Ytelses-, innskudds- og hybridpensjon – hva er forskjellene?

Disse begrepene dukker ofte opp når politikere diskuterer, media skriver om pensjon, eller i sosiale sammenkomster. Men hva er egentlig ytelsespensjon, innskuddspensjon og hybridpensjon? Hvem har det? Hva er forskjellene?

Først tar vi det de har til felles: alle tre er tjenestepensjonsordninger du får når du jobber i det private eller det offentlige. Nesten alle arbeidsgivere er pliktige til å ha tjenestepensjonsordninger for sine ansatte. Derfor kaller vi det «obligatorisk tjenestepensjon».

Virksomheter i privat sektor står fritt til å velge hvilken ordning de vil tilby sin ansatte, mens virksomhetene som er omfattet av hovedtariffavtalen i staten og lærerne i skoleverket er lovpålagt å ha sin pensjonsordning hos oss.

Her får du en kjapp innføring ordningene, og hvilken de fleste arbeidsgivere velger.

Ytelsespensjon – varer livet ut

I denne ordningen er det er bestemt på forhånd at pensjonsutbetalingen (altså ytelsen) skal utgjøre en viss prosent av sluttlønnen din. Du kan derfor i nokså stor grad vite på forhånd hva du vil få å leve av når du blir pensjonist.

Det er noen forskjeller på privat og offentlig ytelsespensjon:

Ytelsespensjon i det offentlige

Tidligere forklarte vi ytelsespensjon som ordninger der medlemmene var sikret en viss prosent av sluttlønn (66 prosent) i alderspensjon. Den gjelder de som er født i 1962 eller før, mens de født i 1963 eller etter har nå det som oftest kalles ny offentlig tjenestepensjon. Den er også en ytelsespensjon, men basert på en beholdning vi tjener opp underveis i yrkesløpet og ikke på sluttlønn.

Offentlig tjenestepensjon er ytelsesordninger fordi medlemmet er sikret en fast, livsvarig ytelse uavhengig av finansielle svingninger. De fleste private pensjonsordninger er til sammenligning innskuddsordninger der ytelsen kan variere ut fra størrelse på innbetalinger, renteutvikling og andre finansielle forhold.

Ytelsespensjon er en fellesbetegnelse på bruttopensjon og påslagspensjon:

• Bruttopensjon = offentlig tjenestepensjon som samordnes med folketrygden. Gjelder medlemmer som er født i 1962 og tidligere. Medlemmer som er født i 1963 og senere, får opptjeningen før 2020 beregnet etter regelverket for bruttopensjon.
• Påslagspensjon = ny offentlig tjenestepensjon som ikke samordnes med folketrygden. Gjelder medlemmer som er født i 1963 og senere. Påslagspensjonen tjenes opp fra 2020.

Du mottar offentlig tjenestepensjon livet ut, og når du dør kan din ektefelle eller barn ha rett på en etterlattepensjon.

I tillegg til alders- og etterlattepensjoner er du omfattet av en uførepensjon og betalingsfritak, dersom du skulle bli minst 20 prosent ufør før du tar ut AFP eller alderspensjon.

De som leverer offentlige tjenestepensjonsordninger i dag er Statens pensjonskasse, KLP, Oslo pensjonsforsikring og andre kommunale eller fylkeskommunale pensjonskasser.

Ytelsespensjon i det private

Som ytelsespensjon i det offentlige, er du garantert en viss prosentandel av lønna når du gå av med pensjon. Men du er ikke garantert at tjenestepensjonen vil fylle ut manglende opptjening i folketrygden.

Utbetalingen varer som regel livet ut. Når du dør blir det bare utbetalt pensjon til etterlatte dersom du er omfattet av en ordning som har denne dekningen. Med andre ord varierer det om dine etterlatte får pensjon fra den kollektive ordningen. Ta kontakt med din arbeidsgiver for å høre hva som gjelder for deg.

Ingen nye private ytelsespensjoner

Ingen private bedrifter oppretter ytelsespensjonsordninger i dag. I tillegg er det svært mange virksomheter som har endret fra ytelsesordning til innskuddsordning for sine ansatte.

For arbeidsgiverne fremstår en ytelsesordning svært dyr og mindre forutsigbare enn en innskuddspensjon. Årsaken til dette er måten virksomheten må føre pensjonskostnadene på i sitt regnskap. Dette er en helt annen kostnad enn den årlige premien og er nok derfor hovedårsaken til at mange velger å ha en innskuddspensjon for sine ansatte.

Hva du får utbetalt ved oppnådd pensjonsalder er uvisst.

Innskuddspensjon – en «sparegris»

I en innskuddsbasert pensjonsordning setter bedriften inn et sparebeløp på en pensjonskonto for deg. Pensjonspengene investeres i fond, og du tar all risikoen selv.

I en innskuddspensjon finansierer virksomheten kun et årlig fastsatt innskudd (premie). Størrelsen på pensjonen avhenger derved blant annet av hvor mye som er innbetalt for deg og avkastningen på pengene, som er et resultat av ditt valg av investeringsportefølje på din «beholdning».

Det betyr at du tar all risikoen selv for hvordan din beholdning vokser. I tillegg er størrelsen av alderspensjonen avhengig av fra hvilket tidspunkt pensjonen tas ut og hvor lenge pensjonen skal utbetales.

Sparebeløpet må være mellom 2 og 7 prosent av lønn mellom 1 og 12 ganger G (grunnbeløp). Sparebeløpet kan også starte fra første krone.

Uvisst hvor mye du får

Hva du får utbetalt ved oppnådd pensjonsalder er uvisst. Det kommer an på hvor mye som er innbetalt, rentenivået på de investeringsvalgene du selv gjør.

Pensjonen er ikke livsvarig, men blir utbetalt i minst ti år. Når du dør, går resten av det du har spart opp til dine etterlatte. Som regel til barna dine.

Mange med minimumsinnbetaling

Cirka 31 prosent av medlemmene med innskuddsbaserte pensjonsordninger har kun minimumssatsene, som er 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G.

Bare 1,5 prosent av medlemsmassen i innskuddsordninger som har medlemskap i ordninger med maksimale satser, som er 7 prosent av lønn opp til 12 G og 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 – 12 G.

I markedet sies det at en innskuddspensjon som inneholder de maksimale satsene, kan gi de ansatte en pensjon som er minst like god som de gamle ytelsesordningene.

Ta kontakt med din arbeidsgiver for å høre hvilke satser som innbetales for deg. Det kan gi deg et godt bilde over hvor mye du eventuelt bør spare på egen hånd.

Hybridpensjon gjør at kvinner ikke blir sittende igjen som pensjonstapere.

Hybridpensjon – noe midt i mellom

Denne ordningen ble innført i 2014. Hybridordningen er en blanding mellom ytelses- og innskuddspensjon.

Felles for innskudds- og hybridpensjon er at størrelsen på den endelige pensjonen avhenger av hvor mye som er spart, og avkastningen på pengene. Det gir mer forutsigbare kostnader for virksomhetene.

Hybridpensjon, i motsetning til innskuddspensjon, gjør at kvinner ikke blir sittende igjen som pensjonstapere. Ordningen er satt opp slik at kvinner betaler inn mer enn menn.

Hvorfor? Jo, fordi kvinner forventes å leve lenger enn menn. Ved at de betaler inn mer, sikres de en lik årlig pensjonsytelse for lik lønn og tjenestetid.

Svært få hybridordninger

Hittil er det opprettet svært få hybridpensjonsordninger. Ved utgangen av 2016 var det kun 0,3 prosent av arbeidstakerne i privat sektor som var medlem i en hybridordning, det tilsvarer i underkant av 4 800 medlemmer.

Hvorfor det det så få? Det er det ingen som har et godt svar på.

Finn ut hva du har

Nå kan du litt mer om de ulike tjenestepensjonsordningene vi har i Norge. Vi håper det blir lettere for deg å sette deg inn i hva du har, og lære enda mer om det som skal gi deg trygghet den dagen du slutter å jobbe.