Pensjonsåret 2018 – kva har skjedd?

Ketsjup renner sakte ut av en ketsjupflaske
Pensjonsåret 2018 kan skildrast med eitt ord: ketsjupeffekten. Foto: iStock

Du veit kjensla. Du sit der med ketsjupflaska, og det kjem ingenting ut – og så plutseleg losnar det. Slik kan ein også skildre pensjonsåret 2018.

Ketsjupeffekt for pensjon

Etter at vi fekk pensjonsreform og ny folketrygd i 2011 har partane i arbeidslivet prøvt å einast om endringar i offentleg tenestepensjon. Mens tidlegare forsøk ikkje har gitt resultat, løsna det i 2018 – og vi har fått ein ketsjupeffekt for pensjon. I året som har gått er det ikkje berre offentleg tenestepensjon som har vore på dagsorden, men også særalderspensjon samt AFP og tenestepensjon i privat sektor.

Du som er fødd 1963 eller seinare får ny pensjonsordning

Allereie på slutten av fjoråret var vi håpefulle. Regjeringa og partane i arbeidslivet synest å vere einige om at det var på tide å gjere noko med offentleg tenestepensjon. Det var begynt å bli smerteleg klart at det ikkje var mogeleg for offentlege tilsett å kompensere for levealdersjustering på same måte som tilsett i privat sektor.

I starten av februar starta dermed forhandlingar om ny offentleg tenestepensjon. Partane gjekk inn i arbeidet med mål om å betre tilpasse dei offentlege tenestepensjonsordningane til pensjonsreforma for å auke fleksibiliteten for offentlege tilsette, og gjere det mogeleg å kompensere for levealdersjustering.

Regjeringa og partane i arbeidslivet blei samde om at det var på tide å gjere noko med tenestepensjonsordninga i offentleg sektor. Ordninga blir innført i 2020 for alle født 1963 eller seinare. Ny alderspensjon i offentleg sektor blir utforma som ei påslagsordning, det vil seie at pensjonen kjem i tillegg til alderspensjon frå folketrygda. Den skal ikkje samordnast som i dag.

Alle år i jobb fram til 75 år gir pensjonsopptening, og som i folketrygda sparer du opp i ei pensjonsbehaldning, du kan ta ut pensjon fleksibelt frå 62 år og fritt kombinere pensjon med arbeid. Avtalen skisserer også overgangsordningar frå gammal til ny ordning.

Avtalen blei behandla i organisasjonane, og det blei gjennomførd fleire uravrøystingar. I juni blei det klart at alle organisasjonane slutta seg til avtalen. I skrivande stund er eit lovforslag om ny alderspensjon og overgangsreglar frå gammal til ny ordning, sendt på høyring. Høyringsfristen er 9. januar 2019.

Høyringsnotatet inneheld ikkje lovforslag om ny AFP då det er uavklarte spørsmål rundt organisering av offentleg AFP, og forholdet til AFP i privat sektor som må avklarast. Det er ei utgreiing om AFP i privat sektor, og partane ventar nok på resultatet før dei set seg ved forhandlingsbordet. Høyringsnotatet omfattar heller ikkje lovforslag om særalderspensjon. Den skal behandlast i ein eigen prosess mellom partane.

Avklaringar for deg som er født 1958-1962

Det som blei landa og avklart i 2018 var offentleg tenestepensjon for dei som er fødde 1958-1962. Nærmare bestemt korleis tenestepensjonen skal samordnast med folketrygda for desse årskulla. I juni vedtok Stortinget nye samordningsreglar, og vi i Statens pensjonskasse arbeider no med å implementere desse reglane slik at vi kan berekne pensjon for desse årskulla.

Men la oss sjå litt utover offentleg tenestepensjon – for det skjer også mykje med privat tenestepensjon.

Mogeleg omlegging av AFP i privat sektor

AFP i privat sektor var tema i årets tariffoppgjør, og her blei partane samde om i fellesskap å utgreie ei mogeleg omlegging av dagens AFP-ordning. Utgreiinga skulle ein prøve å bli ferdig med i løpet av hausten 2018, for å kunne forhandle om ny AFP i 2019. Det er LO og NHO, saman med Arbeids- og sosialdepartementet og Finansdepartementet som jobbar med utgreiinga. Dette arbeidet har teke lenger tid enn forventa, og AFP-ordninga ser no ut til å bli eit tema fyrst i oppgjeret i 2020.

Pensjon frå fyrste krone

Våren 2018 fremja Sosialistisk venstreparti (SV) og Arbeiderpartiet (Ap) forslag om å innføre individuell pensjonskonto og pensjonsopptening frå fyrste krone. I dag er minstekravet at du må jobbe i minst 20 prosent stilling i minst 12 månader for å tene opp pensjon etter regelverket i OTP (obligatorisk tenestepensjon), og du får berre opptening av inntekt over 1 G (grunnbeløpet i folketrygda) som i dag er 96 883 kroner. Det er særleg arbeidstakarsida som har vore pådrivar for å endre desse reglane. Stortinget skal behandle forslag til endringar på nyåret 2019.

Som denne vesle oppsummeringa synar er pensjonssystemet i rørsle, og vi er på mange måtar på oppløpssida av pensjonsreforma. For alle oss som jobbar med dette – og for alle som er over snittet interessert i pensjon – har 2018 vore innhaldsrikt. Vi trur 2019 blir nok eit spennande år for pensjon.

No tek Pensjonsbloggen juleferie. Vi gleder oss til å kome tilbake i 2019!

Del dette:

Når kan jeg gå av med pensjon?

Selv om det er andre ting som opptar din hverdag, kan det være greit å ta en fot i bakken og tenke over at valgene du tar i dag har konsekvenser for når du kan gå av med pensjon. Foto: iStock

Det er blant de spørsmålene medlemmene våre ofte lurer på når de begynner å vurdere en ny hverdag som pensjonist. Selv er jeg ikke helt der ennå, med barn i barnehage og førtiårskrisa friskt i minne.

Det å jobbe i Statens pensjonskasse har lært meg at det er lurt å skaffe seg oversikt over mulighetene sine på et tidlig tidspunkt. Valgene jeg tar som arbeidstaker, har konsekvenser for pensjonen min.

Flere valg og muligheter

I Norge har pensjonsalderen som hovedregel vært 67 år. De fleste jobbet til de var 67 år, og ble deretter pensjonist på fulltid. Etter pensjonsreformen i 2011 fikk vi imidlertid større fleksibilitet med mulighet til å kunne ta ut alderspensjonen fra folketrygden allerede fra 62 år.

Det er imidlertid ulike regler for når du kan ta ut alderspensjon fra folketrygden, og når du kan ta ut offentlig tjenestepensjon. Regelverket for offentlig tjenestepensjon er imidlertid i endring. Når du er født påvirker valgmulighetene dine.

Men la oss ta ting litt stegvis. Først: Alderspensjon fra folketrygden.

Når kan jeg ta ut alderspensjon fra folketrygden?

I 2011 ble fleksibel alderspensjon fra folketrygden innført. Det betyr at jeg – og du – ikke nødvendigvis må vente til vi er 67 år for å ta ut pensjon, og vi har også mulighet til å jobbe ved siden av pensjon.

For å kunne ta ut pensjon mellom 62 og 67 år er det et krav om tilstrekkelig høy pensjonsopptjening i folketrygden, det vil si opptjent rett til garantipensjon ved fylte 67. Hva du har hatt i lønn, og hvorvidt du har jobbet heltid eller deltid påvirker opptjening til pensjon i folketrygden

Heldigvis trengte jeg ikke regne meg fram til om jeg hadde høy nok opptjening selv, men kunne gå inn på Navs tjeneste Din pensjon for å sjekke når jeg tidligst kan ta ut pensjon.

NAV har estimert at nærmere 60 prosent av nordmenn i aldersgruppen 62-66 år har mulighet til å ta ut alderspensjon før de fyller 67 år. Ved 67 år har alle som har bodd i Norge i minst tre år rett til alderspensjon fra folketrygden.

Valgene jeg tar som arbeidstaker, har konsekvenser for pensjonen min

Når kan jeg ta ut alderspensjon fra Statens pensjonskasse?

Regelverket for offentlig tjenestepensjon er i endring. Det betyr at det framover vil være ulike regler for ulike årskull. På spk.no kan du lese mer om hva som vil gjelde for ulike årskull.

Er du født i 1962 og tidligere gjelder følgende:

Alderspensjon fra Statens pensjonskasse utbetales først når du blir 67 år, men du kan utsette uttak av pensjon til du er 70 år.

For å få pensjon fra Statens pensjonskasse må du også samtidig motta alderspensjon fra folketrygden, og du bør være oppmerksom på følgende:

  • Dersom du tar ut pensjon fra folketrygden før du fyller 67 år, kan det føre til at du får mindre i pensjon fra Statens pensjonskasse. Les hvorfor.
  • Dersom du ønsker å fortsette å jobbe etter at du har fylt 67 år, og samtidig ta ut pensjon, får du mest i samlet pensjon dersom alderspensjonen i folketrygden og den offentlige tjenestepensjonen tas ut samtidig. Les hvorfor.

Nytt regelverk for deg som er født i 1963 og senere

Våren 2018 ble partene i arbeidslivet enige med regjeringen om en avtale om ny offentlig tjenestepensjonsordning som vil gjelde for deg som er født i 1963 og senere.

For meg som er født på 70-tallet vil disse reglene gjelde. Jeg vil kunne ta ut pensjon fra SPK helt eller delvis mellom 62 og 75 år, og kunne jobbe ved siden av uten at pensjonen reduseres. Den nye ordningen er dermed mer fleksibel, og mer lik alderspensjon i folketrygden.

Tidlig eller sent – hva er riktig for meg?

Selv om jeg vil ha mulighet til å ta ut alderspensjon fra 62 år må jeg etter hvert ta stilling til om det vil være riktig for meg. Dette er sikkert spørsmål du også har stilt deg selv – hvis ikke kommer du til å gjøre det en dag. Svaret vil avhenge fra person til person, og kan ikke  gis i et blogginnlegg. Det jeg vet er at jo lenger jeg venter med å ta ut pensjon, og jo mer jeg jobber, desto mer vil jeg få i pensjon.

Faktorer som økonomi, helse, trivsel på jobben, familiesituasjon og planer for pensjonstilværelsen vil telle når jeg skal finne ut hva som er lurt for meg.

Del dette:

Brikkene fell på plass for ny offentleg tenestepensjon

Laurdag 3. mars ingjekk LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter ein avtale med Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsløysing for tilsette i offentleg sektor. Avtalen skal nå blir forankra hos organisasjonane sine medlemer, før lovforslag blir utarbeidt. Foto: Jan Richard Kjelstrup/ASD.

For oss som arbeider i offentleg sektor, blei helga ekstra god. Kvifor? Jo, på laurdag formiddag blei partane einige om ein avtale som gjeld pensjonen til 800 000 offentleg tilsette. Kva skjer no?

Kort fortalt seier avtalen følgjande:

  • Det vil lønne seg å jobbe lenger
  • Dei som må slutte tidleg blir varetekne
  • Det blir lettare å byte jobb mellom offentleg og privat sektor
  • Alle offentleg tilsett får tenestepensjon

Arbeids- og sosialdepartementet har laga ein video som enkelt forklarer avtalen:

Kva skjer vidare?

Alle partane stiller seg bak avtalen. No skal medlemene i LO, Unio, Akademikerne og YS diskutere avtalen, og i nokre tilfelle stemme over den. Fristen for dette er sett til 1. juli i år.

Etter det må regelverket utformast, sendast på høyring og vedtakast av Stortinget.

Stort informasjonsbehov

No må vi setje oss ned og sjå på kva avtalen inneber, slik at vi kan utvikle gode løysingar for å rettleie deg som medlem, og sikre utbetaling av rett pensjon til rett tid.

Vi trur at informasjonsbehovet til våre medlemer, og samfunnet elles, kjem til å auke.

Abonner på Pensjonsbloggens nyhendebrev slik at du lett kan følgje med. Meld deg på her.

Lyst til å vite meir?

Du finn enda meir informasjon på spk.no og regjeringen.no.

Del dette:

3, 30 og 40 – tre tal som sikrar gevinst

Uansett kor i livet du er – når det kjem til pensjon er det ikkje så dumt å ta eit lite tilbakeblikk og sjekke sparebøssa. Illustrasjon: SPK

Livet består av mange milestolpar – og cirka halvegs i livet ser eg like mykje bakover som framover. Når det kjem til pensjon har eg lært at det er viktig å sjekke fortida – for å kunne ta riktige val for framtida.

Dette innlegget skal handle om tala 3, 30 og 40. Og nei, det er ikkje mine tips til vekas Viking-lotto, men derimot tre sentrale tal knytt til oppteningstid i Statens pensjonskasse (SPK). Saman med løn, om du har arbeidd heiltid eller deltid og årstalet du er fødd, påverkar oppteningstida kva du får i pensjon frå SPK.

Kort fortalt er oppteningstid den tida du har vore medlem i Statens pensjonskasse, og har betalt medlemsinnskot – to prosent av løna di.

Her har du tala, eitt for eitt

3 år: Du har rett til alderspensjon

Du kan sjå for deg oppteningstid som ei sparebøsse. Men i staden for kroner, fyller du på med dagar, månadar og år. Du starter å fylle på sparebøssa første arbeidsdag hos ein arbeidsgjevar med pensjonsordning i SPK.

Allereie frå første arbeidsdag kan du ha rett til uførepensjon, og etterlatne kan ha rett til etterlatnepensjon. Men for å ha rett til framtidig alderspensjon frå SPK, må du ha minst tre års oppteningstid på sparebøssa.

Er du mellombels tilsett i eit vikariat eller engasjement, så tel denne tida og – så lenge du arbeider i minst 20 prosent stilling samanhengande i ein månad. Det er nemleg minstegrensa for medlemskap per i dag.

Merk at minstegrensa for medlemskap har endra seg over tid. Før 1. april 2016 var for eksempel minstegrensa 37,5 prosent stilling.

Les meir om minstegrensa.

Sjekk kva oppteningstida di er

Er du nysgjerrig på kva oppteningstida di er, kan du logge inn på spk.no/min side og sjekke.

Det gjorde eg, og fann ut at eg har 12 år, 3 månader og 4 dagar på «sparebøssa» mi. Det er arbeidsgjevar som rapporterer inn dette til SPK.

På sparebøssa kan du òg fylle på med tid frå andre offentlege tenestepensjonsordningar. Det sørger Overføringsavtalen for. Denne avtalen mellom SPK og fleire andre leverandørar av offentleg tenestepensjon, gjer at du held fram å tene opp pensjon på same sparebøsse om du bytter arbeidsgjevar – så lenge dei har ei pensjonsordning omfatta av Overføringsavtalen.

Byter du jobb til ein arbeidsgjevar i privat sektor, «frys» sparebøssa og oppteningstida. Byter du tilbake til ein statleg eller kommunal arbeidsgjevar seinare, byggjer du vidare på oppteningstida.

Du kan logge inn på portalen norskpensjon.no og sjekke opptening hos ei rekke offentlege og private pensjonsordningar.

Når det kjem til pensjon er det ikkje så dumt å ta eit lite tilbakeblikk og sjekke sparebøssa.

30 år og du er i mål… kanskje

Med mine 12 år har eg sikra meg ein framtidig tenestepensjon frå SPK, og er nesten halvegs til neste milestolpe.

I dag er 30 år full oppteningstid i Statens pensjonskasse dersom du pensjonerer deg frå ei stilling i offentleg sektor. Då er sparebøssa di full. Har du har jobba lengre enn 30 år, vert pensjonen berekna ut frå dei beste åra.

Har du oppteningstid hos fleire offentlege tenestepensjonsordningar som er omfatta av Overføringsavtalen eg har fortalte om ovanfor, vert denne oppteningstida overført til ordninga du sist var medlem av når du skal pensjonere deg. Det er denne ordninga som bereknar og utbetaler pensjonen.

40 år – full oppteningstid for nokre

No lurer du kanskje på korleis det siste talet (40) passar inn. Det er no det blir komplisert.

Dersom eg jobbar i privat sektor når eg pensjonerer meg, blir pensjonen min frå SPK berekna annleis enn om eg framleis jobba i offentleg sektor.

I dette reknestykket kan full oppteningstid vere mellom 30 og 40 år. Når eg vart medlem i SPK første gang – og talet på år til aldersgrensa for stillinga – påverkar kva som vert full oppteningstid for meg når alderspensjonen reknast ut.

Slik bereknast alderspensjon for tidligare medlemar.

Kort fortalt kan du sannsynlegvis få meir i pensjon frå SPK dersom du arbeidar i offentleg sektor på pensjonerings-tidspunktet. Men det betyr ikkje at du får meir i pensjon totalt. Har du arbeidd i privat sektor, får du også pensjon frå ei privat tenestepensjonsordning. Pensjonsreknestykket vil altså sjå ulikt ut frå person til person.

Uansett kor i livet du er: når det kjem til pensjon, er det ikkje så dumt å ta eit lite tilbakeblikk og sjekke sparebøssa.

Del dette: