Dejlig å være pensjonist i Danmark?
Det er ikke bare nordmenn som synes det er deilig i Danmark. I 2017 ble det danske pensjonssystemet kåret til verdens beste. Hvorfor? Og hvordan er verdens beste pensjonssystem bygd opp?
Det danske pensjonssystemet skiller seg fra det norske ved at alderspensjonen fra folketrygden (folkepension på dansk) er uavhengig av tidligere inntekt. I tillegg er det et intrikat system for behovsprøving av pensjonen. Dette, sammen med høy pensjonsalder, gjør at Mercer, et analyseselskap som gjør årlige vurderinger av mange lands pensjonssystemer, mener at det danske pensjonssystemet er både bærekraftig og fattigdomsbegrensende.
Behovsprøvd alderspensjon
I motsetning til i Norge, hvor din tidligere inntekt har stor betydning for størrelsen på pensjonen, beregnes pensjonen fra dansk folketrygd uavhengig av tidligere inntekt. Det er utelukkende sivilstand og botid i Danmark som har betydning for utbetalingen.
I Danmark behovsprøves også pensjonen mot lønns- og næringsinntekt, og til dels også mot andre pensjoner og kapitalinntekter som du mottar samtidig med pensjonen. I Norge kan du ta ut alderspensjon fra folketrygden og tjene så mye du vil ved siden av.
Ekstrapensjon med utgangspunkt i arbeidede timer
Vi beskriver ofte pensjonsuniverset med en trekant. Pensjonstrekanten i Danmark har fire etasjer, ikke tre som i Norge. «Ekstraytelsen» er en lovfestet ordning som kalles ATP Livslang Pension. ATP er knyttet til et ansettelsesforhold, og gjelder for alle lønnsmottakere.
Størrelsen på ATP er også uavhengig av inntekt. Innbetalingen er knyttet til antall arbeidstimer slik at for eksempel alle heltidsansatte betaler inn samme beløp. 1/3 betales av arbeidstaker og 2/3 av arbeidsgiver.
Tjenestepensjonen er vanligvis en innskuddspensjon. Den finansieres som oftest som et spleiselag mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, basert på tariffestede avtaler mellom partene i arbeidslivet.
Best i verden med høy pensjonsalder
Som følge av økt levealder i befolkningen innførte danskene i 2016 en gradvis økning av pensjonsalderen. Er du født før 1953 kan du ta ut folkepensjonen når du er 65 år. Deretter øker pensjonsalderen for yngre årskull. Personer født 1963 eller senere kan tidligst ta ut pensjon når de er 68 år. Dette er Danmarks form for levealdersjustering.
Uttaket av folkepensjonen er ikke fleksibelt, men du kan utsette uttaket i inntil 10 år, gitt at du jobber minst 750 timer per år. Da mottar du et ventetillegg som gjør at fremtidig pensjon blir høyere jo lengre du venter med å ta den ut.
Det viser seg imidlertid at bare 20 prosent av danskene utsetter pensjonsuttaket ved å fortsette i jobb. Den samme trenden ser vi både i Norge og Sverige.
Vi verdsetter penger i dag høyere enn penger i fremtiden – og gjør dermed ikke alltid det som er til økonomisk fordel på lang sikt. Med tvungen høy pensjonsalder hjelper staten danskene til å stå i jobb enda lenger. I tillegg sikrer den omfattende behovsprøvingen at folketrygden går til dem som trenger den mest.
Mercer mener dette gir et så bærekraftig pensjonssystem at det er kåret til verdens beste ut fra en karakterskala fra A til E. Danmark fikk karakteren B+. Norge havner på tredjeplass (B), sammen med Finland og Sverige. Ingen land fikk A.
Pensjonsbloggen tek sommarferie
Pensjonsbloggen tek sommarferie til 15.8, og vi forlèt deg med ei kjapp oppsummering av kva som har skjedd så langt i denne spennande pensjonsvåren – og kor du kan finne meir informasjon du kan lese i sommar.
Det er to viktige hendingar som har prega våren: ny offentleg tenestepensjon og nye samordningsreglar. Ei av hendingane er ei av dei største endringane i den offentlege tenestepensjonen si historie – og ikkje minst SPK si hundreårige historie.
Ny offentleg tenestepensjon
Den tredje mars blei partane i arbeidslivet einige om ein ny offentleg tenestepensjon, og er ein avtale om vil bety store endringar for pensjonsoppteninga til rundt 800 000 tilsette i offentleg sektor. Avtalen partane blei einige om handlar om ny alderspensjon og nytt AFP.
Alle arbeidstakarorganisasjonane har stilt seg bak avtalen, og no skal den – venteleg i løpet av hausten – på høyring før den blir send til Stortinget.
Vi har mykje informasjon om ny offentleg tenestepensjon her på Pensjonsbloggen, og på spk.no:
- På spk.no finn du ei hendig liste med ofte stilte spørsmål om ny offentleg tenestepensjon
- Under emneknaggen «ny offentleg tenestepensjon» her på Pensjonsbloggen, vil du finne alle blogginnlegga vi har skrive så langt. Der finn du blant anna blogginnlegg som tek for seg når du kan ta ut alderspensjonen i den nye ordninga, og om den gjeld deg
Nye samordningsregler
Mange har sikkert fått med seg at nokre årskull ikkje har hatt moglegheita til å få utrekna alderspensjonen. Det var fordi vi mangla reglar som seier korleis ytinga vår skal samordnast med folketrygda.
På hausten i 2017 blei forslag til nye reglar for nytt samordningsregelverk sende på høyring. Det gjeld alle født 1954 eller etter. Nå i vår blei regelverket lagt fram og vedteke i Stortinget.
Same som for ny offentleg tenestepensjon, har vi mykje informasjon på spk.no og Pensjonsbloggen:
- På spk.no finn du ofte stilte spørsmål og svar og nye samordningsreglar
- Pensjonsbloggen har også ein emneknagg om samordning der du kan finne alle relevante blogginnlegg
Kva er samordning? Videoen under gir deg ei kjapp innføring i kva det er, og kvifor det blei innført:
Pensjonshausten kjem
Pensjonsbloggen tek altså sommarferie, men kjem tilbake 15.8. Vi skal hjelpe deg gjennom pensjonsjungelen ved å fortsetje å gi deg gode og lettfattelege blogginnlegg om ny offentleg tenestepensjon og samordningsregelverket. Vi skal sjølvsagt også gi deg annan informasjon om pensjon som kan vere relevant.
God sommar og god lesing!
Biinntekt ved siden av jobb i det offentlige
Vil inntekt fra et enkeltpersonforetak påvirke pensjonen min når jeg går av? Får jeg opptjent pensjon fra biinntekten samtidig som jeg tjener opp pensjon fra min jobb i det offentlige? Vi får av og til spørsmål som dette, og det kan være greit å vite hvilke regler som gjelder om du har en ekstra inntekt.
Hvis du jobber i offentlig sektor og har en biinntekt fra det private, som for eksempel et enkeltpersonforetak, så vil ikke opptjeningen til alderspensjon fra oss påvirkes. Det vil si at det du tjener ved siden av ikke har noe å si for opptjeningstiden din hos oss.
Det kan derimot ha noe å si når alderspensjonen fra oss og folketrygden skal beregnes, når du en vakker dag skal bli pensjonist – fordi du kan få opptjening i folketrygden på inntekten fra enkeltpersonforetaket.
Det samme gjelder når du har gått av med alderspensjon fra SPK – du kan ha inntekt fra det private uten at alderspensjonen fra din offentlige tjenestepensjon blir påvirket.
Inntekt fra en stilling med medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning vil imidlertid gi en livsvarig reduksjon i alderspensjonen din når du er pensjonist. Det du tjener fra det private holdes utenom og vil ikke endre størrelsen på pensjonen.
Du kan få pensjonsopptjening i folketrygden basert på inntekt fra enkeltpersonforetak
Pensjonspoeng i folketrygden
Hvis du har inntekt fra et enkeltpersonforetak vil det altså ikke påvirke opptjeningstiden din hos oss. Du kan få pensjonsopptjening i folketrygden basert på inntekten du selv melder inn fra enkeltpersonforetaket. Opptjeningsmodellen avhenger av når du er født, og hvor stor inntekten din er.
Og det er her du kan oppleve at inntekten har noe å si for pensjonen du får fra oss. Folketrygden skal alltid utbetales i sin helhet, og så skal offentlig tjenestepensjon komme i tillegg. Siden dagens ordning er basert på at du skal ha 66 % av sluttlønna (før levealdersjustering), skal tjenestepensjonen utgjøre resten.
Har du stor pensjonsopptjening i folketrygden, vil du oppleve at offentlig tjenestepensjon blir mindre. Har du liten opptjening i folketrygden, vil offentlig tjenestepensjon utgjøre en større del. Dette kalles samordning, og det kan du lese mer om her.
Uførepensjon eller AFP?
Her må du ha tunga rett i munnen, for her kan all inntekt påvirke størrelsen på pensjonen. Det finnes egne regler for inntekt du mottar samtidig med uførepensjon og AFP.
Vi har skrevet om dette på Pensjonsbloggen før:
Få oversikt over regler
Det er viktig å vite hvilke regler du må forholde deg til hvis du skal jobbe samtidig som du mottar alderspensjon, uførepensjon eller AFP fra oss. Dette kan du lese mer om på spk.no.
Vi arrangerer også pensjonskurs der du får vite det du trenger om pensjon.
Enklere med nye pensjonsregler?
Svaret er nei. Det blir ikke enklere å skjønne hva du får i pensjon, selv om vi får nye regler. I mange tiår framover vil det tvert imot bli vanskeligere for de fleste av oss, fordi beregningene vil være basert på både gammelt og nytt regelverk og variere for ulike årskull.
Det finnes regelverk som kan endres over natten. – som for eksempel trafikkregler. Den ene dagen er det lov å kjøre i Storgata, dagen etter er det forbudt – skillet er klart, og selv om de enkelte trafikkreglene kan være vriene å forstå, kan du trøste deg med at det kun er ett sett av regler å forholde seg til.
Størrelsen på boten du må betale når noe oppstår i trafikken – for eksempel når du feilparkerer – er avhengig av bestemmelsen som gjelder på det stedet, og i det øyeblikket, hendelsen fant sted. Slik er det definitivt ikke med reglene som fastsetter hvor mye du skal motta i pensjon.
Kan ikke endres over natten
Pensjon er ikke en «hendelse» som «oppstår» i det øyeblikket du slutter å jobbe. Pensjon er noe du betaler inn til, og opparbeider deg rett til, gjennom et langt liv. Hvor mye du skal motta i pensjon avhenger av hvilke regler som gjelder i løpet av livet og yrkeskarrieren din. Og det er her vi er ved denne sakens kjerne:
Når pensjonsreglene endres, endres også forutsetningene for hvordan pensjonen din skal beregnes – og dermed endres summen du skal leve av som pensjonist. Det betyr at regelendringer ikke kan skje over natten. Og når endringer skjer, må det være gode grunner for det.
Det er lett å forstå at dette virker overveldende og forvirrende
Åpenbare grunner til å lage nye regler
Siden dagens norske pensjonssystem ble formet – med innføringen av folketrygden i 1967 – har levealderen økt jevnt og trutt. Det betyr at antall år vi mottar pensjon øker i forhold til tiden vi er aktive i arbeidslivet, og den økonomiske bærekraften blir redusert.
I 2011 kom første del av en pensjonsreform som justerer for den økte levealderen. Vi fikk ny folketrygd og nye prinsipper for levealdersjustering og regulering. Nylig har Stortinget også vedtatt nye samordningsregler, som regulerer forholdet mellom folketrygden og offentlig tjenestepensjon.
Nytt regelverk for offentlig tjenestepensjon har også nylig vært til avstemming i organisasjonene og venter nå på videre politisk behandling. Alle disse regelverkene inneholder overgangsregelverk som skal gjøre overgangen fra gammelt til nytt så rettferdig og forutsigelig som mulig.
Parallelle regelverk i minst 80 år
Hensikten med alle reglene og overgangsreglene er altså den beste, men de praktiske konsekvensene er at gamle og nye regler, overgangsregler og unntaksregler må leve side om side i mange år.
Tenk deg for eksempel en person som er født i 1998, og som begynner i en stilling med rett til offentlig tjenestepensjon som 18-åring – altså i 2016. Denne personen kan hypotetisk rekke å få fire års opptjening etter gammelt regelverk for offentlig tjenestepensjon, før nye regler trer i kraft (etter planen i 2020). Dersom levealderen fortsetter å øke, er det ikke usannsynlig at personen blir over 100 år. Da er vi rundt år 2098, det vil si 80 år fra i dag.
Vi i SPK har et ansvar for å forklare konsekvensen av regelendringene så godt vi kan
Hva blir konsekvensene?
Konsekvensene blir for eksempel at Statens pensjonskasses alderspensjon, som stort sett har vært uforandret i 100 år, nå blir så ulik for de ulike årskullene at vi egentlig kan snakke om flere forskjellige alderspensjoner (klikk på bildet under for å se større versjon).
Det er lett å forstå at dette virker overveldende og forvirrende. Og vi i SPK, og alle andre pensjonsleverandører, har et ansvar for å forklare konsekvensen av regelendringene så godt vi kan.
Når kan du ta ut alderspensjon i den nye offentlige tjenestepensjonen?
I forrige artikkel tok vi for oss hvordan du som er omfattet av de nye reglene vil opparbeide deg fremtidig alderspensjon i SPK. Nå skal vi se på når og hvordan du kan få utbetalt pensjonen.
Når kan du ta ut alderspensjonen?
I den nye avtalen er det foreslått at du skal kunne starte uttak av ny alderspensjon allerede fra du fyller 62 år. I tillegg trenger du ikke redusere stillingen din selv om du ønsker å starte uttaket. Pensjonen kan du altså få samtidig med at du fortsetter i jobb på samme måte som før.
Den nye opptjeningen av alderspensjonen i SPK blir bygd opp som en beholdning (sparebeløp) som skal deles ut over de antall årene du skal være pensjonist.
Det betyr at hvis du ønsker å starte uttaket når du blir 62 år skal beholdningen deles på flere år enn om du venter til du, for eksempel, blir 67 år med å starte uttaket.
Det årlige beløpet du får ut blir regnet ut ved å dele beholdningen din med et delingstall (det samme som benyttes i alderspensjonen i folketrygden). Delingstall forteller hvor mange år det forventes at du skal leve som pensjonist.
Pensjonen blir altså høyere jo lenger du venter med å ta den ut. For eksempel, for deg som er født i 1963 skal du dele beholdningen din på delingstallet 20,21 hvis du vil starte uttaket når du blir 62 år, mens du skal dele beholdningen på 16,17 hvis du venter til du er 67 år. (NB: Delingstall for årskull 1963 og senere er ikke endelig beregnet. Tallene som er brukt her er prognosetall.)
Pensjonen skal du ha så lenge du lever. Lever du kortere enn delingstallet tilsier, vil dine arvinger ikke få utbetalt noen restbeholdning som ved enkelte private pensjonstyper. Lever du lenger enn delingstallet tilsier får du likevel den samme pensjonen så lenge du lever.
Det er også i den nye avtalen lagt inn forskjellige overgangsregler for de som er eldst og ikke har så mange år de kan opparbeide seg ny alderspensjon i SPK. Dette kan vi ikke gå inn på her. Vi må vente til regelverket er endelig bestemt og vedtatt.
Pensjonen blir altså høyere jo lenger du venter med å ta den ut.
Hva så med det du har opptjent før 01.01.2020?
Som vi sa i forrige artikkel vil rettighetene dine før 01.01.2020 bli regnet ut etter dagens regelverk og deretter samordnet med alderspensjonen i folketrygden. Alderspensjonen etter dagens ordning skal kunne tas ut fra 62 år for de som er født i 1963 eller senere. Ved uttak før 67 år skal det gjøres en foreløpig samordning. Fra 67 år utbetales altså denne pensjonen i tillegg til det du opptjener etter nytt regelverk.
Alderspensjon fra SPK for deg som er født i 1963 eller senere
Oppsummert blir altså fremtidig alderspensjon fra 67 år: Opptjent alderspensjon etter ny opptjeningsmodell fra 01.01.2020 + opptjening etter gammel modell for tjenestetid før 01.01.2020.
Hva med AFP?
Her er det foreslått at de som er født i 1963 og senere vil få en AFP som er nesten lik den som er i privat sektor i dag.
Det betyr en AFP som tidligst kan tas ut fra 62 år og som ikke blir redusert hvis du jobber i tillegg.
Ny AFP vil være et beløp som er vesentlig lavere enn dagens AFP fordi den er laget som et tillegg til alderspensjonen i folketrygden. Ny AFP skal også vare så lenge du lever.
De som er født før 1963 skal beholde dagens ordning og ha mulighet til en tidligpensjon mellom 62 år og 67 år. Det er ikke foreslått noen endring i hva du kan tjene ved siden av den gamle AFP ordningen.
Vi vil altså få to forskjellige AFP løsninger i offentlig sektor helt fram til 2029 når de som er født i 1962 fyller 67 år.
Den nye AFPen vil vi komme tilbake til i et kommende blogginnlegg.
Lurer du på noe annet?
På spk.no kan du finne flere spørsmål og svar om ny offentlig tjenestepensjon.