Kontroller oppteninga di

Pensjon er utsett lønn og det er viktig å følgje med på det du skal leve av etter at du sluttar å jobbe. Bruk spk.no for å sjekke oppteninga di når du sjølv vil og har tid. Foto: iStock

Eit spørsmål som stadig går igjen her på kundesenteret er om vi kan sjå om eit medlem har jobba i den og den perioden, på den og den staden. Her får du eit enkelt tips for at du skal kunne sjekke det kjapt og greitt sjølv.

Alle arbeidsgivarar som er tilknytte oss, har plikt til å registrere korrekte opplysingar om deg som tilsett. Vi skal blant anna få innrapportert kor lenge du har jobba, og kor stor stillingsprosent du har. Alt dette gjer arbeidsgivaren din gjennom eigne system, og er normalt ikkje noko du treng å tenkje på.

Likevel kan det vere greitt å sjekke om dei tre åra du jobba i engasjement hos eit departement, eller det året du jobba som lærer i ein annan kommune, er med i pensjonsgrunnlaget ditt hos oss.

Det kan du få vite på to måtar.

To måtar – ein kjapp og ein meir omstendeleg

Den kjappe

Den fyrste metoden er den kjappaste av dei dei to. Du går berre inn på spk.no og trykkjer på «Logg inn» øvst til høgre.

Då blir du send til ei innloggingsside der du må trykkje på Logg inn-knappen under medlemer.

Så må du identifisere deg slik at vi veit om du er medlem eller ikkje. Bruk den innloggingsmetoden som passar deg best. Dei aller fleste i dag har Bank-ID, men det finst andre måtar.

Når du er logga inn, vil du kome til ei velkomstside. På venstresida finn du ein meny, og du skal finne punktet «Min oppteningstid». Trykkjer du på den, vil du sjå alt vi har registrert på deg.

Den omstendelege

Den omstendelege versjonen er at du kontaktar oss via kontaktskjema på spk.no, ringjer eller chatter. Då vil du få kontakt med ein av kundebehandlarane våre mellom kl. 08 til 15. Det kan vere kø og ventetid i enkelte periodar.

Det er sjølvsagt helt opp til deg, men vi trur det er enklare for deg å ha alt på skjermen framfor deg slik at du i ro og mak – når som helst på døgnet – kan sjekke om alle stemmer! Spar heller denne løysinga til ein gong du treng meir hjelp eller personleg oppfølging.

Fann du feil i historikken?

Kva skal du gjere dersom nokre ikkje stemmer? Det kan du lese om her.

Del dette:

Therese Flor er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer hun hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere.

Full eller halvfull opptjening?

Det er mange faktorer som utgjør de ulike bitene i pensjonen din. Opptjeningstiden er en av dem. Foto: iStock.

«Hva betyr det å ha full opptjening, og hvorfor er det så viktig?» For oss som jobber på kundesenteret i Statens pensjonskasse er dette et typisk spørsmål, og i dag var det Nils som spurte.

Nils er 49 år. Etter 25 år som lærer, har han lyst til å prøve seg i det private næringsliv. Men han har hørt at det skjer noe med pensjonsrettighetene han har opparbeidet seg i SPK, dersom han skifter fra offentlig til privat sektor.

– Hva lønner seg for meg, spurte Nils.

«Hva lønner seg for meg?» Dette er et spørsmål vi ikke kan svare på – ganske enkelt fordi det avhenger av hvordan du ønsker å leve livet ditt i dag og i fremtiden. Vi skifter jobb av ulike grunner som for eksempel ønske om nye faglige utfordringer. Vi velger å pensjonere oss tidlig eller vente så lenge vi kan – avhengig av hvordan vi ønsker å leve livene våre.

Svaret på spørsmålet avhenger også i stor grad av når han er født, fordi vi nå er midt inne i en pensjonsreform som gir ulike regler for ulike årskull. Hvordan levealdersjusteringen slår ut for hans årskull vil for eksempel bety mye for SPK-pensjonen til Nils.

Dette var Nils klar over. Men siden opptjeningstiden er én av faktorene som bestemmer pensjonen hans, ville han likevel vite hvordan regelverket er.

Ulike regler for opptjening

Reglene for opptjening står forklart på spk.no. Hovedregelen sier at du har full opptjening dersom du har vært medlem hos oss (eller i en annen offentlig tjenestepensjonsordning som er tilknyttet overføringsavtalen) i 30 år, og fremdeles jobber i en stilling som gir medlemskap i Statens pensjonskasse når du tar ut pensjon.

I praksis betyr det at full opptjening gir 30/30-dels pensjon, 29 års opptjening gir 29/30-dels pensjon og så videre.

Dette er altså hovedregelen, og den regelen som treffer Nils, dersom han blir værende i lærerjobben sin i fem år til, og blir i stillingen til han tar ut pensjon. Da vil han få 30/30-deler av pensjonen sin.

Hvis han velger å skifte beite, og jobber videre i en privat virksomhet til han går av med pensjon, vil ha selvfølgelig få SPK-pensjon for de 25 årene som lærer. Men for medlemmer som ikke lenger er i en offentlig jobb i pensjoneringsøyeblikket, er regelen at full opptjening er 40 år. Og for Nils vil det være denne regelen som gjelder. Han får 25/40 deler av pensjonen.

Opptjeningstiden for en som har sluttet i offentlig stilling kan imidlertid være 30 år – avhengig av når denne personen begynte å jobbe i offentlig sektor. Det store spørsmålet blir derfor:

Når startet du i offentlig sektor?

Hvis du har tre års medlemskap før 1. januar 1967 eller tre års sammenhengende medlemskap med start før 1. januar 1967, har du krav på alderspensjon etter antall medlemsår regnet ut fra 30 år. Det vil si at etter samme regler som for ordinær alderspensjon.

Hvis du ble medlem etter 1. januar 1967, beregner vi pensjonen etter forholdet mellom antall år du faktisk har jobbet i en stilling med rett til medlemskap og den opptjeningstiden du kunne ha oppnådd, om du hadde fortsatt vært i offentlig sektor fram til du nådde din stillings aldersgrense.

Og når vi snakker om aldersgrense, mener vi 70 år, med mindre du har en stilling med særaldersgrense (aldersgrense er ikke det samme som pensjonsalder).

Dersom du begynner opptjeningen din i SPK eller en annen offentlig pensjonsordning så sent at du ikke har mulighet å få 40 års opptjening, blir kravet til full opptjening redusert.

Eksempel:

  • Nils ble SPK-medlem som 24-åring. Da var det 46 år til han blir 70. Full opptjening for ham blir 40 år.
  • Per er like gammel som Nils, men ble ikke SPK-medlem før han var 34 år, og da var det bare 36 år fram til 70 årsdagen. Om han jobber i det offentlige i 25 år, får han en opptjeningsbrøk på 25/36-deler.
Det store spørsmålet er: Når startet du i offentlig sektor? Foto: iStock

En dag fra eller til kan bli viktig

Selv om opptjeningstiden bare er én av flere faktorer som bestemmer størrelsen på pensjonen din, er det lurt å vite følgende:

Samlet opptjeningstid rundes alltid av til hele år. Hvis opptjeningstiden for eksempel er 25 år, 5 måneder og 29 dager, rundes opptjeningstiden ned til 25 år. Hvis opptjeningstiden er 25 år og 6 måneder, rundes opptjeningstiden til 26 år.

Med andre ord: Noen ganger kan en dag fra eller til bety forskjellen på 25 eller 26 års opptjening.

Del dette:

Therese Flor er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer hun hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere.

Hva med bonusbarna?

Våre, mine og dine barn. Dekker ditt medlemskap i SPK bonusbarna? Foto: iStock.

De aller fleste har fått med seg at egne barn er dekket av vår etterlattepensjon hvis noe skulle skje. Her forleden kom spørsmålet inn på vårt kundesenter: hva med bonusbarn?

Som medlem av SPK har du ordninger som skal sikre dine etterlatte hvis du går bort. Hos oss heter det etterlattepensjon, og dekker din ektefelle eller partner (ektefellepensjon), og dine barn (barnepensjon). Det er greit å vite.

Spørsmålet som kom inn til kundesenteret var fra Sara. Hun har to barn fra et tidligere ekteskap, og lever nå med sin samboer. De har bodd sammen i mange år. Samboeren har ett barn fra før. Sara lurer på om dette barnet også er dekket av hennes medlemskap i SPK.

Først må vi si at Saras egne barn er dekket av vår barnepensjonsordning. Den omfatter biologiske barn og adoptivbarn. Hvert av barna kan har rett på barnepensjon til og med måneden de fyller 20 år. Bonusbarn, derimot, har normalt ikke rett på barnepensjon fra Statens pensjonskasse. Barnet til Saras samboer har altså normalt ingen rettigheter hos oss.

Hva hvis Sara og samboeren gifter seg eller tidligere har inngått partnerskap? Blir bonusbarna dekket da? Normalt så blir ikke den andre partens barn automatisk dekket av vår ordning. Barnepensjon til bonusbarn i slike tilfeller kan bli vurdert fra sak til sak, og en avgjørende faktor er om Sara forsørget barnet i stor grad.

Alt dette er greit å vite, både for samboerparet og for felles og egne barn, dersom man vurderer ulike type forsikringsordninger for barn.

Les mer om barnepensjon

Del dette:

Therese Flor er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer hun hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere.

Inntekt ved siden av alderspensjon

Inntekt ved siden av pensjon
For noen kan det være en bittersøt opplevelse når livets fase endrer seg. Frykt ikke. Du kan jobbe litt ved siden av pensjon. Foto: iStock

Hver dag får vi på kundesenteret mange henvendelser via e-post, chat og telefon. Noen spørsmål går igjen fra gang til gang. Spesielt er det mange som ønsker å kunne jobbe litt ved siden av pensjonisttilværelsen, og lurer på om det er mulig samtidig som de mottar alderspensjon fra oss.

Her forleden kom det inn en e-post fra «Guri»:

Hei, jeg vil pensjonere meg fra juli i år.

Ønsker å fortsatt ha mulighet til å jobbe litt ved siden av, for jeg synes det blir litt hardt å slutte helt med å gjøre det jeg har gjort nesten hele livet og er glad i.

Hvordan er reglene for eventuell inntekt ved siden av pensjon?

Mange vi snakker med sier at de gleder seg til å bli pensjonist, men samtidig er det en bittersøt følelse å ikke jobbe mer. Det er forståelig. Du har vært yrkesaktiv i mange, mange år og jobben har vært en stor del av livet.

Frykt ikke, Guri. Du har muligheten til å jobbe litt. Men, det er noen ting du må være oppmerksom på.

Jobbe ved siden av?

Guri kan gå av med delvis alderspensjon fra oss – og fortsette å jobbe deltid. Dersom hun ønsker å gå av med hel pensjon, og fortsette å jobbe, blir pensjonen redusert dersom hun fortsetter å jobbe i en stilling med rett til medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning.

Jobber hun i privat sektor uten å være medlem av offentlig tjenestepensjonsordning, kan hun motta lønn i tillegg til pensjon uten at pensjonen blir redusert.

Alderspensjonister kan inngå avtale med arbeidsgiver om arbeid i staten eller skoleverket etter gitte vilkår og pensjonistlønn. Hvis Guri får pensjonistlønn, beholder hun som hovedregel pensjonen fra oss uten reduksjon.

Det er viktig at Guri gir beskjed om alle endringer i arbeidsinntekt.

Meld fra om inntekt!

Det er viktig at Guri gir beskjed til Statens pensjonskasse om alle endringer i arbeidsinntekt. Hun må være spesielt oppmerksom på at det ikke er tilstrekkelig kun å gi beskjed til NAV.

Hvis Guri får utbetalt for mye pensjon fordi hun ikke har overholdt denne opplysningsplikten, har SPK plikt til å kreve pengene tilbakebetalt. Det samme gjelder hvis Guri burde ha forstått at pensjonen ble utbetalt med for høyt beløp.

Statens pensjonskasse og folketrygden har ulike regler for hvordan arbeidsinntekt påvirker pensjonen.

Lykke til, Guri!

Guri takket for svar og hadde fått noe å tenke på når hun skulle til å planlegge pensjonstilværelsen fra høsten.

Lyst til å vite mer?

Del dette:

Therese Flor er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer hun hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere.

Hjelp, jeg flytter!

Illustrasjonbilde av eldre mann som slapper av i hengekøye
Ingenting i veien for å ta med seg pensjonen til et land med hengekøyeklima. Foto: iStock 

Ganske ofte får vi på kundesenteret spørsmål knyttet til flytting. Og særlig fra pensjonister som har bestemt seg for å flytte til utlandet. I dag var det Knut som sendte oss en melding. Her er spørsmålet hans:

«Jeg skal flytte til Thailand om en måneds tid. Er det noe spesielt jeg må foreta meg overfor Statens pensjonskasse, annet enn å endre min adresse i folkeregisteret? Til orientering har jeg informert NAV».

Knut avsluttet med «På forhånd takk» og «Ha en god dag», og det er jo alltid hyggelig. Men det viktigste i meldingen hans var at han hadde meldt fra til NAV, for det må han gjøre.

Her er svaret han fikk fra oss:

«Det er fint at du allerede har kontaktet NAV. Når det gjelder ditt forhold til Statens pensjonskasse, er det kun én ting du må gjøre, og det har du nevnt selv. Du må melde adresseendring i folkeregisteret, slik at fremtidige brev fra oss vil komme frem til deg. For selve pensjonsutbetalingens del spiller det ingen rolle for oss om du bor i Norge eller utlandet.

Lykke til med flyttingen!»

I e-posten ble Knut også oppfordret til å ta kontakt med vårt kundesenter på tlf. 02 775, dersom han hadde flere spørsmål. Han ble også minnet om at han kan finne mye nyttig informasjon på www.spk.no.»

Oppfordringen og påminnelsen går videre til deg, hvis du er blant dem som har tenkt å flytte fra Norge som pensjonist.

Del dette:

Therese Flor er kundekonsulent på kundesenteret i Statens pensjonskasse. Sammen med sine kollegaer svarer hun hvert år på over 120 000 telefoner og 30 000 skriftlige henvendelser fra medlemmer og arbeidsgivere.