Slik vil pensjonsbehaldninga di vokse jamt og trutt

Pensjonsbehaldninga di hos oss vil bli regulert kvart år fram til du tek ut pensjon. Og du treng ikkje gjere noko som helst sjøl. Foto: iStock

Frå og med 2020 vil alle født i 1963 eller etter og som jobbar i offentleg sektor, få ei pensjonsbehaldning. Den vil bli regulert kvart år fram til du tek ut pensjon frå oss. Men korleis fungerer denne reguleringa?

Fredag 21. juni blei ny offentleg tenestepensjon vedteken av Kongen i statsråd og gjeld frå 2020. Alderspensjonen i SPK blir ei påslagsordning, som er betre tilpassa folketrygda og AFP i privat sektor. Den årlege oppteninga skal tilsvare 5,7 prosent av inntekt mellom 0 og 12 G, med eit tillegg på 18,1 prosent for inntekt mellom 7,1 G (i dag ca. 709 000 kroner) og 12 G (i dag ca. 1,2 million kroner). Alle detaljar er ennå ikkje på plass, men vi veit at alderspensjonen for dei som er fødd 1963 og seinare får ein annan profil enn kva du kanskje kjennar frå dagens alderspensjonsordning.

Trygg regulering som gir garantert «avkastning»

Den årlege oppteninga blir lagd inn i ei pensjonsbehaldning. Den oppsparde behaldninga er garantert ei årleg regulering i takt med den allmenne lønnsveksten i samfunnet (G-regulering). Det gir den aller tryggaste reguleringa.

For deg som har ein offentleg tenestepensjon er verdien av ei regulering av behaldninga eit viktig element i den nye offentlege tenestepensjonsordninga. Det gjer at samla pensjonsopptening blir eit produkt av den årlege oppteninga og den årlege reguleringa av behaldninga.

Vi sørger for at pensjonsbehaldninga di blir regulert kvart år fram til du bestemmer deg for å disponere den oppsparde behaldninga di.

Garantert regulering av pensjonsbehaldninga er eit viktig gode i motsetning til ei innskottsordning som dei aller fleste i privat sektor har. Der har du ikkje ei garantert regulering. I ei innskottsordning er du prisgitt dei investeringsvala du sjølv tek i form av fond og aksjar.

Du kan vere «heldig» å ha høg avkastning som dermed gir deg ein god pensjon. Men du kan også risikere at verdien på pensjonspengane dine blir redusert dersom avkastninga er låg. Alt blir styrt av marknaden.

Årleg innskott og reguleringa av behaldninga gjer at det for kvart år blir eit større og større pensjonsbehaldning som skal regulerast. Vi får det vi kallar «rentesrente-effekt». Det vil seie at tidlegare regulering, som er ein del av behaldninga, blir gjenstand for ytterlegare regulering.

Du treng ikkje gjere noko som helst

Pensjonsbehaldninga di vil vokse jamt og trutt. Du treng ikkje gjere nokon ting. Vi sørger for at pensjonsbehaldninga di blir regulert kvart år fram til du bestemmer deg for å disponere den oppsparde behaldninga di. Etter at du har bestemt deg for å ta ut pensjon vil behaldninga framleis bli regulert, men da vil reguleringa vere noko lågare.

Del dette:

Er du en av de som er født mellom 1954 og 1962?

Avhengig av når du er født, vil du få beregnet pensjonen din basert på to modeller for pensjonsopptjening i folketrygden. Foto: iStock

Da er du en av de som vil få opptjening i både gammel og ny folketrygdmodell. Hvorfor har det har blitt slik?

Det er fordi at Stortinget endret opptjeningsreglene i folketrygden fra 2011. I den forbindelse ble det valgt å gradvis innføre nytt regelverk for de som er født i perioden 1954 til 1962. Hva innebærer det å få opptjening i både gammelt og nytt regelverk? Kort fortalt betyr det at du får din alderspensjon beregnet i en kombinasjon mellom gamle og nye regler.

Før vi begynner å forklare de ulike modellene nedenfor er vi nødt til å si noe om grunnbeløpet i folketrygden. Grunnbeløpet i folketrygden, ofte skrevet som G, brukes til å beregne ytelser i folketrygden og reguleres 1. mai hvert år. Per i dag utgjør 1 G kr 96 883.

Slik fungerer gammel folketrygdmodell

I den gamle folketrygdmodellen kreves det 40 år for å få full opptjening. Pensjonsopptjeningen blir uttrykt gjennom pensjonspoeng og for hvert år du har inntekt over en viss størrelse (1 G) vil du få et poengår. Det er de 20 beste pensjonspoengene (av 40 mulige poengår) som avgjør hvor stor pensjonen din blir.

Slik fungerer ny folketrygdmodell

I den nye modellen, som ble innført fra 2011, gjelder helt andre prinsipper. Alle år du er i arbeid, fram til du er 75 år, teller for pensjonsopptjeningen din. Pensjonsopptjeningen blir uttrykt gjennom oppsparing av en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen din øker for hvert år du har pensjonsgivende inntekt. 18,1 prosent av inntekt (inntil 7,1 G) blir tilført beholdningen og det er denne avsetningen samt den årlige reguleringen av beholdningen som fører til at beholdningen vokser for hvert år.

Du lurer kanskje på hva vi mener med «den årlige reguleringen av beholdningen»? Hvert år blir den opptjente pensjonsbeholdningen regulert i takt med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet. Det gjør at beholdningen øker.

Fordeling gammel og ny folketrygdmodell

Ditt fødselsår avgjør hvor mye av pensjonen som blir beregnet på den gamle måten og hvor mye av pensjonen som blir beregnet på den nye måten. Innfasingen av den nye ordningen begynner for årskull 1954. De får 10 prosent av pensjonen basert på ny opptjeningsmetodikk og 90 prosent på den gamle metodikken. Deretter stiger andelen med 10 prosent for hvert år slik at de som er født i 1962 får 90 prosent av pensjonen sin beregnet etter ny modell og 10 prosent etter den gamle modellen.

Begge opptjeningsmodellene blir levealdersjustert

Du kan ha fleksibelt uttak av alderspensjon

Selv om du er født mellom 1954-1962 har du allikevel anledning til å disponere pensjonen fra folketrygden fleksibelt fra du er 62 år. Om du ønsker kan du også vente med uttak av alderspensjonen helt til fylte 75 år. På NAVs nettsider finner du den informasjonen du er ute etter, men når alt kommer til alt er det kanskje ikke så viktig å skjønne om det beregnes på gammel eller ny måte. Det viktigste er hva som faktisk blir utbetalt. Eller sagt på en annen måte; hva du har å leve for.

Begge modellene skal levealdersjusteres

Begge opptjeningsmodellene blir levealdersjustert. Levealdersjustering sier noe om antatt levealder for ditt årskull. Det er statistisk sentralbyrå som beregner levealdersjusteringsfaktoren og den fastsettes endelig ved fylte 61 år. Jo tidligere du tar ut pensjonen, jo lavere blir den årlige pensjonen. Venter du med uttaket blir din årlige pensjon høyere.

Den delen av pensjonen som blir beregnet på gamle regler vil bli levealdersjustert med et forholdstall. Den delen av pensjonen som blir beregnet i henhold til ny folketrygdmodell vil benytte seg av et delingstall for levealdersjusteringen.

På spk.no kan du lese mer om hvordan levealdersjustering fungerer.

Del dette:

Hva skjer med sær­alders­pensjon frem­over?

Særaldersgrense er stillinger som har lavere aldersgrense enn 70 år. Blant annet politiet og Forsvaret er noen av de som har særaldersgrenser. Foto: iStock

Du har kanskje fått med deg diskusjonen om særaldersgrensene i offentlig sektor. Den 14. februar kom Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) med forslag til midlertidige pensjonsregler for de med særaldersgrenser. Hva foreslår regjeringen?

Den 12. desember i fjor inngikk Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio, Akademikerne, KS, YS og Spekter en avtale om midlertidige regler for offentlig tilsatte som har særaldersgrenser. Det er et tillegg og en presisering av avtalen om ny offentlig tjenestepensjon som kom 3. mars 2018.

I avtalen om ny offentlig tjenestepensjon fra 3. mars i fjor står det at «personer som 1.1.2020 har ti eller færre år til særaldersgrensen, skal sikres ordninger som gjør at de ikke kommer dårligere ut enn hvis dagens regler, inkludert 85-årsregelen, videreføres.»

Avtalen om ny offentlig tjenestepensjon inneholder ikke regler for særaldersgrenser for de som er født i 1963 eller senere. Uten nye midlertidige regler vil disse ikke ha rett til å ta ut alderspensjon tidligere enn de med vanlige aldersgrenser i staten. Det nye midlertidige regelverket skal sikre at personer med særaldersgrense kan ta ut pensjon fra samme tidspunkt som etter dagens regler også etter 1. januar 2020.

Dagens regelverk videreføres – en stund til

Uten nye midlertidige regler vil disse ikke ha rett til å ta ut alderspensjon tidligere enn de med vanlige aldersgrenser i staten.

De midlertidige reglene for personer med særaldersgrense skal gjelde frem til en varig avtale er forhandlet fram og godkjent av partene. Det vil si at dagens regelverk for særaldersgrenser videreføres.

Særalderspensjonen skal beregnes på samme måte som i dag. Hvis du er født i 1963 eller senere og har en stilling med aldersgrense 60 år, skal du kunne ta ut særalderspensjon etter 85-årsreglen, basert på dagens regelverk.

Hva er 85-årsregelen? Hvis summen av alderen og opptjeningstiden din når du skal pensjonere deg er 85 år eller mer, kan du ta ut alderspensjon fra Statens pensjonskasse inntil tre år før aldersgrensen for stillingen din. For eksempel kan du som har aldersgrense på 60 år, ta ut særalderspensjon når du fyller 57 år – dersom kravene er oppfylt.

Hva er neste steg?

Regjeringen ønsker å legge frem forslag til ny offentlig tjenestepensjon i løpet av våren 2019. I den sammenheng ønsker de også å legge frem regler for særalderspensjon. I og med at partene i arbeidslivet kun har fått forhandlet frem en midlertidig løsning for personer med særaldersgrense, er det den avtalen som eventuelt vil gjelde frem til ny løsning for særalderspensjon foreligger.

Arbeidet med en ny og langsiktig løsning for personer med særaldersgrense er planlagt å avsluttes senest 1. november 2019.

Hvor kan jeg lese mer?

Del dette:

På­slags­pensjon og inn­skudds­pensjon – hva er egentlig forskjellen?

Bilde av en person som putter på penger på en sparegris.
To typer tjenestepensjon. To ulike systemer. Foto: iStock.

Begge er en form for sparing i prosent av lønn, og begge pensjonstypene kan tas ut fra fylte 62 år. Men der stopper likheten. Vi skal se nærmere på hva som egentlig er forskjellen på de to pensjonsmodellene.

Fra 2020 er alderspensjonen fra offentlige tjenestepensjonsordninger det vi kaller en påslagspensjon. Opptjeningen er i prosent av lønn, og du tjener opp en pensjonsbeholdning. Men hva er egentlig forskjellen på dette og en innskuddspensjon?

Påslagspensjon i offentlig sektor

I påslagsmodellen er opptjeningen i prosent av lønn, og du får opptjening fra første krone. Ny alderspensjon skal tjenes opp med en grunnsats på 5,7 prosent av lønn i inntektsintervallet 0-12 ganger grunnbeløpet (G), og en tilleggssats på 18,1 prosent i inntektsintervallet 7,1-12 G. Satsen er lik for alle i offentlig sektor.

I påslagsmodellen opparbeider du deg, som i folketrygden, en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen blir årlig regulert i takt med grunnbeløpet, og pensjonsutbetalingen er livsvarig. Alderspensjonen blir beregnet ved at pensjonsbeholdningen din blir delt på antall gjenstående leveår for ditt årskull (det som kalles levealdersjustering).

Dør du, tilfaller den oppsparte pensjonsbeholdningen fellesskapet. Dine etterlatte får, som i dag, eventuell pensjon basert på regelverket for ektefelle- og barnepensjon.

I motsetning til dagens ytelsespensjon, beregnes alderspensjon fra påslagsordningen uavhengig av folketrygdens ytelser. Det vil si at ytelsen fra oss og folketrygden ikke skal samordnes.

Det er mulig å avtale sparing fra første krone i en innskuddsordning, men det er ikke vanlig eller påkrevd.

Innskuddspensjon i privat sektor

I en innskuddspensjon betaler arbeidsgiveren din et årlig innskudd i prosent av lønn. Pensjonspengene investeres i fond.

Innskuddssatsen kan utgjøre mellom 2 og 7 prosent av lønn inntil 12 G. For lønn mellom 7,1 og 12 G kan arbeidsgiver betale et tillegg på inntil 18,1 prosent av lønn.

Det er mulig å avtale sparing fra første krone i en innskuddsordning, men det er ikke vanlig eller påkrevd. Innskuddet settes inn på en pensjonskonto til hver enkelt ansatt.

Pensjonskontoen blir hvert år regulert i henhold til avkastningen på investeringen. Størrelsen på avkastningen avhenger av hvilken spareprofil du har valgt. Når du dør, blir det som er oppspart overført til dine etterlatte.

En innskuddspensjon må minst utbetales i 10 år (fra 67 år), men ønsket utbetalingstid bestemmes av den ansatte innenfor gitte rammer. Rammene er bestemt av regelverket for obligatorisk tjenestepensjon og de ulike leverandørenes betingelser.

Du bestemmer selv antall år pensjonen skal utbetales, men den må minst utbetales til du fyller 77 år. Pensjon fra en innskuddsordning gir altså ikke livsvarig utbetaling.

Kjapt oppsummert

Under har vi satt opp en skjematisk sammenligning mellom påslagspensjon og innskuddspensjon:

Påslagsmodell i offentlig sektor Innskuddspensjon i privat sektor
Opptjening fra første krone Opptjening kan begynne fra første krone, men mange begynner opptjening når inntekten overstiger 1 G.
Pensjonen blir sum av innbetaling til pensjonsbeholdning og G-regulering. Pensjonen blir sum av sparebeløp på pensjonskonto og avkastning; ingen avkastningsgaranti.
Felles forvaltning av pensjonsmidler. Du må velge om du vil ha standard investeringsprofil eller om du vil gjøre egne investeringsvalg.
Ved dødsfall går pengene tilbake til fellesskapet – det vi kaller dødelighetsarv. Ved dødsfall går pengene til dine etterlatte.
Offentlig tjenestepensjon er en pensjonspakke som inkluderer etterlattepensjon, uførepensjon og AFP. Pensjonsavtalene i det private er ulike. Det er mulig å kjøpe tilleggsdekninger som uførepensjon og etterlattepensjon. Inkluderer ikke alltid AFP.
Prinsippene i pensjonsordningen fastsettes av partene i arbeidslivet (eller er lovfestet som i staten). Prinsippene i pensjonsordningen er bedriftsspesifikk.
Utbetalingen er livsvarig. Du kan selv bestemme selv bestemme utbetalingslengde ut fra gitte rammer.
Hvis du har minst et års samlet tjenestetid, har du rett til alderspensjon fra påslagsordningen. Dersom du har jobbet i en virksomhet i minst 12 måneder, får en med deg pensjonsrettighet i form av et pensjonskapitalbevis.

Pensjon er et viktig ansattgode. Dersom du skal skifte jobb er det viktig at du er bevisst på at pensjon også er en del av lønnspakken. Pensjon er tross alt lønnen du skal leve av når du trer inn i pensjonistenes rekker.

Gira på mer info om ny offentlig tjenestepensjon? Se videoen under:

Del dette: