Har du endringar i lønna etter lønnsoppgjeret? Da må du seie frå til oss med ein gong

Gammel mann ser over pensjonsutbetalingsslippen
Det smart er å melde frå ny eller endra inntekt til oss i tide. Då unngår du unødvendige overraskingar i etteroppgjeret. Foto: iStock

Lønnsoppgjeret i staten er over. Har du uførepensjon eller offentleg AFP må du ta somme grep nå.

Årlege etteroppgjer for uførepensjon og AFP

Vi i Statens pensjonskasse køyrer årlege etteroppgjer for dei som har uførepensjon og offentleg AFP. Da sjekkar vi skatteoppgjeret for å sjå kor mykje du har tent.

Kvifor det? Jo, det er fordi uførepensjon og offentleg AFP skal justerast etter kor mykje du tener ved sidan av. Har du fått for lite utbetalt, etterbetaler vi. Og har du da fått meir utbetalt enn du skulle – på grunn av høgare inntekt enn forventa – får du baksmell.

Du må sjølv melde inn endringar i inntekta

Som tittelen over seier, er det du som er ansvarleg for å seie frå til oss at arbeidsinntekta din har endra seg. Arbeidsgivar gjer ikkje dette for deg.

Dersom lønna din auka som eit resultat av lønnsoppgjeret for 2020, kan det vere at du må melde frå til oss.

Kvar melder du inntekt? Det avheng om du har uførepensjon eller AFP. Les meir under:

Har du uførepensjon?

Dersom du har uførepensjon frå oss, har du fått utrekna det som heiter ei inntektsgrense. Det er det årlege beløpet du kan tene før uførepensjonen blir redusert. Gjer lønnsoppgjeret at du nærmar deg denne? Sjekk det tidlegast mogeleg!

Du kan når som helst – og så ofte du treng – registrere inntekt ved å logge inn på Min side.

Har du offentleg AFP?

Har du offentleg AFP er pensjonen utrekna ut frå ei forventa arbeidsinntekt. Dersom den nye lønna di avvikar med meir enn 15 000 kroner per år frå den forventa inntekta, må du melde frå til oss.

Korleis melder du inntekt? Det avheng om du er yngre eller eldre enn 65 år.

Påverkar lønnsoppgjeret for 2020 kva du har meldt inn av inntekt? Det må du sjekke tidlegast mogeleg.

Tommelfingerregel

Det smart er å melde frå ny eller endra inntekt til oss i tide. Då unngår du unødvendige overraskingar i etteroppgjeret.

Del dette:

Hva skjer om du ikke har full opptjeningstid eller jobber deltid og vil ta ut AFP?

Mattelærer forklarer et regnestykke til en elev
AFP, eller avtalefestet pensjon, er en pensjonsordning som gir deg mulighet til å gå av med pensjon allerede fra du er 62 år. Foto: iStock

Har du ikke full opptjening eller jobber du deltid og lurer på dine muligheter for å ta ut offentlig AFP? Da kan vi gi deg svarene her.

Før jeg svarer på spørsmålet i tittelen, må vi få på plass noen fakta om AFP. I offentlig sektor er AFP er en tariffestet avtale om tidligpensjonering for deg som ønsker å trappe ned eller avslutte ditt yrkesaktive liv mellom 62 og 67 år.

Avtalen gjelder statsansatte, lærere og andre medlemmer som har AFP i sin tariffavtale. Og husk at AFP-ordningen vi skriver om i dette innlegget gjelder offentlig ansatte født til og med 1962. AFP-regelverket for de som er født i 1963 eller etter er ikke avklart enda.

Trenger du full opptjening for å ta ut AFP?

Nei, du trenger ikke full opptjening for å kunne ta ut AFP. Begrepet full opptjening gjelder som regel for alderspensjon, som du kan ta ut fra fylte 67 år. AFP er, som vi skrev ovenfor, en tidligpensjonsordning.

Men, det er noen krav for å kunne ta ut 100 prosent AFP. Og de er som følger:

  • Du må være statsansatt eller lærer (er du ikke det, må du ha en tariffavtale)
  • Du må være i lønnet arbeid med medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning på pensjoneringstidspunktet
  • Du må ha 10 års medlemskap i en offentlig pensjonsordning eller 10 poengår i folketrygden etter fylte 50 år
  • Du må ha en gjennomsnittlig inntekt på minst to ganger folketrygdens grunnbeløp (G) de 10 beste årene fra 1967 til året før pensjonering (gjelder ikke etter 65 år)
  • Du må ha en årsinntekt på minst 1 G i året før du tar ut AFP

Tar du ut 100 prosent AFP stopper opptjeningstiden din opp

Det er viktig å være klar over at din videre pensjonsopptjening står på stedet hvil fra det tidspunktet du velger å gå av med 100 prosent AFP. Pensjonerer du deg som 62-åring vil det være din opptjening når det gjelder både stillingsstørrelse og opptjeningstid ved 62, som legges til grunn for alderspensjonen din fra 67 år og resten av livet.

Eksempel:
Har du som 62-åring vært medlem i offentlig pensjonsordning i 15 år, og din gjennomsnittlige stillingsstørrelse er 80 prosent brukes dette som grunnlag for å beregne pensjonen din fra 67 år.

Ved delvis AFP fortsetter du opptjeningen din

Du kan ta ut delvis AFP, og jobbe resten. Vilkåret for å kunne gå av med delvis AFP er lik de vilkårene som for 100 prosent, men med noen tilleggskrav:

  • Uttak av delvis AFP må avtales sammen med din arbeidsgiver, som må godkjenne at du kan ta ut delvis AFP
  • Ved delvis AFP må du si opp minimum 10 prosent av en 100 prosent stilling, og reststillingen må være minst 60 prosent av en 100 prosent stilling. Det vil si at dersom du i har en 60 prosent stilling, har du ikke stor nok stillingsstørrelse til at du kan ta ut delvis AFP. Du kan imidlertid ta full AFP
  • Dersom du har delvis uførepensjon, kan du ta AFP for reststillingen

Dersom du går av med en delvis AFP, fortsetter du å opparbeide tjenestetid frem til 67 år. Men gjennomsnittlig stillingsstørrelse kan påvirkes dersom du ikke allerede har full opptjening (som er 30 år i 100 prosent stilling) på det tidspunktet du velger å redusere stillingen.

Eksempler:
Har du jobbet 29 år i 100 prosent stilling, og så reduserer til 80 prosent ved 62 år (det vil si 20 prosent AFP), blir gjennomsnittlig stillingsstørrelse litt lavere enn 100 prosent når du fyller 67 år.

Dersom du har 29 års opptjeningstid ved 62 år, kan du vurdere å utsette AFP til du fyller 63 år for å sikre 30 års opptjening og dermed best mulig pensjon fra 67 år. Men dette er et individuelt valg, og det er ofte andre hensyn enn de økonomiske som gjør at mange velger å gå av med hel eller delvis AFP.

Kan jeg jobbe deltid og fortsatt ha rett på AFP?

Ja, men som det står i et av kulepunktene over: reststillingen din må være minst 60 prosent av full stilling.

Del dette:

Overgangen fra avtalefestet pensjon (AFP) til ordinær alderspensjon ved fylte 67 år

Gammel mann ser over pensjonsutbetalingsslippen
Har du AFP og blir snart 67 år, og lurer på hva som skjer og hva du skal gjøre? Foto: iStock

AFP er en tariffestet avtale, og er i det offentlige et alternativ for de som ønsker å trappe ned eller avslutte sitt yrkesaktive liv mellom 62 og 67 år. Når du fyller 67 omgjøres AFP til ordinær alderspensjon.

Det er vi i Statens pensjonskasse som regner om AFP til alderspensjon for våre medlemmer. Alderspensjonen regnes ut etter den opptjeningen du hadde på det tidspunktet uttaket av AFP startet. Første utbetaling er måneden etter fylte 67.

Må jeg gjøre noe selv?

Selv om vi automatisk omregner din AFP til alderspensjon, er du selv ansvarlig for å søke og starte uttaket av pensjonen din fra Folketrygden. Det er ikke mulig å motta alderspensjon fra SPK uten å samtidig ta ut pensjon fra folketrygden.

Dersom du glemmer å søke om pensjon fra folketrygden, kommer det heller ingen utbetaling fra oss. I praksis merker du kjapt om du har glemt dette, ettersom du da ikke vil motta noe pensjon i første måned etter fylte 67.

For å starte uttaket fra folketrygden, logger du inn på din side på nav.no og navigerer deg til Din pensjon. Der finner du søknadsskjemaet. Du bør søke opptil tre måneder før ønsket uttak.

Mottakere av 100 prosent AFP – overgang ved 67 år

Går du fra 100 prosent AFP til alderspensjon, trenger du kun starte uttaket av pensjonen din fra folketrygden. Resten skjer automatisk.

Mottakere av delvis AFP – overgang ved 67 år

Dersom du mottar eksempelvis 20 prosent AFP, og er i 80 prosent medlemspliktig stilling i det du fyller 67 år, må vi få beskjed fra arbeidsgiver dersom du ønsker å bli fulltidspensjonist. Dette gjøres ved at du sier opp resttillingen din, og arbeidsgiver sender pensjonsmelding til oss. Hvis ikke, blir kun den 20 prosenten med AFP omregnet til alderspensjon.

Også i disse tilfellene må du huske å starte uttaket ditt fra folketrygden. Uttaket fra folketrygden må være minimum like stort som prosenten du skal ha i alderspensjon. Det betyr at ved uttak av 20% alderspensjon fra SPK må du samtidig ta ut 20% pensjon fra folketrygden.

Lær mer om din pensjonsordning

SPK tilbyr en rekke skreddersydde kurs for deg som ønsker å lære mer om din pensjonsordning. Se vårt kurstilbud på spk.no/kurs-og-foredrag

Del dette:

Hvor skal jeg søke om AFP, og hvor kommer den fra – NAV eller SPK?

I offentlig sektor er det alderen din som avgjør hvem som skal behandle AFP-en din. Det kan være forvirrende, og her får du en oversikt. Foto: iStock.

«Jeg har tenkt å slutte i jobb og gå over på AFP, men jeg er litt usikker på hvor jeg skal søke. Og hvor kommer AFP-en fra? Statens pensjonskasse eller NAV?»

Dette er noe SPKs kundebehandlere ofte får spørsmål om. Det kan være litt forvirrende. Noen ganger er det NAV du skal kontakte og noen ganger er det SPK. Forvirringen blir kanskje større siden utbetalingen alltid kommer fra NAV. Her får du svar på hvordan dette henger sammen og hvem som gjør hva og hvorfor.

Det er en betingelse for å kunne få AFP at du jobber i staten og er omfattet av en tariffavtale som inneholder bestemmelser om AFP. Søknaden skal arbeidsgiveren din sende til SPK, men hvem som tar seg av kontakten med deg og beregningen, er forskjellig avhengig av din alder.

For alle pensjoner er det et regelverk som bestemmer hvem som har rett på pensjonen og hvordan den beregnes. Når det gjelder AFP er det to lover SPK må forholde seg til og i tillegg tariffavtaler som knytter de to lovene sammen. Nettopp fordi det er to lover som styrer både hvordan AFP beregnes og betingelser om hvem som kan gå av med AFP, blir det også to forskjellige instanser som administrerer AFP for deg.

Alderen din bestemmer

Ok, sier du kanskje, men hva gjelder for meg som ikke ønsker å lese lover og avtaler? Jeg vil vite om jeg fyller kravene til AFP, hvordan jeg søker, og at jeg får utbetalt det jeg har krav på.

Det er altså din alder som bestemmer hvem som skal behandle din pensjon:

For deg som er 62-65 år: NAV beregner og er kontaktpunkt

Det er du og din arbeidsgiver som sender søknad om AFP og den går alltid til SPK, fordi du er ansatt i staten.

Grunnlaget for beregningen er det du har opparbeidet deg i fremtidig alderspensjon i folketrygden. Det er NAV som har alle opplysningene om hva som er grunnlaget for din fremtidige alderspensjon i folketrygden og derfor er det også NAV som beregner pensjonen din. SPK sender derfor søknaden videre til NAV, som både sjekker at du fyller vilkårene og regner ut hvor stor pensjon du skal ha.

Når du har fått innvilget AFP, er det også NAV du skal kontakte hvis du skal ha inntekt ved siden av en AFP. NAV vil beregne hvordan pensjonen skal reduseres og kontrollere at du har fått riktig utbetaling.

Som du ser, så er det bare selve søknaden som går til SPK. Husk at det er du selv som må varsle NAV hvis det blir endringer i inntekten din samtidig med at du har hel eller delvis AFP når du er mellom 62 og 65 år.

Er du fylt 65 år er det SPK som administrerer din AFP

For deg som er 65-67 år: SPK beregner og er kontaktpunkt

Du som allerede har AFP trenger ikke gjøre noe. Du vil få brev fra SPK om omregning av din AFP etter nytt regelverk og opplysning om hvor stor pensjonen din blir etter at du har fylt 65 år. Du som er i jobb og ønsker AFP etter at du har fylt 65 år sender sammen med din arbeidsgiver søknad til SPK.

Lov om Statens pensjonskasse sier noe om hvordan AFP skal beregnes når du fyller 65 år. Tariffavtalen har med en bestemmelse som sier at du skal ha den høyeste pensjonen av den som er regnet etter regelverket for alderspensjon i SPK eller regelverket for fremtidig alderspensjon fra folketrygden.

Når du har fylt 65 år er det SPK som administrerer din AFP, uansett hvilket regelverk den er regnet etter.

SPK sjekker at du fyller vilkårene for AFP og beregner pensjonen din og sender deg brev om hvor stor den blir.

Når du har fått innvilget AFP er det også SPK du skal kontakte hvis du skal ha inntekt ved siden av en AFP. SPK vil beregne hvordan pensjonen skal reduseres og kontrollere at du har fått riktig utbetaling.

Husk at det er du selv som må varsle hvis det blir endringer i inntekten din samtidig med at du har hel eller delvis AFP når du er mellom 65 og 67 år.

Det er alltid NAV som utbetaler

Som jeg skrev tidligere i teksten, blir alle pensjoner fra SPK utbetalt via NAVs utbetalingssystem, så du må logge deg inn på Ditt NAV på nav.no for å se utbetalingen uansett hvor gammel du er. Hvem du skal kontakte om AFP-en din, derimot, avhenger som sagt av hvor gammel du er.

Del dette:

Alderspensjon fra SPK og samordning med privat AFP

Den 7.2.2018 hadde NRK en sak om privat AFP og samordning med offentlig tjenestepensjon, og at vår kalkulator ikke tok hensyn til den private AFPen. Her får du vite hvorfor. Faksimile: NRK.no

Pensjon er et hett tema om dagen. Et av temaene har vært at de som har en privat AFP samtidig med en alderspensjon fra offentlig sektor får et samordningsfradrag.

Hvordan er samordningsreglene i dag?

Samordning betyr at pensjon og andre ytelser fra folketrygden alltid utbetales i sin helhet, og at den offentlige tjenestepensjonen reduseres (fradrag) til man får det riktige samlede nivået.

Reglene er lovfestet i samordningslovens §25 (se egen boks) og det er slik at alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger skal samordnes med AFP i privat sektor fra fylte 67 år. For de som er født til og med 1953 går 15 prosent av privat AFP til fradrag i tjenestepensjonen.

Dersom du som pensjonist ikke har full opptjening i offentlig tjenestepensjon, begrenses fradraget forholdsmessig.

Hvordan blir samordningen?

I utgangspunktet beregner vi en bruttopensjon før samordning. Deretter skal den samordnes med alderspensjon i folketrygden og eventuelt privat AFP.

Her ser vi isolert på et eksempel på samordningen med privat AFP:

Et tidligere medlem i SPK har det vi kaller «oppsatt pensjonsrett», det vil si at denne personen har rett til pensjon fra oss fra fylte 67 år.

Personen er født før 1953, og har 20 års opptjening i SPK. Full opptjening er for denne personen 40 år. I eksempelet har personen en livsvarig årlig privat AFP på kr 60 000,- ved 67 år.

Samordningsfradraget for privat AFP blir da kr 4 500 i året (60 000 x 15 % x 20/40). Denne personen sitter da igjen med kr 55 500,- av den offentlige tjenestepensjonen.

§ 25. Samordning med avtalefestet pensjon i privat sektor

Ytes det samtidig alderspensjon fra tjenestepensjonsordning og avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 2, skal den avtalefestede pensjonen gå til fradrag i tjenestepensjonen fra og med måneden etter pensjonisten fyller 67 år. Det samme gjelder kompensasjonstillegg etter AFP-tilskottsloven kapittel 3.

Fradragene etter første ledd begrenses forholdsmessig hvis pensjonisten ikke har full tjenestetid i tjenestepensjonsordningen. Dersom det er tatt ut avtalefestet pensjon før fylte 67 år, foretas samordningen som om det var tatt ut avtalefestet pensjon ved 67 år.

Personer som er født i 1953 eller tidligere skal gis overgangstillegg som tilsvarer 85 prosent av fradragene etter første og annet ledd. Tilleggene reduseres med 1/10 for hvert årskull fra og med 1954, slik at personer i dette kullet får 9/10 av tillegget, 1955-kullet får 8/10 av tillegget, osv. til 1962-kullet som får 1/10 av tillegget. Personer født i 1963 eller senere får ikke tillegg. Overgangstilleggene skal begrense fradragene etter første og annet ledd.

Samordningsfradrag for avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 2 reguleres etter folketrygdloven § 19-14 annet og sjuende ledd. Samordningsfradrag for kompensasjonstillegg etter AFP-tilskottsloven § 3 reguleres ikke.

Lovdata.no – Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven)

Hvorfor tar vi ikke hensyn til dette i pensjonskalkulatoren?

SPKs pensjonskalkulator på Min side tar ikke hensyn til privat AFP.

En av grunnene til dette er at vi ikke vet hvilke personer som har privat AFP, og dermed hvor stor denne ytelsen ville blitt for hver enkelt.

Det betyr at den ikke blir vist i beregningen av alderspensjonen fra NAV, og vi gjør heller ikke fradrag for den i alderspensjonen fra SPK.

Dersom du logger deg på Min side for å gjøre en prognoseberegning vil du se at det står en del forutsetninger for prognosen, blant annet at det er forutsatt at du ikke har rett til AFP i privat sektor.

Har du det, ta kontakt med oss, så vil vi kunne beregne konsekvensene for nettopp din pensjon.

Det er alltid lurt å lese alle forutsetninger som er beskrevet. Det vil gjøre at du får et mer presist svar og derfor kan stille både oss og andre de riktige spørsmålene.

Hvordan blir det fremover ifølge pensjonsavtalen av 3. mars 2018?

Som vi har nevnt tidligere her på Pensjonsbloggen, ble regjeringen og partene i arbeidslivet nylig enige om en ny offentlig tjenestepensjon.

Hvis avtalen blir iverksatt slik den nå foreligger, betyr det at alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordninger for de som er født i 1963 eller senere ikke skal samordnes med AFP i offentlig eller privat sektor.

Kort fortalt: Det vil si at den strengere samordningen som står i nest siste del av Samordningslovens § 25, ikke gjennomføres

For disse årskullene skal samordningen skje på samme måte som for de som er født før 1954, dvs. at det bare gjøres fradrag i tjenestepensjonen for maksimalt 15 prosent av privat AFP.

Del dette: