Til deg som er forvirret

Nye regler? Gamle regler? Overgangsregler? For hvilke årskull – når? Dette er en historie om pensjonsregelverk. Den er ment som en ryddehjelp til deg som har gått surr i hvilke regelverk vi snakker og skriver om – alle vi som snakker og skriver om pensjon.

Jeg ser for meg at du er en person som strever for å forstå. Du følger med på det mediene bringer om pensjon, og du er fullstendig klar over at vi står midt i en omfattende pensjonsreform som vil ende med at yngre generasjoner må jobbe lenger enn dagens 67-åringer for å oppnå samme pensjonsnivå.

Du forstår hvorfor vi trenger nye pensjonsregler, men du har trøbbel med å huske hvilke regler som gjelder hva – og hvem. Det er du ikke alene om.

La oss se på de viktigste regelverkene og regelverksendringene opp mot hverandre, men la oss først ta det grunnleggende:

Pensjonssystemet

Det norske pensjonssystemet består av tre elementer:

1. Folketrygd (som gjelder alle)
2. Tjenestepensjon (som er delt i privat tjenestepensjon og offentlig tjenestepensjon)
3. Individuell pensjonssparing (som du ordner selv, og som vi ikke kommer inn på her)

Her kan du lese mer om pensjonssystemet.

Pensjonsreformen og nye samordningsregler

På 2000-tallet startet en omfattende pensjonsreform. Reglene ble innført i 2011 og gjelder alderspensjon, og de omfatter både folketrygd og tjenestepensjon – pluss regelverket som regulerer forholdet mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon for årskull født 1953 og tidligere.

Vi har skrevet om samordning mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon på Pensjonsbloggen før. Siden disse reglene kun skal gjelde for årskullene født fra og med 1954-årskullet, og fordi de ikke er tilpasset den nye folketrygden vi fikk i 2011, trenger vi nye samordningsregler.

De nye samordningsreglene har vært til høring, og regjeringen har sendt et lovforslag til Stortinget. Når Stortinget vedtar nye samordningsregler – muligens skjer det før sommerferien – vil en ny brikke i pensjonsreformen være på plass.

Her kan du lese det vi skriver om lovforslaget som ligger i Stortinget til behandling.

Allerede i 2011 ble det klart at det også var behov for å endre regelverket for uføretrygd i folketrygden og tjenestepensjonsregelverket for uføre. Det nye uføreregelverket ble innført i 2015.

Nå gjenstår reglene for alderspensjon og AFP i offentlig tjenestepensjon. Dette blir neste store steg i pensjonsreformen. Regjeringen og partene i arbeidslivet har gjort en avtale som skisserer hvordan den nye tjenestepensjonen kan bli, og denne avtalen er nå til behandling i organisasjonene.

Her kan du lese hva vi skriver om ny offentlig tjenestepensjon.

Når Stortinget vedtar nye samordningsregler vil en ny brikke i pensjonsreformen være på plass.

Kort oppsummering av en lang historie:

• Vi har gamle og nye opptjeningsregler for alderspensjon i folketrygden (ny kom med pensjonsreformen 2011)
• Vi har gamle og nye regler for uføre (nye kom i 2015)
• Vi har nåværende samordningsregler, og vi er i ferd med å få nye samordningsregler i de offentlige tjenestepensjonsordningene (Lovforslaget ligger til behandling i Stortinget)
• Vi har nåværende regelverk for offentlig tjenestepensjon, og vi er i ferd med å få nytt regelverk for alderspensjon og AFP i offentlig tjenestepensjon. (Avtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. Er til behandling i organisasjonene, med tilbakemeldingsfrist 1. juli)

Og som om dette ikke er nok;

Fordi endringer i pensjonsregelverket er noe som ikke kan skje over natten, finnes det allerede en rekke overgangsregler, og det vil komme nye overgangsregler både i det nye samordningsregelverket og i regelverket for ny offentlig tjenestepensjon.

Det er ikke å forvente at du skal få med deg alle detaljer gamle og de nye regelverkene kommer til å leve side om side i mange, mange år.

…men kanskje er du litt mindre forvirret?