Pensjon i Sverige og to måter å levealdersjustere på

Det har skjedd mange store endringer i det norske pensjonssystemet for å demme opp for «eldrebølgen» og at folk lever lenger enn tidligere. Hvordan er situasjonen i våre naboland? Her kan du lese om hvordan det svenske systemet er bygget opp.

Først en kjapp gjennomgang av det norske systemet, slik at du har det friskt i minnet mens du leser om det svenske:

Pensjonsreformen i Norge

I 2011 ble pensjonsreformen i Norge innført. I svært korte trekk sier den at alle må jobbe litt lenger enn sine eldre kolleger for å få oppnå samme pensjonsnivå, og vi fikk en ny opptjeningsmodell i folketrygden. Les mer om pensjonsreformen her.

Reformens andre del, det som kalles ny offentlig tjenestepensjon, er på trappene etter at partene i arbeidslivet våren 2018 ble enige om en avtale som sier hvordan offentlig ansattes tjenestepensjon skal være og hvem den skal gjelde for.

Samtidig vedtok Stortinget nå i juni et lovforslag om nye samordningsregler som sier hvordan tjenestepensjonen til de som er født i 1954 og senere skal samordnes med ny opptjeningsmodell i folketrygden. Det kan du lese mer om her.

Det svenske pensjonssystemet

Politikerne i Sverige besluttet for en stund siden å gjennomføre endringer i landets pensjonssystem for å sikre en bærekraftig løsning som samtidig gir den enkelte større økonomisk trygghet.
Pensjonssystemet i Sverige har en lignende grunnstruktur som det norske. I bunnen ligger den allmenne pensjonen som i likhet med den norske folketrygden, er en inntektsbasert pensjon.

Svenskene får 18,5 prosent av pensjonsgivende inntekt som pensjonsopptjening. Denne deles opp i to: 16 prosent går til inntektspensjonen, en pensjonsbeholdning der avkastningen følger økonomisk utvikling i Sverige, mens resterende 2,5 prosent går til premiepensjonen som plasseres i verdipapirfond.

Sverige har, i likhet med Norge, obligatoriske, tariffbestemte tjenestepensjonsordninger som forhandles på nasjonalt nivå i ulike sektorer. Tjenestepensjonene er i hovedsak innskuddsbaserte, også i offentlig sektor. Til forskjell fra slik vi har det i Norge med ytelsesbaserte pensjoner i offentlig sektor.

Konsekvensen kan bli økt fattigdom blant de svenske pensjonistene

Svensk pensjonsreform

Det spesielle med Sverige er nettopp det de kaller premiepensjonen. Pengene plasseres i verdipapirfond som svenskene selv velger. Eller, dersom man ikke velger aktivt, i statens sparealternativ AP7 Såfa (der «såfa» ikke betyr «sofa», men er forkorting av «statens årskullsförvaltningsalternativ»). Med andre ord er både inntekten og verdiutviklingen i de selvvalgte fondene med på å bestemme hvor stor premiepensjonen blir.

Det betyr at den enkelte har et veldig stort ansvar for det som hos oss er alderspensjon fra folketrygden. Og kanskje er ansvaret for stort? Forskning viser at lave pensjonskunnskaper hos folk kan slå uheldig ut, og at bevisstheten rundt investeringsvalg er lav hvis innbyggerne ikke hele tiden blir minnet om at de må ta aktive valg. Konsekvensen av dette kan bli økt fattigdom blant de svenske pensjonistene.

Sverige forsøker årlig å bygge opp folks kunnskaper om pensjon. Det gjør de blant annet ved å arrangere den årlige «Tjänstepensionen dag», der Statens tjänstepensionsverk (SPV) – svenskenes versjon av Statens pensjonskasse – er en av initiativtakerne. Dagen er rettet mot de som er 20-40, og er aldersgruppen i Sverige som tenker (for) lite på pensjon. Pensionsmyndigheten i Sverige (som kan sammenliknes med vårt Nav) arrangerer også egne pensjonsdager for å øke kunnskapen.

Når politikerne i Sverige nå tar grep for å endre pensjonssystemet, gjør de i hovedsak to endringer:

• Den nedre grensen for uttak av alderspensjon blir endret fra 61 til 64 år, med gradvis innfasing, for å kompensere for økt levealder.
• Staten tar et større ansvar for den delen av pensjonen svenskene individuelt plasserer i verdipapirer – det de kaller premiepensjonen – ved å tilby et utvalg av trygge forvaltningsalternativer. Dette for å sikre at innbyggerne investerer i kvalitetssikrede og holdbare fond.

To måter å takle økt levealder på

I Norge har vi valgt å levealdersjustere alderspensjonen ved at vi får lavere årlig utbetaling dersom vi tar ut pensjonen tidlig, siden den da skal fordeles på flere år som pensjonist. I Sverige har de i utgangspunktet samme modell. Du får utbetalt det du faktisk har oppspart, fordelt på forventet antall år som pensjonsmottaker.

Nå tar Sverige det et steg videre. De skal i tillegg heve pensjonsalderen fra 61 til 64 år. Det skjer trinnvis frem til 2026. Slik skal de sikre et bærekraftig pensjonssystem samtidig som de forhindrer et økende fattigdomsproblem blant alderspensjonistene.