Kategori: Syk eller skadet
Har du fått redusert inntektsevna di på grunn av sjukdom eller skade, kan du ha rett til uførepensjon og yrkesskadeforsikring frå Statens pensjonskasse.
Frå uførepensjon til alderspensjon: Korleis bereknar vi storleiken på stillinga?

I førre veke skreiv vi om kva som skjer når du går frå uførepensjon til alderspensjon. Nedst i blogginnlegget lovde vi å vise korleis storleiken på stillinga blir rekna ut. Fortsett å lese «Frå uførepensjon til alderspensjon: Korleis bereknar vi storleiken på stillinga?»
…
Hva skjer når du går fra uførepensjon til alderspensjon?

«Jeg har uførepensjon. Om noen år blir jeg 67 år. Hva skjer med uførepensjonen min da? Mister jeg opptjeningstid i perioden jeg er ufør?». Dette er det mange som lurer på, og spørsmålene er gjengangere på kundesenteret. Her får du vite hva som skjer.
En av flere fordeler du som medlem av Statens pensjonskasse har, er at du er dekket i alle livets faser. Uførepensjon hjelper deg hvis du får redusert inntektsevnen din på grunn av sykdom eller skade.
Hva skjer med uførepensjonen min når jeg blir 67 år?
Uførepensjon ikke en livsvarig ytelse, som alderspensjonen vår er. Aldersgrensen for de aller fleste i staten er 70 år, men vanlig pensjonsalder er 67 år. Da blir uførepensjonen fra SPK stoppet, og du går over på livsvarig alderspensjon.
Har du særaldersgrense, er det denne som gjelder for deg. Men for de aller fleste skjer endringen fra uførepensjon til livsvarig alderspensjon når de fyller 67 år.
Husk å søke alderspensjon fra folketrygden
Du behøver ikke å søke om å få uførepensjonen fra SPK omgjort til alderspensjon når du er 67 år. Det skjer automatisk, men det forutsetter at du søker om alderspensjon fra folketrygden. På grunn av at alderspensjon fra folketrygden og SPK samordnes, er det bare i tilfeller hvor det er snakk om særaldersgrense at det er mulig å få utbetalt alderspensjon fra SPK uten at du også mottar alderspensjon fra folketrygden.
Søknaden om alderspensjon i folketrygden sender du enkelt og greit inn på nav.no, og du trenger verken å melde fra til – eller søke – hos oss.
Dersom du ikke søker om alderspensjon fra folketrygden, vil heller ikke alderspensjonen fra SPK starte opp. Unntaket er hvis du har 100 prosent uføretrygd fra folketrygden. Da omgjøres uføretrygden automatisk til 100 prosent alderspensjon, og du trenger ikke søke om alderspensjon fra folketrygden.
Når du er ufør får du opptjeningstid som om du skulle ha vært i jobb
Du mister ikke opptjeningstid
Når du er ufør får du opptjeningstid som om du skulle ha vært i jobb. Det er viktig, fordi opptjeningstid er en av faktorene vi bruker når vi skal beregne din alderspensjon.
Full opptjening i SPK forutsetter minst 30 års opptjeningstid og en gjennomsnittlig stillingsstørrelse på 100 prosent. Dersom du har kortere opptjeningstid eller lavere stillingsstørrelse blir alderspensjonen redusert.
Du kan logge deg inn på spk.no for å sjekke opptjeningstiden din.
Neste uke får du en forklaring på hvordan stillingsstørrelsen din regnes ut. Vær forberedt på at dette er komplisert….
Inntekt ved siden av uførepensjonen
Det er mulig å jobbe selv om du har uførepensjon. Mange som har uførepensjon lurer på hvem som melder fra om inntektsendringer, og hva inntekt er. Her får du vite mer om akkurat dette.
Foto: iStock
Til deg som er forvirret

Nye regler? Gamle regler? Overgangsregler? For hvilke årskull – når? Dette er en historie om pensjonsregelverk. Den er ment som en ryddehjelp til deg som har gått surr i hvilke regelverk vi snakker og skriver om – alle vi som snakker og skriver om pensjon.
Jeg ser for meg at du er en person som strever for å forstå. Du følger med på det mediene bringer om pensjon, og du er fullstendig klar over at vi står midt i en omfattende pensjonsreform som vil ende med at yngre generasjoner må jobbe lenger enn dagens 67-åringer for å oppnå samme pensjonsnivå.
Du forstår hvorfor vi trenger nye pensjonsregler, men du har trøbbel med å huske hvilke regler som gjelder hva – og hvem. Det er du ikke alene om.
La oss se på de viktigste regelverkene og regelverksendringene opp mot hverandre, men la oss først ta det grunnleggende:
Pensjonssystemet
Det norske pensjonssystemet består av tre elementer:
- Folketrygd (som gjelder alle)
- Tjenestepensjon (som er delt i privat tjenestepensjon og offentlig tjenestepensjon)
- Individuell pensjonssparing (som du ordner selv, og som vi ikke kommer inn på her)
Her kan du lese mer om pensjonssystemet.
Pensjonsreformen og nye samordningsregler
På 2000-tallet startet en omfattende pensjonsreform. Reglene ble innført i 2011 og gjelder alderspensjon, og de omfatter både folketrygd og tjenestepensjon – pluss regelverket som regulerer forholdet mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon for årskull født 1953 og tidligere.
Vi har skrevet om samordning mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon på Pensjonsbloggen før. Siden disse reglene kun skal gjelde for årskullene født fra og med 1954-årskullet, og fordi de ikke er tilpasset den nye folketrygden vi fikk i 2011, trenger vi nye samordningsregler.
De nye samordningsreglene har vært til høring, og regjeringen har sendt et lovforslag til Stortinget. Når Stortinget vedtar nye samordningsregler – muligens skjer det før sommerferien – vil en ny brikke i pensjonsreformen være på plass.
Her kan du lese det vi skriver om lovforslaget som ligger i Stortinget til behandling.
Allerede i 2011 ble det klart at det også var behov for å endre regelverket for uføretrygd i folketrygden og tjenestepensjonsregelverket for uføre. Det nye uføreregelverket ble innført i 2015.
Nå gjenstår reglene for alderspensjon og AFP i offentlig tjenestepensjon. Dette blir neste store steg i pensjonsreformen. Regjeringen og partene i arbeidslivet har gjort en avtale som skisserer hvordan den nye tjenestepensjonen kan bli, og denne avtalen er nå til behandling i organisasjonene.
Her kan du lese hva vi skriver om ny offentlig tjenestepensjon.
Når Stortinget vedtar nye samordningsregler vil en ny brikke i pensjonsreformen være på plass.
Kort oppsummering av en lang historie:
- Vi har gamle og nye opptjeningsregler for alderspensjon i folketrygden (ny kom med pensjonsreformen 2011)
- Vi har gamle og nye regler for uføre (nye kom i 2015)
- Vi har nåværende samordningsregler, og vi er i ferd med å få nye samordningsregler i de offentlige tjenestepensjonsordningene (Lovforslaget ligger til behandling i Stortinget)
- Vi har nåværende regelverk for offentlig tjenestepensjon, og vi er i ferd med å få nytt regelverk for alderspensjon og AFP i offentlig tjenestepensjon. (Avtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. Er til behandling i organisasjonene, med tilbakemeldingsfrist 1. juli)
Og som om dette ikke er nok;
Fordi endringer i pensjonsregelverket er noe som ikke kan skje over natten, finnes det allerede en rekke overgangsregler, og det vil komme nye overgangsregler både i det nye samordningsregelverket og i regelverket for ny offentlig tjenestepensjon.
Det er ikke å forvente at du skal få med deg alle detaljer gamle og de nye regelverkene kommer til å leve side om side i mange, mange år.
…men kanskje er du litt mindre forvirret?
…Pensjonistlønn kan ikkje kombinerast med AFP eller uførepensjon

Mange trur dei kan jobbe på pensjonistlønn når dei tek ut offentleg AFP eller uførepensjon. Det stemmer ikkje.
Fortsett å lese «Pensjonistlønn kan ikkje kombinerast med AFP eller uførepensjon»
…