Samordningsregelverk for deg som er født i 1954-1962

Eksempler på fordelingen av nye og gamle regler for ulike årskull. Illustrasjon: SPK

Det ligger et lovforslag til nye samordningsregler for dem som er født mellom 1954 og 1962 til behandling i Stortinget. Alle disse årskullene får overgangsregler, og de kan du lese mer om på spk.no.

Det er få pensjonstema som engasjerer like mye som samordning mellom folketrygd og tjenestepensjon. Det merker vi godt på Pensjonsbloggen, i våre sosiale kanaler og i media generelt. Du har sikkert sett avisartikler – for eksempel om folk som har jobbet etter at de har fylt 67, uten å være klar over at dette hadde betydning for størrelsen på pensjonen – på grunn av samordningsreglene.

Hva er samordning? Det kan du lese mer om her.

Fram til nå har de som er født i 1954 og etter manglet regelverk for hvordan folketrygden og den offentlige tjenestepensjonen skulle samordnes. Like før jul i fjor ble et forslag til nye samordningsregler sendt på høring, og i vår har de nye reglene blitt formulert i en lovproposisjon.

For å sikre at overgangen mellom nytt og gammelt regelverk skal bli mest mulig rettferdig, har regjeringen foreslått at det skal være overgangsregler. Disse reglene skal gjelde for årskullene 1954 til 1962. På spk.no har vi lagd en oversikt som viser deg hvordan den gradvise innføringen av samordningsreglene blir – alt basert på hvilket årskull du er født.

Er du eksempelvis født i 1954, får du 90 prosent gammelt samordningsregelverk og 10 prosent nytt. Er du født i 1962, får du 10 prosent gammelt samordningsregelverk og 90 prosent nytt. Du som er født i 1963 eller etter får 100 prosent nytt.

Hvordan slår det ut for deg?

Det kan du lese på spk.no.

Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.

Til deg som er forvirret

Det er ikke alltid lett å vite hvilket spor du skal ta eller er i – spesielt når det kommer til pensjon der sporet bestemmes av regelverket. Foto: iStock.

Nye regler? Gamle regler? Overgangsregler? For hvilke årskull – når? Dette er en historie om pensjonsregelverk. Den er ment som en ryddehjelp til deg som har gått surr i hvilke regelverk vi snakker og skriver om – alle vi som snakker og skriver om pensjon.

Jeg ser for meg at du er en person som strever for å forstå. Du følger med på det mediene bringer om pensjon, og du er fullstendig klar over at vi står midt i en omfattende pensjonsreform som vil ende med at yngre generasjoner må jobbe lenger enn dagens 67-åringer for å oppnå samme pensjonsnivå.

Du forstår hvorfor vi trenger nye pensjonsregler, men du har trøbbel med å huske hvilke regler som gjelder hva – og hvem. Det er du ikke alene om.

La oss se på de viktigste regelverkene og regelverksendringene opp mot hverandre, men la oss først ta det grunnleggende:

Pensjonssystemet

Det norske pensjonssystemet består av tre elementer:

  1. Folketrygd (som gjelder alle)
  2. Tjenestepensjon (som er delt i privat tjenestepensjon og offentlig tjenestepensjon)
  3. Individuell pensjonssparing (som du ordner selv, og som vi ikke kommer inn på her)

Her kan du lese mer om pensjonssystemet.

Pensjonsreformen og nye samordningsregler

På 2000-tallet startet en omfattende pensjonsreform. Reglene ble innført i 2011 og gjelder alderspensjon, og de omfatter både folketrygd og tjenestepensjon – pluss regelverket som regulerer forholdet mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon for årskull født 1953 og tidligere.

Vi har skrevet om samordning mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon på Pensjonsbloggen før. Siden disse reglene kun skal gjelde for årskullene født fra og med 1954-årskullet, og fordi de ikke er tilpasset den nye folketrygden vi fikk i 2011, trenger vi nye samordningsregler.

De nye samordningsreglene har vært til høring, og regjeringen har sendt et lovforslag til Stortinget. Når Stortinget vedtar nye samordningsregler – muligens skjer det før sommerferien – vil en ny brikke i pensjonsreformen være på plass.

Her kan du lese det vi skriver om lovforslaget som ligger i Stortinget til behandling.

Allerede i 2011 ble det klart at det også var behov for å endre regelverket for uføretrygd i folketrygden og tjenestepensjonsregelverket for uføre. Det nye uføreregelverket ble innført i 2015.

Nå gjenstår reglene for alderspensjon og AFP i offentlig tjenestepensjon. Dette blir neste store steg i pensjonsreformen. Regjeringen og partene i arbeidslivet har gjort en avtale som skisserer hvordan den nye tjenestepensjonen kan bli, og denne avtalen er nå til behandling i organisasjonene.

Her kan du lese hva vi skriver om ny offentlig tjenestepensjon.

Når Stortinget vedtar nye samordningsregler vil en ny brikke i pensjonsreformen være på plass.

Kort oppsummering av en lang historie:

  • Vi har gamle og nye opptjeningsregler for alderspensjon i folketrygden (ny kom med pensjonsreformen 2011)
  • Vi har gamle og nye regler for uføre (nye kom i 2015)
  • Vi har nåværende samordningsregler, og vi er i ferd med å få nye samordningsregler i de offentlige tjenestepensjonsordningene (Lovforslaget ligger til behandling i Stortinget)
  • Vi har nåværende regelverk for offentlig tjenestepensjon, og vi er i ferd med å få nytt regelverk for alderspensjon og AFP i offentlig tjenestepensjon. (Avtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. Er til behandling i organisasjonene, med tilbakemeldingsfrist 1. juli)

Og som om dette ikke er nok;

Fordi endringer i pensjonsregelverket er noe som ikke kan skje over natten, finnes det allerede en rekke overgangsregler, og det vil komme nye overgangsregler både i det nye samordningsregelverket og i regelverket for ny offentlig tjenestepensjon.

Det er ikke å forvente at du skal få med deg alle detaljer gamle og de nye regelverkene kommer til å leve side om side i mange, mange år.

…men kanskje er du litt mindre forvirret?

Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.

Alderspensjon fra SPK og samordning med privat AFP

Den 7.2.2018 hadde NRK en sak om privat AFP og samordning med offentlig tjenestepensjon, og at vår kalkulator ikke tok hensyn til den private AFPen. Her får du vite hvorfor. Faksimile: NRK.no

Pensjon er et hett tema om dagen. Et av temaene har vært at de som har en privat AFP samtidig med en alderspensjon fra offentlig sektor får et samordningsfradrag.

Hvordan er samordningsreglene i dag?

Samordning betyr at pensjon og andre ytelser fra folketrygden alltid utbetales i sin helhet, og at den offentlige tjenestepensjonen reduseres (fradrag) til man får det riktige samlede nivået.

Reglene er lovfestet i samordningslovens §25 (se egen boks) og det er slik at alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger skal samordnes med AFP i privat sektor fra fylte 67 år. For de som er født til og med 1953 går 15 prosent av privat AFP til fradrag i tjenestepensjonen.

Dersom du som pensjonist ikke har full opptjening i offentlig tjenestepensjon, begrenses fradraget forholdsmessig.

Hvordan blir samordningen?

I utgangspunktet beregner vi en bruttopensjon før samordning. Deretter skal den samordnes med alderspensjon i folketrygden og eventuelt privat AFP.

Her ser vi isolert på et eksempel på samordningen med privat AFP:

Et tidligere medlem i SPK har det vi kaller «oppsatt pensjonsrett», det vil si at denne personen har rett til pensjon fra oss fra fylte 67 år.

Personen er født før 1953, og har 20 års opptjening i SPK. Full opptjening er for denne personen 40 år. I eksempelet har personen en livsvarig årlig privat AFP på kr 60 000,- ved 67 år.

Samordningsfradraget for privat AFP blir da kr 4 500 i året (60 000 x 15 % x 20/40). Denne personen sitter da igjen med kr 55 500,- av den offentlige tjenestepensjonen.

§ 25. Samordning med avtalefestet pensjon i privat sektor

Ytes det samtidig alderspensjon fra tjenestepensjonsordning og avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 2, skal den avtalefestede pensjonen gå til fradrag i tjenestepensjonen fra og med måneden etter pensjonisten fyller 67 år. Det samme gjelder kompensasjonstillegg etter AFP-tilskottsloven kapittel 3.

Fradragene etter første ledd begrenses forholdsmessig hvis pensjonisten ikke har full tjenestetid i tjenestepensjonsordningen. Dersom det er tatt ut avtalefestet pensjon før fylte 67 år, foretas samordningen som om det var tatt ut avtalefestet pensjon ved 67 år.

Personer som er født i 1953 eller tidligere skal gis overgangstillegg som tilsvarer 85 prosent av fradragene etter første og annet ledd. Tilleggene reduseres med 1/10 for hvert årskull fra og med 1954, slik at personer i dette kullet får 9/10 av tillegget, 1955-kullet får 8/10 av tillegget, osv. til 1962-kullet som får 1/10 av tillegget. Personer født i 1963 eller senere får ikke tillegg. Overgangstilleggene skal begrense fradragene etter første og annet ledd.

Samordningsfradrag for avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 2 reguleres etter folketrygdloven § 19-14 annet og sjuende ledd. Samordningsfradrag for kompensasjonstillegg etter AFP-tilskottsloven § 3 reguleres ikke.

Lovdata.no – Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven)

Hvorfor tar vi ikke hensyn til dette i pensjonskalkulatoren?

SPKs pensjonskalkulator på Min side tar ikke hensyn til privat AFP.

En av grunnene til dette er at vi ikke vet hvilke personer som har privat AFP, og dermed hvor stor denne ytelsen ville blitt for hver enkelt.

Det betyr at den ikke blir vist i beregningen av alderspensjonen fra NAV, og vi gjør heller ikke fradrag for den i alderspensjonen fra SPK.

Dersom du logger deg på Min side for å gjøre en prognoseberegning vil du se at det står en del forutsetninger for prognosen, blant annet at det er forutsatt at du ikke har rett til AFP i privat sektor.

Har du det, ta kontakt med oss, så vil vi kunne beregne konsekvensene for nettopp din pensjon.

Det er alltid lurt å lese alle forutsetninger som er beskrevet. Det vil gjøre at du får et mer presist svar og derfor kan stille både oss og andre de riktige spørsmålene.

Hvordan blir det fremover ifølge pensjonsavtalen av 3. mars 2018?

Som vi har nevnt tidligere her på Pensjonsbloggen, ble regjeringen og partene i arbeidslivet nylig enige om en ny offentlig tjenestepensjon.

Hvis avtalen blir iverksatt slik den nå foreligger, betyr det at alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordninger for de som er født i 1963 eller senere ikke skal samordnes med AFP i offentlig eller privat sektor.

Kort fortalt: Det vil si at den strengere samordningen som står i nest siste del av Samordningslovens § 25, ikke gjennomføres

For disse årskullene skal samordningen skje på samme måte som for de som er født før 1954, dvs. at det bare gjøres fradrag i tjenestepensjonen for maksimalt 15 prosent av privat AFP.

Del dette:

Hilde W. Jensen er seksjonssjef og fagsjef for bedriftspensjon i SPK.

Nytt samordningsregelverk er sendt til høring

Høringsforslag om nytt samordningsregelverk er sendt ut av ASD. Regelverket må behandles av Stortinget før vi kan beregne alderspensjon til personer født 1954 eller senere. Foto: Wikimedia Commons/Dmitry Valberg

Bak denne litt traurige tittelen gjemmer det seg en nyhet som er viktig for veldig mange mennesker. Det handler om tjenestepensjonen til alle som er født etter 1954 eller senere.

Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), som er vårt departement, sendte nettopp ut høringsforslag om nytt samordningsregelverk. Regelverket skal fortelle oss som leverer offentlig tjenestepensjon, hvordan vi skal samordne våre ytelser med folketrygden.

Siden dette er et høringsforslag er det ingenting som fastsatt enda. Det vil derfor ta litt tid før vi kan beregne pensjon for flere årskull enn hva vi kan i dag.

På regjeringen.no kan du lese hele høringsforslaget.

Del dette:

Lars Johannessen er seniorrådgiver i fagseksjonen i pensjoneringsområdet i Statens Pensjonskasse. Han er fagansvarlig for flere pensjonsfaglige tema.

Samordning for dummies

Tautrekking som en illustrasjon av samordning, som handler om fordeling av goder
Pensjon handler om fordeling av goder. Foto: iStock.

«Samordning stjeler pengene dine og lar smulene komme deg til gode». «Jeg har aldri blitt så paff som når jeg ble 67 og etter 40 års innbetaling til SPK, så hvor lite jeg fikk beholde etter samordning». Dette er kommentarer vi har fått på tidligere blogginnlegg, og viser at få tema engasjerer mer enn samordning.

La oss ta et skritt tilbake. Hva er samordning?

Folketrygden og offentlig tjenestepensjon henger sammen

Vi kan ikke snakke om samordning uten å snakke om folketrygden. Alle som har bodd eller arbeidet i en viss tid i Norge, har rett til alderspensjon fra folketrygden. Men slik har det ikke alltid vært. Det vil jeg komme tilbake til.

Tjenestepensjon opparbeider du deg gjennom arbeidsforholdet. Mens privat tjenestepensjon utbetales i tillegg til pensjon fra folketrygden, er offentlig tjenestepensjon samordningspliktig og sees i sammenheng med alderspensjon fra folketrygden. Samlet alderspensjon fra ordningene skal tilsvare en viss andel av sluttlønn. For å forstå hvorfor det er slik, må vi ta et kort historisk tilbakeblikk.

Offentlig tjenestepensjon kom først

Statens pensjonskasse ble etablert i 1917, og selv om det har skjedd store endringer i samfunnet siden den gang, har reglene for offentlig alderspensjon vært nærmest uforandret. Alderspensjon i SPK er en ytelsespensjon som garanterer et fremtidig pensjonsnivå (66 prosent) basert på sluttlønn, når du har full opptjening i ordningen.

I 1917 fantes det ingen statlige trygde- eller stønadsordninger. Ble du syk fantes det ingen felles offentlig sykelønnsordning, og de eldre ble tatt vare på av familien. Statlige tjenestemenn var dermed i en særstilling, og var sikret trygghet og «lønn» hele livet. Først med etablering av folketrygden i 1967 var alle sikret en viss inntekt når de sluttet å jobbe på grunn av alder.

Folketrygd + offentlig tjenestepensjon

Men hva med tjenestepensjonen? Det er her samordning kommer inn. En egen lov (lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser) regulerer hvilke pensjoner og trygdeytelser som skal samordnes, og hvordan det skal gjøres. Uten samordning ville mange fått høyere inntekt som pensjonist enn som yrkesaktiv, og det hadde resultert i at de offentlige utgiftene hadde vokst ut av kontroll.

Samordning betyr at pensjon og andre ytelser fra folketrygden alltid utbetales i sin helhet, og at den offentlige tjenestepensjonen reduseres til man får det riktige samlede nivået. Hvor stor andel av pensjonen som kommer fra folketrygden, og hvor stor andel som kommer fra Statens pensjonskasse, vil variere fra person til person.

Reduksjonen av tjenestepensjonen – samordningsfradraget – tar utgangspunkt i hva du får i pensjon fra folketrygden. Det er ikke til å stikke under en stol at samordningsregelverket er komplekst, men her har vi beskrevet mer detaljert hvordan alderspensjon samordnes.

Mange er av den oppfatning at pensjon samordnes «bort».

Ikke alle typer pensjoner samordnes

Ordningen i Statens pensjonskasse omfatter også uførepensjon og etterlattepensjon. I 2015 kom det nye regler for offentlig uførepensjon, og uførepensjon er i dag en nettopensjon som kommer i tillegg til ytelser fra folketrygden – og den skal dermed ikke samordnes. I 2001 fikk vi nye regler for nettoberegnet etterlattepensjon. Det er likevel noen som fremdeles får en bruttoberegnet etterlattepensjon, og denne samordnes med folketrygden.

Pensjon samordnes «bort»?

Mange er av den oppfatning at pensjon samordnes «bort». Alderspensjon fra SPK gir forutsigbarhet ved at du er garantert et visst pensjonsnivå uavhengig av folketrygden – og at utbetalingen er livsvarig. Slik har det vært i hundre år.

Men siden vi fikk ny alderspensjon i folketrygden i 2011, har vi sett at det må komme en debatt om den offentlige tjenestepensjonsordningen. Dagens folketrygd og offentlig tjenestepensjon bygger på ulike prinsipper. I folketrygden opparbeider du deg pensjon alle år du arbeider, mens offentlig tjenestepensjonsordning er sluttlønnsbasert med full opptjening etter 30 år. Når vi kombinerer disse prinsippene, skaper det utfordringer.

I en rapport fra 2015, lagt frem av en arbeidsgruppe i Arbeids- og sosialdepartementet, ble det foreslått at dagens pensjonsordning der tjenestepensjon og folketrygd samordnes, byttes ut med det som kalles en påslagsmodell. I denne modellen vil tjenestepensjon komme på toppen av folketrygden. Det vil i så fall bety at samordningen forsvinner etter hvert, men også at garantien om et bestemt pensjonsnivå vil forsvinne.

Det kommer altså nye regler for offentlig tjenestepensjon for alle som er født i 1959 eller senere. Foreløpig er politikerne og partene i arbeidslivet i tenkeboksen, slik at ingen for øyeblikket vet hvordan regelverket vil bli for denne gruppen.

Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.