Lærere jobber lenger
Forskningsstiftelsen Fafo har utarbeidet en rapport om pedagogisk personale over 55 år på vegne av Senter for seniorpolitikk. Den viser at lærere alt i alt trives med jobben sin, at eldre lærere trives faktisk i enda større grad enn yngre lærere og at lærere jobber lenger enn før.
Færre og færre seniorer
Det har vært en reduksjon i antall og andel seniorer i skolen i den siste tiårsperioden. Fra 2011 til 2018 økte antall lærere i grunn- og videregående skole fra 100 000 til 106 000. Samtidig gikk antall lærere over 55 år ned fra 27 000 til 23 000, altså fra 28 til 22 prosent.
Lærere, adjunkter, lektorer og rektorer står i jobb lenger enn kommunalt ansatte flest. Forventet pensjoneringsalder har også økt siden 2010. Færre mottar uførepensjon og færre tar ut AFP som 62- og 63-åringer.
Hva velger lærerne – pensjon eller fortsatt arbeid?
Fafo peker på mange årsaker til at lærerne velger å stå lenger i jobb. De tre viktigste grunnene lærerne selv oppgir for å fortsette er at arbeidsoppgavene er givende, at de fortsatt har god helse og at arbeidsgiver har behov for dem.
På samme måte viser rapporten til årsaker til at lærerne velger å gå av med full AFP ved 62 år. Her oppgis et ønske om mer fritid, helseproblemer og at arbeidet var psykisk belastende, som de viktigste årsakene.
Gradvis pensjonering er også hyppig brukt som tilretteleggingstiltak i skolen. Et relativt stort antall lærere kombinerer tidlig uttak av delvis AFP med redusert stilling. Antallet som tar ut AFP er synkende totalt sett når vi ser på antall nye lærere som tar ut.
År | Antall nye AFP-uttak |
---|---|
2016 | 1 952 |
2017 | 1 904 |
2018 | 1 851 |
2019 | 1 706 |
2020 | 1 679 |
2021 | 1 759 |
Tall fra vår analyseavdeling viser at uttak av AFP generelt sett for lærere har gått ned de siste fire årene. Det er verdt å merke seg at lærerne ikke er alene. AFP-trenden er lik for alle våre medlemmer.
Nytt regelverk kan gi lavere pensjonsutbetaling
En fjerdedel av lærerne oppga økonomi som en viktig del av avgjørelsen ved pensjon. Rapporten peker på at ved innføring av ny offentlig tjenestepensjon vil gradvis nedtrapping før pensjon fortsatt være mulig, men nye regler vil gi lavere pensjonsutbetaling.
Fafo stiller spørsmål ved om det kan være nødvendig å utvikle nye virkemidler og ordninger i skolen for å møte tilretteleggingsbehov hos eldre lærere med helseproblemer. I dag ser vi og Fafo helt klart at det er mest vanlig for lærerne å forlate yrket ved 62, 65 og 67 år.
Varierende tilrettelegging for seniorene
Rapporten sier det er vanskelig å tilrettelegge lærerhverdagen for seniorer i skolen. Skolene som er med på studien utrykker at de verdsetter seniorene, men det er ingen av dem som har en uttalt seniorpolitikk.
I Fafos intervjuer beskriver lærerne vilje til tilrettelegging på den enkelte skole, men at det er få systemiske tiltak. Nasjonale tiltak er en ekstra ferieuke fra 60 år, samt redusert undervisningstid med seks prosent fra 57 år og 12,5 prosent fra 62 år. Noen kommuner har andre tiltak, men dette er ikke vanlig.
Er læreryrket et godt senioryrke?
Selv om rapporten peker på mange utfordringer med læreryrket, viser rapporten at lærere alt i alt trives med jobben sin. Eldre lærere trives faktisk i enda større grad enn yngre lærere. Årsaker til det kan være at de har tilpasset seg kravene og forventningene som ligger i yrket, samt at de som mistrives har sluttet.
Blant yrkesaktive lærere på 50 år er andelen som kan forvente å stå i jobb til 67 år økt betraktelig, fra 40 prosent i 2010 til nærmere 60 prosent i 2019.
Les hele rapporten på fafo.no
Rapporten skiller mellom de ulike pedagogisk ansatte yrkesgruppene i skolen og de ulike skoleslagene. Den er del av en større studie av ulike bransjer.
Svein jobber i fagavdelingen vår. Han sørger for at folk, både internt og eksternt, forstår pensjonsregelverket og hva reglene betyr i praksis for folk som har – eller har hatt – tjenestepensjon i offentlig sektor. Svein er en erfaren formidler, og han jobbet som lærer og skoleleder i over 20 år før han begynte i SPK.