Ny IPS: Hva er det? Og hvor fantastisk er det?
Gjesteblogginnlegg: Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.
Mange har jublet over den nye formen for individuell pensjonssparing (IPS) som ble vedtatt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, og som er tilgjengelig fra 1. november. Men hva er egentlig IPS? Og hvor fantastisk er egentlig den nye ordningen for deg som vil spare til pensjon?
Hva er IPS? Og hva er nytt?
Den nye IPS-ordningen er lansert som en «ny ordning for skattefavorisert individuell sparing til pensjon». I det ligger det at myndighetene lokker med økonomiske insentiver for at du skal ta et større ansvar for sparing til egen pensjon.
Pensjon som skal komme i tillegg til pensjon fra folketrygden og tjenestepensjon. Du får økonomiske fordeler i dag, mot at du binder egne sparepenger til pensjonsalderen. Du kan selv velge fond og spareprofiler for pensjonssparingen.
Den vesentlige nyheten i den nye IPS-ordningen er at beløpsgrensen for årlig sparing økes fra 15 000,- til 40 000,- og at uttak fra ordningen skal beskattes mildere, nemlig som alminnelig inntekt (24 % i 2017).
I den gamle IPS-ordningen fra 2008 blir uttak regnet som pensjonsinntekt, noe som betyr at skatten ofte blir opp mot 40 % når pengene tas ut.
Den skattereduksjonen du oppnår er ikke til odel og eie. Den er i virkeligheten utsatt skatt
Fordelen er utsatt skatt
Det er spesielt den såkalte skattesymmetrien i den nye ordningen som har skapt begeistring, blant annet i finansbransjen. Med symmetri i skattesatsene ved sparing og uttak, skal verdien av fradraget du får i dag, det vil si 24 % av innskuddet i 2017, tilsvare den skatten som skal betales ved uttak av det samme innskuddet, som pensjon senere.
Den skattereduksjonen du oppnår er altså ikke til odel og eie, noe man fort kan få inntrykk av gjennom selskapenes reklame for produktet. Den reduserte skatten er i virkeligheten utsatt skatt.
Utsatt skatt er riktignok en fordel for deg som forbruker, og kan ses på som et rentefritt lån. Isolert sett er det flott med et rentefritt lån, men også rentefrie lån må betales tilbake.
Tilbakebetalingen gjøres over skatteseddelen når pengene tas ut av ordningen igjen, fra tidligst 62 år. Da skal det nemlig betales skatt av både det opprinnelige innskuddet, og av den avkastningen som har kommet til underveis.
Hvor gunstig IPS-ordningen er for deg, vil derfor avhenge av hvordan du disponerer den utsatte skatten; altså det rentefrie lånet, om du vil.
Hvordan fungerer dette og hvem passer det for?
Et rentefritt lån er i utgangspunktet et gode som kan passe for de fleste, men det forutsetter at du ellers har anledning til å sette til side penger i dag (inntil kr 40 000,- per år), og ikke minst at du er komfortabel med at disse sparepengene låses fast i ordningen.
Du kan først begynne å bruke av sparepengene i IPS-ordningen fra du er 62 år. Betaler du formueskatt, vil sparing i IPS gi deg en ytterligere skattefordel fordi sparesaldo i IPS er unntatt fra formueskatt.
Dine muligheter til å velge ulike typer fond vil være tilnærmet like innenfor og utenfor IPS-ordningen, så fondsutvalget burde ikke påvirke din beslutning om hvorvidt du skal spare i IPS.
For å oppnå den beste risikojusterte avkastningen på langsiktig sparing, vil som regel et globalt indeksfond være å foretrekke. Dette gjelder både innenfor og utenfor IPS-ordningen.
Hvor gunstig IPS-ordningen er for deg, vil avhenge av hvordan du disponerer den utsatte skatten
Konklusjon
IPS-ordningen vil passe godt for deg som har inntekt som IPS-innskuddet kan komme til fradrag i, og bare for de sparepengene du er trygg på at du ikke vil trenge før du er 62 år (utbetaling kan begynne). Og den passer ekstra godt for deg som betaler formueskatt.
Har du kredittkortgjeld, eller annen type usikret forbruksgjeld eller boliglån med høy rente, bør disse nedbetales før du investerer i aksjefond eller andre fond som sparing til pensjon. Dette gjelder helt uavhengig av om du vil benytte deg av IPS-ordningen.
Velg alltid et selskap med lave gebyrer når du skal spare til pensjon. Indeksfond har gjennomgående lavere gebyrer enn aktivt forvaltede fond. Velg derfor et selskap som tilbyr indeksfond. Ikke glem at lavere gebyrer gir deg mer i pensjon.
På Finansportalen.no finner du oversikt over selskaper som tilbyr IPS og hvilke gebyrer selskapene tar. Der kan du også lese mer om risikoklasser og spareprofiler. Se https://www.finansportalen.no/pensjon/ny-ips
Skrevet av Finansportalen
Dette gjesteblogginnlegget er skrevet av Kasper Gisholt, nettansvarlig pensjon i Finansportalen. Har du spørsmål om IPS og pensjonssparing? Ta kontakt med Finansportalen.
Vi i Statens pensjonskasse kan mye om pensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunnskaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjesteblogge på Pensjonsbloggen.
Finansportalen.no er en tjeneste fra Forbrukerrådet, og skal gi forbrukerne makt og mulighet til å ta gode valg i markedet for finansielle tjenester. Portalen består av digitale verktøy som hjelper forbrukerne til å sammenlikne bank-, pensjons-, forsikrings- og investeringsprodukter.