Pensjonsmyte 1: «Jeg taper pensjon om jeg jobber etter 67»
Nei, dette stemmer ikke. Du som er født etter 1962 kan jobbe så lenge du vil uten at tjenestepensjonen blir redusert. Du fortsetter å tjene opp pensjon mens du jobber, så pensjonen øker for hver måned du jobber.
Pensjonsmyte 2: «Jeg får 66 prosent av lønna i pensjon»
Nei, det stemmer ikke. Du som er født etter 1962 er ikke garantert å få en viss prosentandel av lønna du har når du slutter å jobbe.
Pensjonsmyte 3: «Det er to-prosenten av lønna som er pensjonssparinga mi»
Nei. To-prosenten som trekkes fra lønna di er bare en liten del av det som dekker din del av AFP, alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon.
Pensjonsordningen din inneholder mer enn bare alderspensjon. Du kan ha rett til støtte hvis du blir syk og økonomisk støtte som sikrer familien din.
Pensjonsmyte 4: «Jeg kan gå av med pensjon når jeg blir 62 år»
- Avtalefestet pensjon (AFP): Nei. Det er fordi AFP ikke lenger er en tidligpensjonsordning. AFP blir framover et livsvarig kronetillegg som kommer i tillegg til alderspensjon.
- Alderspensjon fra 62 år: Du må jobbe lenger enn de som er eldre enn deg. Jo tidligere du tar ut pensjonen , jo mindre får du livet ut. Du bestemmer selv når du vil ta ut pensjon og hvor mye du vil jobbe ved siden av.
Pensjonsmyte 5: «Jeg får full opptjening etter 30 år»
Nei. Begrepet «full opptjening» gjelder ikke for deg fordi antall år ikke skal brukes til å beregne pensjonen din.
I 2020 kom det nye pensjonsregler for offentlig ansatte født etter 1962. De nye reglene betyr at vi tjener opp til alderspensjon på en nye måte, og at offentlig tjenestepensjon er ganske annerledes enn før.
