Uansett hvor du jobber må du sette deg inn i tjenestepensjonen din

En ung dame sitter foran en bærbar PC, og ser konsentrert ut. Foto.

Etter reformer i det norske pensjonssystemet har det blitt mer opp til den enkelte å ta riktige valg slik at pensjonen sikrer livet en ønsker å ha som pensjonist. Tjenestepensjonen spiller en svært viktig rolle i den samlede pensjonsutbetalinga du får.

Finans Norge, finansnæringens hovedorganisasjon, publiserte i vår en rapport om pensjonssparinga til private bedrifter med innskuddspensjon for sine ansatte. Raskt oppsummert rapporterer Finans Norge at:

  • 64 prosent av arbeidstakere i privat sektor fikk ikke pensjonssparing for de første 100 000 av årslønna (1 G)
  • 24 prosent av arbeidsgiverne setter av minstesatsen på to prosent av lønna i pensjon for de ansatte.

Forklaring av hva dette betyr, og hvilke konsekvenser det har:

Ingen pensjonssparing opp til 1 G: Frem til 2021 trengte ikke private arbeidsgivere å sette av pensjon for lønn som var under 1 G. I 2021 var folketrygdens grunnbeløp 106 399 kroner. Det betyr at hvis du hadde en årslønn på rundt 500 000, fikk du kun pensjonssparing for omtrent 400 000 av lønna. Arbeidsgiver hadde anledning til å gi deg pensjonssparing for hele lønna, men var ikke pliktig til å gjøre det.

Dette ble endret fra og med 2022 etter at Stortinget vedtok endringer i regelverket for innskuddspensjon. Fra i år får ansatte i privat sektor pensjon fra første krone de tjener. Endringa gjelder ikke tilbake i tid.

Minstesatsen på to prosent: Private bedrifter med innskuddsordning har plikt til å spare mellom to og sju prosent av lønna i pensjon for sine ansatte. Den minste sparesatsen på to prosent blir ofte omtalt som «minsteordning» av mediene.

Uansett hvor du jobber bør du sjekke pensjonen din

Hvis du jobber i privat sektor, kan du påvirke noe av pensjonssparinga di selv. Har du innskuddspensjon kan du bestemme hvilken risikoprofil du vil ha på sparinga di og hvilken sammensetning av fond og aksjer du ønsker. Som regel kan du bestemme om aksjeandel og risikoprofil skal endres når du nærmer deg pensjonsalder.

Hvis du tjener 500 000 i året er det svært stor forskjell på hva du får som pensjonist hvis arbeidsgiver kun har spart to prosent av lønn over 1 G sammenliknet med fire prosent eller mer.

Etter reformer i det norske pensjonssystemet har det blitt mer opp til den enkelte å ta riktige valg slik at pensjonen er slik at den sikrer livet en ønsker å ha som pensjonist.  Alle i Norge har folketrygden som bærebjelken i pensjonen sin. Tjenestepensjon får en viktig rolle i den samlede pensjonsutbetalinga og vi må alle være innstilt på å jobbe lenger enn de eldre årskullene før oss.

Uansett om du jobber i privat eller offentlig sektor er det viktig at du følger med på hva tjenestepensjonsordningen din omfatter. Du bør også starte tidlig med å beregne hvor mye du får som pensjonist slik at du vet hva du bør gjøre for å få det pensjonistlivet du ønsker deg.

Hvordan er tjenestepensjonen i det offentlige?

I offentlig sektor har de aller fleste litt enklere regler for hvordan alderspensjonen tjenes opp. Det er ingen minstesats for pensjonssparinga:

  • Du får pensjonssparing så lenge du jobber i en virksomhet tilknytta oss i en stilling på minst 20 prosent. Regjeringa foreslår å fjerne dette kravet slik at det blir helt likt i staten, kommunal sektor og i privat sektor.
  • Arbeidsgiveren din setter av en viss prosent av lønna di hver måned.
  • Satsen er 5,7 prosent for årslønn opp til  791 486 kroner (7,1 G).
  • For lønn mellom 791 486 og 1,3 million kroner (12 G), setter arbeidsgiver av 23,8 prosent av lønna di.
  • I tillegg til sparing til alderspensjon, får du satt av 4,21 prosent av all lønn opp til 7,1 G til avtalefestet pensjon (AFP). Det gjelder all lønn fra du var 13 til du blir 61 år. Hvis du ikke kvalifiserer til AFP, kan du få ha rett til en annen ordning hvor arbeidsgiver setter av tre prosent av lønna. Dette kalles betinget tjenestepensjon, og gjelder bare kun for noen årskull.
  • Både alderspensjonen og AFPen er livsvarige utbetalinger.
  • Du slipper å tenke på hva slags risikoprofil du skal velge, eller om aksjemarkedet går opp eller ned før du blir pensjonist. Pensjonsbeholdninga i offentlig tjenestepensjon blir regulert opp i takt med lønnsreguleringa hvert år.

Selv om offentlig sektor er enklere, må du sette deg inn i hva du kan få og hvor lenge du må jobbe. Det gjør du i vår pensjonskalkulator.

Ikke bare alderspensjon

Medlemskapet hos oss handler mer enn bare livsvarig alderspensjon og AFP. Som medlem hos oss har du blant annet uførepensjon og etterlattepensjon inkludert i medlemskapet, og som sikrer deg og dine etterlatte hvis noe skulle skje med deg. Lær om de andre godene du får i medlemskapet.

OBS: Alt over gjelder for de som er født i 1963 eller etter og jobber i offentlig sektor. Er du født i 1962 eller før, tjener du opp til alderspensjon på en litt annen måte. Men, det gjelder kun alderspensjonsdelen. Alle andre godene som du har i medlemskapet hos oss, er uavhengig av hvilket årskull du er født i.

Les mer