten går om opptjening til alderspensjon fra første krone i privat sektor. Vi tar en kjapp opprydding slik at du vet hvordan det er i offentlig sektor.

Kort om debatten i privat sektor

De aller fleste bedriftene i privat sektor er pålagt å ha en tjenestepensjonsordning (obligatorisk tjenestepensjon, OTP). OTP sørger for at nesten hele den yrkesaktive delen av befolkningen har en pensjonssparing som gir en alderspensjon utover det folketrygden gir.

Det aller vanligste er en innskuddspensjon. Loven sier at arbeidsgiver skal spare minst 2 prosent av lønn over folketrygdens grunnbeløp (G) på en pensjonskonto. Er du under 20 år, eller har en stillingsprosent under 20 ikke bedriften spare noe for deg, men de kan.

Hvordan er det i staten?

Som du sikkert har fått med deg, er offentlig tjenestepensjon under endring. Derfor blir svaret vårt todelt: det ene svaret er hvordan dagens ordning for alderspensjon er, mens det andre svaret handler om hvordan det nye regelverket kan bli.

Vi tar det etter tur:

Alderspensjon i dagens ordning

Dagens offentlige tjenestepensjon er en ytelsesordning. Størrelsen på pensjonen du får er bestemt av sluttlønna di, gjennomsnittlig stillingsstørrelse og hvor lang opptjeningstid du har hatt i en offentlig tjenestepensjon og hvordan samordningen med folketrygden slår ut for deg.

Kravet for å være medlem er at du har en stilling på minst 20 prosent sammenhengende i én måned (minstegrense for medlemskap). Du må være medlem i minst tre år for å ha rett til en fremtidig alderspensjon. Du blir derimot fullt medlem fra første dag og får rettigheter som uførepensjon.

Alderspensjon i den nye ordningen

I forslaget til ny offentlig tjenestepensjon, som nå er på høring, er det ikke lenger snakk om ytelsespensjon. Den nye ordningen skal beregnes som en påslagspensjon, der arbeidsgiveren din finansierer sparingen opp en viss prosentandel av lønna di i en pensjonsbeholdning.

Hovedreglene i den nye pensjonsordningen er:

  • Alle år i jobb frem til 75 år skal gi pensjonsopptjening
  • Det er foreslått at arbeidsgiveren din skal spare for deg i en pensjonsbeholdning. Den er basert på en grunnsats på 5,7 prosent på all lønn mellom 0-12 G og en tilleggssats på 18,1 prosent for lønn mellom 7,1 – 12 G.
  • Du må være ansatt i en stilling på minst 20 prosent, og ha minimum ett års tjenestetid i en offentlig virksomhet for å ha rett til alderspensjon.

Legg merke til at det står «0 G». Det betyr at du har pensjonsopptjening fra første krone i offentlig sektor med den nye ordningen, så lenge du jobber over minstegrensen for medlemskap. I den nye ordningen er det fortsatt 20 prosent, men du trenger kun jobbe i ett år for å ha rett på alderspensjon.

NB: Det er viktig å huske at reglene og satsene er ute på høring, og ikke er vedtatt.

Ny offentlig tjenestepensjon skiller seg fra privat sektor siden du får opptjening fra første krone

Felles for ny og gammel offentlig tjenestepensjon

Det som settes av for deg i påslagsordningen er det arbeidsgiveren som finansierer. Kostnaden for arbeidsgiveren beregnes på bakgrunn av at beholdningen skal forsikres. I tillegg er du omfattet av en uførepensjon og etterlattepensjoner som arbeidsgiveren skal finansiere.

Utgiftene til tjenestepensjonen er fortsatt et spleiselag mellom deg og arbeidsgiveren, så du skal fremdeles betale et medlemsinnskudd på 2 prosent av lønna di.

Både den nye og den gamle offentlige tjenestepensjonen sikrer deg livsvarig alderspensjon. I privat sektor blir innskuddspensjonen normalt betalt ut minimum over en tiårsperiode.

Kort oppsummert

  • I dagens offentlige tjenestepensjon blir du medlem og får alle rettigheter med en gang du fyller minstekravene. «Opptjening fra første krone» er et begrep som ikke helt gir mening siden det er ytelsespensjon som gjelder.
  • Den nye offentlige tjenestepensjonen skiller seg fra innskuddspensjon i privat sektor siden du får pensjonsopptjening fra første krone (så lenge du er innenfor minstekravene for medlemskap).
  • I privat sektor er det pensjonsopptjening for all lønn over folketrygdens grunnbeløp, og minstesatsen er på 2 prosent så lenge du er over 20 år og har over 20 prosent stilling.
Del dette: