Vet du hva du betaler i gebyrer på pensjonssparingen?

GJESTEBLOGGINNLEGG: Har du tidligere jobbet i det private? Da har du mest sannsynlig ett eller flere pensjonskapitalbevis. Finansportalen.no gjesteblogger om viktigheten av å følge med på bevisene dine.

Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Lavere gebyrer på dine pensjonskapitalbevis fra privat sektor kan gi deg mer i pensjon, skriver Finansportalen på Pensjonsbloggen. Foto: iStock

Du må passe godt på din pensjon fra tidligere arbeidsforhold i det private. Hvis ikke, risikerer du å betale unødvendig høye gebyrer, som i mange tilfeller kan spise opp hele din årlige avkastning.

Hver gang du slutter i en jobb i det private, får du med deg din opptjente pensjon i et såkalt pensjonskapitalbevis. Så lenge du er ansatt, er det arbeidsgiver som betaler gebyrer knyttet til pensjonssparingen. Når du slutter i jobben, endrer dette seg.

Fra den dagen du slutter, og får med deg den oppsparte pensjonen, er det du selv som er ansvarlig for alle gebyrer. Det er du som bestemmer hvem som skal ta vare på dine pensjonskapitalbevis, og det er enkelt å flytte dem til et billigere selskap.

Få oversikt over selskapenes gebyrer

Undersøkelser vi i Finansportalen har gjennomført viser at 2 av 3 nordmenn ikke aner hva de betaler i administrasjonsgebyrer på pensjonskapitalbevis. Gebyrene varier mye mellom selskapene. Mens noen selskaper ikke belaster administrasjonsgebyr i det hele tatt, kan du hos andre ende opp med å bli belastet med nærmere 5 % årlig. Derfor bør du våkne opp, fordi; hvis sparesaldo på pensjonskapitalbeviset ditt er 10 000,- kroner, og administrasjonsgebyret utgjør kr 468,- per år, ja da har du gitt fra deg 4,68 % av din årlige avkastning. I så fall vil du slite med å få positiv nettoavkastning over tid.

Få oversikt over administrasjonsgebyrene her.

Hvor er mine pensjonskapitalbevis? Og hva betaler jeg?

Har du flere pensjonskapitalbevis, fra ulike arbeidsforhold, bør du samle disse hos et selskap – og uansett velge et selskap med lave eller ingen administrasjonsgebyrer. Se film her:

For å få oversikt over dine egne pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold, og se hva du kan spare, kan du ta Gebyrsjekken på Finansportalen.

På Gebyrsjekken finner du lenke til Norsk Pensjon, som inneholder oversikt over dine pensjonskapitalbevis. Der må logge deg inn, f.eks. med BankID, for å finne de opplysningene du trenger for å ta Gebyrsjekken, nemlig følgende:

  • Sparesaldo på pensjonskapitalbeviset
  • Selskapet, altså hvor pensjonskapitalbeviset er plassert per i dag

Gitt at du oppgir sparesaldo og selskap for ditt/dine pensjonskapitalbevis, vil du få en konkret beregning av hva du betaler i administrasjonsgebyrer per i dag, og ikke minst hva du kan spare på å flytte til andre selskaper. Det er ikke vanskelig å flytte pensjonskapitalbevisene til et annet selskap. Lykke til med å få mest mulig ut av pensjonsopptjening fra tidligere arbeidsforhold.

Ikke glem at lavere gebyrer gir deg mer i pensjon!

Skrevet av Finansportalen

Dette gjeste­blogg­innlegget er skrevet av Kasper Gisholt, nett­ansvarlig pensjon i Finans­portalen. Har du spørsmål om pensjonskapitalbevis? Ta kontakt med Finans­portalen.

Vi i Statens pensjons­kasse kan mye om offentlig tjenestepensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunn­skaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjeste­blogge på Pensjons­bloggen.

Del dette:

Nærmere om fordeler og ulemper ved IPS

GJESTEBLOGGINNLEGG: Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Ved hjelp av utregninger og eksempler viser Finansportalen deg hvilke fordeler og ulemper du må gruble over hvis du skal spare i IPS. Foto: iStock.

Forrige uke skrev Finansportalen om hva IPS er og om det faktisk er så fantastisk alle skal ha det til. Denne uken skal vi se nærmere på hvilke konkrete for­deler og ulemper som finnes ved å be­nytte den nye IPS-ordningen.

IPS-fordeler i praksis – hva er går skatte­favoriseringen ut på?

Du får i praksis ut­satt skatt – det fungerer slik:

  • Spare­beløp inntil 40 000,- kan trekkes fra i alminnelig inntekt i skatte­meldingen de årene du be­nytter deg av ordningen
  • Verdien av fra­draget er lik 24 % (2017) av inn­skuddet hver år. For eksempel (2017-satser):
    • Spare­beløp på kr 40 000,- reduserer (ut­setter) skatten med kr 9 600,-
    • Spare­beløp på kr 20 000,- reduserer (ut­setter) skatten med kr 4 800,- osv.
  • Den reduserte skatten du oppnår i dag er i praksis ut­satt skatt, som kan anses som et rente­fritt lån frem til ut­tak fra ordningen. Da betales lånet tilbake, fordi du betaler skatt på hele ut­betalingen (ikke bare av­kastningen)

Ja vel, hva er så verdien av ut­satt skatt?

Verdien av ut­satt skatt, eller et rente­fritt lån om du vil, illustreres best ved noen konkrete eksempler:

Grunn­prinsippet er enkelt; Du får låne pengene gratis (dvs. rente­fritt), og all av­kastning på de lånte pengene vil til­falle deg så lenge lånet løper. Når lånet til­bake­betales sitter du igjen med av­kastningen.

Hva du gjør med det rente­frie lånet i låne­perioden er opp til deg, men for å illustrere den potensielle for­delen for­utsetter vi her at du disponerer «lånet» for­nuftig, og plasserer den reduserte skatten du opp­når i dag, med lang­siktig spare­horisont i et globalt indeks­fond.

Et helt konkret eksempel

Vi ser på et eksempel der du be­nytter ordningen fullt ut og invest­erer kr 40 000,- i IPS i år. Da blir skatte­reduksjonen – altså det rente­frie lånet – på kr 9 600,- (24 % av kr 40 000,-).

Vi for­utsetter at du plass­erer den ut­satte skatten på kr 9 600,- i et aksje­fond med lave for­valtnings­kostnader, som typisk et globalt indeks­fond.

Vi for­utsetter videre en normal (nominell) av­kastning fra aksje­markedet på 6 % per år, i tråd med for­utsetningene som finans­departementet legger til grunn i sitt mandat for for­valtningen av olje­fondet.

Gitt disse for­utsetningene, vil du etter 10 år kunne sitte igjen med en ekstra­gevinst etter skatt på ca. 6 600,- sammen­liknet med å plassere de opprinnelige 40 000,- rett i indeks­fond utenfor IPS-ordningen.

Etter 20 år ville du til­svarende kunne sitte igjen med en ekstra­gevinst ved å bruke IPS-ordningen på ca. 19 000,- etter skatt. Fortsatt for­utsatt at av­kastningen fra et globalt aksje­indeks­fond gir 6 % årlig av­kastning.

Vær imidlertid klar over at til tross for at dette legges til grunn, også ved statens forvaltning av olje­fondet, så er det ingen garanti for at av­kastningen fra aksje­fond vil være på dette nivået, men det er rimelig å forvente.

Utsatt skatt, som i praksis fungerer som et rente­fritt lån, er altså det reelle økonomiske insentivet som gis i den nye skatte­favoriserte ordningen. For en del forbrukere vil skatte­lette i form av redusert formue­skatt komme i tillegg.

Du får rabatt på formue­skatten – det fungerer slik:

Inn­skudd og opp­spart saldo på IPS er ut­tatt fra grunn­laget for formues­beskatning. Det betyr at dersom du betaler formue­skatt i dag, blir din formue­skatt bli redusert med kr 340,- hvis saldo i IPS er kr 40 000,- (formue­skatte­satsen er p.t. 0,85 %).

Formue­skatt be­tales hvert år. Hvis din IPS-saldo er for eksempel kr 500 000,- etter mange års sparing, vil den årlige be­sparelsen på formue­skatten være kr 4 250,- (0,85 % skatt på formue i 2017).

Bak­siden av IPS-medaljen er først og fremst knyttet til at pensjons­midlene ikke kan disponeres fritt. Foto: iStock.

IPS-ulemper i praksis

Bak­siden av IPS-medaljen er først og fremst knyttet til at pensjons­midlene ikke kan disponeres fritt. Pengene er i ut­gangs­punktet bundet til pensjons­alder. Følgende regler for utbetaling gjelder:

  • Ut­betaling kan først starte ved 62 år
  • Ut­betalingen skal gå over minst 10 år og minst til du fyller 80 år
    • Starter du ut­betaling ved 62 år, må denne altså gå over minst 18 år
  • Dersom den årlige ut­betalingen blir mindre enn ca. 20 % av G (folke­trygdens grunn­beløp), kan det antall år pensjonen skal ut­betales over reduseres, slik at den årlige ut­betaling blir ca. 20 % av G (ca. kr 18 600,- i 2017)

Hva skjer ved død?

Hvis du dør før IPS-en er ferdig ut­betalt, går resten av pensjonen til familien din. Barn under 21 år har rett til en årlig barnepensjon til­svarende 1 G (kr 93 634,- i 2017) frem til de fyller 21 år.

Ekte­felle, sam­boer eller registrert partner får resten som ut­betales som pensjon over 10 år. Er det ikke ekte­felle, samboer eller registrert partner går resten til døds­boet som et engangs­beløp, og blir dermed for­delt mellom arvingene etter reglene i arve­loven og testamente.

Utbetaling ved uførhet

Har du rett til uføre­ytelser fra folke­trygden, kan du få ut­betaling av opp­tjent alders­pensjon fra IPS på samme tids­punkt. Årlig ut­betaling bestemmes av uføre­graden, og ut­betales så lenge du har rett på uføre­ytelser fra folke­trygden.

Ut­betalingen skal i utgangs­punktet gå til minimum 80 år, men utbetalings­tiden kan kortes ned til det antall år som gjør at den årlige ut­betalingen blir minst ca. 20 % av G (ca. 18 600,- i 2017).

På Finansportalen.no finner du over­sikt over selskaper som til­byr IPS og hvilke ge­byrer selskapene tar. Der kan du også lese mer om risiko­klasser og spare­profiler. Se https://www.finansportalen.no/pensjon/ny-ips.

Skrevet av Finansportalen

Dette gjeste­blogg­innlegget er skrevet av Kasper Gisholt, nett­ansvarlig pensjon i Finans­portalen. Har du spørsmål om IPS og annen pensjons­sparing? Ta kontakt med Finans­portalen.

Vi i Statens pensjons­kasse kan mye om pensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunn­skaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjeste­blogge på Pensjons­bloggen.

Del dette:

Ny IPS: Hva er det? Og hvor fantastisk er det?

GJESTEBLOGGINNLEGG: Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Det er lett å bli fjetret av selskapenes reklame for ny IPS-ordning. Finansportalen gjesteblogger om IPS og hva fordelene og ulempene er. Foto: iStock

Mange har jublet over den nye formen for individuell pensjons­sparing (IPS) som ble ved­tatt i for­bindelse med revidert nasjonal­budsjett, og som er til­gjengelig fra 1. november. Men hva er egentlig IPS? Og hvor fantastisk er egentlig den nye ordningen for deg som vil spare til pensjon?

Hva er IPS? Og hva er nytt?

Den nye IPS-ordningen er lansert som en «ny ordning for skatte­favorisert individuell sparing til pensjon». I det ligger det at myndig­hetene lokker med økonomiske insentiver for at du skal ta et større ansvar for sparing til egen pensjon.

Pensjon som skal komme i tillegg til pensjon fra folke­trygden og tjeneste­pensjon. Du får økonomiske fordeler i dag, mot at du binder egne spare­penger til pensjons­alderen. Du kan selv velge fond og spare­profiler for pensjons­sparingen.

Den vesentlige nyheten i den nye IPS-ordningen er at beløps­grensen for årlig sparing økes fra 15 000,- til 40 000,- og at uttak fra ordningen skal beskattes mildere, nemlig som alminnelig inn­tekt (24 % i 2017).

I den gamle IPS-ordningen fra 2008 blir uttak regnet som pensjons­inntekt, noe som betyr at skatten ofte blir opp mot 40 % når pengene tas ut.

Den skatte­reduksjonen du opp­når er ikke til odel og eie. Den er i virkeligheten utsatt skatt

Fordelen er utsatt skatt

Det er spesielt den såkalte skatte­symmetrien i den nye ordningen som har skapt begeistring, blant annet i finans­bransjen. Med symmetri i skatte­satsene ved sparing og uttak, skal verdien av fra­draget du får i dag, det vil si 24 % av innskuddet i 2017, til­svare den skatten som skal betales ved uttak av det samme inn­skuddet, som pensjon senere.

Den skatte­reduksjonen du opp­når er altså ikke til odel og eie, noe man fort kan få inntrykk av gjennom selskapenes reklame for produktet. Den reduserte skatten er i virkelig­heten ut­satt skatt.

Utsatt skatt er riktignok en fordel for deg som forbruker, og kan ses på som et rentefritt lån. Isolert sett er det flott med et rentefritt lån, men også rentefrie lån må betales tilbake.

Til­bake­betalingen gjøres over skatte­seddelen når pengene tas ut av ordningen igjen, fra tidligst 62 år. Da skal det nemlig betales skatt av både det opp­rinnelige inn­skuddet, og av den avkastningen som har kommet til under­veis.

Hvor gunstig IPS-ordningen er for deg, vil derfor av­henge av hvordan du disponerer den ut­satte skatten; altså det rente­frie lånet, om du vil.

Hvordan fungerer dette og hvem passer det for?

Et rente­fritt lån er i ut­gangs­punktet et gode som kan passe for de fleste, men det for­utsetter at du ellers har anledning til å sette til side penger i dag (inn­til kr 40 000,- per år), og ikke minst at du er kom­fort­abel med at disse spare­pengene låses fast i ordningen.

Du kan først begynne å bruke av spare­pengene i IPS-ordningen fra du er 62 år. Betaler du formue­skatt, vil sparing i IPS gi deg en ytter­ligere skatte­fordel fordi spare­saldo i IPS er unn­tatt fra formue­skatt.

Dine muligheter til å velge ulike typer fond vil være til­nærmet like innen­for og uten­for IPS-ordningen, så fonds­utvalget burde ikke på­virke din beslutning om hvor­vidt du skal spare i IPS.

For å opp­nå den beste risikojusterte avkastningen på lang­siktig sparing, vil som regel et globalt indeks­fond være å fore­trekke. Dette gjelder både innenfor og utenfor IPS-ordningen.

Hvor gunstig IPS-ordningen er for deg, vil avhenge av hvordan du disponerer den ut­satte skatten

Konklusjon

IPS-ordningen vil passe godt for deg som har inntekt som IPS-inn­skuddet kan komme til fra­drag i, og bare for de spare­pengene du er trygg på at du ikke vil trenge før du er 62 år (ut­betaling kan begynne). Og den passer ekstra godt for deg som betaler formue­skatt.

Har du kreditt­kort­gjeld, eller annen type usikret forbruks­gjeld eller bolig­lån med høy rente, bør disse ned­betales før du investerer i aksje­fond eller andre fond som sparing til pensjon. Dette gjelder helt uavhengig av om du vil be­nytte deg av IPS-ordningen.

Velg alltid et selskap med lave gebyrer når du skal spare til pensjon. Indeks­fond har gjennom­gående lavere gebyrer enn aktivt for­valtede fond. Velg derfor et selskap som tilbyr indeks­fond. Ikke glem at lavere gebyrer gir deg mer i pensjon.

Finans­portalen.no finner du over­sikt over sel­skaper som tilbyr IPS og hvilke gebyrer sel­skapene tar. Der kan du også lese mer om risiko­klasser og spare­profiler. Se https://www.finansportalen.no/pensjon/ny-ips

Skrevet av Finansportalen

Dette gjeste­blogg­innlegget er skrevet av Kasper Gisholt, nett­ansvarlig pensjon i Finans­portalen. Har du spørsmål om IPS og pensjons­sparing? Ta kontakt med Finans­portalen.

Vi i Statens pensjons­kasse kan mye om pensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunn­skaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjeste­blogge på Pensjons­bloggen.

Del dette: