Hvordan virker levealdersjusteringen i folketrygden?

Levealdersjustering ble innført fra 2011 som en del av pensjonsreformen. Det betyr at alderspensjonen fra folketrygden blir justert ut fra forventet gjenstående levealder for ditt årskull ved den alderen du tar ut pensjon. Hva betyr det i praksis for deg som pensjonist?

Vi har hatt en fantastisk positiv utvikling i levealderen i Norge de siste tiårene. Bare siden årtusenskiftet har levealderen økt med nesten 4 år, og det ventes økning også framover.

Levealdersjusteringen skal sikre et bærekraftig pensjonssystem i framtida selv om vi får flere eldre og lever lenger. Vi får ikke dårligere pensjoner av den grunn – samlet sett i tiden som pensjonist. Men det innebærer at pensjonen ved en gitt uttaksalder må fordeles over flere år, og at årlig pensjon blir lavere hvis du ikke venter med å ta ut pensjonen.

Du har to valg når levealderen øker

Så lenge levealderen fortsetter å øke, vil yngre årskull få gradvise lavere pensjoner ved en gitt uttaksalder. I praksis har du derfor to valg når levealderen øker:

• Jobbe litt lenger og utsette uttaket av pensjon for å oppnå samme årlige pensjon som eldre generasjoner
• Godta at du vil få noe lavere årlig pensjon. Til gjengjeld kan du vente flere år som pensjonist sammenlignet med eldre generasjoner

Noe midt i mellom er også et alternativ. For å se hva som passer best for deg, anbefaler vi deg å bruke NAVs nettjeneste Din pensjon. Der kan du beregne hva den samlede pensjonen din vil bli ved ulike valg, basert på reelle data for dine pensjonsrettigheter.

Figuren under viser en prognose for hvor lenge ulike årskull må fortsette i jobb og utsette uttaket av alderspensjon fra folketrygden for å få samme pensjon som eldre årskull fikk fra 67 år:

Fleksibel uttaksalder fra 62 til 75 år

Alderspensjon fra folketrygden har fleksibel uttaksalder. Det betyr at du kan velge når du vil starte med å ta ut pensjonen, mellom 62 og 75 år. Levealdersjusteringen innebærer at jo lenger du venter med å starte uttaket, jo høyere blir den årlige pensjonen. Det er fordi pensjonen da skal fordeles over færre gjenstående leveår.

La oss se på et eksempel – en person født i 1956, som har vært i jobb siden 27 år med en årlig inntekt på 550 000 kroner, og er gift.

Tabellen viser alderspensjonen fra folketrygden ved ulike uttaksaldre:

Ved å ta ut pensjonen ved 62 år i stedet for ved 67 år, blir pensjonen nesten 30 prosent lavere. Ved å vente til 70 år, får du over 20 prosent høyere pensjon.

For deg som jobber i offentlig sektor og ønsker å ta ut pensjon før 67 år, vil det normalt lønne seg å ta ut AFP – om du har rett til det – fremfor alderspensjon fra folketrygden. Da vil du gå over på alderspensjon fra 67 år. Uttak av AFP forutsetter riktignok at du slutter helt eller delvis i arbeid, mens alderspensjon fra folketrygden fritt kan kombineres med jobb.

Som offentlig ansatt bør du også ta hensyn til hvordan tjenestepensjonen din blir påvirket av valget av uttaksalder. Les mer om dette her.

NAV fastsetter hvert år levealdersjusteringen for det årskullet som fyller 61 år.

Hvordan beregnes levealdersjusteringen?

NAV fastsetter hvert år, innen 1. juli, levealdersjusteringen for det årskullet som fyller 61 år. Dermed vet du sikkert hva levealdersjusteringen vil bety før du søker om alderspensjon. For yngre årskull lager vi prognoser for hva levealdersjusteringen vil bli. Det gjelder nå de som er født i 1957 og senere.

I praksis skjer levealdersjusteringen gjennom noen beregningsfaktorer som kalles forholdstall og delingstall. Les mer her for å lære mer om levealdersjustering og hvordan den kan slå ut akkurat for ditt fødselskull.

Vil du lese mer om NAV, folketrygden og pensjon? Da finner du interessante blogginnlegg på NAVs blogg, Deterdinpensjon.no.