Pensjonsåret 2018 – kva har skjedd?
Du veit kjensla. Du sit der med ketsjupflaska, og det kjem ingenting ut – og så plutseleg losnar det. Slik kan ein også skildre pensjonsåret 2018.
Ketsjupeffekt for pensjon
Etter at vi fekk pensjonsreform og ny folketrygd i 2011 har partane i arbeidslivet prøvt å einast om endringar i offentleg tenestepensjon. Mens tidlegare forsøk ikkje har gitt resultat, løsna det i 2018 – og vi har fått ein ketsjupeffekt for pensjon. I året som har gått er det ikkje berre offentleg tenestepensjon som har vore på dagsorden, men også særalderspensjon samt AFP og tenestepensjon i privat sektor.
Du som er fødd 1963 eller seinare får ny pensjonsordning
Allereie på slutten av fjoråret var vi håpefulle. Regjeringa og partane i arbeidslivet synest å vere einige om at det var på tide å gjere noko med offentleg tenestepensjon. Det var begynt å bli smerteleg klart at det ikkje var mogeleg for offentlege tilsett å kompensere for levealdersjustering på same måte som tilsett i privat sektor.
I starten av februar starta dermed forhandlingar om ny offentleg tenestepensjon. Partane gjekk inn i arbeidet med mål om å betre tilpasse dei offentlege tenestepensjonsordningane til pensjonsreforma for å auke fleksibiliteten for offentlege tilsette, og gjere det mogeleg å kompensere for levealdersjustering.
Regjeringa og partane i arbeidslivet blei samde om at det var på tide å gjere noko med tenestepensjonsordninga i offentleg sektor. Ordninga blir innført i 2020 for alle født 1963 eller seinare. Ny alderspensjon i offentleg sektor blir utforma som ei påslagsordning, det vil seie at pensjonen kjem i tillegg til alderspensjon frå folketrygda. Den skal ikkje samordnast som i dag.
Alle år i jobb fram til 75 år gir pensjonsopptening, og som i folketrygda sparer du opp i ei pensjonsbehaldning, du kan ta ut pensjon fleksibelt frå 62 år og fritt kombinere pensjon med arbeid. Avtalen skisserer også overgangsordningar frå gammal til ny ordning.
Avtalen blei behandla i organisasjonane, og det blei gjennomførd fleire uravrøystingar. I juni blei det klart at alle organisasjonane slutta seg til avtalen. I skrivande stund er eit lovforslag om ny alderspensjon og overgangsreglar frå gammal til ny ordning, sendt på høyring. Høyringsfristen er 9. januar 2019.
Høyringsnotatet inneheld ikkje lovforslag om ny AFP då det er uavklarte spørsmål rundt organisering av offentleg AFP, og forholdet til AFP i privat sektor som må avklarast. Det er ei utgreiing om AFP i privat sektor, og partane ventar nok på resultatet før dei set seg ved forhandlingsbordet. Høyringsnotatet omfattar heller ikkje lovforslag om særalderspensjon. Den skal behandlast i ein eigen prosess mellom partane.
Avklaringar for deg som er født 1958-1962
Det som blei landa og avklart i 2018 var offentleg tenestepensjon for dei som er fødde 1958-1962. Nærmare bestemt korleis tenestepensjonen skal samordnast med folketrygda for desse årskulla. I juni vedtok Stortinget nye samordningsreglar, og vi i Statens pensjonskasse arbeider no med å implementere desse reglane slik at vi kan berekne pensjon for desse årskulla.
Men la oss sjå litt utover offentleg tenestepensjon – for det skjer også mykje med privat tenestepensjon.
Mogeleg omlegging av AFP i privat sektor
AFP i privat sektor var tema i årets tariffoppgjør, og her blei partane samde om i fellesskap å utgreie ei mogeleg omlegging av dagens AFP-ordning. Utgreiinga skulle ein prøve å bli ferdig med i løpet av hausten 2018, for å kunne forhandle om ny AFP i 2019. Det er LO og NHO, saman med Arbeids- og sosialdepartementet og Finansdepartementet som jobbar med utgreiinga. Dette arbeidet har teke lenger tid enn forventa, og AFP-ordninga ser no ut til å bli eit tema fyrst i oppgjeret i 2020.
Pensjon frå fyrste krone
Våren 2018 fremja Sosialistisk venstreparti (SV) og Arbeiderpartiet (Ap) forslag om å innføre individuell pensjonskonto og pensjonsopptening frå fyrste krone. I dag er minstekravet at du må jobbe i minst 20 prosent stilling i minst 12 månader for å tene opp pensjon etter regelverket i OTP (obligatorisk tenestepensjon), og du får berre opptening av inntekt over 1 G (grunnbeløpet i folketrygda) som i dag er 96 883 kroner. Det er særleg arbeidstakarsida som har vore pådrivar for å endre desse reglane. Stortinget skal behandle forslag til endringar på nyåret 2019.
Som denne vesle oppsummeringa synar er pensjonssystemet i rørsle, og vi er på mange måtar på oppløpssida av pensjonsreforma. For alle oss som jobbar med dette – og for alle som er over snittet interessert i pensjon – har 2018 vore innhaldsrikt. Vi trur 2019 blir nok eit spennande år for pensjon.
No tek Pensjonsbloggen juleferie. Vi gleder oss til å kome tilbake i 2019!
Har du pensjonsopptjening fra første krone i staten?
Debatten går om opptjening til alderspensjon fra første krone i privat sektor. Vi tar en kjapp opprydding slik at du vet hvordan det er i offentlig sektor.
Kort om debatten i privat sektor
De aller fleste bedriftene i privat sektor er pålagt å ha en tjenestepensjonsordning (obligatorisk tjenestepensjon, OTP). OTP sørger for at nesten hele den yrkesaktive delen av befolkningen har en pensjonssparing som gir en alderspensjon utover det folketrygden gir.
Det aller vanligste er en innskuddspensjon. Loven sier at arbeidsgiver skal spare minst 2 prosent av lønn over folketrygdens grunnbeløp (G) på en pensjonskonto. Er du under 20 år, eller har en stillingsprosent under 20 må ikke bedriften spare noe for deg, men de kan.
Hvordan er det i staten?
Som du sikkert har fått med deg, er offentlig tjenestepensjon under endring. Derfor blir svaret vårt todelt: det ene svaret er hvordan dagens ordning for alderspensjon er, mens det andre svaret handler om hvordan det nye regelverket kan bli.
Vi tar det etter tur:
Alderspensjon i dagens ordning
Dagens offentlige tjenestepensjon er en ytelsesordning. Størrelsen på pensjonen du får er bestemt av sluttlønna di, gjennomsnittlig stillingsstørrelse og hvor lang opptjeningstid du har hatt i en offentlig tjenestepensjon og hvordan samordningen med folketrygden slår ut for deg.
Kravet for å være medlem er at du har en stilling på minst 20 prosent sammenhengende i én måned (minstegrense for medlemskap). Du må være medlem i minst tre år for å ha rett til en fremtidig alderspensjon. Du blir derimot fullt medlem fra første dag og får rettigheter som uførepensjon.
Alderspensjon i den nye ordningen
I forslaget til ny offentlig tjenestepensjon, som nå er på høring, er det ikke lenger snakk om ytelsespensjon. Den nye ordningen skal beregnes som en påslagspensjon, der arbeidsgiveren din finansierer sparingen opp en viss prosentandel av lønna di i en pensjonsbeholdning.
Hovedreglene i den nye pensjonsordningen er:
- Alle år i jobb frem til 75 år skal gi pensjonsopptjening
- Det er foreslått at arbeidsgiveren din skal spare for deg i en pensjonsbeholdning. Den er basert på en grunnsats på 5,7 prosent på all lønn mellom 0-12 G og en tilleggssats på 18,1 prosent for lønn mellom 7,1 – 12 G.
- Du må være ansatt i en stilling på minst 20 prosent, og ha minimum ett års tjenestetid i en offentlig virksomhet for å ha rett til alderspensjon.
Legg merke til at det står «0 G». Det betyr at du har pensjonsopptjening fra første krone i offentlig sektor med den nye ordningen, så lenge du jobber over minstegrensen for medlemskap. I den nye ordningen er det fortsatt 20 prosent, men du trenger kun jobbe i ett år for å ha rett på alderspensjon.
NB: Det er viktig å huske at reglene og satsene er ute på høring, og ikke er vedtatt.
Ny offentlig tjenestepensjon skiller seg fra privat sektor siden du får opptjening fra første krone
Felles for ny og gammel offentlig tjenestepensjon
Det som settes av for deg i påslagsordningen er det arbeidsgiveren som finansierer. Kostnaden for arbeidsgiveren beregnes på bakgrunn av at beholdningen skal forsikres. I tillegg er du omfattet av en uførepensjon og etterlattepensjoner som arbeidsgiveren skal finansiere.
Utgiftene til tjenestepensjonen er fortsatt et spleiselag mellom deg og arbeidsgiveren, så du skal fremdeles betale et medlemsinnskudd på 2 prosent av lønna di.
Både den nye og den gamle offentlige tjenestepensjonen sikrer deg livsvarig alderspensjon. I privat sektor blir innskuddspensjonen normalt betalt ut minimum over en tiårsperiode.
Kort oppsummert
- I dagens offentlige tjenestepensjon blir du medlem og får alle rettigheter med en gang du fyller minstekravene. «Opptjening fra første krone» er et begrep som ikke helt gir mening siden det er ytelsespensjon som gjelder.
- Den nye offentlige tjenestepensjonen skiller seg fra innskuddspensjon i privat sektor siden du får pensjonsopptjening fra første krone (så lenge du er innenfor minstekravene for medlemskap).
- I privat sektor er det pensjonsopptjening for all lønn over folketrygdens grunnbeløp, og minstesatsen er på 2 prosent så lenge du er over 20 år og har over 20 prosent stilling.
Hvor skal jeg søke om AFP, og hvor kommer den fra – NAV eller SPK?
«Jeg har tenkt å slutte i jobb og gå over på AFP, men jeg er litt usikker på hvor jeg skal søke. Og hvor kommer AFP-en fra? Statens pensjonskasse eller NAV?»
Dette er noe SPKs kundebehandlere ofte får spørsmål om. Det kan være litt forvirrende. Noen ganger er det NAV du skal kontakte og noen ganger er det SPK. Forvirringen blir kanskje større siden utbetalingen alltid kommer fra NAV. Her får du svar på hvordan dette henger sammen og hvem som gjør hva og hvorfor.
Det er en betingelse for å kunne få AFP at du jobber i staten og er omfattet av en tariffavtale som inneholder bestemmelser om AFP. Søknaden skal arbeidsgiveren din sende til SPK, men hvem som tar seg av kontakten med deg og beregningen, er forskjellig avhengig av din alder.
For alle pensjoner er det et regelverk som bestemmer hvem som har rett på pensjonen og hvordan den beregnes. Når det gjelder AFP er det to lover SPK må forholde seg til og i tillegg tariffavtaler som knytter de to lovene sammen. Nettopp fordi det er to lover som styrer både hvordan AFP beregnes og betingelser om hvem som kan gå av med AFP, blir det også to forskjellige instanser som administrerer AFP for deg.
Alderen din bestemmer
Ok, sier du kanskje, men hva gjelder for meg som ikke ønsker å lese lover og avtaler? Jeg vil vite om jeg fyller kravene til AFP, hvordan jeg søker, og at jeg får utbetalt det jeg har krav på.
Det er altså din alder som bestemmer hvem som skal behandle din pensjon:
For deg som er 62-65 år: NAV beregner og er kontaktpunkt
Det er du og din arbeidsgiver som sender søknad om AFP og den går alltid til SPK, fordi du er ansatt i staten.
Grunnlaget for beregningen er det du har opparbeidet deg i fremtidig alderspensjon i folketrygden. Det er NAV som har alle opplysningene om hva som er grunnlaget for din fremtidige alderspensjon i folketrygden og derfor er det også NAV som beregner pensjonen din. SPK sender derfor søknaden videre til NAV, som både sjekker at du fyller vilkårene og regner ut hvor stor pensjon du skal ha.
Når du har fått innvilget AFP, er det også NAV du skal kontakte hvis du skal ha inntekt ved siden av en AFP. NAV vil beregne hvordan pensjonen skal reduseres og kontrollere at du har fått riktig utbetaling.
Som du ser, så er det bare selve søknaden som går til SPK. Husk at det er du selv som må varsle NAV hvis det blir endringer i inntekten din samtidig med at du har hel eller delvis AFP når du er mellom 62 og 65 år.
Er du fylt 65 år er det SPK som administrerer din AFP
For deg som er 65-67 år: SPK beregner og er kontaktpunkt
Du som allerede har AFP trenger ikke gjøre noe. Du vil få brev fra SPK om omregning av din AFP etter nytt regelverk og opplysning om hvor stor pensjonen din blir etter at du har fylt 65 år. Du som er i jobb og ønsker AFP etter at du har fylt 65 år sender sammen med din arbeidsgiver søknad til SPK.
Lov om Statens pensjonskasse sier noe om hvordan AFP skal beregnes når du fyller 65 år. Tariffavtalen har med en bestemmelse som sier at du skal ha den høyeste pensjonen av den som er regnet etter regelverket for alderspensjon i SPK eller regelverket for fremtidig alderspensjon fra folketrygden.
Når du har fylt 65 år er det SPK som administrerer din AFP, uansett hvilket regelverk den er regnet etter.
SPK sjekker at du fyller vilkårene for AFP og beregner pensjonen din og sender deg brev om hvor stor den blir.
Når du har fått innvilget AFP er det også SPK du skal kontakte hvis du skal ha inntekt ved siden av en AFP. SPK vil beregne hvordan pensjonen skal reduseres og kontrollere at du har fått riktig utbetaling.
Husk at det er du selv som må varsle hvis det blir endringer i inntekten din samtidig med at du har hel eller delvis AFP når du er mellom 65 og 67 år.
Det er alltid NAV som utbetaler
Som jeg skrev tidligere i teksten, blir alle pensjoner fra SPK utbetalt via NAVs utbetalingssystem, så du må logge deg inn på Ditt NAV på nav.no for å se utbetalingen uansett hvor gammel du er. Hvem du skal kontakte om AFP-en din, derimot, avhenger som sagt av hvor gammel du er.
Kort om alderspensjon for deg som er nyansatt i staten eller fersk lærer
Er du i midten eller i slutten av 20-årene? Har du nettopp fått jobb der du har oss som offentlig tjenestepensjonsordning?
Jeg tipper at du ikke har full oversikt over hva medlemskapet innebærer. Men du har sannsynligvis fått med deg at politikerne jobber med en pensjonsreform som vil innebære at reglene for hvordan pensjonen regnes ut vil bli forandret.
Her kan du lese det forrige blogginnlegget vår, der vi skrev om fordelene du har som medlem i Statens pensjonskasse.
Her kan du lese om endringene som er på gang: Ny offentlig tjenestepensjon på 1-2-3
Enklere pensjonsregelverk å forholde seg til
Du har muligens hørt at offentlig tjenestepensjon er ytelsesbasert. Ytelsespensjon innebærer at pensjonen er basert på en viss prosent av sluttlønna du har når du pensjonerer deg.
I mars i år ble partene i arbeidslivet enige med regjeringen om en ny pensjonsløsning i offentlig sektor, og et forslag til nytt regelverk er nå ute på høring. Det vil innebære endringer i pensjonsordningen for alle i offentlig sektor som er født i 1963 eller senere, og skal gjelde fra 2020.
En av konsekvensene for deg som er født så lenge etter 1963 at du ikke har rukket å få noen pensjonsopptjening etter det gamle regelverket, er at du kan glemme begrepet ytelsespensjon. For deg er det påslagspensjon som gjelder, og jeg skal prøve å forklare deg forskjellen.
Mens ytelsespensjon beregnes ut fra en viss prosent av sluttlønnen din, beregnes påslagspensjon ut fra en pensjonsbeholdning du sparer opp gjennom hele yrkeslivet ditt i det offentlige. Dersom forslaget til nytt regelverk blir vedtatt, blir det satt av en prosentandel av lønna di i en beholdning hos oss.
Alle årene du jobber skal telle, og du kan tjene opp til pensjonen din helt fram til du er 75 år. Borte er begreper som «opptjeningstid», «sluttlønnsbasert» og «samordning».
Borte er begreper som «opptjeningstid», «sluttlønnsbasert» og «samordning»
«Hvor mye får jeg?»
Det store spørsmålet alle aldersgrupper stiller seg når de snakker om pensjon. Dessverre er det ikke lett for oss å svare på spørsmålet. Siden du får hele din opptjening på ny ordning, vil det avhenge av hvor lenge du jobber og hvordan lønna di utvikler seg. Du tjener opp alderspensjonen du skal få når du går av med pensjon i tillegg til det du tjener opp i folketrygden. Et av prinsippene bak avtalen er at det skal lønne seg å arbeide lenger.
Statistisk sentralbyrå publiserte den 22. oktober i år en analyse av hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen kan slå ut for en rekke årskull. Hvis du er spesielt interessert, kan du lese mer på SSBs nettsider.
«Men det er jo ikke 2020 før om to år!?»
Det har du helt rett i. Avtalen sier at hvis du har mindre enn tre år i den gamle ordningen før 2020, skal den gjøres om til den nye. Det vil si at du vil tjene opp pensjonsrettigheter på gammel ordning helt frem til 2020. Hvis du da til sammen har mindre enn tre års opptjening, vil opptjeningen du hadde før 2020 gjøres om til påslagsordningen.
Fikk du deg jobb i staten eller som lærer i 2018, vil du få omgjort alle årene på den gamle ordningen om til den nye. Men fikk du jobb i 2016 vil du få totalt fire år på den gamle ordningen, og resten på den nye.
Hvordan omgjøringen vil skje, vet vi ikke helt enda. Det vil vi komme tilbake til.
Lovverket er ute på høring
Det er viktig å merke seg at reglene ennå ikke er vedtatt. En del andre momenter gjenstår for partene å bli enige om. Avtalen sier ingenting om hvordan uførepensjonen skal bli, eller noe om særaldersgrenser. Det skal partene ta ved en senere anledning.
Det forventes at regelverket skal behandles i Stortinget i løpet av sommeren 2019.
Kvifor kan vi så lite om pensjon?
«Pensjon er ikkje interessant, det er keisamt og gjeld ikkje meg før om mange år.» Det finst mange gode grunnar til at folk ikkje bryr seg om pensjonen sin. Vi tok oss ein tur ut på gata for å høyre kva folk tenkjer om pensjon.
Gode kunnskapar om lønn
Dei aller fleste av oss har gode kunnskapar om kva lønn vi har krav på, og kva vi får. Vi veit kva vi tener i kroner og øre i året, og vi planlegg økonomien vår basert på den. Slik gjer dei aller fleste av oss det utan store problem.
Det kan ikkje det same seiast om den lønna vi skal leve av etter at vi har slutta å jobbe: alderspensjonen.
Kvifor er pensjonskunnskapane så lave?
Kvifor er det slik? Stemmer det at vi kan så lite om pensjon? Kva skal til for at du vil lære meir om pensjon? Vi tok oss tur ut på gata for å spørje tilfeldige folk om kvifor medvitet om pensjon er så låg.
Her er spørsmåla vi stilte:
- Kjenner du at du kan nok om pensjon?
- Kvifor trur du folk ikkje tenkjer på pensjon før dei absolutta må?
- Kva trur du skal til for at folk på alderen din skal tenkje meir på pensjon?
- Kva synest du vi som informerer om pensjon skal gjere for at folk flest skal interessere seg meir?
Kva tenkjer du?