Tener du meir enn 80 av prosent av inntekta du hadde før du blei uførepensjonist, stoppar uførepensjonen din

Meld frå om du ser du kjem til å tene meir enn du trodde. Meld heller inn ein gong for mykje enn ein gong for lite. Foto: iStock

Dersom du ikkje kan jobbe like mykje som før på grunn av skade eller sjukdom, kan du ha rett på uførepensjon frå oss. Pensjonen dekker inn delar av inntektstapet du får sidan du ikkje kan jobbe like mykje som før.

Mottek du uførepensjon og jobbar ved sidan av, må du kjenne til

  1. inntektsgrensa di,
  2. og at du kan risikere at uførepensjonen stoppar dersom du tener meir enn 80 prosent av det du tente før du blei ufør.

Her forklarer vi kva dette betyr, og kva du kan gjere for å hindre det.

Den korte versjonen:

  • Du kan jobbe ved sidan av uførepensjon. Du får fastsette ei inntektsgrense når du får uførepensjon frå oss. Grensa blir brukt til ein årleg kontroll på om du har motteke rett pensjon.
  • Tener du meir enn inntektsgrensa er vi nøydde til å redusere uførepensjonen din. Du kan risikere å måtte betale tilbake for mykje utbetalt uførepensjon.
  • Du kan forhindre at du må betale tilbake ved å melde frå om inntekt på Min side på spk.no. Meld heller inn ein gong for mykje enn ein gong for lite.
  • Tener du over 80 prosent av det du tente før du blei ufør, er vi nøydde til å stoppe utbetalinga. Stoppen gjeld berre det året du tener meir enn 80 prosent av tidlegare inntekt.
  • Utbetalinga startar igjen året etter dersom du tener mindre enn 80 prosent av inntekta du hadde før du blei ufør. Du treng ikkje søke på nytt.
  • Einaste måten du kan forhindre at uførepensjonen stoppar, er å sørge for at du ikkje tener meir enn 80 prosent av inntekta du hadde før. Det held ikkje å berre melde frå om inntekta til oss. Vi er nøydde til å stoppe uførepensjonen uansett.

Den lange versjonen:

Inntekt i tillegg til uførepensjonen

Får du uførepensjon, men har helse og høve til å jobbe ved sidan av, kan du gjere det. Men, du må vere klar over følgjande. Du får fastsette ei inntektsgrense når du får innvilga uførepensjon frå oss. Inntektsgrensa bereknast individuelt og er basert på situasjonen din etter kor stor inntekt du forventar å ha ved sidan av.

Tener du meir enn inntektsgrensa, bereknar vi eit frådrag i uførepensjonen for ein del av inntekta som overstig grensa. Med andre ord – pensjonen blir reduserte, men du beheld inntekta du hadde ved sidan av.

Viktig: følg heile tida med på kor mykje du tener

Dessverre er det ein regel mange ikkje har fått med seg når det kjem til inntekt og uførepensjon. Den seier at dersom du tener over 80 prosent av det du tente før du blei ufør, blir uførepensjonen din stoppa.

Når du kvalifiserer til å få uførepensjon igjen, vil utbetalinga starte opp att. Det kan eksempelvis vere fordi at inntekta di går ned fordi du ikkje kan jobbe like mykje.

Du kan sjølv forhindre at uførepensjonen blir stoppa

Meld alltid inn kor mykje du trur du kjem til å tene ved sidan av uførepensjonen. Det gjer du når du søker om uførepensjon frå oss. Det er også viktig at du melder frå til oss om endringar i inntekta etter at uførepensjonen har starta.

Etter kvart som du jobbar og ser at du kjem til å jobbe meir enn du trudde, må du melde frå til oss med ein gong. Du loggar deg inn på Min side på spk.no og melder frå. Meld heller frå ein gong for mykje, enn ein gong for lite.

På spk.no finn du ein enkel guide som fortel deg korleis du skal registrere inntekt. Og her på Pensjonsbloggen har vi tidlegare skrive om kva slags inntekt som kan påverke uførepensjonen din.

Har du endringar i lønna etter lønnsoppgjeret? Da må du seie frå til oss med ein gong

Gammel mann ser over pensjonsutbetalingsslippen
Det smart er å melde frå ny eller endra inntekt til oss i tide. Då unngår du unødvendige overraskingar i etteroppgjeret. Foto: iStock

Lønnsoppgjeret i staten er over. Har du uførepensjon eller offentleg AFP må du ta somme grep nå.

Årlege etteroppgjer for uførepensjon og AFP

Vi i Statens pensjonskasse køyrer årlege etteroppgjer for dei som har uførepensjon og offentleg AFP. Da sjekkar vi skatteoppgjeret for å sjå kor mykje du har tent.

Kvifor det? Jo, det er fordi uførepensjon og offentleg AFP skal justerast etter kor mykje du tener ved sidan av. Har du fått for lite utbetalt, etterbetaler vi. Og har du da fått meir utbetalt enn du skulle – på grunn av høgare inntekt enn forventa – får du baksmell.

Du må sjølv melde inn endringar i inntekta

Som tittelen over seier, er det du som er ansvarleg for å seie frå til oss at arbeidsinntekta din har endra seg. Arbeidsgivar gjer ikkje dette for deg.

Dersom lønna din auka som eit resultat av lønnsoppgjeret for 2020, kan det vere at du må melde frå til oss.

Kvar melder du inntekt? Det avheng om du har uførepensjon eller AFP. Les meir under:

Har du uførepensjon?

Dersom du har uførepensjon frå oss, har du fått utrekna det som heiter ei inntektsgrense. Det er det årlege beløpet du kan tene før uførepensjonen blir redusert. Gjer lønnsoppgjeret at du nærmar deg denne? Sjekk det tidlegast mogeleg!

Du kan når som helst – og så ofte du treng – registrere inntekt ved å logge inn på Min side.

Har du offentleg AFP?

Har du offentleg AFP er pensjonen utrekna ut frå ei forventa arbeidsinntekt. Dersom den nye lønna di avvikar med meir enn 15 000 kroner per år frå den forventa inntekta, må du melde frå til oss.

Korleis melder du inntekt? Det avheng om du er yngre eller eldre enn 65 år.

Påverkar lønnsoppgjeret for 2020 kva du har meldt inn av inntekt? Det må du sjekke tidlegast mogeleg.

Tommelfingerregel

Det smart er å melde frå ny eller endra inntekt til oss i tide. Då unngår du unødvendige overraskingar i etteroppgjeret.

Etteroppgjer for uførepensjonistar – dette må du hugse på

Du kan prøve deg i arbeidslivet – dersom du er klar for det. Tommelfingerregelen er å melde frå i tide til oss. Foto: iStockphoto

Utbetalinga av uførepensjon skal justerast etter kor mykje du tener ved sidan av – og derfor er det viktig at du hugsar å fortelje oss kor mykje du forventar å tene.

For på same måte som Skatteetaten gjennomfører skatteoppgjeret sitt, gjennomfører vi i Statens pensjonskasse eit etteroppgjer for uførepensjon. Etteroppgjeret skjer på hausten etter at skatteoppgjeret er klart.

Det årlege «pensjonsoppgjeret»

Har du fått for liten pensjon utbetalt, etterbetaler vi pensjon. Og har du da fått meir pensjon utbetalte enn du skulle – på grunn av høgare inntekt enn forventa – så får du «baksmell» (akkurat som i skatteoppgjeret).

Kva gjer du for å unngå baksmell?

Er du ufør kan det vere vanskeleg å føresjå framover kor mykje du kjem til å jobbe. Det forstår vi. Da er det desto viktigare å halde oss oppdatert på kva du trur du kjem til å tene, slik at vi kontinuerleg kan justere pensjonsutbetalinga di.

Tommelfingerregel: meld frå til oss i tide. Da unngår du overraskingar i etteroppgjeret!

Men kva er inntekt?

Vi får ofte spørsmål frå folk som lurer på kva inntekt eigentleg er. Dette er ein av dei omgrepa alle veit kva er, men likevel slit med å definere. Det som kan påverke uførepensjonen, er pensjonsgivande inntekt. Den er definert av folketrygdloven § 3-15, og inkluderer blant anna:

  • arbeidsinntekt frå privat og offentleg verksemd
  • styrehonorar
  • honorar for ulike tillitsverv
  • feriepengar frå arbeid du har utført etter at du tok ut heil eller delvis uførepensjon første gong

Somme lurer på om uførepensjonen skal meldast som inntekt. Nei, det skal den ikkje. Du skal heller ikkje ta med andre pensjonar du får, som for eksempel uførepensjon du mottek frå andre pensjonskassar, eller arbeidsavklaringspengar frå NAV. På spk.no kan du lese om kva inntekter som både påverkar og ikkje påverkar uførepensjonen din, og vi har også ei eiga sjekkliste du kan bruke.

Du kan når som helst – og så ofte du treng – registrere inntekt ved å logge inn på Min side. Tenk etter kor mykje du jobbar, kor mykje du kjem til å jobbe – og kor mykje du kjem til å tene. Er det meir eller mindre enn du trudde?

Tommelfingerregelen er å melde frå ny eller endra inntekt til oss i tide så du unngår unødvendige overraskingar i etteroppgjeret! Vi har laga ein video som viser det korleis du legg inn inntekt på Min side:

Kva er inntektsgrensa di?

Da uførepensjonen frå oss blei innvilga, blei det sett ei inntektsgrense. Dette er det årlege beløpet du kan tene før uførepensjonen blir redusert.

Inntektsgrensa er individuell, og du finn inntektsgrensa di på Min side. Dersom inntekta utgjer meir enn 80 prosent av den samla inntekta du hadde før du blei ufør, skal uførepensjonen frå oss stoppast.

Hva skjer når du går fra uførepensjon til alderspensjon?

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!

Uførepensjonen fra oss er ikke livsvarig. Når du blir 67, gjøres den om til alderspensjon. Foto: iStock.

«Jeg har uførepensjon. Om noen år blir jeg 67 år. Hva skjer med uførepensjonen min da? Mister jeg opptjeningstid i perioden jeg er ufør?». Dette er det mange som lurer på, og spørsmålene er gjengangere på kundesenteret. Her får du vite hva som skjer.

En av flere fordeler du som medlem av Statens pensjonskasse har, er at du er dekket i alle livets faser. Uførepensjon hjelper deg hvis du får redusert inntektsevnen din på grunn av sykdom eller skade.

Hva skjer med uførepensjonen min når jeg blir 67 år?

Uførepensjon ikke en livsvarig ytelse, som alderspensjonen vår er. Aldersgrensen for de aller fleste i staten er 70 år, men vanlig pensjonsalder er 67 år. Da blir uførepensjonen fra SPK stoppet, og du går over på livsvarig alderspensjon.

Har du særaldersgrense, er det denne som gjelder for deg. Men for de aller fleste skjer endringen fra uførepensjon til livsvarig alderspensjon når de fyller 67 år.

Husk å søke alderspensjon fra folketrygden

Du behøver ikke å søke om å få uførepensjonen fra SPK omgjort til alderspensjon når du er 67 år. Det skjer automatisk, men det forutsetter at du søker om alderspensjon fra folketrygden. På grunn av at alderspensjon fra folketrygden og SPK samordnes, er det bare i tilfeller hvor det er snakk om særaldersgrense at det er mulig å få utbetalt alderspensjon fra SPK uten at du også mottar alderspensjon fra folketrygden.

Søknaden om alderspensjon i folketrygden sender du enkelt og greit inn på nav.no, og du trenger verken å melde fra til – eller søke – hos oss.

Dersom du ikke søker om alderspensjon fra folketrygden, vil heller ikke alderspensjonen fra SPK starte opp. Unntaket er hvis du har 100 prosent uføretrygd fra folketrygden. Da omgjøres uføretrygden automatisk til 100 prosent alderspensjon, og du trenger ikke søke om alderspensjon fra folketrygden.

Når du er ufør får du opptjeningstid som om du skulle ha vært i jobb

Du mister ikke opptjeningstid

Når du er ufør får du opptjeningstid som om du skulle ha vært i jobb. Det er viktig, fordi opptjeningstid er en av faktorene vi bruker når vi skal beregne din alderspensjon.

Full opptjening i SPK forutsetter minst 30 års opptjeningstid og en gjennomsnittlig stillingsstørrelse på 100 prosent. Dersom du har kortere opptjeningstid eller lavere stillingsstørrelse blir alderspensjonen redusert.

Du kan logge deg inn på spk.no for å sjekke opptjeningstiden din.

Neste uke får du en forklaring på hvordan stillingsstørrelsen din regnes ut. Vær forberedt på at dette er komplisert.

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her. Finn mer oppdatert info på Pensjonsbloggens forside eller spk.no. God lesing!

Inntekt ved siden av uførepensjonen

Det er mulig å jobbe selv om du har uførepensjon. Mange som har uførepensjon lurer på hvem som melder fra om inntektsendringer, og hva inntekt er. Her får du vite mer om akkurat dette. Foto: iStock

Ved redusert inntektsevne på grunn av skade eller sykdom kan du ha rett på uførepensjon fra SPK. Men hva hvis du kan jobbe litt? Kanskje er du delvis ufør og ønsker å jobbe mer. Hvilke regler gjelder?

Det kan være mange spørsmål som melder seg når du ikke kan jobbe så mye du ønsker og må motta uførepensjon, det være seg delvis og midlertidig eller full og til pensjonsalder. Får du uførepensjon, men har helse og mulighet til å jobbe ved siden av, bør du kjenne til reglene som gjelder for hvordan og når inntekten din påvirker uførepensjonen.

På grensen til inntektsgrensen

Har du fått uførepensjon, så har du en inntektsgrense. Denne grensen er den årlige arbeidsinntekten du kan ha før uførepensjonen blir redusert. Ble du ufør etter 1. januar 2015? Da er det verdt å merke seg at skulle din inntekt utgjøre mer enn 80 prosent av den samlede inntekten før uførhet, kan uførepensjonen bli stoppet. Ble du delvis ufør før 1. januar 2015 (under 50 prosent ufør)? Da blir ikke uførepensjonen stoppet hvis du skulle gå over de 80 prosentene. Da følger du et tidligere regelverk i en overgangsordning.

Inntektsgrensen blir satt individuelt og du får først vite din grense etter du har fått innvilget uførepensjon hos oss.

Hvordan beregnes inntektsgrensen?

Inntektsgrensen blir beregnet ut fra forventet inntekt. Forventet inntekt er inntekten du sannsynlig kan få i løpet av et kalenderår, beregnet ut ifra hvor stor grad du er ufør. Skulle inntekten din endre seg, må du derfor melde fra til oss. Inntektsgrensen gjelder for hele kalenderåret, ikke bare de månedene du eventuelt går over. Du skal derfor melde inn hva du forventer å tjene gjennom et helt kalenderår, og justere underveis skulle det skje forandringer. Endringen melder du fra via Min side på spk.no. Hvordan dette gjøres kan du se i en video litt lengre ned i dette blogginnlegget.

Tjener du mer enn inntektsgrensen blir det beregnet et fradrag i uførepensjonen for en andel av inntekten som overstiger grensen. Med andre ord – pensjonen blir noe redusert, men du beholder inntekten. Inntektsgrensen din blir regulert fra 1. mai hvert år.

Skulle inntekten din forandre seg, må du melde fra til oss. Arbeidsgiveren din gjør ikke dette for deg.

Honorar, bonus, feriepenger og mer til – hva er egentlig inntekt?

Nå har vi det klart for oss at du kan få redusert uførepensjonen hvis arbeidsinntekten går over inntektsgrensen. Det gjelder for inntekt fra både offentlig og privat sektor. Men hva blir regnet som inntekt? Med inntekt, eller arbeidsinntekt, mener vi pensjonsgivende inntekt i folketrygden.

Det finnes forskjellige type inntekter som kan påvirke uførepensjonen, men for å holde dette innlegget noenlunde kortfattet, nevner jeg bare noen av dem her.

I tillegg til arbeidsinntekt, vil for eksempel et honorar (mottaker er ikke fast ansatt med fast lønn) føre til reduksjon av uførepensjonen hvis inntekten går over inntektsgrensen. Det samme gjelder for blant annet omsorgslønn, bonus, arbeidsinntekt fra utlandet og pleie- og omsorgspenger. Skulle du for eksempel være en veldig ivrig eksamensvakt, vil også det medføre en reduksjon av uførepensjonen hvis inntekten fra dette går over din inntektsgrense.

Inntekter som ikke påvirker uførepensjonen, men som er pensjonsgivende i folketrygden, er blant annet arbeidsavklaringspenger, feriepenger som er opptjent før uttak av uførepensjon, royalties (så lenge inntekten kommer fra arbeid fra før du ble ufør) og uføretrygd.

Hvordan registrere inntekt på Min side

Skulle inntekten din forandre seg, må du melde fra til oss. Arbeidsgiveren din gjør ikke dette for deg. Tidligere var det slik at arbeidsgiver innrapporterte stillingsprosenten, men dette ble endret til dagens system fra og med fra 1. januar 2015, og da må du altså selv sørge for å melde ifra.

Endringen melder du inn via Min side på spk.no. Min side er en personlig medlemsside hvor du kan holde oversikt over pensjonen din og utbetalingene dine – og melde endring av inntekt. Her kan du også se hvordan endringene påvirker pensjonsutbetalingen.

Her er en videosnutt som forklarer hvordan du selv registrerer inntekt på Min side:

Mer informasjon om inntekt og uførepensjon

For utfyllende informasjon, besøk våre nettsider for uførepensjon.