Ny offentlig tjenestepensjon – gjelder det meg?

Dette er selvsagt et spørsmål de fleste som er eller har vært ansatt i offentlig sektor stiller seg. Hvem blir egentlig omfattet av de store endringene som nå er foreslått og hva vil det bety for meg?

Dette blogginnlegget skal forsøke å svare på det. Først må vi ta et lite skritt tilbake for å se hva som har skjedd i pensjonsverden den siste tiden. Det er to viktige hendelser:

Nye samordningsregler

Det ene er et høringsdokument fra 2017, som nå er et konkret forslag til lov som må behandles i Stortinget. Her omtales hvordan ny alderspensjon i folketrygden skal samordnes med tjenestepensjonen i SPK og andre offentlige ordninger.

De nye samordningsreglene gjelder kun for tjenestepensjon opptjent etter dagens regelverk. Den skal, som vi har skrevet tidligere på bloggen, samordnes med alderspensjonen i folketrygden.

Siden høringsforslaget til samordningsreglene kom før avtalen om ny tjenestepensjon i offentlig sektor, var det tidligere noe usikkerhet om hvem som kom til å bli omfattet av de nye samordningsreglene. Det ble i avtalen også gjort noen mindre endringer i forslaget til samordningsreglene.

Hvis den nye avtalen om ny tjenestepensjon i offentlig sektor blir som foreslått, vet vi at samordningen mellom dagens tjenestepensjon og alderspensjon i folketrygden vil gjelde for:

• alle som er eller har vært ansatt i offentlig sektor før 2020
• alle de som er født før 1963 og starter i ny jobb i offentlig sektor etter 2019

I et senere blogginnlegg vil vi gjennomgå de nye samordningsreglene.

Ny offentlig tjenestepensjon

Den andre hendelsen som får stor betydning for mange, er avtale mellom partene og regjeringen som omhandler ny offentlig tjenestepensjon, som skjedde 3. mars i år. LO, YS og UNIO har stemt ja til avtalen. Akademikerne skal komme med sin uttalelse i løpet av juni.

Avtalen om ny offentlig tjenestepensjon inneholder:

• regler for ny offentlig tjenestepensjon, og hvem som er omfattet
• regler for ny AFP, og hvem som er omfattet
• overgangsregler for hvordan opptjening før 2020 skal beregnes
• mindre endringer i forslaget til samordningsreglene

Hvis denne avtalen blir vedtatt, er det viktig å merke seg at nye regler for offentlig tjenestepensjon, ny AFP og overgangsregler kun gjelder for de som er født i 1963 og senere og som ikke har opptjening i offentlig tjenestepensjon før 01.01.2020.

Den vil også gjelde de som er født i 1963 eller senere og har mindre enn tre års opptjening i dagens ordning. Da vil du få hele opptjeningen omgjort til den nye ordningen. Hvordan det blir gjort rent praktisk, vet vi ikke enda. Men, vi vil komme tilbake til det så raskt vi vet noe mer.

Du som er født tidligere blir altså ikke berørt, og fortsetter med din opptjening av tjenestepensjon etter det regelverket som gjelder i dag.

Forslag til overgangsregler forlenger denne garantien til å gjelde fram til de som er født i 1962, men med en nedtrapping. Et senere blogginnlegg vil gå nærmere inn på hvordan pensjonen blir for denne aldersgruppen.

De eldste som blir omfattet av nye opptjeningsregler er altså 55 år i år, så det er en stund til vi får de første alderspensjonistene i offentlig sektor med pensjon etter nytt regelverk.

Prinsippet i den nye modellen for offentlig tjenestepensjon er det som kalles påslagsmodell:

Du opparbeider deg en alderspensjon som er uavhengig av alderspensjonen i folketrygden. Det er ingen maks grense for full pensjon, alle år i jobb innenfor offentlig sektor fram til du fyller 75 år skal telle med. Alderspensjonen utbetales så lenge du lever – akkurat som dagens ordning.

Hvordan opparbeider du ny tjenestepensjon

Pensjonsgivende inntekt er den årlige inntekten som er meldt til SPK. Pensjonsgivende inntekt hver måned vil være den samme i ny tjenestepensjon som det er i dagens ordning. Øvre grense for pensjonsgivende inntekt er fortsatt 12 G.

Bokstaven «G» står for folketrygdens grunnbeløp, og er i dag 96 883 kroner.

5,7 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G settes av i din beholdning hvert år. Det blir som en bankkonto som vokser hvert år. Du får renter på innestående beholdning, og renten tilsvarer økningen i grunnbeløpet i folketrygden hvert år.

Har du høyere inntekt enn 7,1 G settes det av 23,8 prosent av inntekten mellom 7,1G og opp til 12G. Dette er fordi du ikke får noen pensjon i folketrygden for lønn over 7,1G.

Denne nye måten å opparbeide alderspensjon på, starter for deg som er født i 1963 eller senere fra 01.01.2020.

Hva med AFP?

Nei, jeg har ikke glemt den nye AFP-ordningen. Pensjonsbloggen vil komme med et blogginnlegg om ny AFP ved en senere anledning.

Hva skjer så med det du allerede har opptjent før 01.01.2020?

I avtalen står det at dine tidligere opptjente rettigheter vil tas med når pensjonen skal beregnes.

Den tiden du har vært medlem før 01.01.2020 vil fortsatt bli beregnet etter dagens regelverk, og bli samordnet med alderspensjonen i folketrygden. Du som er født i 1963 eller senere og har tjenestetid før 01.01.2020 vil altså få en pensjon som er sammensatt av en pensjon beregnet etter dagens regelverk og en pensjon beregnet etter nytt regelverk.

Vi kommer etter hvert med et nytt blogginnlegg som omhandler hvordan og når du har mulighet til å starte utbetaling av tjenestepensjonen din.

Det blir dessverre ikke enklere å regne ut hvor mye den enkelte skal ha i offentlig tjenestepensjon med det første. Overgangsregler gjør alltid at det ser noe uoversiktlig ut, men det er fint og viktig at vi nå snart kanskje har et regelverk som gjør at det etterhvert blir mulig å regne ut den fremtidige pensjonen. Men vi vet altså ikke helt sikkert når det beregning blir mulig.

Lurer du på noe annet?

På spk.no kan du finne mer informasjon om ny offentlig tjenestepensjon.