Samordning for dummies

Tautrekking som en illustrasjon av samordning, som handler om fordeling av goder
Pensjon handler om fordeling av goder. Foto: iStock.

«Samordning stjeler pengene dine og lar smulene komme deg til gode». «Jeg har aldri blitt så paff som når jeg ble 67 og etter 40 års innbetaling til SPK, så hvor lite jeg fikk beholde etter samordning». Dette er kommentarer vi har fått på tidligere blogginnlegg, og viser at få tema engasjerer mer enn samordning.

La oss ta et skritt tilbake. Hva er samordning?

Folketrygden og offentlig tjenestepensjon henger sammen

Vi kan ikke snakke om samordning uten å snakke om folketrygden. Alle som har bodd eller arbeidet i en viss tid i Norge, har rett til alderspensjon fra folketrygden. Men slik har det ikke alltid vært. Det vil jeg komme tilbake til.

Tjenestepensjon opparbeider du deg gjennom arbeidsforholdet. Mens privat tjenestepensjon utbetales i tillegg til pensjon fra folketrygden, er offentlig tjenestepensjon samordningspliktig og sees i sammenheng med alderspensjon fra folketrygden. Samlet alderspensjon fra ordningene skal tilsvare en viss andel av sluttlønn. For å forstå hvorfor det er slik, må vi ta et kort historisk tilbakeblikk.

Offentlig tjenestepensjon kom først

Statens pensjonskasse ble etablert i 1917, og selv om det har skjedd store endringer i samfunnet siden den gang, har reglene for offentlig alderspensjon vært nærmest uforandret. Alderspensjon i SPK er en ytelsespensjon som garanterer et fremtidig pensjonsnivå (66 prosent) basert på sluttlønn, når du har full opptjening i ordningen.

I 1917 fantes det ingen statlige trygde- eller stønadsordninger. Ble du syk fantes det ingen felles offentlig sykelønnsordning, og de eldre ble tatt vare på av familien. Statlige tjenestemenn var dermed i en særstilling, og var sikret trygghet og «lønn» hele livet. Først med etablering av folketrygden i 1967 var alle sikret en viss inntekt når de sluttet å jobbe på grunn av alder.

Folketrygd + offentlig tjenestepensjon

Men hva med tjenestepensjonen? Det er her samordning kommer inn. En egen lov (lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser) regulerer hvilke pensjoner og trygdeytelser som skal samordnes, og hvordan det skal gjøres. Uten samordning ville mange fått høyere inntekt som pensjonist enn som yrkesaktiv, og det hadde resultert i at de offentlige utgiftene hadde vokst ut av kontroll.

Samordning betyr at pensjon og andre ytelser fra folketrygden alltid utbetales i sin helhet, og at den offentlige tjenestepensjonen reduseres til man får det riktige samlede nivået. Hvor stor andel av pensjonen som kommer fra folketrygden, og hvor stor andel som kommer fra Statens pensjonskasse, vil variere fra person til person.

Reduksjonen av tjenestepensjonen – samordningsfradraget – tar utgangspunkt i hva du får i pensjon fra folketrygden. Det er ikke til å stikke under en stol at samordningsregelverket er komplekst, men her har vi beskrevet mer detaljert hvordan alderspensjon samordnes.

Mange er av den oppfatning at pensjon samordnes «bort».

Ikke alle typer pensjoner samordnes

Ordningen i Statens pensjonskasse omfatter også uførepensjon og etterlattepensjon. I 2015 kom det nye regler for offentlig uførepensjon, og uførepensjon er i dag en nettopensjon som kommer i tillegg til ytelser fra folketrygden – og den skal dermed ikke samordnes. I 2001 fikk vi nye regler for nettoberegnet etterlattepensjon. Det er likevel noen som fremdeles får en bruttoberegnet etterlattepensjon, og denne samordnes med folketrygden.

Pensjon samordnes «bort»?

Mange er av den oppfatning at pensjon samordnes «bort». Alderspensjon fra SPK gir forutsigbarhet ved at du er garantert et visst pensjonsnivå uavhengig av folketrygden – og at utbetalingen er livsvarig. Slik har det vært i hundre år.

Men siden vi fikk ny alderspensjon i folketrygden i 2011, har vi sett at det må komme en debatt om den offentlige tjenestepensjonsordningen. Dagens folketrygd og offentlig tjenestepensjon bygger på ulike prinsipper. I folketrygden opparbeider du deg pensjon alle år du arbeider, mens offentlig tjenestepensjonsordning er sluttlønnsbasert med full opptjening etter 30 år. Når vi kombinerer disse prinsippene, skaper det utfordringer.

I en rapport fra 2015, lagt frem av en arbeidsgruppe i Arbeids- og sosialdepartementet, ble det foreslått at dagens pensjonsordning der tjenestepensjon og folketrygd samordnes, byttes ut med det som kalles en påslagsmodell. I denne modellen vil tjenestepensjon komme på toppen av folketrygden. Det vil i så fall bety at samordningen forsvinner etter hvert, men også at garantien om et bestemt pensjonsnivå vil forsvinne.

Det kommer altså nye regler for offentlig tjenestepensjon for alle som er født i 1959 eller senere. Foreløpig er politikerne og partene i arbeidslivet i tenkeboksen, slik at ingen for øyeblikket vet hvordan regelverket vil bli for denne gruppen.

Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.