Hva er kildeskatt og hva betyr det for deg?

Tenker du å flytte ut av landet når du blir pensjonist? Da har du sikkert hørt om begrepet «kildeskatt». Vi i Pensjonsbloggen har invitert Skatteetaten til å skrive et blogginnlegg om hva som skjer med skatten din om du flytter utenlands.

GJESTEBLOGGINNLEGG: Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Pensjonist i syden? Mange nordmenn velger å ta med seg pensjonen sin fra Norge og flytte til Spania. Skatteetaten gir det en enkel innføring i hva det vil bety for skatten din. Foto: iStock

Pensjoner og uføreytelser som utbetales fra Norge til personer som ikke er skattemessig bosatt i Norge, er skattepliktige i Norge. Det betyr at du er skattepliktig til Norge for disse inntektene selv om du er skattemessig emigrert fra Norge eller du aldri har bodd i Norge.

Kildeskatt skal betales på:

  • pensjon fra folketrygden
  • offentlige tjenestepensjoner
  • private tjenestepensjoner
  • andre private pensjoner
  • uføretrygd fra folketrygden
  • uføreytelser fra andre ordninger

Den som utbetaler pensjonen og uføreytelsen skal trekke 15 prosent skatt av brutto pensjon og brutto uføreytelse.

Du kan lese om kildeskatt på pensjon på skatteetaten.no/kildeskattpensjon.

Er du skattemessig utflyttet fra Norge?

Reglene om kildeskatt på pensjon og uføreytelser gjelder bare om du er skattemessig utflyttet eller aldri har bodd i Norge før.

Du kan bli skattemessig utflyttet dersom du har tatt fast opphold i utlandet, og dersom du ikke oppholder deg i Norge i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret og dersom du eller dine nærstående (ektefelle, samboer, barn) ikke disponerer bolig i Norge. Du kan lese mer om skattemessig utflytting her.

Hvordan unngår du dobbeltbeskatning?

Er pensjonen eller uføreytelsen også skattepliktig i det landet der du er bor, er det landet du bor i som skal sørge for at du ikke blir dobbeltbeskattet. Skatteoppgjøret som du får fra Norge, viser hvor mye skatt du har betalt her. Du kan bruke skatteoppgjøret som dokumentasjon overfor skattemyndighetene i ditt bostedsland, for å vise at du har betalt skatt i Norge.

Skatteavtaler

Selv om pensjon og uføreytelser fra Norge er skattepliktig til Norge, kan det hende at skatteavtalen Norge har inngått med det landet der du bor i, har andre bestemmelser som sier at Norge likevel ikke kan skattlegge inntekten.

Norge har inngått mange skatteavtaler og nesten alle avtalene er ulike. I noen skatteavtaler er alle pensjoner og uføreytelser som utbetales fra Norge, skattepliktige i Norge. I andre skatteavtaler er alle eller visse typer pensjoner og uføreytelser skattefrie i Norge.

Hvis du bor i et av disse landene og skattlegges der som bosatt, kan du betale mindre skatt enn 15 prosent i Norge. Noen av de mest aktuelle skatteavtalene er omtalt på skatteetaten.no.

Bor du i Spania

  • skal pensjon og uføreytelser ikke skattlegges i Norge

Bor du i et annet nordisk land

  • skal uføreytelser fra private og offentlige tjenestepensjonsordninger og andre private pensjonsordninger (med unntak av livrenter) ikke skattlegges i Norge
  • skal alle pensjoner, uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra livrenter (IPA/IPS) skattlegges i Norge

Bor du i Thailand

  • kan du søke om skattefritak i Norge for den delen av pensjonen som skattlegges i Thailand. Du kan også søke om skattefritak i Norge for den delen av uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra livrenter (IPA/IPS) som skattlegges i Thailand
  • skal uføreytelser fra offentlige og private tjenestepensjonsordninger og andre private pensjonsordninger (som ikke er livrenter) skattlegges i Norge

Er du bosatt i et annet EU/EØS-land?

  • Dersom du bor i et annet EU/EØS-land og skattlegges i Norge for minst 90 prosent av din inntekt, kan du kreve å få skatten i Norge beregnet etter de samme reglene som gjelder for personer som er bosatt i Norge.
  • Du kan lese mer om det her

Skattekort

Mener du at din pensjon eller uføreytelse er helt eller delvis skattefri i Norge, må du søke om nytt frikort eller skattekort. Du kan lese om hvilken dokumentasjon du skal sende inn til Skatteetaten her: «Skatteavtaler» og her: «Personer bosatt i EU/EØS-land»

Skattemelding

Du får tilsendt en skattemelding i april i året etter inntektsåret. Fristen for å levere skattemeldingen er 30. april. Dersom du ikke leverer skattemeldingen, anses den for å være levert med de forhåndsutfylte opplysningene og du får 15 prosent skatt på pensjonen/uføreytelsen ved skatteoppgjøret.

Mener du at hele eller en del av din pensjon eller uføreytelse er skattefri i Norge etter reglene i skatteavtalen med det landet der du er bosatt, må du endre det beløpet som står i skattemeldingen og oppgi det beløpet som er skattepliktig.

Mener du at skatten skal beregnes etter de samme reglene som gjelder for personer som er bosatt i Norge, fordi du bor i et annet EU/EØS-land og skattlegges i Norge for minst 90 prosent av din inntekt, må du fortelle om det i et vedlegg som du sender inn sammen med skattemeldingen.

Skrevet av Skatteetaten

Dette gjesteblogginnlegget er skrevet av Trine Dyrvang, som jobber i juridisk avdeling i Skatteetaten. Har du spørsmål om skatt og pensjon? Ta kontakt med Skatteetaten.

Vi i Statens pensjonskasse kan mye om pensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunnskaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjesteblogge på Pensjonsbloggen.

Del dette:

Ny IPS: Hva er det? Og hvor fantastisk er det?

GJESTEBLOGGINNLEGG: Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Det er lett å bli fjetret av selskapenes reklame for ny IPS-ordning. Finansportalen gjesteblogger om IPS og hva fordelene og ulempene er. Foto: iStock

Mange har jublet over den nye formen for individuell pensjons­sparing (IPS) som ble ved­tatt i for­bindelse med revidert nasjonal­budsjett, og som er til­gjengelig fra 1. november. Men hva er egentlig IPS? Og hvor fantastisk er egentlig den nye ordningen for deg som vil spare til pensjon?

Hva er IPS? Og hva er nytt?

Den nye IPS-ordningen er lansert som en «ny ordning for skatte­favorisert individuell sparing til pensjon». I det ligger det at myndig­hetene lokker med økonomiske insentiver for at du skal ta et større ansvar for sparing til egen pensjon.

Pensjon som skal komme i tillegg til pensjon fra folke­trygden og tjeneste­pensjon. Du får økonomiske fordeler i dag, mot at du binder egne spare­penger til pensjons­alderen. Du kan selv velge fond og spare­profiler for pensjons­sparingen.

Den vesentlige nyheten i den nye IPS-ordningen er at beløps­grensen for årlig sparing økes fra 15 000,- til 40 000,- og at uttak fra ordningen skal beskattes mildere, nemlig som alminnelig inn­tekt (24 % i 2017).

I den gamle IPS-ordningen fra 2008 blir uttak regnet som pensjons­inntekt, noe som betyr at skatten ofte blir opp mot 40 % når pengene tas ut.

Den skatte­reduksjonen du opp­når er ikke til odel og eie. Den er i virkeligheten utsatt skatt

Fordelen er utsatt skatt

Det er spesielt den såkalte skatte­symmetrien i den nye ordningen som har skapt begeistring, blant annet i finans­bransjen. Med symmetri i skatte­satsene ved sparing og uttak, skal verdien av fra­draget du får i dag, det vil si 24 % av innskuddet i 2017, til­svare den skatten som skal betales ved uttak av det samme inn­skuddet, som pensjon senere.

Den skatte­reduksjonen du opp­når er altså ikke til odel og eie, noe man fort kan få inntrykk av gjennom selskapenes reklame for produktet. Den reduserte skatten er i virkelig­heten ut­satt skatt.

Utsatt skatt er riktignok en fordel for deg som forbruker, og kan ses på som et rentefritt lån. Isolert sett er det flott med et rentefritt lån, men også rentefrie lån må betales tilbake.

Til­bake­betalingen gjøres over skatte­seddelen når pengene tas ut av ordningen igjen, fra tidligst 62 år. Da skal det nemlig betales skatt av både det opp­rinnelige inn­skuddet, og av den avkastningen som har kommet til under­veis.

Hvor gunstig IPS-ordningen er for deg, vil derfor av­henge av hvordan du disponerer den ut­satte skatten; altså det rente­frie lånet, om du vil.

Hvordan fungerer dette og hvem passer det for?

Et rente­fritt lån er i ut­gangs­punktet et gode som kan passe for de fleste, men det for­utsetter at du ellers har anledning til å sette til side penger i dag (inn­til kr 40 000,- per år), og ikke minst at du er kom­fort­abel med at disse spare­pengene låses fast i ordningen.

Du kan først begynne å bruke av spare­pengene i IPS-ordningen fra du er 62 år. Betaler du formue­skatt, vil sparing i IPS gi deg en ytter­ligere skatte­fordel fordi spare­saldo i IPS er unn­tatt fra formue­skatt.

Dine muligheter til å velge ulike typer fond vil være til­nærmet like innen­for og uten­for IPS-ordningen, så fonds­utvalget burde ikke på­virke din beslutning om hvor­vidt du skal spare i IPS.

For å opp­nå den beste risikojusterte avkastningen på lang­siktig sparing, vil som regel et globalt indeks­fond være å fore­trekke. Dette gjelder både innenfor og utenfor IPS-ordningen.

Hvor gunstig IPS-ordningen er for deg, vil avhenge av hvordan du disponerer den ut­satte skatten

Konklusjon

IPS-ordningen vil passe godt for deg som har inntekt som IPS-inn­skuddet kan komme til fra­drag i, og bare for de spare­pengene du er trygg på at du ikke vil trenge før du er 62 år (ut­betaling kan begynne). Og den passer ekstra godt for deg som betaler formue­skatt.

Har du kreditt­kort­gjeld, eller annen type usikret forbruks­gjeld eller bolig­lån med høy rente, bør disse ned­betales før du investerer i aksje­fond eller andre fond som sparing til pensjon. Dette gjelder helt uavhengig av om du vil be­nytte deg av IPS-ordningen.

Velg alltid et selskap med lave gebyrer når du skal spare til pensjon. Indeks­fond har gjennom­gående lavere gebyrer enn aktivt for­valtede fond. Velg derfor et selskap som tilbyr indeks­fond. Ikke glem at lavere gebyrer gir deg mer i pensjon.

Finans­portalen.no finner du over­sikt over sel­skaper som tilbyr IPS og hvilke gebyrer sel­skapene tar. Der kan du også lese mer om risiko­klasser og spare­profiler. Se https://www.finansportalen.no/pensjon/ny-ips

Skrevet av Finansportalen

Dette gjeste­blogg­innlegget er skrevet av Kasper Gisholt, nett­ansvarlig pensjon i Finans­portalen. Har du spørsmål om IPS og pensjons­sparing? Ta kontakt med Finans­portalen.

Vi i Statens pensjons­kasse kan mye om pensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunn­skaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjeste­blogge på Pensjons­bloggen.

Del dette:

Tenk smart om skatt – før du pensjonerer deg

GJESTEBLOGGINNLEGG: Dette blogginnlegget er ikke skrevet av Statens pensjonskasse. Innlegget står for forfatterens egen regning. Se mer informasjon nederst.

Endrer skatten seg når du pensjonerer deg? Skatteetaten gjesteblogger på Pensjonsbloggen og forteller deg hva du må huske på. Foto: iStock

Store livshendelser, som å bli pensjonist, påvirker skatten din. Når Skatteetaten lager skattekortet ditt, baserer vi oss på opplysninger som er minst ett år gamle. Det vil si at store endringer ikke blir fanget opp automatisk.

Det er ulik skattesats på lønnsinntekt og pensjonsinntekt. Endringer i inntekten vil derfor påvirke skatten. Du må melde fra om endringer i inntekt og fradrag, slik at skattetrekket ditt blir beregnet så riktig som mulig.

Du kan endre skattekortet ditt elektronisk.

«Jeg skal ta ut alderspensjon, men fortsetter å jobbe ved siden av. Hva gjør jeg med skattekortet?»

Hvis du fortsetter å være lønnsmottaker samtidig som du tar ut hel eller delvis alderspensjon, må du også endre skattekortet ditt. Alderspensjonen din skattlegges som pensjonsinntekt, mens lønn skattlegges høyere (som lønnsinntekt).

Både NAV og arbeidsgiveren henter skattekortet ditt elektronisk fra Skatteetaten. NAV får imidlertid skattekortopplysningene elektronisk gjennom et eget system, og er ikke alltid informert om at du har annen arbeidsgiver. Har du tabellkort, må du derfor passe på at tabellkortet bare blir brukt hos den av utbetalerne som er din hovedarbeidsgiver, altså den du mottar høyest inntekt fra (lønn eller pensjon).

Forhold du må være spesielt oppmerksom på (gjelder 2017):

  • Skatt på alminnelig inntekt er 24 %
  • Trygdeavgiften for pensjonsinntekt er 5,1 %
  • Satsen på minstefradraget for pensjonsinntekt er 31 %. Den nedre grensen er 4 000 kroner og den øvre grensen er 81 200 kr
  • Uføretrygd og uføreytelser fra andre ordninger skattlegges som lønnsinntekt. Trygdeavgift for lønnsinntekt og uføreytelser er 8,2 %. Satsen på minstefradraget for lønnsinntekt og uføreytelser er 44 %, den nedre grensen er 31 800 kroner og den øvre grensen er 94 750 kroner
  • Mottakere av alderspensjon fra folketrygden, mottakere av avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig sektor og mottakere av supplerende stønad til personer med kort botid i Norge, kan få skattefradrag for pensjonsinntekt i inntektsskatt og trygdeavgift
  • Kompensasjonstillegg som utbetales til mottaker av ny AFP i privat sektor er skattefritt, AFP-tillegget for offentlig sektor er skattepliktig og skal medregnes i pensjonsinntekten (les om forskjellen på AFP i offentlig og privat sektor her)
  • Har du fått fradrag for reiseutgifter mellom hjem og arbeid må du huske på å stryke/endre dette i skattekortet ditt om du går helt eller delvis over på pensjon. For høye fradrag i skattekortet gir restskatt
  • Husk også at du må oppgi hvor mye du har tjent og betalt i skatt hittil i år og at du må inkludere feriepenger du får utbetalt i det året du går over på pensjon
  • Det er også viktig at du oppgir pensjonsgraden (uttaksgraden) for alderspensjonen og hvor mange måneder du får pensjon for at vi skal kunne beregne riktig skattekort
  • Dersom du tar ut AFP i offentlig sektor og har arbeidsinntekt over 15 000 kroner, reduseres pensjonen mot arbeidsinntekten. Skattefradraget blir også redusert med samme prosent som uttaket av AFP. Det er derfor viktig at du oppgir pensjonsgrad for AFP (prosent), slik at vi kan beregne riktig skattekort
  • Når skattemeldingen kommer neste år må du sjekke at fradrag for reise mellom hjem og arbeid ikke kommer med for hele året. Korriger eventuelt post 3.2.8. Ingen kommentarer i Skattemeldingen er nødvendig i den forbindelse
  • Er du skattemessig bosatt i utlandet og betaler kildeskatt på din norske pensjon, se Pensjonister som er skattemessig bosatt i utlandet

Trenger du hjelp?

Hvis du du trenger hjelp så kan du kontakte oss på chat eller stille oss generelle spørsmål på facebook.com/skattenmin.

Hvis du har spørsmål som krever at vi henter personinformasjon, må du ringe oss på 800 80 000.

Les mer om pensjon og skatt på skatteetaten.no.

Skrevet av Skatteetaten

Dette gjesteblogginnlegget er skrevet av Roar Lyby, seniorrådgiver i Skatteetaten. Har du spørsmål om skatt og pensjon? Ta kontakt med Skatteetaten.

Vi i Statens pensjonskasse kan mye om pensjon, men av og til er det greit at andre bidrar med sine kunnskaper. Vi tror det kan hjelpe deg i å forstå pensjon bedre. Derfor lar vi noen ganger andre gjesteblogge på Pensjonsbloggen.

Del dette: