Nærmere om fordeler og ulemper ved IPS

Verdt å vite før du leser. Blogginnlegget er skrevet for en stund siden. Det kan ha skjedd endringer i pensjonsregelverket som ikke omtales her.

Gjesteblogginnlegg: Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Nærmere om fordeler og ulemper ved IPS
Ved hjelp av utregninger og eksempler viser Finansportalen deg hvilke fordeler og ulemper du må gruble over hvis du skal spare i IPS. Foto: iStock.

Forrige uke skrev Finansportalen om hva IPS er og om det faktisk er så fantastisk alle skal ha det til. Denne uken skal vi se nærmere på hvilke konkrete for­deler og ulemper som finnes ved å be­nytte den nye IPS-ordningen.

IPS-fordeler i praksis – hva er går skatte­favoriseringen ut på?

Du får i praksis ut­satt skatt – det fungerer slik:

  • Spare­beløp inntil 40 000,- kan trekkes fra i alminnelig inntekt i skatte­meldingen de årene du be­nytter deg av ordningen
  • Verdien av fra­draget er lik 24 % (2017) av inn­skuddet hver år. For eksempel (2017-satser):
    • Spare­beløp på kr 40 000,- reduserer (ut­setter) skatten med kr 9 600,-
    • Spare­beløp på kr 20 000,- reduserer (ut­setter) skatten med kr 4 800,- osv.
  • Den reduserte skatten du oppnår i dag er i praksis ut­satt skatt, som kan anses som et rente­fritt lån frem til ut­tak fra ordningen. Da betales lånet tilbake, fordi du betaler skatt på hele ut­betalingen (ikke bare av­kastningen)

Ja vel, hva er så verdien av ut­satt skatt?

Verdien av ut­satt skatt, eller et rente­fritt lån om du vil, illustreres best ved noen konkrete eksempler:

Grunn­prinsippet er enkelt; Du får låne pengene gratis (dvs. rente­fritt), og all av­kastning på de lånte pengene vil til­falle deg så lenge lånet løper. Når lånet til­bake­betales sitter du igjen med av­kastningen.

Hva du gjør med det rente­frie lånet i låne­perioden er opp til deg, men for å illustrere den potensielle for­delen for­utsetter vi her at du disponerer «lånet» for­nuftig, og plasserer den reduserte skatten du opp­når i dag, med lang­siktig spare­horisont i et globalt indeks­fond.

Et helt konkret eksempel

Vi ser på et eksempel der du be­nytter ordningen fullt ut og invest­erer kr 40 000,- i IPS i år. Da blir skatte­reduksjonen – altså det rente­frie lånet – på kr 9 600,- (24 % av kr 40 000,-).

Vi for­utsetter at du plass­erer den ut­satte skatten på kr 9 600,- i et aksje­fond med lave for­valtnings­kostnader, som typisk et globalt indeks­fond.

Vi for­utsetter videre en normal (nominell) av­kastning fra aksje­markedet på 6 % per år, i tråd med for­utsetningene som finans­departementet legger til grunn i sitt mandat for for­valtningen av olje­fondet.

Gitt disse for­utsetningene, vil du etter 10 år kunne sitte igjen med en ekstra­gevinst etter skatt på ca. 6 600,- sammen­liknet med å plassere de opprinnelige 40 000,- rett i indeks­fond utenfor IPS-ordningen.

Etter 20 år ville du til­svarende kunne sitte igjen med en ekstra­gevinst ved å bruke IPS-ordningen på ca. 19 000,- etter skatt. Fortsatt for­utsatt at av­kastningen fra et globalt aksje­indeks­fond gir 6 % årlig av­kastning.

Vær imidlertid klar over at til tross for at dette legges til grunn, også ved statens forvaltning av olje­fondet, så er det ingen garanti for at av­kastningen fra aksje­fond vil være på dette nivået, men det er rimelig å forvente.

Utsatt skatt, som i praksis fungerer som et rente­fritt lån, er altså det reelle økonomiske insentivet som gis i den nye skatte­favoriserte ordningen. For en del forbrukere vil skatte­lette i form av redusert formue­skatt komme i tillegg.

Du får rabatt på formue­skatten – det fungerer slik:

Inn­skudd og opp­spart saldo på IPS er ut­tatt fra grunn­laget for formues­beskatning. Det betyr at dersom du betaler formue­skatt i dag, blir din formue­skatt bli redusert med kr 340,- hvis saldo i IPS er kr 40 000,- (formue­skatte­satsen er p.t. 0,85 %).

Formue­skatt be­tales hvert år. Hvis din IPS-saldo er for eksempel kr 500 000,- etter mange års sparing, vil den årlige be­sparelsen på formue­skatten være kr 4 250,- (0,85 % skatt på formue i 2017).

Bak­siden av IPS-medaljen er først og fremst knyttet til at pensjons­midlene ikke kan disponeres fritt. Foto: iStock.

IPS-ulemper i praksis

Bak­siden av IPS-medaljen er først og fremst knyttet til at pensjons­midlene ikke kan disponeres fritt. Pengene er i ut­gangs­punktet bundet til pensjons­alder. Følgende regler for utbetaling gjelder:

  • Ut­betaling kan først starte ved 62 år
  • Ut­betalingen skal gå over minst 10 år og minst til du fyller 80 år
    • Starter du ut­betaling ved 62 år, må denne altså gå over minst 18 år
  • Dersom den årlige ut­betalingen blir mindre enn ca. 20 % av G (folke­trygdens grunn­beløp), kan det antall år pensjonen skal ut­betales over reduseres, slik at den årlige ut­betaling blir ca. 20 % av G (ca. kr 18 600,- i 2017)

Hva skjer ved død?

Hvis du dør før IPS-en er ferdig ut­betalt, går resten av pensjonen til familien din. Barn under 21 år har rett til en årlig barnepensjon til­svarende 1 G (kr 93 634,- i 2017) frem til de fyller 21 år.

Ekte­felle, sam­boer eller registrert partner får resten som ut­betales som pensjon over 10 år. Er det ikke ekte­felle, samboer eller registrert partner går resten til døds­boet som et engangs­beløp, og blir dermed for­delt mellom arvingene etter reglene i arve­loven og testamente.

Utbetaling ved uførhet

Har du rett til uføre­ytelser fra folke­trygden, kan du få ut­betaling av opp­tjent alders­pensjon fra IPS på samme tids­punkt. Årlig ut­betaling bestemmes av uføre­graden, og ut­betales så lenge du har rett på uføre­ytelser fra folke­trygden.

Ut­betalingen skal i utgangs­punktet gå til minimum 80 år, men utbetalings­tiden kan kortes ned til det antall år som gjør at den årlige ut­betalingen blir minst ca. 20 % av G (ca. 18 600,- i 2017).

På Finansportalen.no finner du over­sikt over selskaper som til­byr IPS og hvilke ge­byrer selskapene tar. Der kan du også lese mer om risiko­klasser og spare­profiler. Se https://www.finansportalen.no/pensjon/ny-ips.

Skrevet av Finansportalen

Dette gjeste­blogg­innlegget er skrevet av Kasper Gisholt, nett­ansvarlig pensjon i Finans­portalen. Har du spørsmål om IPS og annen pensjons­sparing? Ta kontakt med Finans­portalen.

Vi i Statens pensjons­kasse kan mye om pensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunn­skaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjeste­blogge på Pensjons­bloggen.