Kvifor kan vi så lite om pensjon?
«Pensjon er ikkje interessant, det er keisamt og gjeld ikkje meg før om mange år.» Det finst mange gode grunnar til at folk ikkje bryr seg om pensjonen sin. Vi tok oss ein tur ut på gata for å høyre kva folk tenkjer om pensjon.
Gode kunnskapar om lønn
Dei aller fleste av oss har gode kunnskapar om kva lønn vi har krav på, og kva vi får. Vi veit kva vi tener i kroner og øre i året, og vi planlegg økonomien vår basert på den. Slik gjer dei aller fleste av oss det utan store problem.
Det kan ikkje det same seiast om den lønna vi skal leve av etter at vi har slutta å jobbe: alderspensjonen.
Kvifor er pensjonskunnskapane så lave?
Kvifor er det slik? Stemmer det at vi kan så lite om pensjon? Kva skal til for at du vil lære meir om pensjon? Vi tok oss tur ut på gata for å spørje tilfeldige folk om kvifor medvitet om pensjon er så låg.
Her er spørsmåla vi stilte:
- Kjenner du at du kan nok om pensjon?
- Kvifor trur du folk ikkje tenkjer på pensjon før dei absolutta må?
- Kva trur du skal til for at folk på alderen din skal tenkje meir på pensjon?
- Kva synest du vi som informerer om pensjon skal gjere for at folk flest skal interessere seg meir?
Kva tenkjer du?
På sporet av pensjonen min
Hva kan du gjøre for å få oversikt over hva du har tjent opp av pensjon og hvilke pensjonsordninger du er med i?
Et ønske om å få oversikt
Etter å ha fylt 50 år var det på tide å finne ut av pensjonen min. Det første jeg gjorde var å gå inn på norskpensjon.no.
Bak den nettsiden står sju store norske livselskaper i samarbeid med NAV, og er ikke-kommersiell. Dette høres solid ut og jeg sjekker mine opplysninger. Det står at jeg har 9 måneders opptjening i KLP og 3 i Statens pensjonskasse. Etter 50 år hadde jeg altså bare 1 års opptjening i pensjon! Det måtte da være mer?
Offentlig overføring – heldigvis
Jeg lette videre, og tok kontakt med et livselskap som jeg husket at forvaltet pensjonskassen til en kommune jeg hadde jobbet i lenge. En saksbehandler fant meg på et sekund! Jeg pustet lettet ut.
Jeg var registrert med 13 år og 10 måneder i pensjonsopptjening i den kommunen. Det var mye bedre! Jeg lærte noe viktig i pensjonsverdenen: Det er overføringsavtalen i det offentlige som sikrer meg den lange offentlige tjenestepensjonen. Nå kunne jeg summere opp pensjonsopptjeningen i KLP, SPK og den kommunale pensjonskassen (14 år og 10 måneder).
Veiskillet i 2006
Jeg jobbet også tre og et halvt år i en bedrift, og har hatt vikariater og frilansoppdrag. Kanskje hadde jeg pensjonsopptjening til meg flere steder? Jeg sendte meldinger og ringte rundt til tidligere arbeidsgivere, men klarte ikke å spore opp noe.
Hvorfor fikk jeg ikke pensjonsopptjening på disse arbeidsplassene? En hovedårsak er at de fleste jobbene hadde jeg før året 2006! Før det var det frivillig for bedriftene å ha tjenestepensjon. I 2006 kom loven om obligatorisk tjenestepensjon. Den påla bedriftene å ha pensjonsoppsparing for alle sine ansatte.
Folketrygden som tungvekter
Den største pensjonsbeholdningen har mange spart opp i folketrygden, slik er det også for meg. På nav.no ser jeg hva jeg har tjent opp siden jeg var 17 år, og her var det et større beløp. Pensjonen er tredelt i tjenestepensjon, folketrygden og eventuell egen sparing.
Slik fikk jeg oversikten
Kort fortalt gjorde jeg følgende da jeg sporet opp pensjonen min:
- Først tok jeg en titt på norskpensjon.no og så hvilke pensjonsordninger jeg hadde oppført der.
- For det andre skjønte jeg at det var smart å kontakte de store pensjonsselskapene og spørre om jeg var med i en ordning hos dem. Dette gjorde jeg ved å gå inn på nettsiden til selskapet (ofte det mest effektive) eller sende e-post eller ringe.
- For det tredje gikk jeg inn på nav.no, for der står pensjonsbeholdningen min (hentet fra skattemeldingene mine) og som folketrygden beregnes ut fra.
Hvis jeg ønsker det, kan jeg be de ulike aktørene sende meg bekreftede kopier.
Har du forsøkt å spore opp en oversikt over pensjonen din? Hvordan gikk det?
For deg som er i starten av arbeidslivet er ikke SPK «bare en pensjonsordning»
Ja, vi vet, vi vet… Det er lenge til du skal pensjonere deg. Men les litt til allikevel! Medlemskapet i Statens pensjonskasse handler ikke bare om hva du skal leve av den dagen du ikke skal jobbe mer.
Du har fått en jobb i staten eller som lærer. Dine første tanker er ikke automatisk at du nå endelig skal få i gang pensjonssparingen slik at du kan leve som du vil om 40-50 år! Du har andre ting du bør tenke på i den fasen du er i livet.
Har du stiftet familie har du kanskje stilt deg spørsmål som hva du skal leve av dersom du ikke kan jobbe som før. Eller hva som skjer med de nærmeste dersom noe skulle skje med deg. Her er god informasjon som kan hjelpe deg med å finne svarene:
Ikke bare alderspensjon
I utlysningsteksten har du kanskje sett «en av Norges beste pensjonsordninger», eller «Det trekkes 2 % av lønnen til Statens pensjonskasse», men du har ikke tenkt mye over hva det betyr. Eller så har du kun tenkt at dette er pensjonssparing som alle arbeidsgivere er pålagt å tilby deg.
Et viktig poeng å være klar over er at de månedlige innbetalingene til oss ikke er «tradisjonell» sparing, men det er et pensjonsinnskudd – altså ditt bidrag til det som til slutt utgjør din andel av totalkaken ved utbetaling av din pensjon. Hadde de to-prosentene du betaler inn vært det eneste du fikk tilbake ved pensjonsalder, ville det blitt en ganske mager pensjonstid.
Og dessuten: Bak det som folk flest oppfatter som bare en pensjonsordning, får du automatisk en del andre goder i tillegg til livsvarig alderspensjon. Goder som du kanskje ikke er klar over, men som kan komme godt med.
Uførepensjon fra SPK
Ingen er uovervinnelig. Ulykker kan skje. I Norge er de fleste sikret enn viss inntekt fra folketrygden dersom de blir uføre. Er du medlem i Statens pensjonskasse, og har en stillingsstørrelse på minst 20 prosent, har du noen fordeler i tillegg. Du er dekket gjennom vår uførepensjonsordning. Kommer du fra privat sektor, er det ikke sikkert at arbeidsgiveren din hadde en uførepensjonsordning (de er ikke pliktige til det).
Dersom du blir mindre enn 50 prosent ufør har du ikke rett til uføretrygd fra folketrygden (NAV). Hos oss holder det at du er 20 prosent ufør. Det betyr at medlemskapet i Statens pensjonskasse gir deg en ekstra sikkerhet.
Du kan lese mer om uførepensjon her på Pensjonsbloggen og på spk.no.
Ingen liker å tenke på det, men det er et faktum at folk dør.
Etterlattepensjon fra SPK
Har du samboer? Er du gift? Har du barn eller planlegger du å få? Ingen liker å tenke på det, men det er et faktum at folk dør. Hva da med de som sitter igjen?
Etterlattepensjonen skal dekke noe av inntektstapet familien får ved din bortgang. Det finnes etterlattepensjon for både ektefeller/registrerte partnere og barn – ektefellepensjon og barnepensjon.
Et viktig punkt: Vær klar over at samboere ikke har rett til ektefellepensjon fra Statens pensjonskasse slik regelverket er i dag. Ja, vi vet det virker «gammeldags» og at NAV kan gi ytelser til gjenlevende samboer. Men, vi er nødt til å følge lovverket som er vedtatt av Stortinget, som sier at kun ektefelle eller registrert partner har rett til ektefellepensjon.
Alle livets faser
Pensjonsordningen i Statens pensjonskasse er altså ikke bare for pensjonister! Vi håper dette blogginnlegget hjalp litt, og at du nå forstår hvorfor vi sier at medlemskap i Statens pensjonskasse gir trygghet i alle livets faser.
Kurs for deg som er ung – lær mer om hva medlemskapet betyr
Størsteparten av vår kursvirksomhet dreier seg naturlig nok mot de som nærmer seg pensjonsalder. Men, vi har også kurs for deg som er nyansatt og ungt medlem. Du får mer informasjon om tjenestepensjon og folketrygd og hvilke andre goder du har som medlem av oss.
Har du endringer i lønna etter lønnsoppgjøret? Da må du si fra til oss med en gang
Lønnsoppgjøret i staten er over. Har du uførepensjon eller offentlig AFP må du ta noen grep nå.
Årlige etteroppgjør for uførepensjon og AFP
Vi i Statens pensjonskasse kjører årlige etteroppgjør for de som har uførepensjon og offentlig AFP. Da sjekker vi skatteoppgjøret for å se hvor mye du har tjent.
Hvorfor det? Jo, det er fordi uførepensjon og offentlig AFP skal justeres etter hvor mye du tjener ved siden av. Har du fått for lite utbetalt, etterbetaler vi. Og har du da fått mer utbetalt enn du skulle – på grunn av høyere inntekt enn forventet – så får du baksmell.
Du må selv melde inn endringer i inntekten
Som tittelen over sier, er det du som er ansvarlig for å si fra til oss at arbeidsinntekten din har endra seg. Arbeidsgiver gjør ikke dette for deg.
Hvis lønnen din økte som et resultat av lønnsoppgjøret for 2018, kan det være at du må melde fra til oss.
Hvor melder du inntekt? Det avhenger om du har uførepensjon eller AFP. Les mer under:
Har du uførepensjon?
Hvis du har uførepensjon fra oss, har du fått beregnet det som heter en inntektsgrense. Det er det årlige beløpet du kan tjene før uførepensjonen blir redusert. Gjør lønnsoppgjøret at du nærmer deg denne? Sjekk det tidligst mulig!
På spk.no kan du lese mer om inntekt og uførepensjon, og vi har lagd noen eksempler på hvordan du skal beregne inntekt som kanskje gjør det lettere å se hva du skal rapportere til oss.
Du kan når som helst – og så ofte du behøver – registrere inntekt ved å logge inn på Min side.
Har du offentlig AFP?
Har du offentlig AFP er pensjonen beregnet ut fra en forventet arbeidsinntekt. Hvis den nye lønnen din avviker med mer enn 15 000 kroner per år fra den forventede inntekten, må du melde fra til oss.
Hvordan melder du inntekt? Det avhenger om du er yngre eller eldre enn 65 år. Les om hvordan du melder inntekt på spk.no.
Påvirker lønnsoppgjøret for 2018 hva du har meldt inn av inntekt? Det må du sjekke tidligst mulig.
Tommelfingerregel
Det smart er å melde fra ny eller endret inntekt til oss i tide, så du unngår unødvendige overraskelser i etteroppgjøret.
Født etter 1962?
Er du 1963-modell eller yngre? Har du i tillegg offentleg tenestepensjon? Då veit du sannsynlegvis at det kjem eit nytt regelverk som gjeld deg og pensjonen din. Det nye regelverket er no ute på høyring.
Eit lite tilbakeblikk fyrst: Noreg er midt inne i ei pensjonsreform. Sida 2011 har vi fått ny folketrygd, nye reglar for uførepensjon, og nye reglar for samordning mellom folketrygd og offentleg tenestepensjon. No står ny offentleg tenestepensjon for tur.
Hovudprinsippa er allereie bestemt. Arbeids- og sosialdepartementet og partane i arbeidslivet har inngått ein avtale om ny offentleg tenestepensjon, og på bakgrunn av denne avtalen har departementet laga eit lovforslag som no er sendt på høyring.
Det vil seie at partane i arbeidslivet, pensjonsleverandørane og andre høyringsinstansar skal gi innspela sine før forslaget blir lagt fram for Stortinget til behandling. Det skjer truleg i løpet av våren eller føresommaren neste år.
Ingenting er vedteke
Før det nye regelverket er endeleg vedteke kan vi eigentleg ikkje seie noko sikkert om kva endringane vil innebere for deg.
Er du 1963-modell eller yngre, kan du for eksempel ikkje forvente at vi allereie no har ein pensjonskalkulator på spk.no som kan utrekne kva den framtidige pensjonen din vil bli. Men du kan forvente at vi prøver å informere deg så godt vi kan undervegs.
Her er eit samandrag av høyringsutkastet:
Dei viktigaste forskjellane frå dagens pensjonsordning:
- Det skal lønne seg å jobbe lenger
- Det skal bli lettare å veksle mellom offentleg og privat sektor utan å tape pensjon.
Gammal offentleg tenestepensjon er ein ytingspensjon. Det inneber at pensjonen er basert på ein viss prosent av sluttlønna di. Den nye offentlege tenestepensjonen blir ein påslagspensjon. Det betyr at pensjonen blir rekna ut frå ei pensjonsbehaldning som veks med ein viss prosent kvart år du jobbar.
Den gamle offentlege tenestepensjonen skal samordnast med folketrygda. Den nye tenestepensjonen kjem i tillegg til folketrygda.
Du får opptening etter dei nye reglane frå 2020
Ny offentleg tenestepensjon gjeld for alle som er fødde i 1963 og seinare. All opptening du har etter 2020 skal reknas ut etter nytt regelverk og all opptening du har før 2020 skal reknas ut etter gammalt regelverk.