Ny offentlig tjenestepensjon – gjelder det meg?

Det er ikke alltid lett å vite hvem nye avtaler og regler gjelder for. Vi håper dette kan hjelpe deg. Foto: iStock.

Dette er selvsagt et spørsmål de fleste som er eller har vært ansatt i offentlig sektor stiller seg. Hvem blir egentlig omfattet av de store endringene som nå er foreslått og hva vil det bety for meg?

Dette blogginnlegget skal forsøke å svare på det. Først må vi ta et lite skritt tilbake for å se hva som har skjedd i pensjonsverden den siste tiden. Det er to viktige hendelser:

Nye samordningsregler

Det ene er et høringsdokument fra 2017, som nå er et konkret forslag til lov som må behandles i Stortinget. Her omtales hvordan ny alderspensjon i folketrygden skal samordnes med tjenestepensjonen i SPK og andre offentlige ordninger.

De nye samordningsreglene gjelder kun for tjenestepensjon opptjent etter dagens regelverk. Den skal, som vi har skrevet tidligere på bloggen, samordnes med alderspensjonen i folketrygden.

Siden høringsforslaget til samordningsreglene kom før avtalen om ny tjenestepensjon i offentlig sektor, var det tidligere noe usikkerhet om hvem som kom til å bli omfattet av de nye samordningsreglene. Det ble i avtalen også gjort noen mindre endringer i forslaget til samordningsreglene.

Hvis den nye avtalen om ny tjenestepensjon i offentlig sektor blir som foreslått, vet vi at samordningen mellom dagens tjenestepensjon og alderspensjon i folketrygden vil gjelde for:

  • alle som er eller har vært ansatt i offentlig sektor før 2020
  • alle de som er født før 1963 og starter i ny jobb i offentlig sektor etter 2019

I et senere blogginnlegg vil vi gjennomgå de nye samordningsreglene. I mens kan du jo se vår liste over ofte stilte spørsmål om nye samordningsregler på spk.no.

Ny offentlig tjenestepensjon

Den andre hendelsen som får stor betydning for mange, er avtale mellom partene og regjeringen som omhandler ny offentlig tjenestepensjon, som skjedde 3. mars i år. LO, YS og UNIO har stemt ja til avtalen. Akademikerne skal komme med sin uttalelse i løpet av juni.

Avtalen om ny offentlig tjenestepensjon inneholder:

  • regler for ny offentlig tjenestepensjon, og hvem som er omfattet
  • regler for ny AFP, og hvem som er omfattet
  • overgangsregler for hvordan opptjening før 2020 skal beregnes
  • mindre endringer i forslaget til samordningsreglene

Hvis denne avtalen blir vedtatt, er det viktig å merke seg at nye regler for offentlig tjenestepensjon, ny AFP og overgangsregler kun gjelder for de som er født i 1963 og senere og som ikke har opptjening i offentlig tjenestepensjon før 01.01.2020.

Den vil også gjelde de som er født i 1963 eller senere og har mindre enn tre års opptjening i dagens ordning. Da vil du få hele opptjeningen omgjort til den nye ordningen. Hvordan det blir gjort rent praktisk, vet vi ikke enda. Men, vi vil komme tilbake til det så raskt vi vet noe mer.

Du som er født tidligere blir altså ikke berørt, og fortsetter med din opptjening av tjenestepensjon etter det regelverket som gjelder i dag.

Forslag til overgangsregler forlenger denne garantien til å gjelde fram til de som er født i 1962, men med en nedtrapping. Et senere blogginnlegg vil gå nærmere inn på hvordan pensjonen blir for denne aldersgruppen.

De eldste som blir omfattet av nye opptjeningsregler er altså 55 år i år, så det er en stund til vi får de første alderspensjonistene i offentlig sektor med pensjon etter nytt regelverk.

Prinsippet i den nye modellen for offentlig tjenestepensjon er det som kalles påslagsmodell:

Du opparbeider deg en alderspensjon som er uavhengig av alderspensjonen i folketrygden. Det er ingen maks grense for full pensjon, alle år i jobb innenfor offentlig sektor fram til du fyller 75 år skal telle med. Alderspensjonen utbetales så lenge du lever – akkurat som dagens ordning.

Hvordan opparbeider du ny tjenestepensjon

Pensjonsgivende inntekt er den årlige inntekten som er meldt til SPK. Pensjonsgivende inntekt hver måned vil være den samme i ny tjenestepensjon som det er i dagens ordning. Øvre grense for pensjonsgivende inntekt er fortsatt 12 G.

Bokstaven «G» står for folketrygdens grunnbeløp, og er i dag 96 883 kroner.

5,7 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G settes av i din beholdning hvert år. Det blir som en bankkonto som vokser hvert år. Du får renter på innestående beholdning, og renten tilsvarer økningen i grunnbeløpet i folketrygden hvert år.

Har du høyere inntekt enn 7,1 G settes det av 23,8 prosent av inntekten mellom 7,1G og opp til 12G. Dette er fordi du ikke får noen pensjon i folketrygden for lønn over 7,1G.

Denne nye måten å opparbeide alderspensjon på, starter for deg som er født i 1963 eller senere fra 01.01.2020.

Hva med AFP?

Nei, jeg har ikke glemt den nye AFP-ordningen. Pensjonbloggen vil komme med et blogginnlegg om ny AFP ved en senere anledning.

Hva skjer så med det du allerede har opptjent før 01.01.2020?

I avtalen står det at dine tidligere opptjente rettigheter vil tas med når pensjonen skal beregnes.

Den tiden du har vært medlem før 01.01.2020 vil fortsatt bli beregnet etter dagens regelverk, og bli samordnet med alderspensjonen i folketrygden. Du som er født i 1963 eller senere og har tjenestetid før 01.01.2020 vil altså få en pensjon som er sammensatt av en pensjon beregnet etter dagens regelverk og en pensjon beregnet etter nytt regelverk.

Vi kommer etter hvert med et nytt blogginnlegg som omhandler hvordan og når du har mulighet til å starte utbetaling av tjenestepensjonen din.

Det blir dessverre ikke enklere å regne ut hvor mye den enkelte skal ha i offentlig tjenestepensjon med det første. Overgangsregler gjør alltid at det ser noe uoversiktlig ut, men det er fint og viktig at vi nå snart kanskje har et regelverk som gjør at det etterhvert blir mulig å regne ut den fremtidige pensjonen. Men vi vet altså ikke helt sikkert når det beregning blir mulig.

Lurer du på noe annet?

På spk.no kan du finne flere spørsmål og svar om ny offentlig tjenestepensjon.

Del dette:

Tone Westgaard er fra januar 2017 pensjonist og får nå praktisk erfaring i det hun tidligere har holdt foredrag om gjennom sin stilling som seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse.

Samordningsregelverk for deg som er født i 1954-1962

Eksempler på fordelingen av nye og gamle regler for ulike årskull. Illustrasjon: SPK

Det ligger et lovforslag til nye samordningsregler for dem som er født mellom 1954 og 1962 til behandling i Stortinget. Alle disse årskullene får overgangsregler, og de kan du lese mer om på spk.no.

Det er få pensjonstema som engasjerer like mye som samordning mellom folketrygd og tjenestepensjon. Det merker vi godt på Pensjonsbloggen, i våre sosiale kanaler og i media generelt. Du har sikkert sett avisartikler – for eksempel om folk som har jobbet etter at de har fylt 67, uten å være klar over at dette hadde betydning for størrelsen på pensjonen – på grunn av samordningsreglene.

Hva er samordning? Det kan du lese mer om her.

Fram til nå har de som er født i 1954 og etter manglet regelverk for hvordan folketrygden og den offentlige tjenestepensjonen skulle samordnes. Like før jul i fjor ble et forslag til nye samordningsregler sendt på høring, og i vår har de nye reglene blitt formulert i en lovproposisjon.

For å sikre at overgangen mellom nytt og gammelt regelverk skal bli mest mulig rettferdig, har regjeringen foreslått at det skal være overgangsregler. Disse reglene skal gjelde for årskullene 1954 til 1962. På spk.no har vi lagd en oversikt som viser deg hvordan den gradvise innføringen av samordningsreglene blir – alt basert på hvilket årskull du er født.

Er du eksempelvis født i 1954, får du 90 prosent gammelt samordningsregelverk og 10 prosent nytt. Er du født i 1962, får du 10 prosent gammelt samordningsregelverk og 90 prosent nytt. Du som er født i 1963 eller etter får 100 prosent nytt.

Hvordan slår det ut for deg?

Det kan du lese på spk.no.


Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.

Til deg som er forvirret

Det er ikke alltid lett å vite hvilket spor du skal ta eller er i – spesielt når det kommer til pensjon der sporet bestemmes av regelverket. Foto: iStock.

Nye regler? Gamle regler? Overgangsregler? For hvilke årskull – når? Dette er en historie om pensjonsregelverk. Den er ment som en ryddehjelp til deg som har gått surr i hvilke regelverk vi snakker og skriver om – alle vi som snakker og skriver om pensjon.

Jeg ser for meg at du er en person som strever for å forstå. Du følger med på det mediene bringer om pensjon, og du er fullstendig klar over at vi står midt i en omfattende pensjonsreform som vil ende med at yngre generasjoner må jobbe lenger enn dagens 67-åringer for å oppnå samme pensjonsnivå.

Du forstår hvorfor vi trenger nye pensjonsregler, men du har trøbbel med å huske hvilke regler som gjelder hva – og hvem. Det er du ikke alene om.

La oss se på de viktigste regelverkene og regelverksendringene opp mot hverandre, men la oss først ta det grunnleggende:

Pensjonssystemet

Det norske pensjonssystemet består av tre elementer:

  1. Folketrygd (som gjelder alle)
  2. Tjenestepensjon (som er delt i privat tjenestepensjon og offentlig tjenestepensjon)
  3. Individuell pensjonssparing (som du ordner selv, og som vi ikke kommer inn på her)

Her kan du lese mer om pensjonssystemet.

Pensjonsreformen og nye samordningsregler

På 2000-tallet startet en omfattende pensjonsreform. Reglene ble innført i 2011 og gjelder alderspensjon, og de omfatter både folketrygd og tjenestepensjon – pluss regelverket som regulerer forholdet mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon for årskull født 1953 og tidligere.

Vi har skrevet om samordning mellom folketrygd og offentlig tjenestepensjon på Pensjonsbloggen før. Siden disse reglene kun skal gjelde for årskullene født fra og med 1954-årskullet, og fordi de ikke er tilpasset den nye folketrygden vi fikk i 2011, trenger vi nye samordningsregler.

De nye samordningsreglene har vært til høring, og regjeringen har sendt et lovforslag til Stortinget. Når Stortinget vedtar nye samordningsregler – muligens skjer det før sommerferien – vil en ny brikke i pensjonsreformen være på plass.

Her kan du lese det vi skriver om lovforslaget som ligger i Stortinget til behandling.

Allerede i 2011 ble det klart at det også var behov for å endre regelverket for uføretrygd i folketrygden og tjenestepensjonsregelverket for uføre. Det nye uføreregelverket ble innført i 2015.

Nå gjenstår reglene for alderspensjon og AFP i offentlig tjenestepensjon. Dette blir neste store steg i pensjonsreformen. Regjeringen og partene i arbeidslivet har gjort en avtale som skisserer hvordan den nye tjenestepensjonen kan bli, og denne avtalen er nå til behandling i organisasjonene.

Her kan du lese hva vi skriver om ny offentlig tjenestepensjon.

Når Stortinget vedtar nye samordningsregler vil en ny brikke i pensjonsreformen være på plass.

Kort oppsummering av en lang historie:

  • Vi har gamle og nye opptjeningsregler for alderspensjon i folketrygden (ny kom med pensjonsreformen 2011)
  • Vi har gamle og nye regler for uføre (nye kom i 2015)
  • Vi har nåværende samordningsregler, og vi er i ferd med å få nye samordningsregler i de offentlige tjenestepensjonsordningene (Lovforslaget ligger til behandling i Stortinget)
  • Vi har nåværende regelverk for offentlig tjenestepensjon, og vi er i ferd med å få nytt regelverk for alderspensjon og AFP i offentlig tjenestepensjon. (Avtale mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. Er til behandling i organisasjonene, med tilbakemeldingsfrist 1. juli)

Og som om dette ikke er nok;

Fordi endringer i pensjonsregelverket er noe som ikke kan skje over natten, finnes det allerede en rekke overgangsregler, og det vil komme nye overgangsregler både i det nye samordningsregelverket og i regelverket for ny offentlig tjenestepensjon.

Det er ikke å forvente at du skal få med deg alle detaljer gamle og de nye regelverkene kommer til å leve side om side i mange, mange år.

…men kanskje er du litt mindre forvirret?


Del dette:

Sissel Olsvik Vammervold er seniorrådgiver i kursavdelingen i Statens pensjonskasse. Hun holder hver uke kurs for å hjelpe SPKs medlemmer fra pensjonsforvirring til pensjonsforståelse.

Alderspensjon fra SPK og samordning med privat AFP

Den 7.2.2018 hadde NRK en sak om privat AFP og samordning med offentlig tjenestepensjon, og at vår kalkulator ikke tok hensyn til den private AFPen. Her får du vite hvorfor. Faksimile: NRK.no

Pensjon er et hett tema om dagen. Et av temaene har vært at de som har en privat AFP samtidig med en alderspensjon fra offentlig sektor får et samordningsfradrag.

Hvordan er samordningsreglene i dag?

Samordning betyr at pensjon og andre ytelser fra folketrygden alltid utbetales i sin helhet, og at den offentlige tjenestepensjonen reduseres (fradrag) til man får det riktige samlede nivået.

Reglene er lovfestet i samordningslovens §25 (se egen boks) og det er slik at alderspensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger skal samordnes med AFP i privat sektor fra fylte 67 år. For de som er født til og med 1953 går 15 prosent av privat AFP til fradrag i tjenestepensjonen.

Dersom du som pensjonist ikke har full opptjening i offentlig tjenestepensjon, begrenses fradraget forholdsmessig.

Hvordan blir samordningen?

I utgangspunktet beregner vi en bruttopensjon før samordning. Deretter skal den samordnes med alderspensjon i folketrygden og eventuelt privat AFP.

Her ser vi isolert på et eksempel på samordningen med privat AFP:

Et tidligere medlem i SPK har det vi kaller «oppsatt pensjonsrett», det vil si at denne personen har rett til pensjon fra oss fra fylte 67 år.

Personen er født før 1953, og har 20 års opptjening i SPK. Full opptjening er for denne personen 40 år. I eksempelet har personen en livsvarig årlig privat AFP på kr 60 000,- ved 67 år.

Samordningsfradraget for privat AFP blir da kr 4 500 i året (60 000 x 15 % x 20/40). Denne personen sitter da igjen med kr 55 500,- av den offentlige tjenestepensjonen.

§ 25. Samordning med avtalefestet pensjon i privat sektor

Ytes det samtidig alderspensjon fra tjenestepensjonsordning og avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 2, skal den avtalefestede pensjonen gå til fradrag i tjenestepensjonen fra og med måneden etter pensjonisten fyller 67 år. Det samme gjelder kompensasjonstillegg etter AFP-tilskottsloven kapittel 3.

Fradragene etter første ledd begrenses forholdsmessig hvis pensjonisten ikke har full tjenestetid i tjenestepensjonsordningen. Dersom det er tatt ut avtalefestet pensjon før fylte 67 år, foretas samordningen som om det var tatt ut avtalefestet pensjon ved 67 år.

Personer som er født i 1953 eller tidligere skal gis overgangstillegg som tilsvarer 85 prosent av fradragene etter første og annet ledd. Tilleggene reduseres med 1/10 for hvert årskull fra og med 1954, slik at personer i dette kullet får 9/10 av tillegget, 1955-kullet får 8/10 av tillegget, osv. til 1962-kullet som får 1/10 av tillegget. Personer født i 1963 eller senere får ikke tillegg. Overgangstilleggene skal begrense fradragene etter første og annet ledd.

Samordningsfradrag for avtalefestet pensjon etter AFP-tilskottsloven kapittel 2 reguleres etter folketrygdloven § 19-14 annet og sjuende ledd. Samordningsfradrag for kompensasjonstillegg etter AFP-tilskottsloven § 3 reguleres ikke.

Lovdata.no – Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser (samordningsloven)

Hvorfor tar vi ikke hensyn til dette i pensjonskalkulatoren?

SPKs pensjonskalkulator på Min side tar ikke hensyn til privat AFP.

En av grunnene til dette er at vi ikke vet hvilke personer som har privat AFP, og dermed hvor stor denne ytelsen ville blitt for hver enkelt.

Det betyr at den ikke blir vist i beregningen av alderspensjonen fra NAV, og vi gjør heller ikke fradrag for den i alderspensjonen fra SPK.

Dersom du logger deg på Min side for å gjøre en prognoseberegning vil du se at det står en del forutsetninger for prognosen, blant annet at det er forutsatt at du ikke har rett til AFP i privat sektor.

Har du det, ta kontakt med oss, så vil vi kunne beregne konsekvensene for nettopp din pensjon.

Det er alltid lurt å lese alle forutsetninger som er beskrevet. Det vil gjøre at du får et mer presist svar og derfor kan stille både oss og andre de riktige spørsmålene.

Hvordan blir det fremover ifølge pensjonsavtalen av 3. mars 2018?

Som vi har nevnt tidligere her på Pensjonsbloggen, ble regjeringen og partene i arbeidslivet nylig enige om en ny offentlig tjenestepensjon.

Hvis avtalen blir iverksatt slik den nå foreligger, betyr det at alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordninger for de som er født i 1963 eller senere ikke skal samordnes med AFP i offentlig eller privat sektor.

Kort fortalt: Det vil si at den strengere samordningen som står i nest siste del av Samordningslovens § 25, ikke gjennomføres

For disse årskullene skal samordningen skje på samme måte som for de som er født før 1954, dvs. at det bare gjøres fradrag i tjenestepensjonen for maksimalt 15 prosent av privat AFP.

Del dette:

Hilde W. Jensen er seksjonssjef og fagsjef for bedriftspensjon i SPK.

Mange innspel til nye samordningsreglar

Neste stopp: Stortinget. Foto: Wikimedia Commons/Dmitry Valberg

Som vi har skrive om tidlegare her på Pensjonsbloggen, har det kome forslag til nye samordningsreglar. Høyringssvarfristen gjekk ut like før jul. Kva er status? Kva skjer vidare?

I slutten av september la Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) fram forslag til nye reglar for samordning av offentleg tenestepensjon med alderspensjon frå folketrygda for personar som er fødd i 1954 og seinare.

20. desember var høyringsfrist for forslag til nye samordningsreglar for offentleg tenestepensjon. Det handlar om tenestepensjonen til alle som er fødde i 1954 eller seinare. Mange har sendt inn svar. Alt frå privatpersonar til større aktørar som KLP og vi i Statens pensjonskasse.

Vegen vidare

Alle høyringssvara blir no vurdert av ASD. Neste steg er at regjeringa fremjar eit lovforslag for Stortinget, der det blir behandla både i fagkomitéen og i plenum.

Kor lang tid denne prosessen vil ta er vanskeleg å seie. Det er for tidleg for oss å seie kva dei nye reglane kan seie for den einskilde.

2018 blir eit spennande år for offentleg tenestepensjon!

Samordningsregelverket er ein liten del av det store biletet. Regjeringa og partane har starta arbeidet med ny offentleg tenestepensjon. Mykje tyder på at vi i løpet året får mange nye avklaringar.

Del dette:

Kommunikasjonsrådgiver i Statens pensjonskasse. Synes det er veldig lenge til pensjonsalderen, men innser at det er greit å kunne litt mer om pensjon hver dag som går.