Kategori: Syk eller skadet
Har du fått redusert inntektsevna di på grunn av sjukdom eller skade, kan du ha rett til uførepensjon og yrkesskadeforsikring frå Statens pensjonskasse.
Hva skjer når du går fra uførepensjon til alderspensjon?
«Jeg har uførepensjon. Om noen år blir jeg 67 år. Hva skjer med uførepensjonen min da? Mister jeg opptjeningstid i perioden jeg er ufør?». Dette er det mange som lurer på, og spørsmålene er gjengangere på kundesenteret. Her får du vite hva som skjer.
En av flere fordeler du som medlem av Statens pensjonskasse har, er at du er dekket i alle livets faser. Uførepensjon hjelper deg hvis du får redusert inntektsevnen din på grunn av sykdom eller skade.
Hva skjer med uførepensjonen min når jeg blir 67 år?
Uførepensjon ikke en livsvarig ytelse, som alderspensjonen vår er. Aldersgrensen for de aller fleste i staten er 70 år, men vanlig pensjonsalder er 67 år. Da blir uførepensjonen fra SPK stoppet, og du går over på livsvarig alderspensjon.
Har du særaldersgrense, er det denne som gjelder for deg. Men for de aller fleste skjer endringen fra uførepensjon til livsvarig alderspensjon når de fyller 67 år.
Husk å søke alderspensjon fra folketrygden
Du behøver ikke å søke om å få uførepensjonen fra SPK omgjort til alderspensjon når du er 67 år. Det skjer automatisk, men det forutsetter at du søker om alderspensjon fra folketrygden. På grunn av at alderspensjon fra folketrygden og SPK samordnes, er det bare i tilfeller hvor det er snakk om særaldersgrense at det er mulig å få utbetalt alderspensjon fra SPK uten at du også mottar alderspensjon fra folketrygden.
Søknaden om alderspensjon i folketrygden sender du enkelt og greit inn på nav.no, og du trenger verken å melde fra til – eller søke – hos oss.
Dersom du ikke søker om alderspensjon fra folketrygden, vil heller ikke alderspensjonen fra SPK starte opp. Unntaket er hvis du har 100 prosent uføretrygd fra folketrygden. Da omgjøres uføretrygden automatisk til 100 prosent alderspensjon, og du trenger ikke søke om alderspensjon fra folketrygden.
Når du er ufør får du opptjeningstid som om du skulle ha vært i jobb
Du mister ikke opptjeningstid
Når du er ufør får du opptjeningstid som om du skulle ha vært i jobb. Det er viktig, fordi opptjeningstid er en av faktorene vi bruker når vi skal beregne din alderspensjon.
Full opptjening i SPK forutsetter minst 30 års opptjeningstid og en gjennomsnittlig stillingsstørrelse på 100 prosent. Dersom du har kortere opptjeningstid eller lavere stillingsstørrelse blir alderspensjonen redusert.
Du kan logge deg inn på spk.no for å sjekke opptjeningstiden din.
Neste uke får du en forklaring på hvordan stillingsstørrelsen din regnes ut. Vær forberedt på at dette er komplisert….
Inntekt ved siden av uførepensjonen
Ved redusert inntektsevne på grunn av skade eller sykdom kan du ha rett på uførepensjon fra SPK. Men hva hvis du kan jobbe litt? Kanskje er du delvis ufør og ønsker å jobbe mer. Hvilke regler gjelder?
Det kan være mange spørsmål som melder seg når du ikke kan jobbe så mye du ønsker og må motta uførepensjon, det være seg delvis og midlertidig eller full og til pensjonsalder. Får du uførepensjon, men har helse og mulighet til å jobbe ved siden av, bør du kjenne til reglene som gjelder for hvordan og når inntekten din påvirker uførepensjonen.
På grensen til inntektsgrensen
Har du fått uførepensjon, så har du en inntektsgrense. Denne grensen er den årlige arbeidsinntekten du kan ha før uførepensjonen blir redusert. Ble du ufør etter 1. januar 2015? Da er det verdt å merke seg at skulle din inntekt utgjøre mer enn 80 prosent av den samlede inntekten før uførhet, kan uførepensjonen bli stoppet. Ble du delvis ufør før 1. januar 2015 (under 50 prosent ufør)? Da blir ikke uførepensjonen stoppet hvis du skulle gå over de 80 prosentene. Da følger du et tidligere regelverk i en overgangsordning.
Inntektsgrensen blir satt individuelt og du får først vite din grense etter du har fått innvilget uførepensjon hos oss.
Hvordan beregnes inntektsgrensen?
Inntektsgrensen blir beregnet ut fra forventet inntekt. Forventet inntekt er inntekten du sannsynlig kan få i løpet av et kalenderår, beregnet ut ifra hvor stor grad du er ufør. Skulle inntekten din endre seg, må du derfor melde fra til oss. Inntektsgrensen gjelder for hele kalenderåret, ikke bare de månedene du eventuelt går over. Du skal derfor melde inn hva du forventer å tjene gjennom et helt kalenderår, og justere underveis skulle det skje forandringer. Endringen melder du fra via Min side på spk.no. Hvordan dette gjøres kan du se i en video litt lengre ned i dette blogginnlegget.
Tjener du mer enn inntektsgrensen blir det beregnet et fradrag i uførepensjonen for en andel av inntekten som overstiger grensen. Med andre ord – pensjonen blir noe redusert, men du beholder inntekten. Inntektsgrensen din blir regulert fra 1. mai hvert år.
Skulle inntekten din forandre seg, må du melde fra til oss. Arbeidsgiveren din gjør ikke dette for deg.
Honorar, bonus, feriepenger og mer til – hva er egentlig inntekt?
Nå har vi det klart for oss at du kan få redusert uførepensjonen hvis arbeidsinntekten går over inntektsgrensen. Det gjelder for inntekt fra både offentlig og privat sektor. Men hva blir regnet som inntekt? Med inntekt, eller arbeidsinntekt, mener vi pensjonsgivende inntekt i folketrygden.
Det finnes forskjellige type inntekter som kan påvirke uførepensjonen, men for å holde dette innlegget noenlunde kortfattet, nevner jeg bare noen av dem her.
I tillegg til arbeidsinntekt, vil for eksempel et honorar (mottaker er ikke fast ansatt med fast lønn) føre til reduksjon av uførepensjonen hvis inntekten går over inntektsgrensen. Det samme gjelder for blant annet omsorgslønn, bonus, arbeidsinntekt fra utlandet og pleie- og omsorgspenger. Skulle du for eksempel være en veldig ivrig eksamensvakt, vil også det medføre en reduksjon av uførepensjonen hvis inntekten fra dette går over din inntektsgrense.
Inntekter som ikke påvirker uførepensjonen, men som er pensjonsgivende i folketrygden, er blant annet arbeidsavklaringspenger, feriepenger som er opptjent før uttak av uførepensjon, royalties (så lenge inntekten kommer fra arbeid fra før du ble ufør) og uføretrygd.
Hvordan registrere inntekt på Min side
Skulle inntekten din forandre seg, må du melde fra til oss. Arbeidsgiveren din gjør ikke dette for deg. Tidligere var det slik at arbeidsgiver innrapporterte stillingsprosenten, men dette ble endret til dagens system fra og med fra 1. januar 2015, og da må du altså selv sørge for å melde ifra.
Endringen melder du inn via Min side på spk.no. Min side er en personlig medlemsside hvor du kan holde oversikt over pensjonen din og utbetalingene dine – og melde endring av inntekt. Her kan du også se hvordan endringene påvirker pensjonsutbetalingen.
Her er en videosnutt som forklarer hvordan du selv registrerer inntekt på Min side:
Mer informasjon om inntekt og uførepensjon
For utfyllende informasjon, besøk våre nettsider for uførepensjon….
Til deg som er forvirret
Nye regler? Gamle regler? Overgangsregler? For hvilke årskull – når? Dette er en historie om pensjonsregelverk. Den er ment som en ryddehjelp til deg som har gått surr i hvilke regelverk vi snakker og skriver om – alle vi som snakker og skriver om pensjon.
Jeg ser for meg at du er en person som strever for å forstå. Du følger med på det mediene bringer om pensjon, og du er fullstendig klar over at vi står midt i en omfattende pensjonsreform som vil ende med at yngre generasjoner må jobbe lenger enn dagens 67-åringer for å oppnå samme pensjonsnivå.
Du forstår hvorfor vi trenger nye pensjonsregler, men du har trøbbel med å huske hvilke regler som gjelder hva – og hvem. Det er du ikke alene om.
La oss se på de viktigste regelverkene og regelverksendringene opp mot hverandre, men la oss først ta det grunnleggende:
Pensjonssystemet
Det norske pensjonssystemet består av tre elementer:
- Folketrygd (som gjelder alle)
- Tjenestepensjon (som er delt i privat tjenestepensjon og offentlig tjenestepensjon)
- Individuell pensjonssparing (som du ordner selv, og som vi ikke kommer inn på her)
Her kan du lese mer om pensjonssystemet.
Pensjonsreformen og nye samordningsregler
På 2000-tallet startet en omfattende pensjonsreform. Reglene ble innført i 2011 og gjelder alderspensjon, og de omfatter både folketrygd og tjenestepensjon – pluss regelverket som regulerer forholdet mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon for årskull født 1953 og tidligere.
Vi har skrevet om samordning mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon på Pensjonsbloggen før. Siden disse reglene kun skal gjelde for årskullene født fra og med 1954-årskullet, og fordi de ikke er tilpasset den nye folketrygden vi fikk i 2011, trenger vi nye samordningsregler.
De nye samordningsreglene har vært til høring, og regjeringen har sendt et lovforslag til Stortinget. Når Stortinget vedtar nye samordningsregler – muligens skjer det før sommerferien – vil en ny brikke i pensjonsreformen være på plass.
Her kan du lese det vi skriver om lovforslaget som ligger i Stortinget til behandling.
Allerede i 2011 ble det klart at det også var behov for å endre regelverket for uføretrygd i folketrygden og tjenestepensjonsregelverket for uføre. Det nye uføreregelverket ble innført i 2015.
Nå gjenstår reglene for alderspensjon og AFP i offentlig tjenestepensjon. Dette blir neste store steg i pensjonsreformen. Regjeringen og partene i arbeidslivet har gjort en avtale som skisserer hvordan den nye tjenestepensjonen kan bli, og denne avtalen er nå til behandling i organisasjonene.
Her kan du lese hva vi skriver om ny offentlig tjenestepensjon.
Når Stortinget vedtar nye samordningsregler vil en ny brikke i pensjonsreformen være på plass.
Kort oppsummering av en lang historie:
- Vi har gamle og nye opptjeningsregler for alderspensjon i folketrygden (ny kom med pensjonsreformen 2011)
- Vi har gamle og nye regler for uføre (nye kom i 2015)
- Vi har nåværende samordningsregler, og vi er i ferd med å få nye samordningsregler i de offentlige tjenestepensjonsordningene (Lovforslaget ligger til behandling i Stortinget)
- Vi har nåværende regelverk for offentlig tjenestepensjon, og vi er i ferd med å få nytt regelverk for alderspensjon og AFP i offentlig tjenestepensjon. (Avtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. Er til behandling i organisasjonene, med tilbakemeldingsfrist 1. juli)
Og som om dette ikke er nok;
Fordi endringer i pensjonsregelverket er noe som ikke kan skje over natten, finnes det allerede en rekke overgangsregler, og det vil komme nye overgangsregler både i det nye samordningsregelverket og i regelverket for ny offentlig tjenestepensjon.
Det er ikke å forvente at du skal få med deg alle detaljer gamle og de nye regelverkene kommer til å leve side om side i mange, mange år.
…men kanskje er du litt mindre forvirret?
…
Pensjonistlønn kan ikkje kombinerast med AFP eller uførepensjon
Mange trur dei kan jobbe på pensjonistlønn når dei tek ut offentleg AFP eller uførepensjon. Det stemmer ikkje.
Fortsett å lese «Pensjonistlønn kan ikkje kombinerast med AFP eller uførepensjon» …Har du krav på barnetillegg?
En dag kom det inn en henvendelse fra «Harald» som mottar uføretrygd fra NAV og uførepensjon oss. Fra NAV hadde han fått beskjed om at han kunne ha krav på barnetillegg siden han har to barn på 10 og 14 år.
NAV fortalte ham at deres barnetillegg behovsprøves. Siden han er medlem av SPK lurte han på om vi gjorde det samme, hvem som kan få det og hvordan tillegget beregnes.
Det skal vi se nærmere på nå:
Hva er barnetillegg?
Barnetillegg er ment for medlemmer av SPK som har barn under 18 år, og mottar en pensjonsytelse fra oss. Noen får barn før, mens noen får barn i løpet av pensjonisttilværelsen. Andre kan bli uføre mens barna ennå er små.
Det skal ikke skyves under stol at barn står for en stor del av en families utgifter. Klær, mat og fritidsaktiviteter skal dekkes, og da kan barnetillegget være til hjelp.
I motsetning til i folketrygden så er barnetillegget automatisk en del av pensjonsytelsen du får fra oss – det betyr at du ikke trenger å søke om det.
Hvem kan få det?
Flest menn mottar barnetillegg fra SPK
- Innen ytelsene alderspensjon, særalderspensjon og AFP er det flest menn som mottar barnetillegg
- Det er en sterk overvekt av kvinner som får barnetillegg i ytelsen uførepensjon
- Totalt sett er det aller flest menn som mottar barnetillegg fra SPK
Kilde: SPKs Analyseavdeling
Alle medlemmer av SPK kan få tillegget, også tidligere medlemmer. Tillegget gjelder kun medlemmets biologiske eller adopterte barn som medlemmet forsørger. Er du samboer eller gift med noen som har barn fra før? Barnetillegg utbetales ikke til stebarn, eller samboers barn.
Barnetillegget utbetales fra og med måneden barnet blir født til og med måneden barnet fyller 18 år.
Hvordan beregnes tillegget? Regelverket er veldig komplisert. Grovt sett kan vi si at barnetillegget blir beregnet ut fra inntekt, de ulike pensjonsytelsene og en del andre faktorer.
Når kan du få det?
Hvis du blir ufør
Blir du helt eller delvis ufør, får du barnetillegg. Har uføregraden noe å si? Ja, barnetillegg justeres ut fra inntekten du har ved siden av pensjonen.
Når du blir alderspensjonist
Du får normalt barnetillegg fra oss hvis du går av med alderspensjon ved fylte 67 år.
De som har en annen pensjonsalder enn 67 år (såkalt særalder), får barnetillegget som en del av sin pensjon fra den dagen de går av.
Hvis du tar ut AFP
Er du over 65 år og tar ut AFP? Har du barn under 18 år, har du krav på barnetillegg etter samme vilkår som uføre- og alderspensjonister.
Hvordan får du barnetillegget?
I de fleste tilfeller blir barnetillegget beregnet automatisk. Vi tar utgangspunkt i barn som er registrert på deg i folkeregisteret.
Ved andre tilfeller må du ta kontakt med oss for å høre om han kan ha rett til barnetillegg. Slike tilfeller kan være at du har ansvar for fosterbarn, eller at barnet er født i utlandet.
Trygghet i alle livets faser
Av de to prosentene Harald betaler inn i premie av lønna, får han en ekstra sikkerhet om ting skulle endre seg i livet. Barnetillegget er en liten bit av det store bildet.
Det er derfor vi sier at medlemskap i Statens pensjonskasse gir trygghet i alle livets faser….