Ny offentlig tjenestepensjon – hva har skjedd siden sist?

Lørdag 3. mars inngikk LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter en avtale med Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor. Avtalen skal nå forankres hos organisasjonenes medlemmer, før lovforslag utarbeides. Foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD.

Den 23. mai sa tre store arbeidstakerorganisasjoner ja til avtalen om ny offentlig tjenestepensjon. Hva nå? Og hva betyr det for deg?

Avtalen ga arbeidstakerorganisasjonene frist til 1. juli i år til å komme med sine svar på om de godtar avtalen. Medlemmene i LO, YS og Unio stemte nettopp ja til den nye ordningen i en uravstemning. Nå gjenstår Akademikerne, som skal behandle avtalen i organisasjonen i løpet av juni.

Først en veldig kjapp gjennomgang av hva partene ble enige om den 3. mars, da avtalen om ny offentlig tjenestepensjon først ble gjort offentlig.

Kjapp oppsummering av ny offentlig tjenestepensjon

Avtalen inneholder forslag til en ny opptjeningsmodell for alderspensjon og offentlig AFP. Ny offentlig tjenestepensjon gjelder for de som er født 1963 eller senere. Det vil si at hvis du er født i 1962, er det dagens ordning som gjelder – både for alderspensjon og AFP. Den nye offentlige AFP-en er gjort mer lik den private. Les mer om forskjellen på privat og dagens offentlige AFP her.

Opptjening etter den nye løsningen for alderspensjon og AFP skal skje fra 2020. De som er født i 1963 er det første kullet som kan ta ut pensjon etter den nye ordningen i 2025.

Samordning vil foregå som normalt for all opptjening før 2020. De som har opptjening både før og etter 2020, vil få alderspensjon etter både nye og gamle regler. Da vil samordningen kun slå inn for opptjeningen du hadde før 2020.

De som er født i 1963 eller senere og som kun har opptjening i offentlig sektor etter 2020, får ikke pensjonen samordnet med folketrygden.

Har det ikke også skjedd noe nytt med samordningsregelverket?

Jo, det stemmer. På høsten i 2017 ble det sendt ut en høring om nytt samordningsregelverk for årskullene 1954 og senere. I år ble forslag til regler lagt fram og sendt til Stortinget. Forslaget gjelder samordning av dagens offentlige tjenestepensjon med både ny og gammel opptjeningsmodell i folketrygden.

Betyr det at jeg endelig kan få vite hva jeg får i pensjon?

Nei, det er alt for tidlig å kunne si noe om det. Først må avtalen gjøres om til lovverk, som igjen må gå den vanlige veien via Stortinget.

Det er mange som vil ha ett ben i begge ordningene i lang tid framover. De nye samordningsreglene, og ny offentlig tjenestepensjon må programmeres inn i våre systemer slik at vi kan utbetale rett pensjon til rett tid. Alt dette vil ta tid spesielt med tanke på at ny offentlig tjenestepensjon enda ikke er i lovform.

Hvor kan jeg få vite mer om ny offentlig tjenestepensjon?

På spk.no har vi satt sammen en liste over ofte stilte spørsmål om ny offentlig tjenestepensjon. Her får du mer informasjon enn hva jeg har skrevet i dette blogginnlegget.

Hvor kan jeg få vite mer om nye samordningsregler?

Som for offentlig tjenestepensjon, har vi lagd en liste over ofte stilte spørsmål om nytt samordningsregelverk på spk.no. Det finner du her.

«Watch this space»

Jeg anbefaler folk å følge med på spk.no og her på Pensjonsbloggen. Vi kommer til å legge ut ny informasjon så raskt vi vet noe mer.

De spesielt interesserte i pensjonsfaget kan lese i vår årsrapport for 2017 om hvordan gamle og nye regler vil leve side om side i mange år fremover.

Del dette:

Samordningsregelverk for deg som er født i 1954-1962

Eksempler på fordelingen av nye og gamle regler for ulike årskull. Illustrasjon: SPK

Det ligger et lovforslag til nye samordningsregler for dem som er født mellom 1954 og 1962 til behandling i Stortinget. Alle disse årskullene får overgangsregler, og de kan du lese mer om på spk.no.

Det er få pensjonstema som engasjerer like mye som samordning mellom folketrygd og tjenestepensjon. Det merker vi godt på Pensjonsbloggen, i våre sosiale kanaler og i media generelt. Du har sikkert sett avisartikler – for eksempel om folk som har jobbet etter at de har fylt 67, uten å være klar over at dette hadde betydning for størrelsen på pensjonen – på grunn av samordningsreglene.

Hva er samordning? Det kan du lese mer om her.

Fram til nå har de som er født i 1954 og etter manglet regelverk for hvordan folketrygden og den offentlige tjenestepensjonen skulle samordnes. Like før jul i fjor ble et forslag til nye samordningsregler sendt på høring, og i vår har de nye reglene blitt formulert i en lovproposisjon.

For å sikre at overgangen mellom nytt og gammelt regelverk skal bli mest mulig rettferdig, har regjeringen foreslått at det skal være overgangsregler. Disse reglene skal gjelde for årskullene 1954 til 1962. På spk.no har vi lagd en oversikt som viser deg hvordan den gradvise innføringen av samordningsreglene blir – alt basert på hvilket årskull du er født.

Er du eksempelvis født i 1954, får du 90 prosent gammelt samordningsregelverk og 10 prosent nytt. Er du født i 1962, får du 10 prosent gammelt samordningsregelverk og 90 prosent nytt. Du som er født i 1963 eller etter får 100 prosent nytt.

Hvordan slår det ut for deg?

Det kan du lese på spk.no.


Del dette:

Kontroller oppteninga di

Pensjon er utsett lønn og det er viktig å følgje med på det du skal leve av etter at du sluttar å jobbe. Bruk spk.no for å sjekke oppteninga di når du sjølv vil og har tid. Foto: iStock

Eit spørsmål som stadig går igjen her på kundesenteret er om vi kan sjå om eit medlem har jobba i den og den perioden, på den og den staden. Her får du eit enkelt tips for at du skal kunne sjekke det kjapt og greitt sjølv.

Alle arbeidsgivarar som er tilknytte oss, har plikt til å registrere korrekte opplysingar om deg som tilsett. Vi skal blant anna få innrapportert kor lenge du har jobba, og kor stor stillingsprosent du har. Alt dette gjer arbeidsgivaren din gjennom eigne system, og er normalt ikkje noko du treng å tenkje på.

Likevel kan det vere greitt å sjekke om dei tre åra du jobba i engasjement hos eit departement, eller det året du jobba som lærer i ein annan kommune, er med i pensjonsgrunnlaget ditt hos oss.

Det kan du få vite på to måtar.

To måtar – ein kjapp og ein meir omstendeleg

Den kjappe

Den fyrste metoden er den kjappaste av dei dei to. Du går berre inn på spk.no og trykkjer på «Logg inn» øvst til høgre.

Då blir du send til ei innloggingsside der du må trykkje på Logg inn-knappen under medlemer.

Så må du identifisere deg slik at vi veit om du er medlem eller ikkje. Bruk den innloggingsmetoden som passar deg best. Dei aller fleste i dag har Bank-ID, men det finst andre måtar.

Når du er logga inn, vil du kome til ei velkomstside. På venstresida finn du ein meny, og du skal finne punktet «Min oppteningstid». Trykkjer du på den, vil du sjå alt vi har registrert på deg.

Den omstendelege

Den omstendelege versjonen er at du kontaktar oss via kontaktskjema på spk.no, ringjer eller chatter. Då vil du få kontakt med ein av kundebehandlarane våre mellom kl. 08 til 15. Det kan vere kø og ventetid i enkelte periodar.

Det er sjølvsagt helt opp til deg, men vi trur det er enklare for deg å ha alt på skjermen framfor deg slik at du i ro og mak – når som helst på døgnet – kan sjekke om alle stemmer! Spar heller denne løysinga til ein gong du treng meir hjelp eller personleg oppfølging.

Fann du feil i historikken?

Kva skal du gjere dersom nokre ikkje stemmer? Det kan du lese om her.

Del dette:

Trygghet for to prosent

Hovedproduktet vårt er alderspensjon. Medlemskapet i Statens pensjonskasse handler ikke bare om hva du skal leve av når du blir alderspensjonist. Det handler om trygghet i alle livets faser. Foto: iStock

Når du er medlem av Statens pensjonskasse blir en sum trukket fra månedslønnen din og overført til oss. Det er dette som kalles pensjonsinnskudd, og den utgjør to prosent av lønnen din. Men hva får du tilbake for de prosentene?

Du er kanskje skeptisk til å måtte betale to prosent av lønnen din, men det kan være verdt å se litt bak de to prosentene, og vite hva du får, og kan få tilbake. Vi snakker i virkeligheten om et økonomisk vern både mens du jobber og gjennom hele alderdommen.

Hva får jeg for to prosent?

SPK tilbyr alderspensjon, AFP, uførepensjon og etterlattepensjon. I tillegg har du muligheter til å få gruppelivsordning, yrkesskadeforsikring og gunstig boliglån. Hva du får eller kan ha rett til er avhengig av visse kriterier. Følg lenkene for å lese mer om hver enkelt.

Alderspensjonen er hovedproduktet vårt, men medlemskapet i Statens pensjonskasse handler ikke bare om hva du skal leve av når du blir alderspensjonist. Det handler om trygghet i alle livets faser: Trygghet for at du har noe å leve av, i tillegg til folketrygden, hvis du skulle bli minimum 20 prosent ufør (midlertidig eller varig). Trygghet for at din ektefelle/samboer og eventuelle barn under 20 år, får noe å leve av når du dør. Det gir trygghet for familien din. Dette er viktige grunner til at du betaler to prosent av lønnen din.

Det du gjennom et år betaler inn til oss, kan du trekke av på skattemeldingen (det som tidligere het selvangivelsen). Dette skal allerede være satt opp automatisk i din skattemelding, men sjekk at det faktisk er registrert og sjekk at beløpet stemmer opp mot det du har betalt. Dette finner du i årsoppgaven fra din arbeidsgiver.

Alt som har med pensjonsordningen vår å gjøre, dekker du gjennom pensjonsinnskuddet på to prosent. Gruppelivsordningen og yrkesskadedekningen dekkes 100 prosent av din arbeidsgiver.

Ikke en spareordning

Et viktig poeng å være klar over er at de månedlige innbetalingene til oss ikke er «tradisjonell» sparing, men det er et pensjonsinnskudd som til slutt utgjør din andel av totalkaken ved utbetaling av din pensjon. Hadde det du betaler inn vært det eneste du fikk tilbake ved pensjonsalder, ville det blitt en ganske mager pensjonstid. Derfor betaler også din arbeidsgiver en sum i året som utgjør ganske mye mer enn to prosent.

Du og arbeidsgiver betaler sammen

Medlemskapet ditt i Statens pensjonskasse er et samarbeid mellom deg selv og arbeidsgiveren din. Du betaler to prosent i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveren din betaler en andel opp mot 15 prosent til din pensjonssparing. Du betaler da to prosent for et produkt som egentlig koster rundt 17 prosent.

Skulle du bytte jobb innen offentlig sektor vil overføringsavtalen sikre deg dine allerede opptjente pensjonsrettigheter over i ny pensjonsordning.

Skulle det verste skje

Med medlemskapet i SPK kan du sikre din familie dersom du dør. Etterlattepensjonen skal dekke noe av inntektstapet familien får ved din bortgang. Det finnes etterlattepensjon for både ektefeller/registrerte partnere og barn – ektefellepensjon og barnepensjon. Barnepensjon gis til barn frem til fylte 20 år. Les mer om barnepensjon i et tidligere blogginnlegg.

Det betyr at du har en god pensjonsordning, som dekker både deg og din familie, gjennom din ansettelse hos en virksomhet med medlemskap hos oss.

Del dette:

Hva er forskjellen på privat og offentlig tjenestepensjon?

«Pensjon er vel pensjon?» Mange er ikke sikker på forskjellen mellom privat og offentlig pensjon. Foto: iStock

De aller fleste har fått med seg at det er store endringer på gang i pensjonsverdenen, og at de aller fleste er nødt til å jobbe lenger enn sin eldre kolleger. Men, det mange ikke vet eller forstår, er forskjellen på privat og offentlig tjenestepensjon. Her har du en forklaring.

Pensjonstrekanten

En klassisk start på et slikt blogginnlegg er å begynne med det norske pensjonssystemet, eller «pensjonstrekanten» som vi i SPK liker å kalle den.

Den består av tre deler, og vi starter helt nederst:

Oversikt over de tre lagene i det norske pensjonssystemet

Folketrygden

Nederst finner du folketrygden. Den får du ganske enkelt fordi du bor i Norge. Mye av folketrygdens pensjonsbeholdning tjener du opp ved å jobbe og betale skatt. Pensjonsopptjeningen avhenger av når du er født. Pengene får du når du tar ut alderspensjon, som du kan gjøre fra du er 62 år.

Tjenestepensjon

Den midterste delen består av tjenestepensjonen som arbeidsgiveren din setter av til. Tjenestepensjonen kommer i tillegg til folketrygden.

Her er det ulike løsninger fra arbeidsgiver til arbeidsgiver, men i hovedsak kan vi si at det finnes to kategorier: offentlig og privat. Det er dette blogginnlegget skal handle om.

Egen sparing

På toppen kommer egen sparing, altså det du sparer i tillegg til det du tjener opp i folketrygden og via det arbeidsgiveren din har avtalt. Her er det mange muligheter, og folk velger forskjellig ut fra evne og hva de ser for seg hva de trenger til pensjonisttilværelsen.

Sånn, da har vi lagt et fundament vi kan bygge på videre i dette blogginnlegget. Vi skal ta for oss den midterste delen av pensjonstrekanten.

Forskjellene på offentlig og privat tjenestepensjon

Det er to sektorer i arbeidsmarkedet: privat og offentlig. Offentlig sektor er statsforvaltningen, kommuneforvaltningen og andre foretak som eies eller er kontrollert av staten eller kommunene. Privat sektor er, ganske lett, alle andre virksomheter.

Begge sektorer er pålagt å ha tjenestepensjonsordninger for sine ansatte, men løsningene er forskjellige.

Vi tar for oss privat sektor først:

Privat tjenestepensjon

I 2006 fikk vi obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven), som sier at alle som jobber i privat sektor skal tjene opp pensjonsrettigheter.

Arbeidsgiverne som omfattes av loven, må velge enten innskuddspensjon, ytelsespensjon eller hybridpensjon til sine ansatte.

Den mest vanlige løsningen av de tre er innskuddspensjon. I denne ordningen setter det av en viss prosentandel av lønna di til en pensjonskonto – som en slags sparegris. Pensjonskontoen er din, men det er arbeidsgiver som betaler inn, og bestemmer hvilken tilbyder de ønsker å bruke og hvor stort innskuddet er (men det er minimum 2 prosent).

Pengene på pensjonskontoen blir som oftest satt i fond, og det er ment at kontoen skal vokse ut fra avkastninger. Du tar alt ansvar for pensjonskontoen din. Det vil si at du må velge hvilken type risiko du ønsker på fondet, og må ta alle tap helt på egen hånd, men får også all gevinst.

Når du jobber, er det arbeidsgiver som betaler eventuelle administrasjonsgebyrer. Slutter du i jobben, må du selv stå for eventuelle administrasjonskostnader.

Som du skjønner så kan det være vanskelig å si hvor mye pensjon du kan få i denne løsningen. Det er mange faktorer du må ta hensyn til, og mange private tjenestepensjonsordninger gir deg kun utbetaling et visst antall år (minimum 10) etter at du er pensjonert.

Vi kan ikke gå gjennom de resterende to løsningene nå, men du kan lese mer om forskjellene på de ulike pensjonsordningene her.

Offentlig tjenestepensjon

I dagens ordning i offentlig sektor har vi en ytelsespensjon. Med ytelsespensjon får du i utgangspunktet en viss prosent av sluttlønnen din, for eksempel 66 prosent, den dagen du går av med pensjon.

Hva du i realiteten får utbetalt avhenger av stillingsprosent, opptjeningstid, samordning med folketrygden, levealdersjustering, og når du går av med pensjon. Pensjonen får du så lenge du lever.

Ytelsespensjon er ingen «sparegris», som vi kan kalle innskuddspensjonen i privat sektor. Du kan tenke på det som en slags forsikringspremie. For de 2 prosentene du trekkes av lønna får du uførepensjon, etterlattepensjon, alderspensjon, yrkesskadeforsikring, og gruppelivsordning:

Får du redusert inntektsevnen din på grunn av sykdom eller skade, kan du har rett til uførepensjon og betalingsfritak. Vi kan gi deg uførepensjon uavhengig av om uførheten er midlertidig eller varig. Uførepensjonen fra Statens pensjonskasse gir deg og din familie større økonomisk trygghet enn om du bare skulle fått uførepensjon fra folketrygden.

Din ektefelle, registrert partner eller barn kan ha rett til etterlattepensjon når du dør. Pensjonen skal dekke noe av inntektstapet familien får. Det finnes to typer etterlattepensjon; ektefellepensjon og barnepensjon.

Du får forsikringsordninger som trygger deg og dine. Gruppelivsordningen i Statens pensjonskasse er en sikkerhet for din familie dersom du dør før pensjonsalder. Yrkesskadeforsikringen gir deg en lovfestet rett til erstatning dersom du blir utsatt for en yrkesskade eller pådrar deg en yrkessykdom. Yrkesskadeforsikringen kan gi erstatning som følge av en yrkesskade eller yrkessykdom. Yrkesskadeforsikringen kan også gi etterlatte rett til erstatning dersom du dør som følge av en yrkesskade. Erstatningen kommer i tillegg til gruppelivserstatningen, men erstatningene skal samordnes.

Hvorfor skriver vi «dagens ordning»?

Du har sikkert lagt merke til at vi har brukt begrepet «dagens ordning», og du lurer kanskje på hvorfor…

Jo, det har seg slik at den 3. mars i år ble partene i arbeidslivet og regjeringen enige om hovedprinsippene i en ny offentlig tjenestepensjon. Kort fortalt skal det bli mer lønnsomt å jobbe lenger, og det skal være enklere å bytte mellom privat og offentlig sektor uten å miste rettigheter.

Men, ingenting er avgjort enda. Avtalen er nå til behandling i organisasjonene, og det er fortsatt mye som står igjen før vi kan si noe om hvordan regelverket blir.

Derfor skriver vi «dagens ordning», fordi per i dag er det dagens ordning som enda gjelder.

Del dette: