Dette må du vite hvis du velger å jobbe etter fylte 67 år, hvis du er født i 1962 eller før

En eldre mann som undersøker sine valgmuligheter når det kommer til pensjon
Valgmulighetene er mange. Hva som er det rette valget for deg å ta, kan bare du avgjøre. Det vi kan bidra med er å fortelle deg hva du får i tjenestepensjon fra oss basert på valgene dine. Foto: iStock.

Når det er riktig for deg å bli pensjonist? Svaret vet bare du. For noen er det viktigst å jobbe lengst mulig fordi jobben gir glede og energi i hverdagen. For andre kan det være viktig å gå av med pensjon tidligst mulig for å ha mer tid til andre ting enn bare jobb. Og for noen kan det være ønskelig å ta ut alderspensjon fra folketrygden fra de er 62 år og fortsette i full jobb ved siden av.

Valgmulighetene er mange. Hva som er det rette valget for deg å ta, kan bare du avgjøre. Det vi kan bidra med er å fortelle deg hva du får i tjenestepensjon fra oss basert på valgene dine.

Verdt å merke seg er at forklaringen nedenfor bare gjelder for deg som er født i 1962 eller før. Er du født i 1963 eller senere, kan du lese om å jobbe etter 67 i dette blogginnlegget.

Aller først: Hvor lenge kan du jobbe?

De aller fleste i staten kan jobbe til de fyller 70 år. Det er også mulig å jobbe lenger, men forutsetningen er at dette avtales mellom deg og din arbeidsgiver.

Men, hvor lenge lønner det seg å jobbe etter 67 år?

Svaret på spørsmålet er individuelt. Derfor er det viktig at du sjekker hva som skjer med pensjonen din om du fortsetter å jobbe og vurderer alternativene dine.

Her er to kjappe verktøy til deg:

Alt koker ned til fordelingen mellom folketrygd og tjenestepensjon

Alderspensjonen din er en kombinasjon av folketrygden din og tjenestepensjonen din samlet. Tjenestepensjonen din fra SPK skal samordnes med folketrygden fra NAV. Det er alltid slik at pensjonen fra folketrygden utbetales i sin helhet mens det er tjenestepensjonen fra oss som reduseres, altså samordnes.

Det er to ting du bør være spesielt oppmerksom på når det kommer til samordning, og som jeg skal forsøke å forklare deg gjennom to ulike valgmuligheter du har:

  1. Du jobber etter at du er 67 år uten å ta ut alderspensjon fra folketrygden eller fra oss
  2. Du tar ut alderspensjon fra folketrygden mens du fortsetter å jobbe i offentlig sektor

Du jobber etter at du er 67 år uten å ta ut alderspensjon fra folketrygden eller fra oss

Resultatet kan være at tjenestepensjonen blir redusert, kanskje helt ned mot null.

Reduksjonen kan skje hvis du har full opptjening i en offentlig tjenestepensjonsordning (30 år) og jobber etter at du er fylt minst 67 år uten at du tar ut alderspensjon fra folketrygden. Jeg skriver «minst» fordi det er ulikt for hvert årskull opp til 1962.

Alderspensjonen fra den offentlige tjenestepensjonen og folketrygden skal til sammen utgjøre opp mot 66 prosent av sluttlønna di den dagen du går av med alderspensjon.

Hvis du jobber utover 67 år, vil du fortsette å tjene opp til pensjonen din i folketrygden. Den offentlige tjenestepensjonen vil ikke øke etter du har jobbet i 30 år.

Det som da skjer, er at folketrygden alene vil utgjøre en større andel av den samlede pensjonen du får utbetalt, altså opp mot 66 prosent av sluttlønn. Dermed vil tjenestepensjonen bli redusert tilsvarende.

Får du så stor folketrygd at beløpet dekker det du skal ha utbetalt totalt i pensjon (opp mot 66 prosent), vil tjenestepensjonen bli redusert til null kroner.

Men, og dette er det viktigste: Du får pensjonen du har krav på, som er en viss prosent av sluttlønna di basert på ditt årskull. Det som skjer er at folketrygden dekker en større andel av den totale pensjonen du skal ha utbetalt.

Du tar ut alderspensjon fra folketrygden mens du fortsetter å jobbe i offentlig sektor

Resultatet kan være at du får mindre samlet ubetalt alderspensjon fra oss og folketrygden.

Mens du i den forrige situasjonen får du det du skal ha totalt sett (enten fra tjenestepensjonen eller folketrygden), kan du i denne situasjonen få mindre utbetalt samlet fra både din offentlige tjenestepensjonsordning og folketrygden.

Tar du ut alderspensjonen din fra folketrygden og fortsetter å jobbe i offentlig sektor, vil det kunne føre til at din samlede utbetaling blir redusert. Da begynner du å spise av din beholdning i folketrygden.

Når du velger å ta ut alderspensjon fra din offentlige tjenestepensjonsordning ved 67 år eller senere, kan samordningen føre til at du får mindre utbetalt totalt sett.

Hvorfor det? Jo, regelverket er laget slik at vi er nødt til å samordne med folketrygden din som om du tok den ut samtidig med tjenestepensjonen.

Hadde du tatt ut folketrygden og tjenestepensjonen samtidig, hadde du fått en høyere utbetaling fra folketrygden. I samordningen er vi derfor nødt til å bruke en høyere folketrygdpensjon enn den du faktisk får utbetalt.

Lurer du på noe mer? Ta kontakt med oss!

Pensjon er svært individuelt, og det er ikke sikkert vi har fanget opp alt du lurte på i dette veldig generelle blogginnlegget.

Derfor: Har du spørsmål du ikke får svar på i vår pensjonskalkulator, på alderspensjonssidene spk.no eller i dette blogginnlegget? Ta kontakt med de flinke folka våre på kundesenter.

Del dette:

«Jeg er født i 1965. Kan jeg jobbe etter at jeg er blitt 67 år uten å tape pensjon?»

Portretter av tre typiske medlemmer av SPK i alderen 50, 40 og 30 år
Nytt regelverk for de som er født i 1963 eller etter gjør at de kan jobbe så mye de vil inntil de fyller 75 år. Foto: iStock.

I den siste tiden har det stått ofte i mediene at «offentlig ansatte taper pensjon på å jobbe etter fylte 67 år». Ja, det stemmer for noen, men ikke for alle. Hva med deg som er født i 1963 eller etter?

Spørsmålet kom inn til vårt kundesenter fra Anne, som er medlem hos oss og har vært det lenge: Hun forteller at hun er født i 1965 og hun lurer på om hun ville risikere å tape pensjon ved å jobbe etter at hun fyller 67 år.

Nå er hun bare 55 år, men hun har hørt så mye om at offentlig ansatte kan tape tjenestepensjon og hun lurer på hva som skjer med henne når hun fyller 67.

Hun har også fått med seg at nå er det kommet nye regler for offentlig tjenestepensjon for noen årskull, og lurer på hva det kan ha å si for henne.

Den enkle versjonen

Nei, Anne vil ikke «tape» pensjon ved å jobbe etter fylte 67 år fordi hun er født i 1963 eller etter. Hun, og alle andre i disse årskullene, har helt andre regler enn årskullene før som betyr at de kan jobbe så lenge de vil, inntil de fyller 75 år.

Den litt mer kompliserte versjonen

Sånn. Du kan egentlig slutte å lese hvis du tenker den enkle versjonen var beroligende nok. Er du interessert i å vite hvorfor kan du henge med litt til. For å si hvorfor må vi gå litt dypere ned i pensjonsregelverket.

Alt handler om samordning mellom oss og folketrygden

Først må vi ta en kjapp runde innom hvordan det norske pensjonssystemet er satt opp, og hvordan forholdet mellom offentlig tjenestepensjon og folketrygden er – det som kalles samordning.

Vi starter med det enkleste: det norske pensjonssystemet består av tre deler: folketrygden i bunnen, tjenestepensjon i midten og egen sparing på toppen.

Vi har lagd en video som forklarer det norske pensjonssystemet:

Samordning er et regelverk som bestemmer hvordan delene «folketrygden» og «tjenestepensjon» i pyramiden skal utbetales når du går av med alderspensjon, og den gjelder for alle offentlig ansatte (uansett når du er født).

Regelverket er slik at alderspensjonen fra folketrygden alltid skal betales ut i sin helhet, og så skal den offentlige tjenestepensjonen justeres slik at du samlet oppnår beløpet du har krav på, som er opp mot 66 prosent av sluttlønn om du har full opptjeningstid (30 år).

Er folketrygden din stor, vil du oppleve at den offentlige tjenestepensjonen blir redusert. Er folketrygden din mindre, vil tjenestepensjonen økes. Har du veldig stor folketrygd, kan du oppleve at tjenestepensjonen reduseres ned mot null siden du får det du skal ha fra folketrygden alene (opp mot 66 prosent).

Hvordan fungerer samordningen for årskullene født 1963 eller etter?

Det er ikke slik at de som er født i 1963 «slipper unna» samordning. Den gjelder alle offentlig ansatte uansett når de er født. Men: er du født i 1963 eller etter, og du var ansatt i offentlig sektor før 31. desember 2019, skal kun den delen av alderspensjonen din samordnes med folketrygden når alderspensjonen din skal beregnes. Hvorfor det?

Jo, det er fordi det nye regelverket har gitt deg helt nye opptjeningsregler for alderspensjon hos oss fra og med januar 2020. Det nye regelverket sier at du skal få pensjonsopptjening for alle år i jobb frem til du blir 75 år og at alderspensjonen ikke skal samordnes med folketrygden. Samtidig har vi jo også tatt vare på den tidligere opptjeningen Anne hadde inntil det regelverket trådte i kraft 1.1.2020.

Det vil si at for Anne vil hennes fremtidige alderspensjon bli en kombinasjon av det «nye» og det «gamle» regelverket – altså hva hun har før og etter 1.1.2020. Anne skal altså få en del av sin alderspensjon fra oss samordnet med folketrygden, mens den andre delen skal ikke samordnes med folketrygden.

Alt som Anne tjener opp fra og med januar 2020 til hun går av med alderspensjon, skal ikke samordnes med folketrygden. Den delen skal utbetales som et tillegg til det hun får fra folketrygden. Det hun har tjent opp fra hun startet i offentlig sektor helt til slutten av desember i 2019, skal beregnes etter «gamle» regler.

De «gamle» reglene sier at hennes opptjening frem til slutten av desember i 2019 skal deles på 40 år og ikke 30, og at skal den delen av hennes alderspensjon samordnes med folketrygden.

Det betyr at selv om en del av Annes alderspensjon skal samordnes, vil det ikke ha så store konsekvenser som for de som er født i 1962 eller før. Hun kan derfor jobbe så lenge hun vil etter at hun fyller 67.

Ja, det er veldig komplisert og det vil være individuelt siden alle har så forskjellig arbeidshistorikk. Derfor anbefalte vi Anne å ta en titt på vår pensjonskalkulator for årskullene født i 1963 eller etter. Den kan henne gi et bilde over hvordan pensjonen kan bli hvis hun tar ut ved 62 eller venter helt til hun er 75 år.

Hva med deg som er helt fersk i offentlig sektor?

For dere er det et enklere. Hvis Anne, for eksempel, var helt ny i offentlig sektor ville hun fått all alderspensjonsopptjening kun etter nye regler. Da ville hele pensjonen bli utbetalt som et tillegg til folketrygden, uten samordning. Hun kan i tillegg jobbe så mye hun vil ved siden frem til du er 75 av uten at det vil gi mindre pensjon.

Trenger du enda mer kjøtt på beinet, eller bare vil fordypet deg i regelverket for årskullene født i 1963 eller etter? Da finner du mer på spk.no: Ny offentlig tjenestepensjon på 1-2-3.

Del dette:

Privat sektor får sin variant av overføringsavtalen

En mann med mye baggasje. Symboliserer mange pensjonskapitalbevis fra privat sektor
Mange har flere pensjonskapitalbevis fra privat sektor Nå får du samlet alt i en og samme sekk – akkurat som i offentlig sektor! Foto: iStock.

Stortinget har vedtatt at alle arbeidstakere som har innskuddspensjon skal få en egen pensjonskonto. Det betyr at pensjonssparingen i privat sektor blir samlet på én konto. I offentlig sektor har vi lenge hatt lignende ordning, som kalles overføringsavtalen.

Korte arbeidsforhold gir ikke pensjonsopptjening

Hva betyr ordene?

  • Pensjonskapitalbevis: pensjonsrettighet fra en innskuddsordning som du tidligere har vært medlem i.
  • Fripolise: bevis for en pensjonsrettighet fra en ytelsespensjonsordning som du får når du slutter i en bedrift eller når arbeidsgiver i privat sektor avvikler eller endrer ordningen.

Kilde: Finansnorge.no

I privat sektor må du i dag jobbe i 12 måneder hos en arbeidsgiver før du får med deg pensjonssparingen. Jobber du kortere enn 12 måneder, får du som regel ikke med deg det arbeidsgiveren sparte for deg til pensjon.

I tillegg er det slik at når du slutter hos en arbeidsgiver med innskuddspensjon, avsluttes avtalen om pensjonsopptjening og du får med deg din oppsparte pensjon i form av et pensjonskapitalbevis.

Når du begynner hos en ny arbeidsgiver med innskuddspensjon, begynner du på en helt en ny pensjonsopptjening – uavhengig av dine tidligere pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold.

Det kan føre til at du får flere pensjonskapitalbevis hos ulike leverandører avhengig av hvilke selskaper dine arbeidsgivere har valgt. Spesielt om du er en hyppig jobbskifter.

Pensjonskonto samler innskuddspensjonen

Stortingets vedtak om pensjonskonto betyr at du nå kan samle dine pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold i privat sektor, og fra individuell pensjonssparing, på én pensjonskonto i arbeidsgivers pensjonsordning eller hos en leverandør du selv velger.

Når du blir pensjonist, blir pensjonen utbetalt samlet fra denne pensjonskontoen.

Dermed får du bedre oversikt over pensjonen din, samtidig som du sparer gebyrer og administrasjonskostnader ved at pensjonssparingen er samlet på ett sted. Slik blir det også mest mulig pensjon av sparingen.

Samtidig med vedtaket om pensjonskonto, besluttet Stortinget å oppheve 12-månedersreglen. Der du tidligere mistet pensjonsopptjening for arbeidsforhold på under 12 måneder, skal du nå få med deg pensjonssparingen videre uavhengig av lengden på arbeidsforholdet.

Din pensjonskonto vil bli opprettet automatisk hos pensjonsleverandøren som arbeidsgiveren din har valgt. Det tidligere arbeidsgivere har spart til deg i innskuddspensjon vil også bli flyttet til egen pensjonskonto.

Du kan reservere deg mot dette. Egen pensjonskonto blir trolig innført i 2021.

Offentlig sektor har overføringsavtalen

Hvis du bytter jobb innenfor offentlig sektor, gjør overføringsavtalen at du får med deg pensjonsrettighetene dine over i ny pensjonsordning. Når du blir pensjonist, er det siste pensjonsordning du var medlem av som utbetaler pensjonen basert på den samlede opptjeningen i offentlige tjenestepensjonsordninger.

Du slipper med andre ord å holde styr på ymse antall pensjonskapitalbevis fra ulike leverandører fra ulike arbeidsforhold, slik det frem til nå har vært for innskuddspensjon i privat sektor.

Overføringsavtalen sikrer at du ikke går glipp av opptjening for korte arbeidsforhold i det offentlige. Minimumskravet for de som er født i 1963 eller etter er ett år. De som er født i 1962 eller før har et minimumskrav på tre år for å være sikret en pensjonsutbetaling dersom medlemskapet opphører.

Overføringsavtalen sikrer at selv korte arbeidsforhold blir tatt vare på, og teller hvis du begynner å jobbe i offentlig sektor igjen. Det betyr at hvis du hadde 6 måneder i en kommune, og så begynner du å jobbe i en fylkeskommune eller staten, starter du ikke på null igjen.

Fra og med 1.1.2020 ble minimumskravet endret fra tre til ett år for alle som er født i 1963 eller etter.

Det er for å sikre bedre mobilitet mellom privat og offentlig sektor uten at du skal miste opptjente pensjonsrettigheter.

Bytter du arbeidsgiver, men starter senere i en annen stilling som er tilknyttet offentlig tjenestepensjon, fortsetter opptjeningen uansett hvor lenge arbeidsforholdet varte.

Det skal bli enklere for deg å følge med på pensjonssparingen din

Kort oppsummert: Pensjonskonto i privat sektor og overføringsavtalen i offentlig sektor sikrer at det blir enkelt for deg å ha oversikt over pensjonen ved jobbskifte innad i sektoren.

Som sagt blir pensjonskontoen i privat sektor trolig innført i 2021. I mens kan du jo se på hva Finansportalen har skrevet på Pensjonsbloggen om hva som er smart å gjøre om du har flere pensjonskapitalbevis.

Lurer du på noe mer?

Har du spørsmål om pensjonskapitalbevis eller pensjonskonto? Da må du ta kontakt med din arbeidsgiver eller forsikringsselskapet der du har din innskuddspensjon.

Har du spørsmål om offentlig tjenestepensjon? Da kan du enten lese flere innlegg her på Pensjonsbloggen, på spk.no, eller du kan ta kontakt med vårt kundesenter på e-post, chat eller telefon.

Del dette:

Kva skjer 1. januar 2020?

Født i 1963 eller seinare? No får du nye pensjonsregler! Foto: iStock

Frå årsskiftet gjeld nye regler for opptening og uttak av alderspensjon for offentleg tilsette som er født i 1963 eller seinare. Dei som er opptekne av pensjon kallar dette den største endringa i offentleg tenestepensjon på 100 år. Her får du vite kvifor.

Først ei viktig melding til deg det gjeld: Du vil ikkje merke noko den 1. januar. Sjølv om reglane vert endra, vil endringane ikkje påverke medlemskapen i Statens pensjonskasse (SPK). Du er framleis medlem, med dei medlemsfordelane det inneber. Og du tener automatisk opp pensjon. Men oppteninga vil skje etter nye regler. Det er dei nye reglene blogginnlegget handlar om.

Grunnlag for endringane

Levealderen i Noreg auker. For at offentlege tilsette skal vere sikra ein god pensjon framover, fekk vi i 2011 ei pensjonsreform som kort fortald inneber at vi må arbeide lenger for å få same pensjon som årskulla før oss. Samstundes gjer regelverket som gjeld for årskulla i 1962 eller tidlegare, at nokre får avgrensa utteljing for å jobbe lenger.

Regelverket for dei som er født i 1962 eller tidlegare, gjer det òg komplisert å veksle mellom arbeid i offentleg og privat sektor. Med den nye offentlege tenestepensjonen blir dette enklare.

Her er dei viktigaste konsekvensene

Dei viktigaste måla med endringane som trer i kraft 1. januar 2020 er:

  • Det skal løne seg å jobbe lenger
  • Det skal vere enklare å veksle mellom jobb i offentleg og privat sektor utan å tape pensjon

For deg som har opptening både før og etter 2020, skjer det ikkje noko før du vel å ta ut alderspensjon. Då vil pensjonen du har tent til og med 2019, og pensjonen du har tent frå og med 2020, bli utrekna på to ulike måtar.

Prinsippa som står fast

  • Offentleg tenestepensjon er framleis ei livsvarig yting
  • I tillegg til å tene opp til alderspensjon, er du dekt om du blir sjuk (uførepensjon), og dine etterlatne er dekt om du skulle døy (etterlatnepensjon)
  • Du vil framleis bli trekt medlemsinnskott på to prosent av lønna
  • Du har same moglegheiter for å få budstadslån frå oss

Prinsippa som er endra

Inga samordning framover

Alderspensjonen du har tent opp før 2019 skal samordnast med folketrygda. Det inneber at alderspensjonen frå SPK blir justert opp eller ned basert på alderspensjonen frå folketrygda, slik at ytinga samla utgjer ein viss prosent av sluttlønna. Alderspensjonen du tener opp frå 2020 skal ikkje samordnast med folketrygda. Utbetalinga vert ikkje påverka av storleiken på folketrygda, men kjem som eit tillegg – eit påslag – til alderspensjonen frå folketrygda og eventuelt andre pensjonsordningar.

Derfor vil du nokre gonger vil sjå nemninga påslagspensjon om ny offentleg tenestepensjon.

Frå sluttløn til behaldning

Opptening før 2020 blir rekna ut som ein prosentdel av sluttlønna di, det vil seie årslønna di per 31.12.19. Frå 2020 blir alderspensjonen tent opp og samla i ei behaldning. Kvart år vil ein prosentsats av lønna leggast til behaldninga, og alle år i arbeid fram til og med 75 år vil gi opptening.

AFP vert endra

Den endelege utforminga av avtalefesta pensjon (AFP) i offentleg sektor er ikkje vedteke. Partane i arbeidslivet er likevel einige om at:

  • AFP skal vere ei livsvarig yting i tillegg til alderspensjonen
  • du skal kunne ta ut AFP fleksibelt mellom 62 og 70 år
  • det skal vere mogeleg å kombinere AFP og arbeid

Presisering:
Staten er forplikta av Hovudtariffavtala frå mai 2019 med følgande ordlyd;
Personer som er fødd i 1962 eller tidlegare, behald AFP-ordninga etter punkt 4.2. For offentleg tilsette fødd i 1963 eller seinare, gjeld ny AFP-ordning slik den er fastsatt i avtala mellom Arbeids- og sosialdepartementet og hovudorganisasjonane 3. mars 2018, med eventuelle endringar i AFP som gjerast i medhold av pkt. 12 i avtala. Dermed er desse årskulla omfatta av ny AFP-ordning og kan ta ut AFP frå og med 2025 når dei vert 62 år.

I avtala frå mars 2018 står følgande: «Dersom det skjer store uforutsette endringer i forutsetningene for pensjonsavtalen, kan partene endre avtalen. Endringer som kan utløse dette, er for eksempel endringer i AFP-ordningen i privat sektor.» Eventuelle endringar i AFP må avtalast mellom hovudsammenslutningane og staten.

Er du svolten på meir informasjon om korleis det blir frå og med 2020? På spk.no kan du lese meir om:

Store endringar frå og med 2020 – for nokon: Er du født før 1963 held du fram på dagens regelverk til du vert pensjonist. Er du født i 1963 eller seinare, går du frå 2020 over til den nye oppteningsmodellen – påslagspensjon. Illustrasjon: Statens pensjonskasse
Del dette:

Hva er individuell garanti, og hvem gjelder det for?

En fra Statens pensjonskasse forteller et eldre medlem om individuell garanti
Når opptjeningsreglene blir forandret underveis i yrkeskarrieren din, betyr det at prinsippene for hvordan din framtidige pensjon skal regnes ut også endrer seg underveis. Foto: Statens pensjonskasse

Individuell garanti er et begrep som brukes om en overgangsordning mellom nytt og gammelt regelverk for offentlig tjenestepensjon. Garantien gjelder alle årskull fra 1943 til 1962 – i større eller mindre grad.

For å forstå hva garantien går ut på, må vi tilbake til 2011. Da ble levealdersjustering innført som en del av den store pensjonsreformen vi fortsatt er midt oppe i.

Levealdersjustering betyr at den pensjonen du har opptjent på det tidspunktet du pensjonerer deg, skal fordeles på det antall år som er igjen til ditt årskull statistisk sett kommer til å dø. Så lenge levealderen øker, blir det flere år å fordele pensjonspotten på. Det innebærer at hvert årskull må jobbe lenger enn årskullet før for å oppnå samme pensjon.

Målet med levealdersjusteringen var å skape et bærekraftig pensjonssystem som sikrer at det er penger igjen til framtidige generasjoner. Men for noen årskull kom denne innstrammingen veldig brått.

Hensyn til overgangskullene

Før levealdersjusteringen ble innført var alle medlemmene i offentlige tjenestepensjonsordninger garantert at tjenestepensjon og folketrygd til sammen skulle utgjøre minst 66 prosent av sluttlønnen – gitt full opptjening (minst 30 år i 100 prosent stilling). I praksis var det mange som fikk mer. Etter at levealdersjusteringen ble innført er det mange som får mindre.

Men pensjon er noe du tjener opp gjennom et langt yrkesliv. Når opptjeningsreglene blir forandret underveis i yrkeskarrieren din, betyr det at prinsippene for hvordan din framtidige pensjon skal regnes ut også endrer seg underveis. Det er viktig å vite om endringer i tide, slik at det er mulig å ta dem i betraktning når viktige livsvalg blir tatt.

Individuell garanti for årskullene til og med 1958

Da politikerne innførte levealdersjusteringen, innførte de samtidig en regel for å skjerme de som i 2011 hadde mindre enn 15 år igjen i til de ble 67 år. De fikk en garanti for at de (gitt full opptjening og 100 prosents stilling) får 66 prosent av sluttlønnen i alderspensjon fra oss og folketrygden samlet – selv om levealdersjusteringen egentlig innebærer at de skulle ha fått mindre.

Dette skjer ved at de får et garantitillegg.

2019: Individuell garanti for årskullene 1959-1962:

Den individuelle garantien skal fases gradvis ut. Det betyr at du som er født i 1959 eller senere kan få noe mindre enn 66 prosent.

Garantitillegget trappes ned slik:

  • 90 prosent garantitillegg hvis du er født i 1959
  • 80 prosent garantitillegg hvis du er født i 1960
  • 70 prosent garantitillegg hvis du er født i 1961
  • 60 prosent garantitillegg hvis du er født i 1962

Jo nærmere du er født 1958, desto nærmere 66 prosent av pensjonsgrunnlaget kan du få i pensjon.

PS:

Husk at de 66 prosentene hele tiden er basert på at du har jobbet i minst 30 år i 100 prosents stilling. Har du jobbet færre år eller i redusert stilling, blir det mindre.

Del dette: