Historisk tilbakeblikk på AFP

AFP, eller avtalefestet pensjon, er en pensjonsordning som gir deg mulighet til å gå av med pensjon allerede fra du er 62 år. Har det alltid vært sånn? Tone Westgaard gir deg historikken bak AFP. Foto: iStock

Vi leser stadig om AFP i mediene, og hva forskjellene mellom privat og offentlig sektor er. Derfor kan det passe med en liten påminnelse om hvordan vi fikk AFP og hva som har skjedd fra starten.

Offentlig og privat AFP ikke det samme. Men til å begynne med var ikke forskjellene så store. La oss se litt på hva som har skjedd med AFP fra starten av:

Økning i sykemelding og uførepensjon

På 80-tallet viste statistikker at det var en økning i ansatte som endte sitt lange arbeidsliv med sykmelding og uførepensjon. Dette var et dårlig tegn og både arbeidsgiver og arbeidstaker ønsket å finne en løsning som kunne gi slitne arbeidstakere en mulighet til å fratre før de ble syke, sånn at de kunne fratre med verdighet.

Stort sett ville dette gjelde arbeidstakere med fysisk arbeid og det var her ordningen ble mest aktuell. Målet var å finne en mulighet til førtidspensjonering. Det vil si en ordning som ga mulighet til å slutte frivillig før 67 år.

I 1988 kom LO og NHO fram til en avtale som skulle gi ansatte en mulighet til å fratre fra de fylte 66 år, og dette ble iverksatt i privat sektor i 1989. I privat sektor ble dette tatt inn i tariffavtalene med det resultat at AFP bare gjelder for de arbeidsplasser som har en tariffavtale.

I avtalen inngikk det en delvis finansiering fra staten, for at den økonomiske belastningen ved å «flytte noen over fra uførepensjon til AFP» ikke skulle legges på det private næringsliv i sin helhet.

En full AFP skulle utgjøre det samme som du hadde opparbeidet deg i alderspensjon i folketrygden fra 67 år. I tillegg fikk du et lite AFP-tillegg som i privat sektor var skattefritt.

Denne pensjonen skulle ikke gå på bekostning av fremtidig alderspensjon fra folketrygden, så fra 67 år ble alderspensjonen fra folketrygden den samme som den ville være hvis du jobbet til 67 år.

Offentlig sektor fulgte etterhvert etter

Men det ble i starten en litt annen utvikling enn i privat sektor. Offentlig sektor forhandlet i 1989 frem en tilsvarende avtale, men der ble det mulig å fratre allerede fra fylte 65 år.

Pensjonen skulle dessuten utgjøre det samme som bruttopensjonen, altså 66% av lønn ved full opptjening i 100% stilling. Hvis du hadde kort opptjening i offentlig tjenestepensjon fikk du i stedet en AFP som tilsvarte det du ville få i alderspensjon i folketrygden fra 67 år.

Skattepliktig tillegg

Til denne folketrygdberegnede AFP i offentlig sektor ble det også lagt til et lite AFP-tillegg som tilsynelatende var noe høyere enn i privat sektor.

Forskjellen var at det i offentlig sektor ble skattepliktig mens det i privat sektor fortsatt var skattefritt.

I privat sektor gikk AFP over til å bli en livsvarig påslagsordning for alle som var omfattet av ordningen, uten avkortning mot arbeidsinntekt.

Videre utvidelse av muligheten til førtidspensjon

I årene som kom ble det forhandlet videre om utvidelse av AFP. Muligheten til å fratre tidligere ble endret samtidig for offentlig og privat sektor og utviklingen ble at i 1994 ble det mulig å fratre fra 64 år, i 1997 gikk muligheten ned til 63 år før den i 1998 endte på 62 år.

Da muligheten gikk ned til 64 år fant offentlig sektor at det ble for kostbart å gi så høy pensjon som 66% av lønn tidligere enn fra 65 år. Før 65 år ble det derfor ingen sammenligning, men kun mulighet til å få en AFP-pensjon som tilsvarer en fremtidig alderspensjon i folketrygden fra 67 år, med et AFP-tillegg som nevnt ovenfor.

Man fortsatte likevel sammenligningen fra fylte 65 år, så muligheten til å få en AFP tilsvarende 66% av lønn er der fortsatt.

Det vil si at vi hadde en tilnærmet lik førtidspensjonsløsning i AFP i privat og offentlig sektor fra 1989 til 2011. Førtidspensjonsløsningen gjaldt fra du ble 62 år til du fylte 67 år og alderspensjonen i folketrygden og tjenestepensjonen overtok fra du ble 67 år.

I 2011 ble det vedtatt et nytt regelverk for offentlige tjenestepensjoner og AFP i offentlig sektor for de som er født i 1953 og tidligere. Regelverket for årskull etter 1953 er ikke lagt frem ennå. For medlemmer av Statens pensjonskasse er ordningene lovregulerte. Tilsvarende regler for ansatte i kommunal virksomhet er avtalefestet gjennom hovedtariffavtalen (og dens vedtekter).

I privat sektor derimot gikk AFP over til å bli en livsvarig påslagsordning for alle som er omfattet av ordningen, uten avkortning mot arbeidsinntekt.

I avtalen av 3. mars 2018 er det skissert en ny AFP-ordning i offentlig sektor, som bygger på prinsippene fra privat sektor. Detaljene i denne ordningen er ikke beskrevet og arbeidstakerorganisasjonen skal gi sin tilbakemelding på avtalen innen 1. juli 2018.

Måtte som oftest dekkes av arbeidsgiver

I offentlig sektor ble det ikke lagt inn noen delvis dekning fra staten. Det betyr at AFP i kommunene eller fristilte virksomheter fra offentlig sektor blir dekket av arbeidsgiver i sin helhet, mens den i staten dekkes via statsbudsjettet.

Ved å gå av med AFP vil likevel en alderspensjon fra folketrygden fra 67 år være den samme som om du jobbet til 67 år. Tjenestepensjonen derimot vil stoppe med opptjeningen den dagen du slutter i stilling.

De som ikke har full opptjening ved overgang til full AFP vil derfor få en dårligere tjenestepensjon enn de som jobber til 67 år. AFP utbetales frem til du fyller 67 år, da overtar folketrygden og tjenestepensjonen utbetalingen.

Endret synet på AFP

Synet på AFP har endret seg siden 1989. Ettersom tiden gikk fant også ansatte med vanlig kontorjobb ut at det var fint å kunne avslutte arbeidslivet mens man hadde helsa i god behold.

Så i mange år har vi tatt det som en selvfølge at vi har muligheten til å velge når vi ønsker å avslutte arbeidslivet og gjøre noe annet.

På 90-tallet var det heller ikke så mye spørsmål om det var mulighet til å tjene noe ved siden av AFP. Ordningen var både i privat og offentlig sektor basert på prinsippet om at pensjon er erstatning for bortfall av inntekt. Det var derfor lagt inn at hvis du jobbet skulle AFP reduseres for den inntekten du hadde.

På 90-tallet var det ikke så mange spørsmål om det var mulig til å tjene noe ved siden av AFP.

Lov, ikke tariffavtale

I staten er regelverket for AFP tatt inn i egen lov mens det i kommunesektoren er en del av tariffavtalen. Dette er sånn vi kjenner AFP i offentlig sektor fremdeles.

Ettersom årene gikk og helsen ble bedre og levealderen økte har det blitt et annet syn på AFP. Mange ønsker å fratre tidligere for å ha mer fritid og «nyte tilværelsen» og ser på muligheten til å kunne fratre fra 62 år som en selvfølge uten at det er helsemessige årsaker som gjør at du ønsker å avslutte arbeidslivet tidligere enn fra 67 år.

Etter pensjonsreformen i 2011 ble diskusjonen om at lønn og pensjon ikke kan kombineres fritt blitt mer fremtredende. Det har vi sett mange debatter om den siste tiden. Avtalen mellom partene av 3. mars 2018 legger til grunn av offentlig og privat AFP skal bli mer lik.

AFP i privat sektor

I privat sektor derimot ble AFP endret i forbindelse med pensjonsreformen i 2011 til å bli en livsvarig ytelse som tas ut sammen med alderspensjonen i folketrygden.

Endringen ble gjort fordi det skulle harmonere mer med at alderspensjonen i folketrygden kan tas ut fra 62 år. Det betyr at dagens AFP i privat sektor sammen med alderspensjon i folketrygden fra 62 år for mange er en lavere tidligpensjon enn den AFP som var før 2011.

Dessuten vil den livsvarige alderspensjonen i folketrygden, på grunn av levealdersjusteringen, være lavere enn om du jobber til 67 år.

Vil du vite mer?

Du kan lese mer om AFP i offentlig sektor på spk.no.

Hvis du vil vite mer om AFP i privat sektor, kan du lese mer på Fellesordningen for AFP på afp.no.

Del dette:

Tone Westgaard er fra januar 2017 pensjonist og får nå praktisk erfaring i det hun tidligere har holdt foredrag om gjennom sin stilling som seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse.

Litt rart, litt kjedelig, passe travelt og hyggelig

– Til å begynne med lot jeg «humla suse» for jeg måtte jo unne meg en skikkelig ferie som avslutning på et langt arbeidsliv. Men det ble kjedelig etter hvert, skriver skribent Tone Westgaard. Foto: iStock

Du verden, det har gått et helt år siden jeg ble pensjonist. Det er ganske rart å tenke på at det har gått så lang tid og litt interessant å reflektere over hvordan hverdagen nå er.

  • Nei, jeg får ikke «slippen» i posten hver måned, jeg får den heller ikke i e-post. Men jeg bruker nettet, så for meg gjør det ikke så mye. Det er mye verre for de som ikke er fortrolig med å bruke pc.
  • Ja, jeg reiser for halv pris på trikk, buss og t-bane. Litt redusert på mye annet. Litt rart egentlig, jeg trenger jo akkurat like stor plass som i fjor.
  • Nei, klokka ringer ikke hver morgen kl 06.30 og formaner meg til å stå opp.
  • Ja, jeg har fortsatt dårlig samvittighet fordi det er mye jeg burde ha gjort. Forskjellen er at nå heter det burde og ikke .

Humletilværelsen ble kjedelig etter hvert

Jeg startet som pensjonist med en klar formening om at jeg nå var min egen arbeidsgiver så her gjaldt det å ikke sluntre unna, men ha klare mål for dagen og uken.

Til å begynne med lot jeg «humla suse» for jeg måtte jo unne meg en skikkelig ferie som avslutning på et langt arbeidsliv. Ferie er deilig og flott og avslappende, men etter noen uker litt kjedelig, især når det er vinter og glatt og kaldt og lett å finne unnskyldning for ikke å komme seg ut.

Gjennom et langt arbeidsliv har jeg vært vant til at det er oppgaver som må gjøres og faste rutiner jeg må igjennom hver dag. Noe så enkelt som å stå tidlig opp, spise frokost og komme seg av gårde på jobb.

Da jeg kom på jobb fulgte dagen enkelte faste rutiner også. Jeg forsøkte gjennom dagen å gjøre nytte for meg som arbeidstaker og utføre de oppgavene jeg var blitt satt til og også finne oppgaver som trengte løses til beste for oss selv og SPK. Dessuten, hyggestunden som lunsj hver dag.

Fant fort ut at det var veldig lett å starte dagen med klare mål for hva jeg skulle gjøre, men etter hvert like lett å tenke: «det haster ikke, jeg kan jo gjøre det i morgen i stedet».

Smart å fortsette med rutiner

Litt av den samme vanen tror jeg det er viktig å ta med seg inn i pensjonstilværelsen, ikke nødvendigvis fastlåste rutiner, men klare forventninger til deg selv om hva du skal ha gjort i løpet av en uke for eksempel. Jeg fant fort ut at det var veldig lett å starte dagen med klare mål for hva jeg skulle gjøre, men etter hvert like lett å tenke: «det haster ikke, jeg kan jo gjøre det i morgen i stedet».

Så var det jo det at jeg hadde fått en avtale med SPK om at jeg skulle skrive innlegg på den nye Pensjonsbloggen. Jeg synes det var en super måte å holde kontakten på og var glad for å kunne ta tak i pensjonsfaglige problemstillinger og forsøke å skrive lettfattelig om vanskelige tema.

Til å begynne med var dette morsomt, men etter hvert oppdaget jeg at så lenge jeg ikke jobber og møter andre som jobber i SPK og som også er opptatt av pensjon, ble det vanskelig å finne inspirasjon og motivasjon til å skrive. Dessuten var det jo ingen som maste på meg med tidsfrister og krav om å levere.

Du verden så lett det var å få en behagelig fredelig hverdag hvor det å konsentrere seg om spesielle oppgaver kunne begrense seg til korte perioder og heller ikke hadde krav om å være ferdig til et bestemt tidspunkt.

Nyttig – for hvem?

Dette gjorde jo at jeg i lang tid satt med dårlig samvittighet fordi jeg ikke fylte dagen med noe «nyttig».

Så begynte jeg å tenke meg om, hva er det som er nyttig og for hvem?

For meg er det jo nyttig å lese nyheter, følge med på hva som skjer og holde meg i form, så da gjør jeg jo masse nyttig likevel, hurra.

Dessuten begynte jeg å tenke på alt jeg i tidligere år hadde kost meg med, nå var det på tide å ta fram gamle kunster. Strikkepinnene var det første som ble aktuelt og nye gensere og sokker har blitt produsert. Dessuten et lite eksperiment som jeg er veldig fornøyd med, en koselig tevarmer til hytta.

Dette gir mersmak så nå er jeg i gang med å sy ny bunadsjakke til min svigersønn. Hvem vet kanskje det blir mer bunadssying og klesproduksjon etter hvert.

Litt jobbing ble det likevel – på pensjonistlønn

Så etter at jeg i grunnen hadde funnet en fin rytme i min nye tilværelse fikk jeg telefon fra min tidligere sjef i SPK. Han lurte på om jeg kjedet meg og kunne tenke meg å hjelpe til innimellom når det var ekstra mye å gjøre. Selvsagt hadde jeg lyst til å hjelpe for det var jo en vinn-vinn situasjon for begge parter.

SPK fikk hjelp når det ble alt for mye å gjøre og jeg fikk møte tidligere kolleger og frisket opp kunnskapene mine. Nå jobber jeg litt innimellom på pensjonistlønn og helt på mine egne premisser. Det vil si jeg sier nei hvis jeg ikke har lyst. Hittil har jeg hatt lyst hver gang jeg har blitt spurt, så det fungerer supert.

Det jeg kjenner på som ekstra hyggelig er nødvendigvis ikke kontakten med gammel arbeidsplass, men kontakten med mennesker i alle aldre som jeg kan diskutere med og få inspirasjon fra.

Det gleder det meg veldig hver gang noen spør meg om noe de synes er vanskelig når det gjelder pensjon.

Pensjonisttilværelsen: passe travelt og hyggelig

Pensjonisttilværelsen har med andre ord begynt å bli flott og innholdsrik og variert. Noen late dager med god bok i sofaen og kaffekoppen i nærheten, noen dager med full aktivitet med vedlikehold av heimen eller håndarbeid, møte med venner og kjente, gode dager på hytta med mye glede utendørs og noen dager i travelhet hos SPK.

Dessuten gleder det meg veldig hver gang noen spør meg om noe de synes er vanskelig når det gjelder pensjon. Noen synes det er lettere å spørre meg for jeg er jo bare pensjonist og ikke en som skal beregne og utbetale pensjonen.

Konklusjonen på hvordan det er å være pensjonist er i grunnen som veldig mange andre sier, litt rart og kjedelig til å begynne med, men etter hvert passe travelt og hyggelig.

Jeg benytter samtidig anledningen til å ønske alle et riktig godt nyttår.

Del dette:

Tone Westgaard er fra januar 2017 pensjonist og får nå praktisk erfaring i det hun tidligere har holdt foredrag om gjennom sin stilling som seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse.

Har sivilstand noe å si for alderspensjonen?

Lever du alene, eller sammen med en annen? Er du gift, partner eller samboer? Hva kan det bety for alderspensjonen din? Foto: iStock

Mange har fått med seg at det kan være forskjell økonomisk sett om du er gift, samboer eller alene. De færreste tenker på pensjon når de tar slike valg, men sivilstand kan for noen påvirke hva de får i pensjon.

I fjor valgte 22 500 par å gifte seg. Samtidig ser vi at andelen som velger å leve i samboerskap har økt siden 1980-tallet. Antallet aleneboende viser en svak økning det siste året. Når er det forskjell og hvor stor forskjell er det?

Hva skjer med alderspensjonen fra Statens pensjonskasse?

Alderspensjonen din fra SPK samordnes med alderspensjonen fra folketrygden. Det betyr at samlet pensjon fra folketrygden og SPK skal være minst 66 % av pensjonsgrunnlaget for alle som er født før 1959. Betingelsen er at du har minst 30 år medlemskap i SPK.

Siden det bare er grunnpensjonen i folketrygden som er påvirket av sivilstand, vil det bare være denne som kan påvirke pensjonen fra SPK. Men, gjør den det?

SPK samordner aldri med mer enn 75 prosent av grunnpensjonen uansett om du er alene, gift eller samboer. Så kort fortalt har det ingen betydning for alderspensjonen din fra SPK – slik som reglene er i dag.

Hva skjer med alderspensjonen fra folketrygden?

Pensjonsreformen, som kom i 2011, endret ikke bare måten du kunne ta ut alderspensjonen i folketrygden, men måten du opptjener alderspensjon i folketrygden ble veldig forandret.

I folketrygden blir du regnet som samboer hvis du har bodd sammen med partneren din i minst 12 av de siste 18 månedene, eller hvis dere har felles barn, eller tidligere har vært gift med hverandre. Samboere og gifte behandles likt.

Hva betyr dette?

For deg som er født i 1963 eller senere

Sivilstand har en betydning for alderspensjonen bare for de som er født før 1963. Grunnen til det er at måten du opptjener alderspensjon i folketrygden er endret og er helt uavhengig av sivilstand.

For deg som er født før 1954

Imidlertid skjedde det ikke noen endring i opptjeningen for deg som er født før 1954. Det betyr at din alderspensjon fra folketrygden består av en grunnpensjon og en tilleggspensjon.

Grunnpensjonen blir redusert til 90 prosent av et grunnbeløp hvis du er gift eller samboer, mens grunnpensjonen er et helt grunnbeløp for de som er alene.

Tilleggspensjonen som du opparbeider deg gjennom et langt yrkesliv er derimot ikke påvirket av din sivilstand. Den er like stor enten du er alene, samboer eller gift.

Er du gift eller samboer og født i 1953 eller tidligere vil etter dette alderspensjonen din i folketrygden være 8 775 kroner lavere i året enn en som alene før levealdersjusteringen.

For deg som er født etter 1953 men før 1963

Du som er født i denne perioden har en alderspensjon som er sammensatt av både gammel og ny opptjening.

Du som er født i 1954 vil ha 90 prosent av gammel opptjening og 10 prosent av ny opptjening, mens du som er født i 1962 vil ha 10 prosent gammel opptjening og 90 prosent ny opptjening.

Det er fortsatt bare grunnpensjonen i den gamle opptjeningen som blir berørt av om du er gift, samboer eller alene.

Du som er født i 1962 og er gift eller samboer vil få en alderspensjon som er 826 kroner lavere i året enn om du hadde vært alene før levealdersjusteringen.

Hva skjer med privat tjenestepensjon?

Her har ikke din sivilstand noen betydning for størrelsen på alderspensjonen.

Hva skjer med egen privat pensjonssparing?

Når det gjelder din egen private oppsparing til pensjon har det større betydning om du er alene, gift eller samboer.

Vær klar over at selv om du sparer til pensjon vil det som står på konto for egen privat pensjonssparing bli behandlet på samme måte som et annet bankinnskudd ved et eventuelt samlivsbrudd.

Regelen er at det du tok med deg inn i samlivet har du også rett til å ta med deg ut.

Har dere derimot i løpet av ekteskapet satt av penger til privat pensjon uten å inngå en avtale om hvem som skal ha pengene ved et eventuelt samlivsbrudd, kan du risikere å måtte dele midlene med ektefellen.

Siden det bare er grunnpensjonen i folketrygden som er påvirket av sivilstand, vil det bare være denne som kan påvirke pensjonen fra SPK. Så kort fortalt har det ingen betydning for alderspensjonen din fra SPK – slik som reglene er i dag. Foto: iStock
Del dette:

Tone Westgaard er fra januar 2017 pensjonist og får nå praktisk erfaring i det hun tidligere har holdt foredrag om gjennom sin stilling som seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse.

Nix oljesand i pensjonskassa!

Det er lett å blande sammen navn som er like, spesielt når vi snakker om det offentlige – og enda verre når vi tilsynelatende holder på med det samme. Foto: iStock

Ganske ofte opplever vi at folk blander sammen Statens pensjonskasse med andre liknende offentlige institusjoner.

Gjengangeren er at folk spør oss om hvordan det går med pengene i Oljefondet, eller tror at de om noen år skal motta pensjon fra oss – når de egentlig mener folketrygden.

En annen klassiker er når journalister kontakter oss for å høre om etiske fond, eller hvor mye av våre midler som er investert i oljesand eller liknende.

Alt er forståelig, for i Norge har vi jo begreper som Statens pensjonskasse, NAV, folketrygden, Statens pensjonsfond, Oljefondet, pensjonsfondet osv. Det er lett å gå seg vill i begrepene, spesielt siden flere gjelder det samme.

Frykt ikke! Nå skal vi gå gjennom dem en gang for alle:

Vi starter med Statens pensjonskasse

Statens pensjonskasse, SPK, er en tjenestepensjonsordning for ansatte i staten, skoleverket og enkelte stiftelser og organisasjoner. SPK har eksistert siden 1917.

Staten pensjonskasse sørger for pensjonsoppsparing for mange arbeidsplasser. I 2016 var det 1 430 forskjellige arbeidsplasser med over 300 000 aktive ansatte. Det er i tillegg ca. 400 000 personer som har hatt en jobb tilknyttet oss tidligere og som derfor har en rett til fremtidig pensjon fra Statens pensjonskasse.

Vi er ikke «fondert». Det vil si at pengene ikke er satt inn i ett eller flere ulike fond. I Statens pensjonskasse blir både ditt medlemsinnskudd og premien fra arbeidsgiveren din betalt inn til staten. Staten garanterer for at du får pensjonen du har rett til når den tid kommer.

Hvordan pensjonen opparbeides er bestemt i Lov om Statens pensjonskasse, og du finner mer på spk.no.

Så var det NAV

NAV er også kjent som Arbeids- og velferdsforvaltningen, og er en offentlig etat som forvalter Lov om folketrygd (folketrygdloven). NAV administrerer det som oftest bare kalles «folketrygden».

Folketrygden er en obligatorisk trygdeordning for alle bosatt i Norge. Gjennom folketrygden er alle sikret en fremtidig alderspensjon og annen økonomisk støtte ved: sykdom, svangerskap, fødsel, arbeidsløshet, alder, uføre, dødsfall, medisinsk behandling, rehabilitering, yrkesskadedekning m.m. Kort fortalt et forsikringssystem som skal sikre en økonomisk ytelse når vi ikke kan jobbe og tjene penger.

Du blir via skattetrekket trukket trygdeavgift, som skal bidra til å dekke den pensjonen eller andre ytelser du trenger.

I motsetning til SPK, omfatter NAV og folketrygden altså alle som bor i Norge. Det har ingen betydning hvor du jobber.

Statens pensjonsfond

Gjennom oljen har Norge tjent mange penger, og en stor del av disse pengene er spart med tanke på framtiden.

Statens pensjonsfond er navnet på de som forvalter oljepenger som Norge har spart, og her er det mye navneforvirring. Mange blander Statens pensjonsfond med Statens pensjonskasse, og det blir altså feil.

Og som om det ikke var nok, er Statens pensjonsfond delt i to: Statens pensjonsfond Utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN). Og dette er kilde til mer navneforvirring.

Når media omtaler Oljefondet eller Pensjonsfondet er det som regel Statens pensjonsfond Utland det er snakk om. Så Oljefondet = Pensjonsfondet = Statens pensjonsfond utland.

Det meste av «oljepengene», så mye som 7 510 milliarder kroner ifølge årsberetningen for 2016, befinner seg i Statens pensjonsfond Utland.

Fondets midler forvaltes av Norges Bank, men bruken av pengene er strengt regulert – og de går til å dekke mange ulike poster på statsbudsjettet. Det er her handlingsregelen kommer inn. Det er en regel som forteller hvor mye vi kan bruke av dette fondet, og vi hører politikerne diskutere handlingsregelen hver gang statsbudsjettet er til behandling.

Statens pensjonsfond Norge handler bare om pensjon. Det er et fond med øremerkede midler som skal brukes til å finansiere folketrygdens pensjonsutgifter. Midlene forvaltes ikke av Norges Bank, men av en egen organisasjon som heter Folketrygdfondet.

For å lese mer om Statens pensjonsfond kan du se på www.folketrygdfondet.no.

Så for å rydde litt kan vi dele begrepene slik:

Pensjonene kommer fra:

  • NAV
  • Statens pensjonskasse

Midlene Norge har fra oljevirksomheten forvaltes av:

  • Statens pensjonsfond Utland/Oljefondet/Pensjonsfondet
  • Statens pensjonsfond Norge/Folketrygdfondet

Pensjonsfaget er vanskelig. Vanskeligere blir det når det er mange liknende offentlige institusjoner og organisasjoner som har nesten samme navn.

Vi håper at dette blogginnlegget forhåpentligvis har lettet på noe av forvirringen.

Del dette:

Tone Westgaard er fra januar 2017 pensjonist og får nå praktisk erfaring i det hun tidligere har holdt foredrag om gjennom sin stilling som seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse.

Gift, partner eller samboer – rettigheter ved dødsfall

Det er forskjeller i dine rettigheter hvis du er samboere eller gift/registrert partner. Her får du vite hva det kan bety for deg. Foto: iStock.
Det er forskjeller i dine rettigheter hvis du er samboer eller gift/registrert partner. Her får du vite hva det kan bety for deg. Foto: iStock.

Det hender bekymrede medlemmer ringer oss og spør om hva som vil skje med pensjonene hvis den ene i et ekteskap, registrert partnerskap eller samboerforhold dør. Vil den som sitter igjen ha økonomi til å beholde huset og klare alle utgiftene? Er det forskjell i pensjonen om du er gift, registrert partner eller samboer?

Ønsket om å sikre den som lever lengst er stor, men hva bør du være oppmerksom på? Når det gjelder arv og skifte er det til dels store forskjeller om du er gift, registrert partner eller samboer.

Her er det viktig å opprette samboeravtale og testament for å sikre hverandre. Men så spørs det. Har du som etterlatt noen rettigheter til pensjon hvis samboeren din dør før deg?

Her er det forskjell på hvilke rettigheter du har i folketrygden og hos oss.

Forskjellige begreper som betyr det samme

I folketrygden brukes begrepet gjenlevendepensjon, mens hos oss heter det etterlattepensjon om rettighetene både til ektefelle og avdødes barn, og ektefellepensjon om pensjon til gjenlevende ektefelle.

Det er greit å vite at begrepene gjenlevendepensjon og etterlattepensjon betyr det samme.

Rettigheter i folketrygden

Hvis du er gift eller i partnerskap og har vært det i mer enn 5 år før dødsfallet har du rett til gjenlevendepensjon i folketrygden. Hvis dere har felles barn har du rett selv om ekteskapet har vart mindre enn 5 år.

Hvis du er samboer har du kun rett til gjenlevendepensjon hvis dere har felles barn. I tillegg må det være registrert at dere bodde sammen ved dødsfallet.

Nav.no kan du lese mer om hvilke rettigheter du har.

Inntekt påvirker pensjonen

En gjenlevendepensjon i folketrygden blir redusert hvis du selv har inntekt eller pensjon. Det kan i mange tilfelle ende med at det ikke blir noen utbetaling av gjenlevendepensjon fra folketrygden.

For at det skal bli noen utbetaling av gjenlevendepensjon fra folketrygden, må din ektefelle ha vesentlig høyere inntekt eller pensjon enn det du har.

Det gis pensjon til avdødes barn. Hovedregelen er til 18 år, men kan i noen tilfeller ytes til fylte 20 år. Det er ingen forskjell om avdøde var gift eller samboer eller alene. Hvis avdøde hadde et barn er barnepensjonen 40 prosent av et grunnbeløp, det vil si 37 000 kroner i året.

Det har nettopp kommet en rapport om hva som kan skje med rettigheter til gjenlevende i folketrygden nå etter pensjonsreformen og hvordan de skal sees i sammenheng med egen pensjon. (Rapporten omtaler ikke etterlatteytelser i offentlig tjenestepensjon).

Er du samboer har du ikke rett til ektefellepensjon.

Rettigheter i Statens pensjonskasse

Hvis du er gift eller i registert partnerskap har du rett på ektefellepensjon hvis din ektefelle eller partner dør før deg. Det forutsetter at din ektefelle eller partner er medlem i Statens pensjonskasse. Du trenger ikke være medlem.

Størrelsen på en ektefellepensjon oss er avhengig av flere faktorer. Både når avdøde ble medlem, når dere ble gift eller inngikk partnerskap og når etterlatte er født. Ønsker du å lese mer om ektefellepensjon kan du se på spk.no, eller ta kontakt med vårt kundesenter.

Vær oppmerksom på samboerfella

I motsetning til folketrygden har du bare rett til ektefellepensjon fra Statens pensjonskasse hvis du er gift eller partner med avdøde. Hvis du er samboer har du ikke noen rettighet til ektefellepensjon etter din avdøde samboer.

Hvis dere bestemmer dere for å gifte dere eller inngå partnerskap er du sikret ektefellepensjon med en gang hvis din ektefelle er frisk. Hvis din ektefelle dør før dere har vært gift i et år og dødsfallet skyldes en sykdom en av ektefellene eller begge visste om før ekteskapet ble inngått, vil det heller ikke bli noen ektefellepensjon. Når særlige grunner taler for det, kan det likevel innvilges pensjon i disse tilfellene.

Barn av samboere har rett på etterlattepensjon

Hvis dere som samboere har barn sammen, vil de ha rett på etterlattepensjon. Barn under 20 år har samme rettigheter enten foreldrene er gift eller samboere. Her er det vesentligste at avdøde forsørget barna.

Barn under 20 år har rett på 15% av avdødes pensjonsgrunnlag i årlig pensjon hver. Forutsatt at avdøde ville oppnådd 30 års medlemskap i SPK.

Del dette:

Tone Westgaard er fra januar 2017 pensjonist og får nå praktisk erfaring i det hun tidligere har holdt foredrag om gjennom sin stilling som seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse.