Etteroppgjør og AFP – har du fått rett pensjon?

Baksmell eller penger til gode? Foto: iStock

Det er tid for etteroppgjør for pensjonister med AFP i Statens pensjonskasse. Vi vil i løpet januar og februar sende ut brev til de som har hatt inntekt i tillegg til AFP i 2017. Har du fått riktig pensjon, får du baksmell eller penger tilbake?

Hva er etteroppgjøret?

Etteroppgjøret kan sammenlignes med et skatteoppgjør. Hvert år når fastsettingen (det som tidligere het skatteligningen) er klar, gjennomgår vi pensjonen din.

Vi sammenligner da arbeidsinntekt som du meldte inn da du søkte AFP og hver gang du har fått inntektsendringer, opp mot den reelle inntekten du har hatt slik det går fram av fastsettingen for inntektsåret.

Dersom avviket mellom forventet og reell inntekt er større enn toleransebeløpet på 15 000 kroner, beregner vi en ny pensjonsgrad. Da får du enten tilbakebetalt pensjon fra oss, eller må tilbakebetale for mye utbetalt pensjon. Akkurat som i skatteoppgjøret.

Toleransebeløp, ikke fribeløp

Legg merke til at jeg skriver toleransebeløp og ikke fribeløp. Det betyr at avvik under 15 000 kroner tolereres i den forstand at det ikke medfører omregninger.

Toleransebeløpet er absolutt. Det betyr at dersom du har tjent 15 001 krone mer enn det du har meldt som forventet inntekt for året, skal AFP regnes om. Det kan synes strengt, men her er reglene klare.

Etteroppgjør fra NAV eller SPK?

I kommunal sektor er det den enkelte AFP-leverandør som er ansvarlig for etteroppgjøret. I statlig sektor er det NAV som har ansvaret for etteroppgjøret for AFP-pensjonister mellom 62 og 64 år. Fra det året du fyller 65 år overtar Statens pensjonskasse etteroppgjøret.

Akkurat nå gjennomfører vi etteroppgjøret for 2017, og det er alderen din dette året som avgjør om du får etteroppgjør fra NAV eller SPK. Var du 65 år eller eldre i 2017, er det SPK som skal beregne etteroppgjøret for 2017.

Har du fått riktig pensjon, får du baksmell eller penger tilbake?

Brev med informasjon om etteroppgjøret

I løpet av januar og februar vil alle som mottok AFP fra Statens pensjonskasse i 2017, og som hadde inntekt, få brev fra oss.

I brevet gir vi en oversikt over inntektsopplysningene vi har og som vi bruker i beregning av etteroppgjøret, slik at du selv kan kontrollere og eventuelt korrigere.

Dette er viktig, fordi det er mange faktorer som spiller inn når en AFP-ytelse skal beregnes.

Inntekt som er tjent opp før uttak av AFP, skal holdes utenfor. For eksempel skal feriepenger opptjent før uttak av AFP ikke inngå i oppgjøret. Fastsettingen gir ikke informasjon om hvilke typer inntekt du har hatt, eller når på året pengene er tjent.

For deg som får eller har fått et slikt brev blir det derfor viktig å lese brevet nøye, og sende inn nye opplysninger dersom du mener det er noe som ikke stemmer.

Husk å melde fra når inntekten din endrer seg!

Har du AFP er det viktig at du melder fra så snart du oppdager at du tjener mer eller mindre enn det du tidligere har oppgitt som forventet inntekt. Da justerer vi pensjonsgraden og sikrer at fremtidige pensjonsutbetalinger blir riktige.

Er du mellom 62 og 64 år skal du melde fra om inntektsendring til NAV. Mer informasjon finner du på nav.no.

Er du 65 år eller eldre, melder du fra til SPK. Det gjør du lett ved å sende e-post til postmottak@spk.no, med fullt navn og fødselsdato, ny årslønn og fra hvilken dato årslønn ble endret.

NB: Det viktig å merke seg at det ikke holder å bare melde fra til NAV eller via Altinn. Våre systemer er forskjellige, og snakker dessverre ikke godt nok sammen.

Del dette:

Hvor skal jeg søke om AFP, og hvor kommer den fra – NAV eller SPK?

I offentlig sektor er det alderen din som avgjør hvem som skal behandle AFP-en din. Det kan være forvirrende, og her får du en oversikt. Foto: iStock.

«Jeg har tenkt å slutte i jobb og gå over på AFP, men jeg er litt usikker på hvor jeg skal søke. Og hvor kommer AFP-en fra? Statens pensjonskasse eller NAV?»

Dette er noe SPKs kundebehandlere ofte får spørsmål om. Det kan være litt forvirrende. Noen ganger er det NAV du skal kontakte og noen ganger er det SPK. Forvirringen blir kanskje større siden utbetalingen alltid kommer fra NAV. Her får du svar på hvordan dette henger sammen og hvem som gjør hva og hvorfor.

Det er en betingelse for å kunne få AFP at du jobber i staten og er omfattet av en tariffavtale som inneholder bestemmelser om AFP. Søknaden skal arbeidsgiveren din sende til SPK, men hvem som tar seg av kontakten med deg og beregningen, er forskjellig avhengig av din alder.

For alle pensjoner er det et regelverk som bestemmer hvem som har rett på pensjonen og hvordan den beregnes. Når det gjelder AFP er det to lover SPK må forholde seg til og i tillegg tariffavtaler som knytter de to lovene sammen. Nettopp fordi det er to lover som styrer både hvordan AFP beregnes og betingelser om hvem som kan gå av med AFP, blir det også to forskjellige instanser som administrerer AFP for deg.

Alderen din bestemmer

Ok, sier du kanskje, men hva gjelder for meg som ikke ønsker å lese lover og avtaler? Jeg vil vite om jeg fyller kravene til AFP, hvordan jeg søker, og at jeg får utbetalt det jeg har krav på.

Det er altså din alder som bestemmer hvem som skal behandle din pensjon:

For deg som er 62-65 år: NAV beregner og er kontaktpunkt

Det er du og din arbeidsgiver som sender søknad om AFP og den går alltid til SPK, fordi du er ansatt i staten.

Grunnlaget for beregningen er det du har opparbeidet deg i fremtidig alderspensjon i folketrygden. Det er NAV som har alle opplysningene om hva som er grunnlaget for din fremtidige alderspensjon i folketrygden og derfor er det også NAV som beregner pensjonen din. SPK sender derfor søknaden videre til NAV, som både sjekker at du fyller vilkårene og regner ut hvor stor pensjon du skal ha.

Når du har fått innvilget AFP, er det også NAV du skal kontakte hvis du skal ha inntekt ved siden av en AFP. NAV vil beregne hvordan pensjonen skal reduseres og kontrollere at du har fått riktig utbetaling.

Som du ser, så er det bare selve søknaden som går til SPK. Husk at det er du selv som må varsle NAV hvis det blir endringer i inntekten din samtidig med at du har hel eller delvis AFP når du er mellom 62 og 65 år.

Er du fylt 65 år er det SPK som administrerer din AFP

For deg som er 65-67 år: SPK beregner og er kontaktpunkt

Du som allerede har AFP trenger ikke gjøre noe. Du vil få brev fra SPK om omregning av din AFP etter nytt regelverk og opplysning om hvor stor pensjonen din blir etter at du har fylt 65 år. Du som er i jobb og ønsker AFP etter at du har fylt 65 år sender sammen med din arbeidsgiver søknad til SPK.

Lov om Statens pensjonskasse sier noe om hvordan AFP skal beregnes når du fyller 65 år. Tariffavtalen har med en bestemmelse som sier at du skal ha den høyeste pensjonen av den som er regnet etter regelverket for alderspensjon i SPK eller regelverket for fremtidig alderspensjon fra folketrygden.

Når du har fylt 65 år er det SPK som administrerer din AFP, uansett hvilket regelverk den er regnet etter.

SPK sjekker at du fyller vilkårene for AFP og beregner pensjonen din og sender deg brev om hvor stor den blir.

Når du har fått innvilget AFP er det også SPK du skal kontakte hvis du skal ha inntekt ved siden av en AFP. SPK vil beregne hvordan pensjonen skal reduseres og kontrollere at du har fått riktig utbetaling.

Husk at det er du selv som må varsle hvis det blir endringer i inntekten din samtidig med at du har hel eller delvis AFP når du er mellom 65 og 67 år.

Det er alltid NAV som utbetaler

Som jeg skrev tidligere i teksten, blir alle pensjoner fra SPK utbetalt via NAVs utbetalingssystem, så du må logge deg inn på Ditt NAV på nav.no for å se utbetalingen uansett hvor gammel du er. Hvem du skal kontakte om AFP-en din, derimot, avhenger som sagt av hvor gammel du er.

Del dette:

Pensjonistlønn kan ikkje kombinerast med AFP eller uførepensjon

Ytingane offentleg AFP og uførepensjon er meinte for andre livsfasar enn alderspensjon, og då kan du ikkje jobbe på pensjonistlønn ved sidan av. Foto: iStock.

Mange trur dei kan jobbe på pensjonistlønn når dei tek ut offentleg AFP eller uførepensjon. Det stemmer ikkje.

Spørsmålet er ein gjengangar på kundesenteret vårt. Kan eg jobbe på pensjonistlønn når eg tek ut AFP eller uførepensjon? Somme har også høyrt at arbeidsgivar har sagt dei kan jobbe på pensjonistlønn under AFP eller uførepensjon. Stemmer det?

Svaret er: nei, det kan du ikkje.

Berre for alderspensjonistar

Kvifor det? Pensjonistlønn er ein type lønn som berre alderspensjonistar kan nytte seg av utan å få redusert alderspensjonen sin. Per i dag er pensjonistlønna på 201 kr per time, og er sette så lågt at den ikkje skal påverke alderspensjonen din frå SPK. Pensjonistlønn for lærarar blir rekna på ein annan måte. Les meir på spk.no.

Det kan vere at omgrepet «pensjonistlønn» er forvirrande, sidan AFP – avtalefesta pensjon – og uførepensjon har ordet «pensjon» i seg.

Alt handlar om du blir innmeldt i ei offentleg tenestepensjonsordning. Blir du innmeldt kan du få reduksjon i alderspensjonen. På pensjonistlønn blir du ikkje innmeldt i ei offentleg tenestepensjonsordning. Det er også eit krav om at du har teke ut heil eller delvis alderspensjon, og at arbeidet skal vere kortvarig og tilfeldig arbeid.

For andre livsfasar

AFP og uførepensjon er for andre livsfasar, og har derfor andre regelverk. AFP i det offentlege er ei førtidspensjonering for dei som ønskjer å trappe ned før pensjonsalderen. Uførepensjon er for dei som ikkje kan jobbe som følgje av sjukdom eller skade.

Uførepensjon og AFP som ytingar er ei erstatning for lønna du normal ville hatt dersom du framleis stod i stillinga.

Kva om eg mottok pensjonistlønn ved ein feil?

Dersom du ved ein feil har fått pensjonistlønn, kan dette påverke din AFP eller uførepensjon. Pensjonistlønna blir rekna som «vanleg» arbeidsinntekt og kan gjere at ytingane blir reduserte.
AFP og uførepensjon har forskjellige måtar inntekta blir løyst på.

No må du ikkje tru at du ikkje kan jobbe ved sidan av offentleg AFP og uførepensjon. Det kan du sjølvsagt, men altså ikkje på pensjonistlønn. Les meir om inntekt om du:

Del dette:

Alderspensjon fra SPK og samordning med privat AFP

Den 7.2.2018 hadde NRK en sak om privat AFP og samordning med offentlig tjenestepensjon, og at vår kalkulator ikke tok hensyn til den private AFPen. Her får du vite hvorfor. Faksimile: NRK.no

Pensjon er et hett tema om dagen. Et av temaene har vært at de som har en privat AFP samtidig med en alderspensjon fra offentlig sektor får et samordningsfradrag.

Hvordan er samordningsreglene i dag?

Samordning betyr at pensjon og andre ytelser fra folketrygden alltid utbetales i sin helhet, og at den offentlige tjenestepensjonen reduseres (fradrag) til man får det riktige samlede nivået.

Reglene er lovfestet i samordningslovens §25 (se egen boks) og det er slik at alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger skal samordnes med AFP i privat sektor fra fylte 67 år. For de som er født til og med 1953 går 15 prosent av privat AFP til fradrag i tjenestepensjonen.

Dersom du som pensjonist ikke har full opptjening i offentlig tjenestepensjon, begrenses fradraget forholdsmessig.

Hvordan blir samordningen?

I utgangspunktet beregner vi en bruttopensjon før samordning. Deretter skal den samordnes med alderspensjon i folketrygden og eventuelt privat AFP.

Her ser vi isolert på et eksempel på samordningen med privat AFP:

Et tidligere medlem i SPK har det vi kaller «oppsatt pensjonsrett», det vil si at denne personen har rett til pensjon fra oss fra fylte 67 år.

Personen er født før 1953, og har 20 års opptjening i SPK. Full opptjening er for denne personen 40 år. I eksempelet har personen en livsvarig årlig privat AFP på kr 60 000,- ved 67 år.

Samordningsfradraget for privat AFP blir da kr 4 500 i året (60 000 x 15 % x 20/40). Denne personen sitter da igjen med kr 55 500,- av den offentlige tjenestepensjonen.

§ 25. Samordning med avtalefestet pensjon i privat sektor

Ytes det samtidig alderspensjon fra tjenestepensjonsordning og avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 2, skal den avtalefestede pensjonen gå til fradrag i tjenestepensjonen fra og med måneden etter pensjonisten fyller 67 år. Det samme gjelder kompensasjonstillegg etter AFP-tilskottsloven kapittel 3.

Fradragene etter første ledd begrenses forholdsmessig hvis pensjonisten ikke har full tjenestetid i tjenestepensjonsordningen. Dersom det er tatt ut avtalefestet pensjon før fylte 67 år, foretas samordningen som om det var tatt ut avtalefestet pensjon ved 67 år.

Personer som er født i 1953 eller tidligere skal gis overgangstillegg som tilsvarer 85 prosent av fradragene etter første og annet ledd. Tilleggene reduseres med 1/10 for hvert årskull fra og med 1954, slik at personer i dette kullet får 9/10 av tillegget, 1955-kullet får 8/10 av tillegget, osv. til 1962-kullet som får 1/10 av tillegget. Personer født i 1963 eller senere får ikke tillegg. Overgangstilleggene skal begrense fradragene etter første og annet ledd.

Samordningsfradrag for avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 2 reguleres etter folketrygdloven § 19-14 annet og sjuende ledd. Samordningsfradrag for kompensasjonstillegg etter AFP-tilskottsloven § 3 reguleres ikke.

Lovdata.no – Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven)

Hvorfor tar vi ikke hensyn til dette i pensjonskalkulatoren?

SPKs pensjonskalkulator på Min side tar ikke hensyn til privat AFP.

En av grunnene til dette er at vi ikke vet hvilke personer som har privat AFP, og dermed hvor stor denne ytelsen ville blitt for hver enkelt.

Det betyr at den ikke blir vist i beregningen av alderspensjonen fra NAV, og vi gjør heller ikke fradrag for den i alderspensjonen fra SPK.

Dersom du logger deg på Min side for å gjøre en prognoseberegning vil du se at det står en del forutsetninger for prognosen, blant annet at det er forutsatt at du ikke har rett til AFP i privat sektor.

Har du det, ta kontakt med oss, så vil vi kunne beregne konsekvensene for nettopp din pensjon.

Det er alltid lurt å lese alle forutsetninger som er beskrevet. Det vil gjøre at du får et mer presist svar og derfor kan stille både oss og andre de riktige spørsmålene.

Hvordan blir det fremover ifølge pensjonsavtalen av 3. mars 2018?

Som vi har nevnt tidligere her på Pensjonsbloggen, ble regjeringen og partene i arbeidslivet nylig enige om en ny offentlig tjenestepensjon.

Hvis avtalen blir iverksatt slik den nå foreligger, betyr det at alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordninger for de som er født i 1963 eller senere ikke skal samordnes med AFP i offentlig eller privat sektor.

Kort fortalt: Det vil si at den strengere samordningen som står i nest siste del av Samordningslovens § 25, ikke gjennomføres

For disse årskullene skal samordningen skje på samme måte som for de som er født før 1954, dvs. at det bare gjøres fradrag i tjenestepensjonen for maksimalt 15 prosent av privat AFP.

Del dette:

Historisk tilbakeblikk på AFP

AFP, eller avtalefestet pensjon, er en pensjonsordning som gir deg mulighet til å gå av med pensjon allerede fra du er 62 år. Har det alltid vært sånn? Tone Westgaard gir deg historikken bak AFP. Foto: iStock

Vi leser stadig om AFP i mediene, og hva forskjellene mellom privat og offentlig sektor er. Derfor kan det passe med en liten påminnelse om hvordan vi fikk AFP og hva som har skjedd fra starten.

Offentlig og privat AFP ikke det samme. Men til å begynne med var ikke forskjellene så store. La oss se litt på hva som har skjedd med AFP fra starten av:

Økning i sykemelding og uførepensjon

På 80-tallet viste statistikker at det var en økning i ansatte som endte sitt lange arbeidsliv med sykmelding og uførepensjon. Dette var et dårlig tegn og både arbeidsgiver og arbeidstaker ønsket å finne en løsning som kunne gi slitne arbeidstakere en mulighet til å fratre før de ble syke, sånn at de kunne fratre med verdighet.

Stort sett ville dette gjelde arbeidstakere med fysisk arbeid og det var her ordningen ble mest aktuell. Målet var å finne en mulighet til førtidspensjonering. Det vil si en ordning som ga mulighet til å slutte frivillig før 67 år.

I 1988 kom LO og NHO fram til en avtale som skulle gi ansatte en mulighet til å fratre fra de fylte 66 år, og dette ble iverksatt i privat sektor i 1989. I privat sektor ble dette tatt inn i tariffavtalene med det resultat at AFP bare gjelder for de arbeidsplasser som har en tariffavtale.

I avtalen inngikk det en delvis finansiering fra staten, for at den økonomiske belastningen ved å «flytte noen over fra uførepensjon til AFP» ikke skulle legges på det private næringsliv i sin helhet.

En full AFP skulle utgjøre det samme som du hadde opparbeidet deg i alderspensjon i folketrygden fra 67 år. I tillegg fikk du et lite AFP-tillegg som i privat sektor var skattefritt.

Denne pensjonen skulle ikke gå på bekostning av fremtidig alderspensjon fra folketrygden, så fra 67 år ble alderspensjonen fra folketrygden den samme som den ville være hvis du jobbet til 67 år.

Offentlig sektor fulgte etterhvert etter

Men det ble i starten en litt annen utvikling enn i privat sektor. Offentlig sektor forhandlet i 1989 frem en tilsvarende avtale, men der ble det mulig å fratre allerede fra fylte 65 år.

Pensjonen skulle dessuten utgjøre det samme som bruttopensjonen, altså 66% av lønn ved full opptjening i 100% stilling. Hvis du hadde kort opptjening i offentlig tjenestepensjon fikk du i stedet en AFP som tilsvarte det du ville få i alderspensjon i folketrygden fra 67 år.

Skattepliktig tillegg

Til denne folketrygdberegnede AFP i offentlig sektor ble det også lagt til et lite AFP-tillegg som tilsynelatende var noe høyere enn i privat sektor.

Forskjellen var at det i offentlig sektor ble skattepliktig mens det i privat sektor fortsatt var skattefritt.

I privat sektor gikk AFP over til å bli en livsvarig påslagsordning for alle som var omfattet av ordningen, uten avkortning mot arbeidsinntekt.

Videre utvidelse av muligheten til førtidspensjon

I årene som kom ble det forhandlet videre om utvidelse av AFP. Muligheten til å fratre tidligere ble endret samtidig for offentlig og privat sektor og utviklingen ble at i 1994 ble det mulig å fratre fra 64 år, i 1997 gikk muligheten ned til 63 år før den i 1998 endte på 62 år.

Da muligheten gikk ned til 64 år fant offentlig sektor at det ble for kostbart å gi så høy pensjon som 66% av lønn tidligere enn fra 65 år. Før 65 år ble det derfor ingen sammenligning, men kun mulighet til å få en AFP-pensjon som tilsvarer en fremtidig alderspensjon i folketrygden fra 67 år, med et AFP-tillegg som nevnt ovenfor.

Man fortsatte likevel sammenligningen fra fylte 65 år, så muligheten til å få en AFP tilsvarende 66% av lønn er der fortsatt.

Det vil si at vi hadde en tilnærmet lik førtidspensjonsløsning i AFP i privat og offentlig sektor fra 1989 til 2011. Førtidspensjonsløsningen gjaldt fra du ble 62 år til du fylte 67 år og alderspensjonen i folketrygden og tjenestepensjonen overtok fra du ble 67 år.

I 2011 ble det vedtatt et nytt regelverk for offentlige tjenestepensjoner og AFP i offentlig sektor for de som er født i 1953 og tidligere. Regelverket for årskull etter 1953 er ikke lagt frem ennå. For medlemmer av Statens pensjonskasse er ordningene lovregulerte. Tilsvarende regler for ansatte i kommunal virksomhet er avtalefestet gjennom hovedtariffavtalen (og dens vedtekter).

I privat sektor derimot gikk AFP over til å bli en livsvarig påslagsordning for alle som er omfattet av ordningen, uten avkortning mot arbeidsinntekt.

I avtalen av 3. mars 2018 er det skissert en ny AFP-ordning i offentlig sektor, som bygger på prinsippene fra privat sektor. Detaljene i denne ordningen er ikke beskrevet og arbeidstakerorganisasjonen skal gi sin tilbakemelding på avtalen innen 1. juli 2018.

Måtte som oftest dekkes av arbeidsgiver

I offentlig sektor ble det ikke lagt inn noen delvis dekning fra staten. Det betyr at AFP i kommunene eller fristilte virksomheter fra offentlig sektor blir dekket av arbeidsgiver i sin helhet, mens den i staten dekkes via statsbudsjettet.

Ved å gå av med AFP vil likevel en alderspensjon fra folketrygden fra 67 år være den samme som om du jobbet til 67 år. Tjenestepensjonen derimot vil stoppe med opptjeningen den dagen du slutter i stilling.

De som ikke har full opptjening ved overgang til full AFP vil derfor få en dårligere tjenestepensjon enn de som jobber til 67 år. AFP utbetales frem til du fyller 67 år, da overtar folketrygden og tjenestepensjonen utbetalingen.

Endret synet på AFP

Synet på AFP har endret seg siden 1989. Ettersom tiden gikk fant også ansatte med vanlig kontorjobb ut at det var fint å kunne avslutte arbeidslivet mens man hadde helsa i god behold.

Så i mange år har vi tatt det som en selvfølge at vi har muligheten til å velge når vi ønsker å avslutte arbeidslivet og gjøre noe annet.

På 90-tallet var det heller ikke så mye spørsmål om det var mulighet til å tjene noe ved siden av AFP. Ordningen var både i privat og offentlig sektor basert på prinsippet om at pensjon er erstatning for bortfall av inntekt. Det var derfor lagt inn at hvis du jobbet skulle AFP reduseres for den inntekten du hadde.

På 90-tallet var det ikke så mange spørsmål om det var mulig til å tjene noe ved siden av AFP.

Lov, ikke tariffavtale

I staten er regelverket for AFP tatt inn i egen lov mens det i kommunesektoren er en del av tariffavtalen. Dette er sånn vi kjenner AFP i offentlig sektor fremdeles.

Ettersom årene gikk og helsen ble bedre og levealderen økte har det blitt et annet syn på AFP. Mange ønsker å fratre tidligere for å ha mer fritid og «nyte tilværelsen» og ser på muligheten til å kunne fratre fra 62 år som en selvfølge uten at det er helsemessige årsaker som gjør at du ønsker å avslutte arbeidslivet tidligere enn fra 67 år.

Etter pensjonsreformen i 2011 ble diskusjonen om at lønn og pensjon ikke kan kombineres fritt blitt mer fremtredende. Det har vi sett mange debatter om den siste tiden. Avtalen mellom partene av 3. mars 2018 legger til grunn av offentlig og privat AFP skal bli mer lik.

AFP i privat sektor

I privat sektor derimot ble AFP endret i forbindelse med pensjonsreformen i 2011 til å bli en livsvarig ytelse som tas ut sammen med alderspensjonen i folketrygden.

Endringen ble gjort fordi det skulle harmonere mer med at alderspensjonen i folketrygden kan tas ut fra 62 år. Det betyr at dagens AFP i privat sektor sammen med alderspensjon i folketrygden fra 62 år for mange er en lavere tidligpensjon enn den AFP som var før 2011.

Dessuten vil den livsvarige alderspensjonen i folketrygden, på grunn av levealdersjusteringen, være lavere enn om du jobber til 67 år.

Vil du vite mer?

Du kan lese mer om AFP i offentlig sektor på spk.no.

Hvis du vil vite mer om AFP i privat sektor, kan du lese mer på Fellesordningen for AFP på afp.no.

Del dette: