Er du en av de som er født mellom 1954 og 1962?

Da er du en av de som vil få opptjening i både gammel og ny folketrygdmodell. Hvorfor har det har blitt slik?

Det er fordi at Stortinget endret opptjeningsreglene i folketrygden fra 2011. I den forbindelse ble det valgt å gradvis innføre nytt regelverk for de som er født i perioden 1954 til 1962. Hva innebærer det å få opptjening i både gammelt og nytt regelverk? Kort fortalt betyr det at du får din alderspensjon beregnet i en kombinasjon mellom gamle og nye regler.

Før vi begynner å forklare de ulike modellene nedenfor er vi nødt til å si noe om grunnbeløpet i folketrygden. Grunnbeløpet i folketrygden, ofte skrevet som G, brukes til å beregne ytelser i folketrygden og reguleres 1. mai hvert år. Per i dag utgjør 1 G kr 96 883.

Slik fungerer gammel folketrygdmodell

I den gamle folketrygdmodellen kreves det 40 år for å få full opptjening. Pensjonsopptjeningen blir uttrykt gjennom pensjonspoeng og for hvert år du har inntekt over en viss størrelse (1 G) vil du få et poengår. Det er de 20 beste pensjonspoengene (av 40 mulige poengår) som avgjør hvor stor pensjonen din blir.

Slik fungerer ny folketrygdmodell

I den nye modellen, som ble innført fra 2011, gjelder helt andre prinsipper. Alle år du er i arbeid, fram til du er 75 år, teller for pensjonsopptjeningen din. Pensjonsopptjeningen blir uttrykt gjennom oppsparing av en pensjonsbeholdning. Pensjonsbeholdningen din øker for hvert år du har pensjonsgivende inntekt. 18,1 prosent av inntekt (inntil 7,1 G) blir tilført beholdningen og det er denne avsetningen samt den årlige reguleringen av beholdningen som fører til at beholdningen vokser for hvert år.

Du lurer kanskje på hva vi mener med «den årlige reguleringen av beholdningen»? Hvert år blir den opptjente pensjonsbeholdningen regulert i takt med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet. Det gjør at beholdningen øker.

Fordeling gammel og ny folketrygdmodell

Ditt fødselsår avgjør hvor mye av pensjonen som blir beregnet på den gamle måten og hvor mye av pensjonen som blir beregnet på den nye måten. Innfasingen av den nye ordningen begynner for årskull 1954. De får 10 prosent av pensjonen basert på ny opptjeningsmetodikk og 90 prosent på den gamle metodikken. Deretter stiger andelen med 10 prosent for hvert år slik at de som er født i 1962 får 90 prosent av pensjonen sin beregnet etter ny modell og 10 prosent etter den gamle modellen.

Begge opptjeningsmodellene blir levealdersjustert

Du kan ha fleksibelt uttak av alderspensjon

Selv om du er født mellom 1954-1962 har du allikevel anledning til å disponere pensjonen fra folketrygden fleksibelt fra du er 62 år. Om du ønsker kan du også vente med uttak av alderspensjonen helt til fylte 75 år. På NAVs nettsider finner du den informasjonen du er ute etter, men når alt kommer til alt er det kanskje ikke så viktig å skjønne om det beregnes på gammel eller ny måte. Det viktigste er hva som faktisk blir utbetalt. Eller sagt på en annen måte; hva du har å leve for.

Begge modellene skal levealdersjusteres

Begge opptjeningsmodellene blir levealdersjustert. Levealdersjustering sier noe om antatt levealder for ditt årskull. Det er statistisk sentralbyrå som beregner levealdersjusteringsfaktoren og den fastsettes endelig ved fylte 61 år. Jo tidligere du tar ut pensjonen, jo lavere blir den årlige pensjonen. Venter du med uttaket blir din årlige pensjon høyere.

Den delen av pensjonen som blir beregnet på gamle regler vil bli levealdersjustert med et forholdstall. Den delen av pensjonen som blir beregnet i henhold til ny folketrygdmodell vil benytte seg av et delingstall for levealdersjusteringen.

På spk.no kan du lese mer om hvordan levealdersjustering fungerer.