Hva skjer om du ikke har full opptjeningstid eller jobber deltid og vil ta ut AFP?

Mattelærer forklarer et regnestykke til en elev
AFP, eller avtalefestet pensjon, er en pensjonsordning som gir deg mulighet til å gå av med pensjon allerede fra du er 62 år. Foto: iStock

Har du ikke full opptjening eller jobber du deltid og lurer på dine muligheter for å ta ut offentlig AFP? Da kan vi gi deg svarene her.

Før jeg svarer på spørsmålet i tittelen, må vi få på plass noen fakta om AFP. I offentlig sektor er AFP er en tariffestet avtale om tidligpensjonering for deg som ønsker å trappe ned eller avslutte ditt yrkesaktive liv mellom 62 og 67 år.

Avtalen gjelder statsansatte, lærere og andre medlemmer som har AFP i sin tariffavtale. Og husk at AFP-ordningen vi skriver om i dette innlegget gjelder offentlig ansatte født til og med 1962. AFP-regelverket for de som er født i 1963 eller etter er ikke avklart enda.

Trenger du full opptjening for å ta ut AFP?

Nei, du trenger ikke full opptjening for å kunne ta ut AFP. Begrepet full opptjening gjelder som regel for alderspensjon, som du kan ta ut fra fylte 67 år. AFP er, som vi skrev ovenfor, en tidligpensjonsordning.

Men, det er noen krav for å kunne ta ut 100 prosent AFP. Og de er som følger:

  • Du må være statsansatt eller lærer (er du ikke det, må du ha en tariffavtale)
  • Du må være i lønnet arbeid med medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning på pensjoneringstidspunktet
  • Du må ha 10 års medlemskap i en offentlig pensjonsordning eller 10 poengår i folketrygden etter fylte 50 år
  • Du må ha en gjennomsnittlig inntekt på minst to ganger folketrygdens grunnbeløp (G) de 10 beste årene fra 1967 til året før pensjonering (gjelder ikke etter 65 år)
  • Du må ha en årsinntekt på minst 1 G i året før du tar ut AFP

Tar du ut 100 prosent AFP stopper opptjeningstiden din opp

Det er viktig å være klar over at din videre pensjonsopptjening står på stedet hvil fra det tidspunktet du velger å gå av med 100 prosent AFP. Pensjonerer du deg som 62-åring vil det være din opptjening når det gjelder både stillingsstørrelse og opptjeningstid ved 62, som legges til grunn for alderspensjonen din fra 67 år og resten av livet.

Eksempel:
Har du som 62-åring vært medlem i offentlig pensjonsordning i 15 år, og din gjennomsnittlige stillingsstørrelse er 80 prosent brukes dette som grunnlag for å beregne pensjonen din fra 67 år.

Ved delvis AFP fortsetter du opptjeningen din

Du kan ta ut delvis AFP, og jobbe resten. Vilkåret for å kunne gå av med delvis AFP er lik de vilkårene som for 100 prosent, men med noen tilleggskrav:

  • Uttak av delvis AFP må avtales sammen med din arbeidsgiver, som må godkjenne at du kan ta ut delvis AFP
  • Ved delvis AFP må du si opp minimum 10 prosent av en 100 prosent stilling, og reststillingen må være minst 60 prosent av en 100 prosent stilling. Det vil si at dersom du i har en 60 prosent stilling, har du ikke stor nok stillingsstørrelse til at du kan ta ut delvis AFP. Du kan imidlertid ta full AFP
  • Dersom du har delvis uførepensjon, kan du ta AFP for reststillingen

Dersom du går av med en delvis AFP, fortsetter du å opparbeide tjenestetid frem til 67 år. Men gjennomsnittlig stillingsstørrelse kan påvirkes dersom du ikke allerede har full opptjening (som er 30 år i 100 prosent stilling) på det tidspunktet du velger å redusere stillingen.

Eksempler:
Har du jobbet 29 år i 100 prosent stilling, og så reduserer til 80 prosent ved 62 år (det vil si 20 prosent AFP), blir gjennomsnittlig stillingsstørrelse litt lavere enn 100 prosent når du fyller 67 år.

Dersom du har 29 års opptjeningstid ved 62 år, kan du vurdere å utsette AFP til du fyller 63 år for å sikre 30 års opptjening og dermed best mulig pensjon fra 67 år. Men dette er et individuelt valg, og det er ofte andre hensyn enn de økonomiske som gjør at mange velger å gå av med hel eller delvis AFP.

Kan jeg jobbe deltid og fortsatt ha rett på AFP?

Ja, men som det står i et av kulepunktene over: reststillingen din må være minst 60 prosent av full stilling.

Del dette:

Overgangen fra avtalefestet pensjon (AFP) til ordinær alderspensjon ved fylte 67 år

Gammel mann ser over pensjonsutbetalingsslippen
Har du AFP og blir snart 67 år, og lurer på hva som skjer og hva du skal gjøre? Foto: iStock

AFP er en tariffestet avtale, og er i det offentlige et alternativ for de som ønsker å trappe ned eller avslutte sitt yrkesaktive liv mellom 62 og 67 år. Når du fyller 67 omgjøres AFP til ordinær alderspensjon.

Det er vi i Statens pensjonskasse som regner om AFP til alderspensjon for våre medlemmer. Alderspensjonen regnes ut etter den opptjeningen du hadde på det tidspunktet uttaket av AFP startet. Første utbetaling er måneden etter fylte 67.

Må jeg gjøre noe selv?

Selv om vi automatisk omregner din AFP til alderspensjon, er du selv ansvarlig for å søke og starte uttaket av pensjonen din fra Folketrygden. Det er ikke mulig å motta alderspensjon fra SPK uten å samtidig ta ut pensjon fra folketrygden.

Dersom du glemmer å søke om pensjon fra folketrygden, kommer det heller ingen utbetaling fra oss. I praksis merker du kjapt om du har glemt dette, ettersom du da ikke vil motta noe pensjon i første måned etter fylte 67.

For å starte uttaket fra folketrygden, logger du inn på din side på nav.no og navigerer deg til Din pensjon. Der finner du søknadsskjemaet. Du bør søke opptil tre måneder før ønsket uttak.

Mottakere av 100 prosent AFP – overgang ved 67 år

Går du fra 100 prosent AFP til alderspensjon, trenger du kun starte uttaket av pensjonen din fra folketrygden. Resten skjer automatisk.

Mottakere av delvis AFP – overgang ved 67 år

Dersom du mottar eksempelvis 20 prosent AFP, og er i 80 prosent medlemspliktig stilling i det du fyller 67 år, må vi få beskjed fra arbeidsgiver dersom du ønsker å bli fulltidspensjonist. Dette gjøres ved at du sier opp resttillingen din, og arbeidsgiver sender pensjonsmelding til oss. Hvis ikke, blir kun den 20 prosenten med AFP omregnet til alderspensjon.

Også i disse tilfellene må du huske å starte uttaket ditt fra folketrygden. Uttaket fra folketrygden må være minimum like stort som prosenten du skal ha i alderspensjon. Det betyr at ved uttak av 20% alderspensjon fra SPK må du samtidig ta ut 20% pensjon fra folketrygden.

Lær mer om din pensjonsordning

SPK tilbyr en rekke skreddersydde kurs for deg som ønsker å lære mer om din pensjonsordning. Se vårt kurstilbud på spk.no/kurs-og-foredrag

Del dette:

Etteroppgjør og AFP – har du fått rett pensjon?

Baksmell eller penger til gode? Foto: iStock

Det er tid for etteroppgjør for pensjonister med AFP i Statens pensjonskasse. Vi vil i løpet januar og februar sende ut brev til de som har hatt inntekt i tillegg til AFP i 2017. Har du fått riktig pensjon, får du baksmell eller penger tilbake?

Hva er etteroppgjøret?

Etteroppgjøret kan sammenlignes med et skatteoppgjør. Hvert år når fastsettingen (det som tidligere het skatteligningen) er klar, gjennomgår vi pensjonen din.

Vi sammenligner da arbeidsinntekt som du meldte inn da du søkte AFP og hver gang du har fått inntektsendringer, opp mot den reelle inntekten du har hatt slik det går fram av fastsettingen for inntektsåret.

Dersom avviket mellom forventet og reell inntekt er større enn toleransebeløpet på 15 000 kroner, beregner vi en ny pensjonsgrad. Da får du enten tilbakebetalt pensjon fra oss, eller må tilbakebetale for mye utbetalt pensjon. Akkurat som i skatteoppgjøret.

Toleransebeløp, ikke fribeløp

Legg merke til at jeg skriver toleransebeløp og ikke fribeløp. Det betyr at avvik under 15 000 kroner tolereres i den forstand at det ikke medfører omregninger.

Toleransebeløpet er absolutt. Det betyr at dersom du har tjent 15 001 krone mer enn det du har meldt som forventet inntekt for året, skal AFP regnes om. Det kan synes strengt, men her er reglene klare.

Etteroppgjør fra NAV eller SPK?

I kommunal sektor er det den enkelte AFP-leverandør som er ansvarlig for etteroppgjøret. I statlig sektor er det NAV som har ansvaret for etteroppgjøret for AFP-pensjonister mellom 62 og 64 år. Fra det året du fyller 65 år overtar Statens pensjonskasse etteroppgjøret.

Akkurat nå gjennomfører vi etteroppgjøret for 2017, og det er alderen din dette året som avgjør om du får etteroppgjør fra NAV eller SPK. Var du 65 år eller eldre i 2017, er det SPK som skal beregne etteroppgjøret for 2017.

Har du fått riktig pensjon, får du baksmell eller penger tilbake?

Brev med informasjon om etteroppgjøret

I løpet av januar og februar vil alle som mottok AFP fra Statens pensjonskasse i 2017, og som hadde inntekt, få brev fra oss.

I brevet gir vi en oversikt over inntektsopplysningene vi har og som vi bruker i beregning av etteroppgjøret, slik at du selv kan kontrollere og eventuelt korrigere.

Dette er viktig, fordi det er mange faktorer som spiller inn når en AFP-ytelse skal beregnes.

Inntekt som er tjent opp før uttak av AFP, skal holdes utenfor. For eksempel skal feriepenger opptjent før uttak av AFP ikke inngå i oppgjøret. Fastsettingen gir ikke informasjon om hvilke typer inntekt du har hatt, eller når på året pengene er tjent.

For deg som får eller har fått et slikt brev blir det derfor viktig å lese brevet nøye, og sende inn nye opplysninger dersom du mener det er noe som ikke stemmer.

Husk å melde fra når inntekten din endrer seg!

Har du AFP er det viktig at du melder fra så snart du oppdager at du tjener mer eller mindre enn det du tidligere har oppgitt som forventet inntekt. Da justerer vi pensjonsgraden og sikrer at fremtidige pensjonsutbetalinger blir riktige.

Er du mellom 62 og 64 år skal du melde fra om inntektsendring til NAV. Mer informasjon finner du på nav.no.

Er du 65 år eller eldre, melder du fra til SPK. Det gjør du lett ved å sende e-post til postmottak@spk.no, med fullt navn og fødselsdato, ny årslønn og fra hvilken dato årslønn ble endret.

NB: Det viktig å merke seg at det ikke holder å bare melde fra til NAV eller via Altinn. Våre systemer er forskjellige, og snakker dessverre ikke godt nok sammen.

Del dette:

Hvor skal jeg søke om AFP, og hvor kommer den fra – NAV eller SPK?

I offentlig sektor er det alderen din som avgjør hvem som skal behandle AFP-en din. Det kan være forvirrende, og her får du en oversikt. Foto: iStock.

«Jeg har tenkt å slutte i jobb og gå over på AFP, men jeg er litt usikker på hvor jeg skal søke. Og hvor kommer AFP-en fra? Statens pensjonskasse eller NAV?»

Dette er noe SPKs kundebehandlere ofte får spørsmål om. Det kan være litt forvirrende. Noen ganger er det NAV du skal kontakte og noen ganger er det SPK. Forvirringen blir kanskje større siden utbetalingen alltid kommer fra NAV. Her får du svar på hvordan dette henger sammen og hvem som gjør hva og hvorfor.

Det er en betingelse for å kunne få AFP at du jobber i staten og er omfattet av en tariffavtale som inneholder bestemmelser om AFP. Søknaden skal arbeidsgiveren din sende til SPK, men hvem som tar seg av kontakten med deg og beregningen, er forskjellig avhengig av din alder.

For alle pensjoner er det et regelverk som bestemmer hvem som har rett på pensjonen og hvordan den beregnes. Når det gjelder AFP er det to lover SPK må forholde seg til og i tillegg tariffavtaler som knytter de to lovene sammen. Nettopp fordi det er to lover som styrer både hvordan AFP beregnes og betingelser om hvem som kan gå av med AFP, blir det også to forskjellige instanser som administrerer AFP for deg.

Alderen din bestemmer

Ok, sier du kanskje, men hva gjelder for meg som ikke ønsker å lese lover og avtaler? Jeg vil vite om jeg fyller kravene til AFP, hvordan jeg søker, og at jeg får utbetalt det jeg har krav på.

Det er altså din alder som bestemmer hvem som skal behandle din pensjon:

For deg som er 62-65 år: NAV beregner og er kontaktpunkt

Det er du og din arbeidsgiver som sender søknad om AFP og den går alltid til SPK, fordi du er ansatt i staten.

Grunnlaget for beregningen er det du har opparbeidet deg i fremtidig alderspensjon i folketrygden. Det er NAV som har alle opplysningene om hva som er grunnlaget for din fremtidige alderspensjon i folketrygden og derfor er det også NAV som beregner pensjonen din. SPK sender derfor søknaden videre til NAV, som både sjekker at du fyller vilkårene og regner ut hvor stor pensjon du skal ha.

Når du har fått innvilget AFP, er det også NAV du skal kontakte hvis du skal ha inntekt ved siden av en AFP. NAV vil beregne hvordan pensjonen skal reduseres og kontrollere at du har fått riktig utbetaling.

Som du ser, så er det bare selve søknaden som går til SPK. Husk at det er du selv som må varsle NAV hvis det blir endringer i inntekten din samtidig med at du har hel eller delvis AFP når du er mellom 62 og 65 år.

Er du fylt 65 år er det SPK som administrerer din AFP

For deg som er 65-67 år: SPK beregner og er kontaktpunkt

Du som allerede har AFP trenger ikke gjøre noe. Du vil få brev fra SPK om omregning av din AFP etter nytt regelverk og opplysning om hvor stor pensjonen din blir etter at du har fylt 65 år. Du som er i jobb og ønsker AFP etter at du har fylt 65 år sender sammen med din arbeidsgiver søknad til SPK.

Lov om Statens pensjonskasse sier noe om hvordan AFP skal beregnes når du fyller 65 år. Tariffavtalen har med en bestemmelse som sier at du skal ha den høyeste pensjonen av den som er regnet etter regelverket for alderspensjon i SPK eller regelverket for fremtidig alderspensjon fra folketrygden.

Når du har fylt 65 år er det SPK som administrerer din AFP, uansett hvilket regelverk den er regnet etter.

SPK sjekker at du fyller vilkårene for AFP og beregner pensjonen din og sender deg brev om hvor stor den blir.

Når du har fått innvilget AFP er det også SPK du skal kontakte hvis du skal ha inntekt ved siden av en AFP. SPK vil beregne hvordan pensjonen skal reduseres og kontrollere at du har fått riktig utbetaling.

Husk at det er du selv som må varsle hvis det blir endringer i inntekten din samtidig med at du har hel eller delvis AFP når du er mellom 65 og 67 år.

Det er alltid NAV som utbetaler

Som jeg skrev tidligere i teksten, blir alle pensjoner fra SPK utbetalt via NAVs utbetalingssystem, så du må logge deg inn på Ditt NAV på nav.no for å se utbetalingen uansett hvor gammel du er. Hvem du skal kontakte om AFP-en din, derimot, avhenger som sagt av hvor gammel du er.

Del dette:

Pensjonistlønn kan ikkje kombinerast med AFP eller uførepensjon

Ytingane offentleg AFP og uførepensjon er meinte for andre livsfasar enn alderspensjon, og då kan du ikkje jobbe på pensjonistlønn ved sidan av. Foto: iStock.

Mange trur dei kan jobbe på pensjonistlønn når dei tek ut offentleg AFP eller uførepensjon. Det stemmer ikkje.

Spørsmålet er ein gjengangar på kundesenteret vårt. Kan eg jobbe på pensjonistlønn når eg tek ut AFP eller uførepensjon? Somme har også høyrt at arbeidsgivar har sagt dei kan jobbe på pensjonistlønn under AFP eller uførepensjon. Stemmer det?

Svaret er: nei, det kan du ikkje.

Berre for alderspensjonistar

Kvifor det? Pensjonistlønn er ein type lønn som berre alderspensjonistar kan nytte seg av utan å få redusert alderspensjonen sin. Per i dag er pensjonistlønna på 201 kr per time, og er sette så lågt at den ikkje skal påverke alderspensjonen din frå SPK. Pensjonistlønn for lærarar blir rekna på ein annan måte. Les meir på spk.no.

Det kan vere at omgrepet «pensjonistlønn» er forvirrande, sidan AFP – avtalefesta pensjon – og uførepensjon har ordet «pensjon» i seg.

Alt handlar om du blir innmeldt i ei offentleg tenestepensjonsordning. Blir du innmeldt kan du få reduksjon i alderspensjonen. På pensjonistlønn blir du ikkje innmeldt i ei offentleg tenestepensjonsordning. Det er også eit krav om at du har teke ut heil eller delvis alderspensjon, og at arbeidet skal vere kortvarig og tilfeldig arbeid.

For andre livsfasar

AFP og uførepensjon er for andre livsfasar, og har derfor andre regelverk. AFP i det offentlege er ei førtidspensjonering for dei som ønskjer å trappe ned før pensjonsalderen. Uførepensjon er for dei som ikkje kan jobbe som følgje av sjukdom eller skade.

Uførepensjon og AFP som ytingar er ei erstatning for lønna du normal ville hatt dersom du framleis stod i stillinga.

Kva om eg mottok pensjonistlønn ved ein feil?

Dersom du ved ein feil har fått pensjonistlønn, kan dette påverke din AFP eller uførepensjon. Pensjonistlønna blir rekna som «vanleg» arbeidsinntekt og kan gjere at ytingane blir reduserte.
AFP og uførepensjon har forskjellige måtar inntekta blir løyst på.

No må du ikkje tru at du ikkje kan jobbe ved sidan av offentleg AFP og uførepensjon. Det kan du sjølvsagt, men altså ikkje på pensjonistlønn. Les meir om inntekt om du:

Del dette: