Kvifor får eg framleis ikkje vite kva eg får i pensjon?
I mai 2017 la vi ut eit blogginnlegg som forklarte kvifor nokon av våre medlemer ikkje kunne få utrekna den framtidige alderspensjonen sin. Nå, to år etter, har vi framleis ikkje alle svar. Men vi nærmar oss …
Den enklaste historia (for deg som er født 1954-62)
I 2011 kom første del av ei pensjonsreform som vi framleis er midt inne i. Regelendringane som kom i 2011 omfatta folketrygda for alle årskull og offentleg tenestepensjon for årskulla til og med 1953 – pluss ei garantiordning for årskulla 1954-1962.
Bruk kalkulatoren vår
Er du fødd i 1962 eller tidlegare, kan du kanskje bruke pensjonskalkulatoren på spk.no for å berekne din eigen alderspensjon.
Den meir kompliserte historia (for deg som er født etter 1962)
Pensjonsreglar er ikkje som trafikkreglar. I trafikken kan ei gate vere einvegskjørd i dag, mens den blir opna for vanleg trafikk i morgon. Pensjon er noko du opparbeider deg gjennom eit langt liv, og derfor må reglane endrast gradvis.
Følgja er at dei garantiordningane som gjeld årskulla 1954-1962 ikkje er dei einaste overgangsordningane som vil komme. Når Stortinget fattar det endelege vedtaket sitt om framtidas offentlege tenestepensjon, snakkar vi i realiteten om fleire ulike regelverk som vil leve side om side i mange år.
For oss, og for alle andre pensjonsleverandørar, er det krevjande bygge alle desse reglane inn i datasystema våre, og det vil framleis ta tid før kalkulatoren på spk.no kan brukast av alle årskull.
Men vi jobbar kontinuerleg med å tilby så god informasjon som mogeleg. Og vi prøver så godt vi kan å forklare kva dei nye reglane etter all sannsyn kjem til å bety.
Er du fødd i 1963, eller seinare, er det framleis x-ar og y-ar i berekningsmodellane som ikkje er avklarte, men vi har lagt ut informasjon på spk.no som kan hjelpe deg eit stykke på veg.
Finn ut kva dei nye reglane inneber
Ny offentleg tenestepensjon på 1-2-3 gir deg hovudpunkta i det nye regelverket.
Hva skjer med særalderspensjon fremover?
Du har kanskje fått med deg diskusjonen om særaldersgrensene i offentlig sektor. Den 14. februar kom Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) med forslag til midlertidige pensjonsregler for de med særaldersgrenser. Hva foreslår regjeringen?
Den 12. desember i fjor inngikk Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio, Akademikerne, KS, YS og Spekter en avtale om midlertidige regler for offentlig tilsatte som har særaldersgrenser. Det er et tillegg og en presisering av avtalen om ny offentlig tjenestepensjon som kom 3. mars 2018.
I avtalen om ny offentlig tjenestepensjon fra 3. mars i fjor står det at «personer som 1.1.2020 har ti eller færre år til særaldersgrensen, skal sikres ordninger som gjør at de ikke kommer dårligere ut enn hvis dagens regler, inkludert 85-årsregelen, videreføres.»
Avtalen om ny offentlig tjenestepensjon inneholder ikke regler for særaldersgrenser for de som er født i 1963 eller senere. Uten nye midlertidige regler vil disse ikke ha rett til å ta ut alderspensjon tidligere enn de med vanlige aldersgrenser i staten. Det nye midlertidige regelverket skal sikre at personer med særaldersgrense kan ta ut pensjon fra samme tidspunkt som etter dagens regler også etter 1. januar 2020.
Dagens regelverk videreføres – en stund til
Uten nye midlertidige regler vil disse ikke ha rett til å ta ut alderspensjon tidligere enn de med vanlige aldersgrenser i staten.
De midlertidige reglene for personer med særaldersgrense skal gjelde frem til en varig avtale er forhandlet fram og godkjent av partene. Det vil si at dagens regelverk for særaldersgrenser videreføres.
Særalderspensjonen skal beregnes på samme måte som i dag. Hvis du er født i 1963 eller senere og har en stilling med aldersgrense 60 år, skal du kunne ta ut særalderspensjon etter 85-årsreglen, basert på dagens regelverk.
Hva er 85-årsregelen? Hvis summen av alderen og opptjeningstiden din når du skal pensjonere deg er 85 år eller mer, kan du ta ut alderspensjon fra Statens pensjonskasse inntil tre år før aldersgrensen for stillingen din. For eksempel kan du som har aldersgrense på 60 år, ta ut særalderspensjon når du fyller 57 år – dersom kravene er oppfylt.
Hva er neste steg?
Regjeringen ønsker å legge frem forslag til ny offentlig tjenestepensjon i løpet av våren 2019. I den sammenheng ønsker de også å legge frem regler for særalderspensjon. I og med at partene i arbeidslivet kun har fått forhandlet frem en midlertidig løsning for personer med særaldersgrense, er det den avtalen som eventuelt vil gjelde frem til ny løsning for særalderspensjon foreligger.
Arbeidet med en ny og langsiktig løsning for personer med særaldersgrense er planlagt å avsluttes senest 1. november 2019.
Hvor kan jeg lese mer?
Påslagspensjon og innskuddspensjon – hva er egentlig forskjellen?
Begge er en form for sparing i prosent av lønn, og begge pensjonstypene kan tas ut fra fylte 62 år. Men der stopper likheten. Vi skal se nærmere på hva som egentlig er forskjellen på de to pensjonsmodellene.
Fra 2020 er ytelsespensjonen, altså alderspensjonen, fra offentlige tjenestepensjonsordninger det som kalles en «påslagspensjon». Opptjeningen er i prosent av lønn, og du tjener opp en pensjonsbeholdning. Men hva er egentlig forskjellen på dette og en innskuddspensjon?
Påslagspensjon i offentlig sektor
I påslagsmodellen er opptjeningen i prosent av lønn, og du får opptjening fra første krone. Ny alderspensjon skal tjenes opp med en grunnsats på 5,7 prosent av lønn i inntektsintervallet 0-12 ganger grunnbeløpet (G), og en tilleggssats på 18,1 prosent i inntektsintervallet 7,1-12 G. Satsen er lik for alle i offentlig sektor.
I påslagsmodellen opparbeider du deg, som i folketrygden, en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen blir årlig regulert i takt med grunnbeløpet, og pensjonsutbetalingen er livsvarig. Alderspensjonen blir beregnet ved at pensjonsbeholdningen din blir delt på antall gjenstående leveår for ditt årskull (det som kalles levealdersjustering).
Dør du, tilfaller den oppsparte pensjonsbeholdningen fellesskapet. Dine etterlatte får, som i dag, eventuell pensjon basert på regelverket for ektefelle- og barnepensjon.
I motsetning til dagens regelverk for alderspensjon, beregnes alderspensjon fra påslagsordningen uavhengig av folketrygdens ytelser. Det vil si at ytelsen fra oss og folketrygden ikke skal samordnes.
Det er mulig å avtale sparing fra første krone i en innskuddsordning, men det er ikke vanlig eller påkrevd.
Innskuddspensjon i privat sektor
I en innskuddspensjon betaler arbeidsgiveren din et årlig innskudd i prosent av lønn. Pensjonspengene investeres i fond.
Innskuddssatsen kan utgjøre mellom 2 og 7 prosent av lønn inntil 12 G. For lønn mellom 7,1 og 12 G kan arbeidsgiver betale et tillegg på inntil 18,1 prosent av lønn.
Det er mulig å avtale sparing fra første krone i en innskuddsordning, men det er ikke vanlig eller påkrevd. Innskuddet settes inn på en pensjonskonto til hver enkelt ansatt.
Pensjonskontoen blir hvert år regulert i henhold til avkastningen på investeringen. Størrelsen på avkastningen avhenger av hvilken spareprofil du har valgt. Når du dør, blir det som er oppspart overført til dine etterlatte.
En innskuddspensjon må minst utbetales i 10 år (fra 67 år), men ønsket utbetalingstid bestemmes av den ansatte innenfor gitte rammer. Rammene er bestemt av regelverket for obligatorisk tjenestepensjon og de ulike leverandørenes betingelser.
Du bestemmer selv antall år pensjonen skal utbetales, men den må minst utbetales til du fyller 77 år. Pensjon fra en innskuddsordning gir altså ikke livsvarig utbetaling.
Kjapt oppsummert
Under har vi satt opp en skjematisk sammenligning mellom påslagspensjon og innskuddspensjon:
| Påslagsmodell i offentlig sektor | Innskuddspensjon i privat sektor |
| Opptjening fra første krone | Opptjening kan begynne fra første krone, men mange begynner opptjening når inntekten overstiger 1 G. |
| Pensjonen blir sum av innbetaling til pensjonsbeholdning og G-regulering. | Pensjonen blir sum av sparebeløp på pensjonskonto og avkastning; ingen avkastningsgaranti. |
| Felles forvaltning av pensjonsmidler. | Du må velge om du vil ha standard investeringsprofil eller om du vil gjøre egne investeringsvalg. |
| Ved dødsfall går pengene tilbake til fellesskapet – det vi kaller dødelighetsarv. | Ved dødsfall går pengene til dine etterlatte. |
| Offentlig tjenestepensjon er en pensjonspakke som inkluderer etterlattepensjon, uførepensjon og AFP. | Pensjonsavtalene i det private er ulike. Det er mulig å kjøpe tilleggsdekninger som uførepensjon og etterlattepensjon. Inkluderer ikke alltid AFP. |
| Prinsippene i pensjonsordningen fastsettes av partene i arbeidslivet (eller er lovfestet som i staten). | Prinsippene i pensjonsordningen er bedriftsspesifikk. |
| Utbetalingen er livsvarig. | Du kan selv bestemme selv bestemme utbetalingslengde ut fra gitte rammer. |
| Hvis du har minst et års samlet tjenestetid, har du rett til alderspensjon fra påslagsordningen. | Dersom du har jobbet i en virksomhet i minst 12 måneder, får en med deg pensjonsrettighet i form av et pensjonskapitalbevis. |
Pensjon er et viktig ansattgode. Dersom du skal skifte jobb er det viktig at du er bevisst på at pensjon også er en del av lønnspakken. Pensjon er tross alt lønnen du skal leve av når du trer inn i pensjonistenes rekker.
Gira på mer info om ny offentlig tjenestepensjon? Se videoen under:
Video som forklarer ny offentlig tjenestepensjon på en enkel måte
Blogginnlegg og fagartikler er vel og bra. Men noen ganger er det best å få kompliserte ting forklart muntlig.
Vi har publisert flere saker om ny offentlig tjenestepensjon her på Pensjonsbloggen. Og vi har flere saker på hovedsiden vår, spk.no. Vårt mål er at du, som medlem av Statens pensjonskasse, skal ha muligheten til å sette deg inn i endringene som er på gang og hvordan det kan påvirke deg.
Ikke bare er det et mål, men det er plikt vi har ovenfor våre medlemmer (og samfunnet for øvrig). Lyd og bilde er en effektiv måte å gjøre det på for oss, i tillegg til tekst. Og det er forhåpentligvis noe du får god nytte av fremover.
«Jeg er født i 19xx, hva vil skje med meg?»
Det er Hilde Wærness Jensen, fagsjef i bedriftspensjon her i SPK, som forteller deg om den nye offentlige tjenestepensjonen. Så du på God Morgen Norge på TV2 for noen år siden eller i Aftenposten, har du sikkert sett henne før der. Hun er en av de største ekspertene på offentlig tjenestepensjon i Norge.
Ikke bare for årskullene 1963 og etter
Vi har lagt merke til at mange spør «jeg er født i 19xx, hva vil skje med meg?» i sosiale medier og her på Pensjonsbloggen. Selv om ny offentlig tjenestepensjon skal gjelde alle som er født fra og med 1963, har vi valgt å ha med eldre årskull. Det gjør vi for å synliggjøre hvordan den nye og gamle ordningen vil fungere i fremtiden. De forskjellige regelverkene vil leve side om side i mange år fremover.
«Velg den videosnutten som passer for deg»
Videoen ligger på YouTube (du kan også se den øverst i blogginnlegget), og vi har lagd et enkelt menysystem som gjør at du kan klikke deg dit du ønsker. Menysystemet finner du i videobeskrivelsen og som en festet kommentar (som alltid vil ligge øverst i kommentarfeltet).
Temaene er:
- Det norske pensjonssystemet (00:30)
- Alderspensjon for deg som er født i 1963 eller senere (01:10)
- AFP for deg som er født i 1963 eller senere (02:18)
- Alderspensjon for deg som er født fra og med 1954 til og med 1958 (03:31)
- Alderspensjon for deg som er født fra og med 1959 til og med 1962 (04:00)
- AFP for deg som er født fra og med 1954 til og med 1962 (04:42)
- Alderspensjon og AFP for deg som er født i 1953 eller tidligere (05:21)
- Hvor finner jeg mer informasjon? (06:07)
Klikker du på lenkene over blir du sendt til rett sted i videoen på YouTube.
Overgangen fra avtalefestet pensjon (AFP) til ordinær alderspensjon ved fylte 67 år
AFP er en tariffestet avtale, og er i det offentlige et alternativ for de som ønsker å trappe ned eller avslutte sitt yrkesaktive liv mellom 62 og 67 år. Når du fyller 67 omgjøres AFP til ordinær alderspensjon.
Det er vi i Statens pensjonskasse som regner om AFP til alderspensjon for våre medlemmer. Alderspensjonen regnes ut etter den opptjeningen du hadde på det tidspunktet uttaket av AFP startet. Første utbetaling er måneden etter fylte 67.
Må jeg gjøre noe selv?
Selv om vi automatisk omregner din AFP til alderspensjon, er du selv ansvarlig for å søke og starte uttaket av pensjonen din fra Folketrygden. Det er ikke mulig å motta alderspensjon fra SPK uten å samtidig ta ut pensjon fra folketrygden.
Dersom du glemmer å søke om pensjon fra folketrygden, kommer det heller ingen utbetaling fra oss. I praksis merker du kjapt om du har glemt dette, ettersom du da ikke vil motta noe pensjon i første måned etter fylte 67.
For å starte uttaket fra folketrygden, logger du inn på din side på nav.no og navigerer deg til Din pensjon. Der finner du søknadsskjemaet. Du bør søke opptil tre måneder før ønsket uttak.
Mottakere av 100 prosent AFP – overgang ved 67 år
Går du fra 100 prosent AFP til alderspensjon, trenger du kun starte uttaket av pensjonen din fra folketrygden. Resten skjer automatisk.
Mottakere av delvis AFP – overgang ved 67 år
Dersom du mottar eksempelvis 20 prosent AFP, og er i 80 prosent medlemspliktig stilling i det du fyller 67 år, må vi få beskjed fra arbeidsgiver dersom du ønsker å bli fulltidspensjonist. Dette gjøres ved at du sier opp resttillingen din, og arbeidsgiver sender pensjonsmelding til oss. Hvis ikke, blir kun den 20 prosenten med AFP omregnet til alderspensjon.
Også i disse tilfellene må du huske å starte uttaket ditt fra folketrygden. Uttaket fra folketrygden må være minimum like stort som prosenten du skal ha i alderspensjon. Det betyr at ved uttak av 20% alderspensjon fra SPK må du samtidig ta ut 20% pensjon fra folketrygden.
Lær mer om din pensjonsordning
SPK tilbyr en rekke skreddersydde kurs for deg som ønsker å lære mer om din pensjonsordning. Se vårt kurstilbud på spk.no/kurs-og-foredrag