Pensjonsalderen i Norge og Europa

Levealderen i Europa øker, og det blir færre arbeidstakere som skal betale for pensjonene våre. Det vil påvirke hvert lands pensjonsordninger, og trenden er at pensjonsalderen økes.

Flere eldre, færre barn

Demografien i vestlige land endres. Det fødes færre barn og vi lever lenger enn før. Dette er med på å påvirke forholdet mellom antall folk som jobber og de som er pensjonister. Arbeidstakerne er jo de som skal betale for pensjonene, og alle europeiske land ser store utfordringer med bærekraften i pensjonssystemene.

I 2020 var det rundt fire arbeidstakere per pensjonist i Norge, mens det i 2050 er anslått at det vil være 2,5. Innad i EU er de dårligere stilt. I 2020 var det tre arbeidstakere per pensjonist, mens det er anslått at i 2050 blir det bare to.

Hvis pensjonsalderen ikke blir endret, vil en stadig økende levealder føre til at nivåene på pensjonene blir lavere og lavere. Det er fordi mange velger å gå av på et tidspunkt som lenge er blitt sett på som vanlig i stedet for at de arbeid litt lenger.

For å få et sosialt bærekraftig pensjonssystem, mener Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) at alle land må kombinere levealdersjustering av alderspensjon med økt pensjonsalder. Det vil si at hvert årskull må jobbe litt lenger enn tidligere årskull for å få like mye utbetalt.

Pensjonsalderen reguleres av hvert lands aldersgrenser.

Forslag om høyere aldersgrense i Norge

I Norge kan du ta ut alderspensjon fra du fyller 62 år, og det har lenge vært vanlig å ta ut pensjon ved 67 år. Men, det kan være med på å svekke pensjonssystemet vårt. I 2022 leverte pensjonsutvalget rapporten «Et forbedret pensjonssystem». Utvalgets oppgave var å evaluere pensjonsreformen fra 2011. I rapporten står det at mange som kunne ha jobbet lenger, velger å følge normen og gå av med pensjon. Tall fra vår statistikkbank støtter også opp under det som rapporten sier.

Dette fungerte fint før, men når levealderen øker skal pensjonistene motta pensjon enda lenger. Kanskje er du pensjonist like lenge som du var yrkesaktiv – eller kanskje enda lenger. Utvalget foreslår at aldersgrensene økes i takt med forventet levealder, og at det skal skje for alle født etter 1963.

Økes aldersgrensene kan det bli høyere pensjonsutbetalinger for fremtidens pensjonister sammenliknet med om vi beholder hvordan det er i dag. Jo lenger folk jobber, jo lenger får folk full lønn og vi sikrer skatteinntekter som skal betale ut pensjoner. Det vil gi et mer økonomisk bærekraftig pensjonssystem.

Økning av aldersgrensene i Europa

De siste 20 årene har det vært mange pensjonsreformer i de fleste vestlige land. Alle har igangsatt tiltak, for å kompensere for økning i levealder. Denne trenden ser ut til å fortsette:

• Frankrike har vært i nyhetene etter at de har økt aldersgrensene sine fra 62 til 64 år. Det er store uenigheter med streik og protester.
• Nederland har vedtatt at aldersgrensene skal økes automatisk etter hvert som levealderen øker. I 2024 er pensjonsalderen forventet å øke til 67 år.
• Danmark har også vedtatt å øke aldersgrensen like mye som levealderen øker. De har bestemt at aldersgrensen gradvis skal øke opp til 68 år mellom 2022 og 2030. Det er mulig det blir en justering av denne endringen slik at aldersgrensen ikke lenger skal øke like mye som forventet levealder, men bare med 80 prosent av forventet levealder.
• Sverige har vedtatt en gradvis økning av pensjonsalderen. Det første steget skjedde i 2020. Da ble den nedre grensen for uttak av alderspensjon økt fra 61 til 62 år. I 2019 ble det vedtatt at det skal innføres en såkalt «riktålder», som skal fastsettes årlig og ha virkning først seks år frem. Riktålderen skal justeres i takt med økt levealder, og den skal øke med hele år. 
• I Finland er pensjonssystemet endret sånn at pensjonsalderen øker automatisk når levealderen øker, men de har innført forskjellige pensjonsaldre for ulike årskull. Pensjonsalderen er 63 år for personer født før 1955. De som er født fra og med 1955 til og med 1962, økes pensjonsalderen med tre måneder hvert år. For årskullene 1963 og 1964 er pensjonsalderen 65 år. Pensjonsalderen er ikke bestemt for de som er født etter dette.

Yngre årskull må jobbe lenger enn eldre

Tanken er at levealdersjusteringen skal sikre et bærekraftig pensjonssystem i framtida selv om vi får flere eldre og lever lenger. Fremover må vi alle – både i Norge og i Europa – være forberedt på å jobbe litt lenger enn årskullene før oss.

Heldigvis er det sånn her i Norge at jo lenger du jobber, jo mer får du i alderspensjon. Det vil ha mye å si den dagen du går av og skal kun leve av pensjonen alene.

Bruk pensjonskalkulatoren vår for å se hvor mye pensjonen din øker om du jobber bare ett år ekstra eller mer.