Bli kjent med G

Har du stiftet bekjentskap med grunnbeløpet, eller «G»? Hvis ikke så kommer du til å støte på begrepet og størrelsen i en eller annen form i løpet av livet. Forbered deg! Her er en kort innføring.

Mange bruksområder

«G» brukes som forkortelse for grunnbeløpet i folketrygden, og er en helt sentral størrelse i trygdesystemet. En rekke trygdeytelser er knyttet til G, men også forsikringsytelser samt beløp og beløpsgrenser i skattereglene er knyttet direkte til grunnbeløpet.

Her er noen eksempler:

Grunnbeløpet brukes både for fastsettelse av pensjonspoeng, og beregning av pensjoner fra folketrygden. Grunnpensjonen for enslige i folketrygden tilsvarer 1 G, mens grunnpensjon for gifte og samboere er 90 prosent av G.

Men det er ikke bare som pensjonist du risikerer å støte på G. Når du får barn og søker om foreldrepenger, forteller NAV deg at de dekker opp for inntekt inntil 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden.

Grunnbeløpet og Statens pensjonskasse

Også i Statens pensjonskasse er grunnbeløpet sentralt. Du får f.eks. pensjonsopptjening for lønn inntil 12 G. For å ha rett til AFP må du blant annet hatt inntekt på minst én G de to siste årene. Har du gruppelivsordningen hos SPK utbetaler vi 10 G til etterlatte ved dødsfall.

Nytt grunnbeløp hvert år

Grunnbeløpet er ingen fast størrelse, og for oss som jobber i Statens pensjonskasse er nytt grunnbeløpet det aller sikreste vårtegnet. Grunnbeløpet blir nemlig justert årlig og gjelder fra 1. mai. Da folketrygden ble innført i 1967 var grunnbeløpet 5 400 kroner. Fra 1. mai 2016 er G 92 576 kroner.

PS! Hva som blir grunnbeløpet fra og med 1. mai 2017 blir først klart etter trygdeoppgjøret, vanligvis i slutten av mai.