Etteroppgjør og AFP

Baksmell eller penger til gode? Foto: iStock

Det er tid for etteroppgjør for alle pensjonister med AFP i Statens pensjonskasse. Statens pensjonskasse vil i løpet januar og februar sende ut brev til de av våre AFP-pensjonister som ser ut til å ha tjent for mye eller for lite i inntektsåret 2016 – ut fra inntekten de skal ha meldt inn.

Hva er etteroppgjøret?

Etteroppgjøret kan sammenlignes med et skatteoppgjør. Hvert år når fastsettingen (det som tidligere het skatteligningen) er klar, gjennomgår vi pensjonen din.

Vi ser forventet arbeidsinntekt som du meldte inn da du søkte AFP og hver gang du har fått inntektsendringer, opp mot den reelle inntekten du har hatt slik det går fram av fastsettingen for inntektsåret.

Dersom avviket mellom forventet og reell inntekt er større enn toleransebeløpet på 15 000 kroner, beregner vi en ny pensjonsgrad – som igjen medfører en justering av den summen du skulle ha fått utbetalt.

Det blir som om du har betalt for lite eller for mye i skatt. For deg betyr det baksmell eller penger til gode.

Toleransebeløp, ikke fribeløp

Legg merke til at jeg skriver toleransebeløp og ikke fribeløp. Det betyr at avvik under 15 000 kroner tolereres i den forstand at det ikke medfører omregninger. Men det betyr ikke at du som har overskredet toleransebeløpet kan trekke de 15 000 kronene fra.

Har du tjent 16 000 kroner for mye, vil det være 16 000 kroner som legges inn i regnestykket når ny pensjonsgrad og ny pensjonsutbetaling skal beregnes.

I kommunal sektor er det den enkelte AFP-leverandør som foretar disse beregningene. I statlig sektor er det NAV som har ansvaret for etteroppgjøret for AFP-pensjonister mellom 62 og 64 år. Fra det året du fyller 65 år overtar Statens pensjonskasse etteroppgjøret.

Men: siden dette gjelder 2016, er det alderen du hadde dette året som er avgjørende. Det vil si at ble du 65 år i 2017, er det NAV som skal beregne etteroppgjøret for 2016.

Så snart du oppdager at du tjener mer eller mindre enn du har oppgitt som forventet inntekt, må du melde fra, slik at du kan få justert pensjonsgrad og sikret at fremtidige pensjonsutbetalinger blir riktige.

Alderen din i etteroppgjørsåret bestemmer altså om du skal melde fra til NAV eller oss.

Det blir som om du har betalt for lite eller for mye i skatt. For deg betyr det baksmell eller penger til gode.

Brev til våre AFP-ere

Hvert år på denne tiden av året sender vi ut brev til de som ifølge våre beregninger kan ha overskredet toleransebeløpet på 15 000 kroner.

I brevet gir vi en oversikt over hvilket beregningsgrunnlag vi sitter inne med, slik at pensjonisten selv kan kontrollere og korrigere.

Dette er viktig, fordi det er mange faktorer som spiller inn når en AFP-ytelse skal beregnes, og det er ikke sikkert at fastsettingen gir det korrekte bildet.

Det er ikke alle typer inntekt som påvirker pensjonen (f.eks. skal feriepenger opptjent før uttak av AFP holdes utenfor). Fastsettingen gir ikke informasjon om hvilke typer inntekt du har hatt, eller når på året pengene er tjent.

For deg som har fått et slikt brev blir det derfor viktig å lese brevet nøye og sende inn nye opplysninger, dersom du mener det er noe som ikke stemmer.

Se ekstra nøye på summen du har satt opp som forventet inntekt, og kontakt oss (hvis du var mellom 65 og 67 år i 2016) dersom du mener at den må endres. Da kan du unngå å få en overraskelse neste år.

Får du ikke noe brev, betyr det rett og slett at du ikke har overskredet toleransebeløpet.

Hvordan melder jeg ny forventet inntekt?

Det gjør du lett ved å sende e-post til postmottak@spk.no Hva skal stå i e-posten? Det er enkelt og greit ny årslønn og hvilken dato årslønna ble endret.

NB: Det viktig å merke seg at det ikke holder å bare melde fra til NAV eller via Altinn. Våre systemer er forskjellige, og snakker dessverre ikke godt nok sammen.

Mottar du AFP fra NAV og lurer på hvordan du melder inntekt? Les mer på nav.no.

Del dette:

Mange innspel til nye samordningsreglar

Neste stopp: Stortinget. Foto: Wikimedia Commons/Dmitry Valberg

Som vi har skrive om tidlegare her på Pensjonsbloggen, har det kome forslag til nye samordningsreglar. Høyringssvarfristen gjekk ut like før jul. Kva er status? Kva skjer vidare?

I slutten av september la Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) fram forslag til nye reglar for samordning av offentleg tenestepensjon med alderspensjon frå folketrygda for personar som er fødd i 1954 og seinare.

20. desember var høyringsfrist for forslag til nye samordningsreglar for offentleg tenestepensjon. Det handlar om tenestepensjonen til alle som er fødde i 1954 eller seinare. Mange har sendt inn svar. Alt frå privatpersonar til større aktørar som KLP og vi i Statens pensjonskasse.

Vegen vidare

Alle høyringssvara blir no vurdert av ASD. Neste steg er at regjeringa fremjar eit lovforslag for Stortinget, der det blir behandla både i fagkomitéen og i plenum.

Kor lang tid denne prosessen vil ta er vanskeleg å seie. Det er for tidleg for oss å seie kva dei nye reglane kan seie for den einskilde.

2018 blir eit spennande år for offentleg tenestepensjon!

Samordningsregelverket er ein liten del av det store biletet. Regjeringa og partane har starta arbeidet med ny offentleg tenestepensjon. Mykje tyder på at vi i løpet året får mange nye avklaringar.

Del dette:

Jobbe etter 67?

Eldre dame som jobber på kontor
Jobbe eller pensjonere deg? For mange har det større betydning å ha lønns­inntekt noen år ekstra, selv om det kan bety at tjeneste­pensjonen isolert sett reduseres. Foto: iStock.

Hvis du fortsetter å jobbe etter at du fyller 67 år, kan tjeneste­pensjonen din bli redusert.

Et viktig budskap i pensjons­reformen er at det skal lønne seg å jobbe lenger. Samtidig er det slik at hvis du kun ser på tjeneste­pensjonen, kan det være at den blir redusert fra du er rundt 68 år og likevel jobber videre. (Nøyaktig når denne reduseringen inn­treffer avhenger av når du når forholds­tall 1 i folke­trygden.)

Selv om tjeneste­pensjonen din fra SPK reduseres, vil alders­pensjonen din fra folke­trygden øke desto mer slik at summen som faktisk kommer inn på kontoen din vil øke litt dersom du fortsetter å jobbe etter 67 år.

Mange lurer imidlertid på hvorfor tjeneste­pensjonen fra SPK blir mindre og mindre dess lengre de arbeider forbi 67 år.

Du får litt ekstra ved å stå lenger men det er ikke store summer det er snakk om

Se på totalen ved samtidig uttak i folke­trygden og i tjeneste­pensjon

Det enkle svaret er at det er størrelsen på pensjonen din i folke­trygden som avgjør hvor stor den offentlige tjeneste­pensjonen din blir. Jo høyere alders­pensjonen din fra folke­trygden er, desto lavere blir tjeneste­pensjonen fra SPK.

Hvorfor det? Jo fordi du har en såkalt brutto tjeneste­pensjon som garanterer at du får en pensjon på 66 prosent før levealdersjustering (forutsatt at du er født før 1959), hvis du har full opp­tjening og ikke har tatt ut alders­pensjon fra folketrygd på et tidligere tids­punkt. SPK utbetaler altså ikke 66 prosent pensjon etter 67 år, men garanterer at du får 66 prosent, inkludert det du får fra folke­trygden.

Når alders­pensjonen til folke­trygden øker og øker dess lengre vi avventer uttaket, vil tjeneste­pensjonen fra SPK altså reduseres nesten til­svarende, men ikke helt.

Du får litt ekstra ved å stå lengre men det er ikke store summer det er snakk om. Dette gjelder altså når du tar ut alders­pensjon fra folke­trygd og tjeneste­pensjon fra SPK samtidig.

Et eksempel – samtidig uttak

La oss se på tallene til en person, Per, som er født i 1953. Han har full opp­tjening i tjeneste­pensjonsordningen og 40 års opp­tjening i folke­trygden. Års­lønnen er 520 000 kroner. Vi ser bort fra regulering, skatt og eventuell lønns­vekst.

Hvis Per velger å slutte å jobbe når han er 67 år, ser pensjonen hans slik ut:

Pers alders­pensjon fra folke­trygden 254 027
Pers tjeneste­pensjon fra SPK 89 173
Totalt 343 200

Hvis Per velger å jobbe til han blir 70 år, og venter med å ta ut pensjonen fra både folke­trygden og SPK, blir pensjonen slik:

Pers alders­pensjon fra folke­trygden 301 800
Pers tjeneste­pensjon fra SPK 57 217
Totalt 359 017

Det lønner seg å jobbe

Sammen­ligner vi tallene i eksemplet, ser vi at alders­pensjonen fra folke­trygden har økt fra 67 til 70 år, mens tjeneste­pensjonen fra SPK er redusert. Totalen har imidlertid økt. I tillegg har Per jobbet i tre år og har tjent til sammen 1 560 000 kroner. Pensjon i samme periode ville vært 1 029 600 kroner.

Selv om tjeneste­pensjonen er redusert, lønner det seg for Per å jobbe ved at lønnen er høyere enn den totale alders­pensjonen han alternativt ville hatt og totalen blir høyere om Per jobber til 70 år. Den blir som nevnt riktignok ikke veldig mye høyere ved å stå tre år ekstra i arbeid, men slik er pensjons­systemet for offentlig tjeneste­pensjon i Norge bygd opp.

Per har full opp­tjening som 67-åring. Hadde han ikke hatt det, og hadde han fortsatt å jobbe uten å ta ut pensjon fra folke­trygden eller SPK, ville pensjons­opptjeningen hans fortsette å øke. Dermed ville han ha fått en enda større effekt enn det vi så i eksemplet med Per rett over.

Du får den høyeste pensjons­utbetalingen dersom alders­pensjonen i folke­trygden og tjeneste­pensjonen fra SPK tas ut samtidig

Et eksempel – uttak på forskjellig tidspunkt

Det er også mulig å ta ut pensjon fra folke­trygden og fortsette å jobbe samtidig. På den måten vil du i en periode få pensjonen samtidig med din lønns­inntekt. Da er det greit å vite at tids­punktet for når du tar ut alders­pensjon fra folke­trygden har betydning for den totale pensjonen din. Du får nemlig den høyeste pensjons­utbetalingen dersom alders­pensjonen i folke­trygden og tjeneste­pensjonen fra Statens pensjons­kasse tas ut samtidig.

La oss se hvordan det går med pensjonen til Per hvis han velger å ta ut alders­pensjonen fra folke­trygden og SPK på ulikt tidspunkt.

Per tar ut alders­pensjon fra folke­trygden når han fyller 67 år, men jobber til han er 70 år:

Pers alders­pensjon fra folke­trygden fra 67 år 254 027
Pers tjeneste­pensjon fra SPK fra 70 år 57 217
Totalt fra 70 år 311 244

Det er altså en forskjell på drøyt 30 000 kroner på dette alternativet og alternativet med samtidig uttak ved 67 år. Hvordan er det mulig?

SPK utbetaler ikke 66 prosent pensjon etter 67 år, men garanterer at du får 66 prosent, inkludert det du får fra folke­trygden forut­satt at du har full opp­tjening i SPK.

Dess lenger du venter, dess mer fra folke­trygden

SPK regner ut tjeneste­pensjonen som om du tar ut alders­pensjon fra folke­trygd og tjeneste­pensjon samtidig. Om du velger å forskuttere folke­trygd før du reelt sett går av med pensjon, har du full anledning til det. Det eneste det utgjør er at summen fra folke­trygden blir lavere fordi du velger å utbetale den over flere år.

Det betyr at totalen ikke lengre blir 66 prosent, men noe lavere. Hvor lav den blir avhenger hvor tidlig du begynte uttaket fra folke­trygden.

SPK kompenserer altså ikke for at du velger å ha både lønn og pensjon fra folke­trygden i en periode. I så fall ville ikke pensjons­reformen hatt noen virkning for offentlige ansatte. Hadde Per ventet med begge uttakene ville han hatt de 66 prosentene, som er lovnaden ved full opp­tjening og som beskrevet i de to første eksemplene.

Pensjon før 67?

Pensjons­reformen har også åpnet for muligheten til å ta ut alders­pensjon fra folke­trygden fra du fyller 62 år. Velger du dette, vil den opp­tjente pensjonen din fordeles over flere år enn om du går av som 67-åring.

Det betyr at du får mindre utbetalt i året, men til gjen­gjeld statistisk sett i flere år. Har du rett til offentlig tjeneste­pensjon får du den utbetalt fra når du velger å fratre stillingen, tidligst når du er 67 år.

Selv om tjeneste­pensjonen er redusert, lønner det seg å jobbe ved at lønnen er høyere enn den totale alders­pensjonen du alternativt ville hatt og totalen blir høyere om du jobber til 70 år.

For mange har det større betydning å ha lønns­inntekt noen år ekstra, selv om det kan bety at tjeneste­pensjonen isolert sett reduseres

Så hvor lenge skal du jobbe?

Det er naturligvis en hel­hets­vurdering sett ut fra livs­situasjonen din, ønsket om å fortsette i arbeid og økonomien din. For mange har det større betydning å ha lønns­inntekt noen år ekstra, selv om det kan bety at tjeneste­pensjonen isolert sett reduseres.

Når du skal ta ditt valg, er det viktig å ha så god informasjon til­gjengelig som mulig. For eksempel er pensjonen din avhengig av fødsel­såret ditt, lønnen din og pensjons­opp­tjeningen i både folke­trygden og tjeneste­pensjonsordningen. Det er også viktig å være klar over at etter at du har gått av med tjeneste­pensjon fra SPK, kan eventuell inn­tekt i fremtiden gi redusert pensjon.

SPK og folke­trygden har forskjellige regler når det kommer til inn­tekt ved siden av alders­pensjonen. Folke­trygdens alders­pensjon avkortes aldri på grunn av inn­tekt.

SPKs tjeneste­pensjon av­kortes ikke om inn­tekten kommer fra «privat sektor» altså et arbeids­forhold som ikke har til­knytning til stat eller kommune. Den avkortes heller ikke om du er ansatt på pensjonist­vilkår og mottar pensjonist­avlønning. Men den avkortes hvis du blir ansatt i et vanlig statlig eller kommunalt arbeids­forhold, eller hos en arbeidsgiver med til­knytting til en offentlig tjeneste­pensjonsleverandør.

Hva med fremtiden?

Det er vanskelig spå hva som vil skje årene fremover. Arbeids- og sosial­departementet melder at for­handlingene om ny offentlig tjeneste­pensjon er i gang.

Trenger du mer informasjon?

Du finner mye informasjon på våre nett­sider.

Del dette:

Pensjon med kvinnebriller

Historien kan ses fra mange utgangspunkt og med mange forskjellige briller. Her ser vi kjapt på hvordan kjønnsroller og samfunnsforhold avspeiles i SPKs 100-årige historie. Foto: iStock

Jeg var kanskje ikke den rødeste rødstrømpen. Men som dobbeltarbeidende småbarnsmor på 80-tallet gikk jeg noen mil i tog. Vi kjempet for høyere lønn. Nå har jeg nettopp lest om kvinnene i 1917 som kjempet for høyere aldersgrense. Hæ?

Saken var at regjeringen foreslo 65 års aldersgrense for kvinner og 70 år for menn. Forslaget kom i forbindelse med at Statens pensjonskasse ble etablert 1, juli 1917. En begivenhet vi i SPK blant annet har feiret med å gi ut en jubileumsbok om utviklingen av de statlige pensjonsordningene i Norge.

Det er her jeg har lest om de rasende kvinnene, som kjempet innbitt for lik pensjonsalder – en kamp de først vant i 1956. Og de vant ikke ut fra likestillingshensyn, men fordi det var bra for samfunnsøkonomien å ha kvinner i lønnet arbeid.

Jeg leste også mye annet som viser hvordan kjønnsroller og samfunnsforhold avspeiles i SPKs 100-årige historie.

I skyggen av den russiske revolusjon

Det startet som nevnt i skjebneåret 1917. Tsaren ble styrtet i Russland, verden var i krig, det var dyrtid i Norge. Midt oppe i dette (og kanskje nettopp derfor) greide Stortinget å bli enige om en felles statlig tjenestepensjonsordning som var egnet til å skape trygghet og lojalitet.

Det var ingen verdensbegivenhet på linje med bolsjevikenes seier over det russiske keiserriket. Men dersom vi begrenser oss til Norge, og til politiske vedtak som har lagt grunnlaget for den norske velferdsstaten, er etableringen av Statens pensjonskasse en begivenhet det er verdt å markere.

I begynnelsen var det enkene

Forløperen for Statens pensjonskasse het Den almindelige Danske enkekasse (etablert 1775), som ble Den norske Enkekasse i 1814. Dette var en ordning som tvang embedsmennene til å betale inn penger til etterlattepensjon for ektefeller. Og siden embedsmennene utelukkende var menn (adjunkt Mathilde Schjødt ble utnevnt til den første kvinnelige embedsmann i 1906), var det embedsmennenes kvinner som ble sikret.

Embedsmennene selv måtte søke Stortinget om pensjon (fram til 1917). Og da fikk de den pensjonen Stortinget mente de fortjente. Det var ofte ikke all verden, og embedsmennene ble stort sett på sin post til de døde.

Med telegrafen og telefonsentralene kom kvinnene inn i statlige stillinger. I dag er lærerne en stor medlemsgruppe i SPK, og økningen av kvinnelige lærere er hovedårsaken til at kvinner nå er i flertall blant medlemmene i Statens pensjonskasse. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv

Så kom tjenestemennene

Før 1917 fantes det også en del tjenestepensjonsordninger for underordnede tjenestemenn, og blant de underordnede tjenestemennene dukket det etter hvert opp kvinner. En av de største kvinneyrkene som fikk lovregulert pensjon var jordmødrene. Det skjedde allerede i 1896. Så kom sykepleierne, lærerne – og ikke minst telegrafdamene.

Men i motsetning til embedsmennene, som betalte inn til sine koner, betalte de underordnede tjenestemennene (og noen kvinner) inn til seg selv. De betalte inn 10 prosent av lønnen til sin egen alderspensjon, men de etterlatte fikk ikke et øre.

Siden det fortsatt var sterk overvekt av mannlige tjenestemenn, og siden mennenes levealder var lavere enn kvinnenes, var det mange enker og barn som ble stående på bar bakke.

Trang fødsel

Vi er framme ved 1917. Etter flere utredninger og mange runder i Stortinget, ble ulike statlige ordninger samlet i Statens pensjonskasse. Den nye tjenestemannsordningen ga medlemmet rett til alderspensjon og invalidepensjon, mens medlemmenes ektefeller og barn fikk rett til etterlattepensjon. Dette ble en forløper for folketrygden og innebar en ny trygghet, både for arbeideren selv og for familien.

Vi snakker fortsatt om et samfunn hvor et mindretall av kvinnene var i lønnet arbeid. Men kvinnene kom. Vi fikk for eksempel stadig flere kvinnelige lærere og kontorfunksjonærer.

Det medførte en del utfordringer for regelmakerne – særlig knyttet til etterlattepensjon.

Skulle menn få enkepensjon måtte de bevise at de ble forsørget, og det var det ytterst få som greide.

Gullenker og enkemenn

I fire år – fra 1917 til 1921 – var enker og enkemenn likestilt i den nye pensjonskassen. Men i 1921 ble enkemannspensjonen behovsprøvd, basert på den rådende samfunnsnormen. Menn forsørget sine koner, derfor trengte enkene etterlattepensjon. Skulle menn få enkepensjon måtte de bevise at de ble forsørget, og det var det ytterst få som greide.

Dette var naturligvis blodig urettferdig, sett fra et likestillingsperspektiv, og mange protesterte heftig. Men politikerne var mer opptatt av økonomi enn av likestilling.

Antallet kvinner i arbeid økte. Det medførte at vi også fikk flere enkemenn med rett til etterlattepensjon, og det ville bli dyrt – dersom enkemennene skulle ha samme rettigheter som enkene. Etterlattepensjonen var behovsprøvd for menn helt til 1976.

Et annet langvarig stridsspørsmål var samordning av etterlattepensjon fra Statens pensjonskasse og egenopptjent pensjon. Skulle etterlattepensjon og egenopptjent pensjon beregnes hver for seg? Eller sees i sammenheng, med den følge at samlet pensjon ble redusert – og i så fall med hvor mye?

Etter flere rettsaker og mange politiske kamper, ble det slutt på samordningen for enkene. De fikk pensjon fra sin avdøde mann på toppen av egenopptjent pensjon. Vi fikk begrepet «gullenker».

Men hva med enkemennene? Her så vi en av arbeidslivets omvendte diskrimineringer, for full kjønnsnøytral etterlattepensjon fikk vi først i 2009 (med tilbakevirkende kraft fra 1994).

Norsk Arbeidsmandsforbund organiserte de fleste av statlige arbeidere innenfor bygg og anlegg. Som vi ser var det én kvinne, Selma Holmquist. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv.

Det er interessant å se hvordan historien om offentlig tjenestepensjon reflekterer utviklingen i samfunnet.

Hvor like er vi i 2017?

Jeg skal så visst ikke begi meg ut på noen analyse av likestillingsnivået i norsk arbeidsliv per 2017. Det er ikke tema for denne teksten.

Men det er interessant å se hvordan historien om offentlig tjenestepensjon reflekterer utviklingen i samfunnet. Derfor er det fristende, sånn i en bisetning, å nevne at 2001 var første året det var flere kvinner enn menn som fikk egenopptjent alders- og uførepensjon fra Statens pensjonskasse.

Men mennene får fortsatt mest.

Jubileumsbok som forteller hele historien

I jubileumsboken «Pensjonsløftet – statlige tjenestepensjoner gjennom 200 år», får du hele historien. Boken er resultatet av et forskningsprosjekt som SPK har tatt initiativet til.

Boken går helt tilbake til 1814 og den beskriver hvilken betydning offentlige tjenestepensjoner har hatt i oppbyggingen av kollektive velferdsordninger. På denne måten ønsker vi å understreke at Statens pensjonskasses historie gjennom 100 år er en del av en større og viktig historie – historien om velferdsstaten Norge.

«Pensjonsløftet», skrevet av professor Harald Espeli, er utgitt av Pax forlag, og kan kjøpes på forlagets nettsider.

Del dette:

Har du vurdert når du skal gå av med pensjon?

«Når skal jeg pensjonere meg, tro?» Det er greit å få oversikt over dine muligheter. Foto: iStock

Vet du hvilke muligheter du har? Pensjon er kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt ved oppnådd avtalt alder. Det er flere pensjonsmuligheter. Her får du vite mer om de vanligste.

Statens pensjonskasse (SPK) sammen med folketrygden danner grunnlaget for en økonomisk trygghet for deg og din familie. Når du begynner å jobbe hos noen som er tilknyttet oss, i en 20 prosent stilling eller mer, er du omfattet av en pensjonsordning og ulike forsikringsordninger i SPK. Forsikringene er yrkesskade og gruppeliv. Pensjoner er uførepensjon, etterlattepensjon, tidlig pensjon og alderspensjon.

I alle eksemplene i dette blogginnlegget bruker vi Mette Andersen, hun er født 1953, har jobbet i 100 prosent stilling i 30 år. Sluttlønnen er 520 000 kroner. Vi ser kun på bruttotall før skatt i eksemplene.

Pensjonsmuligheter

Alternativ A

Første alternativ at du jobber til aldersgrensen din. Har du aldersgrense på 70 år, har du rett til å ta ut offentlig tjenestepensjon fra du fyller 67 år. Hvor mye du får i pensjon er avhengig av lønnsnivået ditt, gjennomsnittlig stillingsstørrelse, hvor lenge du har jobbet og når du er født. Er du født 1958 eller tidligere, har jobbet i 100 prosent stilling i 30 år er du garantert 66 prosent av sluttlønn i pensjon fra SPK og folketrygden, forutsatt at du tar ut tjenestepensjon og folketrygd samtidig.

Tidligere medlem? For å motta alderspensjon fra SPK må du ha vært ansatt i minimum tre år i en eller flere virksomheter som er tilknyttet SPK (eller annen offentlig tjenestepensjonsordning.) Les mer om dette på spk.no.

Har du rett til pensjon fra Statens pensjonskasse, får du pensjon så lenge du lever. Private pensjonsordninger utbetales ofte bare til du fyller 77 år.

Eksempel på alderspensjon ved 67 år:

  • Pensjonsgrunnlag: 520 000 x 100 prosent = 520 000.
  • Alderspensjon = pensjonsgrunnlag x tjenestid x pensjonsgrad x 66 prosent/forholdstall + samordning + individuell garanti.
  • Mette vil få en årlig alderspensjon på 343 200 kroner.
  • 520 000 x 30/30 x 100 prosent x 66 prosent/1,055 + samordning 13 276 kroner + 4 616 garanti = 343 200 kroner.

Eksempel alderspensjon ved 70 år:

  • Mette velger å jobbe frem til aldersgrensen 70 år.
  • Lønn fra 67 år til 70 år, årlig 520 000 kroner.
  • Livsvarig alderspensjon fra 70 år: 358 973 kroner.

Alternativ B

Alternativ B er at du jobber til aldersgrensen din og tar ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden. Dersom du ønsker å jobbe fullt og samtidig ta ut pensjon, må du ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden. Med fleksibel alderspensjon fra folketrygden kan du jobbe så mye du vil uten at pensjonen fra folketrygden blir redusert.

Dette betyr at det er mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden allerede når du fyller 62 år. Velger du å ta ut alderspensjon tidlig, blir den årlige utbetalingen lavere enn om du venter noen år.

Eksempel på uttak av fleksibel alderspensjon fra 62 år og pensjon fra SPK ved 67 år:

Mette Andersen fortsetter å jobbe men tar ut fleksibel alderspensjon fra 62 år. Velger å ta ut alderspensjon fra SPK ved 67 år.

Fra 62 til 67 år:

  • Lønn 520 000 kroner + fleksibel alderspensjon fra folketrygden 199 824 kroner = 719 824 kroner
  • Livsvarig alderspensjon ved 67 år fra folketrygden og SPK = 289 219 kroner
  • Eksempel fleksibel alderspensjon fra 67 år og alderspensjon fra SPK ved 70 år:
  • Mette velger å jobbe frem til 70 år og samtidig ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden fra 67 år.
  • Lønn og fleksibel alderspensjon fra 67 år til 70 år, årlig 520 000 kroner + 253 805 kroner = 773 805 kroner.
  • Livsvarig alderpensjon fra 70 år, årlig 311 241 kroner.

Alternativ C

Alternativ C er uttak av avtalefestet pensjon (AFP) fra 62 til 67 år. AFP er et alternativ for deg som ønsker å trappe ned helt eller delvis eller avslutte ditt yrkesaktive liv før du er 67 år. Du kan ta ut AFP selv om du jobber deltid.

For å kunne søke AFP må du ha hatt minst 10 år med inntekt over en G (grunnbeløp) fra fylte 50 år til og med det året du ønsker å ta ut AFP. Du må være i lønnet arbeid helt fram til pensjoneringstidspunktet. Du får ikke AFP dersom du er i permisjon uten lønn.

Du kan ta ut delvis AFP, men den gjenværende stillingen må være på minst 60 prosent. Du kan ikke ta ut mindre enn 10 prosent AFP. De som har delvis uførepensjon kan ta ut AFP for reststillingen.

Når du tar ut hel AFP, må du gi melding til SPK og folketrygden dersom du tjener mer enn 15 000 i året. Tjener du mer enn 15 000 i året, vil pensjonen bli redusert.

Logg inn på spk.no og «Min side» for å beregne hvor mye du kan få i AFP. Les mer om AFP i offentlig sektor her.

Eksempel AFP fra 62 til 67 år:

  • Mette Andersen har 30 års tjenestetid ved 62 år, tar ut AFP fra 62 år til 67 år og alderspensjon fra SPK ved 67 år.
  • AFP ved 62 år er beregnet etter folketrygdens regelverk, og AFP fra 65 år er beregnet etter SPK sitt regelverk.
  • AFP fra 62 til 65 år gir en årlig utbetaling til Mette på 288 165 kroner.
  • AFP fra 65 til 67 år gir en årlig utbetaling til Mette på 343 200 kroner.
  • Alderspensjon fra 67 år etter AFP uttak, årlig utbetaling på 343 200 kroner.

NB: Kan ikke ha inntekt over 15 000 kroner eller ta ut fleksibel alderspensjon ved AFP-uttak.

Alternativ D

Alternativ D er særalder. Stillinger med særaldersgrense er i utgangspunktet stillinger som er fysisk eller psykisk belastende slik at det er vanskelig å ha helse til å fortsette i jobben lengre enn til særaldersgrensen. Blant annet har noen stillinger i politiet særaldersgrense.

Du kan ta ut særalderspensjon 3 år før aldersgrensen om summen av tjenestetid og alder til sammen blir minimum 85 år.

Du kan ta ut fleksibel alderspensjon i folketrygden samtidig med uttak av særalderspensjon. I tillegg vil ikke inntekt fra privat sektor påvirke utbetalingen av særalder.

De med særaldersgrense 63 eller 65 år kan velge mellom AFP og særalderspensjon fra fylte 62 år. Husk at inntektsregler, pensjonsutbetalingen og skatteregelen er forskjellig, ta kontakt med vårt kundesenter om du lurer på noe.

Eksempel uttak av Særalder ved 62 år:

  • Mette Andersen, 30 års tjenestetid ved 62 år, tar ut Særalder fra 62 år til 67 år og tar ut alderspensjon fra SPK ved 67 år.
  • Særalder fra 62 til 67 år gir årlig utbetaling 343 200 kroner.
  • Alderspensjon fra 67 år, gir årlig utbetaling 343 200 kroner.
  • Kan ha inntekt fra privat sektor og ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden i tillegg til særalder.

«Når skal jeg pensjonere meg, tro?» Det er greit å få oversikt over dine muligheter.

Sulten på mer informasjon?

Dette blogginnlegget er ikke uttømmende. Når du nærmer deg pensjonsalder, logg inn på spk.no for å se dine muligheter og prognoser.

Har du jobbet i privat sektor tidligere, kan du ha flere pensjonsrettigheter. På norskpensjon.no får du en samlet oversikt over dine antatte pensjonsrettigheter både i folketrygden, SPK, fra private tjenestepensjonsordninger og individuelle avtaler.

Som medlem av SPK har du tilgang til din egen passordbeskyttende nettside, der du finner dine egne pensjonstall. Gå inn på spk.no og velg «Min side», og logg inn. På pensjonskalkulatoren på «Min side», kan du sjekke valgmulighetene dine.

Del dette: