Skjønner du ikke et kvekk av pensjon?
Her skal vi forklare viktige ord og begreper for deg som vil forstå mer om pensjon. Heng med til slutten: Da får du et supertips til hvordan du kan sjekke hva du får i pensjon.
Hva er egentlig pensjon?
Pensjon er det du skal leve av når du slutter å jobbe, eller når du trapper ned i arbeidslivet og får lavere lønn. Både staten og arbeidsgiveren din setter av penger til pensjon for deg. Disse pengene er tilgjengelige først når du begynner å ta ut pensjon. Tenk på det som utsatt lønn.
Nå må vi se på noen navn og begreper:
Del 1: «Det store bildet»
Stat og kommune = det offentlige
Du er offentlig ansatt hvis arbeidsgiveren din enten er en statlig eller kommunal virksomhet. Som for eksempel Statens vegvesen eller Kartverket, eller Harstad eller Namsos kommune. Rundt hver tredje arbeidstager i Norge jobber i offentlig sektor.
Nav
Nav er navnet på arbeids- og velferdsforvaltningen i Norge, der stat og kommune samarbeider om offentlige arbeids- og velferdstjenester. Nav forvalter mange slike ordninger, slik som arbeidsavklaringspenger (AAP), folketrygden, barnetrygden, og så videre.
Folketrygden
Folketrygden ble etablert i 1967. Dette er statens ordning for å spare til pensjon for alle som er innbyggere i Norge. Ordningen forvaltes av Nav, men folketrygden og Nav er ikke det samme. Folketrygden er en ordning med et sett med regler og vilkår som bestemmer hvordan ordningen skal fungere. Nav passer på at reglene følges.
Offentlig tjenestepensjon
Det er mange statlige og kommunale pensjonskasser i Norge. Vi i Statens pensjonskasse er størst innen offentlig tjenestepensjon. Andre pensjonskasser for ansatte i offentlig sektor er KLP, Oslo pensjonsforsikring og flere.
Mens du jobber, sparer arbeidsgiveren din det som kalles tjenestepensjon for deg. Tjenestepensjon for deg som er født i 1963 eller etter, er basert på hvor mye du tjener. For deg som er født i 1962 eller før, gjelder stillingsstørrelse og hvor lenge du har jobbet. Uansett når du er født, kommer tjenestepensjon i tillegg til folketrygden den dagen du skal motta pensjon.
Del 2: Detaljene
Pensjonsbeholdning = Pengene til pensjon
Hver eneste måned du jobber og har inntekt, bidrar til pensjon både i folketrygden og tjenestepensjonen. Vi pleier å omtale pengene som «pensjonsbeholdninger». Du har minst to slike hvis du er født i 1963 eller etter: En i folketrygden og en i pensjonskassen du er medlem av via arbeidsgiver.
Pensjonsbeholdningen(e) din øker hver måned. Nav bruker tallene som er rapportert inn til Skatteetaten når de ordner beholdningen din i folketrygden. Til pensjonskassene, som her i SPK, er det arbeidsgiveren din som rapporterer lønns- og stillingsdata til tjenestepensjonen din.
Noe annet som gjør at pengene i pensjonsbeholdningen din øker, er den årlige reguleringen av pensjon. Regjeringen bestemmer hvor mye pensjonene skal øke i Norge ut fra lønnsveksten i samfunnet. Når lønningene øker, vil også framtidige pensjoner bli justert opp. Tenk på det som at fremtidige pensjonister får lønnsforhøyelse hvert eneste år, selv om de ikke har tatt ut pensjon ennå.
Hvis du er født i 1962 eller før gjelder litt andre regler. Da har du pensjonsbeholdning kun i folketrygden, mens det er hvor lenge du har jobbet og stillingsstørrelsen som betyr noe for hvor mye du vil få i tjenestepensjon.
Du trenger ikke gjøre noe
Så, hvilke valg kan du gjøre med pengene du har til gode i folketrygden og i tjenestepensjonen din? Det enkle svaret er, at i motsetning til privat pensjonssparing er det ingenting du skal eller kan gjøre. Pensjonene blir regulert automatisk hvert år, og alle pensjoner blir behandlet likt. Det er ingen investeringsvalg som du må ta.
Pengene kommer på konto hver måned livet ut
Når du etter hvert blir pensjonist, må du søke om alderspensjon fra Nav og fra oss i Statens pensjonskasse. Du som er født i 1962 eller før, må be arbeidsgiveren din om å sende oss en pensjonsmelding.
Når søknaden er godkjent, får du en månedlig utbetaling som regnet ut etter hvor mye penger staten og arbeidsgiveren din har spart for deg. Nav håndterer utbetalingene – også tjenestepensjonen du får fra oss i SPK. Og pensjonen din utbetales livet ut.
Solidarisk ordning
Vi burde kanskje ha sluttet her, med livsvarig pensjon. La oss for ordens skyld gå et steg videre. Hva skjer med pengene du har til gode i folketrygden og i tjenestepensjonen når du dør? Jo, de pengene blir værende i potten.
Pengene blir værende i ordningene fordi både folketrygden og offentlig tjenestepensjon er solidariske ordninger som fordeler våre felles verdier til flere. Dine etterlatte har ofte rett til å motta en etterlattepensjon, som er en god del mindre enn den pensjonen man får mens man lever.
Og pust ut….. Sånn, da kan du litt mer om pensjon! Les mer på spk.no hvis du vil lære enda mer.
Og supertipset vårt? Det er at du logger deg inn på spk.no og sjekker hvor mye du kan få i pensjon i pensjonskalkulatoren vår. Ha BankID’en klar! Her er lenken: www.spk.no/min-side/medlem
Vil du ha mer informasjon om pensjon? Vi har kurs som passer for alle – pensjonsseminar, seniorkurs og kurs for deg som er nyansatt i staten. Du finner informasjon om kursene på spk.no/kurs-og-foredrag
Beate holder til daglig kurs for medlemmene våre over hele Norge og vet mye om hva folk lurer på om pensjon. Hun er en av initiativtakerne til Facebook-nettverket «Moneypenny Norge», der 42 000 kvinner utveksler erfaringer om sparing, aksjer og privatøkonomi. Beate har tidligere jobbet som rådgiver innen privatøkonomi hos NAV og er i 2023 aktuell som medforfatter av boka «Pengeboka – den ultimate økonomiguiden for unge».