Ny offentlig tjenestepensjon sendt til behandling i Stortinget

En stortingsproposisjon ble i dag oversendt Stortinget for behandling. Den inneholder blant annet forslag til nye regler for opptjening og uttak av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordninger for personer født fra og med 1963. Foto: Andreas Haldorsen – Eget verk, CC BY-SA 4.0

I går, 10. april 2019, ble lovproposisjonen om ny offentlig tjenestepensjon sendt til Stortinget. Nå skal den behandles av politikerne, og etter planen blir det nye regelverket vedtatt i løpet av juni. Her får du en oversikt over hva dette kan bety for deg.

Vi har skrevet mye om ny offentlig tjenestepensjon både på spk.no og på Pensjonsbloggen. Her finner du hovedpunktene:

Når startet prosessen?

Lørdag 3. mars i fjor inngikk LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter en avtale med Arbeids- og sosialdepartementet om ny offentlig tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor. Avtalen inneholdt forslag til en ny opptjeningsmodell for alderspensjon og offentlig AFP, og den kalles for ny offentlig tjenestepensjon. Alle arbeidstakerorganisasjonene stilte seg bak avtalen.

Hvorfor trenger vi nye regler for offentlig tjenestepensjon?

Offentlig tjenestepensjon må tilpasses pensjonsreformen i folketrygden. Da partene forhandlet om pensjonsreformen i 2009 ble offentlig tjenestepensjon besluttet videreført, men med tilpasninger som på den tiden fungerte greit. Men nå er situasjonen annerledes. Endres ikke tjenestepensjonsregelverket, vil yngre arbeidstakere på sikt oppleve at ytelsene fra tjenestepensjonsordningen blir til dels kraftig svekket.

Hvem gjelder ny offentlig tjenestepensjon for?

Ny offentlig tjenestepensjon vil gjelde fra 2020 for de som er født 1963 og senere. De som er født 1962 og tidligere vil beholde regelverket som gjelder per i dag.

Hva er forskjellen på den nye og den gamle offentlige tjenestepensjonen?

Hovedpunktene i det nye regelverket er at det skal lønne seg å jobbe lenger. Det skal også bli lettere å veksle mellom offentlig og privat sektor uten å tape pensjon. Den største praktiske forskjellen er hvordan alderspensjonen tjenes opp. Fra 2020 vil vi ikke lenger beregne pensjonen som en prosent av sluttlønnen. Du vil tjene opp en pensjonsbeholdning som beregnes i prosent av den årlige lønna di, og offentlig tjenestepensjon vil bli en påslagspensjon som blir ganske lik innskuddspensjon i privat sektor, men med noen vesentlige forskjeller.

Viktig: den nye offentlige tjenestepensjonen endrer ikke medlemskapet ditt hos oss. Så lenge du jobber i en stilling som har oss som pensjonsleverandør vil du fortsatt være medlem og du vil fortsatt bli trukket 2% av lønna. Det du betaler inn, pluss det arbeidsgiveren din betaler inn utgjør til sammen en del av det som betales inn til din pensjonsbeholdning hvert år. I tillegg er du dekket om du blir syk (uførepensjon) og dine etterlatte er dekket dersom du skulle dø (etterlattepensjon).

Kan jeg nå få vite hva jeg får i alderspensjon?

Dessverre. Selv etter at reglene blir vedtatte, trenger vi litt tid for å kunne legge de inn i våre systemer. Det betyr at du ikke kan bruke vår kalkulator på Min side for å beregne pensjonen din hvis du er født i 1963 og senere. Det er fremdeles mange x-er og y-er som mangler.

Vi jobber hardt med å kunne tilby så god informasjon som mulig. Og vi prøver så godt vi kan å forklare hva de nye reglene mest sannsynlig vil bety. På spk.no finner du eksempler på beregninger for fire årskull som omfattes av det nye regelverket. Eksemplene kan gi deg en pekepinn på hvordan det nye regelverket fungerer.

Når kan du ta ut alderspensjon i den nye offentlige tjenestepensjonen?

Det er en god stund igjen. 1963-årskullet blir 62 år i 2025, og vil da bli de første som kan gå av med pensjon som er omfattet av ny offentlig tjenestepensjon. Og det skal du kunne gjøre fleksibelt, på samme måte som i folketrygden. Det vil si at du kan ta ut alderspensjon samtidig som du jobber. I den gamle ordningen kan du ikke ta ut alderspensjon før du er 67, og AFP fra du er 62.

Hva skjer med opptjeningstiden min i den gamle ordningen?

Du vil selvsagt beholde den. Opptjening fra da du startet i det offentlige frem til og med 31.12.2019 vil vi ta vare på for deg og den vil følge deg uansett hva du gjør i fremtiden.

Snart kan du lage egne pensjonsprognoser!

Vi er i gang med å lage en midlertidig kalkulator som er åpen for alle. Den er ment for alle som er født i 1963 og senere og som jobber i offentlig sektor. Alle som er medlem av en offentlig tjenestepensjonsordning kan bruke kalkulatoren. Du trenger ikke være medlem av oss for å bruke den.

Med denne kalkulatoren kan du lage prognoser som vil gi deg et grovt bilde av hva du kan forvente å få i alderspensjon. Etter planen skal vi lansere den i løpet av mai. Vi kommer selvsagt tilbake med mer informasjon når det begynner å nærme seg.

Video som forklarer ny offentlig tjenestepensjon enkelt

Ble det mye tekst? Ikke fortvil. Vi har lagd en video som forklarer hva regelverket innebærer for enkelte årskull.

Den tar først for seg det norske pensjonssystemet Deretter vil det bli en gjennomgang av hva som gjelder for de ulike årskull fra de som er født 1953 og tidligere, årskullene født mellom 1954 til 1962 og til slutt de som er født 1963 og senere.

Andre nyttige lenker for deg som vil lese mer

Del dette:

Kort om alderspensjon for deg som er nyansatt i staten eller fersk lærer

Det er store endringer på gang i pensjonsregelverket i offentlig sektor. Hva innebærer det for deg som er et ungt og nybakt medlem av Statens pensjonskasse? Foto: iStock.

Er du i midten eller i slutten av 20-årene? Har du nettopp fått jobb der du har oss som offentlig tjenestepensjonsordning?

Jeg tipper at du ikke har full oversikt over hva medlemskapet innebærer. Men du har sannsynligvis fått med deg at politikerne jobber med en pensjonsreform som vil innebære at reglene for hvordan pensjonen regnes ut vil bli forandret.

Her kan du lese det forrige blogginnlegget vår, der vi skrev om fordelene du har som medlem i Statens pensjonskasse.

Her kan du lese om endringene som er på gang: Ny offentlig tjenestepensjon på 1-2-3

Enklere pensjonsregelverk å forholde seg til

Du har muligens hørt at offentlig tjenestepensjon er ytelsesbasert. Ytelsespensjon innebærer at pensjonen er basert på en viss prosent av sluttlønna du har når du pensjonerer deg.

I mars i år ble partene i arbeidslivet enige med regjeringen om en ny pensjonsløsning i offentlig sektor, og et forslag til nytt regelverk er nå ute på høring. Det vil innebære endringer i pensjonsordningen for alle i offentlig sektor som er født i 1963 eller senere, og skal gjelde fra 2020.

En av konsekvensene for deg som er født så lenge etter 1963 at du ikke har rukket å få noen pensjonsopptjening etter det gamle regelverket, er at du kan glemme begrepet ytelsespensjon. For deg er det påslagspensjon som gjelder, og jeg skal prøve å forklare deg forskjellen.

Mens ytelsespensjon beregnes ut fra en viss prosent av sluttlønnen din, beregnes påslagspensjon ut fra en pensjonsbeholdning du sparer opp gjennom hele yrkeslivet ditt i det offentlige. Dersom forslaget til nytt regelverk blir vedtatt, blir det satt av en prosentandel av lønna di i en beholdning hos oss.

Alle årene du jobber skal telle, og du kan tjene opp til pensjonen din helt fram til du er 75 år. Borte er begreper som «opptjeningstid», «sluttlønnsbasert» og «samordning».

Borte er begreper som «opptjeningstid», «sluttlønnsbasert» og «samordning»

«Hvor mye får jeg?»

Det store spørsmålet alle aldersgrupper stiller seg når de snakker om pensjon. Dessverre er det ikke lett for oss å svare på spørsmålet. Siden du får hele din opptjening på ny ordning, vil det avhenge av hvor lenge du jobber og hvordan lønna di utvikler seg. Du tjener opp alderspensjonen du skal få når du går av med pensjon i tillegg til det du tjener opp i folketrygden. Et av prinsippene bak avtalen er at det skal lønne seg å arbeide lenger.

Statistisk sentralbyrå publiserte den 22. oktober i år en analyse av hvordan den nye offentlige tjenestepensjonen kan slå ut for en rekke årskull. Hvis du er spesielt interessert, kan du lese mer på SSBs nettsider.

«Men det er jo ikke 2020 før om to år!?»

Det har du helt rett i. Avtalen sier at hvis du har mindre enn tre år i den gamle ordningen før 2020, skal den gjøres om til den nye. Det vil si at du vil tjene opp pensjonsrettigheter på gammel ordning helt frem til 2020. Hvis du da til sammen har mindre enn tre års opptjening, vil opptjeningen du hadde før 2020 gjøres om til påslagsordningen.

Fikk du deg jobb i staten eller som lærer i 2018, vil du få omgjort alle årene på den gamle ordningen om til den nye. Men fikk du jobb i 2016 vil du få totalt fire år på den gamle ordningen, og resten på den nye.

Hvordan omgjøringen vil skje, vet vi ikke helt enda. Det vil vi komme tilbake til.

Lovverket er ute på høring

Det er viktig å merke seg at reglene ennå ikke er vedtatt. En del andre momenter gjenstår for partene å bli enige om. Avtalen sier ingenting om hvordan uførepensjonen skal bli, eller noe om særaldersgrenser. Det skal partene ta ved en senere anledning.

Det forventes at regelverket skal behandles i Stortinget i løpet av sommeren 2019.

Del dette:

Født etter 1962?

Forslag til nytt pensjonsregelverk for offentlege tilsett født i 1963 eller seinare er no ute på høyring. Foto: iStock.

Er du 1963-modell eller yngre? Har du i tillegg offentleg tenestepensjon? Då veit du sannsynlegvis at det kjem eit nytt regelverk som gjeld deg og pensjonen din. Det nye regelverket er no ute på høyring.

Eit lite tilbakeblikk fyrst: Noreg er midt inne i ei pensjonsreform. Sida 2011 har vi fått ny folketrygd, nye reglar for uførepensjon, og nye reglar for samordning mellom folketrygd og offentleg tenestepensjon. No står ny offentleg tenestepensjon for tur.

Hovudprinsippa er allereie bestemt. Arbeids- og sosialdepartementet og partane i arbeidslivet har inngått ein avtale om ny offentleg tenestepensjon, og på bakgrunn av denne avtalen har departementet laga eit lovforslag som no er sendt på høyring.

Det vil seie at partane i arbeidslivet, pensjonsleverandørane og andre høyringsinstansar skal gi innspela sine før forslaget blir lagt fram for Stortinget til behandling. Det skjer truleg i løpet av våren eller føresommaren neste år.

Ingenting er vedteke

Før det nye regelverket er endeleg vedteke kan vi eigentleg ikkje seie noko sikkert om kva endringane vil innebere for deg.

Er du 1963-modell eller yngre, kan du for eksempel ikkje forvente at vi allereie no har ein pensjonskalkulator på spk.no som kan utrekne kva den framtidige pensjonen din vil bli. Men du kan forvente at vi prøver å informere deg så godt vi kan undervegs.

Her er eit samandrag av høyringsutkastet:

Dei viktigaste forskjellane frå dagens pensjonsordning:

  • Det skal lønne seg å jobbe lenger
  • Det skal bli lettare å veksle mellom offentleg og privat sektor utan å tape pensjon.

Gammal offentleg tenestepensjon er ein ytingspensjon. Det inneber at pensjonen er basert på ein viss prosent av sluttlønna di. Den nye offentlege tenestepensjonen blir ein påslagspensjon. Det betyr at pensjonen blir rekna ut frå ei pensjonsbehaldning som veks med ein viss prosent kvart år du jobbar.

Den gamle offentlege tenestepensjonen skal samordnast med folketrygda. Den nye tenestepensjonen kjem i tillegg til folketrygda.

Du får opptening etter dei nye reglane frå 2020

Ny offentleg tenestepensjon gjeld for alle som er fødde i 1963 og seinare. All opptening du har etter 2020 skal reknas ut etter nytt regelverk og all opptening du har før 2020 skal reknas ut etter gammalt regelverk.

Del dette: