Ytelses-, innskudds- og hybridpensjon – hva er forskjellene?

Det er ikke lett å navigere i pensjonsjungelen. Hva betyr alle begrepene? Foto: iStock.

Disse begrepene dukker ofte opp når politikere diskuterer, media skriver om pensjon, eller i sosiale sammenkomster. Men hva er egentlig ytelsespensjon, innskuddspensjon og hybridpensjon? Hvem har det? Hva er forskjellene?

Først tar vi det de har til felles: alle tre er tjenestepensjonsordninger du får når du jobber i det private eller det offentlige. Nesten alle arbeidsgivere er pliktige til å ha tjenestepensjonsordninger for sine ansatte. Derfor kaller vi det «obligatorisk tjenestepensjon».

Virksomheter i privat sektor står fritt til å velge hvilken ordning de vil tilby sin ansatte, mens virksomhetene som er omfattet av hovedavtalen i staten og lærerne i skoleverket er lovpålagt å ha sin pensjonsordning hos oss.

Her får du en kjapp innføring ordningene, og hvilken de fleste arbeidsgivere velger.

Ytelsespensjon – varer livet ut

I denne ordningen er det er bestemt på forhånd at pensjonsutbetalingen (altså ytelsen) skal utgjøre en viss prosent av sluttlønnen din. Du kan derfor i nokså stor grad vite på forhånd hva du vil få å leve av når du blir pensjonist.

Det er noen forskjeller på privat og offentlig ytelsespensjon:

Ytelsespensjon i det offentlige

Alderspensjonen i det offentlige har et samlet pensjonsnivå på 66 prosent av sluttlønnen, gitt at du har 30 års opptjening i 100 prosent stilling – det vi kaller opptjeningstid.

Offentlig tjenestepensjon blir sett i sammenheng med det du får utbetalt fra folketrygden ved uttak på samme tid. Dette kalles samordning, som du kan lese mer om her.

Du mottar offentlig tjenestepensjon livet ut, og når du dør kan din ektefelle eller barn ha rett på en etterlattepensjon.

I tillegg til alders- og etterlattepensjoner er du omfattet av en uførepensjon og betalingsfritak, dersom du skulle bli minst 20 prosent ufør før du tar ut AFP eller alderspensjon.

De som leverer offentlige tjenestepensjonsordninger i dag er Statens pensjonskasse, KLP, Oslo pensjonsforsikring og andre kommunale eller fylkeskommunale pensjonskasser.

Ytelsespensjon i det private

Som ytelsespensjon i det offentlige, er du garantert en viss prosentandel av lønna når du gå av med pensjon. Men du er ikke garantert at tjenestepensjonen vil fylle ut manglende opptjening i folketrygden.

Utbetalingen varer som regel livet ut. Når du dør blir det bare utbetalt pensjon til etterlatte dersom du er omfattet av en ordning som har denne dekningen. Med andre ord varierer det om dine etterlatte får pensjon fra den kollektive ordningen. Ta kontakt med din arbeidsgiver for å høre hva som gjelder for deg.

Ingen nye private ytelsespensjoner

Ingen private bedrifter oppretter ytelsespensjonsordninger i dag. I tillegg er det svært mange virksomheter som har endret fra ytelsesordning til innskuddsordning for sine ansatte.

For arbeidsgiverne fremstår en ytelsesordning svært dyr og mindre forutsigbare enn en innskuddspensjon. Årsaken til dette er måten virksomheten må føre pensjonskostnadene på i sitt regnskap. Dette er en helt annen kostnad enn den årlige premien og er nok derfor hovedårsaken til at mange velger å ha en innskuddspensjon for sine ansatte.

Hva du får utbetalt ved oppnådd pensjonsalder er uvisst.

Innskuddspensjon – en «sparegris»

I en innskuddsbasert pensjonsordning setter bedriften inn et sparebeløp på en pensjonskonto for deg. Pensjonspengene investeres i fond, og du tar all risikoen selv.

I en innskuddspensjon finansierer virksomheten kun et årlig fastsatt innskudd (premie). Størrelsen på pensjonen avhenger derved blant annet av hvor mye som er innbetalt for deg og avkastningen på pengene, som er et resultat av ditt valg av investeringsportefølje på din «beholdning».

Det betyr at du tar all risikoen selv for hvordan din beholdning vokser. I tillegg er størrelsen av alderspensjonen avhengig av fra hvilket tidspunkt pensjonen tas ut og hvor lenge pensjonen skal utbetales.

Sparebeløpet må være mellom 2 og 7 prosent av lønn mellom 1 og 12 ganger G (grunnbeløp). Sparebeløpet kan også starte fra første krone.

Uvisst hvor mye du får

Hva du får utbetalt ved oppnådd pensjonsalder er uvisst. Det kommer an på hvor mye som er innbetalt, rentenivået på de investeringsvalgene du selv gjør.

Pensjonen er ikke livsvarig, men blir utbetalt i minst ti år. Når du dør, går resten av det du har spart opp til dine etterlatte. Som regel til barna dine.

Mange med minimumsinnbetaling

Cirka 31 prosent av medlemmene med innskuddsbaserte pensjonsordninger har kun minimumssatsene, som er 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G.

Bare 1,5 prosent av medlemsmassen i innskuddsordninger som har medlemskap i ordninger med maksimale satser, som er 7 prosent av lønn opp til 12 G og 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 – 12 G.

I markedet sies det at en innskuddspensjon som inneholder de maksimale satsene, kan gi de ansatte en pensjon som er minst like god som de gamle ytelsesordningene.

Ta kontakt med din arbeidsgiver for å høre hvilke satser som innbetales for deg. Det kan gi deg et godt bilde over hvor mye du eventuelt bør spare på egen hånd.

Hybridpensjon gjør at kvinner ikke blir sittende igjen som pensjonstapere.

Hybridpensjon – noe midt i mellom

Denne ordningen ble innført i 2014. Hybridordningen er en blanding mellom ytelses- og innskuddspensjon.

Felles for innskudds- og hybridpensjon er at størrelsen på den endelige pensjonen avhenger av hvor mye som er spart, og avkastningen på pengene. Det gir mer forutsigbare kostnader for virksomhetene.

Hybridpensjon, i motsetning til innskuddspensjon, gjør at kvinner ikke blir sittende igjen som pensjonstapere. Ordningen er satt opp slik at kvinner betaler inn mer enn menn.

Hvorfor? Jo, fordi kvinner forventes å leve lenger enn menn. Ved at de betaler inn mer, sikres de en lik årlig pensjonsytelse for lik lønn og tjenestetid.

Svært få hybridordninger

Hittil er det opprettet svært få hybridpensjonsordninger. Ved utgangen av 2016 var det kun 0,3 prosent av arbeidstakerne i privat sektor som var medlem i en hybridordning, det tilsvarer i underkant av 4 800 medlemmer.

Hvorfor det det så få? Det er det ingen som har et godt svar på.

Finn ut hva du har

Nå kan du litt mer om de ulike tjenestepensjonsordningene vi har i Norge. Vi håper det blir lettere for deg å sette deg inn i hva du har, og lære enda mer om det som skal gi deg trygghet den dagen du slutter å jobbe.

Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.

Har du nytelsespensjon?

Gamle damer bader
Ytelsespensjon gir mer nytelse for penga enn en innskuddspensjon. Men det som er lønnsomt for deg, er ikke helt lønnsomt for arbeidsgiver. Foto: iStock

Pensjon er vanskelige greier – også for oss som jobber med kommunikasjon i Statens pensjonskasse. Noen ganger tviker og tværer og formulerer og omformulerer vi så mange ganger at vi blir helt svimle, i håp om å gjøre noe tilsynelatende uforståelig forståelig.

Og noen ganger blir vi litt i overkant kreative. Som da en kollega foreslo å døpe ytelsesbasert pensjon om til nytelsesbasert pensjon. Vi turte ikke teste det ut i praksis, men vi fikk i hvert fall ledd en hel del.

Når det er sagt, er ikke ytelsesbasert uten N så dumt det heller. I hvert fall ikke hvis du er arbeidstaker.

Den offentlige tjenestepensjonsordningen gir deg rett til en ytelsespensjon. I privat sektor er det innskuddspensjon som gjelder for de fleste.

Fordelen med ytelsespensjon er at det er bestemt på forhånd at pensjonsutbetalingen (altså ytelsen) skal utgjøre en viss garantert prosent av sluttlønnen din. Du kan derfor i nokså stor grad vite på forhånd hva du vil få å leve av når du blir pensjonist, og du vet at pensjonen vil bli utbetalt så lenge du lever.

I Statens pensjonskasse og de fleste andre offentlige tjenestepensjonsordninger er den garanterte prosenten 66. (Er du født etter 1958 gjør levealdersjustering at ikke alle når 66 prosent.) Sammenlignet med de fleste andre pensjonsordninger gir dette et høyt pensjonsnivå.

Innskuddspensjon er det vanligste i privat sektor. I en slik ordning er det høyst uvisst hva du får utbetalt som pensjonist. Hvor stor pensjonen blir avhenger av to ting: Hvor mye arbeidsgiveren din sparer for deg, og hvor flink du eller pensjonsleverandøren er til å gjøre gode investeringsvalg.

De fleste innskuddsordninger gir lavere utbetaling enn en ytelsesordning basert på samme lønn. En innskuddspensjon er dessuten ikke livsvarig (men utbetales i minst 10 år).

Med andre ord: Ytelsespensjon gir faktisk mer nytelse for penga enn en innskuddspensjon.

Men: Er du arbeidsgiver er bildet annerledes. For arbeidsgiverne er ytelsespensjon dyrere og mindre forutsigbar enn en innskuddspensjon. Det blir derfor færre og færre ytelsesordninger i privat sektor.

Og den offentlige tjenestepensjonsordningen er oppe til diskusjon blant partene i arbeidslivet i offentlig sektor. For alle som er født etter 1953 vil det bli endringer.

Akkurat hva endringene kommer til å gå ut på, og om den nye tjenestepensjonen kommer til å bli ytelsesbasert eller ikke… det er det foreløpig ingen som vet.

Del dette:

Sol Daler Stafsnes er kommunikasjonsrådgiver i Statens pensjonskasse. Hun er ingen pensjonsekspert, men brenner likevel for å gjøre pensjon begripelig for folk flest. For tiden er hun i permisjon for å jobbe hos Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

Hugs at pensjon er utsett lønn

Ung dame henter baggasjen fra et bagasjebånd
Lønn og pensjon heng saman. Pensjon er trass alt utsett lønn. Kva har du i bagasjen fra før? Kva lønner seg? Foto: iStockPhoto/stock_colors

Kva skjer med pensjonen din når du skiftar jobb? Det er eit godt spørsmål. Det er mange grunnar til å skifte jobb. Lønn er ein av dei. Dersom du skal vurdere kva du har, opp mot det du kan få i den nye jobben, må du hugse at tenestepensjonen blir ein del av lønnskrava dine.

Har du trøbbel med å sortere mellom dei ulike pensjonsordningane? Her er eit kort kurs:

Offentleg eller privat?

Det viktigaste skiljet mellom dei ulike tenestepensjonsordningane går mellom offentleg og privat. Har du ein jobb som gir rett til medlemskap i Statens pensjonskasse, eller ei anna offentleg tenestepensjonsordning, har du ei ytelsesbasert pensjonsordning. Jobbar du i privat sektor, har du høgst sannsynleg ei innskotsbasert ordning. Skal du vurdere ulike tenestepensjonsordningar, er det altså viktig å forstå hovudforskjellane mellom ytelsesbaserte og innskotsbaserte ordningar.

Ytelse?

Har du ein ytelsespensjon, er du sikra ein viss prosent av sluttlønna di i samla pensjon frå folketrygda og tenestepensjonsordninga (vanlegvis 66 prosent, forutsett full oppteningstid på 30 år, i 100 prosent stilling). Du betaler inn to prosent, arbeidsgivaren betaler kanskje inn rundt 12-15 prosent av lønna din, og pensjonen blir utbetalt frå pensjonsalder og livet ut. Det er vanleg at offentlege pensjonsordningar også inneheld uførepensjon og sikring til etterlatne.

Når du sluttar i ein jobb med ei ytingsbasert pensjonsordning, får du ein oppspard rett basert på tida du har jobba. Denne retten utløyser ingen framtidig pensjon dersom du har jobba mindre enn tre år. Men det er viktig å hugse at offentlege tenestepensjonsordningar har ein avtale seg imellom som gjer at all tid du har jobba i det offentlege blir slått saman.

Skiftar du jobb innanfor offentleg sektor, blir oppteningstida di frå den førre jobben lagd til oppteningstida i den nye jobben. Det betyr mykje, fordi oppteningstid er ein viktig faktor når rettane dine (for eksempel rett til AFP), og storleiken på pensjonen din, skal reknast ut.

Innskot?

Har du ein innskotspensjon er storleiken på pensjonen avhengig av storleiken på summen arbeidsgivaren betaler inn (investerer) i pensjonspotten din, samt avkastninga på dei investerte midlane. Innbetalingane frå arbeidsgivaren varierer frå lova sitt minimum, som er to prosent, til maksimum som er sju prosent av lønn opp til 7,1 G og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G. 1 G er per i dag 92 576 kroner.

Det er ikkje vanleg at arbeidstakaren sjølv betaler noko inn, og alderspensjonen varer normalt i 10 år etter fylte 67. Det varierer om private innskotsordningar inneheld uførepensjon og sikring til etterlatne, så det kan lønne seg å sjekke opp dette.

Når du sluttar i ein jobb med privat, innskotsbasert tenestepensjon får du eit pensjonskapitalbevis som viser den sparekapitalen du har opparbeidt deg. Denne kan di slå ihop med eventuelle andre pensjonskapitalbevis du har. Hugs også å sjekke fonda som pensjonspengane dine er plasserte i, og forsikre deg om at det er ei optimal samansetjing. Dette kan for eksempel ein bankrådgivar hjelpe deg med.

Viktig å sjekke ut: Kor mykje sparer arbeidsgivaren din til pensjonen din? Gode ordningar kan representere ein betydeleg sum du må plusse på når du vurderer lønna di. Dårlege ordningar kan gi store negative overraskingar. Inneheld pensjonsordninga di også sikring om du blir ufør eller dør?

Kva lønner seg?

Det er ikke lett å gi noko generelt svar på kva som lønner seg, ganske enkelt fordi det avheng av mange faktorar som varierer frå person til person.

Det einaste som gjeld alle, er at lønn og pensjon heng saman. Pensjon er trass alt utsett lønn. Du må finne ut kva slags pensjonsordning du har, og kva du vil få – før du kan vurdere kor godt det nye jobbtilbodet ditt er.

Del dette:

Skjalg Engebø er direktør for kommunikasjon og merkevare i Statens pensjonskasse. Han var tidligere redaktør i Aftenposten.