Du må betale to prosent av lønna di til oss selv om du jobber etter 67 år. Hva får du igjen for det?

Eldre herremann ser inn i kameraet, grublende
Medlemskapet hos oss er ikke bare sparing til alderspensjon. Det ville blitt en mager pensjonstid. Foto: iStock.

Svaret avhenger av om du har full opptjeningstid på 30 år eller ikke.

Rask avklaring før du leser videre: dette blogginnlegget er rettet mot deg som er født i 1962 eller før og jobber i offentlig sektor. Er du født i 1963 eller etter, gjelder helt andre regler for deg (se helt nederst for mer info).

Aller først: Medlemskapet koster egentlig mer enn det du betaler

For ansatte i offentlig sektor betyr et medlemskap hos oss mer enn sparing til bare alderspensjon. I tillegg til livsvarig alderspensjon har du:

  • Uførepensjonsdekning fra du blir ansatt frem til du er 67 år
  • Avtalefestet pensjon (AFP) fra du er 62 til du er 67 år
  • Etterlattepensjon (uansett om du er yrkesaktiv eller pensjonist)
  • Yrkesskadeforsikring (om du er ansatt i staten)
  • Gruppelivsordning (om du er omfattet av Hovedtariffavtalen i staten, eller din arbeidsgiver har valgt å bli med i ordningen)

Det vil si at du har ekstra sikkerhet om du skulle bli syk eller skadet slik at du ikke kan jobbe så mye som du gjorde før, eller om du ønsker å trappe ned helt eller delvis før du blir alderspensjonist. Ikke minst: sikkerhet for dine etterlatte dersom du skulle dø.

Som medlem trekkes du to prosent av lønna di for dette hvis du jobber til du fyller 70 år, og det er lovbestemt. Men det er arbeidsgiveren din som betaler den største delen av premien for medlemskapet ditt hos oss, nemlig rundt 12-15 prosent av lønna di.

Har du ikke full opptjeningstid på 30 år når du fyller 67 år, kan det lønne seg å fortsette å jobbe

Opptjeningstiden er individuell, og noen får kanskje ikke full opptjening når de blir 67 år. Har du ikke full opptjeningstid, vil alle årene og månedene i jobb etter du er 67 år telle opp mot det som for deg blir full opptjening. Har du eksempelvis 1 år og 3 måneder igjen til du får 30 år, vil de telle med og kan utgjøre en betydelig sum når du går av.

Du kan også motvirke levealdersjusteringen. Levealdersjustering betyr at yngre årskull må jobbe litt lenger enn eldre årskull for å få samme pensjon. Den vil påvirke de forskjellige årskullene opp til og med de som er født i 1962 eller før på ulike måter. På spk.no kan du se hvor lenge ditt årskull må jobbe for å motvirke levealdersjusteringen.

Har du full opptjeningstid på 30 år, sparer du ikke mer til alderspensjonen din. Men du har fortsatt mange goder

Du sparer ikke til alderspensjonen din om du jobber etter at du er 67 år og har full opptjening, for den kan ikke øke mer enn 30 år. Men du har fortsatt gode dekninger:

Dine etterlatte er sikret om du skulle dø

Selv om du ikke kvalifiserer til AFP eller uførepensjon etter du er blitt 67 år, er dine gjenlevende sikret om du skulle dø mens du er i jobb. Det kalles etterlattepensjon, og dekker din ektefelle/partner og alle barn under 20 år. Du kan også ha en gruppelivsordning, som er en engangsutbetaling til dine etterlatte om du skulle dø.

Statsansatte har yrkesskadeforsikring gjennom oss

Er du statsansatt, har du i tillegg yrkesskadeforsikring hos oss. Den sikrer deg økonomisk om du skulle skade deg på jobben.

To prosent av lønn ville blitt en svært mager pensjonstid

Offentlig tjenestepensjon kan ikke sammenlignes med innskuddspensjon i privat sektor

Mange forveksler offentlig tjenestepensjon med innskuddspensjon i privat sektor. I en innskuddspensjon settes det av minimum 2 prosent av lønn, og den går kun til en tidsbegrenset alderspensjon som du kan ta ut fra du er 62 år til du fyller 77. Medlemskapet ditt hos oss omfatter, som vi har nevnt ovenfor, mer enn bare en livsvarig alderspensjon.

Hvis det kun var de to prosentene fra lønna di som skulle utgjøre alderspensjonen, uførepensjonen, AFP og etterlattepensjon, ville det blitt en veldig mager pensjonstid – både for deg og dine etterlatte.

Skulle du gått ut på det private markedet og hentet inn alderspensjons-, uføre- og etterlattedekninger, ville det utvilsomt koste mer i året enn hva du betaler som medlem av oss. Men hele denne regninga slipper du å ta. Det er et gode du har som arbeidstaker i en virksomhet som er tilknyttet oss.

Korrigering 12.6.2020: Vi har skrevet feil om premieinnbetaling for de som jobber etter de er 70. Det som er korrekt er at alle må betale to prosent av lønn så lenge de arbeider i en stilling som gir medlemskap hos oss. Vi beklager feilen.

Jobber du etter at du er fylt 70, skal du ikke betale premie til oss

Jobber du etter at du er blitt 70, skal du ikke betale inn premie til oss for medlemskapet. Da sier regelverket at du ikke er dekket av medlemskapet hos oss mer. Dette er fordi den øverste aldersgrensen i staten er 70 år.

Er du usikker på om du trekkes to prosent av lønna du får? Da må du spørre arbeidsgiveren din. Det skal også stå på lønnsslippen at du trekkes to prosent av lønna di.

Er du født i 1963 eller etter? Da gjelder helt andre regler for deg

Vi skal ikke gå inn i disse reglene her, men i korte trekk kan du jobbe så mye du vil frem til du er 75 år. Du får pensjonsopptjening så lenge du jobber. Da skal du selvsagt betale inn to prosent av lønna di frem til du blir 75 år. Les mer om reglene som gjelder for deg i artikkelen «Ny offentlig tjenestepensjon på 1-2-3» på spk.no.

Del dette:

3 thoughts on “Du må betale to prosent av lønna di til oss selv om du jobber etter 67 år. Hva får du igjen for det?

  1. Dette innlegget er sterkt misvisende. Det står ingenting om det tapet i årlig pensjon som påføres ansatte (født mellom 1943/44 og 1962) hvis de jobber videre etter å ha nådd alderen der levealdersjusteringen er tatt igjen. Uansett om den ansatte har full opptjeningstid eller ikke, vil fortsatt arbeid innebære et tap av opptjente pensjonsrettigheter som betyr at den lønnen den ansatte mottar motsvares av et tap av pensjonsrettighete som i et livsperspektive vil utgjøre ii størrelsesordenen to tredeler av den mottatt lønnen. Når det her står at «det kan lønne seg» å jobbe videre etter fylte 67 år hvis man ikke har full opptjening i SPK, så er det helt korrekt for perioden frem til alderen der den ansatte har tatt igjen levealderjusteringen. For perioden etter dette kritiske punktet blir den reelle gevinsten ved å jobbe videre sterkt negativ for alle som har hatt en forutgående opptjening i SPK. Dette er vel kjent for SPK og det er derfor helt uakseptabelt og uredelig at man ikke informerer om de sterkt negative insentivene til å jobbe videre etter alderen der levealdersjusteringen er tatt igjen som gjelder for ansatte i de berørte årskull.

  2. Jeg er enig i at den andre bloggposten som du her viser til gir litt bedre informasjon om konsekvensene av å jobbe etter fylte 67 år, men heller ikke her treffer dere godt med formidlingen. Det sentrale poenget er at selve beslutningen om å jobbe videre fører til tap av opptjente rettigheter til tjenestepensjon. Størrelsen på dette tapet er det samme uansett hvordan man velger å ta ut sin pensjonsbeholdning i folketrygden. For ansatte med full opptjening i SPK utgjør tapet omtrent 2/3 av den lønnen man får utbetalt i den perioden man jobber videre etter å tatt igjen effekten av levealdersjusteringen. Man skal altså bare jobbe videre i offentlig tjeneste etter dette tidspunktet hvis man er villig til å jobbe for en lønn som i realiteten bare er en tredel (før skatt) av det beløpet som står på lønnslippen.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.