Nærmere om fordeler og ulemper ved IPS

GJESTEBLOGGINNLEGG: Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Ved hjelp av utregninger og eksempler viser Finansportalen deg hvilke fordeler og ulemper du må gruble over hvis du skal spare i IPS. Foto: iStock.

Forrige uke skrev Finansportalen om hva IPS er og om det faktisk er så fantastisk alle skal ha det til. Denne uken skal vi se nærmere på hvilke konkrete for­deler og ulemper som finnes ved å be­nytte den nye IPS-ordningen.

IPS-fordeler i praksis – hva er går skatte­favoriseringen ut på?

Du får i praksis ut­satt skatt – det fungerer slik:

  • Spare­beløp inntil 40 000,- kan trekkes fra i alminnelig inntekt i skatte­meldingen de årene du be­nytter deg av ordningen
  • Verdien av fra­draget er lik 24 % (2017) av inn­skuddet hver år. For eksempel (2017-satser):
    • Spare­beløp på kr 40 000,- reduserer (ut­setter) skatten med kr 9 600,-
    • Spare­beløp på kr 20 000,- reduserer (ut­setter) skatten med kr 4 800,- osv.
  • Den reduserte skatten du oppnår i dag er i praksis ut­satt skatt, som kan anses som et rente­fritt lån frem til ut­tak fra ordningen. Da betales lånet tilbake, fordi du betaler skatt på hele ut­betalingen (ikke bare av­kastningen)

Ja vel, hva er så verdien av ut­satt skatt?

Verdien av ut­satt skatt, eller et rente­fritt lån om du vil, illustreres best ved noen konkrete eksempler:

Grunn­prinsippet er enkelt; Du får låne pengene gratis (dvs. rente­fritt), og all av­kastning på de lånte pengene vil til­falle deg så lenge lånet løper. Når lånet til­bake­betales sitter du igjen med av­kastningen.

Hva du gjør med det rente­frie lånet i låne­perioden er opp til deg, men for å illustrere den potensielle for­delen for­utsetter vi her at du disponerer «lånet» for­nuftig, og plasserer den reduserte skatten du opp­når i dag, med lang­siktig spare­horisont i et globalt indeks­fond.

Et helt konkret eksempel

Vi ser på et eksempel der du be­nytter ordningen fullt ut og invest­erer kr 40 000,- i IPS i år. Da blir skatte­reduksjonen – altså det rente­frie lånet – på kr 9 600,- (24 % av kr 40 000,-).

Vi for­utsetter at du plass­erer den ut­satte skatten på kr 9 600,- i et aksje­fond med lave for­valtnings­kostnader, som typisk et globalt indeks­fond.

Vi for­utsetter videre en normal (nominell) av­kastning fra aksje­markedet på 6 % per år, i tråd med for­utsetningene som finans­departementet legger til grunn i sitt mandat for for­valtningen av olje­fondet.

Gitt disse for­utsetningene, vil du etter 10 år kunne sitte igjen med en ekstra­gevinst etter skatt på ca. 6 600,- sammen­liknet med å plassere de opprinnelige 40 000,- rett i indeks­fond utenfor IPS-ordningen.

Etter 20 år ville du til­svarende kunne sitte igjen med en ekstra­gevinst ved å bruke IPS-ordningen på ca. 19 000,- etter skatt. Fortsatt for­utsatt at av­kastningen fra et globalt aksje­indeks­fond gir 6 % årlig av­kastning.

Vær imidlertid klar over at til tross for at dette legges til grunn, også ved statens forvaltning av olje­fondet, så er det ingen garanti for at av­kastningen fra aksje­fond vil være på dette nivået, men det er rimelig å forvente.

Utsatt skatt, som i praksis fungerer som et rente­fritt lån, er altså det reelle økonomiske insentivet som gis i den nye skatte­favoriserte ordningen. For en del forbrukere vil skatte­lette i form av redusert formue­skatt komme i tillegg.

Du får rabatt på formue­skatten – det fungerer slik:

Inn­skudd og opp­spart saldo på IPS er ut­tatt fra grunn­laget for formues­beskatning. Det betyr at dersom du betaler formue­skatt i dag, blir din formue­skatt bli redusert med kr 340,- hvis saldo i IPS er kr 40 000,- (formue­skatte­satsen er p.t. 0,85 %).

Formue­skatt be­tales hvert år. Hvis din IPS-saldo er for eksempel kr 500 000,- etter mange års sparing, vil den årlige be­sparelsen på formue­skatten være kr 4 250,- (0,85 % skatt på formue i 2017).

Bak­siden av IPS-medaljen er først og fremst knyttet til at pensjons­midlene ikke kan disponeres fritt. Foto: iStock.

IPS-ulemper i praksis

Bak­siden av IPS-medaljen er først og fremst knyttet til at pensjons­midlene ikke kan disponeres fritt. Pengene er i ut­gangs­punktet bundet til pensjons­alder. Følgende regler for utbetaling gjelder:

  • Ut­betaling kan først starte ved 62 år
  • Ut­betalingen skal gå over minst 10 år og minst til du fyller 80 år
    • Starter du ut­betaling ved 62 år, må denne altså gå over minst 18 år
  • Dersom den årlige ut­betalingen blir mindre enn ca. 20 % av G (folke­trygdens grunn­beløp), kan det antall år pensjonen skal ut­betales over reduseres, slik at den årlige ut­betaling blir ca. 20 % av G (ca. kr 18 600,- i 2017)

Hva skjer ved død?

Hvis du dør før IPS-en er ferdig ut­betalt, går resten av pensjonen til familien din. Barn under 21 år har rett til en årlig barnepensjon til­svarende 1 G (kr 93 634,- i 2017) frem til de fyller 21 år.

Ekte­felle, sam­boer eller registrert partner får resten som ut­betales som pensjon over 10 år. Er det ikke ekte­felle, samboer eller registrert partner går resten til døds­boet som et engangs­beløp, og blir dermed for­delt mellom arvingene etter reglene i arve­loven og testamente.

Utbetaling ved uførhet

Har du rett til uføre­ytelser fra folke­trygden, kan du få ut­betaling av opp­tjent alders­pensjon fra IPS på samme tids­punkt. Årlig ut­betaling bestemmes av uføre­graden, og ut­betales så lenge du har rett på uføre­ytelser fra folke­trygden.

Ut­betalingen skal i utgangs­punktet gå til minimum 80 år, men utbetalings­tiden kan kortes ned til det antall år som gjør at den årlige ut­betalingen blir minst ca. 20 % av G (ca. 18 600,- i 2017).

På Finansportalen.no finner du over­sikt over selskaper som til­byr IPS og hvilke ge­byrer selskapene tar. Der kan du også lese mer om risiko­klasser og spare­profiler. Se https://www.finansportalen.no/pensjon/ny-ips.

Skrevet av Finansportalen

Dette gjeste­blogg­innlegget er skrevet av Kasper Gisholt, nett­ansvarlig pensjon i Finans­portalen. Har du spørsmål om IPS og annen pensjons­sparing? Ta kontakt med Finans­portalen.

Vi i Statens pensjons­kasse kan mye om pensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunn­skaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjeste­blogge på Pensjons­bloggen.

Del dette:

Ny IPS: Hva er det? Og hvor fantastisk er det?

GJESTEBLOGGINNLEGG: Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Det er lett å bli fjetret av selskapenes reklame for ny IPS-ordning. Finansportalen gjesteblogger om IPS og hva fordelene og ulempene er. Foto: iStock

Mange har jublet over den nye formen for individuell pensjons­sparing (IPS) som ble ved­tatt i for­bindelse med revidert nasjonal­budsjett, og som er til­gjengelig fra 1. november. Men hva er egentlig IPS? Og hvor fantastisk er egentlig den nye ordningen for deg som vil spare til pensjon?

Hva er IPS? Og hva er nytt?

Den nye IPS-ordningen er lansert som en «ny ordning for skatte­favorisert individuell sparing til pensjon». I det ligger det at myndig­hetene lokker med økonomiske insentiver for at du skal ta et større ansvar for sparing til egen pensjon.

Pensjon som skal komme i tillegg til pensjon fra folke­trygden og tjeneste­pensjon. Du får økonomiske fordeler i dag, mot at du binder egne spare­penger til pensjons­alderen. Du kan selv velge fond og spare­profiler for pensjons­sparingen.

Den vesentlige nyheten i den nye IPS-ordningen er at beløps­grensen for årlig sparing økes fra 15 000,- til 40 000,- og at uttak fra ordningen skal beskattes mildere, nemlig som alminnelig inn­tekt (24 % i 2017).

I den gamle IPS-ordningen fra 2008 blir uttak regnet som pensjons­inntekt, noe som betyr at skatten ofte blir opp mot 40 % når pengene tas ut.

Den skatte­reduksjonen du opp­når er ikke til odel og eie. Den er i virkeligheten utsatt skatt

Fordelen er utsatt skatt

Det er spesielt den såkalte skatte­symmetrien i den nye ordningen som har skapt begeistring, blant annet i finans­bransjen. Med symmetri i skatte­satsene ved sparing og uttak, skal verdien av fra­draget du får i dag, det vil si 24 % av innskuddet i 2017, til­svare den skatten som skal betales ved uttak av det samme inn­skuddet, som pensjon senere.

Den skatte­reduksjonen du opp­når er altså ikke til odel og eie, noe man fort kan få inntrykk av gjennom selskapenes reklame for produktet. Den reduserte skatten er i virkelig­heten ut­satt skatt.

Utsatt skatt er riktignok en fordel for deg som forbruker, og kan ses på som et rentefritt lån. Isolert sett er det flott med et rentefritt lån, men også rentefrie lån må betales tilbake.

Til­bake­betalingen gjøres over skatte­seddelen når pengene tas ut av ordningen igjen, fra tidligst 62 år. Da skal det nemlig betales skatt av både det opp­rinnelige inn­skuddet, og av den avkastningen som har kommet til under­veis.

Hvor gunstig IPS-ordningen er for deg, vil derfor av­henge av hvordan du disponerer den ut­satte skatten; altså det rente­frie lånet, om du vil.

Hvordan fungerer dette og hvem passer det for?

Et rente­fritt lån er i ut­gangs­punktet et gode som kan passe for de fleste, men det for­utsetter at du ellers har anledning til å sette til side penger i dag (inn­til kr 40 000,- per år), og ikke minst at du er kom­fort­abel med at disse spare­pengene låses fast i ordningen.

Du kan først begynne å bruke av spare­pengene i IPS-ordningen fra du er 62 år. Betaler du formue­skatt, vil sparing i IPS gi deg en ytter­ligere skatte­fordel fordi spare­saldo i IPS er unn­tatt fra formue­skatt.

Dine muligheter til å velge ulike typer fond vil være til­nærmet like innen­for og uten­for IPS-ordningen, så fonds­utvalget burde ikke på­virke din beslutning om hvor­vidt du skal spare i IPS.

For å opp­nå den beste risikojusterte avkastningen på lang­siktig sparing, vil som regel et globalt indeks­fond være å fore­trekke. Dette gjelder både innenfor og utenfor IPS-ordningen.

Hvor gunstig IPS-ordningen er for deg, vil avhenge av hvordan du disponerer den ut­satte skatten

Konklusjon

IPS-ordningen vil passe godt for deg som har inntekt som IPS-inn­skuddet kan komme til fra­drag i, og bare for de spare­pengene du er trygg på at du ikke vil trenge før du er 62 år (ut­betaling kan begynne). Og den passer ekstra godt for deg som betaler formue­skatt.

Har du kreditt­kort­gjeld, eller annen type usikret forbruks­gjeld eller bolig­lån med høy rente, bør disse ned­betales før du investerer i aksje­fond eller andre fond som sparing til pensjon. Dette gjelder helt uavhengig av om du vil be­nytte deg av IPS-ordningen.

Velg alltid et selskap med lave gebyrer når du skal spare til pensjon. Indeks­fond har gjennom­gående lavere gebyrer enn aktivt for­valtede fond. Velg derfor et selskap som tilbyr indeks­fond. Ikke glem at lavere gebyrer gir deg mer i pensjon.

Finans­portalen.no finner du over­sikt over sel­skaper som tilbyr IPS og hvilke gebyrer sel­skapene tar. Der kan du også lese mer om risiko­klasser og spare­profiler. Se https://www.finansportalen.no/pensjon/ny-ips

Skrevet av Finansportalen

Dette gjeste­blogg­innlegget er skrevet av Kasper Gisholt, nett­ansvarlig pensjon i Finans­portalen. Har du spørsmål om IPS og pensjons­sparing? Ta kontakt med Finans­portalen.

Vi i Statens pensjons­kasse kan mye om pensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunn­skaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjeste­blogge på Pensjons­bloggen.

Del dette:

Har sivilstand noe å si for alderspensjonen?

Lever du alene, eller sammen med en annen? Er du gift, partner eller samboer? Hva kan det bety for alderspensjonen din? Foto: iStock

Mange har fått med seg at det kan være forskjell økonomisk sett om du er gift, samboer eller alene. De færreste tenker på pensjon når de tar slike valg, men sivilstand kan for noen påvirke hva de får i pensjon.

I fjor valgte 22 500 par å gifte seg. Samtidig ser vi at andelen som velger å leve i samboerskap har økt siden 1980-tallet. Antallet aleneboende viser en svak økning det siste året. Når er det forskjell og hvor stor forskjell er det?

Hva skjer med alderspensjonen fra Statens pensjonskasse?

Alderspensjonen din fra SPK samordnes med alderspensjonen fra folketrygden. Det betyr at samlet pensjon fra folketrygden og SPK skal være minst 66 % av pensjonsgrunnlaget for alle som er født før 1959. Betingelsen er at du har minst 30 år medlemskap i SPK.

Siden det bare er grunnpensjonen i folketrygden som er påvirket av sivilstand, vil det bare være denne som kan påvirke pensjonen fra SPK. Men, gjør den det?

SPK samordner aldri med mer enn 75 prosent av grunnpensjonen uansett om du er alene, gift eller samboer. Så kort fortalt har det ingen betydning for alderspensjonen din fra SPK – slik som reglene er i dag.

Hva skjer med alderspensjonen fra folketrygden?

Pensjonsreformen, som kom i 2011, endret ikke bare måten du kunne ta ut alderspensjonen i folketrygden, men måten du opptjener alderspensjon i folketrygden ble veldig forandret.

I folketrygden blir du regnet som samboer hvis du har bodd sammen med partneren din i minst 12 av de siste 18 månedene, eller hvis dere har felles barn, eller tidligere har vært gift med hverandre. Samboere og gifte behandles likt.

Hva betyr dette?

For deg som er født i 1963 eller senere

Sivilstand har en betydning for alderspensjonen bare for de som er født før 1963. Grunnen til det er at måten du opptjener alderspensjon i folketrygden er endret og er helt uavhengig av sivilstand.

For deg som er født før 1954

Imidlertid skjedde det ikke noen endring i opptjeningen for deg som er født før 1954. Det betyr at din alderspensjon fra folketrygden består av en grunnpensjon og en tilleggspensjon.

Grunnpensjonen blir redusert til 90 prosent av et grunnbeløp hvis du er gift eller samboer, mens grunnpensjonen er et helt grunnbeløp for de som er alene.

Tilleggspensjonen som du opparbeider deg gjennom et langt yrkesliv er derimot ikke påvirket av din sivilstand. Den er like stor enten du er alene, samboer eller gift.

Er du gift eller samboer og født i 1953 eller tidligere vil etter dette alderspensjonen din i folketrygden være 8 775 kroner lavere i året enn en som alene før levealdersjusteringen.

For deg som er født etter 1953 men før 1963

Du som er født i denne perioden har en alderspensjon som er sammensatt av både gammel og ny opptjening.

Du som er født i 1954 vil ha 90 prosent av gammel opptjening og 10 prosent av ny opptjening, mens du som er født i 1962 vil ha 10 prosent gammel opptjening og 90 prosent ny opptjening.

Det er fortsatt bare grunnpensjonen i den gamle opptjeningen som blir berørt av om du er gift, samboer eller alene.

Du som er født i 1962 og er gift eller samboer vil få en alderspensjon som er 826 kroner lavere i året enn om du hadde vært alene før levealdersjusteringen.

Hva skjer med privat tjenestepensjon?

Her har ikke din sivilstand noen betydning for størrelsen på alderspensjonen.

Hva skjer med egen privat pensjonssparing?

Når det gjelder din egen private oppsparing til pensjon har det større betydning om du er alene, gift eller samboer.

Vær klar over at selv om du sparer til pensjon vil det som står på konto for egen privat pensjonssparing bli behandlet på samme måte som et annet bankinnskudd ved et eventuelt samlivsbrudd.

Regelen er at det du tok med deg inn i samlivet har du også rett til å ta med deg ut.

Har dere derimot i løpet av ekteskapet satt av penger til privat pensjon uten å inngå en avtale om hvem som skal ha pengene ved et eventuelt samlivsbrudd, kan du risikere å måtte dele midlene med ektefellen.

Siden det bare er grunnpensjonen i folketrygden som er påvirket av sivilstand, vil det bare være denne som kan påvirke pensjonen fra SPK. Så kort fortalt har det ingen betydning for alderspensjonen din fra SPK – slik som reglene er i dag. Foto: iStock
Del dette:

Tenk smart om skatt – før du pensjonerer deg

GJESTEBLOGGINNLEGG: Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Endrer skatten seg når du pensjonerer deg? Skatteetaten gjesteblogger på Pensjonsbloggen og forteller deg hva du må huske på. Foto: iStock

Store livshendelser, som å bli pensjonist, påvirker skatten din. Når Skatteetaten lager skattekortet ditt, baserer vi oss på opplysninger som er minst ett år gamle. Det vil si at store endringer ikke blir fanget opp automatisk.

Det er ulik skattesats på lønnsinntekt og pensjonsinntekt. Endringer i inntekten vil derfor påvirke skatten. Du må melde fra om endringer i inntekt og fradrag, slik at skattetrekket ditt blir beregnet så riktig som mulig.

Du kan endre skattekortet ditt elektronisk.

«Jeg skal ta ut alderspensjon, men fortsetter å jobbe ved siden av. Hva gjør jeg med skattekortet?»

Hvis du fortsetter å være lønnsmottaker samtidig som du tar ut hel eller delvis alderspensjon, må du også endre skattekortet ditt. Alderspensjonen din skattlegges som pensjonsinntekt, mens lønn skattlegges høyere (som lønnsinntekt).

Både NAV og arbeidsgiveren henter skattekortet ditt elektronisk fra Skatteetaten. NAV får imidlertid skattekortopplysningene elektronisk gjennom et eget system, og er ikke alltid informert om at du har annen arbeidsgiver. Har du tabellkort, må du derfor passe på at tabellkortet bare blir brukt hos den av utbetalerne som er din hovedarbeidsgiver, altså den du mottar høyest inntekt fra (lønn eller pensjon).

Forhold du må være spesielt oppmerksom på (gjelder 2017):

  • Skatt på alminnelig inntekt er 24 %
  • Trygdeavgiften for pensjonsinntekt er 5,1 %
  • Satsen på minstefradraget for pensjonsinntekt er 31 %. Den nedre grensen er 4 000 kroner og den øvre grensen er 81 200 kr
  • Uføretrygd og uføreytelser fra andre ordninger skattlegges som lønnsinntekt. Trygdeavgift for lønnsinntekt og uføreytelser er 8,2 %. Satsen på minstefradraget for lønnsinntekt og uføreytelser er 44 %, den nedre grensen er 31 800 kroner og den øvre grensen er 94 750 kroner
  • Mottakere av alderspensjon fra folketrygden, mottakere av avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor og mottakere av supplerende stønad til personer med kort botid i Norge, kan få skattefradrag for pensjonsinntekt i inntektsskatt og trygdeavgift
  • Kompensasjonstillegg som utbetales til mottaker av ny AFP i privat sektor er skattefritt, AFP-tillegget for offentlig sektor er skattepliktig og skal medregnes i pensjonsinntekten (les om forskjellen på AFP i offentlig og privat sektor her)
  • Har du fått fradrag for reiseutgifter mellom hjem og arbeid må du huske på å stryke/endre dette i skattekortet ditt om du går helt eller delvis over på pensjon. For høye fradrag i skattekortet gir restskatt
  • Husk også at du må oppgi hvor mye du har tjent og betalt i skatt hittil i år og at du må inkludere feriepenger du får utbetalt i det året du går over på pensjon
  • Det er også viktig at du oppgir pensjonsgraden (uttaksgraden) for alderspensjonen og hvor mange måneder du får pensjon for at vi skal kunne beregne riktig skattekort
  • Dersom du tar ut AFP i offentlig sektor og har arbeidsinntekt over 15 000 kroner, reduseres pensjonen mot arbeidsinntekten. Skattefradraget blir også redusert med samme prosent som uttaket av AFP. Det er derfor viktig at du oppgir pensjonsgrad for AFP (prosent), slik at vi kan beregne riktig skattekort
  • Når skattemeldingen kommer neste år må du sjekke at fradrag for reise mellom hjem og arbeid ikke kommer med for hele året. Korriger eventuelt post 3.2.8. Ingen kommentarer i Skattemeldingen er nødvendig i den forbindelse
  • Er du skattemessig bosatt i utlandet og betaler kildeskatt på din norske pensjon, se Pensjonister som er skattemessig bosatt i utlandet

Trenger du hjelp?

Hvis du du trenger hjelp så kan du kontakte oss på chat eller stille oss generelle spørsmål på facebook.com/skattenmin.

Hvis du har spørsmål som krever at vi henter personinformasjon, må du ringe oss på 800 80 000.

Les mer om pensjon og skatt på skatteetaten.no.

Skrevet av Skatteetaten

Dette gjesteblogginnlegget er skrevet av Roar Lyby, seniorrådgiver i Skatteetaten. Har du spørsmål om skatt og pensjon? Ta kontakt med Skatteetaten.

Vi i Statens pensjonskasse kan mye om pensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunnskaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjesteblogge på Pensjonsbloggen.

Del dette:

Hjelp, eg skal skifte jobb!

Kva skjer med pensjonen dersom du skiftar jobb? Det går eit skilje mellom offentleg og privat tenestepensjon, som det er smart å kjenne til.

Kvar dag får kundesenteret våre mange spørsmål via e-post, chat og telefon. Nokre spørsmål går igjen. Som vi tidlegare har skrive her på Pensjonsbloggen, er det få av oss som får gullklokke etter lang og tru teneste. Kva skjer med pensjonen dersom du skiftar jobb?

Dette lurte «Geir» på då han sende ein e-post til oss:

(…) Jobbar for tida for ein arbeidsgivar som er knytt til Statens pensjonskasse, men vurderer ei stilling hos ein arbeidsgivar som har ein annan type pensjonsordning. Kva vil skje med den oppsparde pensjonen min frå dykk?

Når Geir spør slik, betyr det at han har fått med seg noko veldig viktig. Det går eit skilje mellom offentleg og privat tenestepensjon, som det er smart å kjenne til.

Med offentleg tenestepensjonsordning

Dersom Geir sluttar i jobben og begynner å jobbe hos ein arbeidsgivar knytt til ei anna offentleg pensjonsordning som er med i overføringsavtalen, er han sikra at han får med seg pensjonsoppteninga frå SPK over til den nye pensjonsordninga si.

Overføringsavtalen fungerer slik at siste pensjonsordning bereknar og utbetaler pensjonen din, og medreknar medlemstida di frå SPK og eventuelle andre offentlege tenestepensjonsordningar du har vore medlem av. Du må til saman ha minst tre år med opptening for å ha rett til tenestepensjon.

Utan offentleg tenestepensjonsordning

Dersom Geir sluttar i jobb (og begynner i stilling utan offentleg tenestepensjonsordning), kan han ha rett til alderspensjon etter reglane for tidlegare medlemer.

Den blir utbetalt normalt frå fylte 67 år og føreset at du samtidig søkjer om alderspensjon frå folketrygda. Igjen må du ha opptening i minst tre år for å ha rett til pensjon. Denne kjem i tillegg til pensjonsordninga frå din(e) nye arbeidsplass(er).

Dersom Geir har vore medlem av anna offentleg tenestepensjonsordning etter at han var medlem i SPK, så er det siste ordning som skal utbetale samla pensjon.

Viktig å vite

Går du til ein jobb som ikkje er knytt til Statens pensjonskasse, må du normalt ha jobba i 100 prosent stilling i 40 år i di tidlegare stilling for å ha full pensjonsopptening. Som aktiv medlem i SPK treng du berre 30 år for oppnå full opptening.

 

Del dette: