Kvinne­dagen: kjønns­balanse blant vår medlems­masse

Skannet utgave av brev skrevet av Christian Fredrik i 1814, om opprettelse av den Norske almindelige Enkekasse
Directionen for den Norske almindelige Enkekasse, skrevet av Christian Fredrik i 1814, var forløperen til Statens pensjonskasse. Foto: Statens pensjonskasse

I dag er det den internasjonale kvinnedagen. Vi har tatt på oss 8.mars-brillene og lett i statistikkene. Her ser du noen interessante kjønnsforskjeller i vår medlemsmasse.

Men først et historisk tilbake­blikk:

Den norske enke­kasse og «gull­enker»

Statens pensjons­kasse har en fortid som en pensjons­kasse bare for kvinner. Den ble opp­rettet i 1814 og het «Den alminnelige Norske Enke­kasse». Alle embets­menn var på­lagt å være medlem, og det ble trukket en viss andel av lønnen i premie.

Hoved­tanken bak kassen var å sørge for «under­holdning» til enkene hvis ekte­mannen døde. På den tiden jobbet ikke kvinner i borger­skapet, og kunne dermed ikke for­sørge seg. Enke­kassen ble av­viklet og om­gjort til Statens pensjons­kasse i 1917 av Stor­tinget.

I Lov om Statens pensjons­kasse ble det inn­ført egen pensjon for medlemmers ekte­feller. Ordningen ble ut­viklet i en tid der et få­tall av kvinner var i jobb – spesielt i det offentlige. Frem til 1976 var det kun kvinner som hadde rett til etter­latte­pensjon.

Lov om Statens Pensjons­kasse inne­holdt ulike regler når det gjaldt ut­betaling av etter­latte­pensjon til enker og enke­menn. Fram til 2009 var det forskjeller i hvordan enke­pensjonene ble beregnet, som gjorde at kvinner fikk store økonomiske fordeler. Derav navnet «gull­enker».

I 2009 ble skjevheten rydda opp i. Da ved­tok Stor­tinget at menn og kvinner skal behandles likt hvis ekte­felle dør.

Nå som begge kjønn blir behandlet likt i Lov om Statens pensjons­kasse, hvordan står det til med for­delingen av kjønn blant vår medlems­masse?

Mannlige aktive medlemmer var lenge i flertall

Graf som viser aktive medlemmer i Statens pensjonskasse fra 1950 til 2016

Aktive medlemmer i Statens pensjons­kasse fra 1950 til 2016. Blå linje er antall kvinner. Klikk på bildet for større versjon

Totalt har Statens pensjons­kasse litt over 1 million medlemmer. Dette er både pensjonister, yrkes­aktive og personer som har pensjons­rettig­heter hos oss – fordi de tidligere har jobbet i en virk­somhet som har gitt SPK-medlemskap.

Antall yrkes­aktive medlemmer i fjor var 359 453. Dette inkluderer alle som har vært innom en jobb i staten i løpet av året, som for eksempel del­tids­stillinger og vikarer. Hvordan er for­delingen av menn og kvinner?

Analyse­avdelingen i SPK sitter på tall helt tilbake fra 1950. På den tiden var det en stor over­vekt av menn ansatt i det offentlige. Kvinner ut­gjorde en særdeles liten andel av medlems­antallet. Det store mannlige fler­tallet holder seg i flere tiår.

Grafen til høyre gir et røft bilde på for­skjellen i antall yrkes­aktive medlemmer fra 1950 frem til i dag.

Ingen «kvinneboom» i likestillingsperioden

Like­stillings­kampen skjøt fart i Norge på 70-tallet. Men dette ga ikke de store utslagene i våre statistikker. Fra 1970 til 1979 var det i snitt ca. 32 000 flere menn enn kvinner som var aktive medlemmer.

Som grafen over viser, var det like jevnt til­sig av begge kjønn i hele perioden. Grafene følger hverandre nesten helt likt.

Den mannlige dominansen jevner seg ut

Jeg skrev tidligere at den mannlige dominansen holdt seg i flere tiår. Men, mot slutten av 90-tallet begynte ting å skje. Da begynte antall mannlige medlemmer å stabilisere seg for å så gå svakt nedover. Kvinne­andelen økte jevnt og trutt.

Så skjedde det. I 1997 var det nesten like mange kvinnelige som mannlige medlemmer. Våre tall viser at det var knappe 70 flere kvinner enn menn, før det i 1998 ble et betydelig større tall: ca. 5 600 stykker flere.

Alle år etter 1998 har sett en betydelig økning i antall kvinne­lige medlemmer i Statens pensjons­kasse. Antallet mannlige medlemmer har, som nevnt tidligere, stabilisert seg og hatt en svak nedgang. Av alle 359 453 aktive medlemmer i fjor var det 203 184 kvinner og 156 269 menn. Det er vanskelig å si nøyaktig hvorfor det er slik. En faktor kan være at flere kvinner har høyere utdanning. Tall fra SSB viser at 60 % av alle med høyere utdanning er kvinner.

Kvinner lever lengst – også i Statens pensjons­kasse

Antall personer som mottar ytelser fra Statens pensjonskasse mellom 1985 til 2016.

Aktive medlemmer i Statens pensjons­kasse fra 1950 til 2016. Blå linje er antall kvinner. Klikk på bildet for større versjon

Leve­alder mellom menn og kvinner er forskjellige. Menns forventet leve­alder er lavere enn kvinners. Leveralders­forventninger for menn har gått opp, men kvinner leder fortsatt stort på det området.

Tall fra 1985 til dagens dato viser at det er flest kvinner som var pensjonister i Statens pensjons­kasse. Da var det ca. 50 000 kvinner og 30 000 menn som var pensjonister. I 1997 var det ca. 100 000 kvinner og 75 000 menn. Grafen til høyre viser hvordan det er en svak forskjells­økning fra rundt midten av 90-tallet. I 2016 var det ca. 185 000 kvinner og 120 000 menn.

At flere kvinner mottar ytelser fra Statens pensjons­kasse kan ha noe med at kvinner lever lenger enn menn, og at de mottar mer uføre­pensjon. To av tre uføre er kvinner. Dessuten er det flere kvinner som tar ut AFP.

Men det er også andre årsaker til at det er flere kvinner med pensjons­ytelse enn menn. Både uttaks­tilbøyelighet for en del produkter spiller en rolle i tillegg til at det er flere aktive kvinner enn menn i bestanden.

NB: Tall­grunnlaget er tatt ut i februar 2017. Enkelte ved­tak i Statens pensjons­kasse har tilbake­virkende kraft. Derfor kan grunn­laget vike fra tidligere og frem­tidige tall.
Del dette:

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.