Alderspensjon fra SPK og samordning med privat AFP

Den 7.2.2018 hadde NRK en sak om privat AFP og samordning med offentlig tjenestepensjon, og at vår kalkulator ikke tok hensyn til den private AFPen. Her får du vite hvorfor. Faksimile: NRK.no

Pensjon er et hett tema om dagen. Et av temaene har vært at de som har en privat AFP samtidig med en alderspensjon fra offentlig sektor får et samordningsfradrag.

Hvordan er samordningsreglene i dag?

Samordning betyr at pensjon og andre ytelser fra folketrygden alltid utbetales i sin helhet, og at den offentlige tjenestepensjonen reduseres (fradrag) til man får det riktige samlede nivået.

Reglene er lovfestet i samordningslovens §25 (se egen boks) og det er slik at alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger skal samordnes med AFP i privat sektor fra fylte 67 år. For de som er født til og med 1953 går 15 prosent av privat AFP til fradrag i tjenestepensjonen.

Dersom du som pensjonist ikke har full opptjening i offentlig tjenestepensjon, begrenses fradraget forholdsmessig.

Hvordan blir samordningen?

I utgangspunktet beregner vi en bruttopensjon før samordning. Deretter skal den samordnes med alderspensjon i folketrygden og eventuelt privat AFP.

Her ser vi isolert på et eksempel på samordningen med privat AFP:

Et tidligere medlem i SPK har det vi kaller «oppsatt pensjonsrett», det vil si at denne personen har rett til pensjon fra oss fra fylte 67 år.

Personen er født før 1953, og har 20 års opptjening i SPK. Full opptjening er for denne personen 40 år. I eksempelet har personen en livsvarig årlig privat AFP på kr 60 000,- ved 67 år.

Samordningsfradraget for privat AFP blir da kr 4 500 i året (60 000 x 15 % x 20/40). Denne personen sitter da igjen med kr 55 500,- av den offentlige tjenestepensjonen.

§ 25. Samordning med avtalefestet pensjon i privat sektor

Ytes det samtidig alderspensjon fra tjenestepensjonsordning og avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 2, skal den avtalefestede pensjonen gå til fradrag i tjenestepensjonen fra og med måneden etter pensjonisten fyller 67 år. Det samme gjelder kompensasjonstillegg etter AFP-tilskottsloven kapittel 3.

Fradragene etter første ledd begrenses forholdsmessig hvis pensjonisten ikke har full tjenestetid i tjenestepensjonsordningen. Dersom det er tatt ut avtalefestet pensjon før fylte 67 år, foretas samordningen som om det var tatt ut avtalefestet pensjon ved 67 år.

Personer som er født i 1953 eller tidligere skal gis overgangstillegg som tilsvarer 85 prosent av fradragene etter første og annet ledd. Tilleggene reduseres med 1/10 for hvert årskull fra og med 1954, slik at personer i dette kullet får 9/10 av tillegget, 1955-kullet får 8/10 av tillegget, osv. til 1962-kullet som får 1/10 av tillegget. Personer født i 1963 eller senere får ikke tillegg. Overgangstilleggene skal begrense fradragene etter første og annet ledd.

Samordningsfradrag for avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 2 reguleres etter folketrygdloven § 19-14 annet og sjuende ledd. Samordningsfradrag for kompensasjonstillegg etter AFP-tilskottsloven § 3 reguleres ikke.

Lovdata.no – Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven)

Hvorfor tar vi ikke hensyn til dette i pensjonskalkulatoren?

SPKs pensjonskalkulator på Min side tar ikke hensyn til privat AFP.

En av grunnene til dette er at vi ikke vet hvilke personer som har privat AFP, og dermed hvor stor denne ytelsen ville blitt for hver enkelt.

Det betyr at den ikke blir vist i beregningen av alderspensjonen fra NAV, og vi gjør heller ikke fradrag for den i alderspensjonen fra SPK.

Dersom du logger deg på Min side for å gjøre en prognoseberegning vil du se at det står en del forutsetninger for prognosen, blant annet at det er forutsatt at du ikke har rett til AFP i privat sektor.

Har du det, ta kontakt med oss, så vil vi kunne beregne konsekvensene for nettopp din pensjon.

Det er alltid lurt å lese alle forutsetninger som er beskrevet. Det vil gjøre at du får et mer presist svar og derfor kan stille både oss og andre de riktige spørsmålene.

Hvordan blir det fremover ifølge pensjonsavtalen av 3. mars 2018?

Som vi har nevnt tidligere her på Pensjonsbloggen, ble regjeringen og partene i arbeidslivet nylig enige om en ny offentlig tjenestepensjon.

Hvis avtalen blir iverksatt slik den nå foreligger, betyr det at alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordninger for de som er født i 1963 eller senere ikke skal samordnes med AFP i offentlig eller privat sektor.

Kort fortalt: Det vil si at den strengere samordningen som står i nest siste del av Samordningslovens § 25, ikke gjennomføres

For disse årskullene skal samordningen skje på samme måte som for de som er født før 1954, dvs. at det bare gjøres fradrag i tjenestepensjonen for maksimalt 15 prosent av privat AFP.

Del dette:

Historisk tilbakeblikk på AFP

AFP, eller avtalefestet pensjon, er en pensjonsordning som gir deg mulighet til å gå av med pensjon allerede fra du er 62 år. Har det alltid vært sånn? Tone Westgaard gir deg historikken bak AFP. Foto: iStock

Vi leser stadig om AFP i mediene, og hva forskjellene mellom privat og offentlig sektor er. Derfor kan det passe med en liten påminnelse om hvordan vi fikk AFP og hva som har skjedd fra starten.

Offentlig og privat AFP ikke det samme. Men til å begynne med var ikke forskjellene så store. La oss se litt på hva som har skjedd med AFP fra starten av:

Økning i sykemelding og uførepensjon

På 80-tallet viste statistikker at det var en økning i ansatte som endte sitt lange arbeidsliv med sykmelding og uførepensjon. Dette var et dårlig tegn og både arbeidsgiver og arbeidstaker ønsket å finne en løsning som kunne gi slitne arbeidstakere en mulighet til å fratre før de ble syke, sånn at de kunne fratre med verdighet.

Stort sett ville dette gjelde arbeidstakere med fysisk arbeid og det var her ordningen ble mest aktuell. Målet var å finne en mulighet til førtidspensjonering. Det vil si en ordning som ga mulighet til å slutte frivillig før 67 år.

I 1988 kom LO og NHO fram til en avtale som skulle gi ansatte en mulighet til å fratre fra de fylte 66 år, og dette ble iverksatt i privat sektor i 1989. I privat sektor ble dette tatt inn i tariffavtalene med det resultat at AFP bare gjelder for de arbeidsplasser som har en tariffavtale.

I avtalen inngikk det en delvis finansiering fra staten, for at den økonomiske belastningen ved å «flytte noen over fra uførepensjon til AFP» ikke skulle legges på det private næringsliv i sin helhet.

En full AFP skulle utgjøre det samme som du hadde opparbeidet deg i alderspensjon i folketrygden fra 67 år. I tillegg fikk du et lite AFP-tillegg som i privat sektor var skattefritt.

Denne pensjonen skulle ikke gå på bekostning av fremtidig alderspensjon fra folketrygden, så fra 67 år ble alderspensjonen fra folketrygden den samme som den ville være hvis du jobbet til 67 år.

Offentlig sektor fulgte etterhvert etter

Men det ble i starten en litt annen utvikling enn i privat sektor. Offentlig sektor forhandlet i 1989 frem en tilsvarende avtale, men der ble det mulig å fratre allerede fra fylte 65 år.

Pensjonen skulle dessuten utgjøre det samme som bruttopensjonen, altså 66% av lønn ved full opptjening i 100% stilling. Hvis du hadde kort opptjening i offentlig tjenestepensjon fikk du i stedet en AFP som tilsvarte det du ville få i alderspensjon i folketrygden fra 67 år.

Skattepliktig tillegg

Til denne folketrygdberegnede AFP i offentlig sektor ble det også lagt til et lite AFP-tillegg som tilsynelatende var noe høyere enn i privat sektor.

Forskjellen var at det i offentlig sektor ble skattepliktig mens det i privat sektor fortsatt var skattefritt.

I privat sektor gikk AFP over til å bli en livsvarig påslagsordning for alle som var omfattet av ordningen, uten avkortning mot arbeidsinntekt.

Videre utvidelse av muligheten til førtidspensjon

I årene som kom ble det forhandlet videre om utvidelse av AFP. Muligheten til å fratre tidligere ble endret samtidig for offentlig og privat sektor og utviklingen ble at i 1994 ble det mulig å fratre fra 64 år, i 1997 gikk muligheten ned til 63 år før den i 1998 endte på 62 år.

Da muligheten gikk ned til 64 år fant offentlig sektor at det ble for kostbart å gi så høy pensjon som 66% av lønn tidligere enn fra 65 år. Før 65 år ble det derfor ingen sammenligning, men kun mulighet til å få en AFP-pensjon som tilsvarer en fremtidig alderspensjon i folketrygden fra 67 år, med et AFP-tillegg som nevnt ovenfor.

Man fortsatte likevel sammenligningen fra fylte 65 år, så muligheten til å få en AFP tilsvarende 66% av lønn er der fortsatt.

Det vil si at vi hadde en tilnærmet lik førtidspensjonsløsning i AFP i privat og offentlig sektor fra 1989 til 2011. Førtidspensjonsløsningen gjaldt fra du ble 62 år til du fylte 67 år og alderspensjonen i folketrygden og tjenestepensjonen overtok fra du ble 67 år.

I 2011 ble det vedtatt et nytt regelverk for offentlige tjenestepensjoner og AFP i offentlig sektor for de som er født i 1953 og tidligere. Regelverket for årskull etter 1953 er ikke lagt frem ennå. For medlemmer av Statens pensjonskasse er ordningene lovregulerte. Tilsvarende regler for ansatte i kommunal virksomhet er avtalefestet gjennom hovedtariffavtalen (og dens vedtekter).

I privat sektor derimot gikk AFP over til å bli en livsvarig påslagsordning for alle som er omfattet av ordningen, uten avkortning mot arbeidsinntekt.

I avtalen av 3. mars 2018 er det skissert en ny AFP-ordning i offentlig sektor, som bygger på prinsippene fra privat sektor. Detaljene i denne ordningen er ikke beskrevet og arbeidstakerorganisasjonen skal gi sin tilbakemelding på avtalen innen 1. juli 2018.

Måtte som oftest dekkes av arbeidsgiver

I offentlig sektor ble det ikke lagt inn noen delvis dekning fra staten. Det betyr at AFP i kommunene eller fristilte virksomheter fra offentlig sektor blir dekket av arbeidsgiver i sin helhet, mens den i staten dekkes via statsbudsjettet.

Ved å gå av med AFP vil likevel en alderspensjon fra folketrygden fra 67 år være den samme som om du jobbet til 67 år. Tjenestepensjonen derimot vil stoppe med opptjeningen den dagen du slutter i stilling.

De som ikke har full opptjening ved overgang til full AFP vil derfor få en dårligere tjenestepensjon enn de som jobber til 67 år. AFP utbetales frem til du fyller 67 år, da overtar folketrygden og tjenestepensjonen utbetalingen.

Endret synet på AFP

Synet på AFP har endret seg siden 1989. Ettersom tiden gikk fant også ansatte med vanlig kontorjobb ut at det var fint å kunne avslutte arbeidslivet mens man hadde helsa i god behold.

Så i mange år har vi tatt det som en selvfølge at vi har muligheten til å velge når vi ønsker å avslutte arbeidslivet og gjøre noe annet.

På 90-tallet var det heller ikke så mye spørsmål om det var mulighet til å tjene noe ved siden av AFP. Ordningen var både i privat og offentlig sektor basert på prinsippet om at pensjon er erstatning for bortfall av inntekt. Det var derfor lagt inn at hvis du jobbet skulle AFP reduseres for den inntekten du hadde.

På 90-tallet var det ikke så mange spørsmål om det var mulig til å tjene noe ved siden av AFP.

Lov, ikke tariffavtale

I staten er regelverket for AFP tatt inn i egen lov mens det i kommunesektoren er en del av tariffavtalen. Dette er sånn vi kjenner AFP i offentlig sektor fremdeles.

Ettersom årene gikk og helsen ble bedre og levealderen økte har det blitt et annet syn på AFP. Mange ønsker å fratre tidligere for å ha mer fritid og «nyte tilværelsen» og ser på muligheten til å kunne fratre fra 62 år som en selvfølge uten at det er helsemessige årsaker som gjør at du ønsker å avslutte arbeidslivet tidligere enn fra 67 år.

Etter pensjonsreformen i 2011 ble diskusjonen om at lønn og pensjon ikke kan kombineres fritt blitt mer fremtredende. Det har vi sett mange debatter om den siste tiden. Avtalen mellom partene av 3. mars 2018 legger til grunn av offentlig og privat AFP skal bli mer lik.

AFP i privat sektor

I privat sektor derimot ble AFP endret i forbindelse med pensjonsreformen i 2011 til å bli en livsvarig ytelse som tas ut sammen med alderspensjonen i folketrygden.

Endringen ble gjort fordi det skulle harmonere mer med at alderspensjonen i folketrygden kan tas ut fra 62 år. Det betyr at dagens AFP i privat sektor sammen med alderspensjon i folketrygden fra 62 år for mange er en lavere tidligpensjon enn den AFP som var før 2011.

Dessuten vil den livsvarige alderspensjonen i folketrygden, på grunn av levealdersjusteringen, være lavere enn om du jobber til 67 år.

Vil du vite mer?

Du kan lese mer om AFP i offentlig sektor på spk.no.

Hvis du vil vite mer om AFP i privat sektor, kan du lese mer på Fellesordningen for AFP på afp.no.

Del dette:

Tenk smart om skatt – før du pensjonerer deg

GJESTEBLOGGINNLEGG: Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Endrer skatten seg når du pensjonerer deg? Skatteetaten gjesteblogger på Pensjonsbloggen og forteller deg hva du må huske på. Foto: iStock

Store livshendelser, som å bli pensjonist, påvirker skatten din. Når Skatteetaten lager skattekortet ditt, baserer vi oss på opplysninger som er minst ett år gamle. Det vil si at store endringer ikke blir fanget opp automatisk.

Det er ulik skattesats på lønnsinntekt og pensjonsinntekt. Endringer i inntekten vil derfor påvirke skatten. Du må melde fra om endringer i inntekt og fradrag, slik at skattetrekket ditt blir beregnet så riktig som mulig.

Du kan endre skattekortet ditt elektronisk.

«Jeg skal ta ut alderspensjon, men fortsetter å jobbe ved siden av. Hva gjør jeg med skattekortet?»

Hvis du fortsetter å være lønnsmottaker samtidig som du tar ut hel eller delvis alderspensjon, må du også endre skattekortet ditt. Alderspensjonen din skattlegges som pensjonsinntekt, mens lønn skattlegges høyere (som lønnsinntekt).

Både NAV og arbeidsgiveren henter skattekortet ditt elektronisk fra Skatteetaten. NAV får imidlertid skattekortopplysningene elektronisk gjennom et eget system, og er ikke alltid informert om at du har annen arbeidsgiver. Har du tabellkort, må du derfor passe på at tabellkortet bare blir brukt hos den av utbetalerne som er din hovedarbeidsgiver, altså den du mottar høyest inntekt fra (lønn eller pensjon).

Forhold du må være spesielt oppmerksom på (gjelder 2017):

  • Skatt på alminnelig inntekt er 24 %
  • Trygdeavgiften for pensjonsinntekt er 5,1 %
  • Satsen på minstefradraget for pensjonsinntekt er 31 %. Den nedre grensen er 4 000 kroner og den øvre grensen er 81 200 kr
  • Uføretrygd og uføreytelser fra andre ordninger skattlegges som lønnsinntekt. Trygdeavgift for lønnsinntekt og uføreytelser er 8,2 %. Satsen på minstefradraget for lønnsinntekt og uføreytelser er 44 %, den nedre grensen er 31 800 kroner og den øvre grensen er 94 750 kroner
  • Mottakere av alderspensjon fra folketrygden, mottakere av avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor og mottakere av supplerende stønad til personer med kort botid i Norge, kan få skattefradrag for pensjonsinntekt i inntektsskatt og trygdeavgift
  • Kompensasjonstillegg som utbetales til mottaker av ny AFP i privat sektor er skattefritt, AFP-tillegget for offentlig sektor er skattepliktig og skal medregnes i pensjonsinntekten (les om forskjellen på AFP i offentlig og privat sektor her)
  • Har du fått fradrag for reiseutgifter mellom hjem og arbeid må du huske på å stryke/endre dette i skattekortet ditt om du går helt eller delvis over på pensjon. For høye fradrag i skattekortet gir restskatt
  • Husk også at du må oppgi hvor mye du har tjent og betalt i skatt hittil i år og at du må inkludere feriepenger du får utbetalt i det året du går over på pensjon
  • Det er også viktig at du oppgir pensjonsgraden (uttaksgraden) for alderspensjonen og hvor mange måneder du får pensjon for at vi skal kunne beregne riktig skattekort
  • Dersom du tar ut AFP i offentlig sektor og har arbeidsinntekt over 15 000 kroner, reduseres pensjonen mot arbeidsinntekten. Skattefradraget blir også redusert med samme prosent som uttaket av AFP. Det er derfor viktig at du oppgir pensjonsgrad for AFP (prosent), slik at vi kan beregne riktig skattekort
  • Når skattemeldingen kommer neste år må du sjekke at fradrag for reise mellom hjem og arbeid ikke kommer med for hele året. Korriger eventuelt post 3.2.8. Ingen kommentarer i Skattemeldingen er nødvendig i den forbindelse
  • Er du skattemessig bosatt i utlandet og betaler kildeskatt på din norske pensjon, se Pensjonister som er skattemessig bosatt i utlandet

Trenger du hjelp?

Hvis du du trenger hjelp så kan du kontakte oss på chat eller stille oss generelle spørsmål på facebook.com/skattenmin.

Hvis du har spørsmål som krever at vi henter personinformasjon, må du ringe oss på 800 80 000.

Les mer om pensjon og skatt på skatteetaten.no.

Skrevet av Skatteetaten

Dette gjesteblogginnlegget er skrevet av Roar Lyby, seniorrådgiver i Skatteetaten. Har du spørsmål om skatt og pensjon? Ta kontakt med Skatteetaten.

Vi i Statens pensjonskasse kan mye om pensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunnskaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjesteblogge på Pensjonsbloggen.

Del dette:

Offentlig og privat AFP er ikke det samme

Tidligpensjon for sliterne, eller ekstrapensjon med ubegrenset inntekt ved siden av? AFP er ikke AFP. Foto: iStock

Du har sikkert fått med deg debatten om privat AFP den siste tiden. Partene på arbeidsgiversiden ønsker at ordningen «bør få en verdig avgang», mens arbeidstakersiden ønsker at ordningen «skal styrkes».

Debatten vil utvilsomt skape stort engasjement tiden fremover. Men hva er egentlig AFP? Er privat og offentlig det samme?

AFP, eller avtalefestet pensjon, er en pensjonsordning som gir deg mulighet til å gå av med pensjon allerede fra du er 62 år. Dette er omtrent det en eneste offentlig og privat AFP har felles.

Vi skal se nå litt nærmere på forskjellene.

AFP i offentlig sektor

AFP ble etablert i offentlig sektor som en tidligpensjon med tanke på sliterne. De som hadde slitt seg ut gjennom hardt arbeid skulle få muligheter til å forlate arbeidslivet før den ordinære aldersgrensen – og likevel få noe å leve av fram til de nådde pensjonsalderen og fikk rett til ordinær alderspensjon.

Dette prinsippet gjelder fortsatt for SPK-medlemmer. Det betyr at for SPK-medlemmer (statsansatte og lærere) er AFP en erstatning for lønn, ikke et tillegg til lønn.

Offentlig AFP får du altså kun fra du er 62 år til du blir 67. AFP skal dekke den delen av lønna som forsvinner ved at du trapper ned stillingen, og gjelder helt til du går av med ordinær alderspensjon.

Du kan ha arbeidsinntekt ved siden av AFP, men det kan føre til at AFP-en blir redusert hvis du ikke passer på. Inntektsgrensen per i dag er 15 000 kroner.

Det vil si at hvis du tjener 15 000 kroner mer enn hva du oppga som inntekt da du søkte om AFP, blir ytelsen redusert deretter.

Les mer om vilkårene for offentlig AFP fra SPK.

Tidligere var privat AFP lik den offentlige.

AFP i privat sektor

I privat sektor er AFP en ekstrapensjon som kan tas ut fra du fyller 62 år. Tidligere var privat AFP lik den offentlige. Da var ytelsen ment å være midlertidig i perioden 62 til 67 år. Men, i 2011 ble det endret slik at det ble mulig å stå lenger i arbeid.

Det betyr at siden privat AFP ikke er ment som en erstatning for lønn, kan du ta ut AFP så lenge du vil og du kan tjene så mye du vil uten at det får konsekvenser for utbetalingen.

Derimot er det strenge krav for hvem som kan motta AFP. Det stilles blant annet krav til hvor lenge du må jobbe i en bedrift med avtale om AFP, og hvor mye du må tjene før du får lov til å ta den ut.

Mer om vilkårene for AFP i privat sektor.

Kort oppsummert

Det er altså ikke mange likheter mellom AFP-ytelsene i offentlig og privat sektor utover navnet. AFP er ikke AFP.

Forskjellene kan grovt oppsummeres slik:

 
Offentlig sektor
Privat sektor
Tidsperspektiv
Midlertidig
Livsvarig
Alderspensjon fra folketrygden?
Kan ikke ta ut
Må ta ut helt eller delvis
Inntekt ved siden av?
Begrenset
Ubegrenset
Uttakstidspunkt
Fra 62 til og med 66 år
Fra 62 år og senere
Kan ta ut delvis AFP?
Ja
Nei

Vil det komme endringer?

Pensjonsreformen gjorde mange endringer i den private AFPen, og nå er den under evaluering. Du kan lese mer om evaluering av privat AFP på Navs pensjonsblogg.

Til høsten har statsråd Anniken Hauglie signalisert at hun vil begynne å jobbe med en ny offentlig tjenestepensjon og nye samordningsregler. Om det også blir endringer i offentlig AFP er vanskelig å si akkurat nå.

Del dette:

Hver måned teller – eller?

Bilde av tavle med piler og myntstabler. Viser hvor viktig det med korrekt innrapportering til SPK
Ved beregning av pensjon er det viktig at arbeidsgiver har innrapportert korrekt grunnlag. Noen ganger kan en måned fra eller til ha stor betydning. Foto: iStock

I dag fikk jeg en e-post fra et medlem som lurte på hvor viktig det er å unngå «hull» i arbeidshistorikken. Hun skulle pensjonere seg, og plutselig hadde hun oppdaget at en tidligere arbeidsgiver hadde vært unøyaktig med innrapporteringer. Noen måneder manglet.

«Er det verdt å ta seg bryet med å kontakte den tidligere arbeidsgiveren for å prøve å få orden på dette, eller vil det ikke bety noe når pensjonen forhåpentlig skal utbetales», spurte hun.

Ikke like viktig for alle

Det generelle svaret er at det er lurt å få med seg alt – både tiden du har vært i de ulike jobbene, og ikke minst hvor stor stillingsprosent du har hatt. Noen ganger kan en måned fra eller til ha stor betydning. Ja, det kan til og med være snakk om dager.

Hvis du for eksempel har en dokumentert opptjeningstid på 29 år og 6 måneder, rundes opptjeningstiden opp til 30 år, som er vanlig grense for full opptjening i Statens pensjonskasse. Har du i stedet en dokumentert opptjening på 29 år, 5 måneder og 29 dager, rundes opptjeningstiden ned til 29 år.

Den praktiske forskjellen blir at du enten får full pensjon (30/30) eller redusert pensjon (29/30), og det kan bety en del i kroner og øre. Mens noen måneder fra eller til har null å si for deg som for eksempel har jobbet 100 prosent i 33 år.

Det der med heltid og deltid er også viktig!

I SPK beregner vi alltid alderspensjon og AFP ut fra den gjennomsnittlige stillingsstørrelsen i dine 30 beste år, hvis du pensjoneres fra stilling med medlemskap i SPK – og dine 40 beste år, hvis du ikke lenger jobber i en stilling med rett til offentlig tjenestepensjon i det øyeblikket du pensjonerer deg.

Har du vekslet mellom heltid og deltid, eller kanskje jobbet i flere ulike deltidsstillinger, er det viktig å sjekke at innrapporteringen er riktig. Vi i SPK må til enhver tid forholde oss til det arbeidsgiveren, eller arbeidsgiverne, har rapportert inn.

Hva gjør du hvis noe mangler eller er feil?

Du kan logge deg inn på Min side på spk.no for å finne ut hvilke stillingsforhold du er oppført med hos oss.

Dersom du mener det er feil eller mangler i oversikten over stillingsforholdene må vi ha dokumentasjon som inneholder tjenestetid, stillingsstørrelse og lønn. Du må eventuelt selv ta kontakt med arbeidsgiveren(e) slik at SPK får tilsendt korrekt informasjon om medlemskapet ditt.

Og så…

Hva innebar nå alt dette for hun som hadde sendt oss e-posten denne lille historien startet med? Hun trengte ikke å gjøre noe som helst. Hun hadde jobbet i full stilling i godt over 30 år, og noen måneder til eller fra ville ikke få noen betydning for pensjonen hennes.

Hva med deg? Sjekk på MinSide (krever innlogging).

Del dette: