Inntekt ved siden av uførepensjonen

Det er mulig å jobbe selv om du har uførepensjon. Mange som har uførepensjon lurer på hvem som melder fra om inntektsendringer, og hva inntekt er. Her får du vite mer om akkurat dette. Foto: iStock

Ved redusert inntektsevne på grunn av skade eller sykdom kan du ha rett på uførepensjon fra SPK. Men hva hvis du kan jobbe litt? Kanskje er du delvis ufør og ønsker å jobbe mer. Hvilke regler gjelder?

Det kan være mange spørsmål som melder seg når du ikke kan jobbe så mye du ønsker og må motta uførepensjon, det være seg delvis og midlertidig eller full og til pensjonsalder. Får du uførepensjon, men har helse og mulighet til å jobbe ved siden av, bør du kjenne til reglene som gjelder for hvordan og når inntekten din påvirker uførepensjonen.

På grensen til inntektsgrensen

Har du fått uførepensjon, så har du en inntektsgrense. Denne grensen er den årlige arbeidsinntekten du kan ha før uførepensjonen blir redusert. Ble du ufør etter 1. januar 2015? Da er det verdt å merke seg at skulle din inntekt utgjøre mer enn 80 prosent av den samlede inntekten før uførhet, kan uførepensjonen bli stoppet. Ble du delvis ufør før 1. januar 2015 (under 50 prosent ufør)? Da blir ikke uførepensjonen stoppet hvis du skulle gå over de 80 prosentene. Da følger du et tidligere regelverk i en overgangsordning.

Inntektsgrensen blir satt individuelt og du får først vite din grense etter du har fått innvilget uførepensjon hos oss.

Hvordan beregnes inntektsgrensen?

Inntektsgrensen blir beregnet ut fra forventet inntekt. Forventet inntekt er inntekten du sannsynlig kan få i løpet av et kalenderår, beregnet ut ifra hvor stor grad du er ufør. Skulle inntekten din endre seg, må du derfor melde fra til oss. Inntektsgrensen gjelder for hele kalenderåret, ikke bare de månedene du eventuelt går over. Du skal derfor melde inn hva du forventer å tjene gjennom et helt kalenderår, og justere underveis skulle det skje forandringer. Endringen melder du fra via Min side på spk.no. Hvordan dette gjøres kan du se i en video litt lengre ned i dette blogginnlegget.

Tjener du mer enn inntektsgrensen blir det beregnet et fradrag i uførepensjonen for en andel av inntekten som overstiger grensen. Med andre ord – pensjonen blir noe redusert, men du beholder inntekten. Inntektsgrensen din blir regulert fra 1. mai hvert år.

Skulle inntekten din forandre seg, må du melde fra til oss. Arbeidsgiveren din gjør ikke dette for deg.

Honorar, bonus, feriepenger og mer til – hva er egentlig inntekt?

Nå har vi det klart for oss at du kan få redusert uførepensjonen hvis arbeidsinntekten går over inntektsgrensen. Det gjelder for inntekt fra både offentlig og privat sektor. Men hva blir regnet som inntekt? Med inntekt, eller arbeidsinntekt, mener vi pensjonsgivende inntekt i folketrygden.

Det finnes forskjellige type inntekter som kan påvirke uførepensjonen, men for å holde dette innlegget noenlunde kortfattet, nevner jeg bare noen av dem her.

I tillegg til arbeidsinntekt, vil for eksempel et honorar (mottaker er ikke fast ansatt med fast lønn) føre til reduksjon av uførepensjonen hvis inntekten går over inntektsgrensen. Det samme gjelder for blant annet omsorgslønn, bonus, arbeidsinntekt fra utlandet og pleie- og omsorgspenger. Skulle du for eksempel være en veldig ivrig eksamensvakt, vil også det medføre en reduksjon av uførepensjonen hvis inntekten fra dette går over din inntektsgrense.

Inntekter som ikke påvirker uførepensjonen, men som er pensjonsgivende i folketrygden, er blant annet arbeidsavklaringspenger, feriepenger som er opptjent før uttak av uførepensjon, royalties (så lenge inntekten kommer fra arbeid fra før du ble ufør) og uføretrygd.

Hvordan registrere inntekt på Min side

Skulle inntekten din forandre seg, må du melde fra til oss. Arbeidsgiveren din gjør ikke dette for deg. Tidligere var det slik at arbeidsgiver innrapporterte stillingsprosenten, men dette ble endret til dagens system fra og med fra 1. januar 2015, og da må du altså selv sørge for å melde ifra.

Endringen melder du inn via Min side på spk.no. Min side er en personlig medlemsside hvor du kan holde oversikt over pensjonen din og utbetalingene dine – og melde endring av inntekt. Her kan du også se hvordan endringene påvirker pensjonsutbetalingen.

Her er en videosnutt som forklarer hvordan du selv registrerer inntekt på Min side:

Mer informasjon om inntekt og uførepensjon

For utfyllende informasjon, besøk våre nettsider for uførepensjon.

Del dette:

Håvard Christensen er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer han hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere.

Til deg som er forvirret

Det er ikke alltid lett å vite hvilket spor du skal ta eller er i – spesielt når det kommer til pensjon der sporet bestemmes av regelverket. Foto: iStock.

Nye regler? Gamle regler? Overgangsregler? For hvilke årskull – når? Dette er en historie om pensjonsregelverk. Den er ment som en ryddehjelp til deg som har gått surr i hvilke regelverk vi snakker og skriver om – alle vi som snakker og skriver om pensjon.

Jeg ser for meg at du er en person som strever for å forstå. Du følger med på det mediene bringer om pensjon, og du er fullstendig klar over at vi står midt i en omfattende pensjonsreform som vil ende med at yngre generasjoner må jobbe lenger enn dagens 67-åringer for å oppnå samme pensjonsnivå.

Du forstår hvorfor vi trenger nye pensjonsregler, men du har trøbbel med å huske hvilke regler som gjelder hva – og hvem. Det er du ikke alene om.

La oss se på de viktigste regelverkene og regelverksendringene opp mot hverandre, men la oss først ta det grunnleggende:

Pensjonssystemet

Det norske pensjonssystemet består av tre elementer:

  1. Folketrygd (som gjelder alle)
  2. Tjenestepensjon (som er delt i privat tjenestepensjon og offentlig tjenestepensjon)
  3. Individuell pensjonssparing (som du ordner selv, og som vi ikke kommer inn på her)

Her kan du lese mer om pensjonssystemet.

Pensjonsreformen og nye samordningsregler

På 2000-tallet startet en omfattende pensjonsreform. Reglene ble innført i 2011 og gjelder alderspensjon, og de omfatter både folketrygd og tjenestepensjon – pluss regelverket som regulerer forholdet mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon for årskull født 1953 og tidligere.

Vi har skrevet om samordning mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon på Pensjonsbloggen før. Siden disse reglene kun skal gjelde for årskullene født fra og med 1954-årskullet, og fordi de ikke er tilpasset den nye folketrygden vi fikk i 2011, trenger vi nye samordningsregler.

De nye samordningsreglene har vært til høring, og regjeringen har sendt et lovforslag til Stortinget. Når Stortinget vedtar nye samordningsregler – muligens skjer det før sommerferien – vil en ny brikke i pensjonsreformen være på plass.

Her kan du lese det vi skriver om lovforslaget som ligger i Stortinget til behandling.

Allerede i 2011 ble det klart at det også var behov for å endre regelverket for uføretrygd i folketrygden og tjenestepensjonsregelverket for uføre. Det nye uføreregelverket ble innført i 2015.

Nå gjenstår reglene for alderspensjon og AFP i offentlig tjenestepensjon. Dette blir neste store steg i pensjonsreformen. Regjeringen og partene i arbeidslivet har gjort en avtale som skisserer hvordan den nye tjenestepensjonen kan bli, og denne avtalen er nå til behandling i organisasjonene.

Her kan du lese hva vi skriver om ny offentlig tjenestepensjon.

Når Stortinget vedtar nye samordningsregler vil en ny brikke i pensjonsreformen være på plass.

Kort oppsummering av en lang historie:

  • Vi har gamle og nye opptjeningsregler for alderspensjon i folketrygden (ny kom med pensjonsreformen 2011)
  • Vi har gamle og nye regler for uføre (nye kom i 2015)
  • Vi har nåværende samordningsregler, og vi er i ferd med å få nye samordningsregler i de offentlige tjenestepensjonsordningene (Lovforslaget ligger til behandling i Stortinget)
  • Vi har nåværende regelverk for offentlig tjenestepensjon, og vi er i ferd med å få nytt regelverk for alderspensjon og AFP i offentlig tjenestepensjon. (Avtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. Er til behandling i organisasjonene, med tilbakemeldingsfrist 1. juli)

Og som om dette ikke er nok;

Fordi endringer i pensjonsregelverket er noe som ikke kan skje over natten, finnes det allerede en rekke overgangsregler, og det vil komme nye overgangsregler både i det nye samordningsregelverket og i regelverket for ny offentlig tjenestepensjon.

Det er ikke å forvente at du skal få med deg alle detaljer gamle og de nye regelverkene kommer til å leve side om side i mange, mange år.

…men kanskje er du litt mindre forvirret?

Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.

Pensjonistlønn kan ikkje kombinerast med AFP eller uførepensjon

Ytingane offentleg AFP og uførepensjon er meinte for andre livsfasar enn alderspensjon, og då kan du ikkje jobbe på pensjonistlønn ved sidan av. Foto: iStock.

Mange trur dei kan jobbe på pensjonistlønn når dei tek ut offentleg AFP eller uførepensjon. Det stemmer ikkje.

Spørsmålet er ein gjengangar på kundesenteret vårt. Kan eg jobbe på pensjonistlønn når eg tek ut AFP eller uførepensjon? Somme har også høyrt at arbeidsgivar har sagt dei kan jobbe på pensjonistlønn under AFP eller uførepensjon. Stemmer det?

Svaret er: nei, det kan du ikkje.

Berre for alderspensjonistar

Kvifor det? Pensjonistlønn er ein type lønn som berre alderspensjonistar kan nytte seg av utan å få redusert alderspensjonen sin. Per i dag er pensjonistlønna på 201 kr per time, og er sette så lågt at den ikkje skal påverke alderspensjonen din frå SPK. Pensjonistlønn for lærarar blir rekna på ein annan måte. Les meir på spk.no.

Det kan vere at omgrepet «pensjonistlønn» er forvirrande, sidan AFP – avtalefesta pensjon – og uførepensjon har ordet «pensjon» i seg.

Alt handlar om du blir innmeldt i ei offentleg tenestepensjonsordning. Blir du innmeldt kan du få reduksjon i alderspensjonen. På pensjonistlønn blir du ikkje innmeldt i ei offentleg tenestepensjonsordning. Det er også eit krav om at du har teke ut heil eller delvis alderspensjon, og at arbeidet skal vere kortvarig og tilfeldig arbeid.

For andre livsfasar

AFP og uførepensjon er for andre livsfasar, og har derfor andre regelverk. AFP i det offentlege er ei førtidspensjonering for dei som ønskjer å trappe ned før pensjonsalderen. Uførepensjon er for dei som ikkje kan jobbe som følgje av sjukdom eller skade.

Uførepensjon og AFP som ytingar er ei erstatning for lønna du normal ville hatt dersom du framleis stod i stillinga.

Kva om eg mottok pensjonistlønn ved ein feil?

Dersom du ved ein feil har fått pensjonistlønn, kan dette påverke din AFP eller uførepensjon. Pensjonistlønna blir rekna som «vanleg» arbeidsinntekt og kan gjere at ytingane blir reduserte.
AFP og uførepensjon har forskjellige måtar inntekta blir løyst på.

No må du ikkje tru at du ikkje kan jobbe ved sidan av offentleg AFP og uførepensjon. Det kan du sjølvsagt, men altså ikkje på pensjonistlønn. Les meir om inntekt om du:

Del dette:

Lars Martin Hopmoen er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer han hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige spørsmål fra medlemmer og arbeidsgivere.

Etteroppgjøret for uførepensjon – dette må du huske på

Uførepensjonist men jobber ved siden av? Nå er det tid for etteroppgjøret. Dette må du huske på i etteroppgjøret for uførepensjonister. Foto: iStock.

I 2015 kom det nye regler for offentlig uførepensjon. Formålet var blant annet å gjøre det enklere for de fleste uførepensjonister å prøve seg i jobb – uten å miste verken uføregrad eller rett til uførepensjon.

Pensjonsutbetalingen justeres etter hvor mye du tjener – og derfor er det viktig at du husker å fortelle oss hvor mye du forventer å tjene.

For på samme måte som Skatteetaten gjennomfører skatteoppgjøret sitt, gjennomfører vi i Statens pensjonskasse et etteroppgjør for uførepensjon. Etteroppgjøret foregår på høsten etter at fastsettingen (tidligere kalt skatteligningen) er klar.

Det årlige «pensjonsoppgjøret»

Har du fått for lite pensjon utbetalt, etterbetaler vi pensjon. Og har du da fått mer pensjon utbetalt enn du skulle – på grunn av høyere inntekt enn forventet – så får du baksmell (akkurat som i skatteoppgjøret).

Hva gjør du så for å unngå dette?

Er du ufør, kan det være vanskelig å forutse hvor mye du kommer til å jobbe fremover, det forstår vi. Men desto viktigere er det å holde oss oppdatert på hva du tror du kommer til å tjene – slik at vi fortløpende kan justere pensjonsutbetalingen din.

Men hva er inntekt?

Vi får ofte henvendelser fra folk som lurer på hva egentlig inntekt er. Dette er en av de begrepene alle vet hva er, men sliter med å definere. Skal uførepensjonen oppføres som inntekt? Nei, det skal den ikke. Pensjonsgivende inntekt inkluderer blant annet:

  • arbeidsinntekt fra privat og offentlig virksomhet
  • styrehonorarer
  • honorarer for ulike tillitsverv
  • feriepenger

Som du ser, skal ikke uførepensjonen rapporteres som inntekt. Men du må huske alle andre. Feriepenger er listet opp, men det er ikke alle som trenger å melde inn dette som inntekt. De det gjelder har fått eget brev om at de må huske å melde inn feriepenger til oss.

Du kan når som helst – og så ofte du behøver – registrere inntekt ved å logge inn på Min side. Tenk etter hvor mye du jobber, hvor mye du kommer til å jobbe – og hvor mye du kommer til å tjene. Er det mer eller mindre enn du trodde? Si ifra!

Finn din inntektsgrense

Når uførepensjonen fra Statens pensjonskasse ble innvilget, ble det satt en inntektsgrense. Dette er det årlige beløpet du kan tjene før uførepensjonen blir redusert.

Inntektsgrensen er individuell, og du finner din inntektsgrense på Min side. Tommelfingerregelen er å melde fra ny eller endret inntekt til oss i tide, så du unngår unødvendige overraskelser i etteroppgjøret!

Del dette:

Håvard Christensen er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer han hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere.

Hva skal du leve av hvis du blir ufør?

Mann på stram line med sikkerhetsutstyr
Du er forsikret fra første dag hvis du er medlem av Statens pensjonskasse. Sikkerheten kommer godt med hvis uhellet skulle være ute. Foto: iStock

«Medlemskap i Statens pensjonskasse gir deg ekstra sikkerhet hvis du blir ufør». Det høres fint ut – men hva betyr det for deg?

Tall fra NAV viser at det i 2016 var 318 200 registrerte mottakere av uføretrygd. Ingen liker å tenke på at de kan bli syke eller skadet. Dessverre er dette noe man ikke kan kontrollere. Derfor er det smart å tenke over hva som vil skje med økonomien din hvis du skulle være blant de uheldige.

I Norge er de fleste sikret enn viss inntekt fra folketrygden dersom de blir uføre. Er du medlem i Statens pensjonskasse, og har en stillingsstørrelse på minst 20 prosent, har du noen fordeler i tillegg:

Du får pensjon selv om du bare blir litt ufør

Dersom du blir mindre enn 50 prosent ufør har du ikke rett til uføretrygd fra folketrygden. Hos oss holder det at du er 20 prosent ufør. Det betyr at medlemskap i Statens pensjonskasse vil bety ekstra mye for økonomien din hvis du blir bare litt ufør. I slike tilfeller er det vi som betaler hele uførepensjonen, og du får ingenting fra NAV.

Mellom 20-50% uføregrad; SPK betaler hele uføre­pensjonen:

Grafikk som viser hvordan uføregrad påvirker betalingen fra SPK
 

Pensjonen blir større

Blir du mer enn 50 prosent ufør «spleiser» folketrygden og Statens pensjonskasse på pensjonen din. Og du får mer til sammen enn du ville fått om du bare hadde folketrygden.

Dersom du ikke hadde vært medlem i Statens pensjonskasse, og dermed kun fikk pensjon fra folketrygden, ville pensjonen utgjort 66 prosent av et beregningsgrunnlag (som folketrygden fastsetter). Har du full opptjening i Statens pensjonskasse vil du som hovedregel få 3 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt fra oss i tillegg til pensjonen fra NAV, pluss et tillegg på 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

(Pensjonsgrunnlaget tilsvarer normalt lønnen du har når du blir ufør, begrenset oppad til 12 G. 1 G er for øyeblikket 92 576 kroner.)

50 % uføre­grad eller mer; NAV og SPK deler på utbetalingen:

Grafikk som viser hvordan NAV og SPK deler på utbetaling av uførepensjon
 

Men hva vil det kunne betyr i praksis? Her får du to eksempler:

  • Tjener du 500 000 kroner i året vil forskjellen i utbetaling med og uten SPK-medlemskap være ca. 38 000 kroner i året
  • Tjener du 600 000 kroner vil forskjellen være ca. 70 000 kroner

Hva koster uføre­for­sikring privat?

Hvis du ikke var medlem hos oss, men likevel ønsket en tilsvarende uføreforsikring som den som følger med medlemskapet, ville du måttet kjøpe det hos et forsikringsselskap. Her er det forskjeller fra selskap til selskap og det avhenger blant annet av alderen din.

Hvis vi tar utgangspunkt i at du er 50 år, gift, har høyskoleutdanning og tjener 500 000 kroner i året, ville du måttet betale omtrent 8 600 i året for en uføreforsikring hos DNB og 4000 kr om du er 40 år.

De to prosentene av lønna di du betaler til Statens pensjonskasse hvert år (og som gir deg rett til både uførepensjon, afp, alderspensjon og etterlattepensjon) utgjør til sammenligning 10 000 kroner hvis du tjener 500 000.

Ikke sikkert du trenger annen uføre­for­sikring i tillegg

En privat uføreforsikring vil bli utbetalt i tillegg til både pensjonen fra Statens pensjonskasse og folketrygden. Noen velger å kjøpe en privat uføreforsikring i tillegg til pensjonene fra NAV og Statens pensjonskasse.

Hvis du er usikker på om du trenger dette kan det være smart å sammenligne pensjonen du vil få med hvor mye du må betale for å betjene gjelden din. Hvis samlet utbetaling fra NAV og oss faktisk vil gi deg nok til å leve omtrent som før du ble ufør, er det kanskje ingen grunn til å betale for en privat uføreforsikring i tillegg?

På den annen side: Dersom du ser at samlet utbetaling fra Statens pensjonskasse og NAV ikke vil være nok til å betjene gjelden din, kan det være lurt å kjøpe en ekstra forsikring.

Du kan få full opp­tjening uten å ha det

For å ha rett til full uførepensjon, må du ha 30 års opptjeningstid i Statens pensjonskasse (eller en annen offentlig tjenestepensjonsordning). Dersom du blir ufør som ung sier det seg selv at du ikke kan rekke dette. Men heldigvis får du med opptjening for de årene du kunne ha jobbet fram til du fyller 67 år.

Blir du ufør så tidlig i yrkeslivet at du kunne ha rukket å få full opptjening, hvis du ikke hadde vært så uheldig og blitt syk eller skadet, får du altså full pensjon fra sykdoms- eller skadetidspunktet – selv om du kanskje ikke har jobbet lenger enn ti år.

La oss se på et eksempel:
Ola har vært medlem i Statens pensjonskasse i 10 år. Når han er 40 år blir han utsatt for en bilulykke og blir ufør. Hvis ulykken ikke hadde skjedd kunne han vært medlem i 27 år til før pensjonsalder. Han ville altså fint rukket å få full opptjeningstid på 30 år. Derfor får han uførepensjonen sin beregnet ut fra opptjeningstid 30 år, selv om han bare hadde vært medlem i 10.

Du er for­sikret fra første dag

Du må være medlem i Statens pensjonskasse og/eller en annen offentlig tjenestepensjonsordning i minst tre år før du får rett til alderspensjon. Men når det gjelder uførepensjon er du forsikret fra første dag. Blir du skadet første dag på jobb vil du altså ha samme rett til uførepensjon som om du hadde vært medlem i mange år.

Dersom du blir ufør innen to år etter at du ble medlem, og uførheten skyldes en sykdom eller et lyte som du hadde eller hadde symptomer på da du ble medlem, har du ikke rett til uførepensjon dersom du antas å ha kjent til sykdommen eller lytet.

Det er viktig å sjekke hvordan egen økonomi kan bli påvirket hvis du ikke får til å jobbe som før. Vi anbefaler på det sterkeste at du sjekker hvordan det vil gå hvis uhellet skulle være ute. Bedre føre var enn etter snar

Medlemskapet i Statens pensjonskasse gjør at du i hvert fall at du er bedre rustet hvis du blir ufør.

Vil du vite mer om uføre­pensjon? Les mer på spk.no.

Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.