Til deg som får rettigheter i to forskjellige pensjonsordninger

Pensjon er utsatt lønn og følger deg hele arbeidslivet. Fra 2020 vil mange få ekstra bagasje å ha med seg. Foto: iStock

Fra 2020 vil alle som er født i 1963 eller senere og jobber i det offentlige, begynne å tjene opp pensjon etter et helt nytt system. Hva vil det si for deg som allerede har opptjening i den gamle ordningen?

Dette blogginnlegget er skrevet med tanke på deg som har jobbet i det offentlige noen år og har noen eller mange år igjen før du skal ta ut alderspensjon. Du sitter altså på opptjeningstid i den gamle ytelsespensjonen, og lurer på hva som vil skje med den når du går over til pensjonsopptjening i en helt ny løsning. Og hvordan den vil spille sammen med den nye når du en vakker dag skal gå av med alderspensjon.

Vi skal ikke gå så mye inn på forskjellene mellom den nye offentlige tjenestepensjonen og den gamle, og hvordan du tjener opp til pensjon i pensjonsbeholdningen. Det kan du lese om i en enkel og oversiktlig artikkel på spk.no.

Viktig: medlemskapet i SPK endres ikke!

For oss er det viktig at du er klar over at pensjonsregelverket er nettopp kun det – et regelverk. Medlemskapet ditt i SPK endres ikke selv om pensjonsløsningen endres fra og med 2020. Medlemskapet vil gå som normalt. Du vil fortsatt være medlem og betale 2 % av lønna for å få gode sikringer som blant annet uføre- og etterlattepensjon så lenge du jobber i en stilling som har oss som pensjonsleverandør.

«Hva skjer med opptjeninga jeg har før 2020?»

Du vil selvsagt beholde den. Opptjening fra da du startet i det offentlige frem til og med 31.12.2019 vil vi ta vare på for deg og den vil følge deg uansett hva du gjør i fremtiden.

Det er noen ting du må være klar over som følge av at du går over på ny ordning for alderspensjon. All pensjon fra oss blir i dag beregnet ut fra opptjeningstiden din i en brøk. Hvis du var medlem i en offentlig tjenestepensjonsordning frem til du pensjonerte deg, ville full opptjeningstid være 30 år. I praksis betyr det at full opptjening gir 30/30-dels pensjon, 29 års opptjening gir 29/30-dels pensjon og så videre.

Siden du skal over på ny ordning fra og med 2020 vil den gamle alderspensjonen ikke bli beregnet etter 30 år, men et sted mellom 30 til 40 avhengig av når du ble medlem. Hvorfor? Jo, fordi som vi allerede har nevnt, blir det gamle regelverket beregnet etter reglene for «oppsatt alderspensjon». Hvis du har 11 års opptjeningstid før du går over på ny ordning i 2020 vil ikke brøken bli 11/30-dels pensjon, men 11/40. Les mer om hvordan pensjonen kan beregnes på spk.no.

Siden den gamle tjenestepensjonsordningen er sluttlønnsbasert vil alderspensjonen fra denne ordningen beregnes ut fra lønna du hadde per 31.12.2019. All lønn før eller etter vil normalt ikke påvirke.

«Hvordan beregnes pensjonen min samlet?»

Du vil få pensjon fra begge ordningene. Alderspensjonen fra den gamle ordningen beregnes ut fra de gamle reglene om opptjeningstid og den skal samordnes med ytelser fra folketrygden.

Det du har opptjent etter 2020 blir betalt ut i tillegg til folketrygden. Alle år i jobb frem til du er 75 år skal gi pensjonsopptjening, og arbeidsgiver skal sette av en prosentandel av lønna for deg i en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen som er opptjent i den nye pensjonsløsningen, skal ikke samordnes med folketrygden.

Den samlede utbetalingen fra begge ordningene vil selvsagt variere fra person til person, og det er vanskelig å si på øret hva du til få.

NB: Blogginnlegget er basert på høringsnotatet. Det er viktig å huske at reglene ikke er vedtatt.

Del dette:

17 thoughts on “Til deg som får rettigheter i to forskjellige pensjonsordninger

  1. Hvordan regnes pensjonen hvis man går på arbeidsavklaringspenger eller har uførepensjon når man skal over på alderspensjon?

    1. Hei! Dette er ikke klart enda for de som er født i 1963 eller etter og skal over på ny ordning fra 2020. Vi kommer til å skrive om det så snart regelverket er klart. Dessverre kan vi ikke si når det blir.

  2. Jeg vurderer å ha ulønnet omsorgspermisjon hele 2019 kontra å jobbe ca 40 % siste halvår. Hva vil forskjellen være? Vil det ha noe å si om jeg går opp til 100 % arbeid i desember?

  3. Jeg er født i 1954 og kommer vel mellom gammel og ny ordning, eller vil de gamle reglene gjelder for meg ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon?

  4. Hei. Jeg har per dags dato – 11.01.2019 – 9 år, 9 måneder og 26 dager opptjeningstid. Vil dette, med opprunding, bety at jeg får 11 års opptjeningstid i 2020, og dermed må være medlem i Statens Pensjonskasse i 40 år for å få full opptjening? Er deti denne sammenhengen en ulempe for meg å komme i 11-årsklassen heller enn 10-årsklassen?

  5. Dersom man som et tenkt eksempel får halvparten av opptjeningen hos SPK før 2020 og halvparten etter.
    Vil da halve pensjonsnivået bestemmes av gammel ordning og halvparten den nye? Og vil da følgelig nivået ved 62 år trolig (med forbehold om endelig vedtatt modell) ligge an til å bli noe høyere enn om man fikk all opptjening i ny ordning (ny ordning brattere effekt av å stå lengre i jobb).

    1. Hei! Det blir ikke halvparten fra gammel ordning og halvparten fra ny ordning. Den nye ordningen er en påslagspensjon. Det innebærer at pensjonen beregnes ut fra en pensjonsbeholdning som er basert på årlig opptjening. Det du får i pensjonsbeholdningen avhenger av den årlige lønna og hvor lang tid du jobber etter 2020. Den gamle ordningen blir beregnet etter regler som står i blogginnlegget, og skal samordnes med folketrygden. Det skal ikke utbetalingen fra pensjonsbeholdningen.

      SSB har gjort noen beregninger du kan se på: https://www.ssb.no/offentlig-sektor/artikler-og-publikasjoner/godt-pensjonssystem-for-de-fleste-som-gar-av-senere

  6. Hei jeg er fått i 1968 og har jobbet i staten som befal/offiser siden 1 jan 1988.
    Hvordan vil dette slå ut for meg? Siden jeg har 30 år med opptjent pensjon i den gamle ordningen

    1. Hei! Den gamle ordningen blir beregnet etter reglene for oppsatt alderspensjon, som vi har skrevet i blogginnlegget. Den nye ordningen avhenger av hvor lenge du venter med å pensjonere deg. Derfor er det vanskelig å si hvordan det vil slå ut. Vi vil kunne si noe mer etter hvert som reglene blir vedtatte.

  7. Hei, er det mulig å vise konkrete eksempler for beregning av fremtidig pensjon for de som er født etter 1963 og som har opptjening i gammel og ny pensjonording? Feks, person født i 1968 ;opptjent pensjon 17 år i gammel ordning pr. 31.12.19;årslønn pr. 31.12.19 var kr 510 000. Denne personen jobber til hun er 69 år og har en årlig lønn på 530 000 fra 01.01.2020 til hun går av med pensjon ved 69 år. Er det noe som jeg og andre savner for å kunne forstå virkningen av ny pensjonsberegning, så er det konkrete beregninger av fremtid pensjonsutbetalinger.

      1. Takker for svar. Jeg tenker jo at en slik beregning med gitte tall går an å gjøre manuelt nå med grunnlag i forslaget som er sendt til høring selv om reglen ikke er formelt vedtatt. Jeg forstår selvsagt at en slik beregning fra dere ikke er bindende men det vil hjelpe oss fremtidige pensjonister som havner i 2 delt beregning til å kunne gjøre tiltak fortest mulig når man ser avviket mellom tidligere garantert 67% i pensjon av lønn mot den nye beregningen som ingen vet hva vil bli pr nå.

  8. Hei! Det står i bloggen at «medlemskapet i SPK ikke endres selv om pensjonsløsningen endres fra og med 2020», og at «medlemskapet vil gå som normalt». Jeg oppfatter at også pensjonsløsningen før 2020 blir betydelig berørt ved at den opptjente pensjonen endres fra f.eks 28/30-deler til 28/40-deler. For en person med 28 års opptjening i SPK utgjør dette et betydelig beløp. Er dette riktig oppfattet? Det betyr jo i så fall at vedkommende må jobbe i minimum 12 år for å få i nærheten av tilsvarende opptjening (altså 40/40-deler). Jeg vil jo da oppfatte at dette har en form for tilbakevirkende effekt på medlemskapet også før 2020.

    1. Hei, Kristine!

      Det vi mente da vi skrev «medlemskapet i SPK endres ikke selv om pensjonsløsningen endres fra og med 2020», er at du som ansatt i staten fortsatt vil ha rettigheter som etterlattepensjon, uførepensjon, gruppelivsordning og forsikringer selv om alderspensjon og AFP endres. Medlemskapet i SPK er ikke bare opptjening til alderspensjon.

      Du har oppfattet riktig når det kommer til brøken for hvordan opptjeningstiden regnes ut. Men, hvordan alderspensjonen vil slå ut for hver enkelt er vanskelig å si. Det er mange ulike elementer som slår inn. Og det er ikke sikkert det går an å tenke at opptjeningstiden (før 2020) og pensjonsbeholdningen (etter 2020) tilsvarer hverandre.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.